Hvorfor får færre jenter enn gutter en diagnose innenfor autismespekteret?
|
|
- Lisbeth Ingvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nils Kaland, dr. polit Institusjonstilknytning, Høgskolen i Lillehammer, Servisboks 2626, Lillehammer Hvorfor får færre jenter enn gutter en diagnose innenfor autismespekteret? Det foreligger relativt få undersøkelser av jenter med tilstander innenfor autismespekteret. Undersøkelser viser at flere ganger så mange gutter som jenter rammes, og det er guttene som så langt har vekt størst forskningsmessig interesse. Nyere forskning har vist at jenters karakteristika skiller seg noe fra gutters, idet jentene med en tilstand innenfor autismespekteret synes mindre autistiske enn guttene. Dessuten ser det ut som de relativt godt fungerende jentene med Asperger syndrom er flinkere til å kompensere for svikten i kognitiv og sosial kompetanse, idet en del av dem spiller et mer eller mindre overbevisende maskespill overfor omgivelsene. Noen kan fremstå som blide, aktive og tilsynelatende utadvendte. Andre fremstår som tause, stille og lydige, og dette gjør dem særlig sårbare i en skolesituasjon. Mange av disse jentene prøver å unngå sosial konfrontasjon for på den måten å skjule sine problemer. Omgivelsene ser deres ytre fremtoning, mens i realiteten sliter mange med problemer som er relatert til deres nevrologiske bakgrunn. I mange tilfeller manifesterer de grunnleggende problemene seg i komorbide lidelser som oppmerksomhetssvikt, angst, depresjon, tvang og anoreksi. Bakgrunn Der foreligger relativt få studier av jenter med problemer innenfor autis- 47
2 mespekteret, som omfatter autisme, Asperger syndrom eller atypisk autisme. Disse tilstandene blir definert på grunnlag av et sett med atferdskriterier, som er nedfelt i diagnosemanualene ICD-10 (World Health Organization [WHO], 1993) og DSM-IV- TR (American Psychiatric Association [APA], 2000). Hovedkriteriene er problemer i sosialt samspill, og verbal og ikke-verbal kommunikasjon og spesielle interesser og aktiviteter, som hos mange, særlig hos gutter, dyrkes på intense måter. Begrepet Asperger syndrom, som betegnes som en lettere form for autisme, betraktes i dag som synonymt med høytfungerende autisme (Mcintosh & Dissanayake, 2004; Ozonoff, & McMahon Griffith, 2000). De første beskrivelser av autisme og Asperger syndrom Den østerrikskamerikanske barnelegen, Leo Kanner, beskrev i 1943 elleve barn med autisme, hvorav tre var jenter. Jentene var gjennomsnittlig otte år gamle, og to av dem antas å ha vært relativt høytfungerende. De var utilnærmelige (aloof), i Lorna Wings (1996) terminologi. Omtrent samtidig med Kanner publiserte den østerrikske barnelegen og pedagogen, Hans Asperger (1944/1991), en studie av fire gutter med autistisk psykopati. Asperger arbeidet var for øvrig lite kjent i den engelsktalende verden, inntil den engelske barnepsykiateren, Lorna Wing på begynnelsen av 1980-tallet lanserte begrepet Asperger syndrom. De barna Asperger beskrev, var eldre enn Kanners, hadde bedre språkferdigheter, og de ble beskrevet som aktive, men sære (active, but odd i Wings (1996) terminologi). Asperger kom imidlertid også i kontakt med et par jenter, men ingen av disse viste alle tegn på syndromet. Studier av jenter med en autismespektertilstand (ASD) I de fleste studier der man har undersøkt jenter, dreier det seg om de svaktfungerende jenter, eller om jenter med en kjent somatisk etiologi som Retts syndrom eller tuberøs sklerose. Antall deltakere i disse studiene har gjennomgående vært lite. På begynnelsen av 1980-tallet beskrev Lorna Wing (1981a) 34 tilfeller av høytfungerende autisme eller Asperger syndrom, hvorav seks var jenter. På overflaten virket jentene mer sosiale enn guttene, men ved nærmere observasjon viste det seg at de hadde de samme problemene som guttene når det gjaldt evne til å samspille sosialt. Wing påpekte samtidig problemene med å identifisere de mer velfungerende jentene med samspillproblemer, de med atypisk autisme eller Asperger syndrom. I en langtidsundersøkelse av 34 jenter og 103 gutter med nevropsykiatriske problemer rapporterte Wolff og McGuire (1995) at noen av dem var vanskelige å forholde seg til, både for foreldre og helsepersonell. Psykoterapi hjalp dem heller ikke. Barna, som utgjorde ca fire prosent av barn som ble henvist klinisk, ble betegnet som schizoide. Forskerne kunne ikke registrere noen større kjønnforskjeller med hensyn til symptomer, bortsett fra at jentene ikke hadde spesielle interesser i samme grad 48
3 som guttene, og at de hadde færre fysiske sykdommer. Wolffs schizoid - begrep stemmer ifølge Gillberg (1998) godt overens med dagens definisjoner av Asperger syndrom. Er jenter mer sosiale enn gutter? I noen studier har man funnet holdepunkter for at jenter representerer en noe annen fenotype enn det man finner hos gutter blant annet med mindre fremtredende spesielle interesser. Jentene synes å være mer sosiale enn guttene, blant annet ved at de leker med barbiedokker og dyr (Kopp 2005; Wolff & McGuire, 1995). I en klinisk undersøkelse av seks til ti år gamle høytfungerende jenter (IQ> 70), som hadde vært vanskelige å kategorisere, fant Kopp og Gillberg (1992) at samtlige oppfylte kriteriene for en tilstand innenfor autismespekteret. Også her ble det registrert at de særinteressene, som er så karakteristiske for gutter, var mindre fremtredende hos jentene. Man mener imidlertid at noen av kjerneproblemene hos jenter forekommer oftere enn først antatt, og at den mannlige prototypen for autisme (Baron- Cohen, 2002, Lawson, Baron-Cohen & Wheelright, 2004) overvurderes. McLennan, Lord og Schopler (1993) undersøkte 21 jenter og samme antall gutter med høytfungerende autisme der de blant annet brukte Autistic Diagnostic Interview (ADI) (ADI-R, Lord, Rutter & Le Couteur, 1994). Det viste seg at de tre til femårsgamle guttene hadde større problemer enn jentene med å kommunisere og samhandle sosialt. Men jo eldre de ble, desto vanskeligere ble det å finne større forskjeller mellom kjønnene. Eksempelvis hadde ingen av jentene eller kvinnene med autisme hatt noen form for vennskapsrelasjoner eller etablert slike etter tiårsalderen. Derimot hadde ti prosent av mennene en eller annen form for vennskapsrelasjon. Nyere forskning kan tyde på at jenter har alvorligere sosialkognitive problemer enn gutter; Nydén, Hjelmquist og Gillberg, (2000), som undersøkte forskjeller mellom kjønnene i nevropsykologisk funksjoner, hevder at... while sosial problems in girls with nevropsychiatric disorders may appear to be superficially less pronounced than those of corresponding boys the underlying theory of mind/empathy problem may actually be more severe (s. 184). Forholdstall med hensyn til kjønn De fleste populasjonsstudier viser at det er flere gutter enn jenter som får diagnoser innenfor autismespekteret. Wolff og Barlow (1979) fant at forholdet gutter:jenter var 9:1, mens Wing (1981b) identifiserte 15 gutter mot 4 jenter med typisk Aperger syndrom (Camberwell-undersøkelsen). Dessuten hadde 13 gutter og 2 jenter mange Aspergertrekk, men oppfylte ikke kriteriene til hele syndromet. Når det gjelder atypisk autisme, ser det ut som forholdsmessige flere jenter rammes; Klin, Szatmari og Sparrow (1993) fant at jenter med autismediagnose forekom hyppigst blant de sterkt retarderte og hos de med atypisk autisme (PDD-NOS), med IQ > 70. Her var forholdstallene gutter:jenter ca 3:1. 49
4 Baker (2002) fant at når man regnet med alle diagnostiserte tilfeller med autisme, sank forholdstallene gutter: jenter fra 8:1 i 1989 til 3,5:1 i Dette skyldes blant annet at flere jenter ble henvist til utredning. Det skal også nevnes at i den nylig avsluttet screeningundersøkelse ( Bergensstudien ), der man undersøkte autistiske trekk hos sju til niårige skolebarn (Posserud, Lundevold. & Gillberg, 2006), fant man forholdstall mellom gutter og jenter på fra 2,1:1 til 7,5:1, alt etter informantgruppe (foreldre, lærere). Men også her fant man at gutter var i flertall. Hvordan forklare at flere gutter enn jenter rammes? Tilstander innenfor autismespekteret er i betydelig grad genetisk betinget (Lauritzen, Pedersen & Mortensen, 2005). I løpet av de siste årene har man kunnet identifisere og lokalisere kromosomer som trolig inneholder autismesårbare gener (Folstein & Rosen- Sheidly, 2001), men det gjenstår å påvise hvilken rolle de spiller for utviklingen av autisme. Tentativt har man ment at det kreves en større genetisk belastning hos jenter enn hos gutter for å utvikle autisme, men det gjenstår å bekrefte dette. Man finner overvekt av gutter ved en rekke utviklingsforstyrrelser, men kausale svar på dette forholdet er neppe like om hjørnet. Det foreligger mange alternative forklaringer når det gjelder de mekanismer som kan bidra til denne overvekten, og ifølge Rutter (2005) vil det i fremtiden være nødvendig å utvikle forskningsstrategier der man stiller de forskjellige forklaringer opp mot hinannen. Kopp (2005) påpeker at gutter er mer sårbare enn jenter overfor miljøpåvirkninger, og at dette kan være en forklaring på de rammes oftere enn jenter. Den kan også ha sammenheng med at jenter utvikles langsommere enn gutter. En annen hypotese er relatert til X-kromosomet, at visse gener på kromosomet disponerer for autisme. Man har imidlertid per i dag ingen fyldegjørende forklaringer på hvorfor færre jenter enn gutter utvikler tilstander innenfor autismespekteret (Rutter, 2005). Hvorfor oppdager man ikke alltid autisme hos jenter? At mange jenter med utviklingsforstyrrelser kan være vanskelige å identifisere, kan som nevnt ha sammenheng med at de på overflaten synes å fungere bedre enn gutter. Eksempelvis fant Landgren, Kjellman og Gillberg (2003) at jenter skåret bedre enn gutter på to av tre språktester, samt på noen matematikktester. Jentene hadde også bedre håndskrift enn guttene. Det er lite som tyder på at det er noe i klassifiseringssystemet, DSM- IV-TR (APA, 2000) eller ICD-10 (WHO, 1993) som kan forklare at færre jenter enn gutter får en diagnose innenfor autismespekteret. Kriteriene for autisme, Asperger syndrom og atypisk autisme (PDD-NOS) er stort sett overensstemmende i de to ovenfor nevnte manualene. Et annet forhold er at jenter ofte får andre diagnoser. Et eksempel er semantisk-pragmatisk språkforstyrrelse, selektiv mutisme, ADHD, OCD (tvangslidelse) og anorexi, angst og depresjoner. En del yngre 50
5 jenter som henvises til logoped, får ofte diagnosen semantisk-pragmatisk språkforstyrrelse. Ifølge Rapin og Allen (1983) er det flere jenter enn gutter får denne diagnosen. Når det gjelder PDA (Pathological Demand Avoidance Syndrome), som regnes som en egen tilstand innenfor gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, fant Newson, Le Maréchal og Davis (2003) like mange jenter som gutter med dette syndromet blant de 150 tilfellene de utredet. Noen jenter med autisme har selektiv mutisme og får utelukkende denne diagnosen (Bryson, Landry, & Smith, 1994; Kopp & Gillberg, 1997). Diagnosen ADHD gis oftere enn en autismediagnose, og det er som oftest den differensialdiagnosen som gis til jenter med høytfungerende autisme i stedet for en diagnose innenfor autismespekteret. I en ny svensk undersøkelse (Kopp, 2005), hvor 100 jenter med nevropsykiatriske symptomer ble utredet, viste det seg at nesten alle jentene med autisme hadde været hyperaktive da de var yngre. Etter tiårsalderen viste de rastløshet og/eller oppmerksomhetsproblemer. De yngste jentene med alvorlig hyperaktivitet og normal språkutvikling var vanskelige å diagnostisere, og deres ADHD-problemer overskygget ofte svikten deres i kommunikasjon og sosialt samspill. Tvangspreget personlighetsforstyrrelse (obsessive-compulsive disorder, OCD) er en annen tilstand som kan tenkes å maskere autisme hos noen høytfungerende jenter. Bejerot, Nylander og Lindstrom (2001) fant at voksne menn med OCD også hadde Asperger syndrom eller atypisk autisme. Spørsmålet er om dette forholder seg på samme måte også for jenter eller kvinner; det foreligger imidlertid eksempler på jenter som først hadde fått ADHD-diagnose, sammen med OCD, har vist seg å ha autisme - etter lang tids utredning. Samme forhold synes å gjelde for anoreksi. Wentz, Gillberg, Gillberg, & Rastam (2001) gjorde en oppfølgningsundersøkelse av en populasjonsstudie med fokus på anoreksi og fant at 18 prosent av dem som ti år tidligere hadde fått diagnosen anorexia nervosa, også hadde en autismespektertilstand i én eller annen form. En rekke undersøkelser har vist at komorbide psykiske problemer er vanlige blant personer innenfor autismespekteret (Ghaziuddin, 2005). Alvorlige medisinske problemer er også vanlig blant mennesker med autisme, selv hos de som ikke har en identifisert underliggende medisinsk sykdom. Billstedt, Gillberg og Gillberg (2005) hevder at dette flies in the head of the generally held notion that people with autism have few physical health problems and underscore the need for (autism expert) regular medical checkups in this severely communication handicapped population (s. 359). Alder ved henvisning En annen forklaring på at færre jenter enn gutter med autisme identifiseres, kan være forskjellen i alder når de henvises til utredning. Guttene henvises oftest ved fem til ti-årsalderen, mens tilsvarende for jentene er fra 11 år og oppover. At guttene henvises i en tidligere alder, har blant annet sammenheng 51
6 med deres mer utagerende og ofte påfallende sosiale atferd. I ti til tolvårsalderen begynner barn vanligvis å bli mer selvstendige og taler mer sin egen sak. Dette tiltar rimeligvis med alderen. Imidlertid kan det medføre at man ikke i samme grad som tidligere bruker foreldrene som informasjonskilder. Jentene får dessuten etter hvert mer kunnskap om emosjonelle reaksjoner, og de autistiske trekkene som de manifesterte tidligere, kan tenkes å bli overskygget av deres nåværende livssituasjon (Kopp & Gillberg, 2004). Skolesituasjonen: Det svenske jenteprosjektet Der foreligger forbausende få undersøkelser der man har studert forskjeller i autistiske jenters skolesituasjon. Svenske forskere (Kopp & Gillberg, 2004; Kopp, 2005) har nylig gjennomført et prosjekt der de utredet 100 jenter med nevropsykiatriske problemer, i alderen tre til 18 år. Knapt halvparten av jentene, 45 i alt, hadde en tilstand innenfor autismespekteret, 47 hadde ADHD, fem Tourette syndrom, mens tre av jentene hadde andre vansker. Foruten å identifisere jentenes vansker på et tidligst mulig tidspunkt, informerte forskerne skolens lærere om jentenes problemer, også for å prøve å påvirke den pedagogiske situasjonen deres positivt. Forskerne fant blant annet at lærerne ikke syntes å være oppmerksomme på de trekkene som er karakteristiske for tilstander innenfor autismespekteret. De la derimot mer merke til guttene, oftest fordi de gjør mer av seg i klassen. Lærernes interesse for jentene syntes å avta etter hvert som de (jentene) blir eldre, mens det motsatte var tilfellet for guttene. Lærerinnsatsen rettes ofte mot de ofte mer utareagerende og bråkete guttene. Dessuten er det få jenter sammenlignet med gutter som plasseres i spesialklasser i grunnskolen. Undervisningen på de skolene som jentene i skolealder gikk på, var bare i liten grad organisert med henblikk på å møte disse jentenes behov. Et fåtall av dem fikk spesialpedagogisk hjelp. Disse gikk i en liten gruppe et par timer i uken, mens bare noen få fikk slik hjelp på heltid. I realiteten gikk de fleste gjennom grunnskolen uten noen form for spesialpedagogisk hjelp. Noen av jentene med autisme hadde vært borte fra skolen i perioder på inntil et år. Til tross for undervisningsplikt hadde ikke skolene tatt initiativ til alternativ undervisning. Jentene med ADHD hadde et omfattende fravær, men oftest av andre grunner enn de med autisme og Asperger syndrom. De kom ofte seint til timene, eller de uteble fra enkelte fag. Mobbing var utbredt. Mange av jentene hadde i lang tid blitt plaget av medelever, uten at skolen hadde iverksatt tiltak mot dette. Noen av lærerne var faktisk forundret over at jentene ble utredet, idet man hadde inntrykk av at de klarte seg bra i skolen. Etter gjentatte samtaler med prosjektledelsen og informasjon om ulike utviklingsforstyrrelser, ble de oppmerksomme på at en del av jentene hadde problemer. Ved oppfølgningssamtaler med lærerne noen måneder etter utredningen hadde det ikke skjedd særlig store 52
7 forandringer på de respektive skolene, men et par år seinere hadde imidlertid situasjonen bedret seg. Blant annet hadde flere av jentene med diagnosen Asperger syndrom blitt etablert i tilrettelagte undervisningsopplegg i den videregående skolen. Det svenske jenteprosjektet viste at i de fleste tilfellene der skolen ikke fant at elevene hadde noen større vansker, dreide det seg i realiteten om betydelige problemer. Kopp og Gillberg (2004) påpeker imidlertid at det ikke er grunn til ensidig å kritisere lærerne for mangelfull innsikt i problematikken, i en travel undervisningshverdag. Også barneleger og psykologspesialister har ofte problemer med å identifisere de trekkene som er karakteristiske for jenter med lettere former for autisme og lignende tilstander. De grunnleggende problemene er vanskelig å forstå Følgende tekst gir et glimt av skolehverdagen til en jente med Asperger syndrom og hvordan hun ble oppfattet av lærerne ( edu/bkirby/asperger/). Dette er en jente med en målt IQ på 130. Om seg selv skriver hun at hennes Asperger syndrom betyr at hun er annerledes i likhet med de fleste andre mennesker. Hun mener hun har noen vidunderlige sterke sider, men også noen betydelige svakheter og oppfatter seg selv som normal og alle andre som forskjellige. I lærerrapporter som er skrevet mens denne hun gikk i 3. og 4. klasse på barneskolen, står det blant annet følgende: Hun leser flytende, men har vansker med å skjønne innholdet i det hun leser og med å forstå nye ord ut fra sammenhengen. Hun raser gjennom det hun leser, men forstår ikke fullt ut hva hun har lest. Hun bruker heller ikke tiden særlig effektivt når hun leser... [Hun] har vansker med å lære å lese for å innhente informasjon og med å bruke det hun har lest, i en skriftlig situasjon... Sosialt er hun et problem. Hun er grei nok i klasserommet så lenge jeg er sammen med henne, men er tilbøyelig til å falle tilbake til en eller annen type umoden atferd hvis hun blir overlatt til seg selv eller er sammen med andre barn. Da rømmer hun til hvilerommet, biblioteket, kontoret eller til hvilket som helst annet sted - for å slippe å arbeide... [Hun har] dårlige arbeidsvaner og bruker tiden dårlig... Gjør ikke leksene i tide... Resonnerer dårlig... Først etter at nye begreper er forklart to eller tre ganger, forstår hun dem... Må ha ganske nøye forklaring for å gjøre selvstendig arbeid. Hvis det ikke var for at hun dagdrømte så mye, kunne hun ha vært mer nærværende til stede [i klassen]... (oversatt av forfatteren). En fot ute, en fot inne Noen jenter med mer eller mindre skjulte sosiale handikap synes å gå uoppdaget gjennom skolen. En av grunnene til dette kan være at mange er stille og lydige. De forstyrrer ikke undervisningen, og noen blir betraktet som mønsterelever. Slik får de også mindre oppmerksomhet enn guttene; de blir så å si borte i mengden. Det kan også være at jenter med 53
8 eksempelvis Asperger syndrom som fungerer relativt godt, foretrekker å bli betrekatet som normale, selv om de sliter. Om dette sier 28-årige Pernille (Haracopos, 1999, s.135): At være så tæt på de normale, som en person med Asperger syndrom, betyder for mig, at jeg identificerer mig med normale mennesker. Min referenceramme i dagligdagen er det normale, selv om jeg bor med personalestøtte. Jeg konkurrerer med de normale 90 % af dagen, i hvert fald inde i mit hoved. Jeg har ikke et overblik over skismaet mellem hvad der egentlig er normalt, og i hvor høj grad jeg kan stile efter det... Jeg befinder mig i overfladen av et vandbassin og skal bruge mange kræfter og meget energi på at holde mig oppe. Min højborg er ude på skolen, hvor det går godt, derimod er jeg socialt hele tiden bagefter, så jeg må halse efter. Jeg er god til at skjule det. At smage på den normale verden daglig uden at høre til bevirker følelsen av en tynd, ugennemtrængelig glasvæg mellem mig og de andre. Kjønnsforskjeller i empati og lekeatferd En diagnose innenfor autismespekteret er hovedsakelig basert på atferd. Jenter og gutter er nevrologisk forskjellige, og de oppfører seg forskjellig. Det et observert faktum at gutter er langt mer utagerende enn jenter (Gillberg, 1998). Gutter vil oftere styre og bestemme, og de viser tidlig tegn på en aggressivitet som er både mer fysisk og verbal enn den form for aggressivitet som jentene uttrykker. Dette atferdsmønsteret kan forsterke de autistiske trekk hos guttene og gjøre det vanskeligere for foreldrene å håndtere dem. Til sammen fører dette til at omgivelsene griper overfor gutter inn på et tidligere tidspunkt. Jenter og gutter er også forskjellige med hensyn til sosiale ferdigheter. Undersøkelser viser at jentenes sosiale og empatiske ferdigheter er bedre utviklet (f. eks. Baron-Cohen & Wheelright, 2003). Dette kan overskygge jentenes autismetrekk og villede klinikere, slik at de ikke ser hva som befinner seg bak den sosiale overflaten. For å kunne oppdage jenters problemer med gjensidig sosialt samspill, bør man blant annet kjenne til forskjellene mellom gutters og jenter lek. Jenter med en autismespektertilstand leker ofte med én eller to andre jenter, det vil si at det kan se ut som de leker med andre, men de står ofte bare i nærheden av de andre jentene og leker for seg selv eller imiterer de andre jentenes lek (Kopp, 2005). Mange jenter foretrekker leker som er relativt virkelighetsnære. Guttene derimot med foretrekker leker som er utfordrende, spennende og som har ett eller annet formål. Denne forskjellen er ifølge Kopp (2005) viktig å ha for øyet når man skal vurdere de forskjellige særinteressene som jenter og gutter med autisme og lignende tilstander fremviser. Konklusjon Kunnskap om jenter med autisme og lignende tilstander er begrenset, og det foreligger som nevnt relativt få undersøkelser der man har forsket på 54
9 jenter med denne type tilstander. Selv om det gjennomgående er færre jenter enn gutter med autisme og lignende tilstander, trenger man mer kunnskap om de jenter som henvises og utredes. I de kommende årene bør kunnskap om jenter med autisme og lignende tilstander styrkes gjennom forskning. Blant annet bør en se nærmere på hvordan kjønnforskjellene ved disse tilstandene kommer til uttrykk; hva med de alvorlige, tause og sjenerte jentene, ofte skolens mønsterelever, de som ser ned og sjelden sier noe i klassen? Nyere undersøkelse av jenter med neuropsykiatriske problemer har vist at flere enn forventet har fått en diagnose innenfor autismespekteret (Kopp & Gillberg, 2004). Ved kliniske utredninger av jenter bør derfor oppmerksomheten skjerpes med tanke på en autismespektertilstand, slik at en på et tidligst mulig tidspunkt kan identifisere dem og gi dem et tilpasset opplæringstilbud i skolen. Kartlegging av evnenivå, språk, kommunikasjon og sosiale ferdigheter vil ha betydning fremtidsutsiktene for begge kjønn (Howlin, 2003; Szatmari, Bryson, Boyle, Streiner, & Duku, 2003). Målet må være å bidra til at forholdene blir lagt best mulig tilrette for dem, og at deres ofte slitne foreldre får den nødvendige hjelp, støtte og avlastning. Referanser American Psychiatric Association (2000). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (4th ed., text rev. Washington, DC: Author. Asperger, H. (1944/1991). Autistic psychopathy in childhood (Frith, U., Translation & annotation). I U. Frith (Ed.), Autism and Asperger syndrome (ss ). New York: Cambridge, University Press (Original work published 1944). Baker, H. C. (2002). A comparison study of autism spectrum disorder referrals 1997 and Journal of Autism and Develomental Disorders 32, Baron-Cohen, S. (2002). The extreme male brain theory of autism. Trends in Cognitive Science, 6, Baron-Cohen, S., & Wheelright, S. (2003). The friendship questionaire: An investigation of adults with Asperger syndrome or high-functioning autism and normal sex differences. Journal of Autism and Developmental Disorders, 33, Bejerot, S., Nylander, L., & Lindstrom, E. (2001). Autistic traits in obsessive-compulsive disorder. Nordic Journal Psychiatry, 55, Billstedet E., Gillberg, C., & Gillberg, C. (2005). Autism after adolescents: Population-based 13 to 22-year follow up study of 120 individuals with autism diagnosed in childhood. Journal of Autism and Developmental Disorders, 35, Bryson, S. E., Landry, R., & Smith, I. M. (1994). Brief report: a case study of literacy and socioemotional development in a mute autistic female. Journal of Autism and Developmental Disorders, 24, Folstein, S., & Rosen-Sheidly, B. (2003). Genetics in autism: Complex aetiology for a heterogenious disorder. Nature Review: Genetics, 2, Ghaziuddin, M. (2005). Mental health aspects of autism and Asperger syndrome. London. Jessica Kingsley Publishers. Gillberg, C. (1998). Barn, ungdom og voksne med Asperger syndrom. Normale, geniale, nerder? Oslo: Ad Notam Gyldendal. Haracopos, D. (1999). Hva siger de unge selv? I D. Haracopos, O.S. Jørgensen, K. Callesen, & L. Pedersen (Red.), Aspergers syndrom. Fra diagnose til behandling (ss ). Virum: Videncenter for Autisme. Howlin, P. (2003). Outcome in high-functioning adults with autism with and withoput early language delays: Implications for the differentiation between autism and Asperger syndrome. Journal of Autism and Developmental Disorders, 33, Kanner, L. (1943). Autistic disturbances of affective contact. Nervous Child, 2,
10 56 Klin, A., Szatmari, P., & Sparrow, S. S. (1993). Sex differences in pervasive developmental disorders. Journal of Autism and Developmental Disorders, 23, Kopp, S. (2005). Køn og autisme: Fokus på piger med autismespektrumtilstande. Autismebladet, 4-05, 4-9. Kopp, S., & Gillberg, C. (1992). Girls with social deficits and learning problems: autism, atypical Asperger syndrome or a variant of these conditions. European Child and Adolescent Psychiatry, 1, Kopp, S., & Gillberg. C. (1997). Selective mutism: A population-based study: A research note. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 38, Kopp, S., & Gillberg, C. (2003). Swedish child and adolescent psychiatric out-patient - A five-year cohort. European Child and Adolescent Psychiatry, 12, Kopp, S., & Gillberg, C. (2004). Piger med neuropsykiatriske problemer. Autismebladet, 1-04, 5-13 Landgren, Kjellman & Gillberg, (2003). A school for all kind of minds. The impact of neuropsychiatric disorders, gender, and ethnicity on school-related tasks administered to 9-10-year-old children, European Child and Adolescent Psychiatry, 12, Lauritzen, M. B., Pedersen, C. B., & Mortensen, P. B. (2005). Effect of familial risk factors of autism: A national register-based study. Psychological Psychiatry Publications, 46, Lord, C., Rutter, M., & Le Couteur, A. (1994). Autism Diagnostic Interview-Revised: A revised version of a diagnostic interview for caregivers of individuals with possible pervasive developmental disorders. Journal of Autism and Developmental Disorders, 24, Lawson, J., Baron-Cohen, S., & Wheelright, S. (2004). Empathising and systemising in adults with and without Asperger syndrome. Journal of Autism and Developmental Disorders, 34, Mcintosh, K.E., & Dissanayake, C. (2004). Annotation: The similarities and differences between autistic disorder and Aspergere s disorder: a review of the empirical evidence. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 45, McLennan, J. D., Lord, C., & Schopler, E. (1993). Sex differences in higher functioning people with autism. Journal of Autism and Developmental Disorders, 23, Newson, E., Le Maréchal, K., & David, C. (2003). Pathological demand avoidance syndrome: A necessary distinction within the pervasive developmental disorders. Archives of Disease in Childhood, 88, Nydén, A., Hjelmquist, E., & Gillberg, C. (2000). Autism spectrum and attention deficit disorders in girls. Some neuropsychological aspects. European Child and Adolescent Psychiatry, 9, Ozonoff, S. & McMahon Griffith, E. (2000). Neuropsychological function and the external validity of Asperger syndrome. I Klin, A., Volkmar, F. R. & Sparrow, S. S. (Eds). Asperger syndrome (ss ). New York: Guildford Press Posserud M-B., Lundevold, A. J., & Gillberg, C. (2006). Autistic feartures in a total population of 7-9-year-old children assessed by the ASSQ (Autism Spectrum Screening Questionnaire). Journal of Child Psychology and Psychiatry, 47, Rapin, I., & Allen, D. (1983). Developmental language disorders: nosologic considerations. I U. Kirk (Ed.), Neuropsychology of language, reading, and spelling (pp ). New York: Academic Press. Rutter, M. (2005). Autism research: Lesson from the past and prospects for the future. Journal of Autism and Developmental Disorders, 35, Szatmari, S. E., Bryson, S. E., Boyle, M. H., Streiner, D. L.,& Duku, E. (2003). Predictors of outcome among high functioning children with autism and Asperger syndrome. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 44, Wentz, E., Gillberg, C., Gillberg, I. C., & Rastam, M. (2001). Ten-year follow-up of adolescent-onset anorexia nervosa: Psychiatric disorders and overall functioning scales. Journal of Autism and Developmental Disorders, 42, Wentz, E., Gillberg, I. C., Gillberg, C., & Rastam, M. (2000). Ten-year follow-up of adolescentonset anorexia nervosa: physical health and neurodevelopment. Developmental Medicine and Child Neurology, 42, Wing, L. (1981a). Asperger`s syndrome. A clinical account. Psychological Medicine 11, Wing, L. (1981b). Sex ratios in early childhood autism and related conditions. Psychiatry Res, 5,
11 Wing, L. (1996). The autistic spectrum - A guide for parents and professionals. London: Constable. Wolff, S., & Barlow, A. (1979). Schizoid personality in childhood. a comparative study of schizoid, autistic and normal children. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 20, Wolff, S., & McGuire, R. J. (1995). Schizoid personality in girls: A follow up-study what are the links with Asperger syndrome? Journal of Child Psychology and Psychiatry, 36, World Health Organization (1993). The ICD- 10 classification of mental and behavioral disorders. Diagnostic criteria for research. Geneva: Author. nils@kaland.net n 57
Innføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerEpidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.
Epidemiology of Autism Spectrum Disorders M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Publikasjoner I. Posserud, M. B., Lundervold, A. J., & Gillberg,
DetaljerAutismespektervansker
Helse Midt 24.10.11 Genetiske syndromer og autismespektervansker Autismespektervansker Britta Nilsson Psykolog/Sekjsonsleder Oslo universitetssykehus Tre barn med autismespekterforstyrrelse Daniel barneautisme.
DetaljerKjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet
Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V
DetaljerPsykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016
Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet
DetaljerKognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD
Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Erik Winther Skogli Psykolog/PhD Sykehuset Innlandet HF erik.skogli@sykehuset-innlandet.no Design Baseline (2009) Follow-up (2011) ADHD/TD ADHD/TD
DetaljerAutismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Nasjonal autismekonferanse, Tønsberg 02.06.16 psykologspesialist Arvid N. Kildahl Bakgrunn Klinikk
DetaljerAsperger syndrom fremtid som diagnose?
Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er
DetaljerDet «usynlige», sosiale handikap: Jenter med Asperger-syndrom
Det «usynlige», sosiale handikap: Jenter med Asperger-syndrom Artikkel Nyere forskning viser at jenter med en tilstand innenfor autismespekteret (autisme, Asperger syndrom og atypisk autisme) fremstår
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus
DetaljerMåleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø
Måleegenskaper ved ADI-R og ABC Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø Hvorfor måleegenskaper? 2 Reliabilitet Validitet Normer 3 Sjekk kvaliteten! PsykTestBarn http://www.psyktestba rn.no/
DetaljerAngst og affektive lidelser ved autismespektertilstander
Angst og affektive lidelser ved autismespektertilstander Personer med en autismespektertilstand synes å være spesielt sårbare for å utvikle komorbide lidelser som angst og depresjoner, ADHD, tics, Tourette-syndrom,
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
DetaljerAutismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.
Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.no Våre små søsken har blitt voksne og begynner å bli gamle Heller ikke
DetaljerFRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014
-program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,
DetaljerEn livslang tilstand. Boken omhandler særlig autisme hos voksne personer. Den vil angå mange. Lars Smith TEKST. PUBLISERT 5.
En livslang tilstand Boken omhandler særlig autisme hos voksne personer. Den vil angå mange. TEKST Lars Smith PUBLISERT 5. april 2018 EMNER autisme eldrepsykologi asperger Nils Kaland Autisme og aldring
DetaljerAutisme og komorbide, psykiske lidelser
Autisme og komorbide, psykiske lidelser Nils Kaland, dr. polit, forskningmessig tilknyttet Høgskolen i Lillehammer, arbeider deltid ved Lillehammer voksenopplæringssenter Bakgrunn Autisme ble første gang
DetaljerTilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009
Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For
DetaljerKaland, N. (2009). Angst og affektive lidelser ved autismespektertilstander. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45,
Kaland, N. (2009). Angst og affektive lidelser ved autismespektertilstander. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45, 252-259. (LØPENDE TITTEL) N. Kaland: Autismespektertilstander (TITTEL) Angst og affektive
DetaljerBarn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS
Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser
DetaljerAdult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview
Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International
DetaljerHvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu
Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerINSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo
Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Bokmål Hjemmeeksamen vår 2015 Velg en (1) av to (2) oppgaver. 1 Gjør rede for diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse og for hvordan diagnosen/vanskene utgjør en utviklingsmessig
DetaljerKonferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak
Konferanse om skolevegringsatferd Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Arrangører: NevSom, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, Regionalt fagmiljø for autisme,
DetaljerTrippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu
Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON
PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet
DetaljerHva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist
Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hans Asperger/ Lorna Wing Hans Asperger (1944) skriver om symptomene hos som
DetaljerThe International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study
The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert
DetaljerAsperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist
Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst
DetaljerStrøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.
Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerElen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS
Psykiatrisk komorbiditet hos barn og ungdom med ASD Elen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS Introduksjon I Hvordan forstår vi psykiatriske
DetaljerAsperger syndrom en annerledes måte å tenke på
Asperger syndrom en annerledes måte å tenke på Cand.ed. Ellen Ekevik Lars begynte på ungdomsskolen. De første ukene var det mange bli-kjent - aktiviteter; turer, sosiale sammenkomster etc for å sveise
DetaljerDSM DSM-I 1952 APA, DSM. AD DSM AD Obsessive- Compulsive Disorder: OCD Posttraumatic Stress Disorder:
10(1), 10 19, 2018 DSM DSM DSM Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders DSM-I 1952 DSM-5 2013 60 AD AD DSM-I 1952 DSM-II 1968 DSM-III 1980 OCD PTSD DSM-5 2013 AD AD AD, OCD, PTSD anxiety disorder,
DetaljerFlerspråklig utvikling
Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives
DetaljerPSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED
PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED KOGNITIVE UTFORDRINGER Marianne Halvorsen Nevropsykolog, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge FRAMBU 5. desember Barnehabiliteringen Tromsø Multisenterstudie på psykisk
DetaljerOversikt over forelesningen:
Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:
DetaljerTidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser
Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse
DetaljerSen diagnostisering av barn med Asperger syndrom
Sen diagnostisering av barn med Asperger syndrom Medvirkende faktorer til at barn med Asperger syndrom vanligvis får diagnosen først i skolealder. Birgithe Ogne Masteroppgave i Pedagogikk Det Utdanningsvitenskapelige
DetaljerTidlige tegn på autisme
Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerSPED utsatt eksamen vår 2016
- utsatt eksamen vår 2016 BOKMÅL Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave 1 Gjør rede for teorier om utvikling av atferdsproblemer og drøft aktuelle tiltak for å forebygge alvorlige atferdsproblemer i barnehage/skole.
DetaljerSkråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den
Skråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen Østfold 19.03.18 Ole Hafsmo Psykologspesialist Habiliteringstjenestsen Agenda Hva skjer med autisme diagnosen
DetaljerFra ungdom til voksen
Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 07.04.16 Ungdom Tidlig tenår Midten av tenår Sen tenår Puberteten fører til økt følelsesaktivering og spenningsøken Økt sårbarhet for risikoatferd.
DetaljerNevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer
Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved
DetaljerForeldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerSkriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen
Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen SPED3200 Dato: 09.01 16.01.2017 Kartleggings- og intervensjonsmateriell/metoder som spesialpedagoger benytter, bør være forskningsbaserte. Velg en (1)
DetaljerEffektstudier Diett for barn med autisme
Effektstudier Diett for barn med autisme Professor Ann-Mari Knivsberg Konferanse: Ernæring, kosthold og helse den mangfoldige debatten. Oslo: 17.februar 006 Arrangør: Norsk sykehus- og helsetjenesteforening
DetaljerProgresjon og aktiv deltakelse
Progresjon og aktiv deltakelse Elisabeth Brekke Stangeland 20.10.17 lesesenteret.no 2 ...alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (s.23) Språk utvikles
DetaljerHvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?
Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time
DetaljerKognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:
Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet
DetaljerSmå barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder
Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres
DetaljerDifferensialdiagnostisering ved psykoselidelser
Differensialdiagnostisering ved psykoselidelser Akuttpsykiatrikonferansen 2017 Kjersti Karlsen Psykologspesialist m/fordypning barn og unge BUPA Vestre Viken Om meg selv Psykologspesialist fra 2005 BUP
DetaljerRegional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA-SEMINARET Jane M.A. Hellerud, ledende vernepleier
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA-SEMINARET 2015 Jane M.A. Hellerud, ledende vernepleier Å stå utenfor - om mobbing og ekskludering Program Hva er mobbing Hvorfor er funksjonshemmede
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerPERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS
November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel
DetaljerHABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs
HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerAutismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11
Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Prosjekt: Kunnskapsstatus Bakgrunn og motivasjon Finansiering: Nasjonal kompetanseenhet for autisme
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet
DetaljerInstitutt for Anvendt Atferdsanalyse Vågsmyrgt. 20, 4020 Stavanger Tlf.: 51584696 Mail: kontakt@iaa.no www.iaa.no
Nafoseminaret 14.5.11 Arbeidstilbud for mennesker med psykisk utviklingshemning Linda Teikari, Institutt for anvendt atferdsanalyse 2 Disposisjon Innledning/bakgrunn Erfaringer fra vernede verksteder og
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerAutismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerBør Asperger-syndrom tas ut av DSMmanualen ved kommende revisjon?
Fagartikkel Nils Kaland Høgskolen i Lillehammer Kontakt Nils Kaland, tlf. 61 28 81 69 E-post nils.kaland@hil.no Bør Asperger-syndrom tas ut av DSMmanualen ved kommende revisjon? Den amerikanske psykiaterforeningen
DetaljerRetningslinjer for diagnostisering av autismespekterforstyrrelser hos voksne
Retningslinjer for diagnostisering av autismespekterforstyrrelser hos voksne Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Innhold Bakgrunn 3 Innledning 4 1. Diagnosene
DetaljerHva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?
Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
DetaljerBarn med Asperger syndrom
Fra Autisme i dag 2000; nr. 1: Side 4-13. Barn med Asperger syndrom Av Geir Bjørklund Tidligere utgitt i Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 1998; 118: 1567-9 I 1944 beskrev Hans Asperger (1906-80),
DetaljerAsperger syndrom Marit Ørbo
Asperger syndrom En teoretisk tilnærming til kommunikasjonsferdigheter og konsekvenser for pedagogisk arbeid Marit Ørbo Masteroppgave i Pedagogikk UNIVERSITETET I OSLO Utdanningsvitenskapelig Fakultet
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerHelsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
Detaljer«Det var en lettelse å få vite hvorfor jeg ikke var som andre»: Om å få stilt en autismeeller Asperger syndrom-diagnose 2-7
Psyk_Fag-Kaland.fm Page 2 Thursday, June 7, 2007 1:47 PM Fagartikkel Nils Kaland Høgskolen i Lillehammer «Det var en lettelse å få vite hvorfor jeg ikke var som andre»: Om å få stilt en autismeeller Asperger
DetaljerFLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera
FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera Asle E. Enger Medisinskfaglig rådgiver Spes. Rus- og avhengighetsmedisin ARA, OUS Diagnostisering av alkoholproblemer
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerAngelmans syndrom (AS)
Angelmans syndrom (AS) Trondheim 24. oktober 2011 Bjørg S. Hoëm Spesialpedagog Forekomst prevalens antydes mellom 1:10 000-1:40 000 forekomst antas å være lik med tanke på kjønn og innenfor ulike befolkningsgrupper
DetaljerHar de kognitive autismehypotesene bestått tidens test?
Nils Kaland, førsteamanuensis, dr. polit., Høgskolen i Lillehammer, Norge Har de kognitive autismehypotesene bestått tidens test? Infantil autisme ble første gang beskrevet i 1940-årene av barnelegen Leo
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
Detaljer«Det var en lettelse å få vite hvorfor jeg ikke var som andre»: Om å få stilt en autismeeller
«Det var en lettelse å få vite hvorfor jeg ikke var som andre»: Om å få stilt en autismeeller Asperger-syndrom-diagnose For de fleste med autisme eller Asperger-syndrom er det en lettelse å få vite hvorfor
DetaljerKapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge
Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling
DetaljerFOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK
FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK Hamar, 16. september 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Universitetet i Bergen HVA ER DATASPILLPROBLEMER/AVHENGIGHET Overdreven og tvangsmessig bruk av dataspill
DetaljerSubklinisk aktivitet og AD/HD
Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN
jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/
DetaljerEmosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad
Emosjonell kompetanse hos barn Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Hvem er jeg? Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn
DetaljerSpråk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat. Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen
Språk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen nina.jakhelln.laugen@statped.no Barn som får CI Ca 30 barn hvert år Hvordan sørge for tidlig og god
DetaljerGlemmer vi læringen i inkluderingen?
Glemmer vi læringen i inkluderingen? Betraktninger fra et brukerperspektiv Statpedkonferansen 2019 Terje Holsen Landsstyret i Norsk Tourette Forening Nasjonalt brukerråd Statped Mandat: Det overordnede
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerEt annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog
Et annerledes søskenliv? Uke 12 2015 Benedikte Breland Psykolog Agenda Hva vi vet om søsken Hvordan ivareta søsken 72 % NORMAL KRISTIN GRUE https://vimeo.com/61089163 Forskere om søsken Går det bra med!
DetaljerUTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL
UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid
DetaljerSosial inkludering eller isolasjon?
Sosial inkludering eller isolasjon? Hvordan klarer barn med samspillvansker seg i vanlige skoleklasser? Nils Kaland, dr. polit., førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer Sammendrag Barn med samspillvansker,
DetaljerDROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring
DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning
DetaljerGroup-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old
Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Sammendrag fra pågående oppdatering av Cochrane-oversikt på oppdrag for
DetaljerMultiaksial diagnostikkhva brukes det til?
Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerSamtaleopplæring hos et barn med autisme. Hva er forsøkt før? Bakgrunn. Multiple eksemplar trening. Generalisering
Bakgrunn Samtaleopplæring hos et barn med autisme Senter for Tidlig Intervensjon Elisabeth Ulvestad Autisme påvirker en rekke funksjonsområder som språk, kommunikasjon og sosial interaksjon. Uten behandling
DetaljerArtikkelen har også blitt oversatt til dansk og er publisert i bladet til den danske autismeforeningen.
Hvor er jentene? Av Ellen Ekevik, Spiss Fra Autisme i dag 2010, bind 37 nr 2. Artikkelen har også blitt oversatt til dansk og er publisert i bladet til den danske autismeforeningen. Hvordan er kjønnsfordelingen
Detaljer