4 MARKEDETS MULIGHETER

Transkript

1 3*Tenk deg at drosjene i en by skal finne likevektspunktet mellom tilbud og etterspørsel for en bestemt strekning. De har følgende data som du skal sette inn i et diagram: Pris Antall etter- Antall pr tur spurte turer tilbudte turer a Tegn inn etterspørsels- og tilbudskurven i et diagram. Hvor mange vil benytte drosje hvis prisen er 70 kroner? Hvor mange drosjeturer vil bli tilbudt til den prisen? b Hvis drosjene får betalt 150 kroner for turen, hvor mange turer blir tilbudt da? c Hva blir likevektsprisen? Hvor mange drosjeturer vil bli tilbudt til den prisen? d Tror du tilbudet er elastisk eller uelastisk på kort sikt i drosjemarkedet? Hvilke faktorer avgjør tilbudet av drosjeturer? e Hva med etterspørselen? Er den elastisk eller uelastisk på kort sikt? Hvilke faktorer avgjør etterspørselen etter drosjer på kort sikt? 4 Ta utgangspunkt i boksen «Hva brukte vi pengene på før, og hva bruker vi dem på i dag?». a Beskriv hvordan utgiftene til en vanlig husholdning ser ut i dag i forhold til i 1958 og i Bruk begrepene etterspørselselastisitet, inntektselastisitet og pris når du forklarer endringene. b Lag en oversikt over ditt eget forbruk. Del forbruket ditt inn i fem passende kategorier (for eksempel fritid, klær, mobiltelefon osv), og angi hvor stor andel av utgiftene dine som faller inn i hver kategori. b Beskriv hvordan forbruket ditt har endret seg de siste tre årene. 5 «Max Rull» er en ny bedrift som lager terrengsykler i den øvre prisklassen. Dette er en liten bedrift med bare tre ansatte. a Tegn en tenkt tilbudskurve og etterspørselskurve til denne bedriften på kort sikt. Vil tilbudskurven være bratt eller slak? b Våren kommer og det er mange som er ute etter ny sykkel. Vis dette i et diagram. Hvilken effekt kan vi vente på pris og kvantum på kort sikt? c Max Rull ble overrasket over den sterke etterspørselen etter sykler som kom på våren. Før de tar sommerferie bestemmer de seg for å være bedre forberedt neste vår. Tegn en tenkt etterspørsels og tilbudskurve for år 2 for Max Rull. Hvordan vil tilbudskurven være forskjellig fra tilbudskurven det første året? 6 a Beskriv hva fullkommen konkurransen er og gi eksempler på markeder hvor fullkommen konkurranse forekommer. b Hvorfor tilbyr alle selgerne varen til samme prisen når det er fullkommen konkurranse? c Hvorfor er det så få markeder med fullkommen konkurranse? Hvilke forutsetninger for fullkommen konkurranse tror du ofte mangler? d Kan bedrifter i markeder uten fullkommen konkurranse sette prisen akkurat slik de selv vil? Hvordan bestemmes prisen i slike markeder? 4 MARKEDETS MULIGHETER OG BEGRENSNINGER Ulike systemer I de fleste land bestemmer bedriftene selv hva de ønsker å produsere, og de kan selge produktene sine til hvem de vil. Befolkningen står på sin side stort sett fritt til å bruke pengene sine slik de ønsker. En slik organisering av økonomien kaller vi markedsøkonomi. For hundre år siden mente mange at markedsøkonomien først og fremst førte til store inntektsforskjeller og sosial nød. Derfor innførte en rekke andre land planøkonomiske systemer, der staten bestemmer hva bedriftene skal produsere, og hvem som skal bruke produktene. For år siden var det ikke opplagt hvilket system som fungerte best, og mange mente at planøkonomiene etter hvert ville bli de økonomisk sterkeste. Erfaringene har vist at markedsøkonomien fungerer mye bedre enn planøkonomien. Kontrasten er kanskje særlig slående i to land som ble delt i to, og der hver del fulgte hvert sitt system. Dette var Vest-Tyskland og Sør- Korea med markedsøkonomier, og Øst-Tyskland og Nord- Korea med planøkonomier. Mens delene med markedsøkonomi har hatt en enorm velstandsvekst, har utviklingen gått mye dårligere der det var planøkonomi. Øst- Tyskland er nå gjenforent med Vest-Tyskland, mens Nord- Korea er et av de få gjenværende landene med planøkonomi. Sammenligningen med planøkonomiene kan likevel ikke skjule at også markedsøkonomien har store svakheter. Store deler av verdens befolkning lever i fattigdom, og i mange land har det vært lav eller ingen økonomisk vekst. I tillegg blir det tydeligere og tydeligere at det økende forbruket i verden fører til store problemer for miljøet vårt. Kontrasten mellom fattig og rik er mange steder enorm. I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hva er forskjellen mellom markedsøkonomi og planøkonomi? Hva er fullkommen konkurranse? Hvilke økonomiske systemer er effektive? Hvorfor er ikke markedsøkonomi alltid effektivt? Gir markedsøkonomi en rettferdig fordeling? 52 3 T I LBU D O G E TTERSPØRSEL, KO RT O G L A NG SIKT 53 4 M ARKEDETS MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

2 Vi skal nå se nærmere på markedsøkonomiens sterke og svake sider. Vi skal se på når markedsøkonomien fungerer godt, og hvorfor den har utkonkurrert sitt alternativ, planøkonomien. Vi skal også undersøke når markedsøkonomien fungerer dårlig, og hvorfor det er nødvendig å la staten løse viktige oppgaver. For å undersøke markedets sterke sider, tar vi først opp tråden fra kapittel 2 og 3, der vi så på hvordan prisen blir bestemt under fullkommen konkurranse. Fullkommen konkurranse og effektivitet Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne bestemmer hva de vil kjøpe. I en planøkonomi er det staten eller en sentral planlegger som bestemmer hva bedriftene skal produsere, og hvem som skal bruke produktene som lages. En blandingsøkonomi er en markedsøkonomi der staten har ansvaret for viktige deler av den økonomiske virksomheten, og der dette gjerne finansieres gjennom skatter og avgifter. I 1776 ga den skotske filosofen og økonomen Adam Smith ut sitt hovedverk «Wealth of Nations» der han viste at en markedsøkonomi er et effektivt økonomisk system. En slik økonomi er et system der bedriftene selv bestemmer hva de vil produsere, og hvor forbrukerne selv bestemmer hva de vil kjøpe. Bedriftene selger sin produksjon til dem som vil kjøpe, og de produserer det som gir størst mulig overskudd. Forbrukerne kjøper de produktene de helst vil ha. Adams Smith ( ) For oss kan dette synes som helt opplagte ting, for akkurat slik er det i Norge. Men det er ikke den eneste måten økonomien kunne vært organisert på. En rekke land, som Sovjetunionen fra revolusjonen i 1917 til Berlin-murens fall i november 1989, har hatt et planøkonomisk system. I en planøkonomi også kalt kommandoøkonomi blir de viktigste produksjonsbeslutningene tatt av staten eller en sentral planlegger, som gjerne er et mektig planleggingsdepartement. Den sentrale planleggeren bestemmer hvilke bedrifter som skal produsere hva, og hvordan det skal skje. Planleggeren bestemmer også hvem som skal motta de produktene som bedriftene produserer. Planøkonomiene fungerte imidlertid ikke så godt, og de fleste av landene som har hatt slike systemer, har nå forlatt dem til fordel for mer markedsøkonomiske systemer. På den annen side er det også få land som har rene markedsøkonomier. I de fleste markedsøkonomier spiller staten en aktiv rolle. I praktisk talt alle land står staten (eller kommunene) for grunnleggende virksomhet som forsvar, politi, administrasjon, planlegging av infrastruktur som elektrisitet, vann og kloakk, skolevesen osv., og denne virksomheten finansieres ved at bedrifter og privatpersoner betaler skatter og avgifter. En markedsøkonomi der staten har ansvaret for viktige deler av den økonomiske aktiviteten, kalles gjerne en blandingsøkonomi M A RKEDET S M U LIGHETER OG BEGRENSNINGER 55 Da vi gjennomgikk tilbud og etterspørsel i kapittel 2, bygde vi på en viktig forutsetning, nemlig at begge parter tok prisen for gitt, dvs. at verken selgere eller kjøpere forsøker å endre prisen på produktet. Dette er den sentrale forutsetningen for fullkommen konkurranse. Denne forutsetningen er imidlertid bare rimelig dersom visse andre betingelser også er oppfylt. Det må være mange kjøpere og selgere av produktet, slik at dersom en selger forsøker å heve prisen, kan kundene kjøpe av de andre selgerne isteden. Produktet må være standardisert, slik at ikke forbrukerne foretrekker produkter fra en selger fremfor andre, og derfor er villig til å betale høyere pris til denne selgeren. Vi vet for eksempel at det er stor forskjell på prisen på ulike typer såpe, og det henger sammen med at mange kjøpere oppfatter noen typer såpe som bedre enn andre. Videre må selgerne velge den produksjonen som gir størst overskudd. I tillegg må kjøperne ha informasjon om hvilken pris som hver selger tar. For eksempel kan det være vanskelig for kundene å sammenligne takster fra forskjellige drosjeselskaper, og kunder i drosjekøer tar vanligvis den drosjen som står først i køen. Dermed kan drosjetakstene variere mellom ulike selskaper. Endelig må det være fri etablering og avgang fra markedet, slik at bedrifter som går med underskudd, vil forlate markedet, mens nye bedrifter kan komme til dersom noen tror at de vil tjene på dette. Det kan heller ikke være andre offentlige inngrep, som for eksempel en maksimumspris. La oss oppsummere. Vi sier at det er fullkommen konkurranse i et marked når de følgende betingelsene er oppfylt: Det er mange selgere og kjøpere av produktet, slik den enkelte selger eller kjøper ikke kan påvirke prisen i markedet. Produktet er standardisert, slik at kjøperne ikke foretrekker produkter fra noen selgere framfor produkter fra andre selgere. Selgerne forsøker å få størst mulig overskudd. Det er fri etablering og avgang. Alle kjøpere og selgere kjenner til prisene hos alle selgerne. Som vi så i kapittel 2 og 3, kan vi illustrere markedet med en figur med to kurver: en stigende tilbudskurve og en fallende etterspørselskurve. Tilbudskurven viser hvor mye bedriftene samlet vil tilby av produktet, avhengig av hva prisen på produktet er. Etterspørselskurven viser hvor mye etterspørrrerne vil kjøpe, avhengig av hva prisen er. Vi kan imidlertid også snu litt på det, og si at etterspørselskurven viser den høyeste prisen som etterspørrerne er villig til å betale for å få en enhet til av produktet. I figur 4.1 ser vi at etterspørrerne til sammen kjøper 500 boller når prisen er 8 kroner. Dersom prisen var litt høyere enn 8 kroner, ville kanskje en av kjøperne la oss kalle ham Ole la være å kjøpe bolle, slik at etterspørrerne til sammen bare kjøpte 499 boller. Ole er 4 M ARKEDETS MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

3 Betalingsviljen er den høyeste prisen som etterspørrerne er villige til å betale for å få en enhet til av et produkt. Etterspørselskurven viser etterspørrernes betalingsvilje for produktet. altså villig til å kjøpe en bolle dersom den koster 8 kroner, men ikke hvis prisen er høyere enn 8 kroner. Vi sier at Oles betalingsvilje for en bolle er lik 8 kroner. Hvis prisen blir litt lavere enn 8 kroner, vil kanskje Heidi også kjøpe en bolle. Det betyr at Heidis betalingsvilje er litt lavere enn 8 kroner, siden hun bare vil kjøpe bolle dersom den koster litt mindre enn 8 kroner. Likevektsprisen, eller markedsprisen, finner vi ved skjæringspunktet mellom de to kurvene. Til den prisen som ligger her, vil etterspørrerne kjøpe akkurat like mye som bedriftene ønsker å tilby, og det er likevekt i markedet. FIGUR 4.1 Pris på boller 10 kr LIKEVEKT I BOLLEMARKEDET E T Fullkommen konkurranse innebærer at produksjonen fordeles effektivt på kjøperne, at den skjer ved lavest mulig kostnader, og at størrelsen på produksjonen er effektiv. For det andre gir markedslikevekten en effektiv løsning fordi produktene lages med lavest mulig kostnader. De bedriftene som kan produsere boller til 8 kroner per stykk eller mindre, vil gjøre dette. Derimot vil det ikke lønne seg å produsere for bedrifter som har høyere kostnader enn 8 kroner per bolle. Bollene blir dermed produsert av de bedriftene som har de laveste kostnadene. For det tredje gir markedslikevekten en effektiv størrelse på produksjonen. Anta for eksempel at en sentral planlegger hadde bestemt at produksjonen skulle være 200 boller, dvs. mindre enn produksjonen i likevekten. Vi ser i figur 4.2 at selv om bollene selges til dem som har høyest betalingsvilje, er det likevel noen med betalingsvilje på nesten 13 kroner som ikke får boller. Samtidig ser vi av tilbudskurven at en eller flere bedrifter er villige til å lage flere boller selv om prisen er ned mot 4 kroner. Siden bedriftene ikke vil selge boller til lavere pris enn det det koster å lage boller, betyr det at kostnadene ved å lage flere boller heller ikke kan være særlig over 4 kroner. Dette kan ikke være en god løsning, siden det koster mye mindre å lage flere boller enn det som kundene er villige til å betale. Derimot ser vi at markedsløsningen med 500 boller er effektiv. Det koster mer enn 8 kroner per bolle dersom en skal produsere flere boller, og kundenes betalingsvilje for flere boller er under 8 kroner per bolle. Når kostnadene ved å produsere flere boller er lavere enn betalingsviljen, er det ikke effektivt å produsere flere boller. 8 kr FIGUR 4.2 MINDRE PRODUKSJON ENN VED LIKEVEKT Antall boller Pris på boller 13 kr E Betalingsviljen til noen av de som ikke får kjøpt er mye større enn T Markedsprisen blir 8 kroner. Til denne prisen er etterspørselen etter boller like stor som tilbudet av boller. 8 kr Effektiv fordeling og produksjon 4 kr kostnadene ved å produsere flere boller I figur 4.1 er det likevekt i markedet når prisen er 8 kr per bolle. Hvorfor er denne løsningen effektiv? For det første gir den en effektiv fordeling av produktene. De som kjøper boller, er de som er villig til å betale minst 8 kroner for en bolle, dvs. at de har en betalingsvilje som er høyere eller lik markedsprisen. De som ikke er villige til å betale 8 kroner for en bolle, dvs. har en betalingsvilje som er lavere enn markedsprisen, får ikke boller. Dermed blir bollene fordelt til dem som har den høyeste betalingsviljen. Effektiv fordeling av godene betyr ikke at godene blir jevnt eller rettferdig fordelt. Dette er en av de store svakhetene ved den rene markedsøkonomien, som vi skal drøfte nærmere i neste avsnitt. Økonomer bruker begrepet effektivitet som betegnelse på en situasjon som er Pareto-optimal. En fordeling er Pareto-optimal dersom den ikke kan endres på en måte som gjør at noen får det bedre uten at andre får det verre Antall boller Vi ser at hvis produksjonen bare er på 200 boller er det noen med betalingsvilje på nesten 13 kr som ikke får kjøpt boller. Vi ser også at kostnadene ved å lage boller er mindre enn hva kundene vil betale og produsentene burde derfor øke produksjonen M A RKEDET S M U LIGHETER OG BEGRENSNINGER 57 4 M ARKEDETS MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

4 PARETO OPTIMALITET Vi ser at prisene gir viktig informasjon til bedriftene om hva som bør produseres, og hvor mye. Dersom kostnadene ved å framstille et produkt er lavere enn kundenes betalingsvilje for produktet, gjør markedsprisen på produktet det lønnsomt å produsere. Bedriftene vil produsere så mye som kundene vil kjøpe til den aktuelle prisen. Slik er det ikke i en planøkonomi. Selv om mange planøkonomier, som Sovjetunionen og flere østeuropeiske land fram til rundt 1990, oppnådde relativt høy samlet produksjon, var det likevel mange viktige varer det var mangel på. I flere land var det for eksempel stadig mangel på toalettpapir. Dersom en butikk hadde toalettpapir, dannet det seg raskt lange køer av kunder som ville handle. I en markedsøkonomi ville mangel på slike varer ført til at markedsprisen ble høy. Da ville flere bedrifter funnet det lønnsomt å produsere toalettpapir, og tilbudet av toalettpapir ville økt tilbudskurven ville skiftet til høyre. Dermed ville prisen på toalettpapir falt. Den italienske økonomen og sosiologen Vilfredo Pareto ( ) er blant annet kjent for sine studier i fordeling av inntekt. Pareto fant for eksempel ut at det ofte er slik at 20 prosent av befolkningen i et land eier 80 prosent av verdiene i landet. Et av begrepene til Pareto er Pareto-forbedring. En Pareto-forbedring finner sted når en omfordeling av verdier fører til at noen får det bedre uten at noen andre får det verre. La oss for eksempel si at du fikk den siste dvd-boksen med The Simpsons til jul. Dessverre synes du ikke denne TV-serien er så morsom. Kameraten din, Stian, var heller ikke heldig med årets julegaver. Han fikk blant annet et nytt Nintendo-spill, som han ikke var interessert i. Heldigvis for dere begge blir dere enige om en byttehandel. Nintendo-spillet stod øverst på din ønskeliste, og kameraten din har lenge ønsket seg Simpsons-boksen. Dermed ligger alt til rette for at dere kan bytte gaver. Fordi dere begge har fått det bedre, uten at noen har fått det verre, sier vi at det har skjedd en Pareto-forbedring. Stian gir seg imidlertid ikke der. Han har også fått et sett med kjeler av sin gamle tante. Han spør om du vil bytte de nye skibrillene du fikk, mot kjelene. Dette er du slett ikke interessert i. Dermed har dere kommet fram til en Pareto-optimal fordeling. Det er ikke lenger mulig å oppnå en Pareto-forbedring. Hvis Stian Bytter du gaver med kameraten din slik at begge får det bedre har skal få det bedre (dvs. få skibrillene i bytte mot det skjedd en Pareto-forbedring. kjelene), må du få det dårligere (du får kjelene, som du jo ikke har lyst på). Pareto-optimalitet behøver ikke innebære jevn eller rettferdig fordeling. Dersom Stian ikke får noen julegaver, har han ingen ting å bytte med. Dermed ender du opp med The Simpsons og skibriller, og han får ingen ting. Også dette er en Pareto-optimal fordeling, siden Stian ikke kan få det bedre uten at du får det verre. Effektivitet og fordeling Subsidiering vil si at staten betaler produsenten et visst beløp per enhet av et produkt, slik at produktet kan selges til lavere pris enn det beløpet som selgeren mottar. FIGUR 4.3 Pris på boller 10 kr 8 kr 4 kr E Vi har nå sett at en markedsøkonomi med fullkommen konkurranse gir effektivitet ved at utfallet blir Pareto-optimalt: Ingen kan få det bedre uten at andre får det verre. Men vi har samtidig sett at fordelingen kan bli ujevn og urettferdig. En naturlig reaksjon er at Pareto-optimalitet er vel og bra, men at jevn fordeling er mye viktigere. Markedsøkonomien medfører at de som har dårlig råd, og dermed har lav betalingsvilje for de aller fleste produkter, også får lite av alle produkter. Da kan en ønske andre måter å organisere økonomien på, slik at de som har dårlig råd, kan komme bedre ut. En mulig måte å gjøre dette på, er at staten fastsetter lave maksimumspriser på viktige produkter, slik at også de som har dårlig råd, kan kjøpe dem. Lavere pris vil imidlertid føre til at tilbudet blir mindre, samtidig som etterspørselen øker, slik at etterspørselen blir større enn tilbudet. Dermed blir det mangel på slike produkter. For å få til større produksjon kan staten subsidiere produktene, dvs. betale et visst beløp til produsenten per enhet som produseres, slik at varene kan selges til en pris som er lavere enn produksjonskostnadene. Men siden den lave prisen vil føre til at etterspørselen blir større, kan det bli nødvendig å rasjonere på andre måter, for eksempel si at ingen får lov å kjøpe mer enn et visst antall av disse produktene. La oss illustrere dette i det bollemarkedet vi beskrev over. Tenk deg først at staten innfører en makspris på 4 kroner per bolle, for å sikre at også de som har dårlig råd kan kjøpe boller. Vi ser i figur 4.3 at til en så lav pris etterspørres det hele 700 boller, dvs. mye mer enn tilbudet på 200 boller. Det vil derfor være stor mangel på boller. Da vil det MAKSIMUMSPRIS OG SUBSIDIER I BOLLEMARKEDET Etterspørselsoverskudd Antall boller Maksimumspris på 4 kroner vil føre til at det etterspørres 700 boller, dvs. mye mer enn tilbudet på 200 boller. Da må bollene rasjoneres. T Maksimumspris Pris på boller 12 kr 10 kr 8 kr 4 kr E Subsidie på 8 kroner Antall boller Dersom staten ønsker at alle som vil skal få kjøpe boller til 4 kroner stykk, må bollene subsidieres med 8 kroner per stykk. I så fall blir tilbudet lik etterspørselen på 700 boller. T Maksimumspris 58 4 M A RKEDET S M U LIGHETER OG BEGRENSNINGER 59 4 M ARKEDETS MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

5 Rasjonering vil si at et produkt må fordeles etter en bestemt regel, for eksempel like mye til hver, fordi det ikke er nok av det til at alle kan få så mye de ønsker. være mange som har høy betalingsvilje for bolle, som likevel ikke får boller. Produksjonen er lavere enn det effektive nivået, slik vi viste i figur 4.2 over. I en slik situasjon må boller rasjoneres på en eller annen måte, for eksempel ved at det innføres en regel om at ingen kan kjøpe mer enn et visst antall boller. Dersom staten ønsker at alle som vil kjøpe boller til 4 kroner skal få det, må staten subsidiere med 8 kroner per bolle. Tilbyderne vil da motta 12 kroner per bolle (4 fra kunden og 8 fra staten), og til den prisen blir det tilbudt 700 boller, se figur 4.3. Dette blir imidlertid dyrt for staten. For å begrense utgiftene kan staten velge å subsidiere med et mindre beløp. Hvis for eksempel subsidien er på fire kroner, blir prisen for tilbyderne 8 kroner, og tilbudet blir 500 boller. Igjen blir det behov for rasjonering. En slik ordning har en rekke ulemper. Hensikten med ordningen er jo å sikre at også de som har dårlig råd, skal ha mulighet til å kjøpe boller. Men subsidiering av boller vil være lite treffsikkert, fordi mange av de som kjøper boller, ikke har dårlig råd og ikke trenger slik støtte. Det vil også være mange som har dårlig råd, men som ikke kjøper boller og derfor ikke får denne støtten. Hva med dem som ordningen er beregnet for, nemlig folk som har dårlig råd, og som kjøper boller? Disse vil selvfølgelig tjene på ordningen. Likevel ville nok noen av dem ønsket å få støtten på en annen måte, som et pengebeløp, som de kunne bruke på hva de ville. Dette poenget viser seg også ved at ordningen ikke er effektiv, dvs. den er ikke Pareto-optimal. STRØMPRISER Sommeren 2006 hadde lite nedbør ført til lav vannstand i kraftmagasinene i Norge. Det så ut til at strømproduksjonen fra vannkraftanleggene ville bli lav, og at mangel på strøm dermed ville gi høy strømpris. Noen kommentatorer mente at staten måtte sørge for å holde prisen nede, for å unngå at høy strømpris skulle ramme folk med dårlig råd. Det ble også foreslått at alle husstander kunne få en viss kvote med strøm til lavere pris. Mange økonomer er skeptiske til slike forslag. Dersom strømprisen holdes lav, mister en effekten av at økt strømpris demper bruken av strøm. Insentivet til å spare strøm blir borte. Dermed kan mangelen på strøm bli enda større. Lav pris på strøm er også et lite treffsikkert virkemiddel i et land som Norge, der de aller fleste husstander har råd til betale en høyere pris for strømmen. Et mer treffsikkert virkemiddel ville være å gi støtte direkte til husstander som har dårlig råd, selv om også slik støtte innebærer ulemper. Hva med forslaget om å gi en kvote på strøm til lav pris til hver husstand? Et slikt forslag kan høres rettferdig ut, men det reiser likevel mange spørsmål når det gjelder hva som er en god eller rettferdig ordning. Bør kvoten avhenge av antall medlemmer i husstanden, av boligtype, eller av hvor i landet en bor, og bør det spille en rolle om en har annen oppvarming og derfor ikke trenger så mye strøm? Vanligvis er det bedre om staten sikrer jevn fordeling ved å jevne ut inntektsforskjellene enn ved å gripe direkte inn for å sikre jevn fordeling av enkelte varer og tjenester. En av bollekjøperne som har dårlig råd, Hanne, har en betalingsvilje på 5 kroner for en bolle. Subsidieringen fører til at Hanne kan kjøpe en bolle. Rasjoneringen fører imidlertid til at Petter, som rik og veldig glad i boller, bare får kjøpt to boller, selv om han gjerne ville betalt 9 kroner for en bolle til. Dette er ikke Pareto-optimalt. Hvis for eksempel Petter kunne kjøpe bollen fra Hanne for 7 kroner, ville begge få det bedre. Hanne ville få 7 kroner, og det er to kroner mer enn det hun synes bollen er verdt. Og Petter ville få sin tredje bolle. Slikt «svartebørssalg» er vanlig ved rasjonering, men det motvirker hensikten med rasjoneringen. Staten har betalt 4 kroner for at Hanne skal få kjøpe en bolle billig, og så selger hun bollen med en fortjeneste på 3 kroner. Da ville det vært bedre å gi Hanne 4 kroner direkte. Eksemplet ovenfor viser at subsidiering av bollemarkedet er en dårlig idé. Eksemplet er likevel representativt, fordi i de aller fleste markeder ville det være uheldig om staten gikk inn med subsidier for å gi en bedre fordeling av godene, nettopp av de grunnene vi her har nevnt. Utjevning av inntektene Dersom nå staten vanligvis ikke bør gripe inn i enkeltmarkeder for å sikre jevn fordeling, hvordan skal en da få til en jevnere fordeling enn det fullkommen konkurranse vil gi? Ifølge økonomisk teori er det normalt bedre å prøve å jevne ut inntektene, slik at forbruket blir jevnere fordelt også om alle selv kjøper varer og tjenester i markedet. Dette kan en gjøre ved å bidra til at flest mulig kan få en tilstrekkelig inntekt selv, for eksempel ved at utdanningssystemet sikrer gode kvalifikasjoner for alle. Utjevningen av inntektene kan også skje gjennom skattlegging av inntekt og formue, slik at rike betaler mer skatt, og ved inntektsstøtte som trygd og sosialhjelp til dem som har dårlig råd. Det er likevel en del goder som myndighetene har bestemt at alle skal ha tilgang til uten å betale, eventuelt ved å betale en svært lav pris. Grunnleggende skolegang og helsetjenester er eksempler på dette. Markedssvikt Markedssvikt inntreffer når markedet ikke gir effektive resultater. Markedsmakt, kollektive goder, og eksterne virkninger er ulike former for markedssvikt. Et monopol er en bedrift som er den eneste selgeren av et visst produkt. En bedrift har markedsmakt dersom den kan presse prisen opp slik at den blir høyere enn hva den ville vært under fullkommen konkurranse. Så langt har vi vist at markedsøkonomien gir effektivitet, men at fordelingen kan bli svært ujevn. Dette taler for at staten kan gripe inn for å jevne ut inntekter, men ikke bør gripe inn på andre måter. Riktig så enkelt er det likevel ikke. Det er noen tilfeller der markedsøkonomien ikke gir full effektivitet, og dette kan gi grunnlag for at staten bør gripe inn også i markedet. Slike tilfeller kalles markedssvikt. I dette avsnittet skal vi se nærmere på de tre viktigste formene for markedssvikt: markedsmakt, kollektive goder og eksterne virkninger. Monopol og markedsmakt Den sentrale forutsetningen for fullkommen konkurranse er at bedriftene ikke prøver å sette opp prisen for å få større overskudd. Dette er bare realistisk hvis det er mange bedrifter som alle har en liten del av det totale markedet. Den enkelte bedriften blir da tvunget til å følge prisen i markedet for ikke å miste kunder til konkurrerende bedrifter. Hvis det få eller kanskje bare en selger av et produkt, uten at det finnes nære alternativer til produktet, dvs. oligopol eller monopol, kan disse eller denne selgeren sette en høyere pris uten at salget blir mye lavere. Dermed øker overskuddet deres. Dersom selgerne kan presse opp prisen, sier vi at de har markedsmakt. Monopol og markedsmakt skyldes ofte stordriftsfordeler. For eksempel vil eieren av kraftnettet i ditt område ha monopol på levering av strøm til deg, fordi det er urimelig kostbart å legge et ekstra ledningsnett. Det ville blitt svært dyrt og uhensiktsmessig hvis 60 4 M A RKEDET S M U LIGHETER OG BEGRENSNINGER 61 4 M ARKEDETS MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

6 Monopol og markedsmakt innebærer til ineffektivitet fordi høy pris fører til at salget blir for lavt. Monopol og markedsmakt kan blant annet skyldes stordriftsfordeler, patenter eller prissamarbeid. Flybilletter på ruter med liten konkurranse er et godt eksempel på at høye priser er ineffektivt for samfunnet. For flyselskapet kan det være mer lønnsomt å ha høy pris og færre passasjerer, enn lav pris og flere passasjerer. For samfunnet er det derimot ineffektivt dersom høy pris fører til tomme flyseter, når det er folk som gjerne vil med flyet, men som ikke kan betale så høy pris. I tillegg fører den høye prisen til at inntektsfordelingen endres, ved at overskuddet til monopolisten øker samtidig som kundene må betale mer. Monopoler og markedsmakt fører derfor ofte til skjevere inntektsfordeling. Monopol kan også skyldes patenter. Patent er en enerett til å utnytte en oppfinnelse. Slik er det for eksempel når et legemiddelfirma har utviklet en ny medisin og får patent for et visst antall år, slik at det er forbudt for andre å lage denne medisinen. Akkurat som ved andre monopoler fører dette til for høy pris og for liten produksjon av medisinen. Samtidig er det dette overskuddet som monopolstillingen gir, som motiverer firmaet til å utvikle nye medisiner. Derfor er det ikke noen god løsning å fjerne muligheten til å ha patenter. Det kan likevel være et spørsmål om varigheten på patentene er lenger enn det som er nødvendig for å motivere legemiddelfirmaene til å forske videre. Kostnadene ved monopoler og markedsmakt har ført til at myndighetene i de fleste land har vedtatt lover og iverksatt tiltak for å forhindre eller redusere tendenser til at slikt utvikler seg. I Norge er det Konkurransetilsynet som skal passe på. Det er forbudt for bedrifter å samarbeide om å holde prisene oppe, og tilsynet har flere virkemidler for å forhindre dette. Der det er umulig å forhindre monopoler, som i eksemplet med strømleverandører nevnt over, blir prisen regulert av det offentlige. Konkurransetilsynet kan også fraråde at to eller flere bedrifter får slå seg sammen, for å forhindre at den nye, sammenslåtte bedriften skal få markedsmakt. Men det er Fornyings- og administrasjonsdepartementet som tar den endelige beslutningen i slike spørsmål. Kollektive goder Ved å produsere et stort antall enheter av et produkt reduseres ofte kostnadene per enhet. Dette kalles stordriftsfordeler. På grunn av kostnadene ved å legge et kraftnett har eieren av kraftnettet monopol på levering av strøm i et område. alle leverandører som ønsket det, skulle legge sine egne linjenett rundt i landet. Du kan imidlertid kjøpe strøm fra andre kraftverk, men for å få strømmen inn i huset må du bruke det linjenettet som eksisterer. Eieren av nettet har derfor gode muligheter til å skru opp prisen på levering av kraft. Ved monopol og markedsmakt fører den høye prisen til at kundene kjøper mindre av produktet. Dermed vil det være folk som har høyere betalingsvilje enn kostnadene ved å øke produksjonen, men som likevel ikke kjøper fordi prisen er enda høyere. Da er produksjonen lavere enn det som er effektivt for samfunnet. Dette er som i bolle-eksemplet i figur 4.2, bortsett fra at årsaken til at produksjonen nå er for lav, er at monopolisten har satt en høy pris. Et kollektivt gode er et gode som enhver kan benytte seg av uten at det reduserer andres mulighet til å benytte det samme godet. Ekskluderbare kollektive goder er kollektive goder der det er mulig å forhindre tilgangen på godet, og dermed også mulig å selge det. For de aller fleste goder er det slik at dersom noen bruker godet, hindrer det andre i å bruke det. Dersom du spiser en is, kan ikke venninnen din spise den samme isen. Noen goder kan derimot deles av alle, uten at det blir mindre for noen. Slike goder kalles kollektive goder eller fellesgoder. TV-sendinger er et eksempel du kan se på OL-konkurranser på TV selv om resten av verden også gjør det. Fravær av kriminalitet er også et fellesgode. Dersom det er trygt å gå i Oslo om natten, blir det (forhåpentligvis) ikke mindre trygt for meg om du også går der. Noen kollektive goder, som fyrtårn, gatelys og fravær av kriminalitet, kan ikke «stykkes opp» og selges til enkelte kunder. Hvordan skulle en for eksempel kunne hindre noen i å benytte seg av et gatelys? Derfor kan ikke slike kollektive goder finansieres gjennom markedet. For å betale for slike goder, er det behov for samarbeid mellom privatpersoner, eller at det offentlige dekker kostnadene, ved at vi alle betaler gjennom skattesystemet. For andre kollektive goder, som for eksempel TV-sendinger, er det mulig å regulere bruken slik at bare de som betaler får tilgang til godet. Vi sier at godene er ekskluderbare. Dermed er det mulig å selge godet, slik som en gjør ved betal-tv. Betal-TV er imidlertid ikke Pareto-optimalt. Kostnadene for TV-selskapet er de samme enten det er en eller mange som ser på TV-sendingen. Det kan derfor bare være Pareto-optimalt dersom alle som vil se på sendingen kan gjøre det. Hvis for eksempel en TV-sending koster 80 kroner, så innebærer det at personer med betalingsvilje på 60 kroner ikke vil kjøpe TV-programmet. Dette er ikke effektivt, på samme måte som det ikke er effektivt at et fly flyr med tomme seter på grunn av høye priser M A RKEDET S M U LIGHETER OG BEGRENSNINGER 63 4 M ARKEDETS MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

7 Ideelt sett kunne en hevde at alle kollektive goder burde finansieres av staten, gjennom skatter, slik at de kunne være gratis for alle. Det er imidlertid mange kollektive goder som bare noen grupper er særlig interessert i, og det ville være urimelig om staten skulle finansiere alle disse. I så fall kan finansiering gjennom salg til kundene, som for eksempel betal-tv, likevel være den beste løsningen, selv om den ikke er Pareto-optimal. I boksen på forrige side så vi et annet eksempel på dette. Eksterne virkninger Eksterne virkninger i produksjon og forbruk er fordeler og ulemper som gjelder andre enn de bedriftene eller personene som lager eller bruker produktet. I noen tilfeller innebærer produksjonen eller bruken av et produkt fordeler eller ulemper for andre enn produsentene og brukerne. Når et kraftverk produserer strøm, får kundene fordel av strømmen, og de betaler for den. Kraftverket slipper imidlertid også ut CO2 og bidrar dermed til større klimaproblemer, noe som er til ulempe for resten av samfunnet. Hvis det bygges en ny svømmehall, kan butikker og kafeer i nærheten ha fordel av det, fordi svømmehallen kan trekke kunder til butikkene og kafeene. Slike virkninger på andre personer eller bedrifter enn de som lager eller bruker produktet, kalles eksterne eller indirekte virkninger. Internett har ført til store endringer i folks musikkvaner. BØR DET VÆRE GRATIS Å LASTE NED MUSIKK FRA NETTET? Du synes kanskje at det burde være lov å laste ned musikk gratis fra Internett? I så fall har du gode argumenter for ditt syn, men kanskje tar du feil likevel. La oss se på et konkret eksempel. Ved å betale 100 kroner kan du laste ned en ny cd fra en artist du liker. Du har dessverre bare 50 kroner, så derfor kan du ikke laste den ned på lovlig måte. Betalingsviljen din er altså 50 kroner. Nå viser det seg at du kan laste ned cd-en gratis fra en ulovlig nettside. Når musikken ligger tilgjengelig på nettet, er den et kollektivt gode. Du tenker at artisten og plateselskapet ikke taper på at du laster cd-en ned, for du ville jo ikke kjøpt den uansett, og derfor laster du den ned. Du som har lest samfunnsøkonomi, vet jo også at det er en Pareto-forbedring at du laster ned denne cd-en: Du får det jo bedre uten at artisten og plateselskapet får det verre. Et problem med dette er at dersom det er gratis å laste ned musikk fra nettet, vil også de som har høyere betalingsvilje, gjøre det. Dermed vil salget av cder gå ned, og artist og plateselskap vil tape penger. For noen artister kan en slik reduksjon i salget føre til at de ikke lenger får utgitt cd-er, og det vil både artistene og lytterne deres tape på. Vi ser altså at digital fremstilling og deling av musikk har gjort at musikk har blitt et kollektivt gode. Dette fører til store utfordringer for platebransjen, og det er mye som tyder på at de må tenke nytt når det gjelder salg og distribusjon av musikk. Marked og stat I en ren markedsøkonomi er det ingen mekanismer som regulerer framstilling av produkter med negative eksterne virkninger. Bedriftene velger selv hva de vil produsere. En ren markedsøkonomi vil derfor gi for stor produksjon av varer eller tjenester som har negative eksterne virkninger, for eksempel for mye bilkjøring. De som kjører bil, vil ta hensyn til de fordeler og kostnader som bilkjøringen medfører for dem selv (nytte og eventuelt glede ved bilkjøring; utgifter til bil, forsikring, bensin, osv.), men de vil vanligvis ikke ta hensyn til de ulemper som bilkjøringen påfører resten av samfunnet. På grunn av slike eksterne virkninger er det i Norge og mange andre land ekstra avgifter på biler og bensin. Vi ser altså at staten griper inn i markedet for å redusere problemet med negative eksterne virkninger. Vår diskusjon om markedets svakheter og begrensninger har fram til nå langt på vei også vært en opplisting av oppgaver som staten har. Der markedet fungerer godt, er det ikke nødvendig at det offentlige griper inn. Derimot kan markedssvikt gi grunnlag for statlige inngrep, enten det gjelder å forhindre monopoler og markedsmakt, redusere problemer med eksterne virkninger eller sørge for produksjon av kollektive goder. Som nevnt ovenfor må staten på flere måter også gripe inn for å sikre jevnere fordeling av inntekt og forbruk. I tillegg til disse oppgavene har de offentlige myndighetene en meget viktig oppgave i å sikre lov og orden. Fravær av krig, kriminalitet og korrupsjon er viktig hvis en økonomi skal kunne fungere, uansett hvilket økonomisk system en har. Oppgavefordelingen mellom privat og offentlig sektor skal vi drøfte videre i kapittel M A RKEDET S M U LIGHETER OG BEGRENSNINGER 65 4 M ARKEDETS MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

8 Markedet godt eller dårlig? Oppsummering Vi har sett at en markedsøkonomi er effektiv, fordi Markedsmekanismen kan virke som en «usynlig hånd», som leder bedrifter og forbrukere til å gjøre det som er i hele samfunnets interesse Markedsmekanismen er effektiv, men hva som produseres, og hvordan dette fordeles, vil avspeile inntektsforskjellene i samfunnet. markedsprisene gir bedriftene informasjon om hvilke produkter som forbrukerne er villige til å betale for bedriftene har insentiv til å produsere de produktene der markedsprisen er høyest, sett i forhold til kostnadene ved å produsere, fordi dette gir det største overskuddet til bedriftene. I «Wealth of Nations» sammenlignet Adam Smith effektiviteten i markedsmekanismen med «en usynlig hånd» som styrte hver bedrift slik at den gjorde det som var i hele samfunnets interesse. Smith skrev: «.. hvert individ arbeider nødvendigvis for å gjøre nasjonalinntekten så stor som mulig. Nå har han i alminnelighet verken til hensikt å fremme samfunnsinteressen eller kunnskap om hvor mye han fremmer den hans hensikt er bare egen vinning, og han blir i dette, som i mange andre tilfeller, ledet av en usynlig hånd til å fremme et mål som ikke var noen del av hans hensikt. Ved å forfølge sin egeninteresse fremmer han ofte samfunnsinteressen mer effektivt enn når han virkelig har til hensikt å fremme den.» Den meget høye materielle levestandarden i de rike landene i verden illustrer godt hvor effektivt markedsmekanismen er. Men det kan også reises mange innvendinger mot hvordan markedet fungerer. Mange mener at det produseres mye unyttig i de rike landene, og at vi lever i et overflodssamfunn med masse sløsing. Samtidig er det også store problemer og mangler i verden, både i forhold til sult og fattigdom, og i forhold til miljøet vårt. Hvordan henger dette sammen med hva vi har skrevet over, om markedsøkonomiens effektivitet og markedets svake sider? I en markedsøkonomi vil bedriftene produsere det folk er villig til å betale for. Andre kan nok mene at mye av dette er luksus og unyttig, men for bedriftene er det vesentlige at de får solgt sine produkter. Den skarpe kontrasten mellom velstanden i de rike landene, og fattigdom og mangel i de fattige landene, henger sammen med de store inntektsforskjellene. Markedet gir bare folk det de vil ha dersom de kan betale for det. De som ikke kan betale, får heller ikke dekket sine behov. Et tankevekkende utslag av dette ser vi innen legemiddelindustrien. Legemiddelfirmaene bruker enorme beløp på forskning og markedsføring omkring livsstilsykdommer, som skallethet og impotens, fordi kundene her har stor betalingsvilje og evne. Derimot er forskningsinnsatsen liten på alvorlige sykdommer som tuberkulose, fordi dette rammer fattige mennesker, slik at nye legemidler ikke vil være like lønnsomt. Hva er løsningen på slike groteske utslag? Det sentrale punktet må være å få vekst i de fattige landene, slik at de kan betale for de legemidler de trenger, og derigjennom styre hva som blir produsert. Men en kan ikke bare vente på at dette skjer. Innen noen markeder, som for legemidler, er det nødvendig å få markedet til å fungere bedre. Nobelprisvinner i økonomi, Joseph Stiglitz, argumenterer blant annet for at de rike landene burde bruke penger på å opprette et premiefond som gis til dem som utvikler medisin eller forebygging av sykdommer som rammer mange millioner mennesker. Det er stort behov for økonomisk bistand fra de rike landene til å bekjempe sykdom og fattigdom i verden. I kapittel 17 ser vi nærmere på forskjellene mellom de rike og de fattige landene i verden. En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, og de kan selge produktene til hvem de vil. Tilsvarende bestemmer brukerne selv hva de vil kjøpe. I en planøkonomi er det staten eller en sentral planlegger som bestemmer hva bedriftene skal produsere, og hvem som skal bruke disse produktene. En blandingsøkonomi er en markedsøkonomi der staten har ansvaret for viktige deler av den økonomiske virksomheten, og der den statlige innsatsen gjerne finansieres med skatter og avgifter. Det er fullkommen konkurranse i et marked når følgende betingelsener er oppfylt: Det er mange selgere og mange kjøpere av produktet, slik den enkelte selger eller kjøper ikke kan påvirke prisen i markedet. Produktet er standardisert, dvs. at produktene er så like at folk velger det billigste dersom det er noen forskjeller i pris. Selgerne forsøker å få størst mulig overskudd. Alle kjøpere og selgere kjenner til prisene hos alle selgerne. Det er fri etablering og avgang. Fullkommen konkurranse innebærer at produksjonen fordeles effektivt på kjøperne, at den skjer med lavest mulig kostnader, og at størrelsen på produksjonen er effektiv for samfunnet. Effektivitet betyr i denne sammenhengen at utfallet er Paretooptimalt, dvs. at ingen kan få det bedre uten at andre får det verre. Markedsøkonomien er dermed effektiv, fordi markedsprisene gir bedriftene informasjon om hvilke produkter som forbrukerne er villige til å betale for bedriftene har insentiv til å produsere de produktene der markedsprisen er høyest, sett i forhold til kostnadene ved å produsere, fordi dette gir det største overskuddet til bedriftene. Markedsøkonomien fører gjerne til en svært skjev inntektsfordeling. Den skjeve inntektsfordelingen har stor betydning for hva som blir produsert i samfunnet, og hvordan godene blir fordelt. Det offentlige kan jevne ut inntektsfordelingen i samfunnet blant annet ved skatter, avgifter og trygder. Markedssvikt inntreffer i de tilfeller der markedet ikke gir effektive resultater. Markedsmakt, kollektive goder og eksterne virkninger er viktige former for markedssvikt. Dersom det er noen få eller bare én selger av et produkt, og det ikke finnes nære alternativer kan bedriftene kan presse prisen opp sammenlignet med hva den ville vært under fullkommen konkurranse. Den høye prisen fører til at både etterspørselen og produksjonen blir for liten, og mindre enn det de ville vært under fullkommen konkurranse. Dette kalles markedsmakt. Et kollektivt gode er et gode som enhver kan benytte seg av, uten at det reduserer andres mulighet til å benytte det samme godet. Kollektive goder som betal-tv er 66 4 M A RKEDET S M U LIGHETER OG BEGRENSNINGER 67 4 M A RKEDET S M U LIGHETER OG BEGRENSNINGER

9 ekskluderbare, dvs. at en kan selge det fordi det er mulig å forhindre tilgang til godet for dem som ikke kjøper. Kollektive goder som ikke er ekskluderbare, f.eks. fyrtårn og forsvar, kan ikke selges. Slike kollektive goder finansieres gjerne av staten, gjennom skatter. Eksterne virkninger i produksjon og forbruk er fordeler og ulemper som gjelder andre enn de som lager eller bruker produktet. Repetisjonsoppgaver 1 Hva menes med begrepet markedsøkonomi? 2 Hva er en planøkonomi? 3 Hva menes med blandingsøkonomi? 4 Hvilket økonomisk system har vi i Norge? 5 Forklar begrepet fullkommen konkurranse. 6 Hva forstår du med begrepet betalingsvilje? 7 Hva er en Pareto-forbedring? 8 Er fullkommen konkurranse Pareto-optimalt? 9 Hva er subsidier? 10 Hva menes med rasjonering? I en markedsøkonomi vil det bli produsert for mange varer og tjenester med negative eksterne virkninger. Myndighetene bør derfor gripe inn for å begrense disse virkningene. Det offentlige har viktige oppgaver når det gjelder å sikre at markedsøkonomien fungerer, blant annet å sørge for lov og orden, sikre eiendomsretten og forfølge brudd på kontrakter og avtaler. 11 Hvilke andre virkemidler enn subsidier og rasjonering har staten for å sikre jevn fordeling? 12 Forklar hva som menes med markedssvikt. Hva er de tre viktigste formene for markedssvikt? 13 Hva er stordriftsfordeler? 14 Forklar hva som menes med et patent. Hvorfor gir et patent markedsmakt? 15 Hva er et kollektivt gode? Nevn eksempler på tre ekskluderbare kollektive goder. 16 Forklar hva som menes med eksterne virkninger. Gi eksempler på positive og negative eksterne virkninger. Arbeidsoppgaver 1* I denne oppgaven ser vi på et lite marked for korn. Det er fullkommen konkurranse i markedet. ETTERSPØRSEL ETTER KORN TILBUD AV KORN Pris (kr) Kvantum (kg) Pris (kr) Kvantum (kg) a Tegn tilbuds- og etterspørselskurven for dette markedet. b Hva blir likevektsprisen? Er dette en effektiv løsning? c La oss si at myndighetene har bestemt at det maksimalt skal produsers 110 kg korn. Vis med diagram hvorfor denne løsningen ikke er effektiv. d Hvilke tiltak kan myndighetene sette i gang for at alle skal få råd til korn? e Hvilket tiltak ville du som samfunnsøkonom anbefale? 2* Tenk deg en Rolling Stones konsert. Det er et begrenset antall billetter. Det er mange flere enn det er plass til som vil ha billetter. a Tegn tilbudskurven for konserten. b Hvilke løsninger ser du for deg for hvem som skal få kjøpt billetter? c Gir de systemene som vanligvis brukes ved billettsalg en samfunnsøkonomisk effektiv løsning? 3* Tror du det er fullkommen konkurranse i drosjemarkedet? Gå gjennom forutsetningene (betingelsene) for at det fullkommen konkurranse, og drøft for hver forutsetning om du tror at denne er oppfylt i drosjemarkedet. 4 a Forklar hvorfor så få land har rene markedsøkonomier eller rene planøkonomier. b Hva er problemene med en ren markedsøkonomi? c På hvilke områder er det naturlig at staten går inn og regulerer markedet? 5 Skisser tre ulike alternativer for hvordan staten kan sikre en jevnere fordeling i samfunnet. Drøft fordeler og ulemper med de ulike alternativene. Bruk diagrammer for å støtte opp om forklaringene dine. 6 De viktigste formene for markedssvikt er markedsmakt, kollektive goder og eksterne virkninger. a Forklar hvorfor det er fornuftig at staten griper inn i de tilfellene det er markedssvikt. Gi eksempler på alle tre formene for markedssvikt og hvordan staten har løst disse problemene. b Hva kan være bakgrunnen for at en bedrift får monopol i et marked? Kan du gi et eksempel på en bedrift som har monopol? 68 4 M ARKEDETS MULIGHETER OG BEGRENSNINGER 69 4 M ARKEDETS MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

10 c Hvorfor er effektiviteten ofte mindre i en bedrift som har monopol? 7 a Beskriv hva som menes med monopol og gi eksempler på monopoler. b Redegjør for hva som kan være årsaker til monopol og markedsmakt. c Gi eksempler på stordriftsfordeler. Gi eksempler på bedrifter som gjør nytte av stordriftsfordeler. d Hvorfor kan monopolisten sette en høyere pris på varen enn produsenter i markedet med fullkommen konkurranse? e Pek på ulemper som monopol og markedsmakt medfører. 8 Hvilken av følgende påstander er du mest enig i? Bruk eksempler til å begrunne svaret ditt. «I Norge har staten en alt for aktiv rolle.» «Hadde vi hatt en mer aktiv stat ville Norge vært et bedre sted å bo.» 9 Drøft påstanden: «Markedsøkonomi er den beste måten for samfunnet å produsere på.» 10 Diskuter: Reklame finnes overalt i samfunnet. På TV, i aviser, på plakater og på internett. Hvor mye har reklamen å si for hva du velger å kjøpe? I hvilken grad lar vi oss påvirke? 5 INNLEDNING TIL MAKRO- ØKONOMI Vanskelig å finne jobb Noen år tilbake, i 2004, var det vanskelig å finne jobb. I Norge var mer enn mennesker arbeidsledige, dvs. de søkte jobb uten å finne det. Det var nesten fire prosent av arbeidsstyrken. Ved inngangen til 2007 hadde arbeidsledigheten falt kraftig, til drøyt to prosent. For dem som skulle finne jobb etter endt skolegang eller utdanning, var dette gode nyheter. Ved lav ledighet er det ikke bare lettere å finne jobb, det er også lettere å få den jobben en gjerne vil ha. Arbeidsmarkedet kan imidlertid endre seg raskt. Midt på 1980-tallet førte sterk vekst i norsk økonomi til at arbeidsledigheten falt til to prosent, dvs. enda lavere enn ved inngangen til Men så snudde utviklingen i økonomien, og arbeidsledigheten begynte å stige. I 1990 var arbeidsledigheten blitt mer enn dobbelt så høy, rundt 5 prosent. Da ble det vanskelig å komme ut på arbeidsmarkedet. Det tok lang tid å finne jobb, og mange unge fikk ikke slike jobber de hadde tenkt seg. Arbeidsledighet er svært belastende for dem det gjelder, og det innebærer tap for samfunnet ved at de arbeidsledige ikke får bidratt gjennom å jobbe. Derfor er det viktig for myndighetene å bekjempe høy arbeidsledighet. I makroøkonomien forsøker vi blant annet å gi svar på hva som er årsak til slike svingninger i arbeidsmarkedet og i økonomien for øvrig. Vi er også interessert i hva som kan gjøres for å forhindre eller dempe tilbakefall i økonomien, og dermed forhindre at ledigheten vokser. I dette kapitlet skal vi se på hovedsammenhengene og de viktigste faktorene i økonomien. I de påfølgende kapitlene vil vi bygge videre på det vi her kommer fram til. I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Forskjellen mellom konjunkturer og økonomisk vekst Hva som er årsakene til konjunktursvingninger Hvorfor arbeidsledigheten varierer så mye over tid Hva stabiliseringspolitikk er 70 4 M A RKEDET S M U LIGHETER OG BEGRENSNINGER 71 5 I NNLEDNING TIL MAKROØKONOMI

11 Det økonomiske kretsløpet En moderne økonomi består av et enormt antall ulike aktiviteter. Dersom en skal få oversikt over disse aktivitetene, må en gruppere dem og se på hovedsammenhengene. Dette kan gjøres på mange ulike måter. En vanlig variant er å sette opp et diagram over det økonomiske kretsløpet, slik vi har gjort i figur 5.1. FIGUR 5.1 DET ØKONOMISKE KRETSLØPET Mikroøkonomi og makroøkonomi I mikroøkonomien ser vi på hvordan enkeltaktører tar beslutninger, og hvordan beslutningene påvirker hverandre. I makroøkonomien ser vi på hvordan økonomien som helhet fungerer. I de første kapitlene i boka har vi sett på beslutninger som tas av de enkelte aktørene i økonomien, av individer og bedrifter, og vi har sett på hvordan disse beslutningene fungerer sammen i et marked. Dette er eksempler på mikroøkonomiske problemstillinger. I makroøkonomien, som vi skal begynne på i dette kapitlet, studerer vi hvordan økonomien som helhet fungerer. Vi ser på hvordan den totale eller samlede produksjonen i økonomien varierer fra år til år, og hvordan den vokser over tid. Vi studerer også hvordan arbeidsledigheten blir påvirket av svingninger i produksjonen, og hvordan arbeidsledighet og inflasjon henger sammen. I tillegg studerer vi virkningene av økonomisk politikk, både regjeringens finanspolitikk og rentesettingen til sentralbanken (Norges Bank). Kjøp av produkter Betaling for produkter PRODUKTMARKED FINANSMARKED ARBEIDSMARKED Salgsinntekter Produksjon Finansiering av investeringer HUSHOLDNINGER Sparing BEDRIFTER Profitt, rente, utbytte, lån Profitt, rente og utbytte Arbeidstilbud Lønnsinntekter Lønnskostnader Bruk av arbeidskraft Figuren viser en grov skisse av en økonomi. Det er to typer aktører i økonomien, nemlig husholdninger og bedrifter. Aktørene deltar i tre hovedmarkeder. For å kunne produsere må bedriftene kjøpe arbeidsinnsats fra husholdningene. Dette skjer i arbeidsmarkedet. Husholdningene tilbyr arbeidskraft, og bedriftene betaler lønn for arbeidsinnsatsen. I produktmarkedet selger bedriftene sine produkter til husholdningene og mottar betaling for dem. Det tredje hovedmarkedet er finansmarkedet. I dette markedet plasserer husholdningene sine oppsparte penger i form av bankinnskudd, aksjer og andre verdipapirer. Disse pengene går som lån og aksjer til bedriftene, som bruker dem til å finansiere investeringer i realkapital, dvs. dekke utgifter til bygging av fabrikker og kjøp av maskiner, osv. Husholdningene mottar avkastning (dvs. inntekter) av sin sparing i form av renter og utbytte. Det er også mange husholdninger som låner penger i finansmarkedet. Hovedmarkedene i økonomien henger sammen. For eksempel vil en bedrift som produserer mer og tjener mer penger enn før, kunne ansette flere arbeidere og betale høyere lønninger. Produktmarkedet, arbeidsmarkedet og finansmarkedet er de tre hovedmarkedene i økonomien. Som vi skal se nedenfor, både i dette kapitlet og i resten av boka, er det nær sammenheng mellom de tre hovedmarkedene i økonomien. Dersom det skjer en endring i ett marked, vil det vanligvis påvirke de andre markedene. Hvis for eksempel Norges Bank hever renten, slik at det blir mer lønnsomt å spare penger og dyrere å låne, vil husholdningene velge å spare mer og bruke mindre. Dermed vil de kjøpe færre varer og tjenester. Vi sier at den samlede etterspørselen i økonomien går ned. Bedriftene vil da få solgt færre produkter enn før, og salgsinntektene til bedriftene reduseres. Dersom dette vedvarer, har 72 5 I N N L E DNI NG TIL MAKROØKONOMI 73 5 I NNLEDNING TIL MAKROØKONOMI

12 En endring i ett av hovedmarkedene vil vanligvis også påvirke de andre hovedmarkedene. ikke bedriftene bruk for så mye arbeidskraft lenger, og de vil si opp noen arbeidstakere. De arbeidstakerne som mister jobben, får redusert inntektene sine. Dermed vil de kjøpe enda mindre enn før. Da går den samlede etterspørselen enda mer ned, og bedriftene får solgt enda færre varer. Trolig vil bedriftene si opp flere arbeidstakere, osv. Vi ser at en negativ endring i ett marked får ringvirkninger på de andre markedene. Den totale virkningen kan dermed bli mye større enn den endringen som startet hele prosessen. Veksten i BNP kalles gjerne økonomisk vekst. Den sterke økonomiske veksten har ført til at vi har fått en mye høyere materiell levestandard enn vi hadde for 30 år siden, og enda mye, mye høyere enn for 100 år siden. Vi bruker betydelig mer av varer og tjenester enn vi gjorde før, og vi har fått tilgang på produkter som ikke fantes tidligere, som datamaskiner, mobiltelefoner, flatskjerm-tv osv. Den offentlige velferden er også mye høyere nå. Helsevesenet kan for eksempel behandle sykdommer og lidelser som en ikke kunne gjøre noe med tidligere. FIGUR 5.2 Konjunkturer og vekst Milliarder (Faste 2003 priser) 1300 Figur 5.2 viser utviklingen i den samlede verdiskapingen i Fastlands-Norge de siste 28 årene, målt ved bruttonasjonalproduktet (BNP). Kort fortalt er BNP verdien av alt som blir skapt eller produsert i landet i løpet av ett år. Hvordan dette blir beregnet, skal vi gå grundig inn på i kapittel 6. BNP I FASTLANDS-NORGE FIGUR 5.3 Milliarder (2003 kroner) 1300 Konjunkturer På figur 5.2 kunne vi se at veksten i BNP har vært svært ujevn. I noen perioder vokser BNP raskt, i andre perioder lite eller ikke noe. Dette kommer klarere fram dersom vi sammenligner BNP med en glattet kurve, med jevn vekst, slik vi har gjort i figur 5.3. Kurven med jevnere vekst kaller vi trend-bnp. BNP OG TREND-BNP I figuren måler vi verdiskapingen i Fastlands-Norge (dvs. all verdiskaping utenom verdiskapingen innen olje, gass og sjøfart) langs den vertikale aksen, og år langs den horisontale aksen. Faste 2003-priser innebærer at vi fjerner virkningen av at prisene generelt har økt mye gjennom disse årene. Dermed viser figuren den reelle økningen i verdiskapingen. Vi ser at verdiskapingen er blitt omtrent fordoblet i løpet av 28 år. Ved å sammenligne BNP (blå kurve) med en jevnere bane, trend-bnp (rød kurve), ser vi lettere hvor ujevn veksten i BNP er. I figuren er trend-bnp laget som et gjennomsnitt av observasjonene i noen år før og etter det enkelte år, slik at det blir en glatt kurve. Vi sier at økonomien er i en høykonjunktur når BNP er over trend-bnp, som det var i 2005 og Noen år tidligere, i 2003, var BNP lavere enn trend-bnp, og økonomien var i en lavkonjunktur. Økonomisk vekst, dvs. langsiktig vekst i BNP, skyldes bedre teknologi, mer realkapital og mer kvalifisert arbeidskraft. Vi ser at BNP har vokst kraftig fra 1978 til Økningen i produksjonen skyldes at vi er blitt mye mer effektive (produktive) enn før. Det er flere grunner til dette. Vi har fått mer realkapital, dvs. flere bygninger, maskiner og utstyr. Arbeidskraften har også fått bedre utdanning enn den hadde før. God utdanning gjør at arbeiderne kan utføre arbeidsoppgavene sine på en effektiv og god måte. Den viktigste årsaken er imidlertid at bedriftene har tatt i bruk ny og bedre teknologi. De maskiner vi bruker er mye bedre enn før. Datamaskiner har også ført til større effektivitet i mange bedrifter I N N L E DNI NG TIL MAKROØKONOMI 75 Konjunkturer er svingninger i BNP rundt en trendmessig bane med jevnere vekst. Økonomien er i høykonjunktur når BNP er over trenden, og i lavkonjunktur når BNP er under trenden. Vi ser at BNP i noen perioder ligger over trenden og i andre perioder under trenden. Svingningene i BNP rundt trenden blir vanligvis omtalt som konjunktursvingninger. Når BNP ligger over trenden, som i , har vi høykonjunktur. I andre perioder, som i , lå BNP under trenden. Da sier vi at økonomien er i en lavkonjunktur. 5 I NNLEDNING TIL MAKROØKONOMI

13 FIGUR 5.4 Milliarder (2003 kroner) 1300 Arbeidsledighet og konjunkturer Det er en klar sammenheng mellom konjunktursvingningene og variasjon i arbeidsledigheten. Som vi ser av figur 5.4, er arbeidsledigheten gjerne lav under høykonjunkturer, når BNP er over trendnivået, som for eksempel midt på 1980-tallet. Derimot er ledigheten gjerne høy under lavkonjunkturer, som i årene etterpå, fram til midten av tallet. ARBEIDSLEDIGHET OG KONJUNKTURER Arbeidsledighet i prosent 8,0 Konjunktursvingninger kan skyldes endringer på tilbudssiden i økonomien, for eksempel at bedriftene kan produsere mer fordi de tar i bruk ny og mer effektiv realkapital eller teknologi. Årsaker til konjunktursvingninger Den ujevne veksten i BNP kan ha flere årsaker. En årsak til høy BNP-vekst i noen perioder er at bedriftene vokser ved å ta i bruk ny realkapital, som nye fabrikker eller maskiner, eller ved å innføre mer effektiv teknologi. Økt tilgang på arbeidskraft, for eksempel ved at mange unge kommer ut i arbeidslivet, kan også føre til at bedriftene øker sin produksjon. I disse tilfellene ligger årsaken til den høye veksten på tilbudssiden i økonomien, dvs. ved at det skjer endringer hos tilbyderne av produktene. Bedriftene kan produsere mer fordi de har mer arbeidskraft og mer realkapital, eller fordi de er blitt mer produktive ,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5, ,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 Denne figuren bygger på figur 5.3, men her er også arbeidsledigheten tatt med (den grå kurven). Arbeidsledigheten måles i prosent, med vertikal skala på høyre side. Vi ser en klar tendens til høy arbeidsledighet under lavkonjunkturer, når BNP er under trendnivået, og lav ledighet under høykonjunkturer, når BNP er over trenden. Denne nære sammenhengen mellom konjunktursvingninger og arbeidsledighet skyldes at bedriftene bruker lite arbeidskraft under lavkonjunkturer, når produksjonen er liten sammenlignet med trenden. Når bedriftene bruker lite arbeidskraft, blir det færre mennesker som er i jobb, og dermed blir arbeidsledigheten høy under lavkonjunkturer. Under høykonjunkturer, når BNP er over trenden, blir det motsatt. For å kunne produsere mye må bedriftene bruke mye arbeidskraft. Da kommer flere mennesker i jobb, og arbeidsledigheten faller. Konjunktursvingninger kan også skyldes endringer på etterspørselssiden i økonomien, for eksempel at økt optimisme hos husholdningene fører til at de øker sitt kjøp av varer og tjenester. Innføringer av PC-er har ført til at mange bedrifter har blitt mer effektive. En annen årsak til svingninger i BNP er at det skjer endringer på etterspørselssiden i økonomien, dvs. endringer hos de som etterspør eller kjøper produktene. Dersom husholdningene er optimistiske med hensyn til sin egen økonomi og forventer høy inntektsvekst i årene framover, vil de gjerne kjøpe flere varer og tjenester enn de ellers ville gjort. Når forbruket til husholdningene øker, må bedriftene øke produksjonen. Da må de ansette flere, slik at flere folk kommer i jobb. Når flere kommer i jobb og får lønn, vil de samlede lønnsinntektene til husholdningene øke. Denne økningen vil føre til at husholdningene øker forbruket enda mer, og dermed forsterkes økningen i etterspørselen og produksjonen. Hvis bedriftene får solgt flere varer og tjenester, kan det føre til at de kjøper nye maskiner eller bygger nye og større fabrikker, slik at de kan øke produksjonen ytterligere. Kjøp av nye maskiner og bygging av nye fabrikker innebærer så at etterspørselen i økonomien øker enda mer. Motsatt kan pessimisme hos husholdningene føre til at de ønsker å spare mer med tanke på framtiden, slik at de reduserer forbruket. Da får ikke bedriftene solgt så mange varer og tjenester som før. Det er lite lønnsomt å produsere varer og tjenester en ikke får 76 5 I N N L E DNI NG TIL MAKROØKONOMI 77 5 I NNLEDNING TIL MAKROØKONOMI

14 solgt, og bedriftene vil derfor redusere produksjonen. I så fall går BNP ned, ikke fordi bedriftene ikke kan produsere like mye som før, men fordi de ikke får solgt så mye som de ønsker, og derfor velger å produsere mindre. Vi sier at bedriftene har ledig produksjonskapasitet når de ikke produserer så mye som de kan gjøre. Under lavkonjunkturer har altså bedriftene mye ledig kapasitet. Det er særlig på to områder myndighetene kan føre en stabiliseringspolitikk: I finanspolitikken Regjeringens og Stortingets bruk av skatter og utgifter gjennom statsbudsjettet for å påvirke aktivitetsnivået i økonomien I pengepolitikken sentralbankens (Norges Banks) bruk av renten for å påvirke økonomien «WHAT COMES UP, MUST GO DOWN» I noen tilfeller kan en kraftig høykonjunktur bidra til å forsterke en påfølgende lavkonjunktur. Det skjedde midt på 1980-tallet. Fram til 1984 fantes det offentlige reguleringer som begrenset hvor mye husholdningene kunne låne. Da disse reguleringene ble opphevet, kunne mange husholdninger låne mye mer enn før. Bankenes utlån ble mer enn doblet i løpet av fire år, og husholdningene brukte de økte lånene til å øke forbruket. Økonomien gikk inn i en kraftig høykonjunktur. De store lånene førte imidlertid til at mange av husholdningene fikk veldig høy gjeld. Da rentene økte betydelig noen år senere, måtte mange skjære drastisk ned på forbruket. Dermed falt den samlede etterspørselen, og bedriftenes produksjon og salg ble redusert. Bedriftene fikk mindre bruk for arbeidskraft, og arbeidsledigheten økte raskt. I dette tilfellet var dermed den kraftige høykonjunkturen, med store låneopptak hos husholdningene, en viktig årsak til at forbruket ble så lavt i de påfølgende årene. Den kraftige høykonjunkturen bidro dermed også til at arbeidsledigheten ble enda høyere fra 1988 til 1995, som vist i figur 5.4. Myndighetene forsøker å stabilisere økonomien gjennom finanspolitikken og pengepolitikken. Finanspolitikken er ekspansiv dersom den bidrar til økt vekst i BNP ved å øke samlet etterspørsel. Kontraktiv finanspolitikk bidrar til lavere vekst i BNP ved å redusere samlet etterspørsel. Under en lavkonjunktur kan myndighetene føre en ekspansiv finanspolitikk, dvs. at de kjøper mer av varer og tjenester over statsbudsjettet eller reduserer skattene, slik at private husholdninger kan øke sitt forbruk. Dermed vil den samlede etterspørselen øke, slik at BNP beveger seg opp mot sitt trendnivå og arbeidsledigheten reduseres. I avisene leser vi gjerne at myndighetene bruker «gasspedalen» for å få mer fart i økonomien. Under en høykonjunktur kan myndighetene bruke «bremsen» ved å stramme inn gjennom en kontraktiv finanspolitikk. Kontraktiv finanspolitikk kan skje gjennom at myndighetene reduserer sitt kjøp av varer og tjenester eller ved at skattene økes, slik at husholdningene reduserer sin etterspørsel etter varer og tjenester. Dermed reduseres den samlede etterspørselen, og veksten i BNP avtar. Pengepolitikken kan også brukes til å stabilisere økonomien. Under en lavkonjunktur med høy arbeidsledighet vil sentralbanken vanligvis senke renten. Lavere rente gjør det billigere å låne, slik at husholdningene vil øke sitt forbruk, og bedriftene vil investere mer. Dermed øker samlet etterspørsel. Økt samlet etterspørsel fører til at BNP vokser raskere, og dermed til at bedriftene bruker mer arbeidskraft. Da blir arbeidsledigheten lavere. Vi kan dermed oppsummere så langt med at trend-bnp øker over tid fordi det skjer en økning eller forbedring for de tre faktorene som er nevnt ovenfor bedre teknologi, mer realkapital og mer kvalifisert arbeidskraft. Konjunktursvingninger er svingningene i BNP rundt trend-bnp, og konjunktursvingningene er blant annet knyttet til hvor stor del av samfunnets produksjonsressurser det er som benyttes. Lavere rente fører til økt etterspørsel og sterkere vekst i BNP. Under en høykonjunktur er det motsatt. For å forhindre at veksten i økonomien blir for sterk, kan sentralbanken velge å heve renten, slik at det blir dyrere å låne. Dermed reduserer husholdningene sitt forbruk, og bedriftene investerer mindre. Redusert forbruk og investeringer innebærer at samlet etterspørsel faller, slik at veksten i BNP avtar. I kapittel 9 lærer du mer om hvordan pengepolitikken fungerer. Stabiliseringspolitikk En viktig oppgave for myndighetene er å bidra til å stabilisere den økonomiske utviklingen, dvs. å minske konjunktursvingningene. Først og fremst er det viktig å forhindre perioder med høy arbeidsledighet, fordi arbeidsledighet er et stort problem både for dem som rammes, og for samfunnet ellers. Men som vi skrev ovenfor, kan kimen til lavkonjunkturer med høy arbeidsledighet i noen tilfeller ligge i en kraftig høykonjunktur i årene før. Som vi nettopp så, var den sterke nedgangen i norsk økonomi på slutten av 1980 tallet knyttet til høykonjunkturen i Husholdningene lånte for mye i disse årene, og den store gjelden de fikk da, måtte betales tilbake i årene etterpå. Da ble husholdningenes forbruk lavt, og den lave etterspørselen førte til lav produksjon og høyere arbeidsledighet. I slike situasjoner kan en politikk som lykkes i å dempe høykonjunkturen også bidra til å dempe den påfølgende lavkonjunkturen I N N L E DNI NG TIL MAKROØKONOMI 79 5 I NNLEDNING TIL MAKROØKONOMI

15 Oppsummering Repetisjonsoppgaver Vi skiller mellom tre hovedmarkeder i økonomien: produktmarkedet, arbeidsmarkedet og finansmarkedet. En endring i ett av hovedmarkedene vil vanligvis også påvirke de andre hovedmarkedene. Økonomisk vekst er den langsiktige veksten i bruttonasjonalproduktet, BNP. Økonomisk vekst skyldes bedre teknologi, mer realkapital eller mer kvalifisert arbeidskraft. Konjunkturer er svingninger i BNP rundt en trendmessig bane med jevnere vekst. Det er høykonjunktur i økonomien når BNP er over trenden, og lavkonjunktur når BNP er under trenden. Det er en nær sammenheng mellom arbeidsledigheten og konjunkturene. Under høykonjunkturer, når BNP er over trenden, trenger bedriftene mye arbeidskraft, slik at arbeidsledigheten vanligvis er lav. Under lavkonjunkturer, når BNP er under sitt trendnivå, trenger bedriftene mindre arbeidskraft, og arbeidsledigheten er høy. Konjunktursvingninger kan skyldes endringer på tilbudssiden i økonomien, for eksempel at bedriftene kan produsere mer fordi de tar i bruk ny og mer effektiv realkapital eller teknologi. Konjunktursvingninger kan også skyldes endringer i samlet etterspørsel. Dersom den samlede etterspørselen faller, for eksempel fordi husholdningene blir mer pessimistiske og derfor reduserer forbruket, vil bedriftene produsere mindre. Da trenger de mindre arbeidskraft, og arbeidsledigheten stiger. Stabiliseringspolitikk er økonomisk politikk som tar sikte på å minske konjunktursvingningene. Finanspolitikken og pengepolitikken er de viktigste områdene der det kan føres stabiliseringspolitikk. Finanspolitikken er ekspansiv dersom den bidrar til økt vekst i BNP ved å øke samlet etterspørsel, og kontraktiv dersom den bidrar til lavere vekst i BNP ved å redusere samlet etterspørsel. Sentralbanker bruker renten som virkemiddel for å påvirke aktivitetsnivået i økonomien. 1 Forklar hva som menes med mikroøkonomi. 2 Hva er makroøkonomi? 3 Ta utgangspunkt i figur 5.1 a Hvilke tre hovedmarkeder har vi? b Beskriv sammenhengen mellom disse markedene 4 Forklar kort hva bruttonasjonalprodukt er. 5 Hvordan har BNP utviklet seg i Norge fra 1978 til 2006? 6 Nevn ulike grunner til at BNP har utviklet seg som det har gjort. 7 Hva menes med begrepet økonomisk vekst? 8 Forklar begrepet konjunktur. 9 Hva mener vi med høykonjunktur og lavkonjunktur? 10 Hva er sammenhengen mellom arbeidsledighet og konjunkturer? 11 Hva menes med konjunktursvingning? 12 Gi en oversikt over årsaker til konjunktursvingninger som skyldes faktorer på tilbudssiden i økonomien. 13 Gi en oversikt over årsaker til konjunktursvingninger som skyldes faktorer på etterspørselssiden i økonomien. 14 Hva er finanspolitikk? 15 Hva er de viktigste finanspolitiske virkemidlene? 16 Hva er pengepolitikk? 17 Hva vil det si at myndighetene driver en ekspansiv finanspolitikk? 18 Hvilke tiltak bruker myndighetene når de fører en kontraktiv finanspolitikk? 19 Hva er virkningene av en ekspansiv finanspolitikk? 80 5 I N N L E DNI NG TIL MAKROØKONOMI 81 5 I NNLEDNING TIL MAKROØKONOMI

16 Arbeidsoppgaver 1 a Redegjør for hva som er årsakene til den økonomiske veksten i Norge. b Den økonomiske veksten i Norge har ført til at vi i dag har en rekke muligheter som tidligere generasjoner ikke hadde. Lag en liste over positive endringer veksten har ført med seg. Lag også en liste over eventuelle negative endringer som følge av veksten. 2* Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991, sank Finlands salg av varer og tjenester (dvs eksporten) til dette/disse landene kraftig. Det viste seg også vanskelig å selge de samme produktene til andre land, slik at Finlands samlede eksport falt kraftig. Hvilket av de tre hovedmarkedene var det som ble rammet av dette? Hvordan tror du dette påvirket de andre hovedmarkedene i økonomien? 3 Ta utgangspunkt i figur 5.3. a Forklar hva de to kurvene viser. b Lag en oversikt over hvilke år det har vært høykonjunktur og hvilke år det har vært lavkonjunktur. c Hvordan vil du beskrive den generelle trenden? 4 Ta utgangspunkt i figur 5.4. a Hva er sammenhengen mellom arbeidsledighet og konjunkturer? b Hvilke år har vi hatt høy arbeidsledighet, og hvilke år har vi hatt lav arbeidsledighet? 5 a Redegjør for hvordan myndighetene kan bruke renten til å påvirke etterspørselen i økonomien. b Hvem har fordel av lav rente? Og hvem har fordel av høy rente? 6 Ett av tiltakene i økonomisk politikk er såkalt stabiliseringspolitikk. Redegjør for stabiliseringspolitiske tiltak og forklar hvordan de kan fungere. 7 Hvis du var finansminister og sto overfor en uønsket høy arbeidsledighet. Hvilke tiltak ville du satt i verk for å få ned arbeidsledigheten? Drøft hvordan disse tiltakene kunne påvirke andre deler av økonomien. Kom inn på de avveiingene du ville blitt stående overfor. 6 NASJONALREGNSKAPET OG NORSK ØKONOMI Hva lever vi av? For 150 år var hoveddelen av norsk økonomi bygd på jordbruk, skogbruk og fiske. Slik er det ikke i dag. Folk som lever nå, har helt andre jobber enn det som var vanlig for 150 år siden. Men hva er det egentlig vi lever av i dag? Du kjenner selvfølgelig til oljevirksomheten, skipsfart, oppdrettsfisk og mye annet, men vet du hvor viktig hver av sektorene er? Hvor stor del utgjør olje- og gassvirksomheten av norsk produksjon og verdiskaping? Hvor er verdiskapingen størst, i industrien eller innenfor helse- og sosialtjenestene? Mye av det du kjøper hver uke, er produsert i utlandet. Men hvor mye? Kjøper vi hovedparten av det vi bruker fra utlandet, eller produserer vi det meste av dette selv? Før du leser videre, bør du skrive ned på en lapp hva du tror er det riktige svaret på disse spørsmålene. For å svare på slike og mange andre spørsmål trenger vi en tallmessig oversikt over økonomien. Nasjonalregnskapet gir en sånn oversikt. Nasjonalregnskapet er blitt utviklet gjennom internasjonalt samarbeid med sikte på å tallfeste viktige variabler og sentrale sammenhenger som gjør seg gjeldende i økonomien i et land. Fordi nasjonalregnskapet bygger på felles internasjonale standarder, kan det brukes til å sammenligne økonomier i ulike land. I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Viktige begreper i nasjonalregnskapet og sammenhengen mellom dem Hovedtrekkene i næringsstrukturen i Norge i dag Hvor stor del olje- og gassvirksomheten utgjør av norsk økonomi Hvor mye sparing Norge står for som land 82 5 I N N L E DNI NG TIL MAKROØKONOMI 83 6 N ASJONALREGNSKAPET OG NORSK ØKONOMI