RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2015/ Arkiv: D37 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: Hollenderskjæret - Søknad om tilskuddsordning: Statlig sikra friluftsområde Utv.saksnr Utvalg Møtedato 127/15 Bystyret Rådmannens innstilling: Risør kommune søker om kr ,- for at Hollenderskjæret skal bli et statlig sikret og tilrettelagt friluftsområde i Risør sentrum.

2 Vedlegg: 1 Forslag til utfylt søknad, statlig sikra friluftsområde 2 Forslag til budsjett TILRETTELEGGINGSTILTAK Kort resymé Risør kommune har blitt oppfordret til å søke om at Hollenderskjæret i Risør sentrum kan bli et statlig sikret friluftsområde. Det innebærer at kommunen får dekket opp til 50 % av ervervskostnaden samt tilretteleggingstiltak. Rådmannen foreslår å søke om midler, men at kommunen oppretter et eksternt prosjekt for gjennomføring av tilretteleggingstiltakene. Saksopplysninger Risør kommune fikk tilbud om å kjøpe Storgata 8 og tilhørende hage like før jul i Hagen er på ca 600 m2 og ligger midt i sentrumskvartalet i Risør. Siden bybrannen har den vært en privat hage med svært begrenset innsyn. I verneplanen (reguleringsplanen for Risør sentrum, 1991) er området vernet, men samtidig regulert til bolig/forretning/kontor. I DIVE-analysen (kulturhistorisk kartlegging av sentrumskvartalet, 2014) framkommer følgende: "Hagen er en viktig dokumentasjon på opprinnelig landskapsform og tidlig bydannelse. Som et tidlig landskapselement tåler den ikke å bebygges, bygges inn eller fjernes - da forsvinner kulturhistorisk lesbarhet og karakter, samt kunnskapsverdi knyttet til den historiske bakgrunn og betydning. Hagen tåler svært få endringer før disse kvaliteter går tapt". I bystyrebehandlingen ble følgende vedtatt: Risør bystyre tar Kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE) for Kvartalet til etterretning. Det forutsettes at anbefalingene i analysen legges til grunn ved framtidige byggesøknader og planendringer (93/14). Etter at kommunen fikk tilbud om å kjøpe eiendommen, har det vært flere politiske behandlinger av saken, både i komite, formannskap og bystyre. Arkitekt Einar Myraker utarbeidet en mulighetsstudie som viste at det kan etableres næring i området, samtidig som hagens grønne verdier bevares (bystyresak 48/15). I formannskapsmøtet ble det vedtatt av Risør kommune kjøper Storgata og tilhørende hage for 2,3 mill. kr (B-sak 11/15). Eiendommen er nå målt opp og er tildelt gnr 16, bnr Den ble formelt overtatt av Risør kommune 15. august Det er inngått kontrakt med Prommens piler om leie av Storgata juni ble det holdt åpning av hagen. Ca. 100 personer var innom, og det var foredrag, dugnad og enkel servering. Hagen har vært åpen for publikum fra ca. 1. juli. Det er Grønn Smaksglede Colonial som har åpnet/lukket porten hver dag til butikkens åpningstider. Risør kommune har laget informasjonsplakater om Hollenderskjæret og Planter i hagen, i tillegg er det hengt opp gamle Risørbilder. Sannsynligvis har flere tusen mennesker vært innom. Det er tråkket tydelige stier i hagen. Risør kommunes kjøp av eiendommen har vakt oppsikt i medier. Både Aust-Agder Blad, Agderposten, NRK, Klassekampen og Aftenposten har laget reportasjer om hagen og byutvikling i Risør. Kommunen har bedt om innspill til hva hagen skal brukes til, en metodisk tilnærming som har skapt engasjement og entusiasme. Det har kommet inn mange synspunkter i sosiale medier og til kommunens postmottak. I hovedsak omhandler innspillene å bevare hagen som park/grøntområde. Noen ønsker å etablere en felles økohage, andre vil ha en historisk hage. Noen ønsker servering (kafe/biergarten), andre vil at det skal være et fristed for kjøpepress. Mange påpeker den vanskelige atkomsten, og at hagen må ha bedre tilgjengelighet. Et innspill omhandler etablering av p-hus i hagen, noe som innebærer at en sprenger bort skjæret for å etablere parkering i første etasje med et grønt lokk. Dette minner om innspillet til Einar Myraker, hvor ideen var å etablere næring i første etasje med et grønt hagerom på toppen.

3 Kommunen har hatt god dialog med naboene i kvartalet. Det har vært lite bråk og uro i hagen, men det store besøkstallet har påvirket privatlivets fred. Dette gjelder spesielt dem som har veranda mot hagen, hvor det er mye innsyn. Naboene må hensyntas og det er viktig med god dialog i den videre prosessen. Det bør gjøres tiltak for å skjerme enkelte av naboene. Tilskuddsordning Statlig sikra friluftsområder Nylig fikk Risør kommune henvendelse fra fylkeskommunen hvor vi ble oppfordret til å søke om at Hollenderskjæret og Hagen skal bli statlig sikret friluftsområde. Dette er en ordning som Miljødirektoratet administrerer, og hvor det er igjen mye midler for Risør kommune kan søke om midler til erverv (opp mot 50 %) og til tilretteleggingstiltak (opp mot 100 %). Midlene må brukes i løpet av en toårsperiode. På direktoratets nettsider kan en lese følgende om ordningen (utdrag): Sikring av områder for friluftsliv innebærer at det offentlige skaffer seg råderett over arealer ved erverv av eiendomsrett. Miljødirektoratet forvalter statens økonomiske virkemidler til dette formålet. De statlige midlene tildeles kommuner og interkommunale friluftsråd, basert på søknader. Ved søknad om tilskudd til nye områder, prioriterer vi områder som kan brukes av store befolkningsgrupper, for eksempel grønnstruktur i byer og tettsteder. Også landfaste områder langs sjøen har høy prioritet. En stadig større del av befolkningen bor i byer og tettsteder. Det fører til et økt behov for grøntområder og utfartsområder i nærheten av bebyggelse. Miljøvernmyndighetene har som mål at tilgangen på og tilgjengeligheten til grøntareal, turveier, større naturområder og bade- og fiskeområder skal gi mulighet til et variert friluftsliv i hverdagen og i ferier. Dette vil kunne bidra til økt trivsel og bedre fysisk og mental helse. At vi slipper å bruke motorisert transportmiddel for å drive friluftsliv, vil dessuten ha positiv effekt på klimaet. I årene som kommer vil vi satse enda mer på å sikre verdifulle områder for friluftsliv i byer og tettsteder, bl. a. gjennom et eget nærmiljøprosjekt ( I håndboka Forvaltning av statlig sikrede friluftsområder (2011) gis retningslinjer for forvaltning av områdene. Det framgår blant annet følgende: Når kommune eller interkommunalt friluftsråd (i noen tilfeller fylkeskommunen) skal ha eiendomsretten, vil Direktoratet for naturforvaltning (DN) kreve at det tinglyses en erklæring på eiendommen (negativ servitutt) om at området ikke kan nyttes til annet enn friluftslivsformål uten samtykke fra staten v/ DN. Staten vil på denne måten sikre seg en styringsrett eller medbestemmelsesrett ved forvaltningen av friluftslivsområdene, når de er helt eller delvis finansiert av staten. Utgangspunktet for forvaltningen av de statlig sikrede friluftslivsområdene, er at områdene er sikret for allmennhetens friluftslivsutøvelse. Det kreves ikke noen spesiell faglig begrunnelse for å gå imot en uheldig disponering av et statlig sikret friluftslivsområde, og det er generelt ikke friluftslivsinteressene som skal dokumentere sin berettigelse i områdene. Kravet om dokumentasjon og begrunnelse skal stilles til den eller de som måtte ønske en annen arealbruk enn området er sikret for (kap. 2). Når det gjelder kommunens forpliktelser for et statlig sikret friluftsområde, kan en lese følgende: I statlig sikrede friluftslivsområder som eies av kommune/interkommunalt friluftsråd har disse organene i utgangspunktet myndigheten og ansvaret for alle disposisjoner innenfor bruken av områdene - dog med de begrensninger som følger av tinglyst erklæring om at området ikke kan brukes til annet enn friluftslivsformål uten samtykke fra staten v/dn. Kommune/interkommunalt friluftsråd har normalt påtatt seg drifts- og tilsynsansvaret som vilkår for statlig økonomisk medvirkning til sikring av området (kap. 3.1). Tiltaket er i henhold til regjeringens Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (juni 2015). Innenfor temaet Levende byer og tettsteder kan en blant annet lese: Vi vil i fremtiden

4 etterspørre byer og tettsteder med både urbane og grønne kvaliteter, og med attraktive byrom, møteplasser og utearealer. God arkitektur, historiske bygninger og bymiljøer bidrar til stedsidentitet og positive opplevelser av sentrum, og er ressurser som bør utnyttes for å utvikle attraktive by- og tettstedssentre. I den vedlagte søknaden foreslås det å søke om å få dekket ervervskostnaden OG tilretteleggingstiltak. Tilretteleggingstiltak vil være i tråd med innspillene som har kommet inn fra befolkningen, nemlig bedre atkomst, informasjonstavler, bord, benker, strøm, kanskje en liten scene osv. Vi må også søke om midler for å utarbeide en hagehistorisk plan, slik at de historiske og grønne verdiene kartlegges og ivaretas på en god måte. Kapasiteten hos utfører i Risør kommune, Enhet for eiendom og tekniske tjenester, er svært presset. Rådmannen foreslår derfor at tilretteleggingstiltakene gjennomføres som et eksternt prosjekt hvor en konsulent vil gjennomføre tiltakene (etter konkurranse). På denne måten kan tiltakene planlegges og gjennomføres forholdsvis raskt, men i samarbeid med naboer, kommunen og andre berørte. Det ble gitt kort orientering om søknaden i miljø og teknisk komite torsdag 10. september. Økonomi Risør kommune kjøpte Storgata 8 og hagen for 2,3 mill. Det kan søkes om opp til 50 % av ervervskostnaden til hagen samt omkostninger. Det er ikke ønskelig å søke om midler til erverv av bygningen fordi kommunen ønsker å selge denne videre etter at det er etablert en god atkomst til hagen. Taksten på hele eiendommen var på 2,5 mill. kr (forenklet verdivurdering, des. 2014). Takstmann Thomas Kildahl mener at hagen har størst verdi, ca. 1,7 mill. kr (sept. 2015). Siden kommunen fikk eiendommen for kr under takst, har vi trukket fra kr på hagens verdi (vanskelig å vite nøyaktig siden det finnes få lignende eiendommer i omløp) slik at denne blir 1,6 mill. kr. Kommunen har hatt kr i omkostningsutgifter (inkludert mulighetsstudien fra Myraker). Kommunen kan også søke om midler til tilretteleggingstiltak og få dekket opp til 100 % av tilretteleggingskostnadene. Ved å etablere et eksternt prosjekt vil tilrettelegging av hagen dermed ikke belaste kommunens økonomi eller kapasitet. Det er satt opp til sammen ni tiltak til en anslått kostnad på 1,1 mill. kr (blant annet hagehistorisk plan, etablering av bedre atkomst, grøntfaglig arbeid og murer, trivselstiltak som benker, liten scene, strømuttak, informasjon samt vedlikehold, se vedlegg Forslag til budsjett tilretteleggingstiltak). Risør kommune søker dermed om følgende: Ervervkostnad og omkostninger (50 % av kommunens utgifter, kr) Tilretteleggingstiltak (9 ulike tiltak, inkl. utførelse av konsulent) Total søknadssum: Kommuneplan Kommuneplanen ble vedtatt i september Utfordringsdokumentet til kommuneplanen peker på at det er en utfordring å få til både utvikling av vern av et levende sentrum samt å videreutvikle destinasjonen Risør, inkludert Trehusbyen/det historiske Risør. Kommuneplanens hovedmål er Vi skal vokse. Saken oppfattes som svært relevant for kommuneplanens satsingsområde om attraktivitet. I denne ligger blant annet en forpliktelse til å jobbe for flere innbyggere og mer besøk: - Vi skal legge til rette for gode kultur- og fritidstilbud til alle våre innbyggere ved å videreutvikle kunst- og kulturbyen Risør, ved å ha tilgjengelige og tiltalende sentrum og andre møteplasser som arena for aktiviteter. - Vi vil bedre aktivitetstilbudet ved å legge til rette for større aktivitet i sentrum som støtter opp under merkevaren Trehusbyen gjennom bruk av næringslokalene og videreutvikling av gode møteplasser.

5 - Vi vil bedre aktivitetstilbudet gjennom å øke tilgjengeligheten til kulturarenaer, serveringssteder, parker og et autentisk og vakkert sentrum (spesielt relevante utdrag). Mer besøk og en sterkere besøksnæring øker antall arbeidsplasser. Større næringslokaler i sentrum er positivt for utvikling av handel. Folkehelse og levekår Utvikling av gode møteplasser og utearealer er vesentlig for kommuneplanens gjennomgripende tema folkehelse og levekår. Tiltak for å gjøre områder mer attraktive, gjør levekårene bedre for de som bor der. Ivaretakelse og utvikling av lett tilgjengelige utearealer er særlig viktig for barnefamilier som oppholder seg mye i nærmiljøet. Klima og miljø Kjøp og bevaring av Hagen har ingen direkte klima/miljø-konsekvens. Ved en etablering av atkomst bør det tas miljøhensyn. Det er positivt med gode nærmiljøanlegg hvor mange har gå- og sykleavstand. Vurderinger Hagen/Hollenderskjæret har allerede et vern gjennom a) verneplanen (spesialområde bevaring) og b) DIVE-analysen. Dette vernet er det bystyret som har lagt på området. Ved å søke om at hagen blir et statlig sikret friluftsområde, styrkes vernet og forpliktelsen til at det skal være et offentlig friluftsområde. Det betyr først og fremst at området må være åpent for alle (offentlig) og ha et grønt preg (friluftsområde). Det vil i så fall tinglyses en erklæring på eiendommen, en heftelse, som innebærer at området ikke kan brukes til annet enn friluftsformål uten samtykke fra staten v/direktoratet for naturforvaltning. DIVE-analysen er tydelig på at hagen tåler få endringer før noe av særegenheten og lesbarheten forsvinner. I dette perspektivet vil en statlig sikring bidra til å stadfeste vernet av hagen og samtidig gi bedre tilrettelegging og tilgjengelighet (forutsatt at vi får midler til tilrettelegging). Rådmannen mener det er positivt at kommunen kan få dekket sine kostnader til erverv av eiendommen, og at staten i tillegg kan finansiere tilretteleggingstiltak. En vesentlig vurdering er hvorvidt en statlig sikring vil begrense kommunens råderett over eiendommen når det gjelder framtidig utvikling. Et av argumentene for å kjøpe hagen, var nettopp at kommunen må bære kostnadene av at bystyret har gitt området så sterkt vern. Rådmannen vurderer det slik at hagen allerede har et sterkt vern som tydelig peker på de unike verdiene i hagen, både som grøntområde og i forhold til historiske verdier og stedsidentitet, og at en forringelse av disse vil være uheldig for sentrumsattraktiviteten og for Trehusbyen. Rådmannen mener at det vil være rom for utvikling av hagen selv om det blir et statlig sikret område, så lenge en ivaretar a) at det er et åpent område og b) at det er et grøntområde. Forslagene om å etablere næring eller parkering under hagen kan i følge fylkeskommunen sannsynligvis fremdeles realiseres, men med en forutsetning om at en sikrer de nevnte verdiene. Imidlertid vil slike tiltak i sterk grad påvirke den historiske lesbarheten og autentisiteten til området, og være i strid med DIVE-analysen og verneplanen. Dette må i så fall behandles i bystyret og i forhold til kulturvern-myndighetene. Ved at området blir et statlig sikret friluftsområde, får kommunen et insentiv til å tilrettelegge og videreutvikle hagen slik at det bidrar til å styrke Risør sentrum. Rådmannens konklusjon Risør kommune søker om kr ,- for at Hollenderskjæret skal bli et statlig sikret og tilrettelagt friluftsområde i Risør sentrum.