Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Tjenesteutvalget Kl 18:00 på Madam Tveten gård. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Tjenesteutvalget Kl 18:00 på Madam Tveten gård Bespisning skjer etter møtet ca kl. 19:30. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Bente Gravdal Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 49/2014 Godkjenning av protokoll fra møte /2014 Meldinger 70/2014 Helseveiledning for seniorer 71/2014 Halvårsrapport frisklivssental 72/2014 Sunne og aktive Liunger skoleåret /2014 Støtte til brukerorganisasjoner innen Psykisk helse 74/2014 Rapportering vedr. Lier Bygdetun 75/2014 Brukerundersøkelse Lier bibliotek /2014 Protokoll fra møte i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 51/2014 Helse- og omsorgstjenestene i Lier sak vedrørende veivalg for Liertun sykehjem og Fosshagen 52/2014 Vurdere bruken av Frydenhaug skole 53/2014 Mangfold og integrering

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1060 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 49/2014 Tjenesteutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Tjenesteutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 20:10 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Karl Bellen Leder H Bjørg Myran Nestleder FRP Gina Elisabeth Ekeberg Medlem H Mari Espedal Medlem H Reidar Lauritsen Medlem H Oda Strand Medlem H Knut Røssum Medlem A Mirsada Kemura Medlem A Anne Marie Westlie Eidal Medlem A Pål Bendiksen Varamedlem A Ninnie Bjørnland (SV) Kathy Lie Varamedlem SV Ove Andreas Solberg (AP) Hans Kristen Solberg Medlem SP Anders G Opsahl Medlem KRF Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Bente Gravdal kommunalsjef Liv Heidi Brattås Remo fagsjef Helse og omsorg Liv-Astrid Egge rådgiver skole

5 Diverse tatt opp under møtet: Befaring Nye Hegg skole kl Spørsmål fra publikum: Eva Andersen, Utdanningsforbundet, hadde merknader til sak 48/2014. Orientering: Liv Heidi Brattås Remo ga en orientering om prosjektet «Menn i Helse» Janne Eide Utvalgssekretær

6 SAKSLISTE: Saksnr 45/2014 Godkjenning av protokoll fra møte /2014 Meldinger 68/2014 For kropp og sjel - oppfølgingsrapport for /2014 Protokoll fra møte i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 47/2014 Aktiv på skolevei 48/2014 Handlingsprogram

7 45/2014 Godkjenning av protokoll fra møte Tjenesteutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Tjenesteutvalgets behandling: Protokollen ble enstemmig godkjent 46/2014 Meldinger 68/2014 For kropp og sjel - oppfølgingsrapport for 2014 Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 68: For kropp og sjel - oppfølgingsrapport for 2014, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 69/2014 Protokoll fra møte i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 69: Protokoll fra møte i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering.

8 47/2014 Aktiv på skolevei Tjenesteutvalgets vedtak: Lier kommune fastholder sitt vedtak i tjenesteutvalget fra 23. mars 2011 med følgende endring: Rådmannen går i dialog med Statens vegvesen om trafikksikringstiltak riksvei 284, Enger. Sikre kryssing ved lyssetting, skilting og fotgjengerovergang. Redusert fartsgrense krysningssone 40 km. Ny sak fremlegges for tjenesteutvalget innen mai/juni Tjenesteutvalgets behandling: Et omforent utvalg vedtok følgende fellesforslag: «Lier kommune fastholder sitt vedtak i tjenesteutvalget fra 23. mars 2011 med følgende endring: Rådmannen går i dialog med Statens vegvesen om trafikksikringstiltak riksvei 284, Enger. Sikre kryssing ved lyssetting, skilting og fotgjengerovergang. Redusert fartsgrense krysningssone 40 km. Ny sak fremlegges for tjenesteutvalget innen mai/juni 2015.» 48/2014 Handlingsprogram Tjenesteutvalgets vedtak: Handlingsprogrammet tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Handlingsprogrammet ble tatt til orientering.

9 50/2014Meldinger

10 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/4661 Saksbehandler: Live Brekke Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 70/2014 Tjenesteutvalget Helseveiledning for seniorer - Ytre Lier modellen 1. Oppsummering For å være rustet til å møte morgen dagens behov må omsorgstjenestene kontinuerlig videreutvikles både i forhold til kvalitet og effektivitet. Ytre Lier modell er et eksempel på innovativt arbeid i omsorg. Tilbakemeldinger, evaluering og kartlegging viser at det både utfra brukerperspektiv (livskvalitet) og samfunnsøkonomi er smart å satse på helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer. Lier kommune bør fortsette å tilrettelegge for at de friske og selvhjulpne seniorene blir værende på grønt/lysegult nivå. I sak 50/2006 behandlet Lier kommunestyre utfordringer, muligheter og veivalg for kommunens eldreomsorg, og det ble da vedtatt å videreutvikle kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid til eldre. Lier kommune har fra 2008 videreutviklet et bredt og variert helsefremmende og forebyggende tjenestetilbud til seniorer. Dette arbeidet bør videreføres og styrkes, da tjenestene er med på å redusere og utsette behovet for omsorgstjenester på gult og rødt nivå. Kartlegging viser at tjenestebehovet 80+ er redusert med 11%, noe som er positivt både for den enkelte senior og kommuneøkonomien. Dette argumentet støttes også av den nasjonale rapporten om Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Norge. i Rapporten konkluderer med det samme som prosjektet «Et godt liv livet ut» gjorde i 2011, og som har vært førende for videreutviklingen av det helsefremmende og forebyggende tjenestetilbudet til seniorer i Lier. Helsefremmende og forebyggende tjenester til eldre er og bør være satsningsområder. Ha et bredt og variert tilbud om helsefremmende og forebyggende tjenester til eldre. 2. Helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer

11 Lier kommune har sammen med frivillige organisasjoner over tid jobbet systematisk og målrettet med å videreutvikle helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer. Vi har bl.a videreutviklet omsorgskjeden, og definert grønne, gule og røde omsorgstjenester. Grønt nivå består av helsefremmende og forebyggende lavterskel tilbud til seniorer og personer med nedsatt funksjonsevne. Det er ikke behov for vedtak for å benytte disse tjenestene. Gult nivå består av forebyggende omsorgstjenester til hjemmeboende seniorer og personer med nedsatt funksjonsevne. For å motta disse tjenestene må man ha vedtak som gis ut fra en helhetlig behovsvurdering. Rødt nivå består av tjenester som gir heldøgns omsorgstilbud til seniorer og personer med nedsatt funksjonsevne. Tjenestene krever vedtak. 3. Helseveiledning for seniorer - bakgrunn Hjemmetjenesten Øvre Lier startet i 2001 med helseveiledning til seniorer 75 år og eldre, som ikke mottok andre kommunale tjenester. Helseveiledningen tilbys i hjemmet som forebyggende hjemmebesøk etter en Dansk modell. Helseveiledningen/den forebyggende samtalen har fokus på: aktivitet - fysisk aktivitet og bruk av kroppen ernæring - regelmessig og sunt kosthold sosialt liv/trivsel - nettverk og sosiale møteplasser trygghet i hjemmet - brannsikring og fallforebygging Samhandlingsreformen og Folkehelseloven styrker det kommunale ansvaret for folkehelsearbeidet. Hjemmetjenesten Ytre Lier ved forebyggende sykepleiere ble høsten 2011 utfordret til å utarbeide en modell for helseveiledning for seniorer som kvalitetssikre at alle mottok informasjon/veiledning om hvordan ta ansvar for egen helse og leve et godt liv - livet ut. Forebyggende sykepleiere i Ytre Lier startet derfor i januar 2012 arbeidet med å videreutvikle modellen for helseveiledning for seniorer. 4. Ytre Lier modellen for helseveiledning for seniorer Basis innholdet for helseveiledning er videreutviklet fra modellen i Øvre Lier. Helseveiledningen har fokus på de samme 4 kjerneområdene; aktivitet, ernæring, sosialt liv/trivsel og trygghet i hjemmet. Vi benytter også det samme informasjonsmateriellet. Forebyggende helseveiledning for seniorer ii Målgruppe er også de samme som i Øvre Lier, seniorer som er 75 år og eldre og ikke mottar «tunge» kommunale pleie og omsorgstjenester. ( dvs regelmessige omsorgstjenester nivå 4-8) Oppfølging er også lik som i Øvre Lier Seniorer under 80 år tilbys oppfølging ved behov Seniorer over 80 år tilbys årlig oppfølging

12 Forskjellen mellom modellene ligger i HVORDAN man tilbyr helseveiledningen og oppfølging. Kort sagt kan man si at modellen Ytre Lier har videreutviklet gir seniorer mer valg muligheter. Mulighetene for helseveiledning er mer differensiert ved at Ytre Lier tilbyr gruppeveiledning og helsestasjon for seniorer. Seniorene i Ytre Lier kan velge mellom 3 alternative typer for helseveiledning 1. Gruppeveiledning utfra skolekretser 2. Individuell veiledning a) Forebyggende hjemmebesøk - individuell veiledning i hjemmet b) Individuell veiledning på helsestasjon 3. Informasjonshefte i posten Seniorene kan også velge mellom 3 alternativer for oppfølging 1. Gruppe oppfølging a) Gruppeoppfølging utfra skolekrets b) Gruppeoppfølging på helsestasjon for seniorer 2. Individuell oppfølging a) Oppfølging i hjemmet individuelt hjemmebesøk b) Individuell oppfølging på helsestasjon for seniorer 3. Oppfølging via telefon Dette sikret at ALLE får en av de 3 alternativene for helseveiledning og oppfølging. 5. Valg av type helseveiledning Lister fra Folkeregisteret fra 2013 viste at det i Ytre Lier bor ca 800 personer som er født i 1938 og eldre. Av disse er det 73 % som er på grønt tjeneste nivå, og har fått tilbud om Helseveiledning fra Forebyggende sykepleier. De har valgt følgende type veiledning. 19% - Individuell veiledning 26% - Gruppeveiledning 48% - Informasjonshefte 7 % - Ønsket ikke helseveiledning 6. Valg av type oppfølging Av de 576 seniorene i Ytre Lier som mottok helseveiledning er 305 seniorer 80+, og har fått tilbud om oppfølging fra forebyggende sykepleier. De har valgt følgende type oppfølging. 19% - Individuell oppfølging 40% - Gruppe oppfølging 41% - Telefon oppfølging

13 7. Evaluering av Ytre Lier Modellen Evaluering av Ytre Lier sin modell viser at: 1. Alle seniorer 75+ som ikke mottar «tunge» omsorgstjenester får tilbud om helseveiledning enten individuelt, i grupper eller infohefte i posten. Dette sikrer at alle mottar basis informasjon om hvordan ta ansvar for egen helse og leve et godt liv livet ut. 2. Modellen gir valgmuligheter og stimulerer seniorene til å ta helsevalg som er tilpasset deres situasjon og behov. Av de 576 seniorer 75+ som er tilbudt helseveiledning i Ytre Lier valgte: o 108 seniorer individuell veiledning, dvs 19% o 148 seniorer gruppe veiledning, dvs 26% o 279 seniorer infohefte i posten, dvs 30% o 41 seniorer ønsket ikke veiledning, 7 % Av de 576 seniorene som fikk helseveiledning er 305 seniorer 80+, og de valgte følgende oppfølging: o 58 seniorer individuell oppfølging, dvs 19% o 123 seniorer gruppe oppfølging, dvs 40% o 124 seniorer telefon oppfølging, dvs 41% 3. Modellen er svært effektiv i fht ressursbruk forebyggende sykepleier har i 2014 gitt tjenester til 305 seniorer dette er en økning på over ca 200% i fht ressursbruk i hvor 151 seniorer mottok helseveiledning. 4. Prioritering av ressurser til helsestasjon x1 pr uke med balansetrim og gruppeveiledning har spesielt effektivisert oppfølgingsarbeidet. Helsestasjon for seniorer har utviklet seg til å bli et helseveilednings-tiltak som seniorene setter stor pris på og beskriver som svært nyttig. 8. Har helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer ønsket effekt?? Gjennom prosjektet Et godt liv livet ut ( ) ble folkehelsearbeidet til seniorer videreutviklet og styrket. Spesielt de grønne omsorgstjenestene fikk et løft. Vi har nå i 2014 følgende tjenestetilbud på grønt nivå: Nivå 0 Helseopplysning Infohefter og folkehelsenytt Nettside og helseopplysning i media Folkehelse arrangementer Se Helsefremmende levevaner iii Nivå 1 Aktivitetstilbud Lierbyen og Tranby seniorsenter Kafeer på Hallingstadtunet og Nøstehagen Den kulturelle trillebagen

14 Lier Frivilligsentral Se Aktivitetstilbud for seniorer iv Nivå 2 Helsefremmende og forebyggende veiledning Forebyggende hjemmebesøk og gruppeveiledning Helsestasjon for seniorer Gruppetrening for seniorer Demensteamet Se Helseveiledning for seniorer v Hensikten med satsning på helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer er å tilrettelegge for et godt liv livet ut (livskvalitet), og utsette og redusere behovet for tjenester på høyere omsorgsnivå (samfunnsøkonomi) Livskvalitet - Tilbakemeldingen på tjenestene til forebyggende sykepleier er svært gode. Seniorene utrykker at veiledningen, støtten og oppfølgingen gir dem bedre mulighet til å være selvhjulpen og ta ansvar for egen helse/livskvalitet. Samfunnsøkonomi - Kartlegging av seniorer (80+) sitt tjenestenivå i 2008 og nå i 2014 viser at behovet for kommunale omsorgstjenester på gult og rødt nivå er redusert fra 45% til 34%. Satsning på videreutvikling av helsefremmende og forebyggende tjenester på grønt nivå er trolig noe av forklaringen til reduksjon av tjenestebehov på gult og rødt nivå. Tjenestenivå Presisering av tjenestenivå 70+ Lier 2076 seniorer 80+ Lier 872 seniorer 80+ Ytre Lier 466 seniorer Grønt nivå 70% 55% 66% Helsefremming og Lysegult nivå forebygging nokså selvhjulpen Gult nivå 20% 45% 34% Behandling har behov for Rødt nivå 10% jevnlige omsorgstjenester Tilbakemeldinger, evalueringer og kartlegginger viser at det både utfra brukerperspektiv og økonomisk er smart å fortsette satsning på videreutvikling av helsefremmende og forebyggende tjenester rettet mot seniorer tjenestene gir ønsket effekt. Sammendraget om Ytre Lier modellen er skrevet av Forebyggende sykepleier Arja Aalto og Folkehelsekoordinator Live Brekke 6. november 2014 Ressursbruk Helseveiledning Ytre Lier 80% Forebyggende sykepleier 20% Helsestasjonskoordinator

15 i Omsorgsforskning, nasjonal rapport om forebyggende hjemmebesøk til eldre - ii Infohefte, Forebyggende helseveiledning for seniorer - iii Lier kommune, nettside om folkehelse og helsefremmende levevaner- iv Infohefte, Aktivitetstilbud for seniorer - v Lier kommune, nettside om folkehelse og helseveiledning -

16 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/1964 Saksbehandler: Live Brekke Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 71/2014 Tjenesteutvalget Halvårsrapport Lier Frisklivssentral Oppsummering av status Lier Frisklivssentral er en kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud til personer som ønsker å endre levevaner. Gjennom veiledning og gruppebaserte tilbud knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og tobakk/alkohol gis støtte til mestring og fremming av fysisk og psykisk helse. Lier Frisklivssentral i ble etablert i februar, og har kommet godt i gang med å tilby liunger støtte og veiledning til å endre levevaner. Det er i perioden februar til juni gitt tilbud til ca. 100 personer, i tillegg har ca. 500 personer deltatt på markeringer Lier Frisklivssentral har vært med å arrangere. Tilbakemeldingene spesielt fra brukere/deltagere er svært gode. Tabellen under viser en oppsummering av aktivitetene ved Lier Frisklivssentral februar til juni Helseveiledning i grupper og individuelt Antall personer Frisklivsresept gruppe veiledning 27 Individuell veiledning 8 KiD kurs 14 BRA MAT kurs 8 Informasjon og veiledning 15 Aktiv på jobben 15 Møteplassen 10 Sum aktiviteter ved Lier Frisklivssentral 97 Arrangementer Antall personer Åpning 40 Verdens aktivitetsdag 450 Sum arrangementer 490

17 2. Status - Frisklivssentralen er etablert Lier Frisklivssentral ble etablert i februar 2014, og det var offisiell åpning med snorklipping 4. mars. Ca 40 personer deltok på åpningen. Tilbudet ved Lier Frisklivssentral er under utvikling, og Frisklivssentralen kan så langt tilby: Frisklivsresept Kurs om levevane endring Informasjon og veiledning om Friskliv- og mestringstilbud Frisklivssentral har kommet godt i gang med å tilby liunger støtte og veiledning til å endre levevaner, og tilbakemeldingene på tjenestene er gode både fra brukere/deltagere og de som henviser. Frisklivssentralen er første halvår 2014 drevet med 90% stilling, 20% er omprioritert fra Folkehelsekoordinator stilling. 3. Frisklivsresept Vi er kommet godt i gang med tilbudet Frisklivsresept, og vi har en gruppe på deltagere som er med oss og trener tirsdager og torsdager. Frisklivsresepten er et veiledning-, trening- og oppfølgingstilbud som varer i 12 uker og består av: Frisklivssamtaler, individuelle helsesamtaler med endringsfokusert rådgivning, ved oppstart, etter 6 uker og etter 12 uker. Telefonoppfølging etter 6 mnd og 12 mnd. Fysisk aktivitet, gruppetrening ute og inne 2 ganger pr uke. Nivået er tilpasset deltagerne. Temalunsj/undervisning, temabasert undervisning og erfaringsutveksling om endring av levevaner hver 2 uke. Deltagerne henvises med resept fra fastleger, NAV og annet helsepersonell. Vi tar kontinuerlig inn nye deltagere til helsesamtaler viderefulgt av 12 ukers trening og oppfølging. Vi har i vår (feb-juni) mottatt 62 resepter fra Fastleger, NAV og annet helsepersonell. Av de 62 reseptene vi har mottatt har 35 deltatt på helsesamtale (ca 60%), og av de har 27 blitt deltagere på Frisklivsresepten og 8 fått annen oppfølging. Resterende har vi så langt ikke hatt kontakt med, prosessen med å følge opp disse personene har startet. 4. Kurs om levevane endringer Det er våren 2014 gjennomført følgende kurs i levevaneendringer Kurs i Depresjonsmestring (KiD) KiD-kurs er et kurs for personer som føler deg nedstemt eller har en lett/moderat depresjon. Kurset i vår ble gjennomført i samarbeid med psykisk helse. Det var 14 personer deltok på kurset, som består av 1 individuell samtale og 10 gruppesamlinger. Det startes opp nytt kurs i mestring av depresjon (KiD-kurs) og belastninger (KiB-kurs) i september 2014.

18 BRA MAT kurs BRA MAT kurs er et inspirasjonskurs hvor det er fokus på å øke motivasjone til å oppnå et varig sunnere kosthold. Det var 8 deltagere som deltok på kurset, som består av 5 gruppesamlinger. Det startes opp nytt Bra Mat kurs i august 2014 Røykesluttkurs Det er ikke gjennomført røykesluttkurs våren Røkeslutt kurs starter opp fra oktober 2014, med markering av den store sluttedagen 20 oktober. Informasjon og veiledning om frisklivs og mestringstilbud i Lier Kommune Frisklivssentralen har god oversikt over tilbudet i kommunen (offentlig, frivillig og privat) slik at vi kan finne fram til et frisklivs- og mestringstilbud som passer den enkelte. Vi har bl.a laget aktivitetshefte «Aktiv i Lier» med oversikt over fysisk aktivitetstilbud for voksne og seniorer i Lier kommune. Vi har siden oppstart i februar hatt 15 veiledningssamtaler. 5. Annen aktivitet våren 2014 Aktiv på jobben I samarbeid med HR- avdelingen i Lier kommune har Lier Frisklivssentral gitt tilbud om trening for ansatte x1 pr uke i 1 mnd + informasjon om helsefremmende levevaner, som er en del av et prosjekt for å styrke nærvær på jobb. Vi har gjennomført aktiv på jobben ved en virksomhet, og 15 personer deltok. «Møteplassen» for kreftrammede og pårørende I april startet et nytt ukentlig tiltak for kreftpasienter som enten har eller har hatt en kreftdiagnose og deres pårørende. Tiltaket ble etablert i samarbeid med Kreftforeningen, Kreftkoordinator i Lier, Diakon, samt kommunal fysioterapeut. Møteplassen bruker lokalene til Frisklivssentralen, og det har vært mellom 5-12 deltagere på disse samlingene våren Lavterskel tilbud til barn og unge - Friskliv barn og unge De fire hjelpetjenestene for barn og unge i Lier kommune (Habilitering, Barnevern, helsetjenesten og PP-tjenesten) har fått bevilget midler til å videreutvikle lavterskeltilbud til barn og unge i kommunen for 2014 og Prosjektet har våren 2014 brukt tid på å få oversikt over aktivitetstilbudet til barn og unge på fritiden. Infohefte Aktiv i Lier barn og unge er utarbeidet, og ble distribuert på Verdens aktivitetsdag. Markering av Verdens aktivitetsdag Lier Frisklivssentral var med på å koordinere markering av Verdens aktivitetsdag i Lier 10. mai Folkehelsearrangementet var i år på en lørdag og liunger i alle aldre ble invitert til å oppleve gleden ved å være i bevegelse og samle sine daglige aktive 30 minutter. Ca 450 personer deltok på arrangementet og 200 leverte aktivitetskort, 150 barn og 50 voksne/seniorer. Lier 12. august 2014 Veiledere ved Frisklivssentralen Anette L Akselsen og Live Brekke i Lier kommune, nettside Lier Frisklivssentral -

19 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: Saksbehandler: Live Brekke Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 72/2014 Tjenesteutvalget Evaluering av prosjektet SUNNE OG AKTIVE LIUNGER skoleåret 2013/2014 Prosjektet sunne og aktive liunger ønsker å videreutvikle og styrke barnas læringsmuligheter ved å gi barna helsefremmende levevaner. Prosjektet består av 2 deler Livslang bevegelsesglede - Én times fysisk aktivitet hver dag Gode matvaner - Variert og sunt kosthold Prosjektet ble høsten 2013 innført som et treårig prosjekt i øvre Lier ved 2 skoler (Sylling og Oddevall) og 3 barnehager (Dambråtan, Sylling FUS og Merikroken). Det betyr at ca. 600 barn og unge er med i prosjektet. Prosjektets delmål er: Bedre helse hos elevene (subjektive og objektive mål) Økt trivsel for elever og lærere Forbedret adferd i klasserommet Bedre prestasjoner på nasjonale prøver 1. Sammendrag av evaluering Evalueringen fra skoleåret 2013/2014 viser at barnehagene og skolene har iverksatt en rekke tiltak for å stimulere til helsefremmende levevaner. Generelt kan man si at tiltakene har økt bevisstheten om betydningen av fysisk aktivitet og gode matvaner både hos barna, foreldre, lærer og ansatte. Mer spesifikt kan man si at evalueringen viser noe endring i fht Bedre fysisk form Økt trivsel Forbedret adferd i klasserommet De 3 barnehagene og 2 skolene har forskjellige modeller/tiltaksplaner for hvordan de arbeider med å stimulere til fysisk aktivitet og gode matvaner. Ulikhetene ligger i at virksomhetene har forskjellige rammebetingelser, men det handler også om hvordan de har valgt å bruke muligheten til å styrke barnas læringsmuligheter ved å gi helsefremmende levevaner. I tiltaksplanen beskrevet senere i meldingen konkretiseres det at flertallet av tiltakene eksisterte før prosjektet ble iverksatt. Dette er utvalgte enkle tiltak som over tid har vist seg å

20 gi ønsket effekt på fysisk aktivitet og matvaner. Det nye er å sette eksisterende tiltak i system og videreutvikle formen. I tillegg er det også iverksatt nye tiltak der det er vurdert hensiktsmessigheten. Det mest omfattende nye tiltaket er FYSAK. Fysisk aktivitet har vært hovedfokus skoleåret 2013/2014. Det gjør at fokus på gode matvaner har fått noe mindre plass og tiltaksplanen for gode matvaner ble ikke iverksatt før januar Prosjektet er så langt stort sett gjennomført innenfor eksisterende rammer i barnehagene og skolene. Det er kommet noe støtte til innkjøp av utstyr til fysisk aktivitet spesielt ved Sylling skole, og matdagene Fiskesprell i vår ble gjennomført med støtte til forelesere og råvarer. Evalueringen tilsier at prosjektet fortsetter med å fokusere på fysisk aktivitet og gode matvaner som et verktøy for å styrke barnas læringsmuligheter. Fokuset blir videre å ytterligere konkretisere HVORDAN barnehage og skole kan stimulere til livslang bevegelsesglede og gode matvaner. Hvilke tiltak gir ønsket effekt og hvilke tiltak er gjennomførbare i barnehage/skole. Evaluering viser også at det er behov for ressurser til en leder/koordinator som har et overordnet og helhetlig fokus på prosjektet, og tar ansvar for at resultater fra prosjektperioden blir dokumentert og synliggjort. Prosjektets hypotese: Aktive barn med gode matvaner blir glade og friske barn med bedre forutsetninger for å lære. For mer informasjon kontakt Folkehelsekoordinator Live Brekke live.brekke@lier.kommune.no 2. Tiltaksplan m/resultater skoleåret 2013/2014 Under følger en kort beskrivelse av modellene/tiltaksplanene barnehagene og skolene har valgt med konkretisering av resultat så langt. 2.1 Fysisk aktivitet livslang bevegelsesglede A) BARNEHAGENE Barnehagene har gode utearealer som stimulerer til fysisk aktivitet, lek og moro. Dambråtan barnehage har i prosjektperioden videreutviklet et aktivitetsrom innendørs med apparater som stimulerer til fysisk aktivitet. Barnehagene tilrettelegger for daglig fysisk aktivitet ute og inne utfra følgende 3 tiltak: Fysak daglig tilrettelagt fysisk aktivitet med lek og moro Fysisk aktivitet som pedagogisk virkemiddel styrke bruk av barnas naturlige aktivitet Turdager og aktivitetsdager

21 Tiltak Barnehagene FYSAK - daglig tilrettelagt fysisk aktivitet med lek og moro Fysisk aktivitet som pedagogisk virkemiddel styrke bruk av barnas naturlige aktivitet Turdager og aktivitetsdager Videreutvikle t eksisterende tiltak X X Nytt tiltak X Resultat så langt Mer bevisst på nødvendighetsgraden av fysisk aktivitet, og hvilke aktiviteter som gjør at det enkelte barn er mer aktivt. Mer bevisst og flinkere til å utnytte barns naturlige fysiske aktivitet f.eks krabbe/gå trapper selv, klatre opp/ned av stoler ol. B) SKOLENE Skolene har gode utearealer som stimulerer til fysisk aktivitet, lek og moro. Sylling skole har i prosjektperioden mottatt støtte til innkjøp av noe utstyr til fysisk aktivitet. Skolene tilrettelegger for daglig fysisk aktivitet ute og inne utfra følgende 6 tiltak: Fysak - daglig tilrettelagt fysisk aktivitet med lek og moro - Sylling skole har omprioritert skoleaktivitet og pauser for å tilrettelegge for fysisk aktivitet i skoletiden. Nyhetssak NRK i - Oddevall skole har omprioritert skoleaktivitet og utvidet skoletiden for å tilrettelagt for fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet som pedagogisk virkemiddel glosestaffetter ol. Div. aksjoner - hopp for hjerte, trygg på skoleveien ol. - Oddevall skole har i utmerket seg ved stimulere til fysisk aktivitet/ gå grupper på skoleveien. Aktivitetsdager - Begge skolene har videreutviklet og styrket fokus på fysisk aktivitet og matvaner på aktivitetsdagene. SFO aktivitetstilbud Trivselsledere Tiltak Skolene FYSAK - daglig tilrettelagt fysisk aktivitet med lek og moro Fysisk aktivitet som pedagogisk virkemiddel glosestafetter ol Div. aksjoner - hopp for hjerte, trygg på skoleveien ol. Aktivitetsdager SFO aktivitetstilbud Videreutviklet eksisterende tiltak X X X Nytt tiltak X X Resultat Tilrettelegging for fysisk aktivitet i skolen er satt mer i system spesielt i FYSAK. Økt bevissthet om betydningen av fysisk aktivitet Evalueringen viser noe endring i fht : Bedre fysisk form Økt trivsel Forbedret adferd i klasserommet

22 Trivselsledere X Barnehagene og skolene har kommet godt i gang med å tilrettelegge for mer systematisk og målrettet bruk av fysisk aktivitet som et verktøy for å styrke barnas læringsmuligheter. Det er for tidlig å si om satsningen spesielt på fysak og fysisk aktivitet som pedagogisk virkemiddel gir ønsket effekt, men evaluering viser noe ending i ønsket retning. Det rapporteres bl.a om økt bevissthet om fysisk aktivitet, bedre fysisk form og økt trivsel. 2.2 Ernæring gode matvaner A) BARNEHAGENE Det har over tid vært jobbet målrettet med kostholdet i barnehagene jmf. retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. ii Barnehagene sier at de opplever at det som de serverer av mat i barnehagen er sunt, utfordringen ligger i maten som kommer i matpakka hjemmefra. Barnehagene tilrettelegger for gode matvaner utfra følgende 6 tiltak : Informasjon og veiledning fra helsesøster Kartlegging av matvaner Spisevennlige rammer Måltidsrytme og mellommåltider Matlaging Matdag m/temakveld Tiltak Barnehagene Informasjon og veiledning fra helsesøster Kartlegging av matvaner Spisevennlige rammer Måltidsrytme og mellommåltid Matlaging Matdag m/temakveld Videreutvikle t eksisterende tiltak X X X Nytt tiltak X X X Resultat så langt Det har over tid vært jobbet med kostholdet i barnehagene. Fokuset skoleåret 2013/2014 har styrket fokus på gode matvaner i barnehagen Økt fokus på måltidsrytme og spesielt mellommåltid deltagelse av barna i matlaging (Matdager er lærerikt) foreldres behov for veiledning og råd om gode matvaner B) SKOLENE Fokuset på matvaner er heller ikke nytt for skolen jmf. retningslinjer for skolemåltidet iii Skolene tilrettelegger for gode matvaner utfra følgende 7 tiltak : Informasjon og veiledning fra helsesøster Kartlegging av matvaner Spisevennlige rammer m/informasjon Måltidsrytme og mellommåltider Kampanjer - matpakke Matlaging Matdag m/temakveld nyhetssak i DT iv

23 Tiltak Skolene Informasjon og veiledning fra helsesøster Kartlegging av matvaner Spisevennlige rammer m/informasjon Måltidsrytme og mellommåltid Kampanjer - matpakke Matlaging Fellesmåltider med informasjon Matdag m/temakveld Videreutvikle t eksisterende tiltak X X X X X Nytt tiltak X X X Resultat så langt Resultater fra kartlegging høsten % sunne matvaner 52% gråsone 1% usunne matvaner Barna beskrev at det var variasjon, fisk, grønnsaker, frokost og tid som var mest utfordrende i matsituasjon. Økt fokus på måltidsrytme og spesielt mellommåltid bruk av fellesmåltider når det er mulig deltagelse av barna i matlaging (SFO, mat og helse og matdager) Kartleggingen høsten 2013 av 210 barneskolebarn viste at ca 50% av barna var i gul-sone mht matvaner. Generelt kan man si at barna i gul-sone hadde et kosthold hvor det kun skal små justeringer til for å få mer sunne kostvaner mer variasjonen og økt bruk av spesielt fisk og grønnsaker, og redusert bruk av sukker og salt. Utfordringen er at disse barna i gul-sone også er nokså utsatte for å utvikle mer usunne kostvaner, om de ikke blir mer bevisst på sine mat-valg. Kartleggingen viste at det var behov for å ha fokus på gode matvaner og tiltaksplanen beskrevet over ble iverksatt januar Som på fysisk aktivitet trenger vi mer tid til å vurdere om satsningen gir ønsket effekt, men evalueringen viser at vi har startet en bevisstgjøringsprosess om betydningen av gode matvaner. i Nyhetssak NRK - ii Helsedirektoratet - iii Helsedirektoratet - iv Nyhetssak DT -

24 Vedlegg Evaluering fra skolene og barnehagene Barnehagene v/styrere Gunn Bogerud og Britt Treffen Gjennom det siste året hvor vi har jobbet mer bevisst med fysisk aktivitet og gode matvaner i barnehagene, og vi registrer følgende effekter: Fysisk aktivitet - fysak De ansatte fått en helt annen holdning til det at alle barn skal være fysisk aktive. De har blitt mye mer bevisst på nødvendighetsgraden av fysisk aktivitet og hvilke aktiviteter som gjør at det enkelte barn er mer aktivt. De voksne er mye mer deltagende enn de var tidligere, da var de mye mer igangsettere. Vi har blitt mye flinkere til å organisere den fysiske aktiviteten slik at de barna som er litt forsiktige også tørr å delta. Vi har også blitt mye flinkere til å utnytte barns naturlige fysiske aktivitet på en bedre måte fra de er små, eks krabbe/gå trapper selv, klatre opp/ned av stoler og stellebord osv. Kosthold gode matvaner Det er gjort få justeringer ved brødmåltidene, da dette har vært fokus over tid. Pålegget vi serverer er sunt og godt, ikke sukkerholdige pålegg, grovt brød og melk. Når det gjelder varmmat har vi gjort noen justeringer, slik at det bare serveres rene kjøtt og fiskeprodukter. Det blir servert varierte grønnsaker til disse måltidene. Kaker ol er kuttet ut ved bursdagsfeiringer Når det gjelder det med måltidsrytme, har vi gjort et grep med å legge inn et mellommåltid på formiddagen, slik at det ikke blir så lenge mellom frokost og lunsj. Vi i barnehagen opplever jo at det som blir servert hos oss er sunt, men utfordringen ligger i det som kommer i matpakken hjemmefra. Vi har blitt mye flinkere til å gå inn å veilede foreldrene i forhold til dette, men i startgropa, vi går litt varsomt fram. Veldig fint med karleggingsvektøyet. Fiskesprellkurset var kjempe bra, veldig lærerikt for barn og voksne. For mer informasjon kontakt styrer Gunn Sorknes Bogerud v/dambråtan barnehage gunn.sorknes.bogerud@lier.kommune.no eller styrer Britt Treffen v/merikroken barnehage merikroken@barnehage.no

25 Oddevall skole v/rektor Hilde Lohne Karlsen Fysisk aktivitet - fysak Skolen startet med å utvide skoledagen med 30 minutter hver dag. Dette ble positivt tatt i mot av foreldre og elever.30 minutter med god fysisk aktivitet sammen med Sfo-leder og en assistent, og så har lærerne 15 minutter som de skal bruke til fysisk aktivitet som metode i basis fag. Til sammen i løpet av uka har elevene minst 1 time fysisk hver dag. Vi har sett en stor økning på elevenes fysiske utholdenhet. I våres da vi hadde nye tester og «Mesternes mester», knuste elevene tidligere rekorder med glans. Vi opplever også at elevene er i bedre humør og det er mindre uro i klassene. Nye kartlegginger faglig viser også at elevene gjør det bedre på skriftlige oppgaver. Om dette er en effekt vet vi ikke, men en kombinasjon av fysiske oppgaver og faglig læring gjør elevene mer motiverte. Vi har også startet «Gå-grupper», med faste møteplasser på morgenen. De eldre elevene er trygge «følgere». Ca 96% av elevene, går til skolen om morgenene. Kosthold gode matvaner Innen for matvaner har vi også lagt til rette for at elvene får spise små måltider kl og kl Hovedmåltidet er satt av med 20 minutter. Her er det fokus på ro, og at det skal være hyggelig å spise. Vi har hatt matpakkekampanje som var veldig stas. Spesielt med de yngste. Elevene smurte sine egne matpakker. Fungerte ikke så godt på mellomtrinnet, da det ikke ble fulgt opp. Vi har hatt 3 fellesmåltider, Fiskesprell, og SFO lager mye mat fra bunnen. Den er sunn, og elevene er delaktige i matlagingen. Dette vil vi videreføre som det er nå. Vi går de små stegene for å få det inn under huden på alle. Vi ønsker å være en skole hvor dette er normalt!!! For mer informasjon kontakt rektor Hilde Lohne Karlsen hilde.lohne.karlsen@lier.kommune.no

26 Sylling Skole v/rektor Roar Bogerud EFFEKT. Effekten er basert på etterlatt inntrykk og er ikke basert på noen vitenskapelig studie. Det er selvsagt også vanskelig å fastslå hva som virker på hva. For oss er «Sunne og aktive liunger» prosjektet et organisasjonsutviklingsprosjekt hvor vi ønsker å bli bedre alle områder. Lier kommune har læringsledelse som fokusområde og den skolering personalet har vært gjennom, og den prosessen vi nå kjører i personalet er selvsagt i like stor grad/større grad avgjørende for de elevene vi får. Det er derfor vanskelig å være presis på hva som virker på hva. Fysisk aktivitet - fysak ORGANISERINGEN AV FYSAK. Fysak er skoleåret organisert på følgende måte; Elevene på trinn har 30 minutter fysisk aktivitet daglig midt på dagen, deretter mat og 30 minutter med frilek/friminutt. De som går i sfo har i tillegg daglig fysisk aktivitet i SFO. Elevene på trinn har 50 minutter fysisk aktivitet på morgenen. Eleven på trinn har 50 minutter fysak fire ganger pr uke på slutten av dagen. ALDERSBLANDING, TRIVSEL OG PSYKOSOSIAL MILJØ. Vi har 1. og 2. trinn daglig sammen i fysak, vi har 3. og 4.trinn daglig sammen, vi har trinn daglig sammen og trinn er sammen tre ganger pr uke. Vår oppfatning er at aldersblanding medfører at elevene blir bedre kjent og tryggere på hverandre. Elever som kjenner hverandre og er trygge på hverandre kommer sjeldnere i krangel/det blir mindre uoverensstemmelser. Det er skapt stor trygghet i hele elevgruppa, noe også det nye vurderingsarbeidet i kroppsøvingen underbygger. Dette er kanskje den største effekten vi har merket. Vi har tro på at det vil gi seg utslag på årets elevundersøkelse. ROLIGERE ELEVER. Det gir seg utslag på flere områder, spesielt på trinn hvor elevene er roligere og mer utholdende i dobbeltimen etter fysak. Spesielt stor forskjell merkes i år hvor alle elevene på trinn spiser et lite mellommåltid rett etter fysak og før timen starter. Elever som er roligere og mer utholdende gir bedre arbeidsforhold både for elever og voksne. FOLKEHELSE. Elevene som gruppe er definitivt i bedre fysisk form enn tidligere. Fysaken foregår i store perioder av året utendørs og elevene får langt mer frisk luft enn tidligere. Det er svært få elever som ikke deltar på aktivitetene og en klar effekt er at inaktive elever er mer aktive. Dette i stor grad fordi aktiviteten er basert på «livslang bevegelsesglede», respekt, motivasjon og mestring. Vi har anskaffet mye utstyr og tanken er at det skal være så gøy å ha fysisk aktivitet. Vi synes egentlig flere og flere deltar med større og større intensitet enn hva som var tilfelle i vanlige gymtimer før fysak prosjektet og nå har vi dette hver dag istedenfor en-to dager i uka. Vi ser elever som er i risikogruppa (kroppslig) stråler og har fått større selvtillit i løpet av første fysak-år. Noe som forhåpentligvis smitter over til teoritimene. RELASJONEN ELEV-VOKSEN. Dagens organisering har medført at flere voksne har bedre kontakt med elevene. Det er ingen tvil om at de voksne som er sammen med elevene i fysak har stor påvirkningskraft både på moral, trygghet og ønske om utvikling. FAGLIG UTVIKLING. Vi har pr i dag ingen dokumentasjon på om fysak-prosjektet har innvirkning på faglige ferdigheter. Lier kommunes satsning på lesing, regning, IKT og læringsledelse virker på dette i langt større grad eller vi kan si alle satsningsområdene virker samtidig og for vår del positivt og i riktig retning. Det vi ser som også er nevnt ovenfor er at det i år er roligere i timene i de ulike trinn,

27 det kan virke som om elevene er mer utholdende og dette vil forhåpentligvis på sikt virke positivt på elevenes læringsmiljø og læringsutbytte. Kosthold gode matvaner Skolen tar ansvar for fysisk aktivitet og elevenes fysiske helse i stor grad. Foreldrene har fra skoleåret fått et mye tydeligere ansvar for elevene matvaner. Foreldrene bes om å sende med elevene to matpakker hver dag. I tillegg tilbys skolemelk, skolefrukt og Tine mat og Drikke fra og med dette skoleåret. Skoledagen er fra i år organisert med et lett mellommåltid tidlig på dagen og en lengre matpause noe senere. Disse tiltakene har delvis bakgrunn i fokuset på kosthold skoleåret 2013/14 Vi ser foreløpig liten effekt fra aktivitetene forrige skoleår, men kan nevne: Det er større bevissthet både blant foreldre, elever og personalet om at det å drikke mye og ha gode matvaner er viktig for at man skal holde fokus en hel dag på skolen. Spesielt oppdaget elevene på u.trinnet at hvis de ikke drakk nok vann, så ble de slitne og fikk hodepine. På 5-7. trinn i år ser vi at alle elevene nå spiser et mellom-måltidet rett etter fysak på morgenen. Dette har vi også har fått bekreftet fra foreldre. Dette gir utslag på den lengden elevene klarer å være fokusert. På de andre trinnene er det flere som spiser mellommåltid, men ikke alle Vi har hele hatt månedlige allmøter hvor «Gode matvaner» har vært tema. Det var foreldre/ernæringsfysiolog som fortalte hver gang hva som var innholdet i dagens frokost. Dette har sammen med de andre tiltakene vi gjennomførte (hel dag med Fiskesprellkartlegging av elevens matvaner m.m.) medført en noe mer bevisst holdning blant elevene om viktigheten av gode matvaner. Effekten av disse tiltakene vil bli videre evaluert i elevråd, i personalet, FAU og SU og via elev-, lærer- og foreldreundersøkelsen. For mer informasjon kontakt rektor Roar Bogerud roar.bogerud@lier.kommune.no

28 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/1637 Saksbehandler: Brita Snarheim 73/2014 Tjenesteutvalget Støtte til brukerorganisasjoner innen Psykisk helse Lier kommune gir årlig støtte til brukerorganisasjoner innen psykisk helse. Følgende utlysning var i Lierposten med søknadsfrist «Brukerorganisasjonenes kompetanse og arbeid er en viktig bidragsyter i det psykiske helsearbeidet, Lier kommune har derfor satt av midler for å kunne støtte denne typen arbeid. Organisasjoner som kan søke må ha tilhørighet i Lier og være rettet mot arbeid innen psykisk helse» Ved fristens utløp var det kommet inn søknader fra følgende organisasjoner: Mental Helse Lier Mental Helse ungdom Nedre Buskerud Voksne for barn Alle som søkte innen fristen fikk dette innvilget. En organisasjon fikk avslag da de søkte etter fristen.

29 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/1387 Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud 74/2014 Tjenesteutvalget Kommunestyret Rapportering vedr. Lier Bygdetun Denne meldingen har to siktemål: Å rapportere hva som er fulgt opp etter kommunestyrets vedtak i «For kropp og sjel» samt i HP vedr. Lier Bygdetun Å legge fram Lier Bygdetuns årsrapport og regnskap for 2013 til orientering, og samtidig supplere med litt utfyllende informasjon om status for bygdetunet 1. Kommunale vedtak og forventninger I vedtaket knyttet til meldingen «For kropp og sjel» (vedtatt av kommunestyret ) står det som et av strekpunktene under pkt 5: «Prioriterte områder for videre satsing avklares gjennom egne saker eller i handlingsprogrammet - Videreutvikle og bidra til solid drift av Lier Bygdetun.» I HP vedtok kommunestyret med virkning fra 2015 å redusere det kommunale tilskuddet fra kr 1 mill. årlig til kr Kommunestyret vedtok også som pkt 2.16: «Det forventes at Lier bygdetun gjennomfører tiltak for å bedre inntjeningen, og i større grad realiserer sitt inntektsmessige potensial. Det skal være en målsetning for bygdetunet å oppnå og opprettholde driftsmessig balanse over tid, og sikre fremtidig drift uavhengig av de til enhver tid gjeldende tilskuddsrammer.» Rådmannen fulgte opp HP-vedtaket bl.a. ved å innarbeide som et eget punkt (punkt 2.6) i årets samarbeidsavtale med bygdetunet der stiftelsen utfordres til å styrke sitt drifts- og utviklingsgrunnlag jfr. kommunestyrets vedtak. Årets avtale ligger vedlagt. Lier Bygdetun har fulgt opp dette bl.a. ved å innføre billettsalg for Eplefestivalen fra i år. Rådmannen har i etterkant av fjorårets HP-vedtak også sjekket finansieringen av museer og bygdetun rundt oss. Rådmannen har funnet at offentlig finansiering ligger på 70-90% (Asker museum, Lågendalsmuseene, Drammens museum). Dagens offentlige finansiering av Lier Bygdetun er den kommunale finansieringen, og denne utgjorde i 2013 ca. 55% av

30 inntektene. Lier brukte i 2013 kr 45 pr innbygger til museumsformål (tilskudd til Lier Bygdetun og drift av Lars Sørums samling til sammen), mens gjennomsnittet i Norge er på kr 66 (KOSTRA-tall). Kommunegruppe 13 har en snittbevilgning på kr 56, og «egen kommunegruppe» bruker i snitt kr 35 pr innbygger, men flere kommuner i denne kommunegruppen har ikke museer. Rådmannens vurdering: Forutsigbarhet mht. finansiering er nødvendig for å kunne følge opp forvalteransvaret og drive og utvikle tilbudet og virksomheten. Forventningen om at bygdetunet i større grad bør kunne driftes uten store offentlige tilskudd, ved egeninntekter av forskjellige slag, framstår slik rådmannen ser det som utfordrende. Rådmannen skriver i beslutningsgrunnlaget for HP at de reduserte rammene vil være utfordrende for bygdetunet i fht. å kunne opprettholde dagens drift. I oppfølgingsrapporten til «For kropp og sjel» er det påpekt at det oppleves som lite samsvar mellom vedtak om satsing i «For kropp og sjel» og HP-vedtak om redusert tilskudd. 2. Lier Bygdetuns årsrapport og regnskap for 2013 Av årsrapporten framgår det at bygdetunet er en virksomhet med omfattende aktivitet både mht. oppbyggingsarbeid, drift og bruk. Det nedlegges en imponerende dugnadsinnsats beregnet til ca. 4,5 årsverk i tillegg til de lønnede 0,75% for frivilligkontorleder og konservator/kurator. Bygdetunets årlige utstillinger og store arrangementer trekker folk fra hele regionen, og skolene i Lier har flere faste tilbud her hvert år. Bygdetunets bygningsfaglige og områdemessige kvaliteter førte også til at Buskerud Bygningsvernsenter la sitt opplæringsprogram til bygdetunet med oppstart høsten 2013 og for videreføring i Regnskapet viser en inntektsside på kr 1,8 mill, og en utgiftsside på kr 1,65 mill. Det kommunale tilskuddet utgjorde ca. 55% av inntektssiden. Resten av inntekten i 2013 kom fra utleie, salg, billettinntekter og gaver. Regnskapet skiller ikke mellom drift og investeringer. Bygdetunet hadde ved årsskiftet verdier for kr 19 mill, hvorav tomt, bygninger og annen fast eiendom utgjorde ca kr 17,5 mill, mens det sto ca 1,5 mill på bankbok. Styret for bygdetunet har vedtatt at bygdetunet bør ha en buffer på bankbok på minst en mill. kr., helst opp mot et års driftsbudsjett. 3. Videreutvikling og nye grep i 2014 Lier Bygdetun har nå snart bak seg et nytt aktivt år, med omfattende helårsdrift, mange arrangementer og aktivitetstilbud og med fortsatt framdrift på videre oppbyggingsarbeider. Nytt arrangement av året var ferietilbudet Tidsreisen, et samarbeid mellom Lier bygdetun, Lier Historielag, Lier husflidslag og Lier kommunes Kultur og fritidsvirksomhet. Styret for stiftelsen har i 2014 også gjort nye grep for å styrke sin driftsorganisering og økonomi:

31 Det er vedtatt en ny organisasjonsplan som bl.a. omfatter daglig leder i 80% stilling og klarere organisasjonslinjer og oppgavefordelinger. Stillingen finansieres ved at den erstatter dagens daglige lederstilling i 50% knyttet til frivilligkontoret, samt at styreleder avlastes for oppgaver som i noen grad er godtgjort ham. Stillingen lyses ut vinteren Det ble vedtatt å ta inngangspenger på Eplefestivalen fra i år. Eplefestivalen i år trakk betalende voksne besøkende barn, og aktører og gjester ellers var det minst innom. Dette gir gode inntekter og godt omdømme for bygdetunet. Styret har konkrete utbyggings- og forvaltningsplaner for 10 år som brukes som plangrunnlag for budsjettering og praktiske prioriteringer. Det ligger fortsatt mange hus stablet for oppsetting på bygdetunet, og foreløpig er det slett ikke sikkert at alle kommer opp. Opprinnelige planer omfattet to fulle gårdstun i tillegg til hovedtorget, husmannsplass og enkelthus. Det ene av gårdstunene synes nå mer urealistisk, men det ene tunet og husmannsplassen må fullføres for at bygdetunet skal kunne formidle gårdshistorien på en tilfredsstillende måte. Dette er gode utgangspunkter for videre drift og utvikling. Lier Bygdetun framstår etter rådmannens vurdering som en solid virksomhet med mange kvaliteter og muligheter for å kunne fylle viktige verne- og formidlingsfunksjoner i Lier-samfunnet. Bygdetunet høster stor faglig anerkjennelse, har en god lokal forankring og oppslutning og har etablert seg som en aktiv arena for ulike tilbud og tjenester, ikke minst for barn og unge/skoler. Likevel er det en stor utfordring mht. videreført og forutsigbar drift og planlegging av videre utbygginger at tilskuddet fra Lier kommune er vedtatt redusert med kr fra 2015.

32

33

34 Årsrapport 2013 Stiftelsen Lier Bygdetun Innhold Utstillinger Arrangementer Dugnad Utvalg Styre Stillinger Gaver Innvesteringer Regnskap Beretning

35 UTSTILLING Kvinnestemmer -100 år i Lier Stemmerettsjubilet2013, høsten 2012 nedsatte formannskapet i Lier Kommune en komite, bestående av personer fra Lier Bygdetun, politikere, sanitetskvinner, Lier bibliotek og 2 personer fra Kulturkontoret. Komiteen har jobbet godt, har gjennomført 2 arrangementer men hovedsatsingen Sommerutstillingen på Lier Bygdetun; Kvinnestemmer -100 år i Lier. Utstillingen åpnet søndag 16.juni med spennende kulturprogram og offisiell åpning ved ordfører Helene Justad. Stemmerettskomiteen2013 i Lier har vært opptatt av å lage en utstilling som har et budskap til alle gjester men er spesielt opptatt av å treffe unge mennesker, med et innhold og en presentasjon som engasjerer og som får publikum til å tenke over hvor viktig det er å være med å bidra i samfunnet vårt hvor viktig det er å bruke stemmeretten og stemmen din uansett om du er mann eller kvinne. Åpningsforestilling Utstillingen «På sporet etter en jernbane gjennom Lier» Utstillingen «Noras valg» Utstillingen «Stemmerettsjubilet2013»

36 ARRANGEMENTER 1. mai 1. mai-arrangement 11 og 12 mai Fjorgvin [truet jord]. En danseforestilling om jordbrukshistorie og menneskets tilknytning til jorden. 17. mai Åpen kafe med enkel servering 16. juni Utstillingsåpning (utstillingen er åpen hver søndag frem til 22.september) 23. juni Maistang og slåttedag 11. august Hagedag 22. september Eplefestivalen 8. desember Julemarked Kafeen i gjestgiveriet var åpen på alle arrangementer Det var ca 550 betalende på utstillingen i løpet av På Eplefestivalen og Julemarkedet regner vi at det var til sammen ca 5000 personer innom Lier Bygdetun. Totalt for hele 2013 regner vi med ca 6000 besøkende. Hallingstad skole med elever fra 4-klasse, satte poteter tidlig i juni og kom for å grave dem opp i september. De to siste ukene i september deltok 6-klassingene på alle skolene i Lier på et endagersopplegg med gammeldags skoletime i Vivelstad skole. Det ble også arrangert omvisning i utstillingen med arbeidsoppgaver. Dette er et fast årlig tilbud knyttet til den kulturelle skolesekken Gammeldags skoletime Hagedag Tørrmur til Kjona Danseforestillingen «Fjorgvin» Snekring på julemarkedet Eplefestivalen

37 DUGNAD Arrangementer Stor aktivitet med planlegging og gjennomføring av 20 små og store arrangement. Til gjennomføring har dette krevd ca 200 dagsverk. I tillegg kommer det mye arbeid med planlegging og forberedelser. Buskerud friomsorg Lier Bygdetun har inngått avtale med Buskerud friomsorgskontor om samfunnsnyttig tjeneste. En driftig gjeng under ledelse av friomsorgen har utført ryddearbeid med å fjerne trær rund parkering og jorder. Dette samarbeidet startet i november og ut året ble det ca 150 timer. Rydding Det ble felte trær og ryddet plass for lagerskur. Landhandel I tillegg til å være håndlangere under bygging så ble det lagt takstein Stakittgjerde Mesteparten av gjerde rundt Vivelstad Skole ble vasket og malt Natursti Ryddet og merket Perseverksted Kjeller ble satt opp på dugnad Diverse arbeid I tillegg er det nedlagt betydelig arbeid med gressklipping, hagearbeid, snømåking og annet forfallent arbeid. Vi regner ca. 4,5 årsverk som dugnadsinnsats. Omvisning Steling av frukthagen Sommerfest for dugnadsgjengen

38 POMOLOGISK UTVALG RAPPORT TIL GENRESSURSSUTVALGET Melding om arbeid og virksomhet i Klonarkivet på Lier Bygdetun 2013 Pomologisk Utvalg 2012: Kontaktperson Olav Garås, Anders Nøland, Tor Finsrud, Osmund Gilje, Bernt Frogner, John Andresen. Varamedlemmer: Harald Saue og Kristoffer Hellum. Endringer i klonarkivet Døde trær vinteren : Epler: 1 stk, Ingrid Marie (II:15), 2 stk Elstar (IV:7 og 8). 1 stk. Katja (IV:10.) 2 stk. James Grieve raud (VII 15 og 17) Plommer: 2 stk. Methly (IX: 5 og XI:5.). Vi har fortsatt et tre av Methly. Til sammen 8 trær. 5 av epletrærne var nyplantet. Nyplantinger i 2013: Epler: 1 stk. Julyred, 1 stk. Discovery. Pærer: 2 stk. Bergamotter, 2 stk. Herzogin Elsa, 2 stk. Bonne Louise, 1 stk. Keiserinne. 2 stk. Broket Julipære. Plommer: 2 stk Altans, 2 stk. Reine Claude dòullins, 2 stk. Victoria. Vi har levert 24 stk. rotskudd av plommer og kirsebær. Podekvist 18 stk. av plommer og 17 stk. av pærer. Pga. epleheksekost har vi ikke levering av podekvist av epler. Besøk i hagen 2013: Det er både oppmunntrende og hyggelig med alle som er innom klonarkivet i løpet av sommeren. Det er stor interesse for det vi har å vise frem. Noen kommer også for å smake på frukt som vekker minner fra barndommen. Besøk fra Sarajevo Tilstede: Finn Måge, Belma og Lejla og Olav G. Belma og Lejla plukket bladprøver av en del eplesorter som skal brukes til å kartlegge genomet til sortene. Fremtidsrettet og fint prosjekt. KULTURMINNEDAG Det var selvplukk i hagen. Vi hadde vakter som veiledet og svarte på spørsmål. I tillegg hadde vi stand for bestemmelse av fruktsorter som publikum hadde med seg. God stemning og mange besøkende. EPLEFESTIVAL Samme opplegg som på kulturminnedagen. Nydelig vær og folk storkoste seg. Ny publikumsrekord: over 4000 besøkte oss denne dagen. Utvalgets medlemmer + medhjelpere (Torleif Sørum,Turid Linge, Hans Skjærvold, Knut Søhus, Aud Garås) har sørget for godt dugnadsarbeid. Vi leier hjelp til sprøyting mot sykdommer, skadegjørere og greinknusing. Lier kom. Parkvesen slår graset i hagen. Trærne er i god kultur. Vi vil takke for driftsstøtte som faktisk er helt nødvendig for at klonarkivet kan drives og presenteres på en god måte. Med vennlig hilsen og ønske om fortsatt godt samarbeid i tiden som kommer. For Pomologisk Utvalg Lier Bygdetun. Olav Garås

39 ROSE OG STAUDESAMLINGEN Utvalgets medlemmer i år: Anne Marie Heggemsnes, Frøydis Landsverk, Osmund Gilje, Lilly Svenne, Margrethe Elvsveen, Berit Furøy, Unni Hafskjold og Vibeke Sæterdalen (ny). Kontaktperson Olav Garås pomologisk utvalg, Bernt Frogner utlånt fra pomologisk Harald Saue, leder, også kontakt til pomologisk utvalg. Det er avholdt 3 styremøter og 3 enkle samlinger. Arrangementer: åpen hage, søndag 18.august. Øsende regnvær, møtte personer. Vi koste oss best innendørs med kaffe, vaffel, rømmegrøt og en hageprat. Eplefestivalen 22.september ble en stor dag, med stands og aktiviteter, mange tilbud, stor handel og underholdning. Suverent vær og ca 4000 besøkende. Fruktdyrkerne stilte fulltallig opp. Året gjennom: vinteren var lang og hard. Mange stauder har fått en påkjenning, det har ikke skjedd oss før. Vi må plante inn og forandre på stauder og urter. Lista blir ajourført etter hvert. Vi får vårplanting. Oldemors hage, foreløpig nedlagt grunnet arealet brukes til byggeplass. Det skal lages hage når «Perseverkstedet» (gml. Snekkerverkstedet) er bygget ferdig. Vi steller i hele hageanlegget rundt bygningene her. Det blir mye når grøntområdene skal se best mulig ut. Vi er nå så mange personer at dette går bra. Hovedoppgaven er rose- og staudesamlingen. Det har vi forpliktet oss til. I bærhagen er plantet stikkelsbær, solbær og rips (gml. Sorter). Vi har fortsatt jordbær planter på vent. Har Zepyr og Senga Sengana klar. Grønnsakene er en fortsettelse av skolehagen og blitt ganske bra sortsmessig (ca 20 slag). Vi ligger i gartneri og hagebruksbygda Lier, og vi ønsker å presentere oss. Lier Bygdetun har vokst betydelig de siste årene og har mange besøkende. Det er vi litt stolte av. De gamle rosesortene vokser villig og må beskjæres mye. Dessverre er en av Galliarosene gått ut, men vi får inn flere sorter i av klatrerosene ble New Dawn og Heidelberg frostutsatt, men de har vokst opp igjen og faktisk blomstret på ny. Brunsneglen er praktisk talt borte. God bekjempelse og hard vinter er årsaken. Vi har redusert kostnadene våre i år, men neste år skal vi markere oss. Vi har 10 årsjubileum i Da må vi følge opp med plantelister og kart. Vi takker for i år og tilskuddet på kr Det har vært et produktivt år for oss. Av Harald Saue

40 STYRE I STIFTELSEN LIER BYGDETUN ETTER VALGET I 2013 Representanter fra Lier Historielag Styremedlemmer Åsmund Johannessen (styreleder) Aasmund Lyhus (nestleder) Truls Hallingstad Varamedlemmer Anne-Marie Heggemsnes Olav Koppergård Odd Vetle Andersen Representanter fra Lier kommune Styremedlemmer Tor Kristen Haugen Halvard Reiersgård Varamedlemmer Henrik Fjellanger Jan O. Stolp GAVER Lier Bygdetun mottok gaver tilsammen kr Styret takker alle givere for viktige bidrag til oppbygging av Lier Bygdetun STILLINGER Frivillighetskontoret Astrid Karlsen: 50% stilling. Styret består av: Astrid Karlsen, Odd Vetle Andersen, Britt Fjeld, Terje Bautz og Leder for Historielaget, nå Thor Sørlie. Det er holdt 2 møter. Konservator: Aasmund Lyhus 20% stilling INVESTERINGER Kjona og fjøs til Åsløkka I samarbeid med Buskerud Bygningsvernsenter er det startet opp et opplæringsprogram som i hovedsak blir gjennomført på Lier Bygdetun. Dette har foreløpig bidratt til at vi har fått satt opp tørrmur til kjona. Laftet noen omfar til fjøs til Åsløkka og til kjona Laftekurs fjøs til Åsløkka Tørrmurerkurs kjona

41 Annonsetekst Opplæringsprogram i tradisjonshåndverk Opplæringsprogrammet starter 19. august 2013 og avsluttes 6. september I løpet av 7 ukessamlinger (mandag til og med lørdag) skal deltakerne få innføring i mange ulike tradisjonshåndverk. Hovedfokus vil være på trearbeider. Vi vil gjennomføre programmet i nært samarbeid med Lier bygdetun og kursarenaene vil i all hovedsak være museumsbygninger. De fleste samlingene vil foregå på Lier bygdetun, Lier. Helgerudbygningen Grue er påbegynt og er murt ferdig opp til takgjennomføring. Dette arbeidet fortsetter våren 2014 Arbeidet utført av murmester Runar Dahlstøm Perseverksted Kjeller ble satt opp på dugnad. Forbredelser i kjellergulv før støping Tetting av kjellertak for vinteren Perseverkstedet Perseverkstedet før flytting

42 Landhandel Tømmerkjerne ble reist og tak tettet. Arbeidet utført av Audun Eken, Janis Tetris Og Bjørn Koppergård Gulv i skomakerverksted og gulv i butikken kom på plass i løpet av høsten. Arbeidet utført av Bjørn Koppergård Februar 2013 Bjørn Koppergård Kranseskål Landhandel juni 2013 Styret takker alle frivillige og ansatte for uvurderlig arbeid i oppbygging og drift av Stiftelsen Lier Bygdetun

43 STIFTELSN LIER BYGDETUN Balanse pr Note EIENDELER ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og anlegg Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm Sum varige driftsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Varer Fordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Selskapskapital Sum innskutt egenkapital Udisponert overskudd 0 0 SUM EGENKAPITAL GJELD KORTSIKTIG DJELD Leverandørgjeld Skyldig offentlig avgifter Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUN EGENKAPITAL OG GJELD Årsregnskap for STIFTELSEN LIER BYGDETUN Organisasjonsnr

44 STIFTELSN LIER BYGDETUN Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnad DRIFSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINNANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Annen finansinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Sum finanskostnader NETTO FINANSKOSTNADER EKSTRORDINÆRE POSTER Ekstraordinær inntekt RESULTAT AV EKSTRORDINÆRE POSTER ÅRSRESULTAT Årsregnskap for STIFTELSEN LIER BYGDETUN Organisasjonsnr

45 Paradisbakkene Lier Årsberetning for 2013 Selskapets virksomhet/beliggenhet Stiftelsen Lier Bygdetun sin virksomhet har som formål å bygge opp og drive bygdemuseum i Paradisbakkene 29, 3403 Lier. Fortsatt drift Styret mener at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og årsregnskapet for 2013 er satt opp under denne forutsetningen. Arbeidsmiljø Etter styrets oppfatning er arbeidsmiljøet bra og det er ikke iverksatt spesielle tiltak i året. Selskapet har hatt 2 personer sysselsatt som utgjør 0,7 årsverk. Øvrige medarbeidere er ulønnede frivillige som utgjør ca 4 årsverk. Likestilling Selskapet har to ansatte som er mann og en kvinne. Styret består av 5 menn styremedlemmer og 1 kvinnelig varamedlem og 4 mannlige varamedlemmer. Selskapets ledelse foretar en løpende vurdering av behovet for likestillingstiltak. Ytre miljø Selskapet driver ikke virksomhet som påvirker det ytre miljø.

46

47

48 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/4737 Saksbehandler: Lasse Henschien 75/2014 Tjenesteutvalget Brukerundersøkelse Lier bibliotek 2014 Resultatet fra brukerundersøkelsen for Lier bibliotek viser en gjennomsnittelig brukertilfredshet på 4,9. Dette er 0,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Resultatet ved den tilsvarende undersøkelsen i 2011 var en brukertilfredshet på 4,7, denne har dermed økt med 0,2 prosentpoeng. Også landssnittet har økt med 0,2, og differensen er således den samme. Lier bibliotek skårer samlet sett høyere enn landsgjennomsnittet på 5 av 7 hovedfaktorer. De to områdene hvor Lier ligger under landsgjennomsnittet er utlånstilbud/utvalg og lokaler. Brukerne ved Lierbyen bibliotek er mest fornøyd, med Sylling og Tranby like bak. Det er gjennomført brukerundersøkelse for Lier Bibliotek i 1. halvår Undersøkelsen var 100 % nettbasert, og det ble delt ut et informasjonsskriv med passord til undersøkelsen ved bibliotekets 3 avdelinger. Totalt ble det delt ut 350 passord. Det kom inn svar fra 81 brukere, en svarprosent på 23. Ved forrige undersøkelse, i 2011, var svarprosenten langt høyere, nemlig 49. Årsaken til forskjellen er nok først og fremst at det i 2011 i tillegg til nettet også var anledning til å besvare undersøkelsen på et papirskjema. Antall svar er dog høyt nok til at undersøkelsen kan anses å være representativ. Undersøkelsen hadde en nedre aldersgrense på 14 år. Avdeling Svar Svarprosent Lierbyen Sylling 7 14 Tranby Lier kommune Av de som har svart er 82 % kvinner og 18 % menn. 85 % av de som har svart er over 40 år, 42 % er over 60 år. Aldersfordeling på de som har svart: Alder Aldersfordeling (2011 i parentes) år 11,1 % (1,4) år 6,2 % (13,7) år 40,7 % (40,3) 60 år eller mer 42 % (44,6) Drøye 55 % oppgir at de bruker biblioteket 1 eller flere ganger pr. uke. Ca 30 % bruker biblioteket en gang pr. måned. Fordeling av hvor ofte biblioteket brukes:

49 Svarfordeling: Hvor ofte biblioteket brukes: Prosentvis fordeling (2011 i parentes) Flere ganger pr. uke 23,5 % (11,6) Ca 1 gang pr uke 32,1 % (40,6) Ca 1 gang pr måned 30,8 % (39,9) Ca 4 8 ganger pr. år 11,1 % (7,2) 1 gang pr. år eller mindre 2,5 % (0,7) Brukerundersøkelsen 2014 viser følgende tilfredshet for de enkelte hovedfaktorer: På en skala fra 1 til 6 der 6 er høyest, ligger gjennomsnittelig brukertilfredshet for Lier bibliotek samlet på 4,9 som er 0,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Lier skårer 0,1 høyere enn landsgjennomsnittet på 3 av 7 hovedfaktorer, mens vi på Brukermedvirkning ligger 0,6 over, og på Tilgjengelighet 0,2 over. I kategoriene Utlånstilbud/utvalg og Bibliotekets lokaler ligger Lier hhv 0,1 og 0,2 under landssnittet. Hovedfaktorer (Skala fra 1 6, der 6 er best/mest fornøyd.) Snitt Lier 2014 Snitt Landet 2014 Forskjell Lier - landet Lierbyen bibliotek Sylling bibliotek Tranby bibliotek Service 5,3 5,2 0,1 5,2 5,6 5,4 Brukermedvirkning 5,0 4,4 0,6 5,0 5,2 5,0 Utlånstilbud/innhold 4,4 4,5-0,1 4,7 3,9 3,9 Bibliotekets lokaler 4,5 4,7-0,2 4,7 3,7 4,0 Tilgjengelighet 5,2 5,0 0,2 5,1 5,4 5,2 Informasjon 4,6 4,5 0,1 4,5 5,0 4,5 Generelt/helhetsvurdering 5,4 5,3 0,1 5,3 5,1 5,6 Gjennomsnitt 4,9 4,8 0,1 4,9 4,8 4,8 Som helhetsvurdering er brukerne i Lier svært samstemte på at de er godt fornøyd med bibliotekene. På spørsmål om alt i alt, hvor fornøyd er du med biblioteket gir 87,6 % av brukerne i Lier en skår på 5 eller 6, en gjennomsnittlig brukertilfredshet på 5,4 som er 0,1 høyere enn for landsgjennomsnittet. Gjennomgående for alle tre avdelinger er at brukerne er spesielt godt fornøyd med muligheten for brukermedvirkning og bibliotekets service, både hva angår kundebehandling, ventetid og personalets kompetanse og hjelp. Innenfor de to områdene hvor Lier biblioteks brukere er mindre fornøyd enn landsgjennomsnittet er skåren spesielt lav på tilbudet/utvalget av film og musikk, og på tilbudet av arrangementer i biblioteket. Videre ligger skåren lavt på tilbudet av studie-/leseplasser, på lokalenes egnethet for arrangementer og på tilrettelegging for kurs og læring. Det er særlig svarene fra Sylling og Tranby som trekker skåren ned på disse feltene. Filialene har mindre samlinger og mindre lokaler, og har barn og unge som største brukergrupper. Tilbudet til voksne er derfor klart dårligere på de mindre avdelingene. På spørsmål om hvorfor man bruker biblioteket oppgir 5 av 10 at de er der for å låne bøker. Lån av lydbøker, filmer og musikk er andre vanlige besøksgrunner. Mange oppsøker også biblioteket for å lese aviser og tidsskrifter, bruke PC er og en del for å delta på arrangementer.

50 Fordeling på hvorfor man bruker biblioteket: Hvorfor biblioteket brukes Prosentvis bruk Låne bøker 49,2 % Låne lydbøker 8,5 % Låne filmer 10,4 % Låne musikk 2,6 % Skole/studier/leseplasser 6,0 % Lese aviser og tidsskrifter 13 % Delta på arrangement 4,1 % Bruke PC 3,0 % Som møteplass 4,1 % Annet 3,2 % Den viktigste årsaken til at Lier bibliotek besøkes er fortsatt å låne bøker. Resultatene viser en høy andel vet ikke svar når det gjelder spørsmål som angår bibliotekets øvrige utlåns-/tilbud. Ved registreringen av spørreskjemaene har det fremkommet at brukerne i stor grad kun har besvart de spørsmål som vedgår og som oppgis som årsak til at bibliotekets benyttes. Resultatene hva angår bibliotekets øvrige utlånstilbud må derfor tolkes med forsiktighet. Oppfølging av undersøkelsen Følgende utfordringer peker seg ut når brukerundersøkelsen skal følges opp: 1. Bedring av tilbudet til skoleelever og studenter, både leseplasser og bistand til innhenting av fagstoff 2. Bedre tilrettelegging for og tilbud av arrangementer 3. Bedre tilrettelegging for biblioteket som møteplass (lokaler, innredning, åpningstider) 4. Bedre tilrettelegging for kurs og læring

51 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/508 Saksbehandler: Janne Eide 76/2014 Tjenesteutvalget Protokoll fra møte i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Se protokoll fra møte under Rådets sakslister og protokoller.

52 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/4762 Arkiv: Saksbehandler: Henriette Elise Eriksen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 51/2014 Tjenesteutvalget Formannskapet Helse- og omsorgstjenestene i Lier kommune veivalg for Liertun og Fosshagen Rådmannens forslag til innstilling Lier kommune vektlegger behovet for en helhetlig omsorgstjeneste ved å: 1. Rehabilitere Liertun for å sikre forsvarlig drift i 10 år. 2. Foreta en mulighetsstudie av Fosshagen med sikte på mest mulig rasjonelle løsninger. 3. Beholde innholdsdriften ved Fosshagen i kommunal regi, tilstrekkelig til å foreta nødvendige disposisjoner for eventuell senere hel eller delvis konkurranseutsetting. 4. Omregulere Liertun til annet formål og selge eiendommen. Sammendrag Gjennom foreliggende politiske vedtak er rådmannen gitt i oppdrag å utrede rehabilitering av Liertun, og gjennomføre konkurranseutsetting av omsorgstjenester tilknyttet Fosshagen. Det er i anledning rehabilitering av Liertun gjennomført en kartlegging av alternative oppgraderinger presentert som scenarier. Det er et bredt spenn mellom scenariene hva angår investeringsbehov, og da av en slik størrelse at valg av løsning må ses i lys av øvrige disposisjoner innen omsorgstjenestene. Rådmannen har forberedt konkurranseutsetting av innholdsdriften ved Fosshagen, inkludert vært i dialog med markedet/leverandører. Det er gjennom dette arbeidet avdekket forhold som viser sannsynlige effekter av anskaffelsen, hvor konsekvensene er av en slik art at det fordrer politisk aksept for å fortsette iverksetting av vedtaket. Kunnskap om rasjonelle løsninger og effektiv drift ved Fosshagen er spesielt vanskelig å forutse, idet kommunen driftsmessig ikke i tilstrekkelig grad kjenner bygget og dets muligheter. Uavhengig av problemstillinger knyttet til Liertun og konkurranseutsettingen isolert, representerer Fosshagen noe nytt og unikt for omsorgstjenestene i Lier kommune. Det er slått

53 fast at det foreligger potensialer knyttet til anlegget som i dag ikke i tilstrekkelig grad er synliggjort. Det er nødvendig å få fremvist det totale mulighetsbildet, for deretter å foreta en kunnskapsbasert retning på videre utvikling. Etter en samlet vurdering finner rådmannen å foreslå at Liertun rehabiliteres for å sikre en forsvarlig drift i 10 år. Parallelt omreguleres bygget til annet formål (f.eks. boliger), for så å selge eiendommen. Det iverksettes umiddelbart en mulighetsstudie av Fosshagen med sikte på kunnskap om mest mulig rasjonelle løsninger. Kommunen beholder innholdsdriften av Fosshagen, samtidig som det innhentes nyttig erfaring for en eventuell senere hel eller delvis konkurranseutsetting. Alternativt er det mulig å konkurranseutsette Liertun. Rådmannens saksutredning Innledning Rådmannen legger til grunn kommunestyrets intensjon om en helhetlig helse- og omsorgstjeneste der kvalitet, fremtidig behov og kostnadseffektivitet har stått sentralt i forberedelsene. Denne saken tar for seg to betydelige elementer: - fremtidig bruk av bygget Liertun hvor sykehjem og omsorgsboliger er lokalisert - konkurranseutsetting av omsorgstjenester ved Fosshagen Rådmannen har derfor funnet det nødvendig å se utviklingspotensialet for disse institusjonene i sammenheng. I nærværende sak presenteres alternativer for utvikling av Liertun, og mulige veivalg for Fosshagen. Hensikt med saken Denne saken tar sikte på å oppnå en politisk retning mht. utviklingen av Liertun, og i lys av et slikt valg også vurdere den vedtatte konkurranseutsettingen av Fosshagen. Det er mulig alternativt å konkurranseutsette driften ved Liertun for å høste erfaringer der tjenesteproduksjonen er kjent, gitt et lengre tidsperspektiv for driften ved denne institusjonen Bakgrunn Lier kommunestyre vedtok i sak 4/2013: Nåværende rehabiliteringsenhet ved Liertun flyttes til det nye sykehjemmet, og de frigjorte arealer bygges om til 7 sykehjemsplasser, herav 4 akuttplasser. Lier Formannskap vedtok i sak 83/2014: Driften av det nye sykehjemmet konkurranseutsettes. Konkurransegrunnlaget legges frem til politisk behandling. 1. Liertun Som en del av underlaget i en sykehjemsutredning har Anlegg og eiendom beskrevet tre scenarier for Liertun. For hvert av alternativene er det foretatt en grov investeringsberegning. Det presiseres at investeringsestimatene er beheftet med stor usikkerhet. De er foretatt på grunnlag av erfaringstall og en beregning utført av eksternt konsulentfirma. Alternativene er beskrevet i etterfølgende tabeller.

54 Scenario 1 Minimumsoppgradering Beskrivelse Det gjøres kun nødvendige oppussinger/utbedringer som kreves for forsvarlig drift i 10 år. Tiltak 1. Innvendig oppussing som kan gjennomføres med sykehjem i drift. 2. Utskifting av skadede fasadeplater, utbedring av balkongrekkverk. Kosmetisk utbedring av betongskader Kostnadsestimat 1. Innvendig oppussing av bad og leilighet: ca. kr. 16,5 mill. 2. Utvendig utbedring: ca. kr. 3,5 mill. Sum: ca. kr. 20,- mill. Kommentarer 1. En del leiligheter og bad er allerede oppusset, kostnadene er basert på oppussing etter vedlikeholdsplanen for drift og vedlikehold. 2. Utvendig enkle utbedring er som er ment å holde i 10 år. Scenario 2 Liertun avvikles og beboere overføres til Fosshagen, som utvides Beskrivelse Tiltak Kostnadsestimat Kommentarer Liertun avvikles og beboerne overføres til Fosshagen. 1. Planlegge, prosjektere og bygge ytterligere en fløy på Fosshagen, i tråd med vedtatt skisse for utvikling av bygget. 2. Liertun sykehjem omreguleres til annet formål, f.eks. boliger, og selges til privat aktør. Ca. kr. 200,- millioner (før fratrekk av salgssum og tilskudd) 1. Salgsverdien av Liertun omregulert til boligformål er grovt taksert til ca. 55 millioner kroner. 2. Husbankens tilskuddsordning for omsorgsboliger er kr 1,3 mill. / stk. for sykehjemsplasser kr. 1,6 mill. / stk. hvilket innebærer samlet tilskudd på ca. kr. 104 mill. for nåværende- og 7 planlagt plasser. Kommentarer til scenario 2 Det er usikkert hvilken salgspris som kan forventes. Et forsiktig estimat: Teknisk verdi estimeres til ca. kr (Byggepris med fradrag av slitasje/forfall). Kapitalisert verdi med dagens reguleringsformål og leieinntekter: ca. kr Kapitalisert verdi ved omregulering til boligformål og markedsleie: ca. kr Scenario 3 oppgradering av Liertun i henhold til gjeldene standarder og krav til rehabilitering av bygg Beskrivelse Tiltak Innvendig rehabilitering til gjeldende standard. Videre utbedres fasader og utvendig tak, inkl. reparasjon av betongskader. Det vil være nødvendig å flytte beboerne ut av sykehjemmet mens arbeidet gjennomføres. 1. Ombygging av tak, vegger og ventilasjon, samt utskiftning av

55 Kostnadsestimat Kommentarer vinduer og dører for å få energiforbruk og klimagassutslipp ned på de nivåene som er forutsatt i Energi- og klimaplan av Innvendig rehabilitering av hele sykehjemmet til en standard tilpasset Husbankens krav. 1. Tiltak i hht. 1. og 2.: Estimert til ca. kr mill. 2. Kostnader til flytting av pasienter, beboere og leietakere er ikke medtatt i estimatet. Midlertidig plassering bør utredes. Byggearbeidene vil være omfattende og iverksetting bør være basert på en forutsetning om langsiktig drift. For å kunne få grunnlån, skal prosjektene ha særlig fokus på universell utforming og miljø/energi. Husbanken krever som hovedregel tiltak innenfor begge kvalitetsområdene utover minimumskravene i plan- og bygningsloven/teknisk forskrift (TEK 10). Kommentarer til scenario 3 Dagens pasientrom og boliger er for små til å tilfredsstille husbankens krav til tilskudd. Tilstandsanalysen og kostnadsestimatet er forbundet med nye dører, fasadeplater og rekkverk, seksjonering av yttertak og reparasjon av betongskader til 18 millioner kroner. I Handlingsprogrammet avsatt 10,7 millioner kroner til ombygging og renovering av fasader og betongskader. Omgjøring av rehabiliteringsenheten til sykehjemsplasser vil utløse krav om tiltak også på sykehjemsdelen, blant annet med krav om å føre brannseksjoneringsveggene over tak, og at hulrommet under takoppbygget som er over 400 m 2 fylles med branncellebegrensende konstruksjoner. Disse arbeidene vil igjen utløse behov for ombygging av hele taket på nåværende sykehjemsdel. Arbeidene vil være så omfattende at sykehjemmet antakelig må fraflyttes i byggetiden. Kostnader forbundet med ombygging av taket, og eventuell midlertidig utflytting av beboere er ikke beregnet. Gjennomføring av ovennevnte tiltak, inkl. ombygging av taket, bidrar til å opprettholde bygningens standard, komfort og energiforbruk på samme nivå som da sykehjemmet ble tatt i bruk i Før ovenstående tiltak, med mulige konsekvenser for sykehjemmets drift i byggetiden blir iverksatt, synes det hensiktsmessig å utrede aktuelle oppgraderingstiltak og effekten av disse for beboere (trivsel), tjenestene, energi og miljø og drift. 2. Konkurranseutsetting Utgangspunktet for konkurranseutsetting av omsorgstjenester ved Fosshagen omfatter sykehjemsplassene, omsorgsboligene og dagsenteret. Kjøkkenet, kaféen, rehabiliteringsplassene, uteanlegget m.m. skal driftes i kommunal regi. Rådmannen har gjennomført markedskonferanse med solid representasjon av leverandører av omsorgstjenester med den hensikt å sjekke ut om utgangspunktet er det mest hensiktsmessige i lys av kommunens behov og markedets tilbud. Markedets tilbakemelding er at leverandørene kan drifte de tjenester kommunen tilbyr, forutsatt gode juridiske avtaler. Dersom kommunen konkurranseutsetter deler av innholdet i ett bygg, krever dette grensesnittavtaler, fordelingsnøkler, måling av forbruk etc. En

56 gjennomtenkt, tydelig og effektivt ansvarsfordeling må således kontraktsfestes og følges opp av begge parter. Stordriftsfordeler og positive synergieffekter i driften og bygget oppnås i større grad ved at alle tjenestene i ett bygg leveres av én og samme aktør. De beste tilbudene får en således om alle tjenestene i bygget inkluderes i én og samme konkurranse. Det påpekes spesielt at det ikke er å foretrekke å konkurranseutsette deler av en plasstype, for eksempel kombinasjon kommunal og konkurranseutsatt drift av sykehjemsplasser i samme bygg. Å utelate rehabiliteringsplassene fra konkurransen isolerer dem til en liten enhet i et nærmest for øvrig konkurranseutsatt bygg. Kostnadene øker som følge av at kommunen mister både stordriftsfordeler og synergieffekter i driften og bygget for øvrig, for eksempel ved natt-tilsyn. Det fremstår som spesielt viktig å begrunne og avklare konsekvensene av en beslutning om ikke å konkurranseutsette rehabiliteringsplassene. Erfaring viser at konkurranseutsetting av tjenester i et nytt bygg/anlegg er spesielt krevende fordi driftsutgiftene ikke er kjent på forhånd. Tilbydere/leverandører som skal stå for innholdsdriften vil nødvendigvis måtte ta høyde for dette i sine kalkyler. På den annen side kan den effekten som oppnås med samdrift/fellestjenester bidra til at i forkant ukjente fordeler da tilfaller tilbyderen/leverandøren. Drift av fellesarealer må avtalereguleres på samme måte som samdrift forøvrig. Som eier og bestiller må Lier kommune foreta en ansvarsdeling og definere hvem som skal gjøre hva, og følge dette opp. Det må være mulig for leverandørene å regne på hva grensesnittavtalene vil innebære av kostnader for dem. Med hensyn til transaksjonskostnader og kontinuitet for personalet, ønsker leverandørene at kontraktsperioden går over så langt tidsrom som mulig. Avtalen bør være på inntil 10 år, minimum 8. Rådmannens vurdering De tre beskrevne scenariene for Liertun viser at det krever en betydelig oppgradering med tilhørende investeringer for å oppnå samme standard som da det ble bygget i Differansen ved en minimumsoppgradering, omregulere til annet formål (f.eks. boliger), for så å selge er av en slik størrelse at dette alternativet bør vurderes. I skissen for utvikling av Fosshagen er det tegnet inn en ekstra fløy som trolig med fordel kan realiseres. Utviklingspotensialet ved Fosshagen kan skisseres som følgende:

57 Fosshagen «Møkkakjeller» Kontor hjemmetjeneste? Seniorsenter? Boligdel 60 plasser Ny sykehjemsfløy 32 plasser Arealbehov 2500 Kostnad 100 Husbanken Mva Parkeringsdekke Ny sykehjemsfløy 16 plasser S 20 plasser B Portnerbolig Hjemmetjeneste? Personalbolig? Erstatning Haskollveien Fosshagen representerer et betydelig og unikt potensiale for Lier kommune for utvikling av omsorgstjenestene. Konsekvensene er likevel så vidt store i forhold til de vedtak som tidligere er fattet at det fordrer politisk aksept dersom en skal gå videre langs det skisserte sporet. Rådmannen anbefaler at det umiddelbart iverksettes en mulighetsstudie med sikte på med mulig rasjonelle løsninger. Kommunens samlede for akuttplasser, jamfør vedtak i sak 4/2013 kan ivaretas gjennom det foreslåtte mulighetsstudiet. Ved et eventuelt klarsignal for videre arbeid med Fosshagen, og avvikling av Liertun, igangsettes følgende parallelle prosesser: 1. Prosjekt Fosshagen i henhold til Styringsdokument 6A (programmering prosjektering bygging) 2. Forberede salget av Liertun Omregulering til annet formål Eventuelt kan reguleringsprosessen igangsettes etter programmeringsfasen. Salgsprosessen, inkludert omregulering vil ta 1-2 år. Fordelen med parallelle prosesser er at salget av Liertun kan være gjennomført kort tid etter fraflytting, og salgsinntekten benyttes til finansiering av et eventuelt byggeprosjekt tilknyttet Fosshagen. Dette gir et redusert lånebehov. I Handlingsprogrammet ble rådmannen gitt i oppdrag å vurdere sammenslåing av kommunens to hjemmetjenester. Utredningen viser at samlokalisering av tjenestene anses som en forutsetning for vellykket etablering. Som skissert over er det med relativ enkle grep mulig å legge til rette for å lokalisere hjemmetjenesten ved Fosshagen. I et faglig perspektiv anses dette som en særs heldig plassering. Personell kan benyttes på tvers av tjenesteområder, og mange pasienter motta tjenester lokalisert på ett sted. Denne muligheten strekker seg videre til også å gjelde tjenester i tilknytning til rehabiliteringsplassene, dagsenteret,