Gi kirken gode råd! Side 4-7. Nordberg menighetsblad. Nr. 4 September Årets konfirmanter Side 9. Egil slutter Side 10-11

Transkript

1 Nordberg menighetsblad Nr. 4 September 2015 Nordberg, Gaustad, Korsvoll og Maridalen Årets konfirmanter Side 9 Egil slutter Side Musikk og Maleri Side 12 Et lokalt elverk Side14 To fengselsbrev Side 26 Gi kirken gode råd! Side 4-7

2 på den annen side 2 Vår moralske prøve - Vi er blitt vant til at andre lider. Det plager oss ikke. Det interesserer oss ikke. Det er ikke vår sak. Slik mente pave Frans vi var blitt, da han besøkte den lille italienske øya Lampedusa, der båtflyktningene fra Afrika ble reddet i land hvis de ikke druknet underveis. Paven berømmet innbyggerne som tok seg av flyktningene, mens han kritiserte de europeiske regjeringene. Flyktningpolitikken i Europa er en skam, mente han. Det er gått et år siden paven besøkte Lampedusa. Færre flyktninger drukner nå, takket være den europeiske hjelpen der Norge bidrar. Men desperate mennesker flykter fortsatt fra krig, krise og fattigdom i Syria, Irak, Afghanistan, Somalia og Yemen. De setter oss og resten av Europa på en moralsk og økonomisk prøve vi ikke har hatt siden 2. verdenskrig. Fra før er tiggerne blant oss, etter at det ble fri flyt av fattigdom i EU og i EØS-landene. Det er økonomisk krise i EU. Og så kommer flyktningene i tillegg. Det har vært - og er - mye europeisk ubesluttsomhet. Vi klarer ikke å bli enige om hvordan flyktningene skal håndteres. Vi reiser murer som vi vet ikke vil fungere. Vil setter flyktningene på fly og båt og skyfler dem fra det ene landet til det andre. I Makedonia har politiet brukt tåregass for å stoppe flyktningene. Vi frykter at det første skarpe skuddet snart blir avfyrt. En flyktning har sine rettigheter. Og rett skal være rett: Flere land har tatt imot mange. De ser den moralske utfordringen og humanitære katastrofen. Men når jeg leser hva enkelte av våre politikere sier om situasjonen, blir jeg sint og skamfull. De gir inntrykk av at vi må demme opp for en flodbølge av fremmede, som mistenkeliggjøres som kriminelle. De skal jages vekk eller ta til takke med livet i overfylte flyktningleirer, for der kan vi hjelpe dem. Ikke her. Noen av våre landsmenn stiller opp, ved å redde liv i Middelhavet og ved å arbeide som frivillige turister på øya Lesbos. De har hjertet på rette sted. De ser at de som ankommer øya, stort sett er vanlige familier med barn. De er ikke farlige. De er i en desperat situasjon. Men ellers ligner de svært på oss. Det er valgår. Politikerne vet at det er en dårlig valgkampsak å ta imot mange flyktninger. Derfor er det lurere å la valgkampen handle om noe annet. I mine øyne er det smålig. Det vil koste oss noe å ta imot flere flyktninger, men det har vi råd til her i landet. - Vår kjøpekraft er mangedoblet i løpet av min levetid, sier Jan Egeland i Flyktninghjelpen. Det er gåtefullt at vi ikke er blitt mer gavmilde av å bli rikere, mener han. Simen Ekern mener Europas humanistiske arv står på spill. Vi har en god og stolt europeisk tradisjon, med fleksibilitet og åpenhet. Kan Europa overleve ved å reise murer rundt seg? Er det slik at det bare skal være visse typer mennesker innenfor visse typer landegrenser? Spør han. I disse tider settes vi og Europa på prøve. Vår medmenneskelighet står på spill. Gunnar Grøndahl MARIDALEN KIRKE Kirken i dalen og dalen i kirken NORDBERG MENIGHET Åpen kirke - med Jesus i sentrum Kirketorget i Oslo Kontakt Kirketorget når du skal ha dåp eller bryllup. Åpent alle hverdager kl Telefonnummer: Mail: kirketorget@oslo.kirken.no Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo Menighetens nettsider Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene: twitter.com/nordbergmen Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: nordberg menighetsblad Utgiver: Nordberg menighetsråd Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf E-post: nordberg.menighetsblad@gmail.com Neste nummer utkommer omkring 25. oktober Stoff til nummeret må leveres innen 14. oktober Annonser: Kontakt menighetskontoret eller redaktøren. Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. Gaver til menighetsbladet: Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. Konto: Du kan også som sms sende NBEblad 200 til nr Da gir du kr 200.

3 Sogn Seniorakademi høsten 2015 Tirsdag 8. september: Menneskesinnet et skattkammer av fantasier og minnenes positive betydning. Psykolog Berit Waal har lang fartstid i barne- og ungdomspsykiatrien i Oslo. Hun har alltid vært opptatt av hjernen og hvordan den fungerer. Hun kan kanskje også si noe til eldre mennesker om hvordan hjernen kan holdes i aktivitet. Minnene blir jo viktigere etter hvert som årene går. Tirsdag 6. oktober: Sjømannsprest i Liverpool. Sokneprest Egil Stray Nordberg var sjømannsprest i Liverpool fra 1987 til Liverpool var en hovedhavn for konvoiene fra USA til England under annen verdenskrig. Sjømannskirken i byen var møtested for norske sjøfolk som bosatte seg der etter krigen og som var merket av krigen. Egil Stray Nordberg vil fortelle om mennesker og skjebner han møtte i sitt arbeid. Tirsdag 3. november: Forsvaret sett fra sidelinjen i et forsvars- og sikkerhetspolitisk perspektiv. Brigader Sigurd Hellstrøm kan se tilbake på 41 års tjeneste i Forsvaret, sist som nestkommanderende og stabssjef i Heimevernet. For tiden er han styremedlem i Folk og Forsvar. Han vil kommentere diskusjonen om Forsvaret fortsatt er på "9. april-nivå". Tirsdag 8. desember: Norske nasjonaldrakter i de gamle plansjeverk. Jorunn Vandvik Johnsen er en av stifterne av Asbjørnsenselskapet og har tidligere holdt foredrag om eventyrsamleren. Nå skal hun snakke om norske nasjonaldrakter gjennom 100 år, fra opplysningstid til nasjonalromantikk ( ). Draktene kan fortelle om bondens og fiskerens hverdag og fest, om deres levevei og skikker. Tid og sted: Alle møtene holdes i kirkestuen på Nordberg og starter ca. kl Ikke-medlemmer betaler kr 50, som trekkes fra i kontingenten hvis medlemskap opprettes. Fra ca. kl serveres det kaffe og wienerbrød/boller mot en betaling på kr. 20. Avskjed og innsettelse Det er avskjedsgudstjeneste for sokneprest Egil Stray Nordberg den 20. september og innsettelsesgudstjeneste for Kristin Stang Meløe den 11. oktober hva skjer? Kirkeakademiet i høst I tillegg til kulturkveldene med Musikk og Maleri i kirkestua på Nordberg, arrangerer Nordre Aker kirkeakademi to kvelder med aktuelle tema i Grefsen menighetssenter: Onsdag 23. september kl : Hva slags håp har religiøse ledere for Israel og Palestina? Prost Trond Bakkevig er leder og tilrettelegger arbeidet i et råd av de ledende religiøse institusjoner i Israel og Palestina. Jødiske, muslimske og kristne ledere i Israel og Palestina deltar. Konflikten mellom Palestina og Israel handler om geografi, økonomi, politikk og om religion. Hva slags rolle spiller de religiøse motsetningene og hvilke håp har de for framtida? Hva har det betydd at Palestina nå er blitt anerkjent som stat av et stort flertall av verdens nasjoner? På møtet vil også Helge Kjøllesdal fortelle om sine opplevelser da han var observatør og ledsager i Palestina i fjor høst. Møtet arrangeres i forbindelse med Kirkeuka for fred i Palestina og Israel. Sted: Grefsen menighetssenter, Glads vei 47. Medlemmer: Gratis. Ikke-medlemmer: kr 50. Onsdag 18. november kl 20.00: Fra ord til handling. Professor Svein Olaf Thorbjørnsen ved Menighetsfakultetet arbeider med sosialetiske spørsmål. Han kommer for å snakke om et brennaktuelt etisk dilemma: Vi snakker ofte om store politiske og emosjonelle etiske utford ringer, men handlingene for å løse dem uteblir svært ofte. Eksempelvis: Rumenske tiggere hilser oss fra gatene etter at det ble fri flyt av fattigdom i EU- og EØS-landene. Flyktninger fra krigen i Syria og andre konfliktområder søker trygghet i Norge. Vi står overfor en klimautfordring som truer regioner og folkegrupper både her i Norge og globalt barn lider i norske familier der alkoholbruken ikke er under kontroll. Hva skal til for å skape bedre samsvar mellom ord og handling hos alle som ser at noe må gjøres? Hvordan utfordrer den kristne tro til å bygge bro mellom sinnelagsetikk og konsekvens etikk? Sted: Grefsen menighetssenter, Glads vei 47. Medlemmer: Gratis. Ikke-medlemmer: kr 50. 3

4 kultur Kirkelige valg I år har du flere valg! Parallelt med kommuneog fylkestingsvalgene er det kirkelige valg 13. og 14. september. Menighetene skal få nye menighetsråd, og det skal velges nye Bispedømmeråd og nytt Kirkemøte. Nå gjelder det å gi kirken gode råd! Du har rett til å stemme på nytt menighetsråd (MR) hvis du er medlem av Den norske kirke, bor i soknet og vil ha fylt 15 år i løpet av året. Står du i medlemsregisteret? Ved menighetsrådsvalget benyttes et eget kirkelig manntall for hvert sokn, utarbeidet på grunnlag av Den norske kirkes medlemsregister. Alle som er medlemmer av kirken, skal ha fått valgkort. Som kjent er ikke medlemsregisteret helt pålitelig, så hvis du ikke har fått kort - eller feilaktig har fått kort - bør du oppsøke menighetskontoret og få feilen rettet! Selve valget Siden det bare foreligger én liste over kandidater, gjennomføres menighetsrådsvalget som flertallsvalg. MR vil bli satt sammen i rekkefølge ut fra antall stemmer den enkelte kandidat får. Du kan levere stemmeseddelen uten endringer. Alle kandidatene på listen vil da få én stemme hver. Du kan gi inntil tre kandidater tilleggsstemme ved å sette kryss i ruten til venstre for kandidatens navnet. Kandidaten får da to stemmer. Du kan også tilføye navn på inntil tre valgbare personer i menigheten på listen. Disse kan ikke gis tilleggsstemme.du kan ikke stryke noen navn på listen. Navn og opplysninger om kandidatene til menighetsrådene på Nordberg og i Maridalen, finner du på de neste sidene i menighetsbladet. Forhåndsstemmer Vil du forhåndsstemme, så kan det skje i menighetskontoret på Nordberg kl i dagene tirsdag-fredag, fram til fredag før valgdagen. Valg av Bispedømmeråd og Kirkemøtet Også her har du rett til å stemme hvis du er medlem av Den norske kirke, bor i bispedømmet og vil ha fylt 15 år i løpet av året. Bispedømmerådet (BR) i Oslo har 10 medlemmer. Seks av dem skal velges av lekfolk som ikke er kirkelig tilsatte. Alle bispedømmerådene i Norge utgjør Kirkemøtet, som er Den norske kirkes øverste demokratisk valgte organ, "Kirkens storting", om du vil. Valgordning ved BR-valget For første gang foreligger det to lister ved valget på Oslo bispedømmeråd. Den ene er Nominasjonskomitéens liste, den andre Åpen folkekirkes. Siden det foreligger to lister, vil valget foregå som et forholdstallsvalg. De seks medlemmene av BR vil bli satt sammen av representanter av de forskjellige listene, etter det forholdsmessige antall stemmer hver liste får. Du må altså velge hvilken liste du vil bruke. Ellers gjelder omtrent det samme som ved MR-valget: Du kan gi inntil tre kandidater en ekstrastemme ved å sette kryss i ruten foran navnet. Du kan også føre opp inntil tre navn fra den andre listen på den listen du velger å bruke. Men disse kan ikke gis tilleggsstemmer. Men du kan ikke føre opp nye navn som ikke allerede står på de godkjente listene. Og du kan ikke stryke noen navn. De to listene Kandidatlisten til Åpen folkekirke består av 18 navn, og forslagstillerne har satt opp listen etter innkomne forslag fra Åpen folkekirkes medlemmer. Listen som har navnet Nominasjonskomitéens liste består av 15 navn. Disse kandidatene er foreslått av menighetsrådene og ungdomsrådet i Oslo bispedømme. Nominasjonskomitéen er satt sammen av representanter fra alle prostiene i Oslo bispedømme. Begge listene er satt opp i prioritert rekkefølge. Her er kandidatene og de to listene: 4

5 kultur Nominasjonskomitéens liste: 1. Harald Hegstad, f Ingunn Brita Moser, f Jofrid Brænnseter, f Trond Skard Dokka, f Inger Johanne Aas, f Einar Østerhagen, f Aud Kvalbein f Torunn Sneltvedt f Hans Morten Bruun, f Håvard Sporastøyl, f Randi Marie Selmer, f Ingvild Hurlimann-Lindseth, f Cathrine Elisabeth Nordlie, f Anne-Kristin Bjerga Bjåen, f Fredrik Midttømme, f Åpen folkekirke: 1. Kristin Gunleiksrud Raaum f Gard Realf Sandaker-Nielsen f Odd Einar Dørum f Kristin Skjøtskift f Jørgen Foss, f Britt Dybing f Knut Lundby f Anne Veiteberg f Bjørn Erik Schjerverud f Kristin Walstad f Trygve Wyller f Berge-Andreas Steinsvåg f Noel André Botterli Trætnes f Piriyanthty S. Skarbø f Olav Persson Ranes f Anne Dean f Andreas Alexander Nordvang-Sandvold Fosby f Inger Molvik f Hva er forskjellen på de to listene? Åpen folkekirke er blitt til som en reaksjon på Kirkemøtets vedtak om likekjønnede ekteskap. Åpen folkekirke vil arbeide for at også likekjønnede par kan få gifte seg i kirken. Alle kandidatene på denne listen går derfor inn for det. På Nominasjonskomiteens liste har kandidatene ulike meninger om kirkelig vigsel av likekjønnede par, men det er også kandidater på denne listen som ønsker at kirken åpner for slike vigsler. Det er lurt å se hva de ulike kandidatene står for på forhånd, så du vet hvilken liste du skal velge og er forberedt når du skal avgi stemme. Gå inn på nettstedet kirkevalget.no, så finner du opplysninger om alle kandidatene. Stemmelokalene Kirkevalgene foregår på samme dager, tider og steder som stemmekretsene for kommunevalget. Hos oss vil det si på Kjelsås, Korsvoll, Kringsjå, Tåsen og Blindern vg skole. Stemmelokalene for kirkevalgene ligger i tilknytning til lokalene for kommunevalget og er merket med plakater. I Maridalen er det Maridalen skole som er valglokale. Ta med deg valgkort eller annen legitimasjon når du skal stemme! Godt valg! Kandidater til menighetsrådet i Maridalen Menighetsrådet i Maridalen består av fire faste medlemmer og fire varamedlemmer. Alle innkalles til møtene i menighetsrådet. Her er kandidatene i prioritert rekkefølge: 1. Kirsten Løvdal Bjune (69) Pensjonist Lauvlundveien Ebba M. Devold (50) Siviliøkonom Movassbakken 6 5. Lill-Tove Skorge (44) Seniorrådgiver Maridalsveien Gerd Myhrvold (66) Pensjonist Maridalsveien Gunstein Hansen (42) Etableringsdirektør Gamle Maridalsvei Wenche Bergh (50) Sosionom Maridalsveien 6. John Keddy (49) Frilans Maridalsveien Marianne Faye (70) Pensjonist Sørbråtveien 88 5

6 lokalstoff Kandidatene Her er de 13 kandidatene som er nominert til valg på nytt menighetsråd for Nordberg menighet. Menighetsrådet velges for 4 år, fra Kandidatene er oppført i prioritert rekkefølge, annenhver mann og kvinne. 1. Karl Georg Øhrn (40) Svensenga 63 Stilling: Avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet. Relevant erfaring: 4 år i menighetsrådet, 3 av dem som leder. Ledet tilsynsutvalget for Nordberghjemmet og Grefsenhjemmet og driftsstyret for Tåsen skole. Satsingsområder: Barne- og ungdomsarbeid, åpen folkekirke for alle, levende menighet i lokalsamfunnet. 2. Marianne Utle (42) Korsvoll terrasse 7 B Stilling: Lærer Relevant erfaring: Har bred bakgrunn både som deltager og leder i barnegrupper, barnekor, søndagsskole, Tensing og familiearbeid. Satsingsområder: Jeg er veldig opptatt av å støtte opp om et godt barne- og ungdomsarbeid som kan nå bredt ut i lokalmiljøet, også til de som ikke er ofte i kirken. I tillegg er jeg opptatt av å jobbe for gode, åpne og inkluderende menighetsfellesskap og en åpen folkekirke. 3. Ellef Fange Gjelstad (39) Carl Kjelsens vei 76 Stilling: Utvikler av læringsverktøy. Relevant erfraing: Blant annet MR, MUV (menighetsutviklingsprosjekt), liturgiarbeid, kirkevert og bibelgruppearbeid. Tidligere: Barnearbeid, ungdomsarbeid og studentarbeid. Satsingsområder: Nordberg er en sammensatt menighet hvor delene trenger forskjellige ting. Kanskje et felles behov er mer fokus på etterfølgelse av Jesus. Har vi forstått at Gud er god, men ikke på en måte som får konsekvenser for våre liv? 4. Kari Skavlan Mogstad (66) Storknebbveien 6 Stilling: Pensjonert lektor, etter 40 år som lærer. Relevant erfaring: Søndagsskolelærer i vel 12 år. Leder for barneklubb og Etter skoletid. Medlem av SU for barnehagen og Trosopplæringsutvalget. Leksehjelper Røde Kors i 4 år. Tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i 16 år. Kirkevert. Er medlem av menighetsrådet og menighetens utviklingsprosjekt MUV. Satsingsområder: Arbeid for barn og unge slik at de kan lære om Gud og finne et godt og trygt miljø i og rundt kirken. Lage møteplasser for familier og dåpsforeldre. Utvikle og styrke ulike former for kristent fellesskap på Nordberg. Videreutvikle et rikt gudstjenestefelleskap og la kirkekaffen forbli en møteplass. 5. Bent Braskerud (56) Langmyrgrenda 34 B Stilling: Sjefingeniør. Relevant erfaring: Tidligere leder i Nordberg ungdomsforening. Med i studentlag og foreninger i studietiden. Medlem av Trefoldighet menighetsråd. Er nå med i Nordberg men.råd og i menighetens utviklingsprosjekt MUV. Satsingsområder: Ønsker at ungdom skal få erfare at de er verdifulle uavhengig av egne prestasjoner, fordi de er elsket av Gud. Kirken må oppleves som relevant for livet for barn og voksne. En videreutvikling av menigheten er derfor viktig. 6. Unni Harsten (63) Øvre Langås vei Stilling: Kommunikasjonsrådgiver på Folkehelseinstituttet. Tidligere journalist og lærer. Relevant erfaring: Leder av menighetsråd på Kongsberg. Engasjert i KFUM/ KFUK - særlig Ten Sing. På Nordberg har jeg skrevet i men.blad, deltatt i loppemarked, jubileumskomité og hatt ansvar for julemarkedet. Satsingsområder: Barne- og ungdomsarbeid er viktigst. Ønsker også et rom i kirken for eldres engasjement, både konkret og i overført betydning. Ønsker en enda mer åpen og inkluderende menighet. 7. Gunnar Grøndahl (71) Barliveien 8 Stilling: Pensjonert journalist / programmedarbeider fra NRK/Fjernsynet. Utdannet teolog og prest. Relevant erfaring: De to siste periodene i menighetsrådet, bl.a. som leder. Redaktør av Nordberg menighetsblad. En periode i hovedstyret for Kirkelig Fellesråd. Tidligere leder i Ungdomsforeningen. Satsingsområder: Gudstjenester, diakoni og kultur. Ønsker en åpen og inkluderende kirke og fortsatt satsing på barne- og ungdomsarbeid. 6

7 lokalstoff 8. Beate Andreassen (35) Krossveien 1A Stilling: Pedagog. For tiden hjemme i mammapermisjon. Student til høsten for å fullføre mastergrad i pedagogikk/psykologi. Relevant erfaring: Arbeid med barn fra 1-13 år i barnehager og skoler. Avd.leder. Leksehjelp for barn og unge. Studieveileder ved NTNU i psykologiske prosesser i tverrfaglig-gruppearbeid. Satsingsområder: Trosopplæring: ulike tilbud, tiltak og aktiviteter. Arbeid med barn og unge. Kunnskap om barn og familier. Bevisstgjøring: hvordan møte barna? Hvordan møte de ulike familiene? Pedagogikk: Bøker, tekster, sanger. Filosofiske og rause samtaler med barn. Ulik faglig tyngde. Frivillig arbeid. En åpen og inkluderende kirke! 9. Geir Erik Berge (58) Havnabakken 18 B Stilling: Dyrlege, Nordberg dyreklinikk Relevant erfaring: Sittet i menighetsråd i 2 perioder nå, pluss en periode for 25 år siden. Aktiv i ungdomsforeningen i menigheten i hele oppveksten. Lang erfaring med ungdomsarbeid og kor/musikkarbeid både i og utenfor menigheten. Satsingsområder: Ønsker å arbeide for at menigheten skal være et godt sted å være for både store og små, et sted for tro, fellesskap, refleksjon, debatt, meningsutveksling, utvikling og ikke minst samfunnsengasjement. I et stadig mer privatbasert samfunn trenger vi møteplasser der vi kan være flere og mange som kan insipirere og utfordre hverandre. Som kirke har vi ansvar for å forstå og tolke tanker om Gud og vår tro ut fra det kunnskapsnivå og den virkelighetsforståelse som vi besitter i dag. Helt fra opplysningstidens vaskemaskin, har kirkens folk utfordret sedvaner og tradisjoner og tradisjonens makt, og ført kirken frem mot nye tankemodeller. I en verden som står overfor store kriser som sult, global klima krise, store flyktningestrømmer, må kirken være seg sitt ansvar bevisst, dersom vi skal følge i Jesu fotspor. At kirken lever godt med dette uten særlig engasjement, men lar seg splitte ved oppfatninger om seksuell legning, bekymrer meg. Jeg ønsker å bidra til at vi som kirke lar vår tro resultere i engasjement og aktiv handling i de viktige spørsmål og rydder unna de siste rester av diskriminering av svake grupper. 10. Else Berit Øren (61) Brekkeveien 16 Stilling: Studiesjef ved Lovisenberg diakonale høgskole Relevant erfaring: Sittet i Grefsen menighetsråd på slutten av 80-tallet. Styre medlem i Stiftelsen Navigatørene Utdannet sykepleier og høgskolelektor Satsningsområder: K on fi rmant- og ungdoms arbeid. Husfellesskapsgrupper. 11. Harald Bugge (60) Langmyrgrenda Stilling: Lege Relevant erfaring: Medlem av KFUMkameratene siden Sittet i fotballstyret i KK og også en periode vært nestformann. Klokker i Nordberg kirke i mange år. Medlem av menighetsrådet i Nordberg i 4 år. Satsingsområder: Ønsker at Nordberg kirke skal være et samlingspunkt hvor det er godt å være for alle mennesker, særlig for de i bydelen, men også for dem utenfor. Stikkord er forkynnelse, inkludering av gamle, unge, skeive og rette, enslige og familier. Ønsker betoning av håpet i evangeliet. Kanskje mindre skråsikkerhet i teologiske spørsmål. 12. Steinar Bakken (58) Rabakken 2 Stilling: HR-/personaldirektør i et statlig direktorat. Relevant erfaring: Flere perioder i menighetsråd, kirkekor, litugisk arbeid, menighetsblad, diakoni, speiderarbeid, familiearbeid og internasjonalt kirkelig/ diakonalt samarbeid. Satsingsområder: Gudstjenesteutvikling og aktiviteter for menighetsmedlemmer i ulike livsfaser. Fortsatt stor ressursinnsats mot barne-, speider- og ungdomsarbeidet. Langsiktig mål om å etablelere et gudstjenestekor i menigheten. 13. Øistein Brevig Pjaaka (56) Grinda 2 C Stilling: Eiendomsdirektør / Sivilingeniør. Relevant erfaring: Jeg er den typiske "gjennomsnittskristne" i Norge, som er medlem av statskirken og bruker kirken ved høytider og livets store markeringer. Jeg har ikke så mye erfaring fra menighetsarbeid (annet enn som sjauer og selger på det årlige loppemarkedet), men har lang erfaring fra næringslivet som leder og styremedlem i flere bedrifter. Som ungdom var jeg speider i ti år, og spilte i KFUM Musikkorps. Jeg er engasjert i nærmiljøet vårt, og har blant annet vært trener for Korsvoll fotballs guttelag og gjentatte ganger klassekontakt på barne- og ungdomsskolen. Satsingsområder: Mitt ønske er å påvirke kirken til å bli enda mer åpen, raus og inkluderende. Den norske kirke trenger å endre seg i takt med samfunnet, hvis ikke tror jeg den vil få problemer med å holde på medlemmene sine, og kunne tiltrekke seg nye. Endring og nytenkning må til her som alle andre steder, og det ønsker jeg å bidra til gjennom dialog og samhandling. Nordberg menighet har et godt ungdomsarbeid som jeg gjerne vil bidra til å forsterke, og jeg ønsker å jobbe med aktiviteter som kan tiltrekke flere av de mer passive medlemmene i menigheten. 7

8 kirkestoff Kvinner ved brønnen Tirsdagene 22/9 og 24/11 er det en kort gudstjeneste med nattverd i Nordberg kirke. Tekstmeditasjoner ved Gunnhild Nordgaard Hermstad og Åshild Stordrange. Nye medarbeidere Kvinnesamling i kirkestuen etterpå, med enkel servering og tro-og-livfellesskap. Vel møtt! Bli fast giver! Menigheten trenger faste givere. I en aktiv menighet med mange frivillige medarbeidere er det virksomheter som ikke får støtte fra stat eller kommune. Vi lønner blant annet en diakon i full stilling, dirigenter og ledere til barne- og ungdomskor. Hvis du blir med i givertjeneste, gjør vi en avtale om en fast sum som trekkes fra kontoen din hver måned. Du bestemmer beløpet. Ta kontakt med menighetsforvalter Olav Lende! Malene Jerpstad (22) er ny dirigent for Soul Children på Nordberg. - Vi hadde en øvelse før sommerferien. Da var vi 30 stykker, forteller Malene. Hun er misjonærbarn, vokst opp i Ecuador. For tre år siden dro hun sammen med Evelyn Hilleren, korets tidligere dirigent, tilbake til Ecuador for å starte Soul Children. Den siste tiden har hun gått turnus som ansatt i barnevernet, men i høst starter hun å studere til sosionom ved Diakonhjemmet. Hun har lang erfaring med korarbeid blant barn i denne alderen. Hun er også en av lederne for Oslo Soul Children. - Jeg kan ikke noter, røper hun, men det er kanskje derfor jeg er så god til å lytte til en melodi og huske den. Kan- Silje Skjævesland Strand har i flere år hjulpet til med Bago. Nå skal hun også følge de eldste fra Bago over i Soul Children og drive koret sammen med Malene Jerpstad. skje må jeg lære meg å spille piano? Undrer hun. Hun gleder seg. - Hvordan skal dere få med flere gutter? - Ja, si det. Vi skal synge sanger kanskje litt rap som passer bedre for gutter. Vi skal gjøre det å synge minst like morsomt som å spille fotball. Og vi skal fortelle at vi gjerne vil ha med flere gutter. Det går absolutt an. I Oslo Soul Children er det mange gutter! Sorggruppe Kjenner du at sorgen er tung å bære? Diakonen i Nordberg starter en ny sorggruppe i høst. Sorggruppe er en god hjelp til å bearbeide sorgen sammen med andre i samme situasjon. Vi møtes annenhver uke, åtte samlinger totalt. Tidspunkt for møtene avgjøres i samråd med gruppemedlemmene. Vil du vite mer eller ønsker å melde deg på? Ta kontakt med diakonen på e-post: ashild.stordrange@ oslo.kirken.no eller telefon Du kan også ta kontakt dersom du ønsker individuelle samtaler. Historien bak dåpsserviettene Når det er dåp i kirken, skal hodet tørkes etterpå. Da benytter menigheten noen hvite tøyser vietter, som er laget på Madagaskar. Dåpsfamilien får med seg servietten som gave. I byen Antsirabe på Madagaskar er det førti kvinner som livnærer seg ved å brodere. Deres største kunde er blitt Den norske kirke dåpsservietter broderer de hvert år. Kvinnene er organisert i en egen bedrift, de betaler skatt til staten, er medlem av pensjons- og sykekasse. Dette er ganske unikt. Takket være menigheter som bruker disse serviettene som gave, er det ikke bare 40 kvinner, men 40 familier som har fått et bedre og verdigere liv. Dag Arne Roum, prest og tifdigere misjonær 8

9 kirkestoff Årets konfirmanter Det er 88 konfirmanter i høst og tre konfirmasjonsgudstjenester. Her er navnene på årets konfirmanter. Her er noen av konfirmantene - de som var med i konfirmantkoret under gudstjenesten i pinsen. Lørdag 12. september kl. 11:00 Magnus René Bérard-Andersen Jørgen Henriksen Philip Gustav Aursnes Lilja Bogadottir Abrahamsen Torjus Sverre Sølverud Thomas Amundsen Magnus Bjørnstad Gustavsen Thomas Bentzen Adeline Kristin Lysvoll Magnus Delphin Amdal Trym-August Noah Bjørnseth Engja Sunniva Aanje Lars Kristian Rørholt Vigerust Alvhild Dæhlin Axelsen Sander Selboskar Idunn Huuse Farmen Mariann Mosvold Sofie Lien Fagereng Sofie Agnes Corthay Berg Mariam Amina Kvernberg Dajani Lars Elden Lørdag 12. september kl. 13:00 Henrik Fossum Løland Emma Ellen Haig-Rise Karine Bryn Maja Jenssen Liv Irgens Hynnekleiv Mikkel Scheele Moe Fanny Nordhagen Hamran Marthe Sofie Wik Håland Håkon Reinsli Hans Frederik Holm Håkon Andreas Tverfjell Madsen Sara Hågensen Tiril Skovholt Kårhus Christine Marie Baade-Mathiesen Eirik Sander Rønning-Hermansen Rakel Hilleren Maren Sofie Duesund Marte Hole Gjengedal Julie Victoria Kongsten Halvor Henriksen Cathrine Gørbitz Grønn Camilla Myhre Knutson Nathalie Færøy Håbjørg Lørdag 12. september kl. 15:00 Inge Gabel Seim Ragnhild Hodne Limtun Charlotte Synnestvedt Tobias Hagness Mortensen Torjus Østensen Mathia Selinger Eline Rekdal Stella Karlsen Strobel Christine Evjen Andreas Krag Viken Johanna Utle Truls Berge Vidnes Harald Straume Mia Helene Solberg Brekke Ylva Johnsen Stefferud Kornelia Marie Amundsen Bruneau Birgit Johanne Mangersnes Magnus Renée Berard-Andersen ble konfirmert i Bakkehaugen kirke i juni. Eivind Olav Risting blir konfirmert i Grefsen kirke lørdag 6. september kl Søndag 13. september kl. 11:00 Ragnhild Mysterud Martin Bronken Næss Kari Eikeland Sondre Råen Wettre Kari Synnøve Melberg Andreas Mathsen Skeie Mari Balke Fjellang Marie Bruu Nøttveit Halvard Emanuel Elvegård Pia Anine Solbu Stangebye Sara Kjeldsen Lie Brage Torvald Winnæss Margrethe Stenvåg Anna Catharina Lunde Barlinn Kristine Xing Heide Hoff Nora Corneliussen Gulla Louise Serville Torvund Sebastian Nordbrenden Berg-Olsen Ingrid Stange Lystad Annecken Trana Marie Fiedler Amlien Camilla Erichsen Ulf Bøe Valgermo Sander Gaaseide Et nytt skilt - - på stolpen utenfor kirken forteller når kirken er åpen. Og som du kanskje ser: Åpningstiden kan skifte uten at hele skiltet skiftes. 9

10 10 intervju Da han tiltrådte for 15 år siden, sa han at han så på Nordberg menighet som en "kritisk" menighet, som han måtte komme godt forberedt til. Hvordan har det gått? - Jeg hadde vel den gangen hørt at det bodde mange akademikere i menigheten, også teologer, så jeg tenkte nok at det kunne bli en hemsko. Men det viste seg å være en helt ubegrunnet frykt! Jeg følte fra første stund at jeg ble godt tatt imot, av alle, og jeg ble jo ganske snart klar over hvilken ressurs de frivillige er i denne menigheten. Frivillige som ressurs - I gudstjenestene er involvering det store stikkordet, spesielt etter at gudstjenestereformen trådte i kraft. I Nordberg forlater Nordberg Etter 15 år slutter Egil Stray Nordberg som sokneprest i Nordberg. Nå blir han pensjonist. Hva sier han om disse årene på Nordberg? Gunnar Grøndahl Nordberg har vi jo i løpet av årene utarbeidet en turnus som gjør at det hver søndag er en stab frivillige som stiller opp som kirkeverter, tekstleser, klokker osv.. Det gjør at mange får et eierskap til gudstjenesten som de kanskje ellers ikke ville ha hatt. For øvrig er det nesten rørende å se hvor mange som melder seg til loppemarked, julemarked o.lign. Det viser at menigheten har et stort nedslagsfelt og at mange føler en tilhørighet til kirken her. Og det er bra! Fra media til menighet Han har vært programmann i NRK radio og fjernsyn. Så tok han permisjon fra NRK for å være sjømannsprest i Liverpool fra 1987 til 1992, før han var tilbake i NRK. Hvordan var overgangen fra media til menighet? - Jeg hadde en flott tid på Marienlyst, men prosjektlederrollen som jeg fikk etter hvert, trivdes jeg ikke så godt med. Begynte å savne nærkontakten med folk og fikk lyst til å vende tilbake til presteyrket. Og overgangen følte jeg var helt uproblematisk. Jeg angret aldri på det. Prest i by og bygd De første årene var han sokneprest både i Maridalen og på Nordberg. - Denne vekslingen mellom by og bygd har vært interessant. Strukturen på Maridalen menighet er jo veldig forskjellig fra Nordberg. Selv om Maridalen fikk Ketil som egen sogneprest for noen år siden, så har jeg jo fortsatt hatt gudstjenester og kirkelige handlinger der og føler at jeg har fått mange gode venner i dalen. Gudstjenestene i kirkeruinene i pinsen og på Olsok er også gode minner jeg tar med meg. Menigheten i dag Det har skjedd en del i menigheten på disse 15 årene. Hvordan beskriver Egil menigheten idag? - Menigheten har nå fått enda flere bein å stå på, og da tenker jeg spesielt på trosopplæringsreformen. De siste årene er det kommet stadig flere såkalte breddetiltak overfor ulike alders- og målgrupper som når mye lenger ut enn vi hadde muligheten til tidligere. Det er flott å feire gudstjeneste hvor f.eks. toåringer, seksåringer eller åtteåringer er spesielt invitert med sine foresatte! - Menigheten er i det hele tatt heldig som driver så mye bra virksomhet blant barn! Og da tenker jeg både på barnegospelkoret, speiderne og på barnehagen. Den kunnskapen og de opplevelsene som barna får i disse sammenhengene er helt uvurderlig. Og en ekstra bonus er jo kontakten som man i tillegg får med foreldre og familien forøvrig! Dagens utfordringer - Ungdomsarbeidet har vært en konstant utfordring i alle disse årene, men nå er det heldigvis mye som tyder på at det kommer et oppsving. Jeg har truffet mange her i aldersgruppen 50+ som har kunnet fortelle om hvor viktig Ungdomsforeningen var her i "gamle dager". - Ellers er det en utfordring å gjøre terskelen enda lavere når det gjelder å komme til gudstjeneste. Jeg synes det er flott at folk kommer til julegudstjenester og til gudstjenester ved de store milepæler i livet. Men jeg skulle ønske at mange flere ville føle det like naturlig å komme på en "vanlig" høymesse. I hvert fall av og til Der har vi en konstant utfordring. Kirkejubileet i Er det hendelser i disse 15 årene du vil huske spesielt godt? - Først og fremst er det Nordberg kirkes femtiårsjubileum som vi feiret med brask og bram i februar Det var veldig morsomt å få være med å planlegge alle aktivitetene som skjedde i tilknytning til jubileet. Spesielt originalt var vel påfunnet om å avduke en liten is-skulptur på kirkeplassen med Fabian Stang tilstede. Kultur i kirken Egil Stray Nordberg har arrangert konserter i kirken og engasjert seg i kulturarbeid fra første stund. I 2007 fikk han en utstilling med maleren Giotto til kirkestuen. Det var et høydepunkt, sier han. - Ja, absolutt! Det var utrolig fascinerende å få utstillingen "Giotto i Padova" i fanget. Å få anledning til å montere en modell av Scrovegni-kapellet i kirkestua var nesten uvirkelig. Og aldri har det vel vært mer folksomt i Nordberg enn i løpet av påsken det året. Det kom jo tusener av mennesker fra hele byen. Og skoleklasser stod i kø for å komme inn.

11 intervju En form for fritidssyssel - La meg si at jeg har sett på mye av kulturarrangementene som en form for fritidssyssel, fordi jeg synes det er interessant og viktig. Til å begynne med arrangerte jeg både konserter og teateroppsetninger gjennom mitt enkeltmannsforetak, men fikk litt følelsen av gambling innimellom Oppsetningen jeg fikk hit fra Rogaland teater, "Jesus, gutten min", gikk f.eks. med dundrende underskudd, mens et par Ole Paus-konserter gikk i pluss. Men etter hvert ble det nyopprettede kirkeakademiet et naturlig redskap for mye av dette engasjementet. Og jeg slapp gamblingen med egen økonomi! Relasjonsbygging Han har også engasjert seg i kulturreiser, til Ravenna, Liverpool, Romania, Roma og Andalusia. Er det oppgaver for en soknpeprest? - Nei, det er ikke det, så dette har jeg også hovedsakelig sett på som en hobby. Men samtidig er kulturarbeid også relasjonsbygging. Og er det noe som er viktig i en menighet, så er det vel akkurat det. Den personlige kontakt med folk er av uvurderlig betydning! Kulturreisene til Italia og Spania har vært interessante og lærerike, men min helt personlige kjepphest har vært å formidle at kultur finner du også massevis av både i Liverpool og Romania! - Er det derfor du går på dørene til folk, for å bygge relasjoner? - Ja, faktisk. Jeg burde jo ha gjort det i langt større utstrekning. Nå har det stort sett begrenset seg til at jeg har banket på døren til nybakte foreldre og levert en mappe fra menigheten som inviterer til dåp. Brev og eposter er vel og bra, men ingenting kan erstatte den personlige kontakten. Jeg har stått utenfor Meny noen ganger og delt ut invitasjoner til menigheten, og da kommer jeg jo i snakk med folk jeg ellers aldri hadde truffet. Dersom det er noe jeg angrer på så er det at jeg har gjort altfor lite av den slags. - Vi har jo sett deg markedsføre Lions også? - Det handler igjen om å knytte kontakter lokalt. Gjennom Lions Club Nordberg har jeg blitt kjent med mannfolk i sin beste alder! Oromo og de andre For 12 år siden fikk sognepresten besøk av en etiopisk prest som het Desalegn. Han var leder for en liten etiopisk menighet i Oslo som tilhører den etniske gruppen Oromo, som utgjør ca. 30 millioner mennesker i Afrika, de fleste bosatt i Etiopia. De snakker språket oromo. Desalegn trengte et nytt gudstjenesterom for sin menighet. Sogneprest Egil var umiddelbart positiv og fikk snart klarsignal til at oromo-menigheten fikk leie lokaler i kirken. I dag har menigheten ca 150 medlemmer, og har hver søndag ettermiddag året rundt avholdt sine gudstjenester som gjerne varer i 2-3 timer. Dessuten bruker de jevnlig bønnerommet i kirkekjelleren. - Jeg synes det er en berikelse for Nordberg menighet at vi kan huse en immigrant-menighet som er evangeliske i sin grunnholdning og som vektlegger bønn slik de gjør det. Og jeg tror også at det er sunt at en vestkantmenighet er inkluderende på en slik måte. Av og til har logistikken og kulturforskjellene vært en liten utfordring, men stort sett har det gått veldig bra. Etiopierne regner jo Nordberg som "sin" kirke, og det håper jeg at de fortsatt kan gjøre. - Du har jo også ivret for at utenlandske studenter skulle inviteres til gudstjenestene? - En stor andel av studentene på Sogn og Kringsjå er utlendinger, og i over ti år hadde vi tolking til engelsk og inviterte dem til internasjonale kvelder et par ganger i året. Dessuten har vi arrangert fellesgudstjenester både med oromo, studenter og den islandske menigheten i Oslo, som avholder sine gudstjenester her en gang i måneden. Og som om ikke det var nok: I nesten hele min prestetid har en kinesisk student-gruppe hatt samlinger her annenhver fredag, og de har vi også hatt et fint samarbeid med. I det hele tatt: Økumenisk arbeid er noe som står mitt hjerte nær! Åpen kirke Han vil gjerne at kirken skal være åpen for besøk. Derfor låser han opp, setter ut skilt - og henter det inn igjen ved stengetid. Er det viktig? - At Nordberg kirke holder åpent så å si hver eneste dag året rundt, synes jeg sier mye om menighetens holdning utad. Til å begynne med var åpningstiden begrenset med vakt til stede, men etter hvert begynte vi å holde kirkerommet åpent hele dagen uten vakt. Og det har fungert utrolig bra. Selvfølgelig har vi ikke liggende verdifulle gjenstander i kirken, men muligheten for hærverk er jo alltid der. Likevel har det aldri vært noen problemer, og det sier mye om den respekten som folk her har for kirkerommet. Nordmenn klager ofte over stengte kirker, men det gjelder ikke Nordberg! Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra enkeltpersoner som setter pris på denne muligheten til å ha en stille stund i kirken. Skoler og barnehager Han har tatt kontakt med skoler og barnehager, særlig ved jul- og påsketider. - Dette har også vært veldig givende. Leser man skolens kompetanseplaner i KRL-faget på de ulike klassetrinn, så er det uanede muligheter til et godt og variert samarbeid mellom kirke og skole. På første og annet trinn føler jeg at vi i Nordberg har fått til gode prosjekter til jul og påske. Men potensialet er så mye, mye større! En oppsummering Det er tid for oppsummering: Hva har han satt mest pris på ved å være prest her? - Gudstjenestene og det gode samarbeidet i staben har vært veldig viktig. Det er dessverre ikke alltid en selvfølge. For øvrig har faktisk begravelser vært noe av det mest meningsfulle. Da har jeg møtt menigheten i vid forstand og har følt det som et privilegium å kunne sette ord på et levd liv og å kunne møte mennesker i en ofte sårbar situasjon. - Og hva tror du er menighetens svakeste side? - Jeg tror faren både for Nordberg og mange andre menigheter er å være seg selv nok. Fader Ibsen fikk jo i "Peer Gynt" mesterlig frem hva det kan føre til. Jesus sa at vi skal elske vår neste som oss selv, og for menighetens del betyr det at vi alltid må være åpne for Guds grensesprengende kjærlighet. Det vil alltid gjøre en forskjell, også i en menighet! Pensjonist i Stokke - Nå flytter du til nyinnkjøpt enebolig i Stokke. Hvilke planer har du ellers for livet som pensjonist? - Jeg er veldig spent på overgangen. Jeg vil selvfølgelig bruke mer tid på familien, men jeg tror nok ikke jeg klarer å legge prestekjolen fra meg helt. Så jeg er åpen for litt frilansing etter en periode hvor jeg "bare" forsøker å være pensjonist. Men jeg vil ikke bli en syvende far i Nordberg, så prest får jeg være andre steder! 11

12 kultur Musikk og Maleri Tre onsdager på rad inviterer Nordre Aker kirkeakademi til kulturkvelder under overskriften Musikk og Maleri. Utgangspunktet for disse kveldene er enten billedkunst som vi knytter samtidens musikk til, eller en komponist som kan knyttes til malerkunst. Kulturkveldene vil by på gode opplevelser for øye og øre, hjerte og tanke. Gustav Mahler skrev ni symfonier, like mange som Beethoven. Han er kanskje musikkhistoriens største symfoniker og en banebryter for musikkutviklingen på slutten av 1800-tallet. På mange måter er Mahlers komposisjonsteknikk å sammenlikne med billedveverens, små tråder av musikalske temaer som bygger opp til den største musikken man kan tenke seg. I tillegg skrev han mange betydelige sanger og sangsykluser. Onsdag 28. oktober: Finske farger Onsdag 14. oktober: Eventyrlig kunst Den første illustrerte utgaven av norske folkeeventyr utkom i En rekke av vår billedkunstnere bidro i denne og senere utgaver. Hvordan framstilte de den norske eventyrverdenen, og hvilken rolle spilte disse eventyrtegningene? Vi vil særlig se på de viktigste tegnerne og de vi mener lyktes best - Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen. Folkeeventyrene og sagnene kom også til uttrykk i komponistenes musikk og sanger fra denne tiden. To av komponistene som særlig fikk betydning for den norske identiteten var Halvdan Kierulf og Edvard Grieg. Kierulf med sine mange romanser bl.a. om Nøkken og Grieg med sine mange klaverstykker bl.a. Trolltog og orkestermusikken til Peer Gynt. Kierulf feirer 200-års-jubileum i år. Sin siste tid tilbragte han på Grefsen sanatorium før han døde der i Grieg vant verdensberømmelse med sin musikk, og fra sin bolig på Trollhaugen utenfor Bergen samarbeidet han tett med våre store diktere Bjørnson, Ibsen og Garborg. Onsdag 21. oktober: Tusen tråder Tiden rundt 1900 er en gullalder i finsk malerkunst. Malere søker i finsk natur, myter og folkelige tradisjoner etter noe som kan bidra til å gi nasjonal identitet, påvirket av tidens symbolisme. På denne tiden er Finland politisk et storfyrstedømme under Russland. Vi skal se på bilder både av Hugo Simberg, Axel Gallén, Pekka Halonen, Albert Edelfelt og Helene Schjerfbeck. Finlands store komponist Jean Sibelius feirer 150-årsjubileum i år. Han startet som en komponist med rotfestet nasjonalfølelse som i Karelia-suiten og Finlandia, men vokste til internasjonal berømmelse med sine sju symfonier og verket Tapiola som kronen på verket. Men så ble det plutselig tyst. I 30 år skrev han ikke musikk i det hele tatt. Hva var det som skjedde? I dag spilles Sibelius over hele verden, orkester musikken og sangene, ikke minst "Stjernesangen". Tid og sted: Alle møtene holdes i kirkestuen på Nordberg kl Det blir enkel servering av te og kaffe, frukt og kjeks. Inngangspenger: kr 100,- for medlemmer av Kirkeakademiet og kr. 150,- for ikke-medlemmer. De ansvarlige: Tekstiler kan også være kunst, og denne kvelden skal det handle om tekstilkunst, om norsk billedvev. Det er en kunst som har tilhørt kvinnene og som ikke har hatt samme adgang til gallerier og utstillinger som maleriene har hatt. Men nå ser dette ut til å snu. Vi skal særlig se på billedteppene til to banebrytende og ulike billedvevere, Frida Hansen og Hannah Ryggen. Hva lagde de, og hva ville de med teppene sine? Ansvar for disse kveldene har Gunnar Grøndahl og Geir Hegerstrøm. Dessuten skal Borghild Maria Rødland lese tekster som er knyttet til billedkunstnerne, komponistene eller deres samtid. Musikken blir framført både fra CD, DVD og live. Arrangementet er et samarbeid mellom Nordre Aker kirkeakademi, Nordberg og Grefsen menigheter. 12

13 kultur Historiens sus i Istanbul Godhet Nordberg Da Romerriket ble splittet og Vestromerriket gikk under i 476, bestod Østromerriket i enda tusen år. Gjennom hele den middelalderen som vi i uforstand kaller "mørk", lever det en kirke og en bysantinsk kultur som fortjener større oppmerksomhet. I sentrum for denne kulturen står Konstantinopel, byen som Konstantin hadde gjort til hovedstad i sitt keiserrike. Så skifter byen karakter idet muslimske osmanere inntar den i I 450 år lever så byen videre som islamsk maktsenter ledet av en sultan. Etter første verdenskrig får Tyrkia et sekulært styresett. Det er rimeligvis oppturer og nedturer i byens historie i alle disse århundrene, men blandingen av det bysantinske og det osmanske finnes fortsatt i Istanbul. På tirsdagskaféen den 13. oktober kan du være med på vandring i byens historie, med bilder som Gunnar Grøndahl har satt sammen. Kaféen åpner kl Bildekåseriet starter kl ÅPEN KIRKE Nordberg kirke er åpen alle dager kl Musikk og allsang i kirkestua Organist og kantor Ole Johannes Kosberg fortsetter sine musikk-kvelder i kirkestua på tirsdagene - 8. september, 6. oktober, 3. november og 1. desember. I tillegg inviterer han til allsang i kirkestua - 15.september, 17. november, 15. desember. Alle kveldene starter kl Det skjer spennende ting på Nordberghjemmet. Stadig flere ungdommer velger å bruke litt av tiden sin på å glede de eldre. Det hele begynte med åtte konfirmanter som gikk på diakonilinja i løpet av konfirmasjonstiden. De hadde lyst til å gjøre noe konkret for å hjelpe andre. En strikkeklubb Sammen med Linda Jeppesen, aktivitør på Nordberghjemmet, kom vi frem til at strikking var noe de unge og gamle hadde til felles. Dermed var Nordberghjemmets strikkeklubb født. I løpet av vinteren og våren har jentene møttes ukentlig for å strikke og prate sammen med beboerne. Tiltaket har vært svært godt mottatt blant beboerne, som gleder seg over ungdommenes besøk. Tid for godhet Da konfirmantåret nærmet seg slutten, var konfirmantene interesserte i å fortsette strikkeklubben på Nordberghjemmet. Vi fant sammen ut at vi ville opprette ei gruppe hvor også andre ungdommer kunne være med i arbeidet. Resultatet ble "Godhet Nordberg", som nå har 20 medlemmer. Vi har besøkt de eldre i løpet av sommerferien, og starter for fullt etter skolestart. Annenhver mandag rett etter skoletid møtes vi på Nordberghjemmet til sosialt samvær, spilling, baking, sang og musikk, strikking, ipad-opplæring og ballongtrim. Ungdommene deles inn i grupper etter hvilke aktiviteter som gjennomføres den enkelte dagen. Målet er å ha ei gruppe på hver av hjemmets tre avdelinger. Tilbakemeldingen fra beboerne er at dette er et svært positivt tiltak, og de gleder seg til ungdommene kommer. Vil du være med? Vi har plass til flere ungdommer som ønsker å delta. Vi trenger også voksne som kan lede gruppene. Har du lyst til å bli med på et svært meningsfylt arbeid, ta kontakt med diakon Åshild Stordrange på tlf eller e-post: ashild.stordrange@ oslo.kirken.no Den største glede du kan ha, det er å gjøre andre glad! På bildet ser du Maja Jenssen (t.v.) og Elsa Novang 13

14 Elverket i Holsteinveien Mons Lie bor i Holsteinveien 26. Han er opptatt av fornybar energi. Ren energi - Solenergi er den eneste formen for energi som ikke har naturkostnader, ingen uttørrede elver, ingen vindkraftmøller som truer fuglelivet og gir store inngrep i naturen, og det bråker ikke. - Men solcellepaneler skjemmer huset? - Ja, det er avhengig av øynene som ser. Jeg syns ikke det er stygt. Det er funksjonelt og kan lages estetisk. Ideen ble virkelighet - Ideen fikk jeg for et par år siden, da Hagelaget var på tur til Madeira. Der kom vi i snakk om solvarme. Jeg kan en del om solvarme, men lite om solelektrisitet. Men jeg fikk høre at det er ett menneske i Norge som kan veldig mye om dette - Aud Skaugen. Hun er ingeniør fra NTNU i Trondheim og har bistått oss med råd, forteller Mons Lie. 14 lokalstoff Med 22 solcellepanel på 33 kvadratmeter er huset i Holsteinveien blitt strømleverandør. Huset produserer til tider mer strøm enn det bruker. Gunnar Grøndahl Han regnet ut solcellepanel på huset ville koste kroner og søkte Oslo kommune om tilskudd. Kommunen svarte at de kunne få dekket kr av kostnadene. - Da la vi planene på is, sier Lie. - Men så vedtok kommunen plutselig ved nyttårstider i år at de ville gi 40 % stønad i etableringsutgifter til 50 husstander. Da ble det hele konkret igjen for oss. Vi hentet inn anbud på nytt, satte det hele i gang med Sønnico som leverandør og fikk dekket av kommunen. Så nå produserer huset i Holsteinveien løpende strøm så lenge det er sol. Men ikke når sola forsvinner. Hva med overskuddet? Hva gjør de med overskuddet, når de produserer mer strøm enn de bruker? - Det er to muligheter, sier Lie. Vi kan lade batterier. Eller vi kan levere det inn på nettet og få betalt for det. Det gjør vi. Vi fikk Sønnico til å bygge om sikringsskapet vårt, slik at overskuddet går tilbake på nettet. Strømmåleren kan gå baklengs. Den teller ned. Når den kommer til null, og vi produserer mer enn vi bruker, får vi betalt for overskuddet. - Hva med nettleien: Må dere som strømleverandør betale for nettet? - Jeg vet ikke hvordan dette fungerer. Dette er helt nytt, men Hafslund har ordnet det hele, sier Lie. Det er husstander i Oslo som nå prøver systemet med solcellepaneler. Ideelt sett skal solcellepanelene vende mot syd, i en vinkel som tilsvarer stedets breddegrad, heter det. Et panel produserer likestrøm. Det må ikke ha skygge, slik noen av panelene i Holsteinveien får om ettermiddagen, for da stanser hele produksjonen. Derfor har de montert en omformer som gir vekselstrøm på hvert panel. Selv om ett panel kommer i skygge, vil de andre fortsette å levere strøm. Tallenes tale Mons Lie slår på PCen. Der har han fått lagt inn en tysk programvare. Han forklarer: - Her kan vi til enhver tid lese av hva vi bruker, hva vi produserer og hvor mye CO2 vi har spart. Det er grafer som viser hvordan produksjonen varierer med sol- og regnværsdager i løpet av uka. I juni har vi hittil produsert ca 600 KW/ timer. I dag har vi spart kloden for 2 kg utslipp av CO2, og totalt 831 kg hittil denne måneden. Han forsøker seg på et regnestykke: - Elektrisitet er billig i Norge sammenlignet med andre land. Er det ikke rundt 1 krone per kw/time vi betaler? Da produserer vi strøm for 600 kroner i måneden. Jeg vet ikke om det er mye eller lite, men det blir rundt 7000 kroner i året. Du får ikke så god avkastning hvis du setter i banken! - Dette som vi gjør, betyr vel egentlig ikke så mye, sier Mons Lie. Men hvis alle hadde solcellepaneler, så kunne strømmen produseres der den brukes. Vi kunne slippe overføringsnett! Idé til etterfølgelse? - Hvor lenge varer disse panelene?

15 Korsvoll Vel er 80 år Det skal feires med jubileumsfest i Hansemyrparken, Hansemyrveien, søndag 20. september fra kl Korsvoll Vel inviterer alle på Korsvoll, Nordberg og nærområdet til jubileumsfest i Hansemyrparken på Korsvoll søndag 20. september fra kl Dette blir en flott familiefest for alle generasjoner med underholdning, kulturinnslag, aktiviteteter, musikk og korsang fra lokale krefter. Det blir servering av is, pølser, saft, kaffe og kaker. Inviter med naboer og venner og kom på jubileumsfesten! Hilsen Styret i Korsvoll Vel. Etter skoletid Elever som går i 5. klasse kan komme til kirkekjelleren etter skoletid på onsdagene 2. september, 7. oktober, 4. november og 2. desember kl Der vil de møte erfarne ledere som byr på mat, lek og litt alvor. Søndag 23. august var det skolestartgudstjeneste i Nordberg kirke. Alle 6-åringer var spesielt invitert, for å motta en bokgave, "Tre i et tre", og for å pynte det morbærtreet som Sakkeus klatret opp i - med hjerter, blader eller er det frukt...? lokalstoff Skolestart Middag for alle Alle som ønsker det, kan komme til kirkestuen og få seg middag på onsdagene 9/9, 14/10, 18/11 og 9/12 kl Middagen koster kr 40 for voksne og kr 20 for barn. Påmelding til diakon Åshild innen tirsdagen før, tlf eller ashild.stordrange@oslo.kirken.no - Det vet jeg ikke. Teknologien blir stadig bedre. Vi har fått høre at hvis vi hadde ventet i 10 år, så ville dette blitt billigere. Men vi kan ikke vente i 10 år, sier Lie og ler. - Merker dere interesse fra andre huseiere? - Naboene er veldig positive. Noen misunner oss vår store sydvendte veggflate. - Det er jo mange hus her i strøket som har slike flater og lite som skygger for sola? - Ja. Og kirken har jo et stort sydvendt tak, påpeker Mons Lie. Dermed er den ideen lansert! Lions Club Oslo / Berg bokmarked nov Vestre Aker skole Ullevålsallèen 37 v/ullevål skole lørdag søndag man-fre VIL DU GI OSS BØKER VENNLIGST RING ELLER FOR AVTALE INNTEKTENE GÅR TIL HJELPETILTAK I NÆRMILJØET, NASJONALT OG INTERNASJONALT MILJØMERKET Dette bladet er trykket av HA Grafisk totalleverandør av grafiske tjenester siden Trykksak Dette er en svanemerket trykksak. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak. Produksjonen oppfyller miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og farge stoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Haakon Arnesen AS Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Telefon: post@haakon-arnesen.no 15

16 kirkestoff Menighetens tidslinje Nordberg menighet er med i prosjektet "Menighetsutvikling i folke kirken" som ledes av forskere ved det teologiske menighetsfakultetet. Prosjektet går fra 2015 til Våren 2015 skal vil lage en tidslinje for menigheten vår. Vi skal tenke over hva som har skjedd og som vi syns var viktig for Nordberg menighet og sette det inn på tidslinjen! Tidslinjen går fra 1962, da kirken ble ferdig, og frem til i dag, Har du forslag til noe som burde være med? I så fall kan du sende det til - nord- berg.menighetsblad@gmail.com. Det kan være om noe som skjedde i menigheten, i Den norske kirke, i lokalsamfunnet, nasjonalt eller globalt. Alt som du mener var viktig for Nordberg menighet, kan bli med på linjen! Tidslinjen startet i forrige nummer, med hendelser på og 1970-tallet. Den vil avsluttes i neste nummer av menighetsbladet. Vår lokale styringsgruppe for MUV består av Kari Skavlan Mogstad, Bent Braskerud, Ellef Fange Gjeldstad, Sigfrid Sollie Fremstad, daglig leder Olav Lende og kapellan Gunnhild Nordgaard Hermstad. 1983: Fredrik Ulseth blir kapellan. Han er den presten som har hatt lengst fartstid i menigheten. 1988: Gunnar Grøndahl overtar som redaktør av menighetsbladet etter Petter Malmstein og Gunnar Rødahl. Menighetsblad er nesten et skjellsord, skriver han i lederen. Et blad for de innvidde. Et husorgan uten interesse utenfor kretsen av kirkegjengere. En fremmed verden fjernt fra den virkelighet folk flest lever i. Redaktøren velger likevel å beholde navnet menighetsblad, gjøre det bedre enn sitt rykte og bruke det som en lokalavis. Han inviterer alle som bor i strøket til å skrive. Bladet er fortsatt i svart/hvitt (bildet). 1985: En oversikt viser at det er 16 aktive misjonsgrupper i Nordberg menighet. 10 av dem er tilknyttet Det norske misjonsselskap. Ellers har Santalmisjonen, Israelsmisjonen, Misjonssambandet, Tibetmisjonen hver sine grupper. Sjømannsmisjonen har 2 grupper. I 2015 er det bare Misjonssambandets gruppe som fortsatt eksisterer og 1983: Kontorfløyen i kirken blir utvidet i Fastelavnssøndag 1983 ble så det vi i dag kaller "kirkestua" innviet, med vestibyle, garderobe og kjøkken. Kostnadsramme på 2,5 millioner. Nordbergfolket ga over en million til nybygget og samlet inn vel kr til inventar. 1984: Da fikk kirken ny salmebok til erstatning for Landstads reviderte salmebok. Og i 1997 kom det et tillegg med 283 salmer. En del av disse i tillegg fant veien over i den nyeste salmeboka fra Salmebøker er i kontinuerlig endring. Etter ca 30 år er det tid for fornyelse... Høsten 1985: Menighetens barnehage flytter fra kirkekjelleren til det utvidete ungdomshuset. Utvidelsen var tegnet av arkitekt Ola Akre. 1988: Jørgen Karlsen blir ny sokneprest. Han kom fra stillingen som residerende kapellan i Sandefjord. Tidligere hadde han vært "industriprest", sekretær for det offentlige stat/kirke-utvalget i 1972 som Helge Sivertsen ledet og personlig sekretær for kirke- og undervisningsminister Kjølv Egeland Han var i noen år leder av kirkens kriseteam og holdt prekenen i Oslo domkirke etter Scandinavian Star-ulykken. Jørgen Karlsen sluttet i

17 kirkestoff 1993: Krigen på Balkan kommer til Nordberg. Familien Shabani, kosovo-albanere med 2 voksne og 6 barn, går i kirkeasyl. I fire måneder bodde familien i kirkekjelleren, før de fikk oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Etterpå bodde de en tid i kommunal leilighet i Åmotveien. Det var ikke bare i Nordberg det var kirkeasylanter. Denne ordningen førte til debatt om kirkeasylet som institusjon: Hva er et kirkeasyl? Når kan politiet anholde mennesker som søker asyl i en kirke? Erfaringer og meninger om Nordberg menighet Som en del av prosjektet for menighetsutvikling skal vi prøve å danne oss et bilde av lokalbefolkningens syn på Nordberg kirke slik den er i dag. Vi ber deg derfor være med å fylle ut et spørreskjema. Din stemme er viktig for oss. Spørreskjemaet kan besvares på papir, på web eller ved å skanne koden ovenfor. 1995: Kringsjå skole åpner. Endringene i skolestrukturen i 1990-årene forteller at barnefamiliene øker. 1997: Korsvoll skole brenner. Etter brannen åpnet skolen igjen i ny og flottere utgave i september : Nordberg ungdomsskole åpner. 1992: Første kontakt med vår lutherske vennskapsmenighet i Marijampole, Litauen. Året etter kommer en gruppe fra Litauen på besøk og inkvarteres privat. De mottar en pengegave fra konfirmantene. Forts. neste nr : Kirken får sitt alterteppe, laget av Kari-Bjørg Ile. Et enkelt trekors må vike for oppstandelsen. 1997: Dette året ble det slutt på de månedlige gudstjenestene og det nære samarbeidet mellom Korsvoll Indremisjon og Nordberg menighet. To av prestene ga uttrykk for at de godtok homo filt samliv. Dermed var de ikke lenger velkomne som forkynnere i menighetshuset på Korsvoll. Prestene fryktet at denne saken skulle føre til uro og splittelse i menigheten, og var derfor sparsomme med sine kommentar, da Aftenposten intervjuet dem. 1998: Kjersti Haaland ordineres i Nordberg kirke. Hun blir menighetens første kvinnelige prest. 17

18 håndverk Frysja Farvehandel AS Din lokale farvehandel med bredt utvalg av maling! Velg blant et stort utvalg av farger - Nordsjø Terrassebeis 2,5 liter til 299,- - Trebitt terrassebeis 2,7 liter til 349,Tilbudet gjelder hele april. Mitt bibelsted Har du et bibelsted, en bibelfortelling eller et bibelvers du liker godt eller er opptatt av - og gjerne vil dele med andre? Mulighetene er mange: Det kan for eksempel være fra Mose bøkene, Salmenes bok, fra en av de gamle profetene, fra evangeliene, fra Paulus brev eller fra andre nytestamentlige skrifter. Send det inn til nordberg.menighetsblad@gmail.com, gjerne med en kort begrunnelse! VI HAR ET STORT UTVALG AV DØRER OG VINDUER I TRE OG ALUMINIUM Produkter fra alle norske produsenter. Spør oss om tilbud før du tar vindusvalget! Frysja Farvehandel OSLO: Frysjaveien 40. Tlf: Åpent: Hverd Lør E-post: post@frysjafarve.no Velkommen til vår utstilling og en hyggelig glassprat i Brobekkveien 104b på Alnabru. Åpningstider man fre til Torsdager til Etablert 1968 TLF: Din lokale elektriker Alt av elektriske anlegg Styringssystemer Belysning Nordbergveien 43, 0875 Oslo Tlf post@everycare.no 18

19 til ettertanke Mitt bibelsted Mitt bibelsted har endret seg gjennom tidene, slik det sikkert gjør for de fleste. Livssituasjonen forandres, vi modnes og behovene endres. I perioden da barn opptok det meste av tid og konsentrasjon, ble jeg gjort oppmerksom på verset hos profeten Jesaia 40,11 av en god venninne: Som hyrden skal han gjete sin hjord og samle lammene i sine armer. Han skal bære dem ved barmen og lede deres mødre varsomt. Hvilken oppmuntring og trøst i hverdagen! Dette var jo rettet direkte til meg. Dessverre har dette verset har fått en helt annen ordlyd i den nye oversettelsen. Både poesien, løftet og trøsten er flatet ut. Så i dette tilfellet har jeg frekkhetens nådegave til å beholde den gamle teksten. I voksen alder fikk jeg noen år som utsending for Misjonsalliansen i Vietnam, et land hvor all propaganda var (og er) forbudt, herunder selvfølgelig evangelisering. Da jeg seinere skrev oppgave om denne erfaringen og skulle begrunne for meg sjøl at ordløs misjonering har verdi, ble ordene Markus' evangelium 4, et løsningsord: Og han sa: Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde. Bonden som har sådd og som sover mens kornet vokser han vet ikke engang hvordan det skjer! Det skjer av seg selv! Det ligger en invitasjon til hvile i denne liknelsen til Jesus. Jeg har gjort mitt, jeg har gjort det jeg kan, nå kan jeg hvile og sove mens Gud gjør resten. Denne invitasjonen til hvile opplevde jeg nærmest som et brutalt påbud da en datter var i opprørsalder mot det meste av det jeg sto for. Jeg gjorde alt jeg kunne for å få henne med i kristelige sammenhenger, ringte og meldte henne på leirer, fôret henne med informasjon om ungdomsgrupper og var etter hvert sint på Gud som ikke hjalp meg. Inntil jeg på et eller annet vis kjente at Gud befalte meg å legge hendene på ryggen, alle mine anstrengelser kunne ikke frelse henne. Jeg måtte våge å tro at kornet var sådd, at det ville vokse og spire mens jeg sov. Det gikk noen år, så fikk jeg fikk erfare at av seg selv ga jorden grøde. Og jeg vet ikke hvordan det skjedde. Mark. 4, er fortsatt mitt bibelsted. Heldigvis er ikke ordlyden endret vesentlig fra forrige oversettelse. Det beste ved dette verset er at nåden ligger implisitt i det. Guds rike skal vokse, ikke uavhengig av vår innsats, men til syvende og sist ved at Han tar ansvaret for alt det vi mennesker ikke på noen måte kan makte. Kirsten Bjune Slik jeg ser det: Presten i lokalmiljøet Helge Kjøllesdal I gamle dager var presten oftest en framtredende person i bygda ved siden av lensmannen, legen og læreren. Også i byene hadde soknepresten en viss status i kraft av sitt embete. Dette har forandret seg. Til det verre? Ikke nødvendigvis. Prester blir regnet med på en annen måte. Vi står foran et skifte av sokneprest i Nordberg. Menigheten har de siste femten årene hatt en sokneprest med et imponerende kontaktnett i bydelen, langt utover de kirkeaktives rekker. Det er ikke alle som tenker over hvor mange presten har kontakt med i forbindelse med dåpssamtaler, begravelser og vielser. Egil Stray Nordberg har også tatt med seg kommunikasjonserfaringene fra NRK i måten han har brukt internett og sosiale medier. Han har hatt nærkontakt med mennesker i lag og foreninger av alle slag, på skoler og på institusjoner for eldre. Presten er omsorgsperson og veileder. Han er en lytter. Han bruker kirkens rom også til å forkynne og undervise. Presten er en offentlig person, men opptrer mye i sammenhenger der folk flest ikke ser ham. Han blir regnet med fordi han er der for folk. Det er mange som kommer til å savne den berøringen Stray Nordberg har hatt med den enkeltes liv gjennom oppmuntrende samtaler og informerende eposter og direkte kontakt i kirkelige handlinger, arrangementer og i gudstjenester. En prest preger et nærmiljø når det skjer over tid med en trofasthet, oppfinnsomhet og omsorg, slik tjenesten har vært utført i en årrekke. Dette er det mange som vil takke Egil Stray Nordberg for. Så er det viktig at den nye soknepresten, Kristin Stang Meløe, får anledning til å prege menigheten med sine anlegg og evner. Det finnes ingen enkel oppskrift på hvordan prestetjenesten skal fylles. Innholdet vil følge blant annet av erfaringsbakgrunn og blikket for hvordan den nye presten vil møte menneskene på Nordberg. Og derfor må ikke vi som bor her ensidig måle den nye prestens måte å tolke prestens rolle sammenliknet med hvordan han som forlater oss har gjort det. Hun må bli ønsket velkommen på sine premisser. Samtaler basert på en lyttende holdning i en krisesituasjon, oppmuntrende ord til ungdom foran vanskelige valg, inkluderende invitasjoner til folk som sitter mye alene, er langt mer verd enn prestens status på en samfunnsstige. I dag er status mye bestemt av hvem som lykkes på kjendismarkedet. Det er godt at noen vil være prester og gi lokalmiljøet på Nordberg en god berøring med den fullmakten de har fått i sin ordinasjon. 19

20 lokalstoff BOLIGJAKTEN STARTER HOS OSS... Skal du selge bolig, så starter du best prosessen hos Morud & Partnere Eiendomsmegling - Oslo s eldste eiendomsmeglerforretning. Vi bygger vår virksomhet på solid lokalkunnskap, tillit og høy servicegrad. Hos oss vil kunden alltid stå i sentrum. Avtal gjerne et møte med oss, og du vil møte meget erfarne og dyktige meglere med lang fartstid i bransjen, som kan gi deg: Den beste rådgivningen Gratis verdivurdering Aktiv og salgsfremmende markedsføring Trygghet i alle ledd Best tenkelig oppfølging Markedets beste pris for boligen Janne Morud Sandberg m: Melinda Vora m: Axel Pettersen m: Cecilie Bruun Smidt m: Kine-Cecilie Grimsmo m: Lise Borgen m: Morud & Partnere Eiendomsmegling AS Sognsveien 70B, Ullevål t: din lokale eiendomsmegler 20