1. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane går imot å innføre EU sitt tredje postdirektiv i norsk lov og går difor imot framlegget til ny postlov.

Transkript

1 Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Ole Ingar Hagen Hæreid, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 14/ Utkast til ny postlov - fråsegn Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane går imot å innføre EU sitt tredje postdirektiv i norsk lov og går difor imot framlegget til ny postlov. 2. Ny postlov vil få store negative konsekvensar for posttenestene på Vestlandet og i Sogn og Fjordane. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane fryktar at ny lova vil gjere det vanskelegare å behalde den næringslivs- og busettingsstrukturen vi har i dag. 3. Dersom postlova likevel skulle bli vedteken, vil fylkesutvalet i Sogn og Fjordane gå inn for postombering 6 dagar i veka med ombering av aviser på laurdag (alternativ 1). Formidling av førehandsrøyster siste helg før lokal- og stortingsval må uansett sikrast dersom lova skulle bli vedteken. 4. Val av leveringspliktig tenesteytar må skje gjennom direkteutpeiking. Vedlegg: Høyringsnotat Utkast til ny postlov Utkast til ny forskrift til postlova Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag Samferdsledepartementet har sendt ut forslag til ny postlov på høyring. Den nye postlova opnar for full konkurranse på postmarknaden og implementerer EU sitt tredje postdirektiv. I Sundvoldenerklæringa står at regjeringa Solberg vil oppheve den norske reservasjonen mot direktivet. I ny postlov føreslår departementet at postomdeling på laurdagar ikkje lenger skal være ei leveringspliktig teneste. Kravet til omdeling av aviser på laurdagar skal også avviklast. Departementet har sendt ut to alternative løysingar for omdeling av aviser på laurdagar til høyring. I alternativ 1 er det føreslege at omdeling av aviser på laurdagar, i område utan eige avisdistribusjonsnett, skal være pliktig levering. I alternativ 2 er det forslag om at det ikkje skal vere ei slik plikt. Alternativ 2 vil medføre at laurdagsomdeling av aviser berre vil skje på kommersielle vilkår.

2 Side 2 av 6 I utkastet til ny postlov er det stilt enkelte krav til sikker digital postteneste. Departementet føreslår ei minimumsregulering av sikker digital postteneste slik at brukarane av sikre digitale posttenester skal ha eit grunnleggande forbrukarvern. Eit ev. bortfall av laurdag som distribusjonsdag siste helga før valet, vil kunne føre til auka utfordringar med å få fram førehandsrøyster i tide. Samferdselsdepartementet føreslår difor ein heimel til å pålegge eller inngå avtale om formidling av førehandsrøyster siste helg før lokal- og stortingsval. Å gjennomføre EU sitt tredje postdirektiv i norsk rett vil medføre ei full liberalisering av den norske postmarknaden. Den største endringa i norsk rett er oppheving av Posten Norge AS sin einerett på formidling av brev under 50 gram. I framlegget til ny postlov er det lagt opp til ei vidareføring av ordninga med geografisk einingsporto for postsendingar inntil 50 gram, men avgrensa til enkeltsendingar. Troms fylkesting og fylkestinget i Finnmark har gått i mot framlegget til ny postlov. Troms fylkesting meiner at forslaget til ny postlov vil bety eit dårlegare og dyrare tilbod. LO Sogn og Fjordane viser til EU, som no meiner at posttenestene i Europa ikkje har blitt betre etter liberaliseringa. EU skal legge fram forslag til ny postpolitikk våren Fylkesrådmannen meiner det vil vere mest fornuftig å vente med å gjennomføre omfattande endringar i norsk postpolitikk til EU sin nye postpolitikk er på plass. Ein god postinfrastruktur med gode posttenester er viktig for Sogn og Fjordane. Vi er avhengige av gode rammevilkår for å skape vekst og utvikling. Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gå imot ny postlov og innføring av EU sitt tredje postdirektiv. 2. Bakgrunn for saka 2.1 Grunnen for at saka er fremja Samferdsledepartementet har utarbeidd forslag til ny postlov og postforskrift for å: - gjennomføre EU sitt tredje postdirektiv - oppdatere regelverket som følgje av dei endringar som har skjedd i postmarknaden sidan førre revisjon av postregelverket - sikre ein minimumsstandard for kommersielle tilbod av sikker digital postteneste når det gjeld tryggleik og notoritet (Jusinfo.no: Notoritet i juridisk sammenheng betyr at den er etterviselig og kontrollerbar. Det betyr at man skal kunne finne ut når disposisjonen er foretatt, hva den gikk ut på og hvem som foretok den.) - styrke brukarane sine rettigheiter - innarbeide relevante internasjonale forpliktingar i Verdenspostkonvensjonen. Samferdsledepartementet har sendt utkast til ny postlov og postforskrift på høyring. Frist for å gje fråsegn er sett til , men Sogn og Fjordane fylkeskommune har fått utsett frist til 30. januar 2015 med å gje fråsegn. 2.2 Sentrale problemstillingar Samferdsledepartementet ber spesielt om synspunkt på følgjande forslag og problemstillingar: - postomdeling på laurdagar - sikker digital postteneste - Krav om formidling av førehandsrøyster Postomdeling på laurdagar I framlegget til ny postlov føreslår departementet at postomdeling på laurdagar ikkje lenger skal vere ei leveringspliktig teneste. Likebehandling av aviser og anna post tilseier at også kravet til omdeling av aviser på laurdagar skal avviklast. Departementet reknar også med at auka bruk av nettaviser/elektroniske aviser vil medføre at behovet for og etterspurnaden etter papiraviser vil

3 Side 3 av 6 bli redusert. Enkelte vil likevel fortsatt ønskje papiraviser på laurdagar. Kostnadane med ei vidareføring av ordninga med omdeling av aviser på laurdag er av departementet kostnadsrekna til mill. kroner i året og ein stiller difor spørsmål ved om nytten står i høve til kostnaden. I høyringsnotatet ber departementet m.a. om innspel på behovet for statleg kjøp av ei slik teneste. Det er difor sendt ut to alternative løysingar for omdeling av aviser på laurdagar. I alternativ 1 er det føreslege at det skal vere leveringsplikt for omdeling av aviser i område utan eige avisdistribusjonsnett. I alternativ 2 er det forslag om at det ikkje skal vere ei slik plikt. Alternativ 2 vil medføre at laurdagsomdeling av aviser berre vil skje på kommersielle vilkår. Sikker digital postteneste Utkastet til ny postlov og -forskrift inneheld enkelte krav til sikker digital postteneste. Tilhøve som gjeld sikkerhet, ansvar, innbyggjarane sine rettigheiter og liknande er i dag gjenstand for avtaleregulering mellom dei involverte partane. Departementet føreslår ei minimumsregulering av sikker digital postteneste slik at brukarane av sikre digitale posttenester skal ha eit grunnleggande forbrukarvern, men ber spesielt om høringsinstansane sitt syn på behovet for ei slik regulering på noverande tidspunkt er føremålstenleg og eigna til å fremme utvikling av sikre og gode digitale posttenester. Forslaget medfører at enkelte sentrale deler av den etablerte reguleringa av posttenester (teieplikt, notoritet og ansvar) får verknad for sikker digital postteneste. Dersom det viser seg at det ikkje er behov for regulering, vil departementet trekke forslaget etter høringsrunden. Behovet for minimumsregulering av sikker digital postteneste må sjåast opp mot ulempene knytt til slik regulering. Det kan argumenterast for at slike løysingar framleis vil vere tilgjengeleg i marknaden og dekke brukerane sitt behov, utan særskilt regulering. Sjølv om forslaget ikkje tek stilling til val av teknisk løysing for sikker digital postteneste, kan regulering redusere innovasjon og teknologisk utvikling ved at ei type teneste som finst i dag vert trekt fram og regulert særskilt. Det kan være betre at utviklinga vert driven framover av krevjande kundar, som staten og store finansinstitusjonar, enn gjennom lov og forskrift. Regulering kan vidare gi opphav til avgrensingsproblem mot andre typar digital meldingsformidling. Krav om formidling av førehandsrøyster Ved stortingsvalet i 2013 vart nesten 1700 stemmer forkasta fordi dei kom for seint fram til stemmestyra i den enkelte kommune. Noko av årsaka var stemmer forseinka i postgangen. Bortfall av laurdag som distribusjonsdag siste helga før valet vil kunne føre til auka utfordringar med å få fram førehandsrøyster i tide. Samferdselsdepartementet føreslår difor ein heimel til å pålegge eller inngå avtale om formidling av førehandsrøyster siste helg før lokal- og stortingsval. Ein slik avtale eller pålegg om å formidle førehandsrøyster den aktuelle helga i eit valår omfattar ikkje ei plikt til generell omdeling på laurdag. Forslaget er heller ikkje til hinder for at formidling av førehandsrøyster kan sikrast gjennom avtale med annan tilbydar enn leveringspliktig tilbydar. EU sine postdirektiv EU sitt første og andre postdirektiv (96/67/EF og 2002/39/EF) er innlemma i EØS-avtalen og er gjennomført i norsk rett gjennom gjeldande postlov. Det tredje direktivet (2008/6/EF) er ikkje ein del av EØS-avtalen. Regjeringa Solberg har, gjennom Sundvoldenerklæringa, slege fast at regjeringa vil oppheve den norske reservasjonen mot direktivet. Lovforslaget med tilhøyrande postforskrift har som mål å gjennomføre EU sitt tredje postdirektiv i norsk rett. Dette medfører ei full liberalisering av den norske postmarknaden. Den største endringa i norske rett er oppheving av Posten Norge AS sin einerett på formidling av brev under 50 gram. Det vil framleis vere høve til å vidareføre ordninga med leveringsplikt for eit grunnleggande posttilbod. Fem dagars postomdeling Dei leveringspliktige posttenestene følgjer av Norge sine internasjonale forpliktingar etter postdirektivet og Verdenskonvensjonen. I forslaget til ny postlov er det lagt opp til å vidareføre ordninga med eit landsdekkande tilbod av leveringspliktige posttenester av god kvalitet. Avisdistribusjon på laurdagar er ei avgrensa vidareføring av gjeldande ordning med postlevering seks dagar i veka. I forslaget til ny postlov føreslår departementet å redusere tal omdelingsdagar for postsendingar frå seks til fem dagar i veka. Bakgrunnen for forslaget er nedgangen i brevmengda og at

4 Side 4 av 6 volumet av postsendingar som vert omdelt på laurdagar er ein fjerdedel av volumet som går ut på kvardagar. Departementet meiner at redusert brevmengde og marknadsutviklinga på området tilseier at det er behov for å gje leveringspliktig tilbydar større fleksibilitet. For enkelte posttenester kan det likevel vere behov for særlege løysingar. Bortfall av laurdagsomdeling vil i samband med val medføre utfordringar med framsendinga av førehandsrøyster ved stortings- og lokalval. Dette kan som nemnd løysast med avtale om særskild innsamling og distribusjon av førehandsrøyster med leveringspliktig tilbydar eller ein annan tilbydar. Vidareføring av einingsporto I framlegget til ny postlov 11 føreslår departementet å vidareføre ordninga med geografisk einingsporto for postsendingar inntil 50 gram, men avgrensa til enkeltsendingar. Dette vil sikre at privatpersonar framleis vil nyte godt av ordninga med einingsporto. Departementet meiner at brukarane gjennom dette vil få dekka sine behov for beskyttelse mot eventuelle urimelege geografiske prisforskjellar. Omsynet bak denne avgrensinga er et det er eit stort konkurransepress i storkundemarknaden (masseutsendingar). Departementet ønskjer å overlate prisingsstrategien for massesendingar til marknaden. Val av leveringspliktig tilbydar Framlegget til ny postlov medfører at dagens ordning med konsesjon vert avskaffa og erstatta med direkteutpeiking eller utveljing gjennom ein offentleg anbodsprosess. I tillegg kan myndigheitene velje ein kombinasjon av utpeiking og offentleg anskaffing basert på ei marknadsanalyse av den norske postmarknaden. Transportplikt Gjeldande postlov 16 gir departementet heimel til å pålegge transportselskap å ta med postsendingar for postoperatør med plikt til landsdekkande formidling av postsendingar mot eit vederlag for transporten. Dersom det ikkje lukkast å etablere ein avtale eller vidareføre ein løpande avtale, kan myndigheitene pålegge rutetransportselskap å ta med postsendingar mot vederlag med umiddelbar verknad. Slikt pålegg vil vere aktuelt når det vert vurdert som nødvendig av omsyn til oppfylling av leveranseplikt etter 7 i postlova. Etter gjeldande postlov vert vederlag til transportselskapa fastsett etter skjønn. Departementet tilrår å erstatte denne ordninga med ein ny berekningsmodell for slikt vederlag. Forslaget er at vederlaget vert berekna etter ein eigen modell. Økonomiske administrative konsekvensar Ein reduksjon i tal omdelingsdagar frå seks til fem dagar i veka vil truleg redusere behovet for statleg kjøp med 400 mill. kr. pr. år. Innsparinga er knytt til lågare personalkostnader fordi postboda ikkje jobbar på laurdag og fordi det ikkje er behov for drift av distribusjonsnettet natt til laurdag. Det er føreslege å oppretthalde laurdagsomdeling av aviser for abonnentar i område der det ikkje finst eit alternativt avisbodnett i 7 alternativ 1. Dette er kostnadsrekna til mellom 50 og 120 mil. kr per år. Kostnaden vil mellom anna vere avhengig av kva servicenivå staten krev av leveringspliktig tilbydar i avtalen om leveringspliktige tenester. Alternativ 2 vil ikkje medføre nokon økonomiske eller administrative konsekvensar for staten. Andre opplysningar Troms fylkesting har i si fråsegn til ny postlov gått imot høyringsframlegget. Troms fylkesting peiker mellom anna på at den nye postlova vil få store negative konsekvensar for posttenestene i Nord-Norge. Fylkestinget i Troms peikar også på at ny postlov vil gjere det vanskelegare å behalde den næringslivs- og busettingsstrukturen vi har i Norge. Troms fylkesting fryktar også på at fri konkurranse på posttenester i Norge vil bety at Posten Norge kjem til å miste store inntekter frå dei områda som er mest lønsame. Posten Norge vil få problem med å konkurrere på pris når dei har eit mandat om likeverdige tenester over heile landet. Troms fylkesting viser også til at Post- og teletilsynet (PT) har fått i oppdrag å utgreie og kartlegge kva konsekvensar forslaget til ny postlov vil få for brevpostmarknaden i Norge. Utgreiinga frå PT vil ligge føre først

5 Side 5 av 6 tre veker etter høyringsfristen går ut. Dermed får ikkje høyringsinstansane tilgang på viktig informasjon på konsekvensane av ny postlov i si handsaming av saka. Dette er uheldig. Troms fylkesting konkluderer med at forslaget til ny postlov vil bety dårlegare og dyrare tilbod for innbyggjarane i Troms. Troms fylkesting støttar difor ikkje forslaget til ny postlov. Finnmark fylkeskommune går også imot framlegget til ny postlov med same argumentasjon som Troms fylkesting. LO sin fylkeskonferanse i Sogn og Fjordane viser m.a. til at EU slår fast at posttenestene i Europa ikkje har blitt betre etter liberaliseringa, og at sosial dumping i bransjen har vorte eit stort problem i mange land. EU skal på grunnlag av dette leggje fram eit forslag til ny postpolitikk til våren. LO Sogn og Fjordane peikar også på at distrikta vert hardast råka som ein fylgje av at post om laurdagen fell bort. Kundane får både medisin og aviser som ein ikkje kan få levert på anna vis enn i posten. Fylkeskonferansen i Sogn og Fjordane krev at regjeringa ikkje konkurranseutset brev under 50 gram, og at EU sitt 3.postdirektiv ikkje vert implementert i norsk lov. 3. Vurderingar og konsekvensar Forslaget til ny postlov opnar for full konkurranse på postmarknaden og implementerer EU sitt tredje postdirektiv. Gjennom Sundvoldenerklæringa har regjeringa Solberg slege fast at regjeringa vil oppheve den norske reservasjonen mot direktivet. Fylkesrådmannen viser til at den førre regjeringa reserverte seg mot EU sitt tredje postdirektiv. EU har slege fast at posttenestene i Europa ikkje har blitt betre etter liberalisering av posttenestene. På grunnlag av dette skal EU legge fram eit nytt forslag til ny postpolitikk til våren. Etter fylkesrådmannen si vurdering vil det difor vere mest tenleg å vente til EU sin nye postpolitikk er på plass før det vert gjort omfattande endringar i den norske postpolitikken og postlovgivinga. Ein god postinfrastruktur med gode posttenester er viktig både for kommunane i Sogn og Fjordane, regionale statsetatar og fylkeskommunen. Vi er alle avhengige av at vi har gode rammevilkår for å fungere i eit distriktsfylke som Sogn og Fjordane. Forslaget til ny postlov kan medverke til å svekke våre rammevilkår og moglegheiter for vekst og utvikling. Dette kan i neste omgang ramme busettingsgrunnlaget. Slik fylkesrådmannen ser det er forslaget til ny postlov sterkt sentraliserande og tek ikkje omsyn til dei behov og utfordringar som distrikta har. Regjeringa sitt forslag til ny postlov, og innføring av EU sitt tredje postdirektiv, vil gjere det vanskelegare å oppretthalde den desentraliserte næringslivs- og busettingsstrukturen vi har i Norge. Forslaget til ny postlov er nok eit tiltak som styrker dei sentraliserte storbyområda på kostnad av distrikta. Fylkesrådmannen vil i den samanheng peike på nokre viktige moment: - Einingsportoen og eineretten til Posten Norge syter for gode og likeverdige posttenester til lik pris i heile landet. I forslaget til ny postlov fjernar Regjeringa einingsportoen for 90 prosent alle sendingane. Samferdsledepartementet ønskjer å vidareføre ordninga med geografisk einingsporto for postsendingar inntil 50 gram, men avgrensa til enkeltsendingar. I tillegg vil Posten Norge sin einerett til postomdeling bli oppheva. Dette kan føre til dårlegare og dyrare posttenester, særleg for distrikta. - Ei kommersialisering av posttenestene kan føre til at tenestepliktig leverandør vil gå med post der det er mest lønsamt. Resten av postomberinga kan bli overlate til Posten Norge AS. - Departementet har rekna ei innsparing på 400 mill. kr per år for statleg kjøp av ulønsame posttenester ved å redusere tal omdelingsdagar frå seks til fem dagar i veka. Det er ei opning for utlevering av aviser på laurdagar i område utan eige avisdistribusjonsnett. Regjeringa har ikkje berekna kva den nye postpolitikken vil koste staten per år.

6 Side 6 av 6 - I lovforslaget er det lagt opp til at Samferdsledepartementet skal bestemme postpolitikken i Norge. I dag ligg dette til Stortinget. Dersom lovforslaget vert vedteke, vil det bety ei viss avpolitisering av postpolitikken. - EU har sjølv konkludert med at postdirektivet ikkje har gitt billigare og betre tenester i EU-landa. 4. Konklusjon Innføring av EU sitt tredje postdirektiv og full liberalisering av posttenestene i Norge vil få store negative konsekvensar for distrikta. Fleire fylkeskommunar og kommunar har peika på dette i sine fråsegner til ny postlov. Også for Sogn og Fjordane er det grunn til å rekne med at innføring av det tredje postdirektivet gjennom ny postlov vil få store negative konsekvensar. Fylkesrådmannen vil difor rå fylkesutvalet til å gå imot ny postlov og innføring av EU sitt tredje postdirektiv.