Nord-Aurdal kommune. Fagplan Demens

Transkript

1 Nord-Aurdal kommune Fagplan Demens

2 1 INNLEDNING 3 2 HVA ER DEMENS 3 3 SATSNINGSOMRÅDER DAGTILBUD BEDRE TILPASSEDE BOTILBUD UTREDNING OG DIAGNOSTISERING Demenskoordinator og demensteam ØKT KUNNSKAP OG KOMPETANSE Medarbeiderne Pårørende OMSORGSTEKNOLOGI SAMARBEID MED FRIVILLIGE OG STØTTEKONTAKT 11 4 TILRÅDNINGER 11 Vedlegg: 4.1 HANDLINGSPLAN Eksklusjons og inklusjonskriterier dagaktivitetstilbud Dokumenter ikke vedlagt - Demensplan 2015 «Den gode dagen» - St.meld.nr Mestring muligheter og mening - Sluttrapport delprosjekt 3 Regionalt helseprosjekt 2010/ Ny kunnskap, bedre omsorg Utredning og diagnostisering av demens i primærhelsetjenesten. Rapport (Linda Gjøra og Margit Gausdal) - Mellom hjem og institusjon Dagtilbud tilrettelagt for personer med demens. Rapport 2011.(Liv Bjerknes Taranrød) 2

3 [Sett inn dokumenttekst] 1 Innledning Demensplan 2015 «Den gode dagen» ble lagt fram av regjeringen i Norge var det første land i verden som la fram en egen plan for tjenestetilbudet til personer som er rammet av demenssykdom. Handlingsprogrammet er siden revidert. Tre satsningsområder beskrives/holdes fram: Styrket aktivitetstilbud på dagtid. Økt kunnskap og kompetanse både i tjenestene og i samfunnet ellers, samt utbygging av tilrettelagte omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Ny demensplan 2020 er under arbeid. Kommunens demensplan er en fagplan som sorterer under Kommunedelplan for Helse-og omsorgstjenester. Innholdsmessig bygger demensplanen på nasjonale føringer og faglige anbefalinger, jfr. demensplan En har også tatt utgangspunkt i prosjektrapporten fra regionalt helseprosjekt , og rapport delprosjekt 3: «Ressurskrevende tjenester til personer med demens.» Videre har en sett på demensplaner og erfaringer fra andre kommuner, samt tatt utgangspunkt i Aldring og helse, nasjonalt kompetansesenter sin rapport om: «Utredning og diagnostisering av demens i primærhelsetjenesten ny kunnskap, bedre omsorg (2011). Kommunen har siden 1992 hatt en skjermet enhet med åtte plasser for personer med demenssykdom I 1995 ble det oppretta enda en skjermet avdeling/gruppe. Denne pasientgruppen har helt spesielle behov og utfordringer og trenger målrettet behandling og oppfølging i skjermede omgivelser. De siste årene har kommunen hatt 20 plasser tilrettelagt for personer med demenssykdom, på institusjon, samt 12 plasser ved Aurdal omsorgsboliger, der den ene boligen er forbeholdt demente og bygd til det formålet (1998). Dette vil si at kommunen har hatt 31 plasser for personer med ulike demenssykdommer de siste årene. Nord-Aurdal kommune har siden 2012 vært med i et klinisk samhandlingsprosjekt (Sam-Aks) initiert av Sykehuset Innlandet alderspykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem i Hedmark og Oppland. Hovedmålet for Sam-Aks har vært bedre undersøkelse og behandling av pasienter i sykehjem, dernest å utvikle og evaluere en modell for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, med fokus på pasienter i sykehjem. Gjennom prosjektet, som også var et forskningsprosjekt, har de ansatte fått opplæring i ulike kartleggingsverktøy slik at pasientene får en mer målrettet behandling i forhold til den enkeltes demenssykdom. Prosjektet ble fra 2014 utvidet til også å omfatte hjemmetjenesten. I Kommunedelplanen for Helse-og omsorgstjenester beskrives behovet for tjenester til denne pasientgruppen de nærmeste årene, blant annet velferdsteknologiske løsninger og bygging av flere omsorgsboliger i Aurdal på tomten der Aurdalsheimen nå står. 2 Hva er demens «Demens» er en fellesbetegnelse på en tilstand forårsaket av ulike sykdommer som påvirker hjernens funksjon. Tilstanden er kronisk, irreversibel1 og forverrer seg. Demens fører til svikt i psykologiske prosesser som hukommelse, oppmerksomhet, læring, tenkning og kommunikasjon. Personer som utvikler demens får problemer med å opprettholde tidligere innlærte ferdigheter og å mestre dagliglivets gjøremål. Noen utvikler personlighetsforandringer, preget av manglende innsikt og redusert dømmekraft. Andre utvikler variasjoner av personlighetsforandringer preget av hemningsløshet, aggressivitet og/eller mangel på [Rapportnr] 3

4 empati. Andre symptomer kan være angst, depresjon, mistenksomhet, vrangforestillinger og forskjellige former for tvangsmessig atferd. Personer som får demens blir sykere ettersom tiden går og blir etter hvert mer avhengig av hjelp fra andre. Dette er utfordrende for kommunens pleie og omsorgstjeneste, da stadig flere blir eldre og demenstilstandene øker derfor også i omfang. Hos noen skjer forverringen fort (2-3 år), hos andre langsomt (8-10 år eller mer). I norske sykehjem har 72 % av pasientene klinisk signifikante nevropsykiatriske symptomer (NPS). Eksempler på NPS er fysisk og verbal aggresjon, vandring og andre repeterende bevegelser, apati, angst, depresjon, hallusinasjoner og vrangforestillinger. De fleste typer NPS blir mer vanlig med progresjon av demenssykdommen. Depresjon, psykiske symptomer og fysisk inaktivitet, forverrer funksjonsnivå og livskvalitet hos personer med demens. Det finnes få undersøkelser som har kartlagt forekomst av demens hos mottakere av hjemmetjenester i Norge, men en nylig studie kan tyde på at 40 % av tjenestemottakerne har demens, og 27,8 % har mild kognitiv svikt. Personer med demens som bor sammen med en omsorgsperson bor lenger hjemme før de har behov for omsorgsplass, enn personer med demens som bor alene. Belastningen pårørende opplever ved å bo sammen med personer med demenssykdom har vist seg å være en viktig faktor for institusjonalisering. (Prosjektprotokoll Sam-Aks III). Forekomst Forekomst av demens øker med stigende alder. I aldersgruppen år forekommer nå demens hos ca. 1 % av befolkningen. Fra 70 års alderen forekommer demens hos ca. 15 %, mens tilfellene øker til ca. 20 % for personer over 80 år. For 90 åringer og eldre er forekomsten over 40 %. Når andelen eldre i befolkningen øker vil dette føre til vesentlig flere demenstilfeller i årene som kommer. På landsbasis var omtrent personer rammet av demens i Når man regner med både syke og pårørende er ca personer berørt av sykdommen. Rundt 60 % av de syke befinner seg i eget hjem (ca personer) og de fleste vil være avhengig av tilrettelagte omsorgstjenester. Prognoser viser at kommunene vil få langt flere personer med demenssykdom fram mot Nasjonale tall (Demensplan 2015) viser at andel demente i institusjon er om lag 80 %. Denne utviklingen har kommunen allerede erfart har startet, og det er viktig å få etablert flere tilrettelagte boliger for målgruppen. Personer med demenssykdom har nytte av, og behov for å bo i mer skjermede omgivelser og mindre bofellesskap. Omsorgsplasser for målgruppen som utvikler en demenssykdom planlegges utbygd i Aurdal i perioden Antall eldre vil øke de nærmeste årene. Tabellen under viser dette. Når en antar at ca. 15 % av personer over 70 år vil utvikle en demens, og at det øker med alder sier tallene noe om behovet for boliger og hjelp til dagliglivets utfordringer. (Her regnet 15 % jevnt). 4

5 [Sett inn dokumenttekst] Tall hentet fra SSB 2014 Nord-Aurdal år år Sum Økning fra Økning med antatt demens fra 2015(15%) Satsningsområder 3.1 Dagtilbud - Det manglende mellomledd i omsorgskjeden. Dagaktivitetstilbud har som mål å aktivisere, stimulere, gi gode opplevelser og meningsfulle hverdager. Dagtilbud kan samtidig avlaste de nærmeste for omsorgsoppgaver på dagtid, og bidra til at familie og ektefelle kan klare å stå i en krevende omsorgssituasjon. Godt utbygde dagaktivitetstilbud, sammen med gode hjemmetjenester, bidrar i mange tilfeller til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse. Dagtilbud til personer med en demensdiagnose trenger ekstra tilrettelegging, og få mennesker rundt seg. Stimuli bør begrenses for å unngå uro og utagerende adferd. Kommunen har i dag tilbud for demente på Leirali aktivitetshus. Tilbudet passer best for demente i startfasen av demensutviklingen. Det er utarbeidet forslag til inklusjonsog eksklusjonskriterier for dagtilbudet. Vedlegg 1 En ser at det i tillegg er behov for dagtilbud for de som er kommet lenger i demensutviklingen. Dette kan organiseres som dagopphold i institusjon i en overgangsperiode til en får etablert dagaktivitetstilbud i ny bygningsmasse. Dette vil kreve omstilling, eller tilførsel, av ny personellressurs. Når en ser på tallene fra SSB og økningen på antatt personer med demenssykdom framover, må lavterskeltilbud som dagtilbud prioriteres og bygges ut ytterligere. Ved utbygging av demensomsorgen i Aurdal bør en vurdere muligheten for å gi dagtilbud der for pasienter med en mer langtkommen demens, og som trenger tilbud med større fagkompetanse. Det vil samtidig være mulig for fagpersonene å observere pasienten, og bli kjent med vedkommende og dennes pårørende før evt overgang til annen omsorgsplass (bolig eller institusjon). Opprettelse av dagtilbud i Aurdal betyr at det må settes av personalressurs, samt at det må gis rom for utgifter til aktiviteter, innkjøp av materiell etc. 3.2 Bedre tilpassede botilbud - «Smått er godt» Målet er at personer med demenssykdom skal kunne bo i eget hjem lengst mulig. Så lenge en innehar et visst funksjonsnivå klarer demente seg aller best i kjente omgivelser. Stabilitet og forutsigbarhet er viktig. Det bør legges til rette for omsorgsteknologiske løsninger som kan gjøre det mulig. Hjemmetjenester til personer [Rapportnr] 5

6 med demenssykdom bør organiseres på en slik måte at den demente har få personer å forholde seg til. Støtte og opplæring av pårørende er også en viktig faktor. Kartlegging innen hjemmetjenesten i Nord-Aurdal kommune høsten 2014 viser at det er 17 hjemmeboende personer med en demensdiagnose. 10 av disse er enslige. Hjelpen består i hovedsak av medikamenthåndtering, hjelp med ernæring og personlig hygiene. Det antas at det er flere som er i en startfase for å utvikle demens. Hjelpeapparatet kommer ofte sent inn, fastlegene opplyser også at det kan være vanskelig å fange opp hukommelsessvikt i løpet av en kort konsultasjon. Ca. 80 % av de som har en institusjon-/omsorgsplass i kommunen har en demenslidelse. Aurdalsheimen er ikke tilrettelagt for denne pasientgruppen. Nye institusjon-/omsorgsboliger som bygges eller moderniseres med husbanktilskudd i planperioden, skal i henhold til Demensplan 2015, være universelt utformet og spesielt tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Det betyr små enheter både bygningsmessig og organisatorisk. Små bofellesskap og avdelinger med tilgang til gode uteareal er bedre enn tradisjonelle sykehjem i flere etasjer med lange korridorer og store avdelinger. Omsorgsboliger Det er fra 2015, 23 omsorgsplasser i bolig for demente i Aurdal omsorgssenter. I kommunedelplan for Helse-og omsorgstjenester beskrives behovet for utbygging av flere omsorgsplasser. Med bakgrunn i at det blir flere med demenssykdom, og som på ett eller annet tidspunkt vil trenge døgnplasser, må utbygging her starte så fort som mulig. Før bygging av nye boliger kan starte må Aurdalsheimen rives. Ser en på demografisk utvikling og en anslått økning i antall personer med demens, er behovet ca. 20 nye boenheter. Totalt 54 omsorgsplasser innen I Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenester står det at leilighetene i underetasjen på alderspensjonatet kan/bør erstattes med åtte hensiktsmessige omsorgsboliger så snart som mulig etter Dette krever imidlertid omfattende bygningsmessige endringer for å imøtekomme de krav som stilles til boliger for pasientgruppen. Prosjektering av nye boliger må omfatte vurdering av tilstand/ombygging av «alderspensjonatet» Institusjon Sykehuset Innlandet har fem plasser på Sannerud sykehus for hele Hedmark og Oppland for de med størst atferdsmessige og psykiske symptomer ved demens (APSD). Dette tilsier at kommunen selv må ha institusjonsplasser med forsterket bemanning for denne gruppen. Ved en eventuell kommunesammenslåing kan institusjonstilbudet vurderes på nytt. Kommunen omgjør ni institusjonsplasser for demente til korttidsplasser eller omsorgsplass i bolig våren Økende antall eldre, og som vil utvikle en demenssykdom tilsier at kommunen bør ha minimum åtte institusjonsplasser. Innleggelse i en slik enhet vil være å betrakte som korttidsopphold i institusjon og avlastning for pårørende, samt lengre opphold i forbindelse med krevende omsorgssituasjoner. Kartlegging av funksjonsnivå gjøres 6

7 [Sett inn dokumenttekst] best i eget hjem, men det vil alltid være behov for ytterligere kartlegging og observasjon på døgnbasis i institusjon. Sansehage Området i Aurdal egner seg godt til boligformål tilpasset demente. Etter riving av Aurdalsheimen kan det anlegges en sansehage, og området kan avgrenses slik at alle kan gå fritt i parken og hagen. Ved å lage et større miljø for pasientgruppen kan dagliglivet ordnes så den enkelte opplever frihet og meningsfullt liv. 3.3 Utredning og diagnostisering Et mål for norsk demensomsorg er at den enkelte bruker skal være sikret utredning og diagnostisering ved mistanke om demens. En diagnose gir personen med demens, pårørende og hjelpeapparatet en realistisk mulighet for planlegging og iverksetting av nødvendige tiltak. Ansvaret for utredning og diagnostisering ligger på kommunehelsetjenesten, og det henvises til spesialisthelsetjenesten hvis en sak er særdeles komplisert. Det er utarbeidet nasjonale diagnoseverktøy tilpasset bruk i kommunehelsetjenesten. Det er også utviklet et eget diagnoseverktøy for fastlegene. Begge verktøyene kan fritt lastes ned fra Bakgrunnen for at det anbefales å gjennomføre demensutredning er at personer med demenssykdom har sammensatte behov og at tjenestene bør tilpasses individuelt. Det anbefales derfor å gjennomføre utredninger av personer med, eller mistanke om, demenssykdom på et så tidlig tidspunkt som mulig for blant annet å kunne tilby rett behandling og oppfølging Demenskoordinator og demensteam I dag fungerer det slik at avdelingssykepleier i demensomsorgen er kontaktperson for spesialisthelsetjenesten. Tildelingskontoret i kommunen har ansvaret for å koordinere tjenestetilbudet opp mot behovet hos den enkelte pasient. I hjemmetjenesten er det en av avdelingssykepleierne som stort sett får henvendelsene og har det overordnete fagansvaret for demenssykepleie i hjemmetjenesten. En ønsker nå å formalisere organiseringen av ansvar og funksjoner, for å sikre effektive, sammenhengende og forutsigbare pasientforløp for den enkelte. Dette fordrer blant annet at det opprettes et samarbeid mellom fastlege og demensteam så tidlig som mulig. Anbefaling fra delprosjekt 3 i Regionalt helseprosjekt , er å etablere tverrfaglig demensteam med demenskoordinator i minst 50 % stilling (i hver kommune). Demenskoordinatoren vil være en fagperson for hele virksomheten (både institusjon og hjemmetjeneste). Oppgaver og ansvar: - Lede demensteamet - Sørge for faglig veiledning og undervisning, - Holde seg faglig oppdatert på fagområdet demens, fungere som fagutvikler - Koordinere pårørendeskole - Utøve demensteamoppgaver (utredning, kartlegging og oppfølging av pasienter og pårørende), - Kontaktperson mot eks. rådgivende fastlege, tildelingskontor, spesialisthelsetjenesten (alderspsykiatrisk avdeling). [Rapportnr] 7

8 Demensteamet - Det anbefales at demensteamet er et tverrfaglig sammensatt team som har særskilt kompetanse og engasjement innen demensomsorg. Koordinerende fastlege tilknyttes demensteamet. Erfaringer viser at demensteamet fungerer best om en av kommunens fastleger er tilsluttet teamet som rådgiver. Demensteam som organisasjonsform legger til rette for at det er fast personell som får ansvaret for å drive demensutredning og at det blir kontinuitet i arbeidet. Ressurspersonene i teamet skal være tilgjengelige for vedkommende pasient og pårørende under sykdommens forløp. Fastlegene har ansvaret for den medisinske utredningen, mens sykepleier eller ergoterapeut (evt. andre) kartlegger personen med demens i sitt eget hjem og har samtale med pårørende (samtidig.) Tanken er at disse samarbeider med personen med demens og pårørende om hjelpebehovet og tiltak. Oppgavene til demensteamet: - Bistå fastlegene med utredningsarbeidet som grunnlag for diagnostisering. - Utarbeide oppfølgingstiltak særlig for hjemmeboende med demenssykdom - Bistå i vedtaksprosessen ved vurdering av behov og tildeling av tjenester. - Bidra med undervisning og veiledning av personell og pårørende. Det er viktig at fastlegene kobles til hjelpeapparatets arbeid rundt personer med demenssykdom og ved mistanke om kognitiv svikt. Elektronisk meldingsutveksling er et godt hjelpemiddel og må brukes aktivt. En ønsker at en av fastlegene har et særskilt ansvar for å koordinere opplysninger og veiledning i forhold til de andre fastlegene. Tilsynslege ved institusjonsavdeling demens har sagt seg villig til å ta på seg en slik rolle. Bruk av kartleggingsskjema og beslutning om hvem som gjør hva, må avtales mellom demensteamet og fastlege. De nasjonale faglige retningslinjene som foreligger er utarbeidet av nasjonalt kompetansesenter Aldring og helse og helsedirektoratet. Utredningsverktøyet heter «Demensutredning i kommunehelsetjenesten» og beskriver hvilke kartleggingsskjema som anbefales brukt, og hvordan oppgavefordelingen mellom helsepersonell i hjemmetjenesten og fastlegen kan være. - Helsepersonell foretar samtaler med pasient og pårørende i hjemmet, samt innledende kognitiv testing og sjekker sikkerhetsnivå i bolig. - Kartleggingsverktøy - MMSE (mini mental status evaluering), klokketest, ADL (funksjon i dagliglivets aktiviteter) og Cornell (skala for depresjon ved demens). De to sistnevnte etter opplysninger fra pårørende. I tillegg har en gjennom Sam-Aks-prosjektet i institusjon tatt i bruk KDV (klinisk demensvurdering) og NPI (neuropsykiatrisk skala). - Legetimen vil ta for seg anamnese, somatisk undersøkelse, blodprøver, vurdering av delirium, henvisning CT/MR-Caput. Videre må en ta stilling til bilkjøring (trailmaking), kartleggingsresultater fra hjemmebesøket, evt. annen kognitiv testing, konklusjon og drøfting av videre tiltak. 8

9 [Sett inn dokumenttekst] En forutsetning for samarbeid mellom fastlege og hjemmetjeneste er at pasient eller pårørende/verge på dennes vegne, samtykker til at informasjon og helseopplysninger utveksles. Ansvarsgrupper og bruk av individuell plan Dette kan være et svært nyttig arbeidsredskap for og best mulig få koordinert tjenestene til personer med demens, og særlige der det er flere aktører i bildet. Å etablere ansvarsgrupper rundt personer med demens (bestående av verger, pårørende, fastlege, demensteamrepresentant etv), vil sannsynligvis være avgjørende for og at gode pasientforløp kan tilrettelegges best mulig, spesielt i hjemmetjenesten. 3.4 Økt kunnskap og kompetanse Medarbeiderne Demensomsorgens ABC er et studiemateriale beregnet til intern tverrfaglig opplæring i studiegrupper. Dette opplegget har vært kjørt i to år ( ) for en stor gruppe helsefagarbeidere og sykepleiere i kommunen. I demensplan 2015 er det det satset på å utvikle studiematerialet i Demensomsorgens ABC, som inneholder aktuelt fagstoff om demens, utredning og oppfølging for best mulig behandling av personer med demens. Det har vært lagt vekt på pårørendes situasjon og hvordan disse kan støttes. Studiet introduserer praktiske observasjonsredskaper og følger anbefalt behandling og tjenester som er beskrevet som satsninger i Demensplan Siste del av studieopplegget planlegges å gjennomføres Denne siste delen vil ta for seg miljøbehandling og bygger på deltakernes kunnskaper fra de to forrige modulene. Med utgangspunkt i personsentrert omsorg vises metoder for å utvikle miljøbehandling i praksis og organisering av miljøtiltakene på individ og gruppenivå. Veiledning er et annet satsningsområde for styrking av kunnskap og kompetanse hos medarbeidere. Gjennom Sam-Aks-prosjektet har medarbeidere ved demensavdeling i institusjon og omsorgsbolig for demente, blitt introdusert for TID-modellen. Flere sykepleiere har også fått opplæring i bruk av denne modellen. Dette er en tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende adferd ved demens (TID). Veiledningsmodellen er et verktøy som personalet, helst i samarbeid med lege, anvender systematisk for å utrede og behandle utfordrende atferd hos pasienter med demens. Den er utviklet av Sam-Aks-lege, Bjørn Lichtwarck, og demenskoordinator i Rana kommune, Anne-Marit Tværå. Bakgrunn for modellen er at atferds- og psykiske symptomer er svært vanlige hos personer med demens både i og utenfor sykehjem. Tverrsnittstudier i sykehjem har vist at opptil 72 prosent utviser kliniske betydningsfulle symptomer der agitasjon, aggresjon, angst, depresjon, psykose og apati er blant de vanligste. Disse symptomene kan oppleves som like smertefulle for personen med demens som den kognitive svikten. Det er allmenn faglig enighet om at årsakene til atferds- og psykiske symptomer ved demens er multifaktorielle, det vil si at de kan ha både biologiske, psykologiske og sosiale årsaker. I tillegg er det enighet om at utfordrende atferd ofte oppstår og vedlikeholdes i samhandling med andre. Det relasjonelle perspektivet ved menneskelig atferd er sentralt for å forstå atferden. [Rapportnr] 9

10 Utredninger og intervensjoner bør være bredt anlagte og omfatte alle de tre aspektene. Først da kan tiltakene som iverksettes ha mulighet for å lykkes, og en sikrer seg samtidig at tiltakene blir skreddersydd til den enkelte person. Erfaringer, både fra pilot-studien i Rana kommune og også fra bruk i Nord-Aurdal kommune, viser at bruk av modellen har stor innvirkning på opplevelsen av daglig arbeidsstress hos personalet. Sitater fra TID-pilot studien 2011: Så er det blitt en helt annen holdning i personalgruppa og en annen måte å møte utfordringer på, eller tankegangen har forandret seg. Faktisk det å finne løsninger i stedet for å si: dette her makter vi ikke. Dette er helt håpløst. Det har gjort noe med tenkningen vår underveis. Hadde vi ikke brukt metoden så hadde vi aldri i verden tenkt så enkelt. I kommunens kompetanseplan ligger videreutdanning innen demens og alderspsykiatri som en av målsetningene. Sykepleier i institusjon er ferdig med sin 2-årige videreutdanning innen dette i Pårørende Demenssykdommen påvirker ikke bare den syke, men også i stor grad pårørende. Å være omsorgsgiver for en person med demenssykdom øker risikoen for helseproblemer. Pårørende opplever høyere livskvalitet når de får kunnskap og veiledning om sykdommen. Det er et klart mål å få mer åpenhet om sykdommen og få bedre tilgang til informasjon. Pårørendeskole er et svært nyttig tiltak for å sikre kunnskapsoverføring til pårørende. Dette har blitt gjennomført i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, og den lokale demensforeningen, sist gang høsten Det tilbakemeldes at de pårørende har hatt svært god nytte av dette. Målet er at dette tiltaket skal videreføres årlig. 3.5 Omsorgsteknologi For å kunne møte dagens og fremtidens utfordringer er det helt nødvendig med en satsning på omsorgsteknologi i helse- og omsorgstjenesten. Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger forutsetter at alle sykehjem og omsorgsboliger som finansieres med tilskudd fra Husbanken skal være tilrettelagt for tilkobling til omsorgsteknologi. Dette vil bidra til at framtidas boliger kan benytte omsorgsteknologi og smarthusløsninger for å øke den enkelte brukers mestrings- og funksjonsevne, sikkerhet og kommunikasjonsmuligheter. I kommunens institusjon og omsorgsboliger for demente er det planlagt trådløst varslingsanlegg og vandrealarm fra Dette systemet vil styrke pasientsikkerheten til de som ikke er i stand til å finne veien tilbake hvis de går ut ved at personalet blir varslet når de beveger seg mot, og gjennom utgangsdøren. Hvilke beboere som skal ha vandrealarm skal individuelt vurderes og vedtaksfestes. Det er også mulighet for å tilkoble andre typer sensorer, f.eks. sengematte som varsler når beboer står opp om natten. All varsling går til en trådløs telefon som de ansatte bærer med seg. 10

11 [Sett inn dokumenttekst] 3.6 Samarbeid med frivillige og støttekontakt Både for hjemmeboende personer med demens og de som bor i institusjon er samarbeid med frivillige viktige bidrag for innholdet i hverdagen. Det er etablert et samarbeid med frivillighetssentralen i kommunen, og det vil være viktig å ivareta, samt videreutvikle dette. Nord-Aurdal demensforening er en viktig samarbeidspartner i forhold til blant annet pårørendeskole. Nasjonalforeningen for folkehelse sentralt (demensforeningen) har startet et nytt prosjekt som går ut på å organisere aktivitetsvenner. Meningen er å kurse frivillige og koble dem opp mot enkeltbrukere. Det vil være interessant for vår kommune å vurdere dette. Støttekontaktordningen og samarbeid med frivillige organisasjoner kan være viktige ledd i en helhetlig omsorgskjede. Dette gir både et aktivitetstilbud tilrettelagt etter den enkeltes funksjonsnivå og behov, og et tilbud som gir avlastning for pårørende. Det kan øke muligheten for personer med demens og deres pårørende til i større grad å kunne delta i samfunnet. Personer med demenssykdom utvikler som nevnt ofte symptomer som angst, depresjon og vrangforestillinger. På bakgrunn av dette er det viktig å gi støttekontakter osv. både opplæring og veiledning for å kunne mestre sin rolle i å tilrettelegge miljøet for den som er syk. En kan tenke at denne opplæringen og veiledningen kan være en oppgave for demenskoordinator. 4 Tilrådninger - Opprette demenskoordinator (50 % stillingsressurs) og etablere tverrfaglig demensteam i Etablere tilbud om dagopphold i institusjon - Planlegge differensiert dagtilbud i sammenheng med nye boliger. - Planlegge nye boliger for demente, må omfatte vurdering av eksisterende bygningsmasse. - Planlegge/kartlegge behovet for personal -og kompetanseressurser ved utbygging av flere tilbud. - Etablere pårørendeskole som et årlig tilbud - Videreføre kompetansehevende tiltak [Rapportnr] 11

12 4.1 Handlingsplan Tiltak Ansvar Opprette demenskoordinator VL / avd.spl x 250 Opprette demensteam VL / avd.spl x Etablere dagopphold i institusjon VL/avd.spl 400 Planlegge dagtilbud Aurdal VL / avd.spl x Forprosjekt utbygging Aurdal omsorgssenter Kartlegge behov for personal- /kompetanseressurser VL x 700 VL/avd.spl x x x x Etablere pårørendeskole Demenskoordinator x x x Videreføre kompetansehevende tiltak Avd.spl x x x x VL Virksomhetsleder 12

13 [Sett inn dokumenttekst] Vedlegg 1 1. Målgruppe: Personer med demens uavhengig av alder og sykdomsfase. 2. Inntakskriterier: Funksjonsnivå som gjør at han kan fungere med lett tilrettelegging i daglige gjøremål, kan spise selv med tilrettelegging. Fysisk mobil, med eller uten hjelpemidler. Er hjemmeboende. Kan gå på toalettet selv. Kan ha nytte og glede av sosial stimulering og aktivitet i fellesskap med andre. Diagnose demens eller strek mistanke om demenssykdom. 3. Personell følger bruker-prinsippet. 4. Definisjon: 5 dager i uka, 5 timer om dagen= 1 plass. 5. Formålet med dagtilbudet: Begynne i det små, inntil vi har økt kompetansen på å kartlegge demens i hjemmetjenesten. 6. Aktiviteter: Basisaktiviteter: Måltider, tur/fysisk aktivitet, sang/musikk, minnearbeid og transport. 7. Aktiviteter bør skilles og være separat på egne rom. [Rapportnr] 13