Kognitiv terapi ved psykoser

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kognitiv terapi ved psykoser"

Transkript

1 ARTIKKEL Kognitiv terapi ved psykoser Bodil Kråkvik Er innsikt en forutsetning for refleksjon og kognitiv terapi? Filosofen Epictetus, en av våre stoiske filosofer, som levde for ca. 200 år siden hevdet at menneskene forstyrres mer av den måten de betrakter hendelsen enn hendelsen i seg selv. Stoiske filosofer mente at det var individets ansvar å modifisere sine dysfunksjonelle betraktninger, og dermed reduseres ubehaget som følger med disse (Hadas, 1962). Innenfor den kognitive modell vil man med andre ord si at en persons følelsesmessige og atferdsmessige reaksjoner er avhengige av hvordan man fortolker eller oppfatter en hendelse. Mennesket prøver hele tiden å bearbeide informasjon med det formål å skape mening. I betrakting av at vi alle lever i en subjektiv virkelighet, vil de refleksjoner, vurderinger og slutninger vi trekker omkring en hendelse og situasjon være basert på en subjektiv opplevelse. Denne forståelsen kan sies å beskrive noe av kjernen innen kognitiv terapi som ble utviklet av Aaron T. Beck tidlig på 1960 tallet. Kognitiv terapi ble utviklet som en strukturert, tidsbegrenset her og nå orientert psykoterapi ved depresjon. Siden den gang er kognitiv terapi anvendt overfor en rekke lidelser som for eksempel angst (Wells, 1997) og personlighetsforstyrrelser (Beck et al., 1990). Å modifisere sine dysfunksjonelle antagelser leder til spørsmålet om i hvilken grad innsikt er nødvendig for refleksjon og mestring. Brooks et al. (1968) viser i sin studie at hos mennesker som er vurdert til å ha en kronisk schizofreni vil 34% vise en total mangel på innsikt, delvis innsikt hos ca. 44% mens 32% vil vise full innsikt. I tillegg har vrangforestillinger tradisjonelt vært definert som en forestilling som ikke lar seg endre ved motargumenter eller sunn fornuft. Delusion: A false belief bases on incorrect inference about external reality and firmly sustained in spite of what constitutes incontrovertible proof or evidence to the contrary (DSM-III-R, A.P.A., 1987). Denne forståelsen sammen med en dikotomisk betrakting av innsikt, vrangforestillinger og hørselshallusinasjoner har vært noen av argumentene som har talt imot anvendelse av psykoterapi overfor mennesker med psykotiske symptomer, og i særdeleshet til mennesker med en schizofrenidiagnose. Til tross for redusert evne til innsikt har flere studier i kognitiv terapi overfor vrangforestillinger og hørselshallusinasjoner de siste årene (Kuipers et al., 1997; Sensky et al., 2000; Tarrier et al., 1998; Rector & Beck, 2001) dokumentert gode behandlingsresultater når det gjelder reduksjon av det subjektive ubehaget som knyttes til å ha slike symptomer, og økt mestring. Selv om alle studiene har anvendt kognitiv terapi er det verdt å merke seg at behandlingsfokuset kan være forskjellig mellom de ulike studier. Tarriers studie for eksempel er mer atferdsmessig orientert, mens Senskys studie vektlegger mer skjemabasert intervensjon. Før jeg spesifikt beskriver den kognitive modell og noen kognitive prinsipper overfor mennesker med hørselshallusinasjoner og vrangforestillinger, vil jeg først bruke litt tid på å redegjøre for hva som har rørt seg innen forskningsfeltet i forståelsen av hørselshallusinasjoner og vrangforestillinger. Denne forståelsen vurderes til å være av stor betydning for en vellykket behandling. Fra syndrom til symptom Enkelte studier estimerer at mellom 25 60% av de som er diagnostisert med en schizofren lidelse fortsatt har psykotiske forestillinger til tross for antipsykotisk medikamentell behandling (Curson et al, 1985), med omfattende negative følger for fungering (Falloon & Talbot,1981). Psykotiske vrangforestillinger og hørselshallusinasjoner er komplekse og multidimensjonale opplevelser, som kan opptre både hver for seg eller samtidig hos samme individ. Hvor mye personen er opptatt av, overbevist om vrangforestillingene og stemmene, og i hvilken grad det forstyrrer den daglige aktiviteten varierer for den enkelte. Tradisjonelt har psykotiske symptomer vært betraktet som diskontinuerlige med normale opplevelser, og derfor blitt definert som bisarr og abnormal atferd. Berrios (1991) sier (Delusions are).. empty speech acts whose informational content refers neither to self, nor world and are not a symbolic expression of anything. Denne forståelsen er i de siste årene utfordret. Spesielt kliniske forskere P S Y K O L O G I S K T I D S S K R I F T N R

2 i England har bidratt til en utvidet forståelse av hørselshallusinasjoner, og flere forskere hevder at disse opplevelsene er fenomener som kan forstås i sammenheng med normale psykologiske prosesser og opplevelser. I dag viser studier at vrangforestillinger kan tilhøre på et kontinuum fra helt vanlige tanker til bisarre forestillinger (Cox & Cowling, 1989; Johns & Van Os, 2001). Benjamin (1989) tenker seg at hørselshallusinasjoner er på et kontinuum med den normale introjeksjonsprosessen. I tillegg har en tradisjonelt vært opptatt av syndromet schizofreni og mindre opptatt av enkeltsymptomene. Det er nå en økende interesse i å studere spesifikke symptomer ved schizofreni eller undersymptomer enn syndromet schizofreni (Bentall et al., 1988; van Os et al., 2000), og Bentall (1990) sier For å forstå psykosen, må en forstå symptomene. Dette paradigmeskifte baseres på ulike typer evidens, som blant annet at det hos ikke-psykotiske utvalg er en ganske høy prevalens av irrasjonelle og uvitenskapelige antagelser, og at det er variasjon over tid i pasientens overbevisning av sine vrangforestillinger (Catcher et al., 2004). Hvordan kan det oppleves å høre stemmer? Arbeidet til Romme og Escher (1989) viser at psykisk friske mennesker som aldri blir psykiatriske pasienter, kan også høre stemmer. Det anslås at ca. 2 4 % av den generelle befolkningen hører stemmer, men at det er kun 1/3 som vil være i behov for behandling. Denne gruppen mennesker som vi møter i klinikken, kan fortelle om stemmer som prøver å overtale dem eller kommandere dem til å skade seg selv eller andre, mens andre forteller om stemmer som gir dem råd og vil beskytte dem. Noen hører stemmer som snakker til en, mens andre hører flere stemmer som snakker med hverandre om stemmehøreren, og hos andre igjen kan det være slik at stemmehøreren hører sin egen stemme i dialog med en annen stemme eller med flere andre stemmer. Tema er gjerne noe som er av betydning for pasienten og innbefatter gjerne negative vurderinger av personen selv. Stemmene refereres ofte til kjente personer, som familiemedlemmer, venner, offentlige personer, men kan også være stemmer uten identitet eller overnaturlige stemmer som gud eller djevel. Benjamin (1989) beskriver at stemmehøreren kan utvikle et nært og intimt forhold til stemmen. Studier viser at uavhengig av om stemmen(e) oppleves som god eller ond så har de stor makt over pasienten. Noe av grunnlaget for makten er at de fleste som hører stemmer opplever at stemmen vet alt om dem; tanker, følelser og svakheter som en frykter at andre skal vite noe om, og deres tidligere historie. Stemmene kommenterer atferd, tanker og følelser, og denne personlige kunnskapen om stemmehøreren og mangel på privatliv, gjør pasienten sårbar og underlagt stemmenes makt. Noen faktorer som er implisert i dannelsen og opprettholdelsen av vrangforestillinger og hørselshallusinasjoner Psykotiske personer tenderer til å eksternalisere, eller med andre ord tilskrive uvanlige psykologiske opplevelser til en ytre hendelse eller stemme, enn å tilskrive dette til egne tankeprosesser (Beck & Rector, 2003). For eksempel, en person som hører en stemme som sier hans navn vil raskt trekke den konklusjonen at det kan være en beskjed fra en overnaturlig person, enn en indre tanke. Også en uttalt forstyrrelse i resonneringsevnen er vanlig hos mennesker som er psykotisk. Dette kommer bl.a. til uttrykk i tendensen til jump to conclusion hvor personen baserer sine konklusjoner på begrenset bevismateriale. Hug, Garety og Hemsley (1988) viser at pasienter med vrangforestillinger tar i bruk minimalt med informasjon for å komme fram til sine konklusjoner. Personifisering er uttalt, hvor irrelevante detaljer i omgivelsene knyttes til personen selv, samt tendensen til å dra vilkårlige slutninger uten å ta i betraktning alternative forklaringer. Oppmerksomhet til miljøet omkring seg er svært uttalt, og fører lett til mistolking av andres intensjoner og atferd. Også relasjonen stemmehøreren har til stemmen kan vurderes å være av stor betydning for opprettholdelsen av psykosen. Med andre ord, selve prosessen i hvordan vrangforestillinger dannes og opprettholdes kan betraktes på samme måte som dannelsen og opprettholdelse av ordinære forestillilnger. Det vil si at støttende bevis samles, og avkreftende bevis ignoreres eller minimaliseres (Rector & Beck, 2001), men det er selve innholdet og overbevisningen som tar en ekstrem og fremmed form. Behandlingsmodell Kognitiv terapi overfor hørselshallusinasjoner og vrangforestillinger benytter i stor utstrekning mange av de eksisterende kognitive strategier som er utviklet i forhold til emosjonelle forstyrrelser, som ved depresjon og angst, og strategier som anvendes innen skjemafokusert kognitiv terapi ved personlighetsforstyrrelser (Young, 1990). Generelt kan en si at kognitiv terapi ved psykoser 1) fokuserer på individuelle symptomer, 2) betrakter vrangforestillinger som forestillinger, eller med andre ord som mini-teorier, 3) tar utgangspunkt i et her og nå perspektiv, 4) tar klientens forestillinger alvorlig og 5) vektlegger samarbeidet med pasienten. Terapien har som mål å lære pasienten å identifisere og registrere sine tanker og forestillinger i gitte situasjoner, og vurdere disse tankene og forestillingene mot objektivt ytre bevis, for deretter å korrigere disse i henhold til faktiske forhold. Det å svekke en persons forestillinger, enten det dreier seg om vrangforestillinger eller hørselshallusinasjoner, assosieres med reduksjon i lidelse og ubehag. For å oppnå dette må pasienten lære seg å ta i bruk ulike kognitive teknikker og strategier slik at en kan utvikle mer funksjonelle og adaptive antagelser. Behandlingsmodellen benevnes som ABC-modellen og er utviklet av Chadwick et al. (1996) etter modell av Beck (Beck et al., 1979) og Ellis (1962). 12 P S Y K O L O G I S K T I D S S K R I F T N R

3 Til å begynne med ble kognitiv terapi utviklet i forhold til vrangforestillinger. Det var vanskelig å se for seg hvordan man kunne anvende en kognitiv modell i forhold til hørselshallusinasjoner. Det var først da innholdet i hørselshallusinasjonene, det vil si det som stemmen sa, ble betraktet som den aktiviserende hendelse at ABCmodellen kunne anvendes overfor hørselshallusinasjoner. A står for den aktiviserende hendelse, B står for antagelse (beliefs) om den aktiviserende hendelsen, og C står for de emosjonelle og/eller de atferdsmessige konsekvensene som følger av B (se Figur 1). Hos psykotiske mennesker er det personens fortolkninger (B = beliefs) som vurderes som vrangforestillinger. Når det gjelder opplevelsene som knytter seg til å høre stemmer viser Birchwood et al. (1997, 2000, 2004) at det er spesielt forestillingene (beliefs) om stemmens identitet, hensikt, kontroll og graden av makt, og forestillinger om hvilke konsekvenser det vil være om en ikke adlyder stemmene, som har sammenheng med reaksjoner som angst, depresjon og isolasjon. Stemmens typografi, innhold eller frekvens har mindre betydning. I de situasjoner hvor reaksjonene kan knyttes direkte til innhold, vil innholdet være i overensstemmelse med pasientens forestillinger (beliefs). Modellen peker på at kjernen i B er oppstått fra tidligere erfaringer i personens liv. En kan anta at opplevelsene personen har om seg selv eller de erfaringer han/hun har med betydningsfulle relasjoner tidlig i livet kan farge innholdet i vrangforestillingene (Bowins & Shugar, 1998), samt utformelsen og opprettholdelsen av hørselshallusinasjonene. Innen kognitiv terapi vektlegges de subjektive opplevelsene både når det gjelder de emosjonelle følelser og de psykotiske symptomer som hørselshallusinasjoner og vrangforestillinger. Til tross for at mange pasienter ikke har sykdomsinnsikt og at vrangforestillingene og hørselshallusinasjonene opprettholdes ved støttende bevis, som i seg selv kan være en vrangforestilling, er det allikevel mulig med en kognitiv tilnærming ved å bruke pasients eget språk og begreper når de beskriver sine problemer. Dette uttrykkes gjennom en detaljert kartlegging og vurdering av pasientens subjektive psykotiske forestillinger, samt gjennom diskusjon og refleksjon om konsekvensene av forestillingene og handlingene. Det primære målet med behandlingen, er ikke at pasienten skal oppgi sine forestillinger eller akseptere at de er kun symptomer på schizofreni, men å redusere det opplevde ubehaget som forbindes med disse opplevelsene. Terapiens stadier Det er forholdsvis vanlig å betrakte terapiprosessen i ulike stadier, selv om stadiene ikke nødvendigvis følger etter hverandre. Behandlingsforløpet kan inndeles i følgende overlappende stadier; 1) Etablering av behandlingsallianse, 2) Kartlegging og vurdering med identifisering av antagelser i en ABCmodell og 3) Intervensjonsfase. I denne sammenheng blir det for omfattende å gi en utdypende redegjørelse over mangfoldet i terapien, men begrenser meg her til å trekke fram noen vesentlige prinsipper i terapiprosessen. Etablering av behandlingsallianse være å trøste. Et viktig element i all terapi, også i kognitiv terapi er å forstå hvordan hørselshallusinasjoner og vrangforestillinger kan oppleves for den som opplever slike fenomener. P S Y K O L O G I S K T I D S S K R I F T N R

4 Empati, varme og akseptasjon er som i all psykoterapi av stor betydning, og en forutsetning når en senere i terapiforløpet introduserer tvil. Før en starter å utfordre disse opplevelsene, er det tjenlig å få fram faktorer som kan hemme videre framdrift i terapien, som for eksempel paranoide forestillinger om terapeuten, hørselshallusinasjoner om terapeuten og misforståelser om terapien. Dette kan gi seg utslag på flere måter. Pasientene kan ha forventninger om å bli mistrodd. Andre igjen kan ha forestillinger om at terapeuten vil være straffende og kontrollerende, som i motsatt fall mest sannsynligvis vil føre til en kamp med symptomene og øke sjansen for at de befester seg ytterligere. At pasienten ønsker kontroll vil være annerledes. Det er heller ikke uvanlig at pasienter hører stemmer som prøver å forstyrre forholdet til behandleren. Stemmer som kommer med trusler om at noe vil komme til å skje dersom pasienten forteller om stemmen, eller stemmer som følger med i hva det snakkes om, eller de kan snakke negativt om behandleren både før og etter samtalen. Det kan være angstreduserende at behandleren formidler å ha erfaring med å snakke med mennesker som for eksempel hører stemmer, samt uttrykke forståelse for den belastningen det må være å mobilisere så mye motstand mot disse opplevelsene. Kartlegging og vurdering med identifisering av antagelser i en ABCmodell være å forstå. Det er viktig å få tak i pasientens forklaringer på hvordan og når symptomene oppstod og hva som opprettholder disse opplevelsene. Et av grunnprinsippene er å oppfordre pasienten til å snakke om opplevelsene, både konkret og detaljert. En detaljert beskrivelse er i prinsippet både enklere å reflektere omkring og utfordre enn vage og diffuse opplevelser. I tillegg kan ulike kartleggingsinstrumenter benyttes til dette formålet, som for eksempel Beliefs about Voices Questionnaire (BAVQ-R, Chadwick et al., 2000) og Psychotic Symptom Rating Scales (PSYRATS, Haddock et al., 1999). Gjennom kartleggingen vil det komme opp en rekke muligheter for å utfordre vrangforestillingene. Disse mulighetene avventes med inntil terapeuten har en klar ide om hvilke potensielle fordeler og ulemper det vil være for pasienten å svekke vrangforestillingen (beliefs). Terapeuten bør være sensitiv i måten kartleggingen foregår på. En for innvaderende måte å kartlegge på vil svekke den terapeutiske alliansen, og i verste fall kan vrangforestillingen befestes ytterligere. Intervensjonsfasen være å endre. Intensjonen med intervensjonene er å øke innsikten og ikke minst avkatastrofere personens fortolkninger om vrangforestillingene og hørselshallusinasjonene. Et hjelpemiddel i behandlingsprosessen er utarbeidelse av en kasusformulering, det vil si en arbeidshypotese over pasientens opplevelser som ses i forhold til utviklingen av de psykotiske opplevelser, og hva som opprettholder disse opplevelsene. Den er ment å fungere som en rettesnor for et mest passende behandlingsfokus, forhindre bruk av tilfeldige kognitive teknikker, samt hjelpe behandler og pasient med prioritering av pasientens problemer. Kasusformuleringen kan inneholde følgende momenter; 1) Predisponerende faktorer eller sårbarhetsfaktorer som for eksempel familiehistorie, 2) Identifisere opplevelser som kommer forut for psykosen, 3) Vedlikeholdende faktorer som for eksempel rus, 4) Beskyttende faktorer som sosiale relasjoner, 5) Bekymringer, og 6) antagelser som knytter seg til de psykotiske opplevelsene (Kingdon & Turkington, 2005). Hensikten med dette er å forstå pasientens bakgrunn, sentrale tema og bekymringer som opptar pasienten. Det er urealistisk å tenke seg at alle dysfunksjonelle forestillinger skal elimineres, så en starter med å identifisere et problem eller forestilling som det kan være en sjanse å lykkes med. Å hjelpe pasienten til å se vrangforestillingen som en forestilling mer enn som fakta, kan være til hjelp ved at forestillinger kan undersøkes, og innbyr til en alternativ forklaring, mens fakta er uforanderlig. Et annet kjennetegn ved kognitiv terapi er den sokratiske dialog som kort sagt baserer seg på å stille spørsmål, oppsummere, repetere og reflektere tilbake aspekter av pasientens svar som igjen former neste spørsmål. Gjennom den sokratiske dialog gis pasienten mulighet til å 1) undersøke bevisene for sine tanker og antagelser, for eksempel forestillingene om stemmens makt, 2) å undersøke følgene av disse 14 P S Y K O L O G I S K T I D S S K R I F T N R

5 opplevelsene, men samtidig og ikke minst 3) betrakte fordeler og ulemper ved å se det på en alternativ måte. Dette til forskjell fra at de vanligvis har blitt fortalt at de tar feil. Hensikten med å anvende den sokratiske dialog er utifra tanken om at gode spørsmål åpner opp områder, mens motargumenter, overtalelser og bevis lukker områder. Terapeutens genuine interesse i pasientens opplevelser er av stor betydning, samt hans/hennes evne til å balansere avklarende spørsmål, som i motsatt fall kan føre til at pasienten føler seg utspurt. I tråd med kontinuumstenkning, kan en viss anvendelse av normalisering av de psykotiske symptomer hjelpe pasienten å se at hans/hennes forestillinger og symptomer også kan eksistere hos ikkepsykotiske personer. Normalisering kan bidra til å gi pasienten håp, samt redusere stigmatisering og angst knyttet til psykotiske opplevelser (Kingdon & Turkington, 2005). Konklusjon Å anvende kognitiv terapi ved psykoser retter mot vrangforestillingene og hørselshallusinasjoner. Behandlingen er i kontrast til mange andre psykoterapeutiske behandlingsformer strukturert, symptomfokusert og målrettet. Kognitiv terapi må vurderes som en del av et mer omfattende behandlingstilbud for mennesker med psykotiske lidelser. Referanser Beck, A. T. & Freeman, A. (1990). Cognitive therapy of personality disorders. New York, Guilford Press. Beck, A.T. & Rector, N.A. (2000). Cognitive therapy of schizophrenia: a new therapy for the new millennium. Am. J. Psychotherapy, 54 (3), Beck, A.T., Rush, A.J., Shaw, B.F. & Emery, G. (1979). Cognitive therapy of depression. New York: Wiley. Benjamin, L.S. (1989). Is chronicity a function of relationship between the person and the auditory hallucinations? Schizophrenia Bulletin, 15(2), Bentall, R.P., Jackson, H.F., & Pilgrim, D. (1988). The concept of schizophrenia is dead: long live the concept of schizophrenia? British Journal of Clinical Psychology, 27, Bentall, R.P. (1990). The illusion of reality: a review and integration of psychological research on hallucinations. Psychol Bull., 107(1), Bentall, R.P. (1993). Cognitive biases and abnormal beliefs: towards a model of persecutory delusions. In: A. S. David and J. Cutting (Eds.), The Neuropsychology of Schizophrenia. London: Erlbaum, Berrios, G.E. (1991). Delusions as wrong beliefs : A conceptual history. British Journal of Psychiatry, 159 (suppl.14), Birchwood, M. & Chadwick, P. (1997). The omnipotence of voices: testing the validity of a cognitive model. Psychological Medicine, 27, Birchwood, M., Gilbert, P., Gilbert, J., Trower, P., Meaden, A., Hay, J., Murray, E., & Miles, N.V. (2004). Interpersonal and role-related schema influence the relationship with the dominant voice in schizophrenia: a comparison of three models. Psychological Medicine, 34, Birchwood, M., Meaden, A., Trower, P., Gilbert, P., & Plaistow, J. (2000). The power and omnipotence of voices: subordination and entrapment by voices and significant others. Psychological Medicine, 30, Bowins, B. & Shugar, G. (1998). Delusions and self-esteem. Canadian Journal of Psychiatry, 43(2), Catcher, C., Penn, D., Otto, M., & Goff, D.C. (2004). Cognitive therapy for delusions in Schizophrenia: Models, benefits and new approaches. Journal of Cognitive Psychotherapy, 18, Chadwick, P., Birchwood, M., & Trower, P. (1996). Cognitive therapy for delusions,voices and paranoia. Chichester: John Wileys & Sons. Chadwick, P., Lees, S., & Birchwood, M. (2000). The revised Beliefs About Voices Questionnaire (BAVQ-R). British Journal of Psychiatry, 177, Cox, D. & Cowling, P. (1989). Are you normal? London, Tower Press. Curson DA., Barnes TRE., Bamber RW., Platt SD., Hirsch SR., Duffy JD. (1985). Long-term depot maintenance of chronic schizophrenic outpatients. British Journal of Psychiatry (1985),148, Ellis, A. (1962). Reason and emotion in psychotherapy. New York: Lyle Stuart. Falloon, I.R.H. & Talbot, R.E. (1981). Persistent auditory hallucinations: Coping mechanisms and implications for management. Psychological Medicin, 11, Hadas, M. (1962). Gibbons the Decline and Fall of the Roman Empire. Greenwich, CT: Fawcett. Haddock, G., McCarron, J., Tarrier, N., & Faragher, E.B. (1999). Scales to measure dimensions of hallucinations and delusions: the psychotic symptom rating Scales (PSYRATS). Psychological medicine, 29(4), Huq, SF, Garety, PA, Hemsley, DR. (1988). Probabilistic judgements in deluded and non-deluded subjects. Quarterly Journal of Experimental Psychology 40A: Johns, L.C. & Van Os, J. (2001). The continuity of psychotic experiences in the general population. Clinical Psychology Review, 21(8), Kingdon, D.G. & Turkington D. (2005). Cognitive therapy of schizophrenia. New York, The Guilford Press. Kuipers, E., Garety, P., Fowler, D., Dunn, G., Bebbington, P., Freeman, D. (1997). London- East Anglig randomised controlled trial of cognitive behavioural therapy for psychosis. I:Effects of the treatment phase. Br J Psychiatry, 178: Rector, N. & Beck, A. T. (2001) Cognitive behavioural therapy for schizophrenia: An empirical review. Journal of Nervous and Mental Disease, 189, Romme, M.A.J., & Escher, A.D.M.A.C. (1989). Hearing Voices. Schizophrenia Bulletin, 15(2), Sensky, T.,Turkington, D., Kingdon, D. et al (2000). A randomised controlled trial of cognitive behavioural therapy for persistent symptoms in schizophrenia resistant to medication. Archives of General Psychiatry, 57(2), Tarrier, N. et al. (1998). Randomised controlled trial of intensive cognitive behaviour therapy for patients with chronic schizophrenia. British Medical Journal, 317, Van Os, J., Driessen,G., Gunther, N., & Delespaul, P. (2000). Neighbourhood variation in incidence of schizophrenia. British journal of psychiatry, 176, Young, J. (1990). Cognitive therapy for personality disorder. Sarasota, FL: Professional Resource Exchange Inc. Wells, A. (1997). Cognitive therapy of anxiety disorders. Chichester: John Wiley & Sons. Foto: Eivind Storvik Bodil Kråkvik er utdannet psykiatrisk sykepleier, cand.polit. i Helsevitenskap, og veileder i kognitiv terapi. Hun er prosjektleder for prosjektet Kognitiv terapi v/psykoser ved St.Olavs Hospitals avdeling for forskning og utvikling. P S Y K O L O G I S K T I D S S K R I F T N R

kognitivterapi nr 3 årgang 7 oktober 2006 norsk forening for kognitiv terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund

kognitivterapi nr 3 årgang 7 oktober 2006 norsk forening for kognitiv terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund KT Tidsskrift for kognitivterapi nr 3 årgang 7 oktober 2006 R e t u r a d r e s s e Norsk Forening for Kognitiv Terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund issn 1504-3142 norsk forening for kognitiv

Detaljer

Kognitiv Terapi Ved Psykoser

Kognitiv Terapi Ved Psykoser Kognitiv Terapi Ved Psykoser Psykolog Roger Hagen Psykologisk Institutt Psykoseteamet for Nysyke. Kognitiv terapi Kognitiv terapi er en fokusert form for psykoterapi hvor målet er å identifisere og endre

Detaljer

Agenda. Kognitiv miljøterapi

Agenda. Kognitiv miljøterapi Kognitiv miljøterapi Sanderud 21. januar 2010 Psykologspesialist Marit Grande TIPS Sør-Øst marit.grande@uus.no www.ulleval.no/tips Agenda Hva er kognitiv terapi? Hva er kognitiv terapi ved psykose? Hva

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert desember 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor de sentrale elementene i en helhetlig psykosebehandling,

Detaljer

Mål. Omfang. Godkjenning. Deltakerantall. Kursansvarlige. Undervisningssamlingene

Mål. Omfang. Godkjenning. Deltakerantall. Kursansvarlige. Undervisningssamlingene (revidert februar 2014) Videreutdanning i kognitiv terapi for fagpersoner med treårig helse- og sosialfaglig utdannelse (Trinn 2) I regi av Norsk Forening for Kognitiv terapi (NFKT) arrangerer Nasjonalt

Detaljer

Norsk Forening for Kognitiv terapi NFKT

Norsk Forening for Kognitiv terapi NFKT Norsk Forening for Kognitiv terapi NFKT INNFØRINGSSEMINAR I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER LITTERATURLISTE PENSUMLITTERATUR Introduksjon Beck, J. S. (1995). Basic and beyond. New York: Guilford

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

6. nasjonale TIPS arbeidskonferanse: Kognitiv atferdsterapi ved hørselshallusinasjoner

6. nasjonale TIPS arbeidskonferanse: Kognitiv atferdsterapi ved hørselshallusinasjoner 6. nasjonale TIPS arbeidskonferanse: Kognitiv atferdsterapi ved hørselshallusinasjoner Roger Hagen Førsteamanuensis, Ph.d, psykologspesialist, Psykologisk Institutt, NTNU Hva er en hallusinasjon? Definisjon

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017 Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller

Detaljer

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi En innføring i grunnleggende elementer 2010 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning i kognitiv terapi Trinn II. For fagpersoner med 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning.

STUDIEPLAN. Videreutdanning i kognitiv terapi Trinn II. For fagpersoner med 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning. STUDIEPLAN Videreutdanning i kognitiv terapi Trinn II For fagpersoner med 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning. I regi av Norsk forening for Kognitiv Terapi (NFKT) arrangerer Nasjonalt Institutt for

Detaljer

Invitasjon Utdanningsprogram

Invitasjon Utdanningsprogram 2013-2014 Invitasjon Utdanningsprogram Kognitiv terapi 2 årig kompetansehevende utdanningsprogram for helsepersonell i Lofoten og Vesterålen If you tell me, I will forget If you teach me, I will remember

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2011/01//0435 Prosjektnavn: En annen virkelighet Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi ved psykoselidelser er en 30 minutters

Detaljer

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Innhold. Forord Referanser... 14

Innhold. Forord Referanser... 14 Innhold Forord... 13 Referanser... 14 1 To innledende kasuistikker... 15 Arnold Juklerød psykotisk eller ikke?... 15 Ernst Wagner vrangforestillinger og massemord... 18 Juklerød og Wagner likheter og forskjeller...

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI)

Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI) Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI) - En underkjent faktor i sykepleieutdanningen. v/ Jan Oddvar Fondenes, Avdelingsleder for sykepleie og helsefag Motiverende samtale Motiverende samtale

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Selvmordsfare ved schizofreni

Selvmordsfare ved schizofreni Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på

Detaljer

Differensialdiagnostisering ved psykoselidelser

Differensialdiagnostisering ved psykoselidelser Differensialdiagnostisering ved psykoselidelser Akuttpsykiatrikonferansen 2017 Kjersti Karlsen Psykologspesialist m/fordypning barn og unge BUPA Vestre Viken Om meg selv Psykologspesialist fra 2005 BUP

Detaljer

NR 3 ÅRGANG 18 OKTOBER 2017 NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI

NR 3 ÅRGANG 18 OKTOBER 2017 NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI TIDSSKRIFT FOR KOGNITIVTERAPI NR 3 ÅRGANG 18 OKTOBER 2017 NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI Tidsskrift for Kognitiv Terapi 3/2017 Redaksjonelt 3 Om schizofreni og schizofrenibehandling 5 Stemmehøring

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer

Veilederutdanning i kognitiv terapi

Veilederutdanning i kognitiv terapi www.kognitiv.no Revidert desember 2016 Innledning For å bli en kompetent kognitiv terapeut må man tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor fem kompetanseområder: generelle terapeutiske

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter

Detaljer

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn. Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,

Detaljer

NFRAM Kognitiv terapi og MI. November 2015 Eline Borger Rognli

NFRAM Kognitiv terapi og MI. November 2015 Eline Borger Rognli NFRAM Kognitiv terapi og MI November 2015 Eline Borger Rognli Behandling og atferdsendring - Kognitiv terapi - Motivational Interviewing (MI) Ulike tilnærminger, metoder og strategier å ha i den terapeutiske

Detaljer

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

PROPSY313 Tema 1 Behandling av personlighetsforstyrrelser

PROPSY313 Tema 1 Behandling av personlighetsforstyrrelser PROPSY313 Tema 1 Behandling av personlighetsforstyrrelser Anbefalt litteratur (296 s) Bateman, Antony & Fonagy, Peter (2006). Mentalization- Based Treatment for Borderline Personality Disorder: A Practical

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Kognitiv terapi. En innføring i grunnleggende elementer Arne Repål

Kognitiv terapi. En innføring i grunnleggende elementer Arne Repål Kognitiv terapi En innføring i grunnleggende elementer 2009 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer utviklingen av

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Kognitiv terapi Høst 2015- vår 2016

Kognitiv terapi Høst 2015- vår 2016 Kognitiv terapi Høst 2015- vår 2016 Philippa Anne Houge Overlege ved traumepoliklinikken Nidaros DPS Psykoterapiveileder i kognitiv terapi Universitetslektor, NTNU 13.09.2015 Philippa Anne Houge 1 Fra

Detaljer

Tre generasjoner klinisk atferdsanalyse. Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og Forebygging UiO

Tre generasjoner klinisk atferdsanalyse. Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og Forebygging UiO Tre generasjoner klinisk atferdsanalyse Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og Forebygging UiO Klinisk atferdsanalyse En undergren av anvendt atferdsanalyse Fokuserer på verbale intervensjoner

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Morten Karlsen min vei som endringsveileder

Morten Karlsen min vei som endringsveileder Morten Karlsen min vei som endringsveileder Mindfulnessinstruktør Sertifisert arbeidslivs-/karriereveileder Sertifisert Diversity Icebreaker instruktør Veileder/underviser i Klient- og Resultatstyrt Praksis

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker

Detaljer

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Partnerskap for endring: Hva skal vi jobbe med? Hvordan skal vi jobbe?

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Empatisk kommunikasjon

Empatisk kommunikasjon . Empatisk kommunikasjon D A G 1 D E L TO Dag 1 del to side 1 Matrise for samtaleform MI Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Styrke det psykologiske svangerskapet Støtte og bekrefte

Detaljer

BEHANDLING AV DATASPILLAVHENGIGHET

BEHANDLING AV DATASPILLAVHENGIGHET BEHANDLING AV DATASPILLAVHENGIGHET Hamar, 18. juni 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Universitetet i Bergen DISPOSISJON Hvorfor fokusere på behandling av dataspillavhengighet? Utbredelse Negative

Detaljer

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva

Detaljer

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni Innledning... 11 Del I Når psykosen rammer Kapittel 1 Å være psykotisk... 17 Hva er psykotiske lidelser?... 18 Hva er schizofreni?... 20 Årsaker til schizofreni... 23 Å leve med psykotiske symptomer...

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Autismespekterlidelser og lovbrudd Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder

Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder RKBU, UiT, Norges ark&ske universitet 07.02.17 Psykolog Annelise Fredriksen Kognitiv terapi/ Kognitiv atferdsterapi (KAT) Bygger på basalkunnskap som Kogni&v psykologi

Detaljer

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017 Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER Oslo 2016 2017 NIKT, drevet av Norsk Forening for Kognitiv Terapi, arrangerer toårig videreutdanning for

Detaljer

Dialogens helbredende krefter

Dialogens helbredende krefter Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral

Detaljer

Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012.

Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012. Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012. Disposisjon Arve Aaron Beck; ABC om kognitiv terapi Om kognitiv

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Generelle terapeutiske ferdigheter 1

Generelle terapeutiske ferdigheter 1 Generelle terapeutiske ferdigheter 1 Behandlingsalliansen står sentralt i kognitiv terapi og i behandling generelt. Terapi preget av et aktivt samarbeid mot tydelig definerte mål fungerer best. Pasientens

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Kognitiv miljøterapi - keep it small, sweet and simple

Kognitiv miljøterapi - keep it small, sweet and simple Kognitiv miljøterapi - keep it small, sweet and simple Drammen, 10.05.17 Arne Okkenhaug Master i tverrfaglig helse og sosialarbeid Rådgiver forskning og fagutviklingsenheten HNT HF, Klinikk for PHV og

Detaljer

C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N

C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N MENTALE STRATEGIER VED UTMATTELSE OG SYKDOM C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G Når sykdom

Detaljer

Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse

Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse Anne Fjell Spesialkonsulent, klinisk sosionom TIPS Sør Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Oslo universitetssykehus Erkjennelse

Detaljer

In-vivo atferdsaktivering Strukturert støtte i gjennomføring av utfordrende aktiviteter. Stian Sehm-Larsen

In-vivo atferdsaktivering Strukturert støtte i gjennomføring av utfordrende aktiviteter. Stian Sehm-Larsen In-vivo atferdsaktivering Strukturert støtte i gjennomføring av utfordrende aktiviteter Stian Sehm-Larsen Inntaksposten - Pasientgruppe med 180.000 innbyggere - Tjenestene består av kortvarig stabilisering,

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen

Detaljer

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken

Detaljer