Kognitiv terapi ved psykoser
|
|
- Ragnhild Holte
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ARTIKKEL Kognitiv terapi ved psykoser Bodil Kråkvik Er innsikt en forutsetning for refleksjon og kognitiv terapi? Filosofen Epictetus, en av våre stoiske filosofer, som levde for ca. 200 år siden hevdet at menneskene forstyrres mer av den måten de betrakter hendelsen enn hendelsen i seg selv. Stoiske filosofer mente at det var individets ansvar å modifisere sine dysfunksjonelle betraktninger, og dermed reduseres ubehaget som følger med disse (Hadas, 1962). Innenfor den kognitive modell vil man med andre ord si at en persons følelsesmessige og atferdsmessige reaksjoner er avhengige av hvordan man fortolker eller oppfatter en hendelse. Mennesket prøver hele tiden å bearbeide informasjon med det formål å skape mening. I betrakting av at vi alle lever i en subjektiv virkelighet, vil de refleksjoner, vurderinger og slutninger vi trekker omkring en hendelse og situasjon være basert på en subjektiv opplevelse. Denne forståelsen kan sies å beskrive noe av kjernen innen kognitiv terapi som ble utviklet av Aaron T. Beck tidlig på 1960 tallet. Kognitiv terapi ble utviklet som en strukturert, tidsbegrenset her og nå orientert psykoterapi ved depresjon. Siden den gang er kognitiv terapi anvendt overfor en rekke lidelser som for eksempel angst (Wells, 1997) og personlighetsforstyrrelser (Beck et al., 1990). Å modifisere sine dysfunksjonelle antagelser leder til spørsmålet om i hvilken grad innsikt er nødvendig for refleksjon og mestring. Brooks et al. (1968) viser i sin studie at hos mennesker som er vurdert til å ha en kronisk schizofreni vil 34% vise en total mangel på innsikt, delvis innsikt hos ca. 44% mens 32% vil vise full innsikt. I tillegg har vrangforestillinger tradisjonelt vært definert som en forestilling som ikke lar seg endre ved motargumenter eller sunn fornuft. Delusion: A false belief bases on incorrect inference about external reality and firmly sustained in spite of what constitutes incontrovertible proof or evidence to the contrary (DSM-III-R, A.P.A., 1987). Denne forståelsen sammen med en dikotomisk betrakting av innsikt, vrangforestillinger og hørselshallusinasjoner har vært noen av argumentene som har talt imot anvendelse av psykoterapi overfor mennesker med psykotiske symptomer, og i særdeleshet til mennesker med en schizofrenidiagnose. Til tross for redusert evne til innsikt har flere studier i kognitiv terapi overfor vrangforestillinger og hørselshallusinasjoner de siste årene (Kuipers et al., 1997; Sensky et al., 2000; Tarrier et al., 1998; Rector & Beck, 2001) dokumentert gode behandlingsresultater når det gjelder reduksjon av det subjektive ubehaget som knyttes til å ha slike symptomer, og økt mestring. Selv om alle studiene har anvendt kognitiv terapi er det verdt å merke seg at behandlingsfokuset kan være forskjellig mellom de ulike studier. Tarriers studie for eksempel er mer atferdsmessig orientert, mens Senskys studie vektlegger mer skjemabasert intervensjon. Før jeg spesifikt beskriver den kognitive modell og noen kognitive prinsipper overfor mennesker med hørselshallusinasjoner og vrangforestillinger, vil jeg først bruke litt tid på å redegjøre for hva som har rørt seg innen forskningsfeltet i forståelsen av hørselshallusinasjoner og vrangforestillinger. Denne forståelsen vurderes til å være av stor betydning for en vellykket behandling. Fra syndrom til symptom Enkelte studier estimerer at mellom 25 60% av de som er diagnostisert med en schizofren lidelse fortsatt har psykotiske forestillinger til tross for antipsykotisk medikamentell behandling (Curson et al, 1985), med omfattende negative følger for fungering (Falloon & Talbot,1981). Psykotiske vrangforestillinger og hørselshallusinasjoner er komplekse og multidimensjonale opplevelser, som kan opptre både hver for seg eller samtidig hos samme individ. Hvor mye personen er opptatt av, overbevist om vrangforestillingene og stemmene, og i hvilken grad det forstyrrer den daglige aktiviteten varierer for den enkelte. Tradisjonelt har psykotiske symptomer vært betraktet som diskontinuerlige med normale opplevelser, og derfor blitt definert som bisarr og abnormal atferd. Berrios (1991) sier (Delusions are).. empty speech acts whose informational content refers neither to self, nor world and are not a symbolic expression of anything. Denne forståelsen er i de siste årene utfordret. Spesielt kliniske forskere P S Y K O L O G I S K T I D S S K R I F T N R
2 i England har bidratt til en utvidet forståelse av hørselshallusinasjoner, og flere forskere hevder at disse opplevelsene er fenomener som kan forstås i sammenheng med normale psykologiske prosesser og opplevelser. I dag viser studier at vrangforestillinger kan tilhøre på et kontinuum fra helt vanlige tanker til bisarre forestillinger (Cox & Cowling, 1989; Johns & Van Os, 2001). Benjamin (1989) tenker seg at hørselshallusinasjoner er på et kontinuum med den normale introjeksjonsprosessen. I tillegg har en tradisjonelt vært opptatt av syndromet schizofreni og mindre opptatt av enkeltsymptomene. Det er nå en økende interesse i å studere spesifikke symptomer ved schizofreni eller undersymptomer enn syndromet schizofreni (Bentall et al., 1988; van Os et al., 2000), og Bentall (1990) sier For å forstå psykosen, må en forstå symptomene. Dette paradigmeskifte baseres på ulike typer evidens, som blant annet at det hos ikke-psykotiske utvalg er en ganske høy prevalens av irrasjonelle og uvitenskapelige antagelser, og at det er variasjon over tid i pasientens overbevisning av sine vrangforestillinger (Catcher et al., 2004). Hvordan kan det oppleves å høre stemmer? Arbeidet til Romme og Escher (1989) viser at psykisk friske mennesker som aldri blir psykiatriske pasienter, kan også høre stemmer. Det anslås at ca. 2 4 % av den generelle befolkningen hører stemmer, men at det er kun 1/3 som vil være i behov for behandling. Denne gruppen mennesker som vi møter i klinikken, kan fortelle om stemmer som prøver å overtale dem eller kommandere dem til å skade seg selv eller andre, mens andre forteller om stemmer som gir dem råd og vil beskytte dem. Noen hører stemmer som snakker til en, mens andre hører flere stemmer som snakker med hverandre om stemmehøreren, og hos andre igjen kan det være slik at stemmehøreren hører sin egen stemme i dialog med en annen stemme eller med flere andre stemmer. Tema er gjerne noe som er av betydning for pasienten og innbefatter gjerne negative vurderinger av personen selv. Stemmene refereres ofte til kjente personer, som familiemedlemmer, venner, offentlige personer, men kan også være stemmer uten identitet eller overnaturlige stemmer som gud eller djevel. Benjamin (1989) beskriver at stemmehøreren kan utvikle et nært og intimt forhold til stemmen. Studier viser at uavhengig av om stemmen(e) oppleves som god eller ond så har de stor makt over pasienten. Noe av grunnlaget for makten er at de fleste som hører stemmer opplever at stemmen vet alt om dem; tanker, følelser og svakheter som en frykter at andre skal vite noe om, og deres tidligere historie. Stemmene kommenterer atferd, tanker og følelser, og denne personlige kunnskapen om stemmehøreren og mangel på privatliv, gjør pasienten sårbar og underlagt stemmenes makt. Noen faktorer som er implisert i dannelsen og opprettholdelsen av vrangforestillinger og hørselshallusinasjoner Psykotiske personer tenderer til å eksternalisere, eller med andre ord tilskrive uvanlige psykologiske opplevelser til en ytre hendelse eller stemme, enn å tilskrive dette til egne tankeprosesser (Beck & Rector, 2003). For eksempel, en person som hører en stemme som sier hans navn vil raskt trekke den konklusjonen at det kan være en beskjed fra en overnaturlig person, enn en indre tanke. Også en uttalt forstyrrelse i resonneringsevnen er vanlig hos mennesker som er psykotisk. Dette kommer bl.a. til uttrykk i tendensen til jump to conclusion hvor personen baserer sine konklusjoner på begrenset bevismateriale. Hug, Garety og Hemsley (1988) viser at pasienter med vrangforestillinger tar i bruk minimalt med informasjon for å komme fram til sine konklusjoner. Personifisering er uttalt, hvor irrelevante detaljer i omgivelsene knyttes til personen selv, samt tendensen til å dra vilkårlige slutninger uten å ta i betraktning alternative forklaringer. Oppmerksomhet til miljøet omkring seg er svært uttalt, og fører lett til mistolking av andres intensjoner og atferd. Også relasjonen stemmehøreren har til stemmen kan vurderes å være av stor betydning for opprettholdelsen av psykosen. Med andre ord, selve prosessen i hvordan vrangforestillinger dannes og opprettholdes kan betraktes på samme måte som dannelsen og opprettholdelse av ordinære forestillilnger. Det vil si at støttende bevis samles, og avkreftende bevis ignoreres eller minimaliseres (Rector & Beck, 2001), men det er selve innholdet og overbevisningen som tar en ekstrem og fremmed form. Behandlingsmodell Kognitiv terapi overfor hørselshallusinasjoner og vrangforestillinger benytter i stor utstrekning mange av de eksisterende kognitive strategier som er utviklet i forhold til emosjonelle forstyrrelser, som ved depresjon og angst, og strategier som anvendes innen skjemafokusert kognitiv terapi ved personlighetsforstyrrelser (Young, 1990). Generelt kan en si at kognitiv terapi ved psykoser 1) fokuserer på individuelle symptomer, 2) betrakter vrangforestillinger som forestillinger, eller med andre ord som mini-teorier, 3) tar utgangspunkt i et her og nå perspektiv, 4) tar klientens forestillinger alvorlig og 5) vektlegger samarbeidet med pasienten. Terapien har som mål å lære pasienten å identifisere og registrere sine tanker og forestillinger i gitte situasjoner, og vurdere disse tankene og forestillingene mot objektivt ytre bevis, for deretter å korrigere disse i henhold til faktiske forhold. Det å svekke en persons forestillinger, enten det dreier seg om vrangforestillinger eller hørselshallusinasjoner, assosieres med reduksjon i lidelse og ubehag. For å oppnå dette må pasienten lære seg å ta i bruk ulike kognitive teknikker og strategier slik at en kan utvikle mer funksjonelle og adaptive antagelser. Behandlingsmodellen benevnes som ABC-modellen og er utviklet av Chadwick et al. (1996) etter modell av Beck (Beck et al., 1979) og Ellis (1962). 12 P S Y K O L O G I S K T I D S S K R I F T N R
3 Til å begynne med ble kognitiv terapi utviklet i forhold til vrangforestillinger. Det var vanskelig å se for seg hvordan man kunne anvende en kognitiv modell i forhold til hørselshallusinasjoner. Det var først da innholdet i hørselshallusinasjonene, det vil si det som stemmen sa, ble betraktet som den aktiviserende hendelse at ABCmodellen kunne anvendes overfor hørselshallusinasjoner. A står for den aktiviserende hendelse, B står for antagelse (beliefs) om den aktiviserende hendelsen, og C står for de emosjonelle og/eller de atferdsmessige konsekvensene som følger av B (se Figur 1). Hos psykotiske mennesker er det personens fortolkninger (B = beliefs) som vurderes som vrangforestillinger. Når det gjelder opplevelsene som knytter seg til å høre stemmer viser Birchwood et al. (1997, 2000, 2004) at det er spesielt forestillingene (beliefs) om stemmens identitet, hensikt, kontroll og graden av makt, og forestillinger om hvilke konsekvenser det vil være om en ikke adlyder stemmene, som har sammenheng med reaksjoner som angst, depresjon og isolasjon. Stemmens typografi, innhold eller frekvens har mindre betydning. I de situasjoner hvor reaksjonene kan knyttes direkte til innhold, vil innholdet være i overensstemmelse med pasientens forestillinger (beliefs). Modellen peker på at kjernen i B er oppstått fra tidligere erfaringer i personens liv. En kan anta at opplevelsene personen har om seg selv eller de erfaringer han/hun har med betydningsfulle relasjoner tidlig i livet kan farge innholdet i vrangforestillingene (Bowins & Shugar, 1998), samt utformelsen og opprettholdelsen av hørselshallusinasjonene. Innen kognitiv terapi vektlegges de subjektive opplevelsene både når det gjelder de emosjonelle følelser og de psykotiske symptomer som hørselshallusinasjoner og vrangforestillinger. Til tross for at mange pasienter ikke har sykdomsinnsikt og at vrangforestillingene og hørselshallusinasjonene opprettholdes ved støttende bevis, som i seg selv kan være en vrangforestilling, er det allikevel mulig med en kognitiv tilnærming ved å bruke pasients eget språk og begreper når de beskriver sine problemer. Dette uttrykkes gjennom en detaljert kartlegging og vurdering av pasientens subjektive psykotiske forestillinger, samt gjennom diskusjon og refleksjon om konsekvensene av forestillingene og handlingene. Det primære målet med behandlingen, er ikke at pasienten skal oppgi sine forestillinger eller akseptere at de er kun symptomer på schizofreni, men å redusere det opplevde ubehaget som forbindes med disse opplevelsene. Terapiens stadier Det er forholdsvis vanlig å betrakte terapiprosessen i ulike stadier, selv om stadiene ikke nødvendigvis følger etter hverandre. Behandlingsforløpet kan inndeles i følgende overlappende stadier; 1) Etablering av behandlingsallianse, 2) Kartlegging og vurdering med identifisering av antagelser i en ABCmodell og 3) Intervensjonsfase. I denne sammenheng blir det for omfattende å gi en utdypende redegjørelse over mangfoldet i terapien, men begrenser meg her til å trekke fram noen vesentlige prinsipper i terapiprosessen. Etablering av behandlingsallianse være å trøste. Et viktig element i all terapi, også i kognitiv terapi er å forstå hvordan hørselshallusinasjoner og vrangforestillinger kan oppleves for den som opplever slike fenomener. P S Y K O L O G I S K T I D S S K R I F T N R
4 Empati, varme og akseptasjon er som i all psykoterapi av stor betydning, og en forutsetning når en senere i terapiforløpet introduserer tvil. Før en starter å utfordre disse opplevelsene, er det tjenlig å få fram faktorer som kan hemme videre framdrift i terapien, som for eksempel paranoide forestillinger om terapeuten, hørselshallusinasjoner om terapeuten og misforståelser om terapien. Dette kan gi seg utslag på flere måter. Pasientene kan ha forventninger om å bli mistrodd. Andre igjen kan ha forestillinger om at terapeuten vil være straffende og kontrollerende, som i motsatt fall mest sannsynligvis vil føre til en kamp med symptomene og øke sjansen for at de befester seg ytterligere. At pasienten ønsker kontroll vil være annerledes. Det er heller ikke uvanlig at pasienter hører stemmer som prøver å forstyrre forholdet til behandleren. Stemmer som kommer med trusler om at noe vil komme til å skje dersom pasienten forteller om stemmen, eller stemmer som følger med i hva det snakkes om, eller de kan snakke negativt om behandleren både før og etter samtalen. Det kan være angstreduserende at behandleren formidler å ha erfaring med å snakke med mennesker som for eksempel hører stemmer, samt uttrykke forståelse for den belastningen det må være å mobilisere så mye motstand mot disse opplevelsene. Kartlegging og vurdering med identifisering av antagelser i en ABCmodell være å forstå. Det er viktig å få tak i pasientens forklaringer på hvordan og når symptomene oppstod og hva som opprettholder disse opplevelsene. Et av grunnprinsippene er å oppfordre pasienten til å snakke om opplevelsene, både konkret og detaljert. En detaljert beskrivelse er i prinsippet både enklere å reflektere omkring og utfordre enn vage og diffuse opplevelser. I tillegg kan ulike kartleggingsinstrumenter benyttes til dette formålet, som for eksempel Beliefs about Voices Questionnaire (BAVQ-R, Chadwick et al., 2000) og Psychotic Symptom Rating Scales (PSYRATS, Haddock et al., 1999). Gjennom kartleggingen vil det komme opp en rekke muligheter for å utfordre vrangforestillingene. Disse mulighetene avventes med inntil terapeuten har en klar ide om hvilke potensielle fordeler og ulemper det vil være for pasienten å svekke vrangforestillingen (beliefs). Terapeuten bør være sensitiv i måten kartleggingen foregår på. En for innvaderende måte å kartlegge på vil svekke den terapeutiske alliansen, og i verste fall kan vrangforestillingen befestes ytterligere. Intervensjonsfasen være å endre. Intensjonen med intervensjonene er å øke innsikten og ikke minst avkatastrofere personens fortolkninger om vrangforestillingene og hørselshallusinasjonene. Et hjelpemiddel i behandlingsprosessen er utarbeidelse av en kasusformulering, det vil si en arbeidshypotese over pasientens opplevelser som ses i forhold til utviklingen av de psykotiske opplevelser, og hva som opprettholder disse opplevelsene. Den er ment å fungere som en rettesnor for et mest passende behandlingsfokus, forhindre bruk av tilfeldige kognitive teknikker, samt hjelpe behandler og pasient med prioritering av pasientens problemer. Kasusformuleringen kan inneholde følgende momenter; 1) Predisponerende faktorer eller sårbarhetsfaktorer som for eksempel familiehistorie, 2) Identifisere opplevelser som kommer forut for psykosen, 3) Vedlikeholdende faktorer som for eksempel rus, 4) Beskyttende faktorer som sosiale relasjoner, 5) Bekymringer, og 6) antagelser som knytter seg til de psykotiske opplevelsene (Kingdon & Turkington, 2005). Hensikten med dette er å forstå pasientens bakgrunn, sentrale tema og bekymringer som opptar pasienten. Det er urealistisk å tenke seg at alle dysfunksjonelle forestillinger skal elimineres, så en starter med å identifisere et problem eller forestilling som det kan være en sjanse å lykkes med. Å hjelpe pasienten til å se vrangforestillingen som en forestilling mer enn som fakta, kan være til hjelp ved at forestillinger kan undersøkes, og innbyr til en alternativ forklaring, mens fakta er uforanderlig. Et annet kjennetegn ved kognitiv terapi er den sokratiske dialog som kort sagt baserer seg på å stille spørsmål, oppsummere, repetere og reflektere tilbake aspekter av pasientens svar som igjen former neste spørsmål. Gjennom den sokratiske dialog gis pasienten mulighet til å 1) undersøke bevisene for sine tanker og antagelser, for eksempel forestillingene om stemmens makt, 2) å undersøke følgene av disse 14 P S Y K O L O G I S K T I D S S K R I F T N R
5 opplevelsene, men samtidig og ikke minst 3) betrakte fordeler og ulemper ved å se det på en alternativ måte. Dette til forskjell fra at de vanligvis har blitt fortalt at de tar feil. Hensikten med å anvende den sokratiske dialog er utifra tanken om at gode spørsmål åpner opp områder, mens motargumenter, overtalelser og bevis lukker områder. Terapeutens genuine interesse i pasientens opplevelser er av stor betydning, samt hans/hennes evne til å balansere avklarende spørsmål, som i motsatt fall kan føre til at pasienten føler seg utspurt. I tråd med kontinuumstenkning, kan en viss anvendelse av normalisering av de psykotiske symptomer hjelpe pasienten å se at hans/hennes forestillinger og symptomer også kan eksistere hos ikkepsykotiske personer. Normalisering kan bidra til å gi pasienten håp, samt redusere stigmatisering og angst knyttet til psykotiske opplevelser (Kingdon & Turkington, 2005). Konklusjon Å anvende kognitiv terapi ved psykoser retter mot vrangforestillingene og hørselshallusinasjoner. Behandlingen er i kontrast til mange andre psykoterapeutiske behandlingsformer strukturert, symptomfokusert og målrettet. Kognitiv terapi må vurderes som en del av et mer omfattende behandlingstilbud for mennesker med psykotiske lidelser. Referanser Beck, A. T. & Freeman, A. (1990). Cognitive therapy of personality disorders. New York, Guilford Press. Beck, A.T. & Rector, N.A. (2000). Cognitive therapy of schizophrenia: a new therapy for the new millennium. Am. J. Psychotherapy, 54 (3), Beck, A.T., Rush, A.J., Shaw, B.F. & Emery, G. (1979). Cognitive therapy of depression. New York: Wiley. Benjamin, L.S. (1989). Is chronicity a function of relationship between the person and the auditory hallucinations? Schizophrenia Bulletin, 15(2), Bentall, R.P., Jackson, H.F., & Pilgrim, D. (1988). The concept of schizophrenia is dead: long live the concept of schizophrenia? British Journal of Clinical Psychology, 27, Bentall, R.P. (1990). The illusion of reality: a review and integration of psychological research on hallucinations. Psychol Bull., 107(1), Bentall, R.P. (1993). Cognitive biases and abnormal beliefs: towards a model of persecutory delusions. In: A. S. David and J. Cutting (Eds.), The Neuropsychology of Schizophrenia. London: Erlbaum, Berrios, G.E. (1991). Delusions as wrong beliefs : A conceptual history. British Journal of Psychiatry, 159 (suppl.14), Birchwood, M. & Chadwick, P. (1997). The omnipotence of voices: testing the validity of a cognitive model. Psychological Medicine, 27, Birchwood, M., Gilbert, P., Gilbert, J., Trower, P., Meaden, A., Hay, J., Murray, E., & Miles, N.V. (2004). Interpersonal and role-related schema influence the relationship with the dominant voice in schizophrenia: a comparison of three models. Psychological Medicine, 34, Birchwood, M., Meaden, A., Trower, P., Gilbert, P., & Plaistow, J. (2000). The power and omnipotence of voices: subordination and entrapment by voices and significant others. Psychological Medicine, 30, Bowins, B. & Shugar, G. (1998). Delusions and self-esteem. Canadian Journal of Psychiatry, 43(2), Catcher, C., Penn, D., Otto, M., & Goff, D.C. (2004). Cognitive therapy for delusions in Schizophrenia: Models, benefits and new approaches. Journal of Cognitive Psychotherapy, 18, Chadwick, P., Birchwood, M., & Trower, P. (1996). Cognitive therapy for delusions,voices and paranoia. Chichester: John Wileys & Sons. Chadwick, P., Lees, S., & Birchwood, M. (2000). The revised Beliefs About Voices Questionnaire (BAVQ-R). British Journal of Psychiatry, 177, Cox, D. & Cowling, P. (1989). Are you normal? London, Tower Press. Curson DA., Barnes TRE., Bamber RW., Platt SD., Hirsch SR., Duffy JD. (1985). Long-term depot maintenance of chronic schizophrenic outpatients. British Journal of Psychiatry (1985),148, Ellis, A. (1962). Reason and emotion in psychotherapy. New York: Lyle Stuart. Falloon, I.R.H. & Talbot, R.E. (1981). Persistent auditory hallucinations: Coping mechanisms and implications for management. Psychological Medicin, 11, Hadas, M. (1962). Gibbons the Decline and Fall of the Roman Empire. Greenwich, CT: Fawcett. Haddock, G., McCarron, J., Tarrier, N., & Faragher, E.B. (1999). Scales to measure dimensions of hallucinations and delusions: the psychotic symptom rating Scales (PSYRATS). Psychological medicine, 29(4), Huq, SF, Garety, PA, Hemsley, DR. (1988). Probabilistic judgements in deluded and non-deluded subjects. Quarterly Journal of Experimental Psychology 40A: Johns, L.C. & Van Os, J. (2001). The continuity of psychotic experiences in the general population. Clinical Psychology Review, 21(8), Kingdon, D.G. & Turkington D. (2005). Cognitive therapy of schizophrenia. New York, The Guilford Press. Kuipers, E., Garety, P., Fowler, D., Dunn, G., Bebbington, P., Freeman, D. (1997). London- East Anglig randomised controlled trial of cognitive behavioural therapy for psychosis. I:Effects of the treatment phase. Br J Psychiatry, 178: Rector, N. & Beck, A. T. (2001) Cognitive behavioural therapy for schizophrenia: An empirical review. Journal of Nervous and Mental Disease, 189, Romme, M.A.J., & Escher, A.D.M.A.C. (1989). Hearing Voices. Schizophrenia Bulletin, 15(2), Sensky, T.,Turkington, D., Kingdon, D. et al (2000). A randomised controlled trial of cognitive behavioural therapy for persistent symptoms in schizophrenia resistant to medication. Archives of General Psychiatry, 57(2), Tarrier, N. et al. (1998). Randomised controlled trial of intensive cognitive behaviour therapy for patients with chronic schizophrenia. British Medical Journal, 317, Van Os, J., Driessen,G., Gunther, N., & Delespaul, P. (2000). Neighbourhood variation in incidence of schizophrenia. British journal of psychiatry, 176, Young, J. (1990). Cognitive therapy for personality disorder. Sarasota, FL: Professional Resource Exchange Inc. Wells, A. (1997). Cognitive therapy of anxiety disorders. Chichester: John Wiley & Sons. Foto: Eivind Storvik Bodil Kråkvik er utdannet psykiatrisk sykepleier, cand.polit. i Helsevitenskap, og veileder i kognitiv terapi. Hun er prosjektleder for prosjektet Kognitiv terapi v/psykoser ved St.Olavs Hospitals avdeling for forskning og utvikling. P S Y K O L O G I S K T I D S S K R I F T N R
kognitivterapi nr 3 årgang 7 oktober 2006 norsk forening for kognitiv terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund
KT Tidsskrift for kognitivterapi nr 3 årgang 7 oktober 2006 R e t u r a d r e s s e Norsk Forening for Kognitiv Terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund issn 1504-3142 norsk forening for kognitiv
DetaljerKognitiv Terapi Ved Psykoser
Kognitiv Terapi Ved Psykoser Psykolog Roger Hagen Psykologisk Institutt Psykoseteamet for Nysyke. Kognitiv terapi Kognitiv terapi er en fokusert form for psykoterapi hvor målet er å identifisere og endre
DetaljerAgenda. Kognitiv miljøterapi
Kognitiv miljøterapi Sanderud 21. januar 2010 Psykologspesialist Marit Grande TIPS Sør-Øst marit.grande@uus.no www.ulleval.no/tips Agenda Hva er kognitiv terapi? Hva er kognitiv terapi ved psykose? Hva
DetaljerTverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser
www.kognitiv.no Revidert desember 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor de sentrale elementene i en helhetlig psykosebehandling,
DetaljerMål. Omfang. Godkjenning. Deltakerantall. Kursansvarlige. Undervisningssamlingene
(revidert februar 2014) Videreutdanning i kognitiv terapi for fagpersoner med treårig helse- og sosialfaglig utdannelse (Trinn 2) I regi av Norsk Forening for Kognitiv terapi (NFKT) arrangerer Nasjonalt
DetaljerBehandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
DetaljerNorsk Forening for Kognitiv terapi NFKT
Norsk Forening for Kognitiv terapi NFKT INNFØRINGSSEMINAR I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER LITTERATURLISTE PENSUMLITTERATUR Introduksjon Beck, J. S. (1995). Basic and beyond. New York: Guilford
DetaljerKompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi
Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå
DetaljerTvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1
Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon
DetaljerTverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser
Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor
DetaljerSosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1
Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
Detaljer6. nasjonale TIPS arbeidskonferanse: Kognitiv atferdsterapi ved hørselshallusinasjoner
6. nasjonale TIPS arbeidskonferanse: Kognitiv atferdsterapi ved hørselshallusinasjoner Roger Hagen Førsteamanuensis, Ph.d, psykologspesialist, Psykologisk Institutt, NTNU Hva er en hallusinasjon? Definisjon
DetaljerTerapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet?
Terapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet? Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk A, OUS Institutt for
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse
Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske
DetaljerBehandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerKognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi
Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi En innføring i grunnleggende elementer 2010 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer
DetaljerPsykisk helse hos eldre
Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring
DetaljerKognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter
Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerGeneralisert angstlidelse
Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.
DetaljerDepresjon. Målrettet atferdsaktivering 1
Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2011/01//0435 Prosjektnavn: En annen virkelighet Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi ved psykoselidelser er en 30 minutters
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerDag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677
Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen
DetaljerInvitasjon Utdanningsprogram
2013-2014 Invitasjon Utdanningsprogram Kognitiv terapi 2 årig kompetansehevende utdanningsprogram for helsepersonell i Lofoten og Vesterålen If you tell me, I will forget If you teach me, I will remember
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerKognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie
Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE
DetaljerMBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0
MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer
DetaljerSTUDIEPLAN. Videreutdanning i kognitiv terapi Trinn II. For fagpersoner med 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning.
STUDIEPLAN Videreutdanning i kognitiv terapi Trinn II For fagpersoner med 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning. I regi av Norsk forening for Kognitiv Terapi (NFKT) arrangerer Nasjonalt Institutt for
DetaljerMål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning
Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på
DetaljerSosial angstlidelse. Clark/Wells 1
Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,
DetaljerInnhold. Forord Referanser... 14
Innhold Forord... 13 Referanser... 14 1 To innledende kasuistikker... 15 Arnold Juklerød psykotisk eller ikke?... 15 Ernst Wagner vrangforestillinger og massemord... 18 Juklerød og Wagner likheter og forskjeller...
DetaljerInformasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode
Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode Utdanningene inneholder dager med ferdighetstrening. Hensikten er å få øvelse i praktiske framgangsmåter i kognitiv terapi (kognitiv atferdsterapi).
DetaljerKliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerPsykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen
Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health
DetaljerKognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter
Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse
Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerNR 3 ÅRGANG 18 OKTOBER 2017 NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI
TIDSSKRIFT FOR KOGNITIVTERAPI NR 3 ÅRGANG 18 OKTOBER 2017 NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI Tidsskrift for Kognitiv Terapi 3/2017 Redaksjonelt 3 Om schizofreni og schizofrenibehandling 5 Stemmehøring
DetaljerGeneraliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening
Generaliseringsproblemet Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening Utgangspunkt 1 Mine opplevelser /erfaringer => slik er verden Utgangspunkt 1 Mine opplevelser
DetaljerMotiverende samtale. Motivational Interviewing(MI)
Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI) - En underkjent faktor i sykepleieutdanningen. v/ Jan Oddvar Fondenes, Avdelingsleder for sykepleie og helsefag Motiverende samtale Motiverende samtale
DetaljerInnhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Kapittel 1 Hva er mindfulness?... 15 Mindfulness som bevissthetstilstand... 20 Mindfulness og erfaringsaspekter...
DetaljerNFRAM Kognitiv terapi og MI. November 2015 Eline Borger Rognli
NFRAM Kognitiv terapi og MI November 2015 Eline Borger Rognli Behandling og atferdsendring - Kognitiv terapi - Motivational Interviewing (MI) Ulike tilnærminger, metoder og strategier å ha i den terapeutiske
DetaljerSelvmordsfare ved schizofreni
Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerDifferensialdiagnostisering ved psykoselidelser
Differensialdiagnostisering ved psykoselidelser Akuttpsykiatrikonferansen 2017 Kjersti Karlsen Psykologspesialist m/fordypning barn og unge BUPA Vestre Viken Om meg selv Psykologspesialist fra 2005 BUP
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
DetaljerFaktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og
Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE
DetaljerHvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?
Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time
DetaljerBEHANDLING AV DATASPILLAVHENGIGHET
BEHANDLING AV DATASPILLAVHENGIGHET Hamar, 18. juni 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Universitetet i Bergen DISPOSISJON Hvorfor fokusere på behandling av dataspillavhengighet? Utbredelse Negative
DetaljerKognitiv terapi. En innføring i grunnleggende elementer Arne Repål
Kognitiv terapi En innføring i grunnleggende elementer 2009 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer utviklingen av
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerChristensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03
1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe
DetaljerTraumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerVeilederutdanning i kognitiv terapi
www.kognitiv.no Revidert desember 2016 Innledning For å bli en kompetent kognitiv terapeut må man tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor fem kompetanseområder: generelle terapeutiske
DetaljerForskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?
Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling
DetaljerRUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS
RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s
DetaljerKOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET
1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker
DetaljerSchizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.
Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,
DetaljerVidereutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning
Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Trine Lise Bakken, PhD, Cand.san, RN. 1. amanuensis ved HIOA, Leder Regional kompetansetjeneste psykiatri, utviklingshemning / autisme, Oslo universitetssykehus.
DetaljerInnho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni
Innledning... 11 Del I Når psykosen rammer Kapittel 1 Å være psykotisk... 17 Hva er psykotiske lidelser?... 18 Hva er schizofreni?... 20 Årsaker til schizofreni... 23 Å leve med psykotiske symptomer...
DetaljerDemens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerNasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017
Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER Oslo 2016 2017 NIKT, drevet av Norsk Forening for Kognitiv Terapi, arrangerer toårig videreutdanning for
DetaljerTre generasjoner klinisk atferdsanalyse. Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og Forebygging UiO
Tre generasjoner klinisk atferdsanalyse Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og Forebygging UiO Klinisk atferdsanalyse En undergren av anvendt atferdsanalyse Fokuserer på verbale intervensjoner
DetaljerPROPSY313 Tema 1 Behandling av personlighetsforstyrrelser
PROPSY313 Tema 1 Behandling av personlighetsforstyrrelser Anbefalt litteratur (296 s) Bateman, Antony & Fonagy, Peter (2006). Mentalization- Based Treatment for Borderline Personality Disorder: A Practical
DetaljerAutismespekterlidelser og lovbrudd
Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall
DetaljerDen alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri
DetaljerNår livet blekner om depresjonens dynamikk
Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn
DetaljerJanne Røsvik. Sykepleier, PhD
Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva
DetaljerPsykiske helseproblemer
NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
Detaljerrus og psykiatri; årsaker og effekter
rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva
DetaljerFamilien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse
Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse Anne Fjell Spesialkonsulent, klinisk sosionom TIPS Sør Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Oslo universitetssykehus Erkjennelse
DetaljerKognitiv terapi Høst 2015- vår 2016
Kognitiv terapi Høst 2015- vår 2016 Philippa Anne Houge Overlege ved traumepoliklinikken Nidaros DPS Psykoterapiveileder i kognitiv terapi Universitetslektor, NTNU 13.09.2015 Philippa Anne Houge 1 Fra
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.
Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending
DetaljerKognitiv terapi ved Psykose
Kognitiv terapi ved Psykose Molde 2019-2020 Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert desember 2018 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne
DetaljerKogni&v a*erdsterapi Teori og metoder
Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder RKBU, UiT, Norges ark&ske universitet 07.02.17 Psykolog Annelise Fredriksen Kognitiv terapi/ Kognitiv atferdsterapi (KAT) Bygger på basalkunnskap som Kogni&v psykologi
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse. Resick
Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten
DetaljerGeneralisert angstlidelse
Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerMorten Karlsen min vei som endringsveileder
Morten Karlsen min vei som endringsveileder Mindfulnessinstruktør Sertifisert arbeidslivs-/karriereveileder Sertifisert Diversity Icebreaker instruktør Veileder/underviser i Klient- og Resultatstyrt Praksis
DetaljerSkam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II
Skam og skyld etter vold og overgrep Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II Skam En smertefull følelse, knyttet til oppfatninger om at det er noe ved en selv som andre vil finne lite attraktivt
DetaljerEn fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:
En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerJobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse
Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo
Detaljer