Temaplan for lokalsamfunn i Fredrikstad

Transkript

1 Temaplan for lokalsamfunn i Fredrikstad «Utrolige ting kan skje om begeistring blir brukt som drivkraft.» Kong Olav V

2 SAMMENDRAG Fredrikstad kommune har satt nærdemokrati på kartet i Norge. Flere kommuner skjeler til Fredrikstad, spesielt i disse kommunesammenslåingstider, og ønsker nærdemokratiordninger for sin kommune. Gjennom Fredrikstaderklæringen i 1998, om å mobilisere egne innbyggere i organisasjoner og næringsliv for en bærekraftig utvikling og etablere en lokalsamfunnsmodell, tok Fredrikstad kommune et innovativt grep. Lokalsamfunnsmodellen har vært evaluert to ganger, og har på mange måter vært vellykket, men evalueringene har også pekt på noen forbedringspunkter som; kommunikasjon og samhandling, samt ønsker om å få til mere på områdene folkehelse, integrasjon og frivillighet. I arbeidet med temaplanen, har det vært viktig å få frem ulike samfunnsendringer og utfordringer som vil kunne påvirke lokalsamfunnene i tiden fremover. Faktagrunnlaget det er redegjort for er basert på forskning og statlige føringer for kommunene. Andre utfordringer som at lokalsamfunnsutvalgene ikke har fått tildelt organisasjonsnummer, 1 og som er til hinder for utbetaling av kommunale midler, vil påvirke lokalsamfunnsmodellens nærhet til kommuneorganisasjonen. Med bakgrunn i funn fra evalueringer, skissert utfordringsbilde og et ønske om å drøfte hvordan få på plass en vital organisasjonsmodell, ble det arrangert en workshop med politisk ledelse og lederne i de respektive lokalsamfunnsutvalgene. Her ble ulike alternativer for lokalsamfunnsutvalgsmodell diskutert, samt utfordringer vedrørende kommunikasjon og samhandling og sosiokulturelle utfordringer i lokalsamfunn. Anbefalinger fremsatt gjennom forslag til strategi og tiltak. Det handler om å få til en bærekraftig lokalsamfunnsmodell som kan imøtekomme dagens og fremtidens utfordringer med muligheter for gode nærdemokratitiltak som kan sikre deltakelse og medinnflytelse. Lokalsamfunnsmodellen må også ses i sammenheng med kommunens øvrige frivillighetspolitikk, der det bør utarbeides en overordnet strategi. Det er ved flere anledninger pekt på utfordringer i forhold til kommunikasjon og samhandling med lokalsamfunnsutvalgene på tvers av kommuneorganisasjonen. Her anbefales det at det utarbeides en dialogmodell, basert på Holbæk kommunes dialogmodell. Temaplanen drøfter også sosiokulturelle behov og utfordringer, der det tilrås flere samhandlingstiltak. Dersom man ikke velger å styrke lokalsamfunnsmodellen med ressurser, er sannsynligheten stor for at lokalsamfunnsmodellen sakte, men sikkert vil forvitres og blir borte. Skal man satse på medinnflytelse, demokratitiltak og sikre et fremtidig frivillig samfunnsengasjement og imøtekomme sosiokulturelle behov, kreves det ressurser, vilje og organisatoriske endringer. 1 Organisasjonsnummer gis av Brønnøysundregistrene og gir mulighet for organisasjoner m.fl. til å opprette egen bankkonto. 1

3 INNHOLD Sammendrag Innledning formål Kort historikk Evaluering av modellen med 23 lokalsamfunnsutvalg Sentrale og lokale føringer Lokalsamfunn i endring Frivillige organisasjoner i forandring Zapper Tilknytning Den virtuelle organisasjon Barrierer for deltakelse i sivilsamfunnet Sosial kapital Sosial kapital og inkludering Samskapelse Samspillet mellom frivillig organisering og demokrati Organisasjonsnummer og Brønnøysundregistrene Kommunereform og nærdemokrati Kommuneloven Medborgerskap og lokalsamfunnsdeltakelse Ulike nærdemokratiske ordninger tre hovedtyper av nærdemokratiske ordninger Holbæk kommune Problemstillinger med bakgrunn i tidligere evalueringer Drøfting av «ny» lokalsamfunnsmodell Valg av modell, intern organisering og sosiokulturelle utfordringer Valg av modell Intern organisering hvordan Kan lokalsamfunnsordningen videreutvikles for å imøtekomme sosiokulturelle dimensjoner i lokalsamfunnet? Oppsummering fra workshop med politisk ledelse og representanter fra lokalsamfunnsutvalgene Modellvalg - Alternativ 1: Modellvalg - Alternativ 2: Spørsmål 2 - Kommunikasjon med utvalgene på tvers av kommuneorganisasjonen: Sosiokulturelle behov og utfordringer: Vurderinger med forslag til strategi og tiltak

4 6.1 Ny Lokalsamfunnsmodell...33 Litteraturliste...36 Vedlegg:...38 Forslag til utprøving av ulike prosjekter...38 Vedlegg 1: Sosiokulturell stedsanalyse...38 Vedlegg 2: ABCD-Metoden...39 Vedlegg 3: Områdeløft...40 Vedlegg 4: Sosialt entreprenørskap...41 Vedlegg 5: Deltakende budsjett...42 Vedlegg 6: Miljø og trygghetsvandringer...43 Vedlegg 7: KOPI - Mail Kulturdepartementet og KS...44 Vedlegg 8: OM Danske 17, stk. 4-utvalg...46 Vedlegg 9: Samskapelse en typologi...46 Vedlegg: 10 En ny reformagenda

5 1 INNLEDNING «Den som har begge beina på jorda står stille.» Tor Åge Bringsværd 1.1 FORMÅL Formannskapet i Fredrikstad har vedtatt at det skal utarbeides en temaplan for lokalsamfunn, jfr. «Handlingsplanen for » for Seksjon for miljø og samfunnsutvikling. Etter flere års drift er det behov for å evaluere lokalsamfunnsmodellen og se på muligheter for hvordan modellen i sterkere grad kan imøtekomme sosiokulturelle forhold. Temaplanen vil knytte lokalsamfunnsarbeidet til utviklingen i samfunnet innen områder som folkehelse, miljø, lokaldemokrati og frivillighet. Formålet med temaplanen er å se på lokalsamfunnsmodellen etter mange års drift. Modellen ble evaluert i 2003 og i Hva sier disse evalueringene og hvordan fungerer lokalsamfunnsordningen i dag sett i lys av de sivilsamfunnsendringene vi opplever og ser konturene av gjennom forskning gjort på feltet. Med dette som bakteppe skal temaplanen komme med forslag til endring og fremtidig drift. Dokumentets oppbygging er som følger: Kapittel 1: Bakgrunn, historikk og innspill fra lokalsamfunnsutvalgene fra to gjennomførte evalueringer. Kapittel 2: Kapittel 3: Kapittel 4: Kapittel 5: Kapittel 6: Lokalsamfunn i endring, barrierer for deltakelse i sivilsamfunnet, sosial kapital, samskapelse og utfordringer med Brønnøysundregistrene Kommunereform, kommunelov og lokalsamfunnsdeltakelse Nærdemokratiske ordninger, Holbæk kommune og tidligere evalueringer. Drøfting av «ny» lokalsamfunnsmodell og oppsummering fra workshop. Vurderinger med forslag til strategi og tiltak, og forslag til ny lokalsamfunnsmodell. Vedlegg 1-6: Forslag til utprøving av ulike tiltak/prosjekter for lokalsamfunnsutvalg m.fl. Vedlegg 7-8: Mail til Kulturdepartementet og KS og om kommunelov. Vedlegg 9-10: Artikler om samskapelse. 4

6 1.2 KORT HISTORIKK I kjølevannet av FNs konferanse for miljø og utvikling i Rio de Janeiro, 14. juni 1992 (Riokonferansen), og den internasjonale handlingsplanen Lokal Agenda 21 (LA 21), ble LA 21 videreført i Norge gjennom Fredrikstaderklæringen. Da Fredrikstad kommune i tillegg gjennomgikk en kommunereform i 1994 som innebar en sammenslåing av 5 kommuner til en kommune var utviklingen av en demokratimodell allerede født. Den ble født gjennom Lokal Agenda 21, med innføring av en lokalsamfunnsmodell for å mobilisere innbyggerne i lokalsamfunnene til felles dugnad om en mer bærekraftig utvikling. Fredrikstaderklæringen var en avtale inngått mellom kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner og lokalsamfunnet for å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Stikkord fra Agenda 21 er: å mobilisere egne innbyggere i organisasjoner og næringsliv gjennom lokale handlingsplaner for en bærekraftig utvikling at lokale myndigheter må ta ansvar for å engasjere innbyggerne i dette arbeidet og sikre aktiv deltakelse, medansvar og medbestemmelse at lokalsamfunn har en nøkkelrolle i å virkeliggjøre en bærekraftig utvikling og at miljø- og utviklingsspørsmål håndteres best ved deltakelse fra de som blir direkte berørt at utfordringen fra Rio også kan bidra til å fornye lokaldemokratiet i Norge. Begrepet bærekraftig utvikling kan defineres som en utvikling som tilfredsstiller behovet til dagens befolkning uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov. 2 Med bakgrunn i LA 21, Fredrikstaderklæringen og en kommunesammenslåing innførte Fredrikstad kommune en lokalsamfunnsmodell. Hensikten med lokalsamfunnsmodellen var å opprette en kommunikasjonsstruktur med innbyggerne i lokalsamfunnene og å mobilisere til felles dugnad om en mer bærekraftig utvikling. Ved årsskiftet 2001/2002 startet Fredrikstad kommune et to-årig prøveprosjekt med benevnelsen Ny lokalsamfunnsorganisering. Prøveprosjektet var en videreføring av intensjonene fra nærmiljøpakka i Miljøbyprogrammet. Fredrikstad kommune ønsket med Ny lokalsamfunnsorganisering å gå utradisjonelle veier for å finne fram til en dialogbasert organisasjonsform som ville overføre mere ansvar til lokalnivået. Fredrikstad kommune innførte lokalsamfunnsmodellen i 2002, først som et prøveprosjekt med 10 lokalsamfunn. Ordningen ble så utvidet til 23 lokalsamfunn, som følger skolekretsene. Det var på denne tiden ansatt 6 lokalsamfunnskoordinatorer som også 2 Verdenskommisjonen

7 fungerte som sekretærer for lokalsamfunnsutvalgene og i arbeidet med stedsanalysene. I 2004 ble bemanningen redusert ned til 4,5 årsverk, mens det i dag kun er 2 lokalsamfunnskoordinatorer til å betjene lokalsamfunnsordningen. En periode var det også en egen tverrsektoriell arbeidsgruppe for lokalsamfunn. Gruppen samlet representanter fra alle kommunens seksjoner. Modellen er organisert med lokalsamfunnsutvalg (lsu) som består av valgte representanter fra frivillige lag- og foreninger, representanter fra skole, barnehage, kirken, andre trossamfunn og enkeltpersoner innenfor det geografiske området (skolekretsen). I starten av prosjektet var også politikere med i utvalgene, dette har man senere gått bort fra med begrunnelse i at representantene skal representere lokalsamfunnet utenfor partipolitikken. Gjennom Miljøverndepartementets miljøbyprosjekt ble det finansiert stedsanalyser gjennomført i 23 lokalsamfunn. Prosjektet med 10 lokalsamfunn ble evaluert i Østfoldforskning sin rapport Evaluering av ny lokalsamfunnsorganisering i Hovedkonklusjonen er at prosjektet oppleves i rimelig grad som vellykket. Det ble også angitt flere forbedringspunkter. På den positive siden ble det konkludert at lokalsamfunnsordningen har styrket engasjementet og fremmet deltagelsen blant innbyggerne. Det ble imidlertid påpekt at det var et behov for tydeligere målsettinger og måleindikatorer, og at ambisjonsnivået rettet mot bærekraftig utvikling var for ambisiøse i forhold til kommunens ressursbruk. Evalueringen identifiserte et tydelig miljøengasjement i lokalsamfunnene, men deltagerne uttrykte et ønske om kurs- og kunnskapsoverføring for å få en større forståelse for miljø- og ressursspørsmål. Fra administrativt hold ble det påpekt at det var en generell oppfatning at lokalsamfunnsordningen var en «plan- og miljø greie», uten synlig forankring i de andre seksjonene, det til tross for den tverrsektorielle arbeidsgruppen som allerede eksisterte. Rapporten ga grunnlag for å videreføre arbeidet i full skala med 23 lokalsamfunn. I kommunens handlingsplan for kan vi blant annet lese følgende om lokalsamfunnsordningen: «Fredrikstad kommunes lokalsamfunnsutvalg skal innenfor sine lokalsamfunn søke å fremme trivsel, livskvalitet og en bærekraftig samfunnsutvikling». I 2011 ble det gjennomført et forsøk med å slå sammen de tre lokalsamfunnene på Kråkerøy til ett lokalsamfunn. Med vedtak gjort i bystyret i 2014, er sammenslåingen av de tre lokalsamfunnene gjort permanent, slik at Fredrikstad i dag består av 21 lokalsamfunn. Lokalsamfunnene representert av lokalsamfunnsutvalgene brukes til en rekke formål, det være seg som høringsorgan for kommunale arealplaner, reguleringsplaner eller annen planlegging som berører det enkelte lokalsamfunn. De melder inn saker i forhold til trafikksikkerhet og ønsker om ulike forbedringer av forskjellig karakter, og de gjennomfører 6

8 miljø og trygghetsvandringer for å gi begrunnede innspill til sikring av trygg ferdsel i lokalsamfunnene. Utvalgene tar videre ansvar for lekeplasser, etablerer ballbinger og lavvoer etter forespørsel og i et samarbeid med andre lag og foreninger, skolen m.fl. I tillegg arrangeres bygdedager, festivaler, juletrefester, turer i skog og mark og ulike fritidsaktiviteter. 1.3 EVALUERING AV MODELLEN MED 23 LOKALSAMFUNNSUTVALG Gjennom interreg-prosjektet Møteplass medborgere ble det kjøpt en evaluering av Oneflow i form av en workshop og en rapport til en videreutvikling av lokalsamfunnsmodellen, lagt fram i januar Eksempler på forslag til forbedring og videreutvikling var: Viktig at lokalsamfunnsmodellen ved lokalsamfunnsutvalgene fortsatt har en funksjon som bindeledd og en formidlingsarena mellom sivilbefolkningen og kommunens sentrale ledelse. Ønske om styrket forankring i kommunen, på tvers av seksjonene. Ønske om bedre forankring i andre lag og foreninger i det enkelte lokalsamfunn. Fokuset på sosiokulturelle utfordringer, så vel som miljø og bærekraft i et helhetlig perspektiv bør styrkes. Det bør tas sikte på å gjennomføre pilotprosjekter i lokalsamfunnet i samarbeid med det enkelte lokalsamfunnsutvalg som kan bidra til nytenkning. Pilotprosjektene bør være av en slik karakter at det er en prosess eller et tiltak som søker å løse en utfordring eller dekke et viktig behov. Her er det viktig at det tilføres ferdigheter og kunnskap, spesielt ønskelig i prosjektutvikling og sosialt entreprenørskap. I en utvikling hvor lokale lag og organisasjoner påtar seg oppgaver med å løse lokale utviklingstiltak må det følge økonomiske midler. 1.4 SENTRALE OG LOKALE FØRINGER I NOU 1998: 18 «det er bruk for alle» tar Regjeringen til orde for at lokalsamfunnet, der folk lever og bor, er viktig for utviklingen av gode nærmiljø. Det er kommunen sammen med lokalbefolkningen som sammen kan skape det gode liv og få til endringer og gode levekår for alle. Samfunnet vi lever i er i endring i forhold til nye tekniske løsninger, sosiale medier og samfunnet generelt. Nye utfordringer i forhold til folkehelse og integrering gjør at det er 7

9 viktig med nye veivalg, som også er i tråd med de politiske vedtakene som er gjort bl.a. gjennom kommuneplanen (vedtatt juni 2011). Videreutviklingen av lokalsamfunnsmodellen er i tråd med flere mål i Kommuneplanens samfunnsdel. De overordnede mål er: o Vi har levende lokalsamfunn med tydelige koblinger mellom helse, miljø og kultur. o Vi har gode møteplasser i lokalsamfunnet og hvor befolkningenes helse og levekår er kraftig forbedret. o Vi har gode lokalsamfunn tuftet på et samarbeid med næringsliv, offentlig virksomhet og sivilsamfunn. Aktuelle planer: o Kommunedelplan for folkehelse /2026 o Frivillighetsmelding for Fredrikstad o Kommunedelplan for kultur o Kommunedelplan for næringsutvikling i Fredrikstad o Klima- og energiplan for Fredrikstad kommune ( ). o Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i kommunale beslutningsprosessen - Samarbeidsrapport NIBR/UNI Rokkansenteret 2013 (KS). o Frivillighetsstrategi ( ) Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet ( ). o Samarbeid mellom frivillige og kommuner (2015) Råd og veiledning til kommuner som vil inngå samarbeid med frivillige. 2. LOKALSAMFUNN I ENDRING Lokalsamfunnsarbeidet har inneholdt mål om å arbeide for bedre levekår og styrke sosiale nettverk, imidlertid ser vi at fysiske tiltak ofte har vært et stort fokusområde for utvalgene. De fysiske tiltakene har vært og skal understrekes er av god kvalitet. Vi ser av samfunnsutviklingen i andre kommuner at fysiske tiltak også her ofte blir iverksatt og fremhevet som viktige, som møteplasser og arenaer for lokalbefolkningen. Fysiske tiltak kan nok være mer håndgripelig og gi større anerkjennelse til lokalsamfunnet, men ofte får man ikke til de sosiale utfordringene i området, slik at møteplassene kun blir et tilholdssted mer enn en arena for sosial inkludering. 8

10 2.1 FRIVILLIGE ORGANISASJONER I FORANDRING «I virkeligheten er organisasjoner i kontinuerlig endring, og i en evigvarende prosess mot å bli til noe annet. De må forstås ut fra sin egen historie sammen med de muligheter som ligger foran dem». Tor Hernes, Understanding organization as process: Theory for a tangled world (2007) Norge ligger på verdenstoppen i frivillighet, og hele 64 % er frivillige ifølge ferske tall fra Frivillighet Norge (2015). De frivillige kreftene setter tydelig preg på norske nærmiljøer. Sivilsamfunnet er midlertid i endring, blant de unge i dag sees egne utviklingstrekk. Yngre generasjoner er ikke like tilbøyelige til å forplikte seg til tunge og tidkrevende verv eller oppgaver, slik foregående generasjoner var. Dette har bl.a. sammenheng med at mange opplever tidspress. I tillegg finnes det et større mangfold å velge blant enn tidligere, også for frivillig engasjement. Dette får konsekvenser for hvordan vi organiserer oss. Forandringen gir først og fremst utslag i at de tradisjonelle frivillige organisasjonene har problemer med å rekruttere og holde på eksisterende medlemmer, så vel som å få med nye og yngre krefter. I takt med disse endringene har det blitt vanligere å gå inn i andre organisasjonsformer. Professor i sosiologi Peter Gundelach har identifisert to nye former for organisering som han betegner som zappertilknytning og den virtuelle organisasjon. Organisasjonsformene har det til felles at de baserer seg på løs medlemstilknytning som spesielt gjør seg gjeldende blant unge. Fremveksten av nye organisasjonsformer kommer delvis av at nye behov oppstår som et resultat av identitetsdannelse i samfunnet. De to nye organisasjonsformene som Gundelach peker på, har oppstått i en tid hvor man løpende påtar seg elementer av nye identiteter. 3 En slik utvikling utelukker ikke nødvendigvis viljen til å arbeide for et godt formål, men påvirker hvordan folk velger å gjøre det. Det er viktig å presisere at disse nye organisasjonsformene eksisterer side om side med de tradisjonelle. Selv om det har kommet nye måter å organisere seg på, er det fortsatt den tradisjonelle organisasjonsformen som dominerer. Problemet er imidlertid at organisasjoner har vanskelig for å forandre seg, og at de har en tendens til å ta farge av den tiden de ble stiftet i. Den sentrale utfordringen for mange av de 3 Christensen og Isen

11 tradisjonelle organisasjonene i dag ligger i å klare å tilpasse seg til eksisterende vilkår og et samfunn i endring ZAPPER TILKNYTNING Zapper Tilknytning innebærer, ifølge Gundelach, en såkalt løs tilknytning til organisasjoner. I stedet for å være aktivt medlem i en bestemt organisasjon, zapper man fra aktivitet til aktivitet ettersom det passer en selv, uten at man nødvendigvis må forplikte seg til noe. Flere forskere har beskrevet tendensen til løs tilknytning. Mange av endringene i organisasjonsformene i dag kan knyttes til en mer instrumentell og kortidsorientert deltakerholdning. I motsetning til den lojale medlemskulturen der medlemmene var selve grunnstøtten i organisasjonenes virksomhet, ser vi nå som nevnt at medlemmer er mindre tilbøyelige enn før til å forplikte seg til organisasjonen. 4 Folk foretrekker å engasjere seg i tidsbegrensede prosjekt der de selv kan bestemme over egen tid mens de er med. Å drive selve organisasjonen slik den mer formelle medlemskapsstrukturen krevde blir sett på som kjedelig. Zappertilknytning utfordrer dermed den tradisjonelle og mer formelle medlemskapsstrukturen DEN VIRTUELLE ORGANISASJON Den virtuelle organisasjon representerer de nye virtuelle samfunnene eller nettverkene på internett. Dette er nettverk uten hierarkisk oppdeling eller noen spesiell form for organisering, og er således enda mindre forpliktene enn zappertilknytningen. Organiseringen skjer hovedsakelig gjennom elektronisk kommunikasjon, i form av e-post, diskusjonsforum, nettbyer og spillforum. I mange tilfeller møtes medlemmene sjelden eller aldri i virkeligheten. Dette er en form for kommunikasjon som nærmest alle unge mennesker i dag er fortrolige med. Facebook er et godt eksempel på den virtuelle organisasjon, der medlemskap går ut på å opprette en brukerprofil, som for de fleste ikke innebærer forpliktelser ut over å svare på henvendelser fra venner. Kanskje er det nettopp den lave graden av forpliktelse i sammenheng med det sosiale utbyttet som har bidratt til Facebooks hurtige og stadig økende popularitet. En annen side av den virtuelle frivilligheten kan være veiledning og deltakelse i diskusjonsgrupper som foregår på nett og utvikling/vedlikehold av nettsider. Samfunnet er i 4 Gundelach i Christensen og Isen

12 endring, og mange tilbringer mye tid i det virtuelle rom. For noen frivillighetsarenaer, for eksempel selvhjelpsgrupper/selvhjelpsorganisasjoner, kan nettet også være et nyttig middel for eksempel for hjelp til selvhjelp. Virtuelle nettverk og sosiale medier gir også nye muligheter for organisering, mobilisering og samordning av frivillig engasjement, så vel som effektiv informasjonsspredning. De mest levedyktige organisasjonene i dag er de som evner å tilpasse seg denne virkeligheten, ikke minst for å nå ut til yngre deler av befolkningen. Flertallet av Fredrikstads lokalsamfunnsutvalg benytter Facebook aktivt, ofte som en av flere kanaler for å gjøre beboerne i sine lokalsamfunn kjent med utvalgets engasjement og saker 2.2 BARRIERER FOR DELTAKELSE I SIVILSAMFUNNET Innvandrerbefolkningen, spesielt barn og unge, er sterkt underrepresentert i lag og foreninger. 5 Det er særlig jenter med innvandrerbakgrunn som er fraværende, selv om forskjellene er tydelige også blant guttene. 6 Samtidig er det verdt å merke seg at forskning viser at selv om medlemstallene for innvandrere i lag og foreninger er lavere, er deres aktivitet på nivå med majoritetsbefolkningens. 7 Informasjonsspriket kan skyldes at vi har dårligere oversikt over de formene frivilligheten tar i flerkulturelle miljøer. Ferske tall fra Frivillighet Norge gir også grunn til optimisme: selv om tallene for aktiv deltagelse er lavere blant minoritetsbefolkningen i Norge enn øvrig befolkning, er likevel denne andelen høyere enn den totale prosenten på aktiv deltagelse i Sverige og Danmark. I Norge ser vi også spesielt at høyinntektsgrupper er overrepresenterte i fordelingen av medlemskap innen idretten. Norge er for eksempel preget av mye større forskjeller mellom inntektsgrupper enn Sverige og Finland og skiller seg ut med størst sosial ulikhet i fordelingen av medlemskap i idrettsforeninger. 8 I en studie gjennomført ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, forsøkte forskerne Ødegård, Steen-Johnsen og Ravneberg (2012) å komme på sporet av barrierer som bidro til innvandreres svake deltagelse i det lokale foreningslivet og da primært idretten. Her avdekket forskerne flere barrierer. Det ene var individuelle barrierer som i stor grad kan knyttes til svak privat økonomi. I tillegg avdekket forskerne barrierer som var organisatoriske og systembetingede. 5 Enjolras og Wollebæk Krange og Strandbu, Guro Ødegård, Frivilligkonferansen hos KS, Ødegård, Steen-Johnsen og Ravneberg

13 De organisatoriske barrierene knyttes til de frivillige organisasjonene. Spesielt i lokalsamfunn der rekrutteringsgrunnlaget til lag og organisasjoner består av ulike etnisiteter og er religiøst og kulturelt mangfoldig, så skaper det spesielle utfordringer for det tradisjonelle foreningslivet. Her vil det i stor grad være opp til organisasjonslivet om de klarer å tilpasse seg den nye konteksten. I tillegg handler det også om kompetanse og om økonomi for organisasjonslivet til å klare å imøtekomme disse utfordringene. Ser vi på de systembetingede barrierene så handler det vel så mye om å tilrettelegge for felles møteplasser. Når mennesker med ulik bakgrunn møtes over tid vil det kunne dannes lokalsamfunnsidentitet. Derfor er det viktig at det ikke kun blir opprettet enkeltstående tiltak, men at man setter organisasjonsarbeidet inn i en større sammenheng, slik at lenkede eller brobyggende sosial kapital kan dannes. Her avdekket forskerne lokale myndigheters ofte manglende evne eller vilje til å fungere som koordinerende instans. Lokalsamfunnsmodellen bør her i seg selv ha et godt utgangspunkt for å kunne imøtekomme de systembetingede barrierene. Modellen gir grunnlag for en politikk- og strategiutforming, som i kombinasjons med tilgang på kompetanse og økonomiske tilskudd kan bidra til å drive økt integreringsarbeid i samarbeid med ulike organisasjoner og sivilsamfunnsaktører. De systembetingede barrierene kan imøtekommes ved at det opprettes en koordinerende instans for det frivillige arbeidet administrativt, og på tvers av seksjonene. 2.3 SOSIAL KAPITAL «Föreningar gestaltar vår vardag och bidrar till vår välfärd. De har också en roll som politisk resurs (---) Föreningslivet genererar ett socialt kapital i form av kompetens och vana att samarbeta med andra och ge och ta förtroande i medmänskliga relationer.» - Ur rapporten Föreningslivet i Sverige, Statiskska centralbyrån Hva er det som gjør at vi i Norge leverer tilbake bøker som vi låner på biblioteket? Står i kiosken for idrettslaget, korpset eller teatergruppa som våre barn er medlem av og som trenger inntekter? Eller hva får oss til å gå på en lokal kunstutstilling, ta en kopp kaffe og en hjembakt kakebit for så å legge pengene i en bolle på oppfordring fra arrangørene? Norge har en lang tradisjon innen frivillig organisasjonsarbeid og på å drive dugnadsinnsats. Det skaper sosial tilhørighet og tillit mennesker imellom. Vi lærer å stole på hverandre, 12

14 nettverk bygges og som igjen skaper sosiale relasjoner på tvers av sosiodemografiske skillelinjer. Tillit og nettverk henger sammen. Har man mindre sosialt nettverk, er man også noe mindre aktiv i frivillige organisasjoner og skårer også noe lavere på det å ha tillit til andre. 9 Nettverk handler om relasjonen mellom mennesker. Sosial kapital bygger på båndene mellom individer som inngår i et slikt nettverk. Det handler om normer, gjensidighet og pålitelighet. Sosial kapital kan derfor ses på som en ressurs og viktig for tilliten i samfunnet. Å tilrettelegge for et aktivt organisasjonsliv for alle, gir mulighet for nettverksbygging og tilgang på ressurser for den enkelte og øker den generaliserbare tilliten i samfunnet. Sosial kapital utgjør ressursene og er limet i lokalsamfunnsarbeidet. Det handler om folks engasjement for eget lokalsamfunn som fremmer samarbeid til det beste for alle bosatt i lokalsamfunnet SOSIAL KAPITAL OG INKLUDERING Deltakelse i sivilsamfunnet kan også være en kanal for innflytelse, det kan være nettverksbyggende og gi mulighet til å bygge sosiale relasjoner og bidra til at den enkelte får brukt sitt engasjement og sine ressurser. Inkludering skjer i nærsamfunnet, der en kan bygge sosial kapital, derfor er det viktig å styrke det frivillige arbeidet lokalt. Sosial kapital kan også være ekskluderende. Lukkede ekskluderende nettverk kan være med på å forsterke sosiale forskjeller. Her handler det om tilgang på makt og økonomiske ressurser. I tillegg kan enkelte lukkede nettverk virke segregerende og lett komme til å sementere motsetninger mellom ulike etniske eller religiøse grupper. 10 Robert Putnam (1993), amerikansk statsviter, skiller mellom sammenbindende og overbyggende sosial kapital. Sammenbindende sosial kapital handler om tette og nære nettverk, som famille, nære venner eller nettverk som skaper tette bånd og er forholdvis lukkende for andre utenforstående. Overbyggende sosial kapital derimot preges av at nettverkende er utadvendte, brobyggende og skaper sosiale relasjoner på tvers av sosiodemografiske skillelinjer. Med tanke på levekårskartleggingene i Fredrikstad kan organisasjoner som er virksomme i lokalsamfunnet være et slikt overbyggende nettverk. 9 Signe Vrålstad, Wollebæk, Bock Segaard (red.)

15 De fleste organisasjonene er demokratiske enheter og er tillitskapene i sitt nærmiljø eller i byen som helhet. Gjennom å skape inkluderende miljøer og å arrangere ulke former for tiltak der forskjellige mennesker får mulighet til å møtes, så fremmes også den overbyggende sosiale kapitalen. Putnam hevder at overbyggende sosial kapital skaper «generalisert gjensidighet» som igjen gjenspeiles i hvordan vi omgås med hverandre ved at vi tar hensyn, bryr oss og tar ansvar for hverandre. Det gir tillit og skaper tryggere samfunn. 11 I tillegg til overbyggende sosial kapital, har vi også «lenkende» (linking) sosial kapital som bringer det offentlige på banen. Det handler om at det offentliges engasjementet er av betydning for å sikre folk tilgang til nettverksressurser og som kan hjelpe dem til å spille en aktiv rolle i sivilsamfunnet. Samfunn med liten grad av sosial ulikhet, gode offentlige institusjoner som barnehage, skole og mulighet for lokale off. møteplasser (som bibliotek, ungdomsklubber o.l.) er også med på å gi tillit og bygge samfunnets sosiale kapital SAMSKAPELSE Innenfor en rekke samfunnsområder utfordres dagens arbeidsformer og løsninger. Mange utfordringer krever samarbeid mellom sektorer, aktører og forvaltningsnivåer. Helse og omsorg, undervisning, næringsutvikling, kultur og folkehelse og byutvikling er eksempler på felt hvor det både er nødvendig å videreutvikle dagens ordninger og å søke mer innovative grep. Det har de senere årene blitt økt fokus på at offentlig sektor kan spille en viktig rolle i å legge til rette for verdiskapende prosesser hvor ulike aktører har en rolle. Det har vært et spesielt fokus på kommunes og fylkeskommunens rolle i lokal- og regional verdiskaping. Slik samskapelse innebærer ofte samarbeid mellom private aktører, frivillig organisasjoner, ulike offentlige aktører og FoU-institusjoner. Verdiskaping gjennom slike former for samarbeid, både i prosjekter og nettverk, vil derfor kunne bli stadig mer utbredt. Åpne, samarbeidsorienterte og demokratisk pregede arbeidsformer representerer samtidig en utfordring for tradisjonelle modeller for ledelse og styring. I offentlig sektor er det for eksempel økende fokus på begrensingen i de modeller som har vært dominerende siden 11 Frivillighetsmelding for Fredrikstad Wollebæk, Bock Segaard (red.)

16 1980-tallet (New Public Management og hierarkisk styring) (NPM). Det pekes blant annet på behovet for å utvikle nye modeller (New Public Governance), eller samskapelse på norsk. Tradisjonelt sett har mange kommuner gjennom tidene vært flinke til å samarbeide både med privat sektor, andre offentlige aktører og sivilsamfunnet. Gjennom ulike samarbeidsformer, partnerskap, interkommunalt samarbeid og samarbeid med frivillige organisasjoner, spesielt innen idrett, kultur, helse og lokalsamfunnsforankrede organisasjoner, har ulike aktiviteter blitt skapt og flere har latt seg involvere. Stram kommuneøkonomi mange steder, og med vekt på NPM kan nok ha redusert kommunenes fokus på fortsatt økt samarbeid og lokalsamfunnsutvikling. I dagens samfunn med store utfordringer og det man i den internasjonale forskningslitteraturen ofte kaller «Wicked problems» 13 innebærer områder som krever at flere tenker innovativt sammen. Det være seg miljøproblemer, sosial ulikhet i helse og å skape en helhetlig bærekraftig utvikling. Her kan samarbeid med private aktører, frivillige organisasjoner og nærdemokratiske ordninger gi muligheter for samarbeid, nyskaping, utvikling og læring Her kan likeverdig samskapelse være et godt grep for samspill og kan defineres på følgende måte; Kommunen setter agendaen og identifiserer problemet som skal løses og som det skal samskapes om. Relevante parter inviteres inn i prosessen, der samskapelsesprosessen retter seg i første omgang mot å utvikle en løsning på et problem som kommunen har identifisert. I en slik prosess inngår kommunens fagpersonell som representanter med kommunens stemme, men stemmen vektlegges ikke tyngre enn de andre samarbeidsaktørenes faglighet og stemme. 14 Oppsummert kan vi si at i: Samskapelse kan sammenlignes med det runde bordet som metafor der alle inngår på like premisser i samskapelsesprosessen. 2.5 SAMSPILLET MELLOM FRIVILLIG ORGANISERING OG DEMOKRATI Et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn er et viktig supplement til de folkevalgte strukturene og en forutsetning for demokratisk utvikling. Et velfungerende sivilsamfunn er avhengig av mange ulike aktører som engasjerer seg innenfor samfunnsutviklingen og i det frivillige organisasjonslivet. 13 Rittel og Weber Helle Hygum Espersen 2014:85 15

17 Sivilsamfunnet kan defineres som en samfunnssfære mellom den private sfæren, staten og markedet. Frivillige organisasjoner er en del av sivilsamfunnet og spiller en viktig brikke i demokratiske samfunn. Sivilsamfunnet kan beskrives som «et rom der alle er greie med hverandre, utfolder sin idealitet og vil det beste for fellesskapet» (Lorentzen 2007:9). I sivilsamfunnet inkluderes enkeltpersoner og organisasjoner som organiserer sin virksomhet uavhengig av staten ut fra en tanke om å skape solidaritet og verdier, ut i fra organisasjonens egen interesse. Det sivile fellesskapet binder sammen mennesker med felles interesser, hvor samvær, aktiviteter og samtaler knytter mennesker sammen og skaper tillit mellom organisasjoners medlemmer. 15 Samspillet mellom frivillig organisering og demokrati blir fremhevet som viktig innenfor flere teoriretninger. Ofte snakkes det om at vi som samfunnsborgere blir sosialisert gjennom å lytte til andre. Ved å ta del i diskusjonene som finner sted i organisasjonen får vi tillit til hverandre, og gjennom ulike verv og via diskurser som føres tilegner vi oss nye ferdigheter. Her kan vi si at organisasjonene fungerer som en skole i demokrati. Senere tids forskning viser også til at samfunn som har en stor bredde og mange frivillige organisasjoner også har et sterkt demokrati. Derfor er det viktig at lokalsamfunn der folk lever og bor blir gitt mulighet for og stimulert til deltakelse i det frivillige organisasjonslivet. Økonomiske insentiver, både generelt til organisasjonslivet og spesielt til barne- og ungdomsorganisasjoner, bidrar til å gi signaler om at de er viktige, og vil kunne påvirke frivilligheten positivt som og dermed bidra til økt rekruttering. 2.6 ORGANISASJONSNUMMER OG BRØNNØYSUNDREGISTRENE Brønnøysundregistrene påpeker at lokalsamfunnsmodellen er initiert og opprettet av Fredrikstad kommune og hvor aktiviteter som organiseres av det offentlige ikke kan, ifølge Brønnøysundregistrene, regnes som frivillig aktivitet. Det slås også tvil om lokalsamfunnsutvalgene kan regnes som en forening, fordi utvalgene er uten medlemmer og organisert på en slik måte at de valgte representantene fremstår både som styret og som selve foreningen. Dette gjør at utvalgene pr. i dag (bortsett fra de som tidlig ble registrert i Brønnøysundregistrene) ikke får lov til å registrere sin virksomhet i frivillighetsregisteret eller i enhetsregisteret, som igjen betyr at utvalgene ikke får tildelt et organisasjonsnummer. 15 Frivillighetsmelding for Fredrikstad

18 Alle utvalgene har i dag egne bankkonti hvor de midlene som årlig blir gitt av Fredrikstad kommune blir overført til disse kontiene. Bankene på sin side krever nå at alle lag og organisasjoner skal ha et organisasjonsnummer, slik at midlene ikke lenger skal kunne knyttes opp mot enkeltpersoner, men til organisasjonen. 3. KOMMUNEREFORM OG NÆRDEMOKRATI Både i arbeidslivet og samfunnet kan demokrati sees som del av et felles verdigrunnlag. Samtidig er demokrati gjennom ulike former for institusjonalisering også en rammebetingelse for ledelse, spesielt innen offentlig sektor og i verdibaserte organisasjoner. De ulike demokratiformene kan forstås på følgende måte: Demokrati, deltakerdemokrati (der alle kan delta og engasjere seg i politikken også mellom valgene), Konkurranse demokrati (der innbyggerne velger mellom konkurrerende partier, uten etterpå å blande seg for mye inn i den utførende politikken) og Deliberativt (diskursiv) demokrati (et system der deltakerne via rasjonell argumentasjon når frem til enighet om fellesskapets interesser og beslutninger), og kan også utgjøre et viktig element i innovasjonsprosesser. I forbindelse med sammenslåing av kommuner er det viktig å tenke på hvordan nærdemokratiordninger kan få mulighet for å påvirke politikken. Gjennom stor grad av deltakelse fra det sivile samfunn, gjennom ulike nærdemokratiordninger, kan disse ulike politiske demokratiformene være med på å styrke det representative demokratiet. I tillegg vil høy deltakelse bidra til å øke folks kunnskap om ulike politiske saker som igjen kan ha stor betydning for samfunnet. Vi er inne i en tid hvor det er stor sannsynlighet for at Fredrikstads kommunegrenser, i likhet med de fleste kommunegrensene i landet, kommer til å bli endret. Det er et mål med kommunereformen at det i Norge skal bli større enheter eller færre kommuner. Et av målene med kommunereformen er å styrke demokratiet. Dersom Råde, Hvaler og Fredrikstad «fusjonerer», skal det bl.a. legges fem prinsipper til grunn for bygging av «nye» Fredrikstad kommune, og hvor ett av prinsippene handler om nærdemokratiordninger: Struktur, organisasjonskultur og systemer skal vektlegges, og utvikling av nærdemokrati skal gis høy prioritet. Kommunal- og moderniseringsdepartementets ekspertutvalg har påpekt at vi kan bli nødt til å tenke nytt omkring lokaldemokrati, og at nærdemokratiordninger kan bli viktigere dersom kommunegrenser endres. Det er flere faktorer som bidrar til å styrke opplevelsen 17

19 av demokrati i kommunene. Det er viktig at kommunene preges av tillit, åpenhet og inkludering. Åpenhet mellom sivilsamfunnet og politikere og mulighet for innsyn i saker gir tillitsfulle borgere. Det samme gjelder innad i kommunen mellom politikere og administrasjonen. I små kommuner hvor det er kort vei for innbyggerne til politikerne er det lettere å få til gode dialoger. I større kommuner bør en derfor se på ulike former for nærdemokratiordninger. Begrepet nærdemokrati brukes vanligvis som en betegnelse på demokratiske institusjoner på underkommunalt nivå: «Med nærdemokratiske institusjoner meiner vi demokratiske institusjonar under kommunenivået som er nært knytte til kommunen (men utan at dei av den grunn nødvendigvis inngår som eit formalisert nivå i den kommunale organisasjonen)» (Nyseth og Aarsæther 2002:18). I følge NIBR 16 har antall nærdemokratiske ordninger ingen effekt på hvor mange som deltar, men effekt på graden av tillit til de folkevalgte. 17 Jo flere ulike nærdemokratiske ordninger en kommune iverksetter, jo større grad av tillit. Ofte handler det for borgerne om å bli hørt, ikke nødvendigvis at det som ønskes blir gjort mulig. Å iverksette ulike former for deltakelse innbyr til tillit fordi det sender ut et signal om at de folkevalgte er interessert i hva folk mener. I tillegg vil ofte saker der innbyggerne er involvert bli behandlet grundigere enn de ellers ville, både av politikere og av kommuneadministrasjonen. 3.1 KOMMUNELOVEN 10 I Kommuneloven 10, punkt 5 (faste utvalg, komiteer) åpnes det opp for opprettelse av rådgivende komiteer eller utvalg. I Danmark har denne muligheten blitt benyttet i ganske stort omfang. Her har man siden 1968 kunnet nedsette såkalte 17, stk. 4-utvalg. Utvalgene opprettes av kommunestyret og har en tidsbegrensning på maksimum 2 år. Utvalgene har ofte vært sammensatt av representanter fra næringsliv, sivilsamfunn, representanter fra lag- og organisasjoner, politikere og fra kommuneadministrasjonen. Utvalgene er opprettet for å forbedre eller gi råd om politiske beslutninger og gjerne i forhold til vanskelige eller utfordrende problemer. I følge Marte Winsvold ved Institutt for samfunnsforskning, viser en kartlegging av slike utvalg gjort i 2013, at 56 prosent av danske kommuner hadde nedsatt ett eller flere utvalg i løpet av de siste tre årene, og i om lag to tredjedeler av disse hadde man trukket inn representanter fra det øvrige politiske fellesskap, fra frivillige organisasjoner, innbyggere 16 NIBR - Norsk institutt for by- og regionforskning 17 Samarbeidsrapport NIBR/Uni Rokkansenteret

20 eller næringsliv og folk fra kommuneadministrasjonen. 18 Evalueringen fra Danmark viser at politikerne gjennomgående hadde en positiv opplevelse av utvalgsarbeidet, og ifølge Sørensen og Torfing (2013), gir det at utvalgene har en rådgivende status, et slags frirom hvor deltakerne kan tenke og tale mer fritt og mindre taktisk og partipolitisk enn i de formelle organene hvor det skal treffes bindende beslutninger, og at dette gjør dem til egnede fora for politisk innovasjon (se vedlegg 8). I Norge, som i Danmark, har vi flere lovfestede utvalg, som råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldreråd, i tillegg til utvalg etablert på frivillig basis, som for eksempel ungdomsråd og integrering- og mangfolds råd. Disse utvalgene kan sies å ha noe av den samme rådgivende funksjonen og kan i tillegg tidvis fungere som en møteplass mellom innbyggerne på den ene siden og politikere og administrasjonen på den andre. 19 Forskjellen mellom de etablerte «tradisjonelle» utvalgene og utvalg etablert kun for en kortere periode kan sies å ligge i et oppstått problem. Utvalget vil bestå av ulike representanter, både politisk oppnevnte, administrativt ansatte, representanter fra sivilsamfunnet og representanter fra organisasjonslivet, eventuelt flere. Utvalget skal komme med forslag til råd for iverksetting av ulike muligheter. Slike råd kan derved ha en gunstig effekt på lokalsamfunnet, bidra til innovative tiltak og gode politiske beslutninger i forhold til vanskelige problemområder. 3.2 MEDBORGERSKAP OG LOKALSAMFUNNSDELTAKELSE I følge Eline F. Wiese, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, handler medborgerskap om demokratisk deltakelse i et flerkulturelt samfunn. Det handler med andre ord mer enn om bare å delta i demokratiske valg eller å melde seg inn i et polisk parti, men like mye om å delta i lokalsamfunnet. Det at vi møtes på felles arenaer er med på å skape økt forståelse og gir innsikt i hvor vi kommer fra, hva vi tror på, familiebakgrunn, sosioøkonomisk status m.m. og som skaper en forståelsesramme om muligheter, behov og hvordan den enkelte kan bidra til at lokalsamfunnet realiserer fellesverdier. Mangfoldet i Norge og i Fredrikstad er større enn tidligere. Med en stadig større andel global migrasjon vil det være essensielt om vi skal lykkes som lokalsamfunn at de som kommer blir behandlet som ressurser, og får plass i lokalsamfunnet og i arbeidslivet. Det handler om å tilrettelegge for språkopplæring, arbeid og en aktiv deltagelse i sivilsamfunnet. Vi støtter oss til forfatterne av boken «Fellesskap og forskjellighet» sin 18 Sørensen og Torfing 2013, Hansen Winsvold mfl

21 forståelse av begrepet integrering. Etter deres syn må integrering forstås som en toveis prosess, som ikke bare handler om minoritetsgruppers tilpasning til grunnleggende verdier, som demokrati og rettsprinsipper, ensbetydende med sivilsamfunnet slik det er men også være med å forme det som blir (2014:50 Ødegård mfl.). Dette perspektivet forutsetter at vi som majoritetssamfunn ikke bare har et ansvar for å formidle norske verdier, normer, plikter og rettigheter, men også møter andre med toleranse og respekt for forskjellighet for å sikre at det er et reelt rom for mangfold i lokalsamfunnene, og for at sivilsamfunnet kan være en god integrasjonsarena (2012 Eriksen mfl). 4. ULIKE NÆRDEMOKRATISKE ORDNINGER Det er et lovfestet krav om medvirkning i alle kommunale planprosesser gjennom plan- og bygningsloven. Gjennom å opprette lokale demokratiordninger kan en kommune lettere få til aktiv medvirkning fra borgerne. Det ligger da i de strukturene som blir opprettet. En annen viktig grunn kan være at terskelen for å komme med tilbakemelding blir betydeligere lavere enn om kommunen kun inviterer til åpne dialogmøter. Allikevel er det viktig å være klar over at de som involverer seg ikke er et tverrsnitt av befolkningen. I følge NIBR (2013) er de som ønsker å delta og påvirke til endring ofte høyt utdannet og med høyere inntekt enn gjennomsnittet av befolkningen. Her vil en utfordring være å få med ungdom, eldre, innvandrere og marginaliserte grupper inn i de nærdemokratiske ordningene. 4.1 TRE HOVEDTYPER AV NÆRDEMOKRATISKE ORDNINGER I følge Marte Winsvold, Institutt for samfunnsforskning, der hun viser til Siv Sandbergs typologi (2012), kan det skilles mellom tre ulike typer nærdemokratiordninger. Vi vil i temaplanen redegjøre for disse tre alternativene, men hvor alternativ 1 og alternativ 2 er alternativer som vi anser som mest hensiktsmessige for Fredrikstad sin del (se tabell 1). 20

22 Tabell 1 Oversikt over tre typer underkommunale geografiske enheter (inspirert av Siv Sandberg og tilpasset fra Hansen mfl 2013) Sivilsamfunn Nærdemokratiorgan (strukturert relasjon med kommunen) 1. Frivillige organisasjoner med et bestemt geografisk nedslagsfelt Velforeninger, beboerforeninger Funksjon: * Fri og uavhengig * Innbyggeraktivitet * Ivareta interesser * Fellesskap, identitet * Varierende relasjon til kommunen 2. Foreningsbasert lokalutvalgsmodell (Arena for sivilsamfunnet innenfor bestemte geografiske områder) Grendeutvalg, lokalsamfunnsutvalg, utviklingslag Funksjon: * Informasjon * Initiativ * Diskusjonsforum * Link mellom folkelig engasjement og representative organer * Fellesskap, identitet 3. Organ med delegert beslutningskompetanse og tjenesteansvar (et ytre ledd av kommunen) Bydeler Funksjon: * Delegert ansvar for budsjett eller tjenester * Beslutningskompetanse Forskning både fra Danmark, Sverige og Finland viser at ved å etablere alternativ 1 i tabellen, hva enten etableringen er initiert av kommunen eller av sivilsamfunnet, på sikt ikke ser ut til å klare å opprettholde et varig engasjement i lokalsamfunnet. Jo mindre innflytelse et nærdemokratiorgan har, jo vanskeligere er det å opprettholde folks engasjement. Det bør derfor være en klar sammenheng mellom intensjonen for opprettelsen av nærdemokratiorganet, hva et nærdemokratiorganet skal jobbe med og hvilken påvirkningsmulighet organet skal ha. Når det gjelder alternativ 3, så er det kun Oslo som har etablert bydeler med beslutningsmyndighet. For Fredrikstad sin del ser vi det ikke hensiktsmessig å opprette bydelsutvalg med delegert beslutningsmyndighet. Det har sin årsak i kommunesammenslåingen i 1994, da det ble opprettet kommunedeler med kommunedelsutvalg med beslutningsmyndighet i hver av de «gamle» kommunene. I 2001 gikk man bort i fra denne modellen og erstatter kommunedelsutvalgene med tre politiske utvalg innenfor tjenesteområdene sosialtjenester, omsorg og oppvekst. I tillegg ble det etablert en lokalsamfunnsmodell med opprettelse, av da i første omgang, 10 lokalsamfunnsutvalg. Vedrørende alternativ 1 kan ordningen, innrettes mot rekruttering av utvalgsmedlemmer direkte mot frivillige organisasjoner. Eventuelt la organisasjonene «eie» lokalsamfunnsutvalget. I følge Agger mfl. (2010) er organisasjonsbaserte modeller ofte veldig handlekraftige. De har organisasjonene i ryggen som de kan trekke veksler på, og har ønsker og målsettinger om hvordan drifte eget utvalg. Utfordringen i denne settingen kan være sterke organisasjoner som lett vil kunne definere hva som er viktig for lokalsamfunnet 21

23 og som også kan ha vanskeligheter med å involvere enkeltpersoner som ildsjeler inn i arbeidet. Erfaringer fra andre liknende modeller, jfr. både alternativ 1 og 2 i tabellen, er å gi utvalgene reell innflytelse og at deltakelsen må få synlige konsekvenser. 20 Det handler om å gi bred administrativ støtte og mulighet for reell påvirkning og deltakelse der lokalsamfunnsutvalgenes innspill har autoritet og at deres medvirkning får praktisk betydning. I tillegg handler det om tydelig utadrettet kommunikasjon til utvalgene om både medvirkningsmuligheter og begrensninger. 4.2 HOLBÆK KOMMUNE I mars 2015 gjennomførte lokalsamfunnskoordinatorene en studietur til Holbæk kommune i Danmark, i samarbeid med Marte Winsvold, Institutt for samfunnsforskning (ISF), for å få ideer til forbedring av Fredrikstadmodellen. Holbæk kommune er på størrelse med Fredrikstad, og etablerte en lokalsamfunnsmodell i forbindelse med kommunesammenslåingen i 2007, som i utgangspunktet er forholdsvis lik modellen til Fredrikstad. Holbæk endret på sin modell og vi ønsket å se om endringene hadde ført til ønsket utvikling for Holbæk sin del. Endringene i utvalgsmodellen for Holbæk går inn i et større demokratisk reformarbeid i kommunen, under overbygningen «demokratieksperimentariet». Her fikk Holbæk kommune støtte og hjelp fra Sørensen og Torfing fra Roskilde Universitet til å utarbeide en demokratimodell, der hovedintensjonen med modellen var å gi mer innflytelse til innbyggerne og større åpenhet inn mot borgerne (Hansen, Klausen og Winsvold 2013:4). Til forskjell fra Fredrikstad er det opptil hvert enkelt utvalg i Holbæk både hvordan de konstitueres og hvordan de jobber. Utvalgene i Holbæk kommune kan på mange måter sidestilles i kolonne 1 i tabell 1, men med et omfattende kommunalt administrativt apparat for utvikling av ulike samarbeidstiltak i nærområdene. Det er primært tre ting man har endret på i Holbæk: Politikerne har ikke lenger ansvar for hvert sitt utvalg Møtene her har gått fra å være rutinemessige hendelser med faste politikere til stede, til å bli temaorientert og ad hoc-initiert. De har etablert en ordning med 12 «fellesskapere», kommunale veiledere som har halve stillingen sin knyttet til å hjelpe hvert sitt lokalutvalg, og halve stillingen knyttet til arbeid i en sektor i kommunen. 20 Agger mfl

24 Det er vanskelig å si om effekten av endringene i modellen til Holbæk har bidratt til en ønsket endring for lokalsamfunnene, blant annet fordi den er forholdsvis fersk. Holbæk har løst opp utvalgsmodellen for å unngå at det de kaller de hvite herrer skal dominere. De ønsket mere temabasert og ad-hoc organiserte møter for å unngå at de samme menneskene, som hadde sittet i utvalget i mange år, kom til de samme møtene hver gang. Her var det utvalget som bestemte hvilke temaer som skulle være dagsorden med blant annet en målsetting om å forløse mer frivillig arbeid og innrette rekruttering av utvalgsmedlemmer direkte mot frivillige lag og organisasjoner i lokalsamfunnet. Fordelen med å ha en slik innretning kan sies å ligge i at organisasjonene får bestemme dagsorden og derav følger handlekraft og engasjement. Ulempen ligger i at det kan være vanskelig å få med uorganiserte grupper, samt å få til nye innovative tiltak. Holbæk kommune har innrettet arbeidet med en ordning der 12 kommunale veiledere hjelper hvert sitt lokalutvalg. I tillegg, dersom et at temaene som lokalutvalget ønsker å ta opp faglig sett er knyttet til en av de andre veiledernes kompetanse, vil den veilederen kunne ta ansvaret for temaet til dette utvalget den kvelden. Dette er en ressurskrevende innretning, men Holbæk kommune har nok ved denne innretningen fått til et godt og nyttig samarbeid på tvers av seksjonene i kommunen. 4.3 PROBLEMSTILLINGER MED BAKGRUNN I TIDLIGERE EVALUERINGER Gitt bakgrunn, historikk, evalueringsrapporter, samfunnsutviklingen, og utfordringer i forhold til Brønnøysund og nyere forskning på feltet, kan vi summere opp følgende hovedutfordringer for arbeidet med lokalsamfunn i Fredrikstad kommune, og som gir disse problemstillingene: 1. Hvordan organisere lokalsamfunnsmodellen slik at den kan gi autonomi til lokalsamfunnsutvalgene og mulighet for reell påvirkning og deltakelse? 2. Hvordan få til bred og god kommunikasjon med utvalgene på tvers av kommuneorganisasjonen? 3. På hvilken måte kan lokalsamfunnsordningen videreutvikles for å imøtekomme folkehelseutfordringer og levekårsutfordringer, herunder skape gode møteplasser som kan gi økt livskvalitet og mulighet til medvirkning og delaktighet i eget lokalsamfunn? De samlede utfordringene må knyttes til mål og tiltak og vil være avhengig av hva Fredrikstad kommune ønsker med lokalsamfunnsmodellen fremover. 23