Jødene som nasjonal minoritet

Transkript

1 Jødene som nasjonal minoritet Opplegg for barnehage og skole Foto: Ingrid Jackson Dette opplegget om jødene som nasjonal minoritet er forankret i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i læreplanene for Kunnskapsløftet. Forankringen er tydeliggjort i høyre kolonne. Hver oppgave har videre sin begrunnelse i mål for arbeidet i barnehagen og i kompetansemål for skolen. Noen mål er gjennomgående for alle oppgavene, noen er knyttet til den enkelte oppgave. Disse framkommer i dette dokumentet i sidemargen. Opplegget er først og fremst knyttet til kunnskap om feiringen av høytiden purim og bakgrunnen for denne feiringen. Purim som høytidsmarkering settes inn i en større sammenheng, og den er tenkt brukt som utgangspunkt for å lære mer om jødiske høytider og tradisjoner, og som en inngangsport for å lære mer om jødene som en nasjonal minoritet. Purimfeiringen har noen likhetstrekk med feiringen av karneval, men høytiden purim har likevel en helt annen bakgrunnshistorie. De fleste barn i den aktuelle aldersgruppa kjenner karneval godt og synes det er gøy. Dette kan bidra til å skape motivasjon og interesse for å lære mer om jødene som nasjonal minoritet. Opplegget rundt purim skal gi innsikt i hvorfor purim feires, og hvordan denne feiringen foregår blant venner og familie og i jødenes gudshus, synagogen, og bidra til kunnskap om jødene som nasjonal minoritet. Oppleggets aktiviteter skal ikke være utøvelse av religion i barnehage eller skole. Forankring rammeplanverketplanene Kunnskapsløftet Rammeplan for barnehagens Generell innhold og del oppgaver læreplanen. Det 1.1.Barnehagens integrerte menneske verdigrunnlag Barnehagen å kjenne skal og pleie formidle nasjonal grunnleggende arv og lokale verdier tradisjonar som for fellesskap, å bevare omsorg eigenart og og medansvar særdrag og - og representere ope møte et miljø andre som bygger kulturar opp for om å kunne respekt gledast for menneskeverd av mangfaldet i og retten menneskelege til å være forskjellige ytringsformer (side og 11). lære av kontrastar (side 8) Nestekjærlighet, solidaritet, å skape medvit om korleis toleranse og respekt skal være vår tid og vår kvardag er grunnleggende verdier i bestemt av tidlegare barnehagen (side 12). generasjonars val - og om 1.9. dei Inkluderende føringar vi legg fellesskap for med kommande plass til det generasjonar enkelte barn (side 8) Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir muligheter for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter (side23).

2 Hvem er jødene? Forankring rammeplanverketplanene Jødene er en av Norges fem nasjonale minoriteter. En jøde er en person som er født av en jødisk mor eller som har konvertert til jødedommen. Å være jødisk betyr å tilhøre en bestemt religiøs gruppe, et folk, en kultur og en historie. Jødedommen inneholder mange tradisjoner og leveregler, både i hverdagen og til høytidene gjennom året. Hvor mye den enkelte i praksis velger å overholde varierer. Noen knytter sin jødiske identitet mer til kultur, tradisjon og historie enn til religionen. I Norge feirer de fleste de store jødiske høytidene der samling av familien og opprettholdelse av gamle tradisjoner, særlig mat er viktig. De jødiske spisereglene, kosher, overholdes i en del familier, noen følger enkelte av påbudene, ved f. eks ikke å spise svinekjøtt, mens andre ikke følger noen spesielle regler i kostholdet. Utdrag fra Utdanningsdirektoratet 2014: Våre nasjonale minoriteter. Les informasjonsmateriellet om jødene som nasjonal minoritet her. Les hele informasjonsmateriellet om nasjonale minoriteter her. Opplegget Opplegget om jødene som nasjonal minoritet er delt inn i flere deler. Delene kan knyttes til ulike temaer og fag. De fleste aktivitetene kan benyttes både i barnehage og skole. Der enkeltdeler spesielt er beregnet på barnehagebarn eller på elever, er dette tydelig merket. Til opplegget er det laget en kort film om den jødiske feiringen av høytiden purim sett fra et barns perspektiv. Filmen er ment som en introduksjon til opplegg om jødene som nasjonal minoritet. Opplegg og oppgaver er delvis knyttet til filmen og delvis uavhengig av filmen. Det er laget refleksjonsspørsmål for å aktivere forkunnskaper til bruk før filmen vises, og oppgaver til bruk i etterkant. Høytiden purim har sitt utspring i det som hendte da dronning Ester reddet jødene i Persia fra utryddelse. Historien om Ester er derfor helt sentral for å forstå filmen, og den kan leses for barna/elevene i tilknytning til at de skal se filmen. Barnehagelæreren/læreren kan velge å benytte deler av opplegget, for eksempel baketradisjoner til fagområdet kropp, bevegelse og helse / faget mat og helse. De enkelte oppleggene kan med fordel knyttes til jødiske tradisjoner for ulike feiringer og til jødene som nasjonal minoritet.

3 Gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna - utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Skole Læreplan i religion, livssyn og etikk Kompetansemål etter 4.årstrinn Filosofi og etikk - samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn Kompetansemål etter 7. årstrinn Filosofi og etikk - samtale om etniske, religiøse og livssynsmessige minoriteter i Norge og reflektere over utfordringer knyttet til det flerkulturelle samfunnet Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter 4. årssteget Utforskaren - gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd Inkluderende fellesskap/tilpasset opplæring Opplegget om jødene som nasjonal minoritet i barnehagen er tilpasset barnegruppa/elevgruppa og lokalmiljøet og tar utgangspunkt i barnets bakgrunn, forutsetninger og behov. Dersom det er barn i barnehagen/skolen med jødisk bakgrunn, er det naturlig å snakke med både barn og foreldre om opplegget på forhånd. Både barnet og barnets familie kan være en ressurs i opplæringen om jødiske tradisjoner dersom de ønsker å bidra med historier, egne erfaringer og annet. Dersom det er mulig, kan ressurspersoner med særlig kunnskap om jødisk kultur og historie inviteres til å fortelle om jødiske tradisjoner og historie. Ligger barnehagen/skolen i nærheten av Oslo eller Trondheim, kan de besøke det jødiske museet, ev. også synagogene der. For kontakt og omvisning ved jødisk museum i Oslo, les mer her: og ved jødisk museum i Trondheim, les mer her: Les mer om inkluderende fellesskap/ tilpasset opplæring fra Utdanningsdirektoratet: Informasjonsmateriell om de nasjonale minoritetene. 2014: Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter. Fra Utdanningsdirektoratet 2014: Våre nasjonale minoriteter. Bakgrunnsinformasjon Til hjelp med forarbeidet kan barnehagelæreren / læreren lese bakgrunnsinformasjon om nasjonale minoriteter generelt og om jødene som nasjonal minoritet i Utdanningsdirektoratet 2014: Våre nasjonale minoriteter. Se over. Vi har utarbeidet en kort informasjon om feiring av høytider / purim spesielt. Se relaterte ressurser på minstemme.no Kompetansemål etter 7. årssteget Historie - gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane

4 Det jødiske året Purim er bare én av mange jødiske høytidsfeiringer. Markering og feiring av de ulike høytidene er knyttet til den jødiske kalenderen. Kalenderen speiler sentrale hendelser i det jødiske folkets historie og er blitt til ved å observere rytmene i døgnet, månen og årstiden (Bruland, Bjarte m.fl., 2011) Det jødiske året har 12 måneder med 29 eller 30 dager. Det skytes inn en skuddmåned med bestemte mellomrom for at helligdagene skal beholde sin riktige plass i forhold til årstidene. Navnet på månedene er opprinnelig babylonske, og den første måneden i året er en vårmåned som tilsvarer april, måneden nisan (Groth 2011). Markeringer og feiringer faller på bestemte tidspunkter i samsvar med den jødiske kalenderen. ( ) de ulike årstidene farges også av valfartsfester, fastedager, sørgetider, høytider, lysfest og karneval. Hver til sin tid, og hver med sine fortellinger, tradisjonsrike ritualer, matretter og måter å markere på. (Bruland, Bjarte m.fl., 2011, s. 29) Se vedlegg: Den jødiske kalenderen. Les mer om jødiske høytider og festkalenderen i Store norske leksikon: Og på nettsiden Judaism 101: Mange ser sabbaten som den viktigste helligdagen, Shabbat (hebraisk), den syvende dagen i uka. Sabbaten innledes fredag kveld ved at kvinnen i huset tenner to hvite lys ved solnedgang. Denne dagen er først og fremst en hjemmets helligdag hvor familien samles og skal ha tid til hverandre. En del går også til gudstjeneste i synagogen. Til sabbaten er det knyttet ulike påbud, forbud og forpliktelser (Mitzvot) (Bruland, Bjarte m.fl., 2011). De fleste sabbatsbudene gjelder også på de store helligdagene. (Groth, Jødedom, 2014). Det er imidlertid viktig å merke seg at forholdet til tradisjoner og religion er ulikt, og helligdagsritualene overholdes i svært varierende grad (Groth, Jødedommen, 2011) Jødedommen inneholder mange tradisjoner og leveregler, både i hverdagen og til høytidene gjennom året. Hvor mye den enkelte i praksis velger å overholde varierer. Noen knytter sin jødiske identitet mer til kultur, tradisjon og historie enn til religionen. I Norge feirer de fleste de store jødiske høytidene der samling av familien og opprettholdelse av gamle tradisjoner, særlig mat er viktig. (Utdrag fra Utdanningsdirektoratet 2014: Våre nasjonale minoriteter). Om purim Feiringen av purim handler om hvordan dronning Ester reddet jødene i Persia fra utryddelse. Dronning Ester, som var en jødisk kvinne, måtte holde opphavet sitt skjult. Haman, perserkongens minister, planla hvordan han kunne utrydde alle jøder, fordi en jøde ved navn Mordechai nektet å bøye seg for ham. Mordechai, som var Esters fosterfar, ville ikke bøye seg for andre enn Gud. Gjennom sin kløkt klarte dronning Ester, sammen med Mordechai, å forhindre Hamans plan. Det hele ender med at jødene seirer, og at den onde Haman blir hengt. Dagen etter feiret jødene redningen, og de kalte dagen purim etter loddene Haman skal ha kastet for å bestemme den nøyaktige dagen for utryddelsen. (Groth, 2014) (Bruland, Bjarte m.fl., 2011)

5 Dette er beskrevet i Esters bok 9,20 32 i Tanakh 1. I den tolvte måneden, måneden Adar, på den trettende dagen da jødenes fiender var forventet å skulle utslette dem, ble dette snudd om; det ble jødene som overvant sine fiender. (Esters bok 9,1. I: (Bruland, Bjarte m.fl., 2011) Feiringen av purim står sterkt i jødisk tradisjon, og det er en fest der mange kommer til synagogen utkledd i ulike kostymer, også med masker. Det er om å gjøre ikke å bli gjenkjent! I synagogen leses fortellingen om Ester, og hver gang den onde Hamans navn nevnes, er det om å gjøre å overdøve navnet hans med skrangler (jiddish: grager) (hebraisk: ra ashan), tramping og rop. Støyen skal utslette den onde Hamans navn. (Bruland, Bjarte m.fl., 2011, s. 98) I forbindelse med purim har det vært en skikk å gå til gamle og trengende med mat. I dag går barna mest med godteri og kaker. Til purim skal det være god mat og drikke, og en av mattradisjonene er å bake trekantete små kaker med fyll, Hamantaschen. Det sies at disse kakene skal være et symbol på Hamans lommer. Maleriet viser kong Ahasveros, under arken med en spire i hånden, mens Ester kneler foran han. Til høyre omfavnes hun av Haman. Figurene til høyre kommer fra en annen bibelsk fortelling, historien om Salomo og Batseba. Fra takmalerier i Vänge kirke i Upp 1 Tanakh, jødisk betegnelse for Den hebraiske bibelen. Tekstene i Tanakh er, med få unntak, de samme som i Den norske kirkes «Det gamle testamente», men med en annen inndeling. Les mer om Tanakh her:

6 Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna - blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn Skole Samfunnsfag Kompetansemål etter 7. årssteget Utforskaren - lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt. Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn Muntlig kommunikasjon - lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon Oppgaver og aktiviteter Under presenteres oppgaver til elever og opplegg til bruk i barnehage og skole. Oppleggene er laget med bakgrunn i Rammeplanens mål for arbeid i barnehagen og kompetansemål fra læreplanene for Kunnskapsløftet. Opplegget tar utgangspunkt i filmen Rachels store fest, Purim - en karnevalsfest for store og små og i relevant materiell om jødene som nasjonal minoritet. Det er oppskrifter, maler og tekster til barna/elevene som nedlastbare vedlegg til dette dokumentet. Oppgavene skal bidra til at barna/elevene lærer om jødiske høytider og tradisjoner, og at dette knyttes til kunnskap om jødene som nasjonal minoritet. Oppgaver knyttet til filmen Aktivere førforståelse Denne fasen skal skape undring og gi mulighet for utforsking. Hva kan barna fra før om temaet? Om barna/elevene på forhånd har laget seg noen forestillinger og fått noen kunnskaper som en form for «knagger», kan det bidra til nysgjerrighet og større motivasjon for å finne ut og lære mer. Samtale Barnehagelæreren/læreren kan la barna/ elevene i fellesskap samtale om jødene som nasjonal minoritet. Samtalen i barnehagen vil først og fremst være knyttet til det første spørsmålet. Jødene er en nasjonal minoritet Vet du noe om det jødiske fra før? Kjenner du andre nasjonale minoriteter? Hva er forskjellen på nye minoriteter og nasjonale minoriteter? (Latjo Drom, u.d.) Historien om Ester Barnehagelæreren/læreren kan lese historien Ester redder sitt folk eller fortelle den i gruppa enten før eller etter at filmen vises. Historien er i sin helhet hentet fra Esters bok i Tanakh 1 og skrevet av Jødisk museum i Oslo. For de minste barna kan det være lurt å fortelle med egne ord og moderere de kraftigste utsagnene. Dersom teksten leses før filmen vises, vil

7 Mål Kompetansemål etter 4. årstrinn Muntlig kommunikasjon - lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon - uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. barnehagelæreren/læreren kunne spørre barna om hva de tror skal feires. Samtale om et bilde Før filmen vises, kan barna/elevene se på et bilde fra filmen, se bilde under, og sammen kan de idémyldre om hva de tror historien handler om. Barnehagelæreren/læreren kan sette barna/elevene på sporet og samtidig sørge for at de får fantasere og beholde undringen. Aktiviteten egner seg også etter at de har sett filmen. Forslag til spørsmål knyttet til bildet er veiledende. Barnehagelæreren/læreren må vurdere underveis hvilke spørsmål som er aktuelle for barna ut fra alder og modenhet. Spørsmålene kan gjøre barna/elevene bevisste på hvilke kunnskaper de har fra før om temaet, og også gi dem mulighet til å forsøke å danne seg et bilde av hva de tror denne filmen handler om. Mange av spørsmålene er åpne. Ved hjelp av disse spørsmålene kan du som barnehagelærer/lærer få et inntrykk av hvilke forkunnskaper barna har om emnet. Det finnes ingen riktige eller gale svar på et åpent spørsmål. På denne måten får alle en mulighet til å komme til orde og formulere sine egne ideer og tanker. Barnas nysgjerrighet og interesse for emnet vekkes lettere om samtalen tar utgangspunkt i deres egne tanker og meninger. Historien, Ester redder sitt folk, kan lastes ned her. Forslag til spørsmål til bildet før filmen vises: Illustrasjon: Sindre Solhaug

8 Hva ser du på bildet? Hvor tror du bildet er fra? Når tror du bildet er fra? Se på personene på bildet, hva gjør de? Hvilke klær har de? Hvordan tror du personene på bildet har det? Hva tror du de gjorde før dette bildet? Hva tror du skjedde etter dette bildet? Filmen Se filmen sammen i barnegruppa i barnehagen eller i gruppa på skolen. For at foreldrene skal få innsikt i temaet, kan det gjerne lenkes til filmen på barnehagens/skolens hjemmeside/portal/læringsplattform. Slik vil foreldrene også få anledning til å se filmen sammen med barna hjemme. Spørsmål i etterkant av filmen. Barnehagelæreren/læreren kan benytte spørsmålene under som utgangspunkt for samtaler i gruppa eller gruppa. Spørsmålsstillingene kan åpne for flere spørsmål og gi rom for refleksjon. Kan det også være slik at vi har endret oppfatninger fra det vi visste eller trodde vi visste fra før? Spørsmålene kan være til hjelp for å vise om barna/elevene har forstått innholdet og tilegnet seg kunnskap om jødenes feiring av purim, men også gi elevene en mulighet til å reflektere over forskjeller og likheter mellom fortid og nåtid. Spørsmål til filmen: 1. Hvem feirer purim? 2. Hva er purim? 3. Hvorfor feires purim? 4. Når feires purim? 5. Hva er forskjeller og likheter mellom purimfeiring og måten du er vant til å feire karneval på? 6. Hvem var Ester? 7. Hvem var Haman? 8. Hva gjorde Ester for å redde jødene? 9. Hva gjør de i synagogen når Esters bok leses opp under feiringen og navnet til den onde Haman nevnes? 10. Hva heter de trekantete kakene jødene spiser på purimfesten?

9 Mål. Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn Muntlig kommunikasjon - lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler - uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk Skriftlig kommunikasjon - skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur Skole Skriftlige oppgaver til filmen De skriftlige oppgavene skal bidra til å styrke elevenes kunnskaper om purimfeiring og om forskjeller og likheter mellom feiring av purim og karnevalsfester de kjenner fra før. Oppgavene kan gjøres enkeltvis eller i grupper. Venndiagram Beskriv forskjeller og likheter mellom purimfeiring, og hvordan vi vanligvis feirer karneval. Oppgaven handler om en bevisstgjøring rundt forskjeller og likheter. Den kan få tydelig fram hva som er særegent for karnevalsfeiring, og det som elevene ellers kjenner. Videre hva som er særegent ved purimfeiring, og hva som er likt ved feiringene. Oppgaven kan være bakgrunn for samtaler i gruppa om andre likheter og forskjeller vi har rundt oss, og hva som kan være både utfordrende og berikende ved det. Kompetansemål etter 4. årstrinn Muntlig kommunikasjon - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon Skriftlig kommunikasjon Karneval Purim - bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving Kompetansemål etter 7. årstrinn Skriftlig kommunikasjon - skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker For de eldre elevene kan VENN-diagrammet brukes som utgangspunkt for en tekst om purimfeiring. Lag en beskrivelse av Ester Hvordan tror elevene at Ester så ut, og hvilke klær hadde hun på seg da hun ble dronning? Elevene kan gjerne i tillegg tegne og male Ester. Historien Esters redder sitt folk kan leses høyt i gruppa og deles ut til elevene. Historien er i sin helhet hentet fra Esters bok i Tanakh 1 og bearbeidet av Jødisk museum i Oslo. Oppgaven kan bidra til at elevene fordyper seg i fortellingen for å danne seg et bilde av hvem Ester var, og hva hun sto for. Skriv et brev Tenk deg at du er Rachel som skriver et brev/en e-post til en venn om purim.

10 Mål Blogginnlegg Se på den jødiske kalenderen og velg deg en høytid/feiring som du vil fordype deg i. Bruk ulike kilder for å finne ut mest mulig om denne høytiden og skriv et blogginnlegg. Hvis du ber elevene om å finne andre nettsider, bilder eller videoer som er relevante for det de skriver om, gir det elevene mulighet til å få en bredere forståelse av det de leser. Når det gjelder jødene og jødiske høytider, er det viktig at læreren styrer elevene inn på sider som er gode kilder. Bruk tid på å snakke om kildekritikk og vær tydelig på hvilke kilder som er hensiktsmessige i forhold til denne oppgaven. Under finner du kilder som kan benyttes. Bruk av blogg som et digitalt verktøy Blogg egner seg godt til å produsere sammensatte tekster med lenker, bilder og videoer. Elevene må søke etter ressurser og nettsider, sette inn disse i bloggen og legge inn riktige kildehenvisninger. På den måten utvikler de informasjonskompetanse og digital kompetanse. Blogging er også god skrivetrening. På barnetrinnet kan det være mest aktuelt å ha én klasseblogg som elevene kan bidra til ved å sende e-post til læreren eller rett til bloggen. Les mer om bruk av blogg i skolen her: blogg_i_undervisningen.pdf

11 Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd Gjennom arbeid med Antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna - tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper - erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne Gjennom arbeid med Nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna - utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett Forberedelse til fest For å få enda bedre kjennskap til jødenes feiring av høytiden purim, kan barna være med på å forberede en karnevalsfest. Forberedelsene og festen knyttes sammen med bakgrunnen for purim, og til hvordan og hvorfor høytiden feires. Dette gir et grunnlag for å sammenlikne de to festene. Filmen, Rachels store fest, Purim - en karnevalsfest for store og små og historien Ester redder sitt folk kan, sammen med oppgavene, være utgangspunkt for samtaler om likheter og forskjeller mellom purim og karnevalsfesten i barnehagen/skolen. Historien Ester redder sitt folk er i sin helhet hentet fra Esters bok i Tanakh 1 og bearbeidet av Jødisk museum i Oslo. Festen skal ikke være det samme som purimfesten, men være en fest der barna samtidig får kjennskap til ulike tradisjoner for feiringer. Forberedelsene starter ved at barnehagelæreren/læreren snakker med barna om å lage en karnevalsfest, når den skal være, og at alle skal være med å forberede festen. Barna/elevene kan komme med ideer til hvilke forberedelser som må til, og hvordan oppgavene kan fordeles. Hvem skal inviteres? Barnehagelæreren/læreren kan ha bestemt dette på forhånd ut fra hva hun/han mener bør prioriteres. Det kan f.eks. være et annet trinn, barnehagen inviterer skoleelever, skolen inviterer barnehagen, eller de kan invitere foreldrene og lage en utstilling samtidig. Hva trenger dere for å forberede festen? Forslag til forberedelser kan være å lage invitasjoner, pynt, festmat, utkledningstøy, masker o.l. Hele eller deler av opplegget kan gjøres i en hel gruppe eller i mindre grupper der f.eks. hver gruppe får sin oppgave til forberedelsene. Aktiviteter for barnehagen Barna og barnehagelæreren kan sammen finne ut hva som trengs til festen og lage en liste over hva som skal gjøres, hva som skal kjøpes, og hvor mye/mange. Hvor kan tingene kjøpes? gå til butikken og handle inn varene lage masker og finne fram utkledningstøy

12 Mål Skole Mat og helse Kompetansemål etter 4. årssteget Mat og kultur - planleggje og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna markering Mat og livsstil - bruke mål og vekt i samband med oppskrifter og matlaging Kompetansemål etter 7. årssteget Mat og livsstil - finne oppskrifter i ulike kjelder - bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet - følgje oppskrifter lage pynt lage mat lage en invitasjon til festen. Hvem skal inviteres? Aktiviteter for skolen På skolen kan dette opplegget med fordel knyttes til grunnleggende ferdigheter i skriving, regning og bruk av digitale verktøy ved at elevene formulerer seg skriftlig, beregner mengder og kostnader og benytter nettet for å finne ut ulike priser. Læreren kan konkretisere kompetansemålene til læringsmål som er tilpasset trinnet, dersom dette er hensiktsmessig. Oppgaver til elevene kan være: Skriv en liste over det du trenger, og hvordan du kan skaffe det. Hva må du kjøpe inn? Hva koster det? Hvor kan du sjekke matvarepriser på nett? Hva kan du lage selv? Hvordan kan masker lages? Du får mange gjester. Lag en dobbel porsjon av en matrett Hvor mye trenger du av hver av ingrediensene? Mat og kultur Skriv en invitasjon til festen. Hvem ønsker du å invitere? - lage mat frå ulike kulturar Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn Skriftlig kommunikasjon skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving Kompetansemål etter 4. årstrinn Skriftlig kommunikasjon - lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy Kompetansemål etter 7. årstrinn Skriftlig kommunikasjon Elevene kan komme med ideer til hvordan de kan pynte bord og lage bordkort og innbydelser. De kan også foreslå tekst til invitasjonen. Etter festen Refleksjon over egen læring Når opplegget rundt festen er ferdig, legger læreren opp til en samtale med elevene om hva de har lært, og hvilke refleksjoner de har gjort seg underveis i arbeidet. Hva er likhetene og forskjellene mellom purim og karnevalsfesten barna/elevene arrangerer? Samtalen har fokus på læringsmålene. Læreren kan ta utgangspunkt i bilder fra forberedelsene til festen, fra selve festen, og fra arbeidet som ble utført i etterkant. - forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst

13 Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær - Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger Identitet Kunnskap om de nasjonale minoritetene generelt og jødene spesielt skal føre til at barn/elever jobber med spørsmål om for eksempel identitet, kulturelt mangfold og integrering. Denne kunnskapen kan bidra til at elevene blir bevisst sin egen kulturelle identitet og reflektere over dagens multikulturelle samfunn. Nasjonale minoriteter er i en minoritetssituasjon i det norske samfunnet og spørsmålsstillinger rundt identitet vil kunne relateres til det å være i mindretall og minoritetens situasjon. Har barna/elevene egne erfaringer rundt dette? Hvordan oppleves det? For Ester var det helt nødvendig å skjule sin identitet for å ha mulighet til å redde jødene fra å bli utryddet. Snakk med elevene om det finnes situasjoner der de later som om de er noen andre enn det de egentlig er. Av og til tar vi på oss «masker» i overført betydning. Noen ganger tør vi ikke være den vi er, eller vi velger av ulike årsaker å framstå som en annen person. Hva kan grunnen til det være? Har vi ikke lyst til å være den vi er, eller kan vi ikke? Vi har også alle ulike roller i ulike sammenhenger. Vi kan ofte føle oss veldig annerledes hjemme enn på skolen eller blant vennene. Hvorfor er det slik? Vi endrer oss jo også etter hvert som vi blir eldre. Hva kan det henge sammen med? Oppgaven om identitet kan gjerne kombineres med oppgaven i kunst og håndverk / kunst, kultur og kreativitet om å lage masker. Du kan laste ned opplegg om å lage masker på relaterte oppgaver på minstemme: Lag en maske. Læreren kan avslutte oppgaven om identitet ved å la elevene lage en digital fortelling om seg selv. Du finner opplegg om digital fortelling under relaterte oppgaver på minstemme.no. Barnehage Oppgaven kan tilpasses samtaler med barna i barnehagen om hvem de kjenner seg selv som. Hva gjør at jeg kjenner meg som den jeg er? Hva gjør meg glad, trist, redd, sint, osv.? Hvordan føler jeg meg hvis andre ser stygt / pent på meg / sier fine / stygge ting til meg? Hva synes barna er fine egenskaper? Kan vi si en fin ting om hverandre?

14 Mål Skole Samfunnsfag Kompetansemål etter 7. årstrinn: - beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene. RLE Kompetansemål etter 4. årstrinn - samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis Skole For å sette i gang refleksjon med elevene om identitet kan f.eks. følgende spørsmål benyttes: Hva er veldig viktig for deg å få være uten å måtte skjule noe? Er du like bra som de andre? Hva gjør det med deg og din identitet når du kalles for ting du ikke liker? Hva er viktigst for deg? Lag gjerne en prioritert liste: Minner, bostedet, tidligere bosted, familie, navn, utseende, religion, interesser, eiendeler, byer, hjem, sanger, fortellinger, språk, klær, musikksmak, venner, annet. (Elevene får dette som en liste.) Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn - fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer - sette ord på egne følelser og meninger Kompetansemål etter 4. årstrinn - forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre? - gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer Kompetansemål etter 7. årstrinn - gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Foto: NAFO

15 Mål Barnehage Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna - erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping Skole Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn - sette ord på egne følelser og meninger - uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk Kompetansemål etter 4. årstrinn - variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster - lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy Kompetansemål etter 7. årstrinn - bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler Samfunnsfag Kompetansemål etter 7. årstrinn: - beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene. Digital fortelling 1. Lag en digital fortelling som forteller hvem du er. Aktiviteten er koblet til opplegget om identitet og de refleksjonene barna/elevene har gjort rundt egen identitet, sett i forhold til Esters valg og modige handlinger. Opplegg om identitet kan lastes ned fra relaterte oppgaver på minstemme. 2. Lag en digital fortelling om historien om Ester. Last ned fortellingen, Ester redder sitt folk her. Barnehage Opplegget kan bidra til å konkretisere en sammenheng mellom barnas opplevelse av egen identitet og forståelsen av jødene som nasjonal minoritet. Rammeplanen påpeker: Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for for forståelse og innsikt. (Rammeplanen, s 23) Digitale fortellinger egner seg godt som aktivitet i barnehagen. Barna kan eksempelvis bruke et digitalt kamera, og til oppgave 1 kan det være å ta bilde av saker og situasjoner rundt seg som de er opptatt av. Det kan for eksempel være noe som gjør barna glade, triste, redde, osv. Sammen med barnehagelæreren velger de ut de bildene som de ønsker å lage en film av. Det kan være lurt å angi hvor mange bilder som skal være med på forhånd, slik at filmen ikke blir for lang. Barna kan også skrive, lekeskrive, modellere, tegne eller male, og så sette dette sammen med de andre fotoene til en bildeserie eller fortelling. Til oppgave 2 kan barna og barnehagelæreren sammen snakke om historien og finne ut hvilke bilder som trengs. Kanskje kan noen av bildene være fotografier av barna kledd ut som persongalleriet i historien, gjerne i form av rollelek, og det kan være tegninger, malerier eller modelleringer, ev. en kombinasjon. Les mer om å lage digitale fortellinger i barnehagen på IKTsenterets nettside Skole Arbeid med digitale fortellinger kan knyttes både til at elevene får mer kunnskap om de norske jødene og til å reflektere over egen identitet relatert til oppgaven om identitet. Oppgaven ivaretar særlig de grunnleggende ferdighetene, digitale ferdigheter og muntlige ferdigheter. Elevene får trening i digitale ferdigheter gjennom å produsere og bearbeide tekster, bilder og lyd. Elevene må i oppgaven bruke digitale

16 verktøy, som ulike programmer på datamaskinen og digitale kamera. I oppgaven kan de benytte ulike medier som filmsnutter og musikkfiler på nett og sette dette sammen med egenproduserte elementer til et produkt. Den digitale historien blir til ved å samhandle med medelever og lærer. Eleven oppøver slik sine muntlige ferdigheter gjennom utforskende samtaler der elevene og lærer skaper og deler kunnskap med hverandre. En digital fortelling bruker fortellingens struktur for å skape interesse. Utgangspunktet er at historien blir fortalt ved hjelp av: Bilder Fortellerstemme Lyd/musikk Det å lage digitale fortellinger egner seg spesielt godt for grupper hvor elevene har ulike ferdigheter i norsk. Dette kan gi læreren en mulighet for å jobbe spesifikt med språk, og opplegget kan tilpasses individuelt. Alle kan formidle, selv om de har liten skriveferdighet på norsk. Ved å bruke illustrerende bilder og fortellerelementer kan kjernen i budskapet komme fram (Fortell om forskning. En ressurs om digital historiefortelling). Når elevene jobber med produksjon av digitale fortellinger, åpner det seg også mange muligheter for muntlig samhandling. Arbeidet organiseres gjerne som en workshop som går over en lengre tidsperiode. Siden dette er relativt omfattende og arbeidskrevende, er det lurt å organisere elevene i små grupper, gjerne ikke mer enn tre elever i hver gruppe. For en fullstendig gjennomgang av arbeidet med digitale fortellinger, kan du laste ned en beskrivelse her. Her finner du en mal for arbeid med storyboard og tips til elevene.

17 Mål Lage maske Foto: NAFO Dette opplegget i kunst og håndverk kan benyttes sammen med opplegget om roller og forventninger, eller i forbindelse med at de forbereder karnevalsfest i barnehagen/på skolen. Aktiviteten kan også kobles sammen med at barna/elevene lærer om det jødiske året og den jødiske feiringen av purim. For Ester var det helt nødvendig å skjule sin identitet for å ha mulighet til å redde jødene fra å bli utryddet. Snakk med elevene om det finnes situasjoner der de later som om de er noen andre enn det de egentlig er. Av og til tar vi på oss «masker» i overført betydning. Noen ganger tør vi ikke være den vi er, eller vi velger av ulike årsaker å framstå som en annen person. Hva kan grunnen til det være? Har vi ikke lyst til å være den vi er, eller kan vi ikke? Vi har også alle ulike roller i ulike sammenhenger. Vi kan ofte føle oss veldig annerledes hjemme enn på skolen eller blant vennene. Hvorfor er det slik? Vi endrer oss jo også etter hvert som vi blir eldre. Hva kan det henge sammen med? Her er en oppskrift på hvordan du lager en enkel maske med barna i barnehagen eller på skolen. Du trenger - ballonger - gipsrull - en skål med vann - maling og diverse perler, fjær o.l. til dekorasjon

18 Mål Framgangsmåte Masken kan lages på en ballong, eller barna kan bruke egne ansikter som utgangspunkt. Fotoer: NAFO Klipp en ca. 10 cm lang remse med gips fra gipsrullen. Gipsremsen dyppes i lunket vann som legges over ballongen. Dersom masken lages med ansiktet som mal, dekkes øvre del av nesa, øvre del av kinnene og pannen med plastfolie. Pass på at nesebor og øyne ikke dekkes. Masken må ligge på noen minutter til den har tørket noe. Ta den så av og legg den til tørk. Lag hull til øyne og hull i sidene til en snor eller en strikk som feste. Mal og pynt når masken er helt tørr.

19 Mål Kompetansemål [Sidestolper passer fint til å trekke ut viktige poenger fra teksten eller legge til ekstra informasjon for rask referanse, for eksempel en tidsplan. De er vanligvis plassert til venstre, høyre, øverst eller nederst på siden. Men du kan enkelt dra dem til en hvilken som helst plassering. Når du er klar til å legge til innhold, klikker du her og begynner å skrive.] Oppgave om fordommer Skole (mellomtrinnet) Kunnskapsløftet har fokus på det flerkulturelle Norge og arbeid mot for fordommer og rasisme. Derfor kan det være naturlig at de nasjonale minoritetene inngår når elevene skal arbeide med dette temaet. Læreplanmål for samfunnsfag, RLE og norsk på mellomtrinnet peker mot at elevene skal reflektere rundt og lære om respekt for hverandre og om rasisme og antirasistisk arbeid. Opplegget legger til grunn at alle skal komme til orde, at det skal være mulig å komme med ulike synspunkter, og på den måten bli bevisst egne holdninger. Lærerens oppgave er å stille bevisstgjørende spørsmål til rett tid. Læreren kan i dette opplegget trekke linjer fra hvordan jødiske personer har blitt møtt, og stadig møtes av det norske samfunnet, til hvordan vi møter hverandre i dagens multikulturelle samfunn. Selv om Norge stort sett er et tolerant og inkluderende samfunn, forekommer det tilfeller av hets mot jøder, også mot elever på skolen, og skjending av synagoger og gravlunder. Flere undersøkelser viser at antisemittisme og fordommer har økt i styrke også i Norge. (Utdrag fra Utdanningsdirektoratet Våre nasjonale minoriteter). Det er viktig at læreren er forberedt på å møte ulike meninger, utsagn og spørsmål hos elevene på en hensiktsmessig og klok måte. Elevene kan få mulighet til å komme fram med sine synspunkter, samtidig som læreren har et trygt ståsted i egne kunnskaper og holdninger omkring temaet. Læreren kan avdekke fordommer, reflektere sammen med elevene om å være annerledes, om det å holdes utenfor, og om det å kalles ting som sårer. Refleksjon Læreren kan ta utgangspunkt i plakaten under for å få i gang elevenes tanker. Ord og begreper; en mingleøvelse Før dere går i gang, kan det være lurt å gjøre denne øvelsen for å forstå en del sentrale ord og begreper. Gruppa deles i to. Den ene halvdelen av gruppa får lapper med ord på, den andre halvdelen får lapper med ordforklaringer.

20 Gruppa mingler med hverandre og går sammen i par med den de tror de hører sammen med: ord + forklaring. I en del av forklaringene finnes dette symbolet: ~ symbolet erstatter ordet som forklares Ordene som forklares er: Rasisme, fremmed, venn, toleranse, sympati, medfølelse, fordom, diskriminering etc. Last ned ordkort med ord og forklaringer her. Samtale Samtalen kan ta utgangspunkt i plakaten, Jew is not my friend. Plakaten vant en internasjonal plakatdesignkonkurranse i forbindelse med «Keeping the memory alive» i "Keeping The Memory Alive" er et samarbeidsprosjekt med støtte fra International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA). Etter at elevene har gjennomført mingleøvelsen, kan de sette seg sammen i små grupper og drøfte disse spørsmålstillingene: Hva tenker jeg når jeg ser plakaten? Hva er en fordom? Hvorfor har vi fordommer? Artist: Veronika Nováková _projects/posters/index.asp Hvordan kan fordommer mot jødiske personer ha oppstått? Hvordan kan vi bekjempe fordommer? Hva kan JEG gjøre? Hva tenker jeg hvis jeg bytter ut jew med mitt eget navn? Skriveoppgave Opplegget kan avsluttes med at elevene skriver en fortellende eller reflekterende tekst. Ord kan både glede og såre. Noen ord husker vi lenge etter at de ble sagt eller kom smygende inn i øret. Noen ord varmer og gleder oss, andre ord kan såre eller irritere. Kanskje noen angret seg når ordene glapp ut av munnen? De satte spor. Skriv en fortelling eller en reflekterende tekst om hvordan ord setter spor hos hovedpersonen. Lag en passende tittel. Oppgavene rundt Roller og forventninger kan også være til nytte i dette arbeidet. Dette kan lastes ned under relaterte ressurser på minstemme.

21 Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna - utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form, for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna - blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn. Skole RLE Kompetansemål etter 4. årstrinn - samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider Kompetansemål etter 7. årstrinn - presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til jødedommen Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn - uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk Dukketeater Gjennom opplegget om dukketeater vil barna/elevene ha mulighet til å gå inn i historien om Ester. Dette kan gi en større forståelse for historien om en stor redningshistorie og om en modig dronning som er et forbilde for mange jødiske barn og bakgrunnen for feiringen av purim. Historien, Ester redder sitt folk, kan lastes ned her. Alle barn, både barn i barnehagen og skoleelever, kan ha stor glede og nytte av figurteater. Barna må finne ut av rollene til de ulike aktørene i teateret, ta roller, være oppmerksomme på de andre aktørene og få mulighet til å vise hensyn og omtanke i leken. Opplegget gjøres i grupper, og samspill og samarbeid er sentralt i arbeidet. Ved å lage dukker, ved å se for seg scener og forløp, gir opplegget en god anledning til at elevene kan ta i bruk sine kreative evner. Forarbeid Før aktiviteten starter, kan barnehagelæreren/læreren lese eller fortelle fra Esters bok. Underveis i fortellingen snakker barn og voksne sammen om hvordan denne historien kan bli til teater. I fellesskap må de finne ut hvilke roller som er viktige. Hvordan ser omgivelsene ut? Skal vi lage scene og rekvisitter? I barnehagen Under fortellingen om Ester er det rom for fabulering og tanker fra barna. Hvem VAR personene i fortellingen, hvordan så de ut, hvilke klær hadde de, hvem hadde fine klær, og hvem hadde fillete klær? Hadde kongen og dronninga kroner? Fabuleringene kan bidra til at barna velger seg hvilken dukke de har lyst til å lage og gi liv til. Slik kan det gjerne bli mange dronninger og konger, men det spiller liten rolle. Hensikten her er å åpne for fabulering og kreativitet. Personalet kan ev. lage dukker som representerer flere sentrale skikkelser i fortellingen. På skolen I grupper på tre til fem elever blir elevene enige om hvilken figur de skal lage. Hvordan tror elevene at Ester så ut, og hvilke klær hadde hun på seg da hun ble dronning? Hvordan så kongen ut? Hvem var egentlig Morderchai? Hvis de bestemmer seg for å lage scene og rekvisitter, kan noen grupper få denne oppgaven. Enkel figurdukke

22 mål fortsetter Norsk Kompetansemål etter 4. årstrinn - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon - variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster - gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer Kompetansemål etter 7. årstrinn - opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon Kunst og håndverk Kompetansemål etter 2. årstrinn - lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette Kompetansemål etter 4. årstrinn - lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer Kompetansemål etter 7. årstrinn - lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon Musikk Kompetansemål etter 2. årstrinn - gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse Dukkene kan lages uten å bruke nål og tråd, og de kan fint lages alene av litt større barn, eller med litt hjelp av et par voksenhender for de som trenger det. Til en enkel fingerdukke trenger du en lang pinne med en spisset endekant. (en pr. dukke) en isoporkule til hode strømper til å tre over isoporkula ( ikke nødvendig) et stykke kvadratisk stoff (ca. 34 x 34 cm) dukkehår av ull, garn, hamp eller liknende materiale dukkehender laget av tykt papir / kartong. Disse tilpasses i størrelsen og limes i begge ender diverse: en tusj til å tegne dukkens ansikt, noe som passer som nese, øyne (dukkeøyne), lim (det beste er å bruke limpistol. Vær obs om varmt lim og barnehender!) Manus og personkarakteristikk La hver elev skrive ned en personkarakteristikk av sin dukke. Manus kan lages i fellesskap eller i hver enkelt gruppe. Barnehagelæreren/læreren kjenner gruppa og kan vurdere hva som passer best. Lag manus med utgangspunkt i Esters historie. Hvilke replikker skal de forskjellige ha? Trenger vi en fortellerstemme? De eldste barna kan selv skrive ned replikkene, mens de yngre barna kan trenge hjelp til å formulere på papiret. Spill dukketeater. For noen barn vil et opplegg om figurteater være en leken og lystbetont oppgave, for andre vil dette skape usikkerhet. Barnehagelæreren/læreren framstår som støttespiller både i forkant og underveis i opplegget og er oppmerksom på barnas behov for støtte. Figurteater kan være både planlagt og ikke-planlagt. Barna kan leke seg imellom med dukkene, gjerne også som en aktivitet før de går i gang med å planlegge teateret. På denne måten blir barna kjent med dukkene og hvilke roller de kan ta. Barnehagelæreren/læreren vurderer hvor aktiv hun/han skal være i leken. Dersom de velger å holde seg i bakgrunnen, er det nødvendig å se til at det er mulig for alle barna å delta, og at alle får en rolle i leken.

23 I tillegg til de gjennomgående mål. RLE Kompetansemål etter 4. årstrinn - samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider - gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til jødedommen Kompetansemål etter 7. årstrinn - forklare jødisk kalender og tidsregning og beskrive jødiske høytider og sentrale ritualer Kunst og håndverk Kompetansemål etter 4. årstrinn - visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer - identifisere og samtale om bruk av symbolfarger - lage enkle utstillinger av egne arbeider Kompetansemål etter 7. årstrinn - bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid - sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger Det jødiske året Purim er kun én av mange jødiske høytidsfeiringer. Markeringene og feiringene av de ulike høytidene er knyttet til den jødiske kalenderen. Kalenderen speiler sentrale hendelser i det jødiske folkets historie, og er blitt til ved observasjoner av rytmene i døgnet, månen og årstiden (Bruland, Bjarte m.fl., 2011). Det jødiske året har 12 måneder med 29 eller 30 dager. Det skytes inn en skuddmåned med bestemte mellomrom for at måneåret skal komme takt med solåret. Ved skuddår er det adar, årets siste måned, som dobles. Navnet på månedene er opprinnelig babylonske, og den første måneden i året er en vårmåned som tilsvarer april, måneden nissan (Groth, Jødedommen, 2011)( (Bruland, Bjarte m.fl., 2011). Det er imidlertid slik at årets første måned ikke er sammenfallende med tidspunktet for et nytt år. Jødisk nyttår, Rosh Hashana, finner sted i måneden Tishre, som er den syvende måneden. Markeringer og feiringer faller på bestemte tidspunkter i henhold til den jødiske kalenderen. ( ) de ulike årstidene farges også av valfartsfester, fastedager, sørgetider, høytider, lysfest og karneval. Hver til sin tid, og hver med sine fortellinger, tradisjonsrike ritualer, matretter og måter å markere på. (Jødisk museum i Oslo 2011: 29). Feiringene har også et landbruksaspekt, f.eks knyttet til innhøstingen. (Groth, 2014) Last ned den jødiske kalenderen for utskrift her.

24 Lag en kalender Denne oppgaven bidrar til å gjøre elevene mer kjent med jødiske merkedager og høytider knyttet til den jødiske kalenderen. Elevenes produkter kan henges opp i klasserommet for å lage en ramme rundt temaene om jødene som nasjonal minoritet. Som utgangspunkt for oppgaven kan elevene benytte den jødiske kalenderen gjengitt i Det jødiske året alt til sin tid. (Bruland, Bjarte m.fl., 2011) Kalenderen kan gjerne lages i stort format og egner seg godt til gruppearbeid. Elevene kan benytte byggeplast eller store ark til arbeidet. Det lages en stor sirkel som deles i 12. Hver del får navn etter de 12 månedene i den kalenderen som brukes til vanlig. Deretter skrives månedene fra den jødiske kalenderen inn. For å framheve de to kalendrene i forhold til hverandre, kan det være en idé å lage to sirkler som legges over hverandre til slutt og festes sammen med en splitbinders.. Elevene merker så av hvor på kalenderen purim kommer inn. Jødisk nyttår, Rosh Hashana og ev. andre feiringer elevene har merket seg eller kjenner til, kan også markeres. Legg merke til at Shabbat er plassert i midten av kalenderen. Sabbaten blir sett på som den viktigste av de jødiske feiringene av mange, kanskje fordi den kommer ukentlig. I kompetansemålene i RLE etter 7. trinn står det at eleven skal forklare jødisk kalender og tidsregning og beskrive jødiske høytider og sentrale ritualer. For å ivareta dette kan elevene presentere sin kalender i gruppa og forklare de ulike månedene og noen av høytidene. Eventuelt kan de lage en utstilling og invitere foreldrene til utstillingen. Elevene kan da forklare kalenderen for foreldrene. SHABBAT