Harpefoss barnehage Årsplan : Sagt av Astrid Lindgren;

Transkript

1 Harpefoss barnehage Årsplan : Sagt av Astrid Lindgren; Jeg skulle ønske dagens barn lekte mer enn de gjør. For den som leker som liten får en rikdom inni seg som man kan øse av hele livet. Man bygger opp en varm, hyggelig verden inni seg. En verden som gir styrke om livet blir vanskelig. Et sted man kan ty til i motgang og sorg.

2 Kva er ein årsplan: Årsplanen er eit arbeidsdokument for oss som jobbar i barnehagen. Den fortel om kva som er viktig for oss som barnehage, kva vi står for og jobbar mot. Den informerar også dykk foreldra om korleis vi har vald å jobbe med barns trivsel, leik, læring, medvirkning og sosiale kompetanse. Planen tek utgangspunkt i barnehagenloven, rammeplan for barnehagen, kommunale planverk og barnehagens verksemdsplan. Årsplanen blir godkjent av SU, som er samarbeidsutvalet i barnehagen. Om oss: - Åpningstider: 06:45 17:00 - Styrer: Anne Margrethe Hallum: Felles telefonnummer, barnehagen: avdelinger o Blåbærfjell Tlf Disse jobber på Blåberfjell Silje Elvsrud (pedagogisk leiar), Åse Nordølum(pedagogisk leiar), Anne Grete Olstad (assistent) og Anni Grøndal(assistent). o Raudhaugen Tlf Disse jobber på Raudhaugen Hege Horsbøl (pedagogisk leiar), Kristin Rønningen (pedagogisk leiar), Kari Ekre(assistent) og Gunn Tove Eide (assistent). Unni S.Rolstad (pedagogisk leiar) o Kvitberget Tlf Disse jobber på Kvitberget Elin Romsås (pedagogisk leiar), Rolf Erik Høglien (pedagogisk leiar), Nina Vaet (assistent) og Kari Berntsen (assistent). o Friluftsavdeling Disse jobber på Uteavdelinga Ragnhild Giverhaug (pedagogisk leder), Barbro Kvernes (pedagogisk leder), X (assistent) og X (assistent). Unni S. Rolstad.

3 Våre tradisjonar: o Månedleg fellessamling for alle avdelinger: Avdelingene rullerar på å arrangere. Her kan vi videreformidle temaet vi jobbar med til dei andre barna i barnehagen. Skaper godt sosialt klima og fellesskap. o «Hjartevendag»: Her kan barna invitere med seg besteforeldre, eller andre nære familievener til barnehagen. Barna får syne fram barnehagen sin. Byggjer bruar mellom generasjonar. o Nissefest: Nissefest er ein årleg fest vi har i desember. Borna kler seg ut som nisser, vi koker oss graut og nissen plar komme på besøk. Knytta til fagområdet Religion, filosofi og etikk. o Luciafeiring: Årleg feiring der foreldra blir invitert til barnehagen. Dei eldste ungane går i stemningsfullt luciatog ute. Knytta til fagområdet Religion, filosofi og etikk. o Julebord: Vi har julebord for barna og alle tilsette i barnehagen. Vi lager lunsj der vi ynskjer å servere norsk, tradisjonell julemat og dekker på til fest! Knytta til fagområdet Religion, filosofi og etikk. o Kyrkjevandring: Tradisjonell kyrkjevandring i Sør-Fron kyrkje, der vi har med nokon som er knytte til kyrkja for å guide barna. Dei eldste barna er med og øver inn og spiller eit utdrag av juleevangeliet for dei andre barna medan vi er der. Knytta til fagområdet Religion, filosofi og etikk. o Juletrefest som arrangeres av FAU: Juletrefest der foreldre, søsken og besteforelde er inviterte. Knytta til fagområdet Religion, filosofi og etikk. o Ski og akedag: Foregår i Hardvoldsmorka, og knyttar seg direkte til fagområda Natur, miljø og teknikk, samt Kropp, bevegelse og helse. Ein dag med mange gode naturopplevelser for barna. o Karneval: Barn og vaksne kler seg ut, og er samla til ein festdag i barnehagen. o Solfest: Vi feirer at sola kjem attende til oss på baksida. Også nært knytta opp til fagområdet Natur, miljø og teknikk. o Påskefrokost: Foreldre blir inviterte til påskefrokost i barnehagen rett før påske. Knytta til fagområdet Religion, filosofi og etikk o Markering av 17. mai i barnehagen. Vi øver på å gå i 17. mai-tog, syng sanger og pratar om kvifor vi feirar 17. mai. Knytta til fagområdet Nærmiljø og samfunn.

4 o Sommerfest som arrangeres av FAU. Avslutningsfest for dei eldste barna. Foreldre, søsken og besteforeldre er inviterte. Planleggingsdager 15/16: og 14. august November - 4. januar - 6. mai Pedagogisk grunnsyn og barnehagens visjon: I verksemdsplanen for oppvekstavdelinga er det vedteke at barnehagene i Sør-Fron har barns trivsel som satningsområde. Barna skal oppleve glede og trivsel saman med andre barn i kvardagsaktivitetar, leik og læring i barnehagen. Barn er relasjonsorienterte og meinigsskapande heilt frå dei kjem til verda. Barnehagebarna er sosiale aktørar som sjølve medverkar til eiga og andre si læring og trivsel. (frå verksemdplan) Oss på Harpefoss barnehage har jobba med vårt pedagogiske grunnsyn på personalmøter, og her er nokre punktar som skal representere vår barnehage: o Tilstedeverande vaksne: Det er viktig at vi ser både kvar enkelt unges behov og heile gruppas behov. Er gode rollemodellar. Har humor og glede i barnehagekvardagen. Tek oss tid. Vera gode samtalepartnere som lytter og ser barna. Voksne som kan undre seg og filosofere ilag med barna. Vaksne som tek ungane på alvor og respekterar dei, og snakker med dei på ein likeverdig og aldersadekvat måte. Vera leikande vaksne som kan trykke på sin indre leikeknapp og samtidig trekke seg ut når leiken går av seg sjølv. o Rom for leik: Leiken gir mening for barna, leken er meningen med livet for barn. Den er avgjørende for at barn skal oppleve indre balanse og livslyst. I leiken får dei bearbeida ulike opplevelsar. Leken brukes til handtere tilværelsen, og kan bidra til å hjelpe barna videre. Vaksne må respektere alvoret barna legg i leiken, og sjå egenverdien i leik. Frileik er lystbetont og indre motivert, dermed må vi gi rom for frileik. Tilrettelegging for leik er viktig i kvardagen, og gjennom å gjere det bidreg dei vaksne til at ungar finn vegen til fantasiens fantastiske verden.

5 Gjennom leik gjer ongane oppdagingar på eigenhand, som blir ein form for læring som vil sitte i heile livet. Dei utvikler kreativitet og evnen til å stole på sin skaperevne og fantasi. o God kommunikasjon: Snakke til kvarandre med integritet og respekt, både små og store. Vere seg bevisst på makta vi tilsette har i samtaler med barn og foreldre. Vi skal vere lydhøre for barn og føresettes behov, og la ærlighet og åpenhet prege samtalene. Positivitet og trivsel vil smitte over på ungane, og prege den daglege samtala i barnehagen. o Kunnskap om sosial kompetanse: Vennskap er viktig for barn i alle aldrar. Å vere venner er å møtest i eit forhold der den enkelte opplever seg som godteken og verdsett for akkurat den han eller ho er. Barn treng omsorgspersoner som er i stand til å sjå og tolke kommunikasjonssignala deira. (Frå verksemdplan). Sosial kompetanse handler om kunnskaper og holdninger vi treng for å kunne samhandle med, og forholde oss til andre mennesker. I barnehagen utvikles barnas sosiale kompetanse kontinuerlig gjennom ulike samspel med barn og vaksne gjennom kvardagen. Barnets sjølvbilde farges av responsen og oppmerksemda dei får fra menneskene rundt seg. Det er viktig at oss voksne er gode rollemodellar, det er viktig å gje barna ros, anerkjenning og oppmuntring gjennom den daglege omsorgen i trygge omgivingar. Barna må oppleve seg sjølv som respekterte og betydningsfulle, og få ei positiv haldning til eigen læreevne. Å oppleve mestring påverkar og sjølvoppfatninga til barna. Det er også viktig at barnet kan ta og oppretthalde kontakt med andre barn. Videre er det viktig å kunne samarbeide, ta hensyn, vise empati og gi omsorg for kvarandre. Det er og viktig for barnet å utvikle eit godt muntleg språk, da språket har ein viktig sosial funksjon.

6 o At barn får innvirkning på eigen kvardag: Felles tema for alle barnehagane i kommunen er «Barns trivsel - De voksnes ansvar.» Dette er eit fastsatt tema vi jobber med gjennom heile året og går som ein raud tråd gjennom det vi gjer. Vi har vald å ikkje sette fast tema for kvar månad i årsplanen. Dette er fordi at barna skal få vere meir delaktige i eigen kvardag, og gjere det lettare for oss å ta utgangspunkt i det barna er interesserte i. Vegen blir til mens vi går, og barnas interesser vil danne utgangspunkt for dei ulike periodeplanane og temaene vi skal ha. På denne måten står vi og fritt med tanke på kor lenge vi vil jobbe med kvart enkelt tema i barnegruppa. Gjennom samlingsstund, samtaler og barneintervju vil vi i størst mogleg grad kartlegge kvart enkelts barns interesser og behov, både fagleg og sosialt. Vi har fokus på ulike sosiale mål kvar periode. Dei sosiale måla skal hjelpe oss til å jobbe med sosial kompetanse i barnehagen, og gjere det lettare for barna å ha fokus på korleis vi vil vere mot kvarandre. Eit sosialt mål kan til dømes vere «Øve på å gje ros til kvarandre», «Øve på god bordskikk» eller «Hjelpe kvarandre i garderoba.» o Trygge rammer (grensesetting): God omsorg handlar blant anna om grensesetting. Klare og konsekvente grenser signaliserer forutsigbarheit og tryggleik for ungar. I oppveksten treng ungar å bli sett grenser for, og stadig påminna kvar desse grensane går. Gjennom ein slik kvardag vil dei oppleve å bli sett og passa på, og dei får attendemelding på sin eigen oppførsel gjennom andres reaksjon. På denne måten aukar også den sosiale kompetansa. Gode grenser og rammer vil også førebu dei på det videre livet som skulelevar og sjølvstendige vaksne. Læring i barnehagen: Læring om seg sjølv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verda omkring er prosessar som er med på å skape meining i barns liv. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjonar. Dei formelle situasjonane er planlagt og leda av personalet. Uformelle læringssituasjonar er nærmere knytta til kvardagsaktiviteter og her-og nå-situasjonar, i leik, oppdragelse og anna samhandling. (Frå Rammeplanen).

7 Det er dei uformelle læringssituasjonene - dei som foregår gjennom leik - som skal vere dei mest framtredande i barnehagen. Samtidig er det viktig at personalet er bevisst sitt ansvar gjennom å la slik læring skje. Det er viktig at vi legg til rette gjennom samtale, planlegging både saman med barna og andre vaksne slik at både uformell og formell læring er ein del av barnas kvardag. Den formelle læringa foregår stort sett gjennom samlinger, forsking, temaarbeid og førskulegrupper. Temaarbeidet vil vere opplagt etter behova til gruppa, men også til enkeltborn og vi vil vere så allsidige som mogleg. Vi har mange gode læringsarenaer; gruppearbeid inne i barnehagen, forskning i nærområdet og naturen og praktisk jobbing gjennom IKT, særleg smartboard og ipad. Dokumentasjon: Dokumentasjon skal gjerast på dagleg basis i barnehagen, både på kort og lang sikt. Dette skal gjerast både for å vise foreldra kva vi jobbar med og kva deira barn opplev i barnehagen, men det skal også gjerast for personalet sin del. Vår eigen dokumentasjon er viktig for at vi skal kunne reflektere over eigen praksis, og utvikle denne i framtida. Den pedagogiske dokumentasjonen dannar eit felles utgangspunkt for personalet som dei kan reflektere over og diskutere på personalmøter. Dokumentasjon kan bli gjort både gjennom muntleg samtale og tilbakemelding, skriftleg og gjennom bilder. Dokumentasjon kan og vere det barna produserar og jobbar praktisk med i barnehagen. Rammeplanen/Fagområda: Her vil vi kort presentere dei 7 fagområda barnehagen må jobbe innanfor iløpet av eit år. Ved interesse, kan de gå inn på sin heimesider å leite opp Rammeplanen, og lese heile teksta der. Kommunikasjon, språk og tekst: Leselyst og bruk av bøker er eit fokus for barnehagane. Det er viktig å ha nysgjerrighet for bøker for å utvikle språket. Ei god språkutvikling er viktig for barn både på kort og lang sikt. Evna til å bruke språket er avgjerande for korleis barn kan kommunisere med vaksne og med barn, korleis dei kan setje ord på erfaringar, fortelje om noko viktig, diskutere og reflektere saman med andre. (Frå verksemd plan). Kunst, kultur og kreativitet: Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen legge til rette for at barn tek i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede. Dei skal oppleve at kunst, kultur og estetikk bidreg til nærleik og forståing. Gjennom arbeidet med dette styrkar barna den kulturelle identiteten sin og det personlege uttrykket.

8 Natur, miljø og teknikk: At barn får oppleve naturen, og undre seg over kor mangfoldig han er, er det viktig at barnehagen legg til rette for. Barn skal oppleve glede ved å ferdast i naturen og samtidig får dei grunnleggjande innsikt i natur, miljøvern og samspelet i naturen. Kropp, rørsle og helse: Barn er kropp, og dei treng å oppleve positiv sjølvoppfattning gjennom kroppsleg mestring. Barnehagen må tilrettelegge for at barn skaffar seg gode erfaringar med varierte og allsidige rørsler og utfordringar. Gjennom dette videreutviklar dei både kroppskontrollen, grovmotorikken, finmotorikken, rytmen og den motoriske kjensleevna. Denne inneber blant anna at dei får gode erfaringar med friluftliv og uteliv til ulike årstider. Etikk, religion og filosofi: Å tilegne seg grunnleggende samfunnsnormar og verdier er viktig å begynne med tidlig. Barnehagen er en viktig bidragsyter til dette undervegs i utviklinga. I barnehagen ynskjer vi at ungane utvikler toleranse og interesse for kvarandre, og respekt for bakgrunn til kvarandre, uavhengig av den kulturelle og religiøse eller livssynsmessige tilhøyrsla. Dette kan barnehagen tilrettelegge for gjennom å la dei bli kjende med religion, etikk og filosofi som ein del av kultur og samfunn. Tal, rom og form: I barnehagen skal vi tilrettelegge for at barn får oppleve glede over å utforske og leike med tal og formar. Detta er inngansporten og starten på det dei seinare skal lære på skulen. Difor er det positivt om ungane tilegnar seg gode omgrep, erfarer ulike typer former, mål og storleikar gjennom mellom anna å sortere og samanlikne. Nærmiljø og samfunn: Nærmiljøet og samfunnet er det vi alle har ikring oss, difor er det viktig at barnehagen legg til rette for at ungane utvikler tillit til eiga deltaking i og påverknad på fellesskapet. Det er og viktig at dei blir kjend med og deltek i samfunnet gjennom opplevingar og erfaringar i nærmiljøet.

9 Overgang barnehage skule Vi ynskjer at barna skal få ein best moleg overgang til skulen, at dei skal være nysgjerrige og positive til skulen og ha tillit til sine eigne forutsetningar for å begynne. Vi er på skulen og låner oss eit klasserom innimellom, og driv med ulike førskuleaktiviteter. Elles jobber vi med sosiale ferdigheitar som folkeskikk, konfliktløysing, vise empati, skille mellom rett og gale, vente på tur, evne til å rette seg etter reglar, kunne dele, sitte stille og høyre etter sammen med andre, evne til å rette seg etter reglar i leik og spill, «tap og vinn med samme sinn», og følge sosiale spillereglar, repektere andre sine grenser, samt sette grenser for seg sjølv. Alle er ferdighetar som er viktige i barnas basiskompetanse. Vi har og fokus på språkferdighetar, og begrepslæring. I løpet av det siste året i barnehagen har vi fleire treff med fadderane. Fadderane kjem på besøk til oss i barnehagen, og vi besøker dei på skulen. Det blir eigen innskrivingsfest, kor barna skrives inn på skulen. Her blir foreldre med. Det blir også eiget foreldremøte for kommande fysteklasseforeldre. Og ein overgangssamtale mellom førskolelærer og lærer, med overføring av informasjon som kan være nyttig å gi, for at barnet skal få best mulig tilrettelegging og start i skulen. Dette er informasjon som foreldra har samtykka i at overføres. Klart barna skal få starte med blanke ark, det blir kun overført informasjon som kan være hensiktsmessig å gi, og som er positivt for barnet. Foreldresamarbeid: Samarbeid med barnets heim skal liggje til grunn for verksemda. Alt barnehagen gjer, skal ha barnets beste som grunnlag, og eit nært samarbeid med heimen er viktig for å støtte barnets utvikling. Relasjonen mellom barnehagen og heim må vere prega av openheit og likeverd. (Frå verksemdplan.) Eit godt foreldresamarbeid, og god dialog mellom barnehage og føresette, er viktig for at barna skal ha ein best mogleg barnehagekvardag. Mykje av den pedagogiske oppføljinga av kvart enkelt barn blir gjort på bakgrunn av samtaler med foreldra. Det er viktig å hugse på at personalet på alle avdelingane har taushetsplikt, og vårt mål er at samarbeidet skal vere prega av gjensidig tillit og respekt.

10 Foreldra skal ha moglegheit til å påvirke barnehagens innhald. Dette gjeres mellom anna gjennom FAU og SU, og representantar til desse organa blir vald kvar haust. Det er likevel viktig at dykk kjem med innspill etterkvart til personalet på di avdeling. Våre forventningar til dykk som foreldre: At dykk deltek aktivt på samtaler og foreldremøter. At dykk gir oss informasjon som er viktig for ditt barns trivsel og kvardag. At dykk kjem inn i barnehagen ved bringing og henting. At dykk ryddar, ser etter skift og held plassen i garderoba i orden. At dykk gir oss tilbakemelding og spør oss hvis det er noko dykk lurar på, eller er usikre på. At dykk merkar barnas klede og eigedelar med navn. At dykk les oppslaga i gangen, og ulike skriv vi sender ut. At dykk overheld tidsfristar på innleveringar som skal gjerast til barnehagen Samarbeid med andre instansar: Ved behov har barnehagen ein del instansar vi kan lene oss på for råd og rettleiing. Det same gjeld dykk som foreldre, disse er behjelpelege med det meste ein lurer på ift barn og oppvekst. - Barne- og familietenesten (PPT og Barnevern) - Helsesøster/skulelege - KoRus - FAU på skular og barnehagar - Logoped og fysioterapaut Vi har ikkje lov å diskutere einskilde barn med desse instansane utan samtykke frå dykk foreldra. PPT er også inne i barnehagen jevnleg for å observere heile barnegruppa, og for å drøfte med personalet korleis vi best kan leggje opp dagen vår.