fokus :41 Side 1 NUMMER ÅRGANG Vold i dataspill « norske barn lider under foreldrenes rusmisbruk»

Transkript

1 fokus :41 Side 1 NUMMER ÅRGANG Vold i dataspill « norske barn lider under foreldrenes rusmisbruk» 1

2 fokus :41 Side 2

3 fokus :41 Side 3 innhold FA G BLAD FOR PO LITIETS KRIMIN ALITETSFOREBYGGEN DE FO RUM REDAKTØ R RO AR FO SSE roar.fosse@politiet.no ANNONSER PUBLIKASJON SFORLAGET A/ S TLF DESIGN / PREPRESS PER FREDERIKSEN, OSLO VIN CEW EB.N 0 TRYKK ZOOM GRAFISK, DRAMMEN Fra dataspillet "Grand Theft Auto 4" (2008): Spillet har vært knyttet opp mot flere virkelige drap og voldshandlinger Se side 20 LEDER STEIN BRATSET SEKRETÆR STÅLE ÅRDAL KASSERER OLAV ANDERSSKOG STYREMEDLEMMER SOLVEIG T AN DERSSKOG BJØRN ØVRUM ROAR FOSSE VARAM EDLEM ER HAN S MARTIN SKOVLY GRETE RUGLAND REDAKTØ R ROAR FOSSE NETTREDAKTØR TOMMY ØSTLAN D BLADET UTKOMMER FIRE GANGER I ÅRET. Trykksak Leder...side 4 Fra redaktøren...side 5 SLT politiet som samarbeidspartner...side 6 Alta har fått veiledningssenter...side 8 Sosialt arbeid i internasjonalt gatemiljø...side 9 Gode krefter...side 10 Anabole steroider...side 11 Innsats for å berge liv!...side 17 Narkotikaforebyggende innsats med narkotikahunder på Oslo- skoler...side 18 Teknologisk utvikling og vold i dataspill...side 20 Interkulturell kommunikasjon...side 23 Verdens beste voksenopplæring...side 26 Et fruktbart samarbeid...side 28 Konferanse...side 31 Hasjavvenningskurs en vei ut av avhengigheten?...side Zoom Grafisk har rett til å benytte svanemerket på sine trykte produkter. Frist for innspill til neste nummer er 1. august 2010 fokus nr

4 fokus :41 Side 4 LEDER Hva er det med alkoholen? STEIN BRATSETH LEDER Hva er det med alkohol, som gjør det så vanskelig å bli enig om tiltak? Vi høre stadig om utfordringer og skadevirkninger av alkohol. Vi er ganske så enige om at dette er en av de største utfordringene vi har i forhold til den oppvoksende slekt. I siste nummer av Fokus peker jeg på noen av utfordringene som ligger foran oss i forhold til trender og utvikling. Til tross for at vi har store utfordringer, så har vi kanskje pr. dags dato et av tidenes beste ungdomskull. De fleste tar utdannelse, narkotikatallene går ned, ungdom stjeler mindre og den anmeldte volden viser nedgang. Man kan bare lure på om man er på tidenes bunnmåling i forhold til anmeldt kriminalitet, eller skal vi kanskje kalle det toppmåling? Samtidig pekte jeg på noen utfordringer som «Drop out» i videregående skole, nettvett, integreringsutfordringer og sist, men ikke minst, økt alkoholbruk. Våre rusforskere er bekymret for utviklingen i forhold til dagens alkoholforbruk. Forbruket av alkohol har, i følge disse, gått dramatisk i været. Forskere ønsker derfor å rope et varsko, spesielt i forhold til tenåringer, men også i forhold til den voksne generasjon. Vår gode økonomi og økt tilgjengelighet, kan være god forklaring på at den norske befolkning har et økende forbruk av alkohol. Vi har hatt en jevn økning i forbruket, altså antall alkoholenheter pr person. Dette gjelder de voksne, men dessverre også tenåringer. Hva er egentlig en alkoholenhet? Det lurte jeg også på. Derfor fikk jeg en rusforsker til å regne det om i antall ølflasker. Hans utregning viste følgende. Norske gutter mellom år drikker i snitt i løpet av et år 366 flasker øl, samtidig som norske jenter i samme alder drikker 280 flasker øl. Jeg synes det høres ut som mye alkohol for gjennomsnittet av norske ungdommer. Da vet vi selvfølgelig at den voksne befolkning drikker ganske mye mer. Det er fristende å si at forbildene, altså foreldregenerasjonen, går foran som et dårlig eksempel. Et vesentlig utviklingstrekk er også at jentene kommer hurtig etter guttene. Mange mener dette kan være uheldig. Ikke minst for at jenter tåler alkohol dårligere enn menn, noe som blant annet handler om body mass index. Det kan bety at vi kan få en økning av alkoholisme blant kvinner. En økning i alkoholinntaket også blant kvinner i ledende stillinger, blir tatt som en framtidig utfordring av rusforskere. For noen uker siden hørte jeg også en overlege som fryktet utviklingen i forhold til alkohol og graviditet. Han mente at nye drikkemønster blant kvinner og så ville påvirke drikkemønster under graviditet, og dermed også en økning av alkoholrealterte skader hos foster. I tillegg til alt dette sier rusforskerne at ca norske barn lider under foreldres rusbruk. Dette betyr at vi har mange barn som vokser opp med høye risikofaktorer. Altså mange grunner til bekymring for økning i alkoholbruken. Kan vi og vil vi gjøre noe med dette? Er det mulig å reversere? Kan vi klare å få antall alkoholenheter tilbake til nivåer år tilbake? Norge har hatt en særdeles vellykket alkoholpolitikk i forhold til helseskader og direkte ulykker utløst av alkoholbruk. Det er kanskje viktig å si at vi har hatt, utviklingen går feil vei. Av og til føler jeg at man kjemper mot vindmøller i forhold til dette. Viljen er ikke helt til stede. En viktig aktør i vårt samfunn er media. Media er ikke sitt ansvar bevist. Hører vi et seiersintervju i norsk idrett, uten at repporter forsøker å få fram at dette må feires med noe «god drikke»? Jeg har et helt spesielt eksempel fra Adresseavisen, høsten Rosenborg hadde blitt seriemester på Aker stadion i Molde(så fikk jeg sakt det også). Journalisten spør trener Hamren om det blir en fest i Molde nå. Svaret er nei. Da følger man opp. Kanskje dere skal stoppe på Oppdal for noen øl? Nei der blir det nok bare brus. Journalisten fortsetter. Du har vel noe godt i skapet når du kommer hjem? Det kunne Hamren bekrefte. Da først virket det som journalisten berget hele artikkelen og sin egen forforståelse. Dette fikk han skrevet dagen etter, under overskriften «Champagnefest for gullguttene». I tillegg synes jeg heller ikke alltid at norske idrettsidoler bevisst sin forbilderolle. Et grelt eksempel er et program på TV2 Zebra, «Festernes Mester». Dette går ut på at norske kjendiser skal skjenkes med alkohol, mens de utfører selskapsleker. Når presse og idoler ikke går foran med gode holdninger, men snarere står for det motsatte, gir det oss «forebyggere» utfordringer. Jeg tror vi som jobber med barn og ungdom må bruke mange ressurser og timer for å klare å påvirke sterkere enn disse. Kanskje er det umulig? Hva med folk flest, eller skal jeg si foreldre flest? Hører man i dag at noen skal kose seg uten at rødvin er nevnt? Sikkert ikke farlig for den enkelte, men dette gir et klart signal og en retning for de som kommer etter oss og har oss voksne som veivisere. Er det mulig å reversere? Enkelt tegn peker i en ny retning. Innskrenking av skjenketider er et slikt tegn. Man tar faktisk konsekvensen av økte voldstall i våre byer, og ser kortere skjenking og stengetider som et virkemiddel. Jeg snakket nylig med en toppleder i norsk næringsliv, som sier at i hans bedrift har det skjedd en innstramming i forhold til alkoholbruk. Han stiller til og med spørsmål ved, og anbefaler ikke vinlotteri i sine avdelinger. Tør du å foreslå dette på din arbeidsplass? Samme leder sier at det også internasjonalt er i ferd med å skje en endring. Han nevner spesielt russiske ledere, som han handler en del med. De rører knapt alkohol i dag, i sterk kontrast til kun få år tilbake. Kanskje har russerne har lært på kroppen? Norge har hatt en vellykket alkoholpolitikk, men den er under press. Sterke krefter ønsker billigere alkohol og større tilgjengelighet. Billigere alkohol, til tross for at vi har den nest laveste alkoholprisen i Europa, sett ut fra kjøpekraft. Jeg håper at vi i framtiden ikke bare snakker om at vi er bekymret, men at vi som samfunn faktisk stanser en negativ trend mens vi ennå har kontroll. Dette skrives ikke for å ødelegge for alle som ønsker å kose seg med et glass vin eller et glass øl, men vi må ha mot til å se faresignalene og reflektere hva vi kan gjøre for å stanse en negativ utvikling. Kanskje dette til og med kan få konsekvenser for egen rusbruk? Er vi villig til å være gode forbilder og være solidarisk med de som ikke takler dagens tilgjengelighet og din alkoholbruk? Er vi villig til å ofre noe for at neste generasjon ikke skal få større problemer enn oss! Hva må til? Vi må være proaktive også på dette punktet, om vi tør og vil. 4 fokus nr

5 fokus :41 Side 5 FRA REDAKTØREN - Er det lenge til sommeren, pappa? ROAR FOSSE REDAKTØ R Jeg tar meg selv i å lage en illusjon om at det faktisk er lenge til sommeren. Det er så utrolig mye jeg helst skulle ha fått unna før den tid. Men når jeg tenker meg om, er det faktisk ikke så lenge til sommeren, og jeg svarer: - Nei det er ikke lenge til, og da skal vi jammen kose oss! I skrivende stund har vi akkurat lagt bak oss 17. maifeiringen. Når den er tilbakelagt, russen har tatt av seg de skitne røde buksene sine, og bunader og flagg har funnet sin plass i skapet igjen, er det straka vegen inn i sommereventyret. Men hva fyller vi sommeren vår med? Nå er jeg velsignet med en bedre halvdel som har alt booket og klart allerede i januar, så jeg bruker ikke så mange av mine små grå på å detaljplanlegge sommerferien min. Hvis jeg kommer med noen innspill er de som regel ferdig behandlet for lenge siden, og det er foretatt vurderinger for og imot for noen måneder siden, og konklusjon er foretatt. Så langt har dette fungert bra, og jeg har kunnet konsentrere meg om å nyte tilværelsen i sommermånedene. Vi har hatt både hjemmeferier, norgesferier og sydenferier. De beste feriene har jeg ofte når regningene ikke er på størrelse med Cubakrisen. Men for all del: Lykkelige barn i et all-inclusicekonsept midt i fellesferien er jo et herlig syn! For dere som har kommet litt lengre i livet enn meg kan jeg tenke meg at late dager i Romas gater, må være toppen av lykke. Vi har alle våre drømmeferier og drømmesomre. Men for oss i yrkesaktivt liv er sommerferien for de fleste på 3-4 uker. Våre barn og ungdommer har ferie i 2 måneder. Hvordan fylles denne tiden? Vi vet at mange barn og unge har utfordringer i de store overgangene. Overgangen mellom barneog ungdomsskole, - overgangen mellom ungdom- og videregående skole. Dette er kritiske faser i livene til den oppvoksende generasjonen som det er viktig å følge opp. Det er foreldrenes ansvar å følge opp disse fasene, men vi ser fra tid til annen at denne oppfølgingen uteblir. Alle som har barn vet at fasen fra de er født til de blir 9-10 år er en ganske travel periode. Når de så har oppnådd den gyldne 10-årsalderen hender det at foreldrene senker skuldrene og nyter tilværelsen med selvhjulpne barn. Det er en god følelse. Det som imidlertid er en kjennsgjerning er at disse friårene ikke varer så lenge. Når ungdommen blir er det på tide å få skuldrene opp igjen. Det er ingen tidspunkter i løpet av livene til barna våre at de trenger oss mer enn i disse sårbare årene frem til de nærmer seg 20. Selv om vi er aldri så teit. Ja redaktøren i Fokus fagbladet for kriminalitetsforebyggende politiarbeid er også teit. Faktisk av og til superteit! (Men det lever jeg godt med) Ofte tenker vi forebyggere på sommermånedene som rolige måneder. Skolene har stengt, og våre samarbeidspartnere har redusert aktivitet, som oss selv. Men i et forebyggende perspektiv er dette særdeles viktige måneder, der ungdom tar veivalg i sine liv. Når vi som profesjonelle aktører møter barn og unge som av ulike årsaker ikke har rammeverk rundt seg i disse utfordrende månedene, er det viktig å være bevisst på at dette er ungdom på jakt etter retning, og at vi kan være med på å tegne virkeligheten for dem der og da. Bruk denne muligheten. Ha en riktig god sommer, alle sammen! Det er utfordrende tider i politiet i Norge. Som vi har sett i riksmediene foregår det en diskusjon om regionalisering av polititjenesten. Det foreligger en driftsanalyserapport fremarbeidet av politidirektoratet, som sier noe om hva som fungerer og hva som ikke fungerer i politietaten. Det har vært stort fokus på måleparametre for polititjenesten. Det har vært hevdet at måleparametrene for polititjenesten som utelukkende handler om saksbehandlingstid og oppklaringsprosent ikke nødvendigvis er utfyllende i forhold til om polititjenesten som leveres i Norge er i samsvar med befolkningens forventninger. For den kriminalitetsforebyggende virksomheten i politiet er dette noe som har vært tema i mange år, og vi ønsker den debatten velkommen frem i lyset. Det siste utspillet kommer fra Justisdepartementet, en resultatreform, som bl.a. skal se på effektiviseringspotensialet i politiet. Spennende prosesser er i gang. Det som er spennende for den forebyggende tjenesten er om rammefaktorene i fremtiden blir av en slik art at vi fortsatt kan være en politittjeneste i tett kontakt med, og nær publikum. Nærhet, personkunnskap, lokalkunnskap og kontinuitet av mannskaper er bærebjelkene for mye av det forebyggende arbeidet. Tiden vil vise, - i mellomtiden får vi gjøre vårt beste utfra de til enhver tid gjeldende forutsetninger. fokus nr

6 fokus :41 Side 6 samarbeid SLT politiet som samarbeid Hvem er våre samarbeidspartnere? Hvem er politiet? Er Fra 2005 til 2008 jobbet jeg somprosjektleder for et tverrkommunalt samarbeidsprosjekt. Prosjektet hadde sommål å opprette et tverrfaglig samarbeidsnettverk innad i hver kommune, mellom de tre kommunene og mellomkommune og politiet. Nettverket skulle bygge på SLT (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) modellen. Før jeg startet som prosjektleder hadde jeg 16 års erfaring fra politiet, med tverretatlig samarbeid og forebyggende politiarbeid som spesialfelt i 10 år. Jeg synes jeg hadde god og lang erfaring på området, men det skulle vise seg at jeg fortsatt hadde mye å lære, ikke minst om egen etat, og hvordan vi fremstår som samarbeidspartnere. Politiets utgangspunkt for tverrfaglige samarbeidet er bl.a. politiinstruksen 10-1 hvor 1. ledd sier at politiet skal forebygge og motvirke straffbare handlinger, og hvor dette er spesifisert i 3. ledd med at ellers plikter politiet å organisere og drive forebyggende virksomhet for å påvirke og hvis mulig endre forhold som utløser ulovlige handlinger eller tilstander. Herunder skal politiet søke samarbeid med aktuelle offentlige myndigheter og private organisasjoner mv. Politiet har altså en plikt til å initiere og delta i tverrfaglig samarbeid. Hvemer så de vi plikter å samarbeide med? De er mange og de er meget ulike med hensyn til fagområder, og ikke minst ulik kultur innenfor disse. De er både kommunalt eller offentlig ansatte og private. Jeg vil ta for meg de kommunale virksomhetene slik jeg ble kjent med dem. De fleste kommunale virksomheter, tenker langsiktig og behandlende, og har en varsom tilnærming. De er opptatt av å se an problem et over litt tid for å være sikker på at de tar hensyn til alle sider av saken. Det er kun barnevernet som har myndighet til å handle akutt, og da i ekstremsituasjoner. De er flinke til å snakke sammen om ulike problemstillinger, og drodler mye før de finner frem til en handlingsrettet avgjørelse. Enhver kommune står fritt til å organisere seg slik de finner det hensiktsmessig, bare de oppfyller kravene til bistand og service innen de ulike fagområdene. Dette gjør at det ikke finnes to helt like kommuner i hele landet. Noen grunnleggende fellesregler har de allikevel, som setter stort preg på den enkelte virksomhet og mulighetene innenfor samarbeid og handlekraft. Kommunene har et byråkratisk handlingsmønster. De lever i sykluser hvor bl.a. økonomiske planer kun varer et år av gangen. Kjenner man ikke til disse syklusene og kommer med innspill etter fristen må man vente et år før man får kommet på banen igjen. Det er ofte lang saksbehandlingstid, og mange ganger har man et ønske om å komme i formannskap eller kommunestyre for å kunne gi grundig informasjon direkte til avgjørelsesmyndigheten. Men dette kan vise seg også å ta tid, da sakslistene er lange, og man må stille i kø med mange andre. Får man gjennomslag i kommunestyret og de fatter et vedtak, må man bruke dette for det det er verd, men også være varsom og huske på at et vedtak ikke varer lenger enn til et nytt er fattet. Det er ofte vanskelig å holde poteten varm da det er mange instanser som skal involveres i saksarbeidet. Alle instanser må godkjenne tiltaket før man kan starte på selve gjennomføringen dersom tiltaket medfører bruk av ekstra ressurser eller midler. De kommunalt ansatte har ofte stort daglig arbeidspress, og det kan derfor være vanskelig å vekke engasjement rundt nye tiltak, og enklere tiltak faller ofte på initiativtaker. I tillegg til dette har hver enkelt fagenhet 6 fokus nr

7 fokus :42 Side 7 idspartner? Er samarbeid mulig? individuell oppbygging, med sin egen måte å tilnærme seg problemet på og sitt eget fokus. Selv om fagenhetene kan ha et felles overhengende mål med å involvere seg i en sak/person, vil de alle ha ulike underliggende mål basert på den enkeltes fagforståelse. Dette skaper også ulik rytme og kultur for hver enkelt fagenhet. Hver enkelt fagenhet har sin egen virksomhetsplan, som er en del av kommunens overhengende planer på ulike områder. Alle planene har sin egen faste tid for revidering. I perioden for revidering kan man komme med innspill og være med å påvirke virksomhetens fokusområder. Samarbeide med kommunen innebærer altså både å måtte kjenne til kommunens rytme, kultur og struktur i sin helhet, samt den enkelte enhets fagområde, myndighetsområde og interne språk og kultur. Hvordan kjennetegnes så politiet? Politiet er handlingsrettet, tar raske avgjørelser, er klare og tydelige og tar ansvar. Politiet er en etat som tenker akutt, ordner opp der og da, har ingen kø for samtale og er løsningsorientert i samhandling med andre. Politiets tradisjonelle mål er raske løsninger, med kort tid mellom registrering, planlegging og handling. Politiet oppfattes med dette lett som litt utålmodig. Eksterne etater har store forventninger til politiets lokalkunnskap, og at vi vet hva som foregår til enhver tid. Politiet er en kilde til oppdatert kunnskap om hva som egentlig skjer der ute. De siste årene har politiet også blitt preget av mer skriftlig planlegging med mål og prosesser, men disse kan ikke sammenliknes med kommunenes planer. Målet er vel heller ikke å produsere så mange planer som kommunene, men en noe mer langsiktig målsetting er på veg, også i forhold til det forebyggende arbeidet. Politiet er i hovedsak en hendelsesstyrt etat. Dette preger også mulighetene for samarbeid. Mye samarbeid foregår via felles møter, og disse kan det bli vanskelig å prioritere når det er lite folk på jobb. Derfor kjennetegnes også dessverre politiet i mange tilfeller som de som ikke møter, må gå midt i møte, eller kommer for sent. Dette gir et negativt utgangspunkt for samarbeidet. Det sliter fort på tilliten, til tross for at alle er oppmerksomme på at, selv om viljen er stor, er dette politiets hverdag. Er samarbeid mulig? Vi ser jo at det er mange utfordringer i det å få til et tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. Spesielt gjelder dette små steder hvor ressursene er få, og generalisten dyrkes med alle sine oppgaver på alle plan i politiet. Første bud er å sette av tid. For å prioritere tid er det også viktig med en opplevelse av nytteverdi og nødvendighet, og forankring og felles mål, som også Liv Hilde Birkelund påpeker i sin artikkel i forrige nr av FOKUS, hvor hun viser til Glavin og Erdal (2007). Min erfaring tilsier at dersom man ikke er SIV TO N E SYVERSEN - NORDBERG POLITIIN SPEKTØR ANALYSE OG FO REBYGGIN G klar på nytteverdien av samarbeidet, er det vanskelig å få folk med. Alle må se at deres virksomhet, også politiet, vil få en direkte gevinst i å delta i samarbeidet. For å legge forholdene til rette for dette er det en del konkrete kriterier som må oppfylles. Å kjenne egen etat og virksomhet/fagenhet godt blir avgjørende, for å være trygg på hva en kan bidra med inn i samarbeidet. Man må også kjenne sine samarbeidspartneres etat og virksomhet/fagenhet godt, for å vite hva man kan forvente. Det er viktig at forventningene samsvarer med realiteten. Man må være tydelig på egen rolle, ansvarsområde og avgjørelsesmyndighet. Dette skaper trygghet i samarbeidet, og gjør det lettere å sette grenser for der eget ansvarsområde stopper og overlate ansvaret til andre som kan følge saken videre. Trygghet utløser også ofte mer åpenhet som igjen får samarbeidet til å flyte bedre. Da blir det også letter å stille krav til hverandre, både internt og eksternt. For å få noe ut av samarbeidet må man også ha noe med seg inn. I dag jobber politiet kunnskapsbasert, dvs. at man skal foreta kartlegging og analyse av problemet (PO P), slik at man kan jobbe mer målrettet og langsiktig for å unngå gjentagelser. Det å bringe flere konkrete tall og analyser inn i samarbeidet vil kunne konkretisere samarbeidet på en mer effektiv måte, slik at det er lettere å disponere ressurser og organisere tiltak. Det er ikke lenger nok å vise til nattens hendelser i vaktjournalen. Ved å vise til distriktenes tilstand gjennom analyser vil man kunne sammenlikne med kommunenes planer og se om de dekker behovene i forhold til tiltak osv. Jo mer konkret man kan være i tilstand og mål, jo enklere er det å se nytteverdien av samarbeidet. Med tid, kunnskap, tålmodighet og vilje er jeg sikker på at samarbeid er mulig selv om ulikhetene er store. Og selv om man må kjenne hverandres virksomhet og fagområde godt for å få samarbeidet til å fungere, er det ikke meningen at man skal utføre hverandres oppgaver. Samarbeid er best når man utfyller hverandre! Lykke til! fokus nr

8 fokus :42 Side 8 nord-norge Alta har fått veiledningssenter Pårørende til rusmisbrukere har for første gang fått eget veiledningssenter i Nord Norge Av: Grete Rugland En lite synlig gruppe innenfor hjelpeapparatet, de pårørende til rusavhengige, har fått sitt eget veiledningssenter. Veiledningssenteret for pårørende i Nord-Norge er etablert i Alta og er et gratis lavterskel tilbud om faglig veiledning for pårørende i Nord Norge. Daglig leder for senteret i Alta, Evelyn Eriksen forteller at etableringen av Veiledningssenteret for pårørende i Nord Norge inngikk i et større prosjekt iverksatt Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.). Prosjektet omfattet etablering av tre nye veiledningssentre for pårørende til rusavhengige. Sanitetskvinnene har i mange år drevet veiledningssenter for pårørende både i O slo og i Sandnes. Nå er det i tillegg etablert tilsvarende senter for pårørende i Stjørdal og Skien, ved siden av senteret i Alta. Hva er egentlig et Veiledningssenteret for pårørende? Veiledningssenteret for pårørende er et gratis lavterskeltilbud om faglig veiledning, rådgivning og informasjon til pårørende på pårørendes egne premisser, og uavhengig av om den rusavhengige mottar behandling og hjelp for sitt problem. Eriksen sier at hovedmålsettingen er å bidra til økt livskvalitet for de pårørende som er berørt av problemer ved å ha nær relasjon til en rusmiddelavhengig. Hun forteller også at tilbudet senteret gir, har som målsetting å bidra til å forebygge psykisk og fysisk sykdom gjennom å bidra til økt livskvalitet for den enkelte pårørende. Vi tenker at pårørende med økt livskvalitet i større grad er en ressurs for seg selv, øvrig familie, nettverk og den rusavhengige, sier Evelyn Eriksen. De som tar kontakt med oss velger selv hva de ønsker skal være tema. Eriksen sier at vi opplever likevel at mange ønsker veiledning for bedre å håndtere sin situasjon som pårørende. De kan ha behov for veiledning og hjelp til å sortere tanker og følelser, og å lære sette grenser for seg selv. Det er ikke uvanlig at rusavhengige utsetter sine nære for vold og at de stjeler penger og andre verdisaker hos pårørende for å dekke opp sitt behov for rusmidler. Mange opplever også stor skam knyttet til at noen i deres nære omgivelser ruser seg. Vi skal kunne gi veiledning til pårørende om alle Her i Alta er det opprettet et veiledningssenter for pårørende til rusavhengige. Foto: Wikipedia disse temaene, men også for eksempel om ulike rettigheter de kan ha som pårørende. Dette og mer til. Det er som nevnt den pårørende selv som legger premissene for samtalen. Det eneste i sitt slag i Nord Norge Vi opplever at pårørende til rusmiddelavhengige er en lite påaktet gruppe innenfor hjelpeapparatet. I den grad de får hjelp innenfor spesialisthelsetjenesten, er det som oftest relatert til den rusmiddelavhengige. Det vil si først når den rusavhengige selv mottar hjelp og behandling.vi vet at det kan ta flere år før en rusavhengig både er klar for, og mottar et tilbud om behandling. Veiledningssenteret for pårørende i Nord Norge er et sted pårørende kan motta veiledning, uten en masse om og men. Det er bare å ringe og så får den pårørende timeavtale umiddelbart. Daglig leder Evelyn Eriksen, sier at etter det de kjenner til, er veiledningssenteret det eneste i sitt slag i Nord Norge. Hvem kan henvende seg til Veiledningssenteret? Alle som oppfatter at de er pårørende, er pårørende. Det er vårt utgangspunkt, men Eriksen utdyper videre: Senteret retter seg mot pårørende til rusmiddelavhengige, både alkohol, narkotika og medikament relatert misbruk. Pårørende kan være alt i fra foreldre, barn, søsken, samlivspartner, venner, svigerfamilie, kollegaer og andre som kjenner seg som pårørende. Mennesker som har opplevd dødsfall relatert til rus ønskes også velkommen til å ta kontakt med oss. Det er mange tusen som har tøft og som sliter i hverdagen fordi de har en sønn, mamma eller en annen nær som ruser seg og skaper stor utrygghet for dem. Eriksen forteller at når det gjelder omfanget av pårørende til rusavhengige i nær familie, så viser tall fra forskning at i Norge berøres rundt familiemedlemmer av et annet familiemedlems rusmisbruk. I tillegg kommer grupper som ikke defineres som nær familie, slik at behovet for et tilbud denne gruppen mener vi er stort. Samarbeider gjerne med kommuner og andre om kurs og pårørende -grupper Veiledningssenteret for pårørende i Nord Norge tilbyr veiledning både over telefon og gjennom samtaler på senteret i Alta. Pårørende som tar kontakt gis anonymitet ved at det ikke føres journal ved senteret og alle som arbeider ved N.K.S. sine veiledningssenter har taushetsplikt. Pårørende, og andre interesserte kan ta kontakt på tlf Vi ønsker også etter hvert å tilby kurs for pårørende og ikke minst etablere pårørende grupper, sier Eriksen. Vi ønsker gjennom dette å gi pårørende mulighet for å komme i kontakt med andre pårørende i lignende situasjon. Landsdelen som vi bor og lever i er kjempestor, derfor ønsker senteret å komme i kontakt med både kommuner, og andre offentlige tjenestetilbud som arbeider med og har engasjement for pårørende til rusavhengige, sier Evelyn Eriksen. Jeg ønsker et samarbeid, slik at vi kan gi et best mulig tilbud til denne gruppen og er åpen for alle gode forslag, avslutter en engasjert daglig leder. 8 fokus nr

9 fokus :42 Side 9 asyl Sosialt arbeid i internasjonalt gatemiljø Arbeid med unge asylsøkere, irregulære migranter og mulige ofre for menneskehandel Spesielt i storbyen har det de siste årene funnet sted en økende internasjonalisering av gatemiljøene. Krig, undertrykkelse, fattigdom, utvidelser av EU-området og endringer i asylpolitikken er forhold som påvirker sosialarbeidere og andre yrkesgrupper i vår lokale kontekst. I det oppsøkende arbeidet kommer sosialarbeidere i kontakt med ulike typer migranter, noe som innebærer ulike utfordringer og ulike muligheter. Hvilke rettigheter og plikter har asylsøkere, papirløse, arbeidsmigranter og mulige ofre for menneskehandel? Hvilke systemer og lover/regler gjelder for hvem? Hva kan sosialarbeidere og andre bidra med? Skal de i det hele tatt prioritere å jobbe med disse gruppene? Hvor kan de skaffe seg nødvendig informasjon? Feltet kan virke uoversiktlig og uhåndterbart. Språkproblemer, kulturforskjeller og ulike forventninger til det offentlige velferdsapparatet kan by på utfordringer. Uklarheter når det gjelder rettigheter, hvilke regler som gjelder, og uklare eller diffuse ansvarsforhold for noen av disse gruppene, er utfordrende. Føringer fra myndighetene og samfunnet generelt kan også være uklare eller motstridende. Alt dette kan føre til at det oppleves som spesielt utfordrende og vanskelig å jobbe med disse gruppene. Slike problemstilinger kan igjen føre til at dette arbeidet blir nedprioritert. Det er også mulig å se det internasjonale mangfoldet på gata som noe som medfører nye perspektiver og faglige utfordinger. Viktige oppgaver er blant annet å opprette kontakt med marginaliserte og skjulte grupper, informere om rettigheter, plikter og muligheter, bistå enkeltpersoner og grupper med å få realisert sine rettigheter, og å bidra med sosial og emosjonell støtte. Oppsøkende sosialarbeidere og andre som arbeider med marginaliserte grupper har allerede mye av den kunnskapen og kompetansen som behøves for å jobbe med også disse gruppene. De jobber med unge som ofte befinner seg i vanskelige livssituasjoner, som er marginalisert i forhold til utdanning, arbeids- og boligmarkedet samt til helseog sosialtjenester. De møter den enkelte som individ der de er, og bidrar med informasjon, støtte og veiledning. Det som er annerledes med å jobbe med asylsøkere og andre migrantgrupper, er at det er andre regler og systemer å forholde seg til. Det er også viktig å ha en viss kunnskap om ulike årsaker til migrasjon, og vanlige sosiale og psykologiske konsekvenser av dette. Dette er kunnskap sosialarbeidere kan og bør tilegne seg, på lik linje med kunnskap om andre aktuelle målgrupper og problemområder. Kompetansesenter rus Oslo har nå gitt ut en håndbok om oppsøkende sosialt arbeid i et internasjonalt gatemiljø. Håndboka er skrevet av Line Ruud Vollebæk, som har jobbet i Uteseksjonen i Oslo siden Hovedmålgruppen for håndboken er oppsøkende sosialarbeidere og andre som i sitt arbeid kommer i kontakt med asylsøkere og andre migranter. Tanken er at den skal fungere som en veileder i arbeidet med denne målgruppen, og at sosialarbeidere skal oppleve at de får en større handlingskompetanse i forhold til å jobbe med migrantene som er en del av gatemiljøene. Fokuset på oppsøkende sosialt arbeid innebærer at håndboken er skrevet ut fra perspektivet til profesjonelle sosialarbeidere som driver oppsøkende sosialt arbeid rettet inn mot marginaliserte og sårbare grupper i det offentlige rom. Andre som jobber med målgruppa vil forhåpentligvis også ha nytte av den, for eksempel ansatte i ulike lavterskeltiltak, i barnevern- og sosialtjenesten, politiet m.m. Stoffet er også beskrevet i en storbykontekst, men vil likevel være relevant også for de som jobber andre steder. Selv om det er i O slo det er flest asylsøkere og andre migranter, og internasjonaliseringen i gatebildet er tydeligst i de største byene, er gruppene og problemstillingen som blir trukket frem i større eller mindre grad tilstede over hele landet Håndboken starter med en kort innføring i enkelte emner som det er nyttig å ha kunnskap om. Et kapittel handler om ulike årsaker til og konsekvenser av migrasjon, traumer og belastninger, kultursensitivitet og tverrkulturell kommunikasjon. Videre følger et kapittel om oppsøkende arbeid om kontaktetablering, kartlegging og oppfølging av migranter i gatemiljøene. Deretter er det egne kapitler om ulike migrantgrupper. I kapittelet om asylsøkere gis det en oversikt over hvilke rettigheter gruppen har, fulgt av en gjennomgang av asylprosessen og hva det kan være aktuelt for sosialarbeidere å være oppmerksomme på i de ulike fasene. I kapittelet om udokumenterte migranter gis det en oversikt over rettigheter, samt en beskrivelse av hvilke livsvilkår denne gruppen kan leve i og hvilken rolle sosialarbeiderne kan ha ovenfor de papirløse. I kapittelet om EØ S-borgere gis det en oversikt over rettigheter knyttet til blant annet arbeid. Romfolket trekkes spesielt frem fordi denne gruppen er særlig synlig i gatemiljøene. Det er også et eget kapittel om menneskehandel. Mulige ofre for menneskehandel kan ha tilhørighet i alle de ulike migrantgruppene, og det er viktig at de som kommer i kontakt med de aktuelle målgruppene har kunnskap om hvordan de kan identifisere mulige ofre og bidra til at de får den hjelpen og beskyttelsen de trenger og har krav på. Publikasjonen kan lastes ned på Kompetansesenter rus O slo sine nettsider: /kompetansesenteret/, eller bestilles pr. e-post: postmottak@rme.oslo.kommune.no fokus nr

10 fokus :42 Side 10 nord-norge Gode krefter RUN E G KASPERSEN PO LITI- IN SPEKTØR JUSTIS- OG POLITI- DEPARTEMEN TET Gode krefter ble lansert medio august Handlingsplanen er en del av Regjeringens samlede satsing på forebygging. Grunnlaget for satsingen er beskrevet i Soria Moria I erklæringen: «Det forebyggende arbeid må styrkes. Mye av velferdsstatens utgifter har sammenheng med mangelfull forebygging av skader og at mange støtes ut av arbeidsliv og samfunn. «Og fulgt opp i Soria Moria II: «Regjeringen vil føre en helhetlig kriminalpolitikk for å forebygge bedre, oppklare mer og reagere og rehabilitere mer effektivt. Vi vil følge opp forebyggingsstrategien: Fellesskap trygghet utjevning, videreutvikle politirådene og etablere målekriterier for forebyggende arbeid.» Ved hjelp av en helhetlig strategi vil vi kunne forebygge mer og reparere mindre. Det lønner seg å være føre var, både menneskelig og samfunnsøkonomisk. Forebygging av kriminalitet har fellestrekk med forebygging av andre uønskede og skadelige forhold i samfunnet. Oppmerksomhet rundt velferd er viktig. Det velferdspolitiske perspektivet på kriminalitetsforebygging hviler på et solid kunnskapsgrunnlag. Ved å legge til rette for at flest mulig er inkludert i samfunnslivet, gjennom arbeid, utdanning og bolig, legges fundamentet for det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Mye av det som gjøres i et velferdsperspektiv er kriminalitetsforebyggende uten at en reduksjon av kriminalitet er tiltakenes siktemål. Regjeringen ønsker å synliggjøre dette aspektet ved velferdstiltakene samt å målrette tiltakene for å få en bedre kriminalitetsforebyggende effekt. Noen ganger må det rettes ekstra innsats mot utsatte individer eller grupper for å bremse, stanse og snu en uheldig utvikling. I slike tilfeller er det som oftest ikke bare kriminalitet som er utfordringen. Problemene er sammensatte og de krever samarbeid mellom ulike sektorer i forsøket på å løse dem. Regjeringen ønsker å legge til rette for bedre samhandling i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, mellom offentlige myndigheter, private virksomheter og frivillige organisasjoner. I mai 2009 la regjeringen frem en overordnet Strategi for forebygging. Den peker også på betydningen av sammenhengen mellom sektorenes forebyggende innsats. «Regjeringen vil legge større vekt på forebyggende virksomhet. I tillegg til innsatsen for å helbrede, lindre og reparere, skal samfunnet drive en mer bevisst og aktiv virksomhet for å avverge, tilrettelegge og bistå før problemer oppstår. Det krever evne til langsiktig tenkning, felleskapsløsninger og vilje til å forme et inkluderende samfunn som ser enkeltmenneskenes behov og har evne til tidlig og målrettet innsats». «Den sentrale begrunnelsen for å satse sterkere på forebyggende innsats er at det vil være en investering i framtiden, både menneskelig og økonomisk.» Handlingsplanen Gode krefter bygger på fundamentet som er beskrevet i Strategien. Det er et faktum at politiet aldri har hatt så mange politifolk i arbeid og at de aldri har vært så godt utdannet som nå. Kriminalitetsforebyggende arbeid kan ikke eller skal ikke være en oppgave for politiet alene. Årsakene til kriminalitet er komplekse og kan bare bekjempes gjennom et bredt spekter av tiltak innen mange sektorer og på mange nivåer. Dette er en erkjennelse av at det ikke bare handler om å forebygge kriminalitet, men om å skape et trygt og inkluderende samfunn. Et samfunn det er godt å leve i og som hindrer marginalisering. Selv om det er Justisdepartementet som presenterer Gode krefter, handler ikke planen kun om tiltak innen justissektoren. Gode krefter omfatter også ansvarsområder som hører under andre departementer. Gode krefter er en handlingsplan som reflekterer at planen har blitt til og skal gjennomføres i et samarbeid mellom mange ulike instanser. Regjeringens handlingsplan Gode krefter er tuftet på nødvendigheten av en helhetlig tilnærming. De tre områdene som planen retter seg mot er tidlig intervensjon, styrket kunnskapsforankring og styrket samarbeid. Summarisk etter tiltaksdelen i Gode krefter har Ø yvind Kvello (NTNU 2009) en meget god samling av risikofaktorer rundt barn og unge. Samtidig har han listet opp en rekke kjente beskyttelsesfaktorer. Bruk denne listen som en huskeliste når tiltak skal planlegges. De kan også benyttes i analyser av situasjoner hvor det er vanskelig å finne årsaken til eller kjernen i et problem. Det er selvfølgelig ikke slik at enhver politimann har kompetanse til å gjennomføre analyser og det skal utvises forsiktighet når det stilles diagnoser, men en gjennomgang av både risiko- og beskyttelsesfaktorer vil kunne gi gode svar i hvilken retning et fremtidig arbeid kan planlegges. 10 fokus nr

11 fokus :42 Side 11 DOPING Av Stål Wadsworth, Leder Steroider.net ANABOLE STEROIDER At misbruk av dopingmidler i Norge er en økende trend er det liten tvil om. De som jobber innen rusomsorg, politi og tollvesen virker alle enige omdette. Allikevel blir lite gjort i Norge innen forebygging og skadereduksjon. Det finnes ingen tilbud til folk som ønsker å slutte. Leger og psykologer har minimalt med kunnskap og erfaring. Er dette akseptabelt i 2010? Før vi går videre skal vi ta en titt på hvilke dopingmidler som er vanlige i Norge og hvordan disse legemidlene fungerer. De fleste vil tenke anabole steroider men dette er bare en liten del av hva som er tilgjengelig på det illegale markedet. Testosteron Anabole steroider Anabole steroider er syntetiske versjoner av det mannlige kjønnshormonet; testosteron. Testosteron tilhører en gruppe hormoner som kalles androgener. Anabole steroider er et noe misvisende navn. Det fulle navnet er anabole androgene steroider og forkortes ofte AAS. De androgene egenskapene er enkelt forklart mannliggjørende virkninger. Alt en gutt opplever gjennom puberteten av forandringer i kropp, stemme og utseende er androgene effekter. For en mann som tar en kur med anabole steroider kan man føle seg som om man har kommet i puberteten igjen. O g for jenter som bruker anabole steroider vil man oppleve at man setter i gang en slags mannlig pubertet. Hos jenter er androgene bivirkninger irreversible. For en misbruker er som regel androgene effekter sett på som bivirkninger. Selv om det finnes idrettsutøvere som bruker steroider som kun har androgen effekt for å midlertidig øke styrken eller aggresjonen i forbindelse med styrkeløft og strongman konkurranser. Noe mange glemmer er at det finnes androgenreseptorer i hjernen og det kan se ut til at steroider med høy androgen effekt påvirker hjerne i større grad en steroider med lav androgen effekt. Vanligvis har de steroidene med høy androgen effekt en høyere anabol effekt enn steroider med lav androgen effekt. Det finnes veldig mange forskjellige typer anabole steroider. Selv om alle anabole steroider har en del grunnleggende like virkninger har de også en del forskjellige virkninger. Derfor brukes de til forskjellige formål og i forskjellige kombinasjoner. Kort fortalt kan noen typer anabole steroider omdannes til østrogener i kroppen. Som blant annet kan føre til utvikling av gynekomasti. Kvinnelig brystvev hos menn. Noen typer er basert på eller kan omdannes til dihydrotestosteron. Et kraftig androgen som kan føre til forstørret prostatakjertel og håravfall. Et stort problem med alle hormonpreparater som misbrukes er at kroppen vil slutte å produsere hormonet selv. Hjernen oppfatter at det er for mye i kroppen og stenger av produksjonen. Hos de fleste går dette tilbake til normalt etter en tid, men hos noen kan det føre til permanent stans i produksjonen av hormonet. Og det kan bety store problemer. Typen problemer avhenger av hvilket hormon man har brukt. Misbruk av anabole steroider vil stanse testosteronproduksjonen som kan føre til ereksjonsproblemer, impotens og sterilitet. Hos enkelte misbrukere kan dette bli et vedvarende problem. Anabole steroider inntas ofte i en kur. En slik kur varer ofte fra 6-14 uker og inneholder ofte 1-4 forskjellige typer anabole steroider. En del brukere kombinerer også steroidene med veksthormon, insulin, stoffskiftehormoner, astmamedisiner og/eller vekstfaktorer (IGF-1, MGF). fokus nr

12 fokus :42 Side 12 doping Grunnen til at anabole steroider inntas i kurer er for å la kroppen få en pause og en mulighet til å gjenstarte testosteronproduksjonen. Hvordan vokser musklene av anabole steroider? Enkelt forklart forkorter anabole steroider restitusjonstiden etter trening. Det betyr at kroppen bruker kortere tid på å reparere muskelvev som slitt etter tung og hard vekttrening. Kroppen vil tilpasse musklene til den (nye) harde aktiviteten ved å lage muskelfibrene tykkere. De anabole steroidene setter opp farten på denne prosessen. Og for at dette skal fungere optimalt må kostholdet inneholde mye protein. De fleste blir overrasket over hvor mye som kreves i forhold til mat for å bygge muskler. Mange vil merke en økning i kroppsvekt selv om de ikke trener eller spiser spesielt bra, men det kommer av at kroppen holder på mer væske enn normalt. Så fort kuren er over vil vannet forsvinne. Mange får en psykisk nedtur av dette fordi de ofte tror at alt de har gått opp i kroppsvekt er muskelmasse. Tilgjengelighet & Underground labs For de som jobber i Politiet kommer det kanskje ikke som noe sjokk at kjøp og salg av anabole steroider ofte går gjennom samme kanaler som rusmidler. Frem til slutten 1990 tallet var anabole steroider mye vanskeligere å skaffe enn i dag. Tidligere var også de fleste dopingmidlene på det illegale markedet originale legemidler. Fremstilt hos legale seriøse legemiddelprodusenter. Som O rganon, Schering, Europharma, Upjohn, Nycomed, Zambon, Pharmacia, osv. Selv om misbruket av anabole steroider også var farlig den gangen hadde man i det De vanligste steroidene i Norge: minste en sikkerhet. Man visste at preparatene var ekte og sterile. En visste også 100 % sikkert at stod det f.eks. Winstrol på etiketten på ampullen så var det Winstrol man brukte. Og at hvis det stod 50mg på etiketten så var det 50mg, og ikke 500mg eller at de ikke inneholdt noe virkestoff i det hele tatt. Den gang var alt av anabole steroider på markedet fra legale legemiddelprodusenter. Kjøpt i utlandet. Land hvor slike preparater ikke er reseptbelagt. For så å bli smuglet inn til Norge. Du måtte kjenne noen i miljøet for å få tak i anabole steroider. Mange nektet også å selge til ungdom fordi de visste hvilke skader det kunne medføre. I dag er alt snudd på hodet. Mye takket være internett. Hvem som helst kan kjøpe hva som helst av dopingmidler og få det levert på døren med kurer. Straffene er så lave at mange selgere møter ukjente kjøpere ansikt til ansikt. Det meste av dopingmidler som kjøpes illegalt i Norge i dag er fremstilt på et såkalt underground lab. Det kan være alt fra kjøkkenbenken og garasjen til kjellerboden og bomberom. I de fleste tilfellene kjøpes råvarene fra biokjemiske fabrikker i Kina. Utstyret til produksjon kjøpes på nettet. Også ofte fra Kina. Hvis man ønsker kan man faktisk kjøpe sin egen kolleksjon med dopingmidler fra Kina. Utvalget av legemidler er stort og de er behjelpelige med forfalskning av innholdsdeklarasjon. Du kan også få din egen etikett. Med din logo og laserhologram på etiketten. Spesialproduserte plastkorker med din logo gravert i korken. O g dette leveres på døra di innen 5-7 dager. Navn Kallenavn - Virkestoff Inntaksmåte Andre navn Winstrol Winny, Win, Stano Stanozolol Tabletter & injeksjon Dianabol Russer, Thai Metandrostenolon, Tabletter & injeksjon* Metandienon Deca Durabolin Deca Nandrolon Injeksjon (uttales; deka) Testosteron Testo, test Testosteron Injeksjon Anadrol Drol Oxymetolon Tabletter Trenbolon Tren, Parabolan, Finajet Trenbolon Injeksjon Primobolan Primo Metenolon Tabletter & injeksjon Masteron Mast, Mastabol Drostanolon Injeksjon Oral Turinabol Turanabol, OT Chlorodehydro- Tabletter metyltestosteron Equipoise EQ Boldenon Injeksjon Anavar Var Oxandrolon Tabletter Sustanon Sust, Susta Testosteron Injeksjon Omnadren Omna Testosteron Injeksjon Andriol Testo kapsler Testosteron Gelatin kapsler *Finnes som injeksjonsvæske men ikke like vanlig som tabletter. Den billigste varianten er å kjøpe råvarene, som selges i kg pris, og blande ut dette selv. For misbrukere byr dette på en del problemer som ikke er vanlig ved bruk av anabole steroider. Det har blant annet ført til økning av abscesser hos de som injiserer. I analyser har slike preparater ofte vist seg å inneholde; bly, kvikksølv, arsenikk og andre tungmetaller. Ofte blir de kraftig overdosert for at brukere skal føle at produktene virker og kjøpe mer. Noen tester har vist opptil 400 % av angitt dose. Det er utvilsomt svært mye penger i å selge dopingmidler i Norge. Se liste over de vanligste steroidene her til lands nederst på siden I tillegg til anabole steroider er det mange andre dopingmidler som er tilgjengelige. Her er en oversikt over noen av de vanligste: Veksthormon Somatropin Har en annerledes virkemåte enn anabole steroider, men har kraftig anabol virkning. Problemet er at ikke bare muskler kan vokse av veksthormon. Alle typer vev i kroppen kan vokse. Inkludert skjelettet, huden, hjertet, med mer. Og man har ingen kontroll over hva som vokser. Veksthormon brukes ofte også til fettforbrenning. Også av jenter. Ettersom veksthor- 12 fokus nr

13 fokus :43 Side 13 doping mon ikke er basert på mannlig kjønnshormoner vil man ikke få androgene bivirkninger som ved bruk av anabole steroider. Finnes kun til subkutane injeksjoner i penner og hetteglass. DNP Dinitrofenol Et industrikjemikalium som blant annet brukes til farging av treverk, insektsmiddel, i produksjon av ammunisjon og sprengstoff. Ble i 1930 årene brukt som slankemiddel men ble fort tatt av markedet fordi en del mennesker døde. DNP øker kroppstemperaturen drastisk og man kommer i en slags febertilstand. Den fettforbrennende effekten er stor men sjansen for overdose og død gjør dette til et av de aller farligste preparatene på det illegale markedet. Kommer i pulver som ofte er fremstilt av kjemistudenter eller på underground laboratorier. Problemet er at selgere ofte fyller kapsler selv og man kan aldri vite styrken på kapslene eller pulveret. Clenbuterol Opprinnelig en astmamedisin for hest. Dette preparatet ble verdenskjent da den tyske sprinteren Katrin Krabbe testet positivt i Brukes til fettforbrenning og har en anti katabol effekt. Dvs. forhindrer muskelnedbrytning. Clenbuterol brukes ofte av jenter av samme grunn som veksthormon. Clenbuterol påvirker?-adrenerge reseptorer. Disse reseptorene finnes i fettvevet og i skjelettmuskulatur. Dessverre finnes disse reseptorene også i hjertet, lungene, fordøyelseskanalen, leveren og bukspyttkjertelen. I 2005 fikk en 17 åring i Polen hjerteinfarkt etter å ha brukt Clenbuterol. Studier har vist at Clenbuterol kan skade hjertet. Finnes hovedsakelig i tabletter og flytende mikstur til oral bruk, men injeksjonsvæske har dukket opp de senere årene. Melanotan Melanotan er et syntetisk hormon. Mest kjent som The Barbie Drug. Det kom på midten av 1980 tallet fra University of Arizona i USA. Kort fortalt gjør Melanotan brukeren brun i huden, øker sex lysten og demper appetitten. I løpet av 2-4 uker kan en bruker bli brun som en afrikaner. All Melanotan som er tilgjengelig på markedet lages i Kina. Man har ingen garanti for styrken eller kvaliteten på produktene. Glassene er ofte uten etikett så man kan ikke vite noe om opphav eller innholdet. Dette er et preparat som det fortsatt forskes på og man vet lite om bivirkninger og senskader. Kommer i hetteglass som brukere selv må fylle med sterilt vann til subkutane injeksjoner. T3(trijodotyronin) - T4(tyroksin) Tyreoideahormoner Dette er hormonene som er med å styrer stoffskiftet/forbrenningen. O g det er nettopp derfor de brukes. For fettforbrenning. Disse hormonene foreskrives veldig mange voksne kvinner i Norge og er lett tilgjengelig. Jenter bruker ofte dette fordi det ikke gir samme type (androgene) bivirkninger som anabole steroider. Gutter kombinerer ofte tyreoideahormoner med anabole steroider, veksthormon og/eller insulin for økt anabol og fettforbrennende effekt. Finnes i tabletter. IGF-1 IGF-1 (insulinlignende vekstfaktor) er sammensatt av 17 aminosyrer og produseres i kroppen med grunnlag i veksthormon. Dette er et relativt nytt preparat. Det har vært på markedet en god stund, men nå er tilgjengeligheten mye større og preparatene av høyere kvalitet og er mer effektive. IGF-1 settes intramuskulært, i den muskelen som skal trenes den dagen og virker lokalt. Dette er veldig unikt og gjør at man kan velge hvilken muskel som skal vokse. IGF-1 har mange av de samme bivirkningene og problemene som veksthormon. Det er også såpass nytt at man ikke vet hva som skjer med kroppen til misbrukere som ofte bruker dette i store doser. Antiøstrogener og hcg Dette er preparater som ofte brukes sammen med eller etter en kur med anabole steroider. Antiøstrogener brukes for å forebygge bivirkninger av anabole steroider som omdannes til østrogener. hcg (Humant koriongonadotropin) brukes ofte etter en kur i håp om å kickstarte testosteron produksjonen. hcg er et naturlig glykoproteinhormon som blir produsert i morkaken. Hos menn etterligner hcg effekten til LH (luteiniserende hormon). LH frigjøres fra hypofysen og stimulerer celler i testiklene til å produsere testosteron. Mange brukere sier at det fungerer. Problemet er at det finnes lite dokumentasjon på at dette faktisk virker. Antiøstrogener kommer i tabletter. Nolvadex (tamoksifen) og Clomid (klomifen) er de vanligste. Den mest kjente versjonen av hcg heter Pregnyl. hcg kommer som tørt stoff i ampuller og hetteglass som må tilsettes sterilt vann og injiseres intramuskulært. Hvorfor ungdom begynner med anabole steroider Det er flere grunner til at ungdom begynner med dopingmilder. Gjennom nettsiden Steroider.Net har jeg mottatt e-post fra ungdom som bruker eller ønsker å bruke dopingmidler i en årrekke. For veldig mange gutter handler det om mobbing. Komplekser i forhold til kropp som ofte forsterkes av kommentarer og mobbing i omgangskretsen. Alt bunner ut i noe så enkelt som reproduksjon.to funksjoner som er svært viktig for mennesker er reproduksjon og overlevelse. Driften etter å lykkes hos det motsatte kjønn er stor. Med dagens kroppsfikserte samfunn er det lite vanskelig å forstå at unge gutter ser på anabole steroider som en kjapp løsning. Mange gutter vokser opp med skilte foreldre. Bor hos mor og ser lite til far. De mangler en sunn maskulin rollemodell. Ofte finner de sine egne rollemodeller gjennom media. Da ofte i form av actionskuespillere og superhelter. Presset ungdom vokser opp under i dag er stort. De skal være flinke på skolen, ha penger, riktige klær, riktige venner, kul mobiltelefon, kul bil, fin dame, ha synlige muskler, sixpack, osv. Fokuset på kropp i media er også veldig stort. Reality programmer som Big Brother og Paradise Hotel er ting ungdom er opptatt fokus nr

14 fokus :43 Side 14 doping av og følger med på. Vi kan si mye om jenter og spiseforstyrrelser og alt som står om slanking i ukeblader, men nå har dette blitt minst like ille for gutter. I stedet for anoreksi og bulimi utvikler gutter megareksi. O g i stedet for å fremkalle oppkast bruker de store mengder legemidler i jakten på den perfekte kroppen. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor ungdom begynner med dopingmidler. Samfunnet vårt er fullt av raske løsninger. Silikonbryster, solarium, spray tan, tannblekning, Botox, Restylane, fettsuging, ansiktsløft, etc. De unge i dag vokser opp med daglig reklame på TV og aviser om piller mot ditt og piller mot datt. Har du vondt i hodet tar du en pille. Har du tannpine tar du en pille. Har du vondt i magen tar du en pille. Får du ikke sove så tar du en pille. Er du deprimert tar du en pille. Er du overvekting tar du piller. Når piller har blitt så vanlig og hverdagslig som nå, synes du egentlig det er rart at ungdom tenker på piller når de vil ha større muskler?! Tenk deg følgende: D u er en ung gutt på 16år. Har blitt mobbet lenge på skolen fordi du er veldig tynn eller overvektig. Du kommer med en familie med dårlig råd og derfor har du ikke mulighet til å få de nyeste klærne som er mote eller den kuleste Ipoden eller mobiltelefonen du ønsker deg. Du har lenge drømt om å få deg kjæreste men jentene snur seg ikke akkurat etter deg på gaten eller i skolegården. Du er heller ikke den flinkeste eleven i klassen og henger etter i mange fag. Selvtilliten og selvbildet blir bare dårligere og dårligere. En vakker dag dukker det opp et forslag eller tilbud om å kjøpe noen piller. Selger garanterer at du vil gå opp 10kg på to måneder. Du kan få store biceps og sixpacken du har drømt om lenge. Og dette koster deg ikke mer enn kr. Du tenker at du vil få respekt fra guttene på skolen og at sjansen hos jentene vil øke drastisk. Mobbingen kan bli borte på to måneder! Er dette et vanskelig valg for en 16åring? Er det et forståelig valg? De fleste 16 åringer har ikke livserfaring nok til å forstå at alt han leser på internett om anabole steroider ikke nødvendigvis behøver å være sant. Selv om det finnes mange smarte 16 åringer så har de fleste av dem ikke levd lenge nok til å forstå for eksempel hva en dyp depresjon er. Hva paranoia er. Hva angst og sosial angst er. Psykiske bivirkninger De fleste har hørt at anabole steroider gjør deg aggressiv og voldelig. Noe som dessverre er kraftig overdrevet, men allikevel en mulighet.vanligere bivirkninger er kroppsbildeforstyrrelser ( megareksi ), angst, depresjoner, paranoia, stress, søvnproblemer og uro. For å gi et bilde av hva vi snakker om så er misbrukerdosene ca ganger større enn terapeutiske doser. Det som legene kaller suprafysiologiske doser. Den naturlige testosteron produksjonen hos menn tilsvarer i underkant av 10mg i døgnet. Utsondringen er høyest om morgenen noe som er med å forklare menns morgenereksjoner. Menn som lider av hypogonadisme, lav eller ingen testosteronproduksjon, får ofte 1000mg langtidsvirkende testosteron hver uke. En vanlig brukerdose i dag ligger på mg i uken. En del kroppsbyggere og strongmen tar doser på 1000mg om dagen. Ofte er dette kombinasjoner av flere typer anabole steroider. Både injeksjoner og tabletter. Mange kombinerer som sagt steroidene med veksthormon, insulin, IGF-1, stoffskiftehormoner og/eller astmamedisiner. P-piller inneholder østrogener (kvinnelig kjønnshormon). De aller fleste har opplevd at kjæresten har begynt på eller byttet type p- piller og plutselig begynt å oppføre seg veldig merkelig. Blir kranglete eller lei seg av bagateller. Da bruker jenta terapeutiske (veldig små) doser kvinnelig kjønnshormoner. Hva slags psykiske bivirkninger unge gutter og menn kan få av suprafysiologiske doser anabole steroider sier seg nå kanskje selv!? Aggresjon Som sagt mener jeg at aggresjon og anabole steroider er en tema som overdrives ofte. Særlig i media. De fleste som bruker anabole steroider blir ikke aggressive. Noen kan få kortere lunte men klarer fint å kontrollere dette. Derimot har enkelte en stor forventning om at de skal bli aggressive og tøffere når de bruker anabole steroider. Da blir de ofte også det. Og noen blir aggressive av anabole steroider uten at det er noen spesiell kjent grunn for dette. Dessverre er det mange som søker etter den aggresjonsfremmende effekten av ulike grunner. Under mine foredrag får jeg ofte spørsmålet: er de like sterke som de ser ut til? Noe jeg dessverre må svare ja til. Styrke og muskelvolum går alltid hånd i hånd. Det er umulig å bli svær og muskuløs uten å bli sterkere. Det betyr ikke at alle som bruker anabole steroider er livsfarlige. Men for Politiet kan det være lurt å være klar over dette og evt. ta forhåndsregler. En viktig sak er rusmidler. Kombinerer man anabole steroider med rusmidler vil sjansen for å bli aggressiv øke betraktelig. 14 fokus nr

15 fokus :43 Side 15 doping Spesielt i kombinasjon med alkohol, amfetamin, kokain og rohypnol. En muskuløs mann på anabole steroider og amfetamin som slår seg vrang er neppe en drømmesituasjon for Politiet. Da kan man få utrolige krefter og bli svært vanskelig å håndtere. I enkelte gjengmiljøer kombineres rusmidler og anabole steroider bevisst for å bli tøffere og for å slippe å føle at det man gjør er galt. Den svenske forskeren Tommy Moberg har gjennom sitt arbeid hørt at i noen ransmiljøer i Sverige kombineres rusmidler og anabole steroider for at de skal tørre å skyte mot Politiet. Et annet problem med de som blir aggressive av anabole steroider eller blandingsmisbruk er den økte kjønnsdriften anabole steroider ofte fører til. Sammen med aggresjon kan dette føre til voldtekter, og ofte grove voldtekter. I følge Tommy Moberg er volden som utføres av folk på anabole steroider ofte mye grovere enn vanlig vold. Folk som slår sin egen mor og sine besteforeldre. En ung gutt på 16 år slo ned sin mor og far med et strykejern. I boken Mandom, mod och morske män forteller Moberg forteller også om en episode på midten av 90 tallet i Gøteborg. En ung kampsportutøver begynner å sloss med en kamerat. Under slagsmålet tar gutten frem en slosshandske med kniv på. Det første hugget kutter strupen på kameraten og han ramler på alle fire. Da stiller gutten seg over han og hugger åtte ganger til rett ned i ryggen. Seks av huggene punkterer hjertet og kameraten dør. En del av disse misbrukerne opplever blackouts og husker lite eller ingenting av episoden. Men så kommer spørsmålene: Brukte han kun anabole steroider? Rusmidler? Var det rusmidlene eller steroidene som førte til volden? Hadde han blitt voldelig hvis han ikke hadde brukt rusmidler? Noe annet jeg har lagt merke til i mitt arbeid er at de steroidene som er giftigst for kroppen oftere fører til aggresjon. Spesielt for dette er en type anabole steroider som kalles C-17-alfa alkylerte steroider. Enkelt forklart er disse steroidene laget for å overleve nedbrytning i leveren. Eksempler på slike anabole steroider: Anavar Anadrol Dianabol Oral Turinabol Methyltestosteron Winstrol Disse kommer hovedsakelig i tablettform og det er vanligvis denne typen anabole steroider ungdom begynner med. Som regel grunnet frykt for sprøyter. Rusmidler Selv om man kan dø av å bruke anabole steroider, få hjerteinfarkt, skader på lever, nyrer og mange andre skumle fysiske bivirkninger så vil de fleste kunne overleve og lære seg å leve med fysiske skader etter bruk av anabole steroider. De psykiske bivirkningene er det verre med. Legene vet lite om hvordan dette bør behandles og ofte blir man bare henvist til psykolog. Mange misbrukere ender opp med å selvmedisinere seg med narkotika klassifiserte legemidler. Noe man vanligvis får kjøpt av de samme menneskene som selger dopingmidler. Ettersom de fleste er vant til å medisinere seg selv med dopingmidler vil overgangen til rusmidler være ganske rask. Mange grenser er allerede visket bort. I følge professor Harrison G. Pope Jr ved Harvard universitetet i Boston vil mange brukere av anabole steroider av en eller annen grunn foretrekke opiater som rusmiddel. Hvorfor dette skjer er foreløpig uklart men har lenge vært et problem USA. I USA har kroppsbyggere i mange år fått morfinpreparater (Nubain) fra Mexico i ampuller. Ettersom de allerede er vant til å injisere legemidler føles det ikke så rart når de begynner å injisere morfin. Ettersom anabole steroider hovedsaklig styrker muskulatur vil mange som har trent tungt en del år oppleve å få smerter i muskelfester og ledd. Et annet problem med anabole steroider er at det kan binde seg til kortisol reseptorer, noe som gjør at brukere føler seg skadefrie og ikke opplever smerter i ledd. Mange ender opp med å trene med tunge vekter på ledd som egentlig skulle hatt hvile og fysikalsk behandling. Et vanlig uttrykk blant steroidbrukere er at Deca smører ledd. Dette er sannsynligvis noe som har oppstått fordi nandrolon(virkestoffet i Deca Durabolin) lett kan binde seg til kortisol reseptorer. Kanskje lettere enn en del andre typer anabole steroider. Mange som trener på helsestudio med skader blir foreslått å bruke Deca Durabolin hvis de har vondt i et ledd. Etter kort tid forsvinner smerten og de begynner å trene mye tyngre på en skade som skulle hatt hvile eller behandling. Dette fører til at skaden blir større og smertene øker. Etter hvert blir det vanskelig å få trent skikkelig uten å bruke smertestillende legemidler. Det kan fort utvikle seg til å bli et rusmisbruk. I følge Tommy Mobergs informanter har anabole steroider en rusforsterkende effekt. Han har intervjuet mange misbrukere og flere av disse bruker anabole steroider kun av denne grunnen, ikke for å bygge muskler eller bli god i en idrett. Forebygging Et av de store problemene i samfunnet i dag er media. Media forer barn og ungdom med supermodeller og muskuløse menn med sixpack. I tillegg vokser barn opp med at det er helt naturlig å ta en pille mot de fleste problemer. Det går ofte veldig kort til fra gutter begynner å bli oppmerksom på at kroppen er et display for suksess til de finner ut at de har lyst til å prøve anabole steroider. Det trenger ikke å ta mer enn én måneds tid før de har bestemt at de skal eksperimentere med anabole steroider. Disse guttene har ofte null treningserfaring. Mange har aldri vært med i et idrettslag eller trent på et helsestudio. De kan ofte ingenting om ernæring. Ofte kjøper de det første og beste de kommer over av anabole steroider. De aner ikke hvordan det virker på krop- fokus nr

16 fokus :43 Side 16 doping anabole steroider desto større problemer får man. Dette kan kanskje forklares med at mange ikke er ferdige med puberteten. Påvirker man en uutviklet hjerne med alt for store mengder androgener kan det skje store endringer. Dette kan for enkelte være permanente endringer i hjernen. Som nevnt finnes det reseptorer for androgener i hjernen og det er sannsynligvis en ganske god grunn fra naturens side at kroppen ikke produserer mer testosteron enn den gjør. pen eller hvilke bivirkninger det har. En del brukere føler at de har ekstremt mye kunnskap om anabole steroider. Det er disse det er vanskeligst å komme under huden på. Ofte er kunnskapen kombinert med en del myter og ting de har lest på internett. Derfor er det svært viktig at de som jobber med forebygging av doping setter seg godt inn i temaet før de møter disse ungdommene. Hvis ikke vil de kjapt tape en diskusjon. Av en eller annen grunn ser det ut til at anabole steroider er akseptert å bruke i dagens samfunn. I hvert fall blant ungdom. Mange kaller det guttenes svar på silikonpupper og slanking. Det må en holdningsendring til for å få bukt med dette problemet. Og dette må starte tidlig. Sannsynligvis like tidlig som barn lærer at narkotika er farlig. Undervisning om anabole steroider bør være obligatorisk i skolen. Hjelpeapparatet? Som rusmisbruker i dag finnes det masse tilbud. Selv om ventelistene til tider kan være lange vil man få hjelp. Avrusning, nedtrapping på forskjellige legemidler, LAR behandling med Subutex og Metadon. Halvveishus, ettervern, hjelp til å få et sted å bo, juridisk og økonomisk hjelp. Og det er mange ulike typer behandling å velge mellom. Pr dags dato finnes det ingen tilbud i Norge til folk som bruker anabole steroider og ønsker å slutte. Eller tidligere brukere som ønsker å få hjelp til alt fra psykiske og fysiske problemer til økonomiske og juridiske problemer. Mange av de som begynner med anabole steroider ender som sagt opp med store rusproblemer. Først da kan man få hjelp. Men når man kommer inn på en rusinstitusjon er det veldig få som kan noe om problematikken rundt anabole steroider. De vet ikke hvordan de skal hjelpe pasientene sine. Hva slags kunnskap bør en psykolog eller psykiater ha om dopingmisbruk? Hvordan skal de behandle den psykiske biten? Skal man bruke antidepressiva? Benzodiazepiner? Hva med de fysiske problemene? Bør man trappe de ned på testosteron? Prøve med medikamenter som stimulerer testosteronproduksjonen? Tiden rett etter en kur, eller rett etter avsluttet misbruk er ofte den tøffeste psykisk. Kroppen har sluttet å produsere testosteron selv og får plutselig ikke noe mer testosteron utenifra. Det er veldig individuelt hvor lang tid det tar før kroppen får tilbake full testosteron produksjon. For mange betyr den tiden en dyp depresjon med isolasjon og sosial angst. En del blir også suicidale. For noen uheldige mennesker vil ikke testosteronproduksjonen komme tilbake igjen og da finnes det jo mulighet for behandling med testosteron. Dessverre er ikke dette like bra som en normal testosteronproduksjon. Hva med hjelp til det sosiale livet? Bolig, utdannelse, jobb og økonomi. Bytte vennekrets kan i mange tilfeller være avgjørende for at man skal klare å slutte med anabole steroider. Som sagt får jeg veldig mye e-post fra ungdom via nettsiden. Og jeg snakker med mange på telefonen og enkelte møter jeg for mer personlige samtaler. For meg ser det ut til at jo yngre man er når man begynner med Av all e-post jeg får fra brukere og erfaring fra miljøet virker det for meg som at jo yngre man er når man begynner med anabole steroider desto større er sjansen for at noe går alvorlig galt. Hvemhar ansvaret? Steroidbrukere som går til lege med spørsmål om blodprøver får ofte beskjed av legen om at de ikke er interessert i å hjelpe dem med misbruket. Hjelpe dem med misbruket? En blodprøve kan faktisk redde liv! Avsløre om det er farlige skader eller livstruende sykdommer underveis. Tror du en lege ville nektet en heroinm isbruker som har vært på kjøret i 20 år å ta en blodprøve for å sjekke om han har fått skader? Og når det gjelder gynekomasti, utvikling av kvinnelig brystvev hos menn. Bør dette behandles av helsevesenet? Eller bør misbrukerne betale dette selv? Med tanke på hvordan samfunnet og media presser ungdom til slike ekstreme valg bør vel dette også være en regning helsevesenet og staten bør påta seg. Akkurat som de påtar seg regningen for avrusning av rusavhengige. Ønsker du mer informasjon omdopingbruk? Mange som jobber med ungdom eller kriminalitet tror de vet en del om doping. Dessverre er kunnskapsnivået ofte veldig lavt. De fleste som deltar på våre foredrag får seg en tankevekker og mange blir overrasket over hvor omfattende dette problemet har blitt. Steroider.Net kan tilby foredrag, kurs, samtaler og opplæring. Vi fokuserer på alle sider ved bruk av doping uten å ta standpunkt for eller imot. Vi ønsker selvfølgelig ikke at folk skal bruke anabole steroider, men føler at dette er et valg folk må få ta selv. Med den rette kunnskapen vil de fleste la være å bruke slike preparater. Vi har tidligere hatt foredrag for alt fra leger og politi til rusomsorgen og narkomane. Foredraget tilpasses deres behov og ønsker. Mer informasjon og attester ligger på 16 fokus nr

17 fokus :43 Side 17 psykiatri Innsats for å berge liv! Så er det skjedd igjen. Det usigelig vonde, tragiske, meningsløse. En psykisk syk person har nok en gang drept. Denne gang en politimann somskulle gjøre jobben sin. Av Odd Einar Dørum leder for det kriminalitetsforebyggende råd En respektert fagmann, en kjær familiemann, en god kollega, venn og nabo. Vi har i avisene kunnet lese at gjerningsmannen var forsøkt innlagt dagen før. Vi har kunnet lese om naboer som kunne fortelle om et naboskap i frykt. Den siste tiden har vi opplevd flere drap utført av psykisk syke personer. Vi husker alle trippeldrapet i Tromsø, småbarnsmoren som ble knivstukket til døde, hjemme på sin egen trapp i Bodø, pirattaxidrapet i Trondheim, trikkedrapet i O slo. Listen kan gjøres mye lenger. Den frittalende politimester Truls Fyhn uttalte for mer enn et år siden at det går flere tikkende bomber rundt, bare i hans by Tromsø, uten at psykiatrien gjør noe. Det er for tidlig å fordele skyld etter tragedien i Mo i Rana. Jeg ser at fylkeslegen har beordret granskning. Jeg vet at politiet driver etterforskning. Så får vi et svar: Det var nærmest umulig å forutse at det ville gå så galt. De færreste psykisk syke er farlige. Nå må vi ikke stemple alle. Alt tyder på at Norge fortsatt etter så mange drap begått av psykiatriske pasienter mangler en god nok samarbeidsmodell der psykiatri, sosialtjenester og politi kan møtes for å gjøre det som er mulig for å forebygge slike hendelser. Jeg har fungert som leder for regjeringens kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) et halvt år. I denne perioden har jeg satt sammenhengene mellom rus, kriminalitet og psykiatri på dagsorden. Min gode kollega i KRÅD Henry O ve Berg, politistasjonssjef i Stavanger, har vært en pådriver i dette arbeidet. Han har sett hvordan psykiatriske pasienter, med store problemer, overlates til politiet når alle andre svikter. Noen begår kriminalitet, men mange må politiet ta hånd om fordi det ikke finnes noe tilgjengelig hjelpetilbud. Da må politiet tilkalles; de har jo alltid åpent. For å bidra til en felles dugnad om denne situasjonen vil KRÅD arrangere en konferanse om temaet i Stavanger 2. november, i forkant av Psykiatridagene i byen. Situasjonen er åpenbart ikke tilfredsstillende. Da regjeringen i fjor laget sin handlingsplan for kriminalitetsforebygging, foreslo KRÅD at det burde tas med et tiltak for å gjøre noe med problemet som oppstår i skjæringspunktene mellom rus, kriminalitet og psykiatri. Justisog politidepartementet syntes det var fornuftig, men Helse og omsorgsdepartementet sa nei. Handlingsplanen Gode krefter, 35 tiltak for kriminalitetsforebygging ble lagt fram i fjor høst. Den inneholder mye godt og fornuftig. Men intet rettet spesielt mot å forebygge kriminalitet begått av psykisk syke. Det er en mangel. KRÅD foreslo å starte et forsøksprosjekt lik det Fredriksberg kommune i Danmark gjorde i Det kalles PSP (Politi - Socialforvaltning - Psykiatri). Samarbeidet ble etablert ut fra et ønske om å forebygge at personer som på grunn av misbruk, psykiske lidelser eller andre former for sosiale problemer befinner seg i en situasjon hvor de ikke får den støtte de har behov for. En dansk regjeringsrapport viste at det var en viss stigning i antallet lovovertredelser som psykisk syke ble dømt for. For visse typer kriminalitet var psykisk syke overrepresentert. Målgruppen for PSP-arbeidet er personer som med jevne mellomrom figurerer i politiets døgnrapporter. I tillegg hører de ikke klart inn under noen av de tre samarbeidende etatene og kan derfor lett falle mellom tre stoler. Dette er personer de omtaler som tikkende bomber. De karakteriseres ved å ha flere ulike problemstillinger: Innblandet i kriminalitet Massivt misbruk av alkohol og/ eller narkotika Truende, aggressiv eller voldelig atferd Kanskje innlagt flere ganger på psykiatrisk avdeling Diagnostisert med alvorlige personlighetsforstyrrelser Vanskelig å gi relevant medisinsk og terapeutisk behandling De har problemer med å ha fast bopel, enten på grunn av økonomi eller atferd Noen av disse personene er ved sin oppførsel nektet adgang til kommunale kontorer, behandlingsinstitusjoner og boligtilbud. Det betyr at det må en særlig innsats til for å etablere kontakt på ny med hjelpeapparatet. Et mål i PSP-samarbeidet er å få politiet, sosialtjenestene og psykiatrien til å arbeide mer strukturert, særlig i det å videreformidle informasjon. For å få til dette har det vist seg nødvendig å se på de rettssikkerhetsmessige og forvaltningsmessige krav hver sektor er underlagt. Politiet har etter den danske forvaltningsloven en videre opplysningsplikt enn det de samarbeidende organer har. Derfor er det i PSP-samarbeidet utarbeidet samtykkeerklæringer som har vist seg å fungere tilfredsstillende. En dansk undersøkelse fra 2006 viste at en enkel, systematisk utspørring ville gjøre det mulig å identifisere langt flere med psykiske problemer blant dem politiet kom i kontakt med. PSP-samarbeidet har som mål å finne handlingsmuligheter for å forebygge sosial utstøtelse av mennesker med psykiske lidelser og/eller sosiale problemer for å forebygge at de begår kriminalitet. Erfaringene fra PSP-samarbeidet i Fredriksberg kommune gir grunn til optimisme. Danmark skal i 2011 arrangere en stor, internasjonal konferanse om nordiske erfaringer med lokalt forankret, tverrfaglig, kriminalitetsforebyggende arbeid. Der vil en evaluering av PSPsamarbeidet bli presentert. KRÅD deltar i en programkomité for konferansen. La oss håpe at vi som norsk bidrag kan fortelle om egne prosjekter som har greid å bryte den ulykkelige runddansen mellom rus, kriminalitet og psykiatri. Ingen ønsker å ha de tikkende bombene gående uten hjelp. Jeg vet det er satt ned et utvalg med mandat å gjennomgå drap begått av psykisk syke. Deres rapport er ventet å foreligge i begynnelsen av mai. Vi skylder minnet til politimannen O lav Kildal, og alle de andre som er blitt ofre, å gjøre noe. fokus nr

18 fokus :43 Side 18 forebyggende Narkotikaforebyggende innsats med Fra 2008 og fremtil i dag har forebyggende avsnitt og Hundetjenesten i Oslo gjennomført flere narkotikaforebyggende innsatser i de videregående skolene. Av pb Annett Bugge, Hundetjenesten i Oslo, Oslo pd. Dette har skjedd i nært samarbeid med skolens ledelse. Vårt fokus har vært å tydeliggjøre skolens og politiets holdninger mot narkotika, øke bevisstheten rundt konsekvensene ved bruk av narkotika, og ikke minst få elevene til å forstå at bruk alltid er forbundet med en viss oppdagelsesrisiko, selv hvor det skjer i den private svære. En felles fremgangsmal for bruk av hund i skolene er utarbeidet av O slo politidistrikt og dens ledelse. Retningslinjene er førende for hvordan vi skal bruke narkotika- og våpenhund som ledd i den forebyggende skoleinnsatsen. Til grunn for denne vurderingen ligger blant annet Vestby-saken. Denne form for arbeid innebærer en omstillingsprosess både i tanke og handling. Vi innser at fra å være opptatt av å få tatt flest mulig for narkotikaovertredelser, har fokuset skiftet til det holdningsskapende arbeidet. Vi mener, muligens med en stor porsjon naivitet, at vår tilstedeværelse over tid gjør det enklere for elevene å ta det viktige standpunktet mot narkotika. Fremgangsmåten som benyttes er enkel og god. Samtlige innsatser er godt forberet med jurist. Hver innsats er drøftet slik at vi vet vi er innefor de rettslige rammer for slike begivenheter. Vi som narkotikahundeførere kommer inn som en liten del av det større forebyggende arbeidet nedlagt av politiet og skolen. Et hundebesøk på en skole varer fra minutter, avhengig av hvor mye søk med hund som er etterspurt. En forebyggende narkotikainnsats innebærer at vi avlegger klasserommene til elevene et besøk med hunder. Dette skjer i en time hvor klassen er til stede. Forebyggende politi går inn og gjør læreren kjent med at politiet nå vil legge beslag på litt av klassetimen, med velsignelse fra rektoren, for å gjennomføre et søk med narkotikahund. Elevene orienteres om at forebygging er en sentral politioppgave, og at dette er en del av det større arbeidet politiet og ledelsen ved skolen gjør for å forebygge narkotikaovertredelser. Det gjøres kjent at skolens fellesområder som skolegårder, kantine, korridorer, fellestoaletter og andre åpne områder vil bli gjennomsøkt med narkotikahund. I tillegg får de vite at politiets narkotikahunder flere ganger i løpet av skoleåret vil avlegge disse områdene besøk, gjerne uanmeldt, men med skolens samtykke. Dette er et viktig forebyggende tiltak for å bidra til at elevene avholder seg fra å gjemme narkotika på skolen. Videre gjøres elevene kjent med at en narkotikahund nå skal avlegge klasserommet et besøk. Ettersom dette er en ren forebyggende innsats er det frivillig og opp til den enkelte elev om den vil være tilstede i klasserommet når dette skjer.alternativt kan de som vil forlate rommet ta med seg sine private eiendeler. Da det egentlig er time, bes elevene om ikke å gå lenger enn ut på gangen, for timen blir gjenopptatt så snart vi er ferdig. Erfaring viser at veldig mange elever ønsker å være til stede i klasserommet for å se på når politiets narkotikahund er i arbeid. 18 fokus nr

19 fokus :43 Side 19 forebyggende ed narkotikahunder på Oslo-skoler Når søket er ferdig gis elevene mulighet til å komme med eventuelle spørsmål de måtte ha. Bruken av hund har flere ganger vist seg å være en isbryter, og gjort det lettere for forebyggende politiet å komme i kontakt med elevene.tilbakemeldingene fra elever og lærere er gjennomgående positive. Alle ønsker at vi kommer oftere for å gjennomføre slike innsatser. Enkelte forebyggende avsnitt har vært flinke med å samle erfaringer og besøkt skolen like i etterkant av en slik forebyggende narkotikainnsats. Ved at politiet rådfører seg med rektor og representanter fra elevrådet i ettertid, har vi fått vite hvordan innsatsen er blitt evaluert av elevene. På slike innsatser har vi vært mellom 5 til 15 polititjenestemenn. Antallet har vært avhengig av hvor mange klasserom som er avlagt besøk. Nesten alle innsatser er gjennomført med sivilt mannskap. Dette skyldes flere grunner. For det første er det flere av elevene på skolen som opplever at dette er første gang de er i kontakt med politiet. Dersom mange politifolk kommer inn i klasserommet uniformert, kan det oppleves som litt skremmende. I tillegg er det et ønske om at innsatsen skal virke så skånsom som mulig på elevene, dette er tross alt en ren forebyggende hendelse. Tilslutt er det viktig å påpeke at mange uniformerte polititjenestefolk på en skole fort kan medfører at ord som skolerazzia og narkotikaaksjoner blir brukt. Dette er sterkt negativt ladede ord som verken skolen eller dens elever ønsker å bli assosiert med. Dersom slike forebyggende narkotikainnsatser medfører at narkotikaovertredelser hos elevene blir avdekket, er det flere ting politiet kan foreta seg. Anmeldelse, jevnlige urinprøvetakninger, bekymringsmelding til barnevernet, samt oppfølgende bekymringssamtaler hos politiet er noen av tiltakene. Vi som narkotikahundeførere opplever disse forebyggende innsatsene på skoler som veldig vellykket. Det er en flott oppvisning for skolen, skolens elever og politikollegaer i hvor godt og allsidig arbeidsverktøy vi har i tjenestehunden. Vi er glade for å se at denne innsatsformen er i ferd med å bli en fast mal for alle forebyggende avsnitt ved O slo politidistrikt. Hvis politiet søker med hund fordi det foreligger en konkret mistanke, så må det alltid foreligge en beslutning om ransaking. Det er lov å bruke hund i forebyggende innsatser hvis man passer på følgende: Innsatsene må være lagt opp så bredt at den i realiteten er en forebyggende innsats, og ikke etterforskning rettet mot bestemte personer eller en bestemt gruppe. Politiet informerer grundig om at det er en forebyggende innsats, og hvordan den skal gjennomføres. Politiet understreker at det er frivillig å delta, og presiserer at man ikke trenger å begrunne hvorfor man ikke vil delta. Det er også viktig at det ikke vil bli registrert noe sted eller ansett som mistenkelig hvis man velger å gå. Politiet må ikke gjennomføre noen form for søk eller undersøkelse på de som ikke deltar. Slike innsatser krever videre edruelighet fra tjenestemennene og god kontroll på hundene slik at man ikke ved et «uhell» gir hundene anledning til å søke på personlige skap, sekker, personer som ikke er med og så videre. fokus nr

20 fokus :43 Side 20 dataspill Teknologisk utvikling Kommersielle dataspill har nå snart eksistert i 40 år, og denne perioden har vært preget av en rivende teknologisk utvikling innen fysisk maskinvare (PC, spillkonsoll, skjerm, styreenheter, lydutstyr, etc.) og innen utvikling av selve spillene (programvare). Av Alf Inge Wang For 40 år siden ble spillene som regel utviklet av en eller to personer over relativt kort tid (et par måneder). Resultatet var et enkelt spill der du kunne styre prikkete geometriske objekter på skjermen som du med litt fantasi kunne se at de lignet på noe fra den virkelige verden. Disse spillene var svært enkle i oppbygningen og oppførte seg på en svært enkel måte som var lite realistisk. Et eksempel på et av de første spillene er Atari s Pong som kom i I Pong kunne to spillere spille en svært forenkelt utgave av tennis i sort/hvitt, ved å styre hver sin strek og der ballen var representert som en stor firkant. Utviklingen av dataspill foregår i dag på en helt annen måte enn for 40 år siden. Nå utvikles spill av store team som kan være på over 200 personer som jobber over flere år. Teamene består typisk av flere spesialister innen ulike fagfelt som kunstnere (lyd og bilde), animatører, byggere av 3D-verdener og 3D-objekter, programmerere, prosjektledere, testere, konseptutviklere osv. Dagens spillutvikling ligner på produksjon av spillefilmer og resulterer i spill overgår tidligere spill i form av audiovisuelle uttrykk og innhold. Dette har gjort at selve spillmediet har gått fra å være et medium med relative enkle uttrykksmuligheter, til å bli et medium som kan overgå spillefilmen både innhold og påvirkning. PONG DEATH RACE Vold i dataspill har vært en aktuell problemstilling helt siden dataspill ble kommersielle. I 1976 skapte automatspillet Death Race debatt om vold i dataspill. I spillet skulle man kjøre over så mange nisser som mulig med en bil for å samle poeng. Imidlertid var grafikken så enkel at nissene så simpelt hen ut som strekmenn. Foreldre ble opprørte spillet der ungene fikk poeng for å kjøre over mennesker med bil. Etter hvert som spillteknologien har utviklet seg, har det blitt mulig for spillutviklere til å portrettere mer realistisk vold i dataspill. På 80-tallet kom det stadig flere spill som også inneholdt blod, men enda var vold som regel relatert til at spilleren drepte monstre og ikke mennesker. Spillet Forbidden Forest til Commodore 64 utgitt i 1983 var et av de første spillene som inneholdt animert blod. Selv om grafikken var nokså grov og enkel, fikk flere barn mareritt av å spille dette spillet. På 90-tallet dukket 3D førsteperson skytespill (FPS) opp. Det var først nå datamaskiner og spillkonsoller var kraftige nok til å kjøre 3D-grafikk. I første- 20 fokus nr