Pedagogisk rapport 2011

Transkript

1 Pedagogisk rapport 2011 Elvland naturbarnehage Skrevet januar 2012 av: Wenche Gjære Edith Aasen

2 Innledning Pedagogisk rapport 2011 er skrevet av de pedagogiske lederne som jobber i barnehagen. Rapporten bygger på evalueringer gjennom året fra assistenter, pedagoger og foreldre. I første rekke vil den speile pedagogens vurdering av året som har gått. Rapporten skal dokumentere og synliggjøre hva barnehagen har satt fokus på gjennom året, samt hvilke utfordringer barnehagen møter i hverdagen. Personalet har bestått av: Lise Jacobsen Edith Aasen Wenche Gjære Personalet styrer i 90 % stilling fra og ut året. 80 % stilling fra høsten. Pedagogisk leder 80 % stilling Pedagogisk leder (80 % stilling) Ida Marie Røttum Pedagogisk leder (100% stilling til ) Amanda Benedicte Bratt Gustavsen Pedagogisk leder (100% stilling til ) Marit Hov Elin Iren Holden Janne Helgemo May-Britt Engesvoll Kristin Evenås Elin Holden Barne- og ungdomsarb. ( 80% stilling) Barne- og ungdomsarbeider (100 % stilling) Barne- og ungdomsarbeider (80 % stilling fra l ) Assistent (100 % stilling) Assistent (80 % stilling) Assistent (vikar i varierte stillingsprosenter) Forela Barci Assistent (vikar i varierte stillingsprosenter fra ) Mads Megård Lærling til Even Moholdt utplassert elev fra GVS på våren (helse og sosialfag ) Mona Warmdal Engasjement gjennom NAV ( 80% stilling fra Vikarer og kortere engasjement: Unni Sivertsvold Linda Krogen Laila Grøtådal

3 Personalutvikling 2011 har også vært et spennende og utfordrende år for personalgruppa. Mye har skjedd med endring av organisering av barnegruppa, rullering av personalet og nye medarbeidere inn på arbeidsplassen. I løpet av året har vi hatt skifte av pedagogisk personalet, samt masse vikarer inn grunnet ressurser på barn med spesielle- og særskilte behov. Personalet har i stor grad vært bemannet med ufaglært personell, noe som har ført til mye behov for veiledning, informasjon og innkjøring. Barnehagen har hatt pedagogisk bemanning i tråd med barnehageloven, men mangler fagutdannet personell i forhold til spesial pedagogikk. Overgangen fra smågruppa over til store forgikk gradvis fram mot våren. Da avd. Knotten var avviklet i juni var alle 3-åringer i 2011 overført til storbarnsavdeling. Personalet har i stor grad fulgt barna over fra «småbarn» til «storbarn» for å skape stabilitet og følge opp barnegruppa og enkeltbarn i særdeleshet. Vi har lagt stor vekt på å skape gode relasjoner og stabilitet til barna og særlig følge opp barn med spesielle- og særskilte behov. På våren var personalet delt i 2 arbeidslag fordelt på store og små, på høsten har vi vært delt i tre arbeidslag og jobbet med 3 barnegrupper delt eller alder. Fordelingen har vært 2 voksen på førskolegruppa, 4-6 voksne på mellomgruppa og 3 voksne på de minste. Personalet har jobbet tilknyttet en fast barnegruppe. Personalet har møtt ulike utfordringer ut fra hvordan gruppene er sammensatt av antall personell, hvilken kompetanse personalet har, barnas utviklingsnivå og barnas behov. Personalet vil i stor grad møte utfordringer og må sjøl ta ansvar i møte med de behov som barnehagen har. På høsten har vi hatt langtidssykdom blant det faste personalet og økt behov for personell. Vikarer og ufaglært personalet har ført til mye tilrettelegging av arbeidet for pedagogisk personell, samt veiledning og informasjon. Personalet jobber ut fra resultatledelse og utarbeider beste praksis på ulike områder. Med resultatledelse oppretter man en målrettet arbeidsform med vekt på tydelig og nær leder stil, faglig autoritet og fokus på medvirkning. Punktene som er arbeidet fram tar utgangspunkt i hva vi som voksen ønsker å legge til rette i det pedagogiske arbeidet. Områdene dette året har vært fysisk aktivitet, musikk og bevegelse. Med vår organisering i aldersgrupper ser vi at det blir enklere for personalet å tilrettelegge arbeidet etter modningsnivå med aldersdelte grupper. På den andre side mister vi noe av den lærdom det er å være i aldersadekvate grupper med tanke på læring gjennom større barn som forbilder og læring gjennom omsorg for mindre barn.

4 Barnegruppa Fra januar 2011 var det i alt 35 barn i Elvland. På etterjulsvinteren begynte 4 nye barn, minste var 9 måneder gammel. I juni begynte også 4 barn som ble overflyttet fra 1-årsavdelingen ved Ålen barnehage. Det var 6 skolestartere som avsluttet barnehagetiden sin i midten av juli og ett barn flyttet til en annen kommune. Høsten 2011 begynte vi med 36 barn i hele barnehagen. Det var ingen nye barn som startet i høsthalvåret. Plasstørrelsen har variert fra 60 % til 100%. Hovedvekten har 80 eller 100% plass. Om barnegruppa og organisering. Året 2011 har vært interessant i forhold til organisering. På våren var vi delt i base for store og små, mens vi fra høsten valgte å dele inn barnegruppa i tre. Bakgrunn for dette var at vi hadde veldig mange barn over tre år, og flere barn med særskilte behov som fungerte bedre i mindre grupper. Med bakgrunn i disse faglige og praktiske forutsetningene ble det en gruppe med barn under tre år, en gruppe for 3- og 4 åringene og en førskoleguppe. Antall barn på disse gruppene var henholdsvis 7, 17 og 12. Mellomgruppa har også blitt delt i to store deler av dagen, for at barn med særskilte behov skal fungere best mulig og for gruppen som helhet. Vi ser både fordeler og ulemper med vår organisasjonsmodell. Vi har valgt å la barna under tre år være en gruppe for seg både før og etter sommeren. Dette for at de minste skal kunne tilpasse sitt tempo og aktivitetsnivå etter sine behov. En del yngre barn trenger trygghet og noe mer ro rundt seg, og det ser ut som det har fungert greit i vår- og høsthalvåret. En del 3 åringer gikk etter hvert over på storgruppa på vårparten, og her ble det tatt hensyn til både alder og modenhet. Etter sommer valgte vi som tidligere nevnt å dele storbasen i to. Vi kunne være opp til 29 store barn, og det krever en del organisering. Vi synes ikke vi har nok lekeareal inne for så mange barn, og måtte derfor bruke en stram timeplan for å skape en god hverdag for barn og voksne. Førskolegruppa fikk to mindre grupperom til disposisjon, derav det ene også brukes til spesial pedagogisk oppfølging. En fordel er at barna lærer å ta hensyn til hverandre under så trange forhold, mens det krever en del planlegging og tilrettelegging fra personalet side for å få det til å fungere i gruppa. Mellomgruppa ble også nesten daglig delt i to deler av dagen. Dette skyldes at mange barn i gruppen fungerer bedre i mindre enheter. En bakdel med en slik organisering er at mellomgruppa mister sine forbilder og læremestre blant de eldste barna i større grad. De eldste mister også noe av biten med å erfare selvstendighet, nærhet og omsorg sammen med mindre barn. Vi så også i frilek ute at det ikke var så mye lek på tvers av alder. En annen bakdel er at det er vanskeligere å ta ting på sparket og la barna selv medvirke i sin hverdag

5 med en slik organisering. Vi må organisere en så stor gruppe på grunn av det arealet vi har til disposisjon. I 2011 har barnegruppa i sin helhet vært preget mange store barn og ulike behov i barnegruppa. Vi hadde flere barn som er meldt til pedagogisk psykologisk tjeneste og ni flerspråklige som også i mer eller mindre grad trenger ekstra oppfølging, blant annet begrepsinnlæring. Vi ser også at behovet for organisering avhenger av barnegruppas behov og sammensetning. Fysiske forutsetninger Elvland barnehage har gode fysiske forutsetninger ute. Uteområdet vårt har utrolig mye å si for alt vi gjør i barnehagen. Uteområdet og naturlekeplassen brukes aktivt gjennom hele året til utvikling på alle områder. På innearealet har vi særlige utfordringer, som vi har måttet arbeide med dette året. Den store barnegruppa gjør at vi må dele oss i grupper tidlig på dagen, bruke alle grupperom, garderobe, noen er ute og noen på tur. Dette må forberedes og organiseres godt og er avgjørende for å skape en god situasjon for lek og læring i barnehagehverdagen. For førskolegruppa her dette ført til begrensede lekemuligheter inne, da de har små grupperom å oppholde seg på. På våren hadde vi planer om leie en brakke som grupperom, ellers hadde vi planer om sambruk av Ålen barnehages avd. knotten. Disse planene ble det av ulike grunner ikke noe av. Førskolegruppa brukte gymsal en gang i uka fra høsten, inntil det ble byggestart i samfunnshuset. Rommets fysiske utforming har i stor grad preget det pedagogiske arbeidet både positivt og negativt. Basen for småbarn har fungert godt dette året. Det noe mindre antall små (under 2 år) har fungert godt til arealet til de minste barna. Ellers har vi i stor grad hatt utfordringer med å finne skjermet rom for barn med spesielle behov, språktrening og atferdsproblematikk Fra høsten har de minste barna fått sin egen garderobe, noe som har bidratt til bedre plass i garderoben for de største barna. En annen fysisk utfordring som har preget dette året er datatilgang. Vi har ikke hatt tilgang på internett, vi hadde innbrudd i sommer der mye utsyr ble stjålet og det tok tid å skaffe nytt og gjenoppbygge det materialet som var borte. Dette gir oss begrensninger i det pedagogiske arbeidet både som pedagogisk hjelpemiddel, faglig oppdatering og kommunikasjon.

6 Utfordringer dette året og punkter som kunne ha hjulpet oss i hverdagen er: Tilrettelegging for god ergonomi gjennom bedre utstyr Grupperom for spesial pedagogisk opplegg/ skjerming for enkeltbarnet Store nok grupperom for lek og organisert aktivitet i grupper. Funksjonell kontorplass for pedagogisk personell. Større kapasitet i garderobe for voksne. Mer lagringsplass for utstyr og pedagogisk materiell Tilgjengelig vognrom. Flere toaletter for de største barna (2 toaletter på 29 barn er for lite. Dogåing er en læringssituasjon i barnehagen og krever at vi tar oss god tid og at toaletter er tilgjengelig ved behov- ikke alltid så lett å vente for barn i denne alderen.) Naturbarnehagen Naturen er en viktig faktor i alt vi gjør i barnehagen. Vi har trekt naturen inn i fokusområdene dette året også. På våren hadde vi fysisk aktivitet som tema, noe som selvfølgelig passet perfekt med naturbarnehagens visjoner. Artig å se barnas utvikling gjennom året. Gjennom året har vi jobbet mye med å opparbeide turområdene våre for å motivere til utfordringer motorisk. Opparbeidelsen av naturlekeplassen skjer selvfølgelig med de naturmaterialer vi finner på området og masse med hampetau. På høsthalvåret hadde vi musikk og bevegelse som fokusområdet. Barnehagen valgte å satse på tre områder gjennom perioden. Sangleker, instrumenter og forestilling. Her brukte vi naturen som arena for dans og sanglek, brukte naturen for innhenting av materialer til instrumenter, var på jakt etter lyder i naturen og hadde forestillinger ute. Ellers ser vi at barna er opptatt av naturen og bearbeider sine inntrykk i leken. I høst var barna ekstra opptatt av lek i sandkassen, her var det mye graving av grøfter og bygge nye veier. Flommen hadde selvfølgelig satt sitt spor i barnas liv og ble for mange bearbeidet i sandkassa. Barnehagen bar også spor av flommen. Gapahuken og plattingen i skogen vår var borte og flere av turplassene våre var preget/borte etter flommen. Flommen har gitt oss nye muligheter til undring og inspirasjon. Røtter og annet materiale etter flommen har fått nytt liv i barnehagen. Gjennom året har vi fått satt opp en forskningsstasjon på barnehagens uteområde. Dette er noe som det blir spennende å forme framover og et nytt spennende bidrag til naturbarnehagen.

7 Ellers er det verdt å nevne at vi har lange og korte turer gjennom året. Av de større turene kan nevnes reinslakting til Harsjøen, skitur/isfiske på Rensjøen, skitur fra Holla til skitrekket, skidag ved Holla stadion, overnattingstur til Hersjøen, garnfiske ved Hersjøen, turer til Flaggtjønna og bytur for førskolegruppa. Naturbarnehagen Bygger på personalets evaluering av barnehagens hovedmålsetning i forbindelse med gjennomgang av halvårsplan for høsten På evaluering- skjema for halvårsplan høsten 2011 trekker personalet frem at vi er mye ute og mye på tur. Personalet setter pris på et flott og variert terreng, som gir mulighet for utfordringer og fremmer barns fysikk og helse. Noen gir uttrykk for at det hadde vært ønskelig med noe kompetanseheving på dette området. Flere i personalgruppen trekker også frem at vi er flinke til å bruke naturens muligheter, og benytte naturen som leke- og læringsarena. Vi samler inn naturmaterialer til formingsaktiviteter og lignende, og det er sammenheng mellom det som forgår inne og det som skjer ute. Vi er flinke til å stoppe opp ved ting og lyder i naturen, og være i situasjonene. Enkelte never at vi kanskje burde ha mer konkrete mål for enkelte turer. Personalet trekker også frem at de ser at barna tilegner seg kunnskaper om naturen, de viser interesse for og finner utfordringer i naturen. Flertallet i personalgruppen sier at de er fornøyd med hovedmålsettingen og at de bruker den. Noen trekker frem at vi kan bli bedre på barns medvirkning

8 Våren 2011 Fokusområdet Fysisk aktivitet i barnehagen Alle barnehagene i kommunen valgte fysisk aktivitet som fokusområde for våren Standard: Fysisk aktivitet er en viktig del av barnehagen innhold. For å styrke barns motoriske utvikling og selvoppfatning skal jeg som voksen: Gi barnet utfordringer i forhold til interesser og funksjonsnivå. Oppmuntre barnet og være engasjert. Beste Praksis for Elvland barnehage ble: Jeg skal: Bruke min kreativitet. Være fysisk nær i aktiviteter Gi barnet gode tilbakemeldinger Legge vekt på lek og samhold Bruke naturens muligheter. Barnehagen valgte kun å ha fokus på tema Fysisk aktivitet i denne perioden. Vi brukte området rundt barnehagen veldig aktivt. Vi bygde i denne perioden blant annet opp igjen en del naturlekeplasser slik at de ble innbydende for lek og fysiske utfordringer. Det ble mye skigåing, sparking, basing i snøen og skøytene ble også prøvd. Førskoleklubben gikk til Rensjøen for og isfiske, og elva ved grillhytta ble brukt til balansetrening. I en periode ble finmotorisk trening vektlagt. Personalet var bevisst sin rolle og la til rette for fysiske utfordringer med for eksempel balanse- løyper, bevegelse til musikk, ballspill og tauhopping. Et mål ble å øve inn noe med fysiske utfordringer til barnehagens 10-årsjubileum. Her ble progresjon vektlagt. Vi så et veldig stort engasjement hos barna, og vi fikk mange positiv tilbakemeldinger fra publikum på bla hvor mange som hoppet tau, danset og lignende. De oppmøtte fikk også prøve seg i en naturløype med fysiske utfordringer. Førskoleklubben hadde egen stand i Ålen dåggån med aktivitetesløype og bilder. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger fra besøkende, og både små og store prøvde seg på den tilrettelagte løypa. Gjennom foreldresamtalene fikk foreldrene komme med sine synspunkter, og de var i hovedsak udelt positive. Selv om vi er en naturbarnehage som bruker naturen mye til fysiske utfordringer, kunne vi oppsummere med at personalet gjennom perioden ble mer bevisst sin rolle og la til rette for mer varierte opplevelser og utfordringer.

9 Fokusområdet Høsten 2011 Musikk og bevegelse. Sangleker, instrumenter og forestilling. Etter sommeren videreførte vi vårens fokusområde med musikk og bevegelse. Området er viktig for barns utvikling på alle områder. Fokuset denne gang var opplevelsen og det estetiske rundt det med musikk og bevegelse. De tre barnegruppene jobbet noe ulikt med området, men har jobbet etter samme «beste praksis» Musikk og bevegelse: Standard: Musikk og bevegelse er en viktig del av barnehagens arbeid med kunst, kultur og kreativitet. Jeg som voksen ivaretar dette ved å: Gi barnet varierte opplevelser Legge til rette for ulike uttrykksformer Motivere og ta vare på barnets interesser. Beste Praksis: Jeg som voksen skal: Gjøre barna oppmerksom på lyder i naturen Sammen med barna lage instrumenter av naturmaterialer Bruke eksterne krefter som inspirasjon. Oppmuntre og rose barnas initiativ. Være villig til å legge ned arbeid i forberedelse og gjennomføring i samarbeid med barn og voksne. Vi har hatt ulike måter å tilegne oss området på ut fra barnas modningsnivå og personalets ulike kompetanse og interesse. Vi jobbet med områdene sangleker, instrumenter og forestilling. Innen sangleker har vi sett et mangfold. Det viser seg jo at man kan leke nesten til alle sanger, eller man kan ha sanger til alle leker. Sangen ble brukt både ute og inne, på tur og i lek. Det var artig å se hvordan de ulike aldersgruppene tilegnet seg de forskjellige områdene. I tema «instrumenter» var vi på jakt etter lyder i naturen og bruk av naturmaterialer og annet materiale til å lage instrumenter. Vi fant mye etter flommen som kunne brukes og ga god lyd Vi har vært innom ulike musikkarter, bli kjent med ulike instrumenter og spilt for hverandre. Førskolegruppa har vært på forestilling på Røros, alle har vært på Ålen barnehages forestilling «levende sirkel». Vi har lagt vekt på å lage små forestilling som de framførte for hverandre i barnegruppa. Det var stor stas og spenning når du framfører et musikkstykke eller en sang

10 foran vennene dine i barnehagen. Som avslutning på fokusområdet ba vi inn Ålen- og Haltdalen barnehage til forestilling Vi ser at området engasjerer barna og kan brukes på forskjellige måter også framover. Musikk og bevegelse er en viktig bidragsyter til læring i førskolealder. Førskolegruppa lager instrumenter til hverandre. Etterord Vi ser at fokusområdene engasjerer personalet og barna. Vi blir aldri ferdig med områdene, da de tas jevnlig opp igjen i personalgruppa. Interessant å jobbe med framover: Kommunikasjon og samarbeid i personalgruppa En kompetent ansatt som har fokus og tid til spesialpedagogisk planlegging og oppfølging overfor barn og personell. Personalet har mange ideer til nye fokusområder, f.eks. matematikk, barnesamtaler, nærområdet. Rapporten er tiltenkt barnehagens ledelse, barnehageeier og politikere i kommunen, samt andre interesserte. Håper rapporten kan synliggjøre hverdagen for barn og voksne i Elvland barnehage.