Helsehus for ØRU-kommunene - Øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Transkript

1 Helsehus for ØRU-kommunene - Øyeblikkelig hjelp døgnopphold samlokalisert med felles legevakt Fase 1 - Prosjektrapport 20. januar 2014

2 2

3 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold Innhold 11 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BAKGRUNN FOR PROSJEKTET KOMMUNESTYREVEDTAKENE PROSJEKTETSMANDAT OG HOVEDMÅL DELMÅL FOR PROSJEKTGRUPPENI FASE1 (FERDIGNOVEMBER201 3) PROSJEKTORGANISERING 6 22 ANBEFALINGER HVA ERKOMMUNALT ØYEBLIKKELIGHJELPDØGN BLIKKELIGHJELPDØGNOPPHOLD/ OPPHOLD/-- -AKU AKUTT DØGNOPPHOLD? FINANSIERINGAV KOMMUNALT AKUTT DØGNOPPHOLD OLD DAGENSORGANISERINGAV AV LEGEVAKTSTJENESTENI REGIONEN VIKTIGE SAMARBEIDSPARTNEREFOR LEGEVAKTENEI DAG HVILKE LEGERARBEIDERVED DAGENSLEGEVAKT? DAGLEGEVAKTSFUNKSJONEN ELEKTRONISKSAMHANDLING KAD PASIENT,SYMPTOM OG FUNKSJONSNIVÅ ARBEIDSGRUPPENFOR LEGENE VURDERINGERAV PASIENTGRUPPEN UTVELGELSESKRITERIERFOR PASIENTGRUPPERTIL KAD- PLASSENE ALTERNATIVELØSNINGERR R EGEN LEGEVAKTMED KAD- SENGERFOR EIDSVOLL MULIGHETERFOR INNHOLD OG SAMARBEIDI HELSEHUSET ALTERNATIVESAMARBEIDSNIVÅERI HELSEHUSET ØKONOMISKE FORHOLD KOSTNADSFORDELINGVED VALG AV ULIKENIVÅ KOSTNADERPR. INNBYGGERFOR LEGEVAKT KOMMUNENESØKONOMISKEHANDLINGSROM FINANSIERINGSMODELLERFOR DET INTERKOMMUNALESAMARBEIDET SAMLOKALISERINGMED ULLENSAKERAMBULANSESTASJON STASJON MULIG SAMLOKALISERINGMED G MED LOKALT PRIVAT SYKEHUS(LHL) MULIG SAMLOKALISERINGMED G MED NY BRANNSTASJON N ANDRE LOKALISERINGSMULIGHETERENN "BLÅLYSTOMTA STOMTA"" PLAN B FOR ETABLERINGAV G AV KAD INNEN FRISTEN ANAN ANSKAFFELSEAV LOKALER LEIE, EIEELLEROPS 3030 Vedlegg Vedlegg 1 - Prosjektmandatet Vedlegg 2 - Dagens organisering av legevaktstjenest en Vedlegg 3 Alternativ Eidsvoll med egen legevakt og KAD Vedlegg 4 - Detaljert kostnads - og bemanningsberegning R7921 Prosjektrapport 3

4 4

5 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold 1 Bakgrunn for prosjektet 1.1 Bakgrunn for prosjektet Samhandlingsreformen stiller krav til kommunene om opprettelse av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene fra På Øvre Romerike foreligger det vedtak i alle seks kommunene om å slutte seg til arbeidet for etablering av et felles lokalmedisinsk senter (LMS), søkt realisert innenfor rammene av et Helsehus. Med bakgrunn i vedtakene er det utarbeidet et prosjektmandat, for avklaring av innhold i Helsehuset, konkretisering av faglig nivå og estimering av kost nader, se vedlegg nr. 1. Mandatet ga føringer for at avklaringene skulle legges frem i en rapport Det ble satt ned en prosjektorganisasjon med bred representasjon fra alle seks kommunene. I sak om «Felles lokalmedisinsk senter (LMS) ØRU» våren 201 3, anbefalte rådmennene i saksframlegget at samarbeidet om produksjonen av helsetjenestene ble organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1 b. Lokaliseringen er lagt til regionsenteret for Øvre Romerike, med Ullensaker som vertskommune. Eksakt lokalisering skal avgjøres ett er kravspesifikasjon som utarbeides av prosjektet. 1.2 Kommunestyrevedtakene Følgende vedtak ble fattet av kommunestyrene i Ullensaker, Eidsvoll, Nes, Nannestad, Gjerdrum og Hurdal kommune våren 2013: 1. Kommunene slutter seg til at arbeidet med å etabler e en felles legevakt med Øyeblikkelig hjelp- og observasjonssenger (LMS) vid ereføres på de premisser som er beskrevet i saken. 2. Kommunene slutter seg til at tiltaket søkes realise rt innenfor rammen av et Helsehus, hvor det også kan bli etablert andre hels etjenester. 3. En samlokalisering med ny brannstasjon må vurderes ut fra de fordeler en slik samlokalisering vil kunne gi. 4. Sak om vedtekter for det interkommunale samarbeidet og konkurransegrunnlag for et Helsehus legges fram for behandling i kommunesty rene før sommeren Helsehuset skal være operativt til 1/ og må ha kontinuerlig fremdrift. Lokalisering må finne sin løsning i løpet av Eidsvoll::: : vedtok i tillegg følgende: Legevakt/helse-omsorgssenter ved Vilberg helsetun utredes som et alternativ Nannestad: vedtok i tillegg følgende: Kommunestyret forutsetter at pkt. 2 (helsehus), pkt. 3 (samlokalisering med ny brannstasjon) og pkt. 5 (lokalisering) kommer tilbake til politisk behandling når tematikken er ferdig utrede t. 1.3 Prosjektets mandat og hovedmål Med bakgrunn i vedtakene ble det utarbeidet et mand at med følgende hovedmål: Sikre etablering av lovpålagte tjenester, både med hensyn til innhold og tidsfrist, ved å etablere lokalmedisinske tjenester i et felles Hels ehus for Øvre Romerike innen 1. januar 201 6, lokalisert i regionssenteret med legevakt, øyeblikkelig hjelp døgnplasser og observasjonssenger, ambulanse, røntgen- og laboratorietilbud. 1 Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Veiledningsmateriell, rev. 01 /201 3 R7921 Prosjektrapport 5

6 1.4 Delmål for prosjektgruppen i fase 1 (ferdig november 2013) Prosjektgruppen 6 vil anbefale innhold og organisering for øyeblikkelig hjelp-tilbud etter ny lov og veileder kvalitetssikre tall knyttet til bemanning, kvm og antall senger ut fra tidligere utredninger vurdere samarbeidsform og samlokalisering av tilleg gsfunksjoner som røntgen- og laboratorietilbud avklare samlokalisering med prehospitale tjenester (ambulanse) avklare mulig samlokalisering med lokalt privat syk ehus (LHL) avklare mulig samlokalisering med ny brannstasjon 1.5 Prosjektorganisering Prosjektansvarlig er kommunaldirektør i Ullensaker, Mette Gro Iversen. Prosjektet er organisert med en styringsgruppe, en prosjektgruppe og ulike arbeidsgrupper. Ekstern prosjektleder fra Agenda Kaupang har ledet prosjekt gruppen og arbeidsgruppene og har rapportert til leder av styringsgruppen. Styringsgruppens medlemmer: Mette Gro Iversen, kommunaldirektør for helse og sosial, Ullensaker Marte Hoel, kommunalsjef, Eidsvoll Tone Thorsen, kommunalsjef, Nes Tone Cicilie Danielsdatter, sektorleder helse- og omsorg, Hurdal Inger Lise Solhaug Ødegaard, kommunalsjef rådmannst eamet, Gjerdrum Kari Homble, kommunalsjef, Nannestad Unni-Berit Schjervheim, representant fra kommuneove rlegenettverket, kommuneoverlege Ullensaker og Nes Aase Brit Hertzenberg Fæhn, tillitsvalgt for fastle gene, fastlege Ullensaker Bjørn Skjærli, brukerrepresentant Anne Marie Lervik, avdelingsleder avd. for Samhandl ing og simulering, Ahus Prosjektgruppens medlemmer: Ingrun Nordengen, virksomhetsleder hjemmetjenesten, Nannestad Anne Stine Garnes, kommuneoverlege Gjerdrum og Hurd al Trine Knobel, samhandling- og folkehelsekoordinator, Ullensaker Lisbet Kjøniksen, tidligere leder for tildelingsenh eten, Nes Elly Olsen, rådgiver helse og omsorg, Eidsvoll Maria Rottem, avdelingsleder, Jessheim interkommuna le legevakt Salih Mudher, medisinskfaglig ansvarlig, Jessheim interkommunale legevakt Rune Holbæk, prosjektleder, Agenda Kaupang Arbeidsgruppen for legevaktene: Maria Rottem, avdelingsleder, Jessheim interkommuna le legevakt Borghild Holtung, virksomhetsleder, Nes legevakt Vibeke Haugseggen, avdelingsleder Eidsvoll legevakt Arbeidsgruppen for legene: Salih Mudher, medisinskfaglig ansvarlig, Jessheim interkommunale legevakt Kari Garberg, fastlege Nes Aase Brit Hertzenberg Fæhn, fastlege Ullensaker Christian Wirsching, fastlege Gjerdrum Dorien van den Eycken, fastlege Hurdal Geir Hillveg, fastlege (leder ALU) Nannestad Carl Magnus Jensen, fastlege Eidsvoll

7 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold Amiri Mehre Nimrose, institusjonslege korttidsavdel ing Ullensaker Unni-Berit Schjervheim, kommuneoverlege Ullensaker og Nes Anne Stine Garnes, kommuneoverlege Gjerdrum og Hurd al Hans Magnus Jonsbu, kommuneoverlege Eidsvoll Jan Erik Paulsen, kommuneoverlege Nannestad Morten Glasø, overlege avd. for Samhandling og simu lering, Ahus Kåre Løvstakken, Ahus Fremdriftsplan August 201 3: engasjert prosjektleder og etablert pr osjektgruppen og oppstart prosjektgruppemøter September: avklart behov med prosjektgruppen og etablert aktuelle arbeidsgrupper Oktober/november: møter i arbeidsgruppene som har rapportert til prosjektgruppen Innen : prosjektgruppen har svart ut alle punktene i prosjektbeskrivelsen for fase 1 til styringsgruppen og overordnet styrin gsgruppe Endelig rapport ferdigstilles i løpet av andre uken av januar Prosjektrapporten svarer ut mandatet, men er mer ko rtfattet (til politisk og administrativ behandling) enn den mer omfattende fa glige og detaljerte prosjektrapporten som danner grunnlaget for det vid ere arbeidet R7921 Prosjektrapport 7

8 2 Anbefalinger Forutsetningen for anbefalingene er at alle 6 ØRU kommunene samarbeider om et felles Helsehus, ellers vil de økonomiske beregning ene og konsekvensene som framkommer i rapporten måtte vurderes på nytt. Med bakgrunn i prosjektet anbefales følgende: Det etableres et Helsehus for alle 6 ØRU kommunene med legevakt og 12 øyeblikkelig hjelp plasser (KAD)* og et utvidet sam arbeid om daglegevakt og forsterkede korttidsplasser for alle seks kommunene. Driften av Helsehuset organiseres som et administra tivt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1 b, med Ullensaker som vertskommune. Det skal utarbeides egen vertskommuneavtale som behandles i det enkelte kommunestyret. Helsehuset lokaliseres i Ullensaker med lett tilgje ngelighet til E6. Helsehuset samlokaliseres med Ullensaker ambulanses tasjon. Helsehuset lar seg samlokalisere med LHL-sykehuset og vil kunne hente ut verdifulle synergier i forhold til lett tilgjengeli ghet for privat røntgen og laboratorietjenester med mer. Det må imidlertid avk lares om det er andre aktuelle aktører som kan levere tilsvarende tjenester jf. lo v om offentlig anskaffelser. Helsehuset etableres med en kapasitet for framtidig e vekstbehov med mulighet for samlokalisering av flere kommunale tjenester. Ut i fra dagens behov beregnes arealet til ca kvm inkludert ambulansestasjon. Det etableres en felles praksis for god pasientflyt i samarbeid med Ahus. Vertskommunen inngår en langsiktig leiekontrakt (10 20 år) for lokaler til formålet. Kostnadene for drift og leie av lokaler, slik det fremkommer i denne rapporten, fordeles på den enkelte kommune pr. innbygger. Dersom det ikke er mulig å etablere tilbud om øyebl ikkelig hjelp innen lovens krav, 1.januar 201 6, skal det etableres et midlerti dig tilbud, slik det fremkommer i prosjektrapporten. Avtale om dette skal behandles i de enkelte kommunestyrene. Anbefalingene gir et brukervennlig, faglig robust, fleksibelt og fremtidsrettet tilbud til befolkningen på Øvre Romerike. Løsningene er kostna dseffektive og møter kravene i samhandlingsreformen. * I denne rapporten omtales "kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold" som "kommunalt akutt døgnopphold", forkortet til KAD. Dette er en betegnelse som både arbeidsgruppen for legene og Ahus ønsker at man skal bruke i dette pro sjektet. 8

9 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold 3 Hva er kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold/- akutt døgnopphold? KAD er regulert i den nye helse- og omsorgstjeneste loven 3-5, tredje ledd: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommune n har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Fra er kommunen pålagt å ha opprettet tilb ud om øyeblikkelig hjelp for sine innbyggere, i inntil 72 timer. Dette er pasienter som i dag behandles på sykehus, men som kan omtales som "uhensiktsmessige innleggelser". Pasientgruppen omhandler ikke pasientene som har vært innlagt for utredning eller behandling i sykehus. Aktuelle pasienter for tilbudet er pasienter med forverring av kjente tilstander, med avklart diagnose og funksjonsnivå. Mange kommuner har allerede opprettet tjenester som kan være komplementære til KAD. Veileder fra Helsedirektoratet 2 fremhever at dette kan være plasser i sykehjem som administreres av hjemmetjenesten, og som ikke bør forveksles med plassene til øyeblikkelig hjelp / akutt døgnopphold. Slike kompl ementære akuttplasser kan brukes til midlertidig opphold av personer som trenger aku tt omsorg og ivaretakelse. Eksempel på denne typen tjeneste er når ektefelle får en sykehusinnleggelse der den gjenværende ektefellen har vært avhengig av hjelp f ra den som har måttet forlate hjemmet. I praksis vil de fleste pasienter som er aktuelle for innleggelse i prehospital observasjons- og behandlingsenhet, være eldre som ikke klarer seg hjemme, fordi sykdom eller skade har gitt et subakutt funksjonsta p. Figuren viser en modell som tydeliggjør hvilken pasientgruppe dette gjelder: Inn og ut av sykehus - pasientgruppene Utskrivningsklare pasienter Uhensiktsmessige innleggelser Utskrivningsklare pasienter Sykehjem Omsorgsbolig Hjemmetjenester Sykehus «Uhensiktsmessige»innleggelser Øyeblikkelighjelp døgnopphold Figur 3-1 : Skisse med tydeliggjøring av pasientgrup pen inn og ut av sykehus 2 Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphol d, Veiledningsmateriell, Helsedirektoratet rev. 01 /201 3 R7921 Prosjektrapport 9

10 Målet med å opprette kommunalt akutt døgnopphold (KAD), er å dempe presset på spesialisthelsetjenestens døgnplasser ved å reduser e antall øyeblikkelig hjelpinnleggelser, og i tillegg bidra til et bedre forlø p for de aktuelle pasientene, som da kan motta hjelp nærmere der de bor. Tilbudet som etableres, skal av pasientene vurderes som bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Forut for innleggelse skal pasienten være tilsett av lege. Aktuelle pasientgrupper kan være pasienter med akutt forverring av kjent tilsta nd på grunn av forhold som infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt, og hvo r kjent, utløsende årsak er avklart. For å tydeliggjøre pasientgruppen kan en legge følg ende figur til grunn: Den omvendte «L» Funksjonstap Lite Diagnose alvorlighetsgrad Mindre Middels Alvorlig Hjemme Middels Øyeblikkelig hjelp-enhet Stort Sykehus Figur 3-2: Den omvendte L Den omvendte L viser skillet mellom de ulike pasi entgruppene. Øyeblikkelig hjelpenheter i kommunal regi (KAD) skal gi tilbud til de pasientene som er for syke til å bli behandlet hjemme, og som ikke er sykere enn at de kan behandles i en kommunal akutt døgnenhet. Det vil si hvor funksjonstap eller diagnose ikke tilsier behov for sykehusets spesialiserte diagnostikk eller behandli ng. Med denne forståelsen legges det til grunn følgende kategorier pasienter: Pasienten er ikke frisk nok til å behandles hjemme Pasienten kan behandles med allmennmedisinske metod er og hjelpemidler Pasienten forventes å kunne utskrives i løpet av tr e dager Pasientens tilstand tilsier liten risiko for akutt livstruende forverring Innleggelse i sykehus er spesielt viktig for eldre med rask utvikling av uklare og sammensatte sykdomsbilder. For ikke å overse alvorl ige, underliggende tilstander bør slike pasienter undersøkes med bred, tverrfaglig medisinsk tilnærming. Det er utelukkende medisinskfaglige kriterier som skal leg ges til grunn fra behandlende lege. Behandlende leges plikter og ansvar er uforandret. Det redegjøres nærmere for pasientgruppen i kapitel 6. En sammenhengende og differensiert akuttmedisinsk kjede forutsetter at nåværende akuttilbud ved sykehuset opprettholdes. Utredning og oppbygging av kommunalt akutt døgntilbud skal ikke være et alternativ til fullver dig og tilstrekkelig dimensjonert akuttmedisinsk spesialisthelsetjeneste ved sykehuse t. 10

11 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold 4 Finansiering av kommunalt akutt døgnopphold Det er lagt opp til at KAD skal være fullfinansiert, ved at 50 % av midlene overføres fra regionalt helseforetak og resterende 50 % fra Helsedirektoratet. Regionale helseforetak og kommunene er sammen ansvarlig for å bygge opp ti lbudet. Det er på landsbasis lagt til grunn et måltall i på om lag liggedøgn, og en liggedøgnkostnad på kr 4330, inkludert kapitalkostnader (201 2-kroner ). Kommunene kan søke om investeringstilskudd gjennom investeringsordningen til heldøgns omsorgsplasser i Husbanken, basert på de kriteriene som gjelder for ordningen. Fra overføres totalt 1048 mill. kroner fra hel seforetakene til kommunenes rammer. Beløpet fases inn i løpet av de fire årene i perioden med en firedel hvert år. Kommunene som starter opp, får en halvpar t som tilskudd fra Helsedirektoratet, og en halvpart fra helseforetaket når tilbudet er etablert. I de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom kommunene og helseforetakene skal kommunens tilbud om akutte døgnopphold beskrives. Helseforetakene kan ikke bygge ned sitt tilbud før tilbudet i kommunen er tilstrek kelig etablert. Kommunen(e) må dokumentere at de har satt i verk tiltak, eller har konkrete og forpliktende planer for etablering av tiltak. Dette skal dokumenteres gjenn om nevnte avtale, som skal inngås mellom kommunen(e) og det regionale helseforetaket. Kommunene (og helseforetakene) er selv ansvarlige for at tilbudet de gir, er godt og forsvarlig. I neste tabell vises det økonomiske statlige tilsku ddet som ligger til grunn for etableringen av KAD i samhandlingsreformen. Kommune *Pr. år fra Helsedir. Prosent tilskudd Pr. år fra Sum Helse Sør- tilskudd Øst Ligge- døgn Antall senger Tilskudd pr. seng inkl. alt Tilskudd pr døgn Eidsvoll % , Nannestad % 495 1, Gjerdrum % 258 0, Hurdal % 148 0, Nes % 925 2, Ullensaker % , Sumtotalt % , Tabell 4-1 Økonomiske rammer for kommunalt akutt døgnopphold til de enkelte kommunene, kilde Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgno pphold, Veiledningsmateriell, rev. 01 /201 3 *Helsedirektoratets tilskuddsbeløp i (alle bel øp er prisjustert fra med 3,2 prosent). Prosjektet har beregnet antall senger ut fra antall tildelte liggedøgn, og viser i tabellen beregnet tilskudd pr. seng og tilskudd pr. døgn ink ludert alle kostnader. Helsedirektoratet har i beregningen av kostnader kn yttet til KAD lagt til grunn kun somatiske pasienter. En arbeider med en tilsvarende finansieringsordning knyttet til pasienter med psykiske problemstillinger. I arbeidet med å etablere KAD-plasser legger prosje ktgruppen til grunn at kapasiteten på døgnopphold er det antallet plasser som kommunen e ut i fra veilederen er beregnet å skulle ha, men har rundet 11,3 senger opp til 12 i de videre beregningene. R7921 Prosjektrapport 11

12 5 Dagens organisering av legevaktstjenesten i regione n I dag har Øvre Romerike tre legevakter: Jessheim interkommunale legevakt for kommunene Ulle nsaker, Nannestad, Gjerdrum og Hurdal, totalt ca innbyggere. Ullensaker har som vertskommune det administrative ansvaret for tjenes ten Nes legevakt Eidsvoll legevakt Nærmere beskrivelse av dagens situasjon vedlegg, se vedlegg 2. for disse tre legevaktene ligger som eget Legevakten skal sikre at befolkningen får den legeh jelpen som er nødvendig utenom fastlegenes vanlige åpningstid. Med "nødvendig" forstås her først og fremst hjelp ved akutte, livstruende sykdommer/skader, eller mistank e om slike alvorlige sykdommer, eller mistanke om det sykdommer eller skader der det kan medføre fare for varig helseskade eller vesentlig forverrelse/forlengelse om man vent er til neste dag med å konsultere lege sykdommer som medfører vesentlig smerter, angst ell er andre plager Antall konsultasjoner pr. døgn på legevaktene i gjennomsnitt Ullensaker: Fysisk behandling pasienter telefoner i tillegg Nes: 25 konsultasjoner Eidsvoll: 30 konsultasjoner På hverdager mellom kl og besvares lege vakttelefonen for Nes og Eidsvoll på Eidsvoll legevakt, og det er fastlegene som har legevaktansvar for sine pasienter i dette tidsrommet. Nes kommune bruker for tiden Sykehuset Innlandet Kongsvinger til øyeblikkelig hjelp i kirurgi og indremedisin, til dels gynekologi/obstet rikk, mens Ahus brukes til pediatri, psykiatri, nevrologi og øre-nese-hals (ØNH), og Ull evål brukes til øyesykdommer. 5.1 Viktige samarbeidspartnere for legevaktene i dag Skadelegevakten på Ahus: Skadelegevakten på Ahus håndterer skader som trenger billeddiagnostikk- undersøkelse. Skadelegevakten tar også imot større kuttskader. Fastleger: I fastlegeavtalen står nedfelt at fastle gene selv skal ivareta øyeblikkelig hjelp-behovet hos sine faste pasienter. Politi: Assisterer legevakten ved trusler eller tru sler om vold. I noen tilfeller samarbeides det når pasienter med psykiske lidelser for eksempel skal transporteres til sykehus. Ambulansetjenesten: Legevakten samarbeider daglig m ed ambulansetjenesten i forbindelse med transport til og fra legevakten. Legevakten og ambulansetjenesten har samarbeidsmøter 4 ganger/år. Primærsykehus for Nes kommune er for tiden Sykehuse t Innlandet Kongsvinger, men ved akutte innleggelser grunnet nevrologi, pedi atri, kardiologi og ØNH sendes pasientene til Ahus eller Ullevål sykehus. 5.2 Hvilke leger arbeider ved dagens legevakt? Enkelte av fastlegene har betydelig hyppigere legev akt enn andre. Fastlegene fordeler seg som følger på de ulike kommunene: 12

13 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold Ullensaker, 13 fastleger deltar av totalt 29 Nannestad, 3 fastleger deltar av totalt 8 Gjerdrum, 2 fastleger deltar av totalt 6 Hurdal, 0 fastleger deltar av totalt 6 Eidsvoll, 12 fastleger deltar av totalt 25 leger som deltar i ordningen. 10 av fastlegene deltar jevnlig og tar ansvaret for % av alle vaktene Nes, 9 fastleger deltar av totalt 13 fastleger i ko mmunen, men tar kun 28 %av totalt antall vakter ved legevakten. I tillegg har man 6 eksterne leger 5.3 Daglegevaktsfunksjonen Med unntak av Ullensaker, og delvis Hurdal kommune, omfatter dagens ordning ikke daglegevakt. Daglegevaktfunksjonen organiseres på ulike måter i de deltakende kommuner. Behovet for akutt legehjelp på dagtid skal i hovedsak ivare tas gjennom fastlegeordningen. Ullensaker kommune har pga. sitt ansvar som vertsko mmune for Gardermoen, og en stor andel arbeidsinnvandrere og folk som oppholder seg i kommunen uten å ha fastlege der, valgt en daglegevaktordning. Nes, Eidsvoll og Gjerdrum kommuner baserer seg på en beredskapsvaktordning med fastleg ene. Nannestad har legevaktsentral på dagtid koblet til en privat helseaktør (Hjelp24) kl , kombinert med beredskapsavtaler med fastlegene. Etter kl. 16 vide rekobles nummeret til Jessheim interkommunale legevakt. Hurdal kommune har valgt en kombinasjon av avtale med fastlegene og mulighet for bruk av daglegevakt. 5.4 Elektronisk samhandling Alle regionens tre legevakter bruker WinMed som sit t elektroniske journalsystem. Dette fungerer bra som legevaktsystem, men god samhandlin g vil kreve gode kommunikasjonsløsninger mellom de ulike elektronisk e systemene som brukes i kommunene (inkl. CosDoc) og på sykehuset (DIPS). Elektronisk samhandling inn til legevakt Legevakten mottar elektroniske prøvesvar fra Ahus Elektronisk samhandling ut fra legevakt Alle epikriser går automatisk ut til fastlegene Henvisninger går elektronisk inn til Ahus Utfordringer WinMed har pr. i dag ikke IPLOS-registrering Krav om at EKG-målinger skal legges direkte inn i journal i WinMed er ikke oppfylt pga. sikker sone Fastlegene må kunne kommunisere med alle de elektro niske systemene som benyttes Det blir i neste fase av prosjektet viktig å inklud ere aktører som DGI (Helsenett), Nødnett/ HDO, WinMed/ CompuGroup CGM og Ahus (DIPS) f or å sikre gode og effektive telemedisinske løsninger og elektronisk meldingsutv eksling. R7921 Prosjektrapport 13

14 6 KAD pasient, symptom og funksjonsnivå Arbeidet med å avklare avgrensingen av aktuelle pasientgrupper for KAD-plassene har tatt utgangspunkt i Helsedirektoratets veileder og erfaringer fra allerede etablerte tilbud. Eksempler fra flere ulike tilbud ligger som en del av fagrapporten. Det kommunale tilbudet om øyeblikkelig hjelp kan deles i to tilnærminger ut fra behov for kommunalt akutte døgnopphold: 1. Kommunalt døgnopphold sykehjem/tilbud i eget hjem pleiefaglig øyeblikkelig hjelp Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose, og allmenntilstanden tilsier at et lokalt tilbud er like godt eller bedre enn en innle ggelse ved kommunalt akutt døgnopphold. Behov for legetilsyn er begrenset til to-tre ganger pr. uke eller mindre. 2. Kommunalt døgnopphold øyeblikkelig hjelp (KAD) medisinsk øyeblikkelig hjelp Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose, men kommunens øvrige tjenester har ikke tilgang til nødvendig kompetanse, utstyr eller tilstrekkelig hyppig oppfølging av nødvendig fagpersonell og lege. Pasientens behov for bistand vurderes og avgjøres av lege. Prosjektgruppens vurderinger av pasientgruppen kan oppsummeres i form av skissen i neste figur. Figur 6-1 : Skisse for avklaring av pasientgruppen I utvalget av pasienter må det avklares om pasiente ne har behov for behandling og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Det betyr at det medisinske ansvaret må være avklart. Dersom pasientene ikke har behov for behan dling i spesialisthelsetjenesten, har sykdom som er kjent eller diagnose som er avkla rt, ikke har betydelig redusert allmenntilstand eller funksjonsnivå, kan pasienten følges opp i døgnopphold knyttet til kommunalt akutt døgntilbud. 14

15 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold 6.1 Arbeidsgruppen for legene vurderinger av pasientg ruppen Øyeblikkelig hjelp gjelder når pasienten er i en ti lstand eller situasjon hvor utredning og behandling er påtrengende nødvendig. Øyeblikkeli g hjelp behøver ikke bety at tilstanden er kritisk eller livstruende, men at pasienten har behov for utredning og behandling uten unødvendig venting. Arbeidsgruppens vurderinger er at dette er en pasientgruppe bestående av somatikk og psykisk hels e/rus. Pasienter som er aktuelle for det kommunale akutt-tilbudet, er pasienter med forverring av kjente tilstander, med avklart diagnose og funksjonsnivå. Forut for in nleggelse skal pasienten alltid være tilsett av lege. Helsedirektoratet har i beregningen av kostnader kn yttet til KAD lagt til grunn somatiske pasienter. En arbeider med en tilsvarende finansieringsordning knyttet til pasienter med psykiske problemstillinger. Kommunene kan innlemme pasienter innen sistnevnte kategori i tilbudet, men dette er ikke pålagt fra Helsedirektoratet. Arbeidsgruppen mener at praksis vedrørende prøver og undersøkelser i dagens legevakt (med noe utvidede laboratorietjenester) legges til grunn for anbefalingene for nye akutte døgnopphold i kommunal regi. De aktuelle pasientene kan eksempelvis være en grup pe eldre pasienter med stort funksjonstap forårsaket av diagnostisk avklarte lid elser, og at enkle tiltak kan gi stor behandlingsgevinst. Infeksjoner, fall og obstipasjo n er eksempler på tilstander der de eldste kan få et funksjonstap som gjør at det ikke er forsvarlig å behandle dem hjemme, men hvor behandling på institusjon i kommun en er trygt og bedre egnet enn innleggelse i sykehus. Nærhet til pårørende og redu serte påkjenninger i forbindelse med transport, er andre viktige aspekter som kan te lle i favør av innleggelse på KAD. Utvelgelse av pasienter er dermed: at pasienten ikke er frisk nok til å behandles hjem me at pasienten kan behandles med allmennmedisinske metoder og hjelpemidler at pasienten forventes å kunne utskrives i løpet av tre dager (72 timer) at pasientens tilstand tilsier liten risiko for aku tt livstruende forverring 6.2 Utvelgelseskriterier for pasientgrupper til KAD-pla ssene Med bakgrunn i erfaringer fra tilsvarende tilbud, eksempelvis Aker, Arendal, Kongsvinger og Østfold, foreslås følgende utvelgels eskriterier som utgangspunkt for KAD-pasienter: Har en kjent sykdom Tilsett og vurdert av lege Over 16 år Forverring av kjente tilstander Avklart diagnose og funksjonsnivå Utløsende årsak avklart Observasjon og behandling hvor innleggelse er nødve ndig Behandlingsregime foreligger ved innleggelse Følgende pasientgrupper er så langt vurdert til ikk e å være aktuelle KAD-pasienter: Pasienter med akutt forverring av kjent kronisk syk dom, der en vurdering av alvorlighetsgrad, funksjonsnivå og en helhetsvurder ing av helsetilstanden tilsier innleggelse i sykehus Akutt funksjonssvikt hos eldre med kroniske sykdomm er hvor det kan være vanskelig å finne årsaksforhold, og hvor det er far e for rask forverring Traumer med uavklart alvorlighetsgrad Hjerteinfarkt R7921 Prosjektrapport 15

16 Hjerneslag Andre definerte pasientforløp som tilsier sykehusin nleggelse KAD anses ikke for å være aktuelt dersom det kan representere en mulighet for at behandlingen kan bli forringet, eller at pasientene blir påført vesentlig mer eller lengre lidelser Den videre prosessen med Ahus knyttet til enighet om utvelgelseskriteriene, rutiner for innleggelse på KAD og samarbeid om relevant diagnos tikktilbud, vil være avgjørende for reforhandlingen av delavtale 4 (Avtale om kommu nalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp). Delavtale 4 vil bli reforhandl et og signert i neste fase av prosjektet. 16

17 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold 7 Alternative løsninger Prosjektgruppen har gjennomgått syv ulike alternati ve løsninger som har blitt utredet og vurdert i en alternativanalyse. Parva (= liten): Helsehus med legevakt og KAD for 5 kommuner, egen legevakt og KAD for Eidsvoll (eget alternativ, jf. Mandat og kap. 7.1 ) Medium: Helsehus med legevakt og KAD for 6 kommuner, liten utbygging Medium +: Helsehus likt medium, men inkludert priva t billeddiagnostikk- og laboratorietilbud (tilsvarende nivå 1 i kap. 8) Opportunitas (= mulighet): som medium + inkludert f orsterkede korttidsplasser (tilsvarende nivå 3 i kap. 8) Magnam copiam (= stor mulighet): som Opportunitas, med noe større utbygging for flere interkommunale funksjoner (tilsvarende ni vå 4 i kap. 8) Magna (= stor): Helsehus med stor utbygging, med mange funksjoner og mange private aktører Alle alternativene er sammenlignet i forhold til pr osjektgruppens faglige vurderinger for hva som er god løsning, se tabell 7-1. Ulike fa rgekoder er brukt for å skåre om de oppfyller kravene/ønskene i liten grad (rød), midde ls grad (oransje) eller stor grad (grønn). Prosjektet anbefaler klart at man går videre med alternativet "Opportunitas", Helsehus med legevakt og KAD for alle 6 kommuner, inkludert samlokalisert billeddiagnostikkog laboratorietilbud, i tillegg samlokalisering av kommunale, spesialiserte korttidsplasser samt ambulanse. Hovedargumentet for dette er å trekke ut flest muli g faglige og økonomiske synergier, samtidig som en ikke tar for høy økonomisk risiko ved etableringen av tjenestetilbudet. Denne løsningen skaper en faglig robust bemanningsløsning og er også fleksibel med hensyn til framtidig vekstbehov for KAD og legevakt i regionen. Alle krav og ønsker er i dette alternativet oppnådd i st or grad (grønn markering), bortsett fra "Fleksibilitet i bygningsmassen" og "Fleksibili tet i tjenestetilbud" (middels skåre). R7921 Prosjektrapport 17

18 Framtidens Helsehus - prosjektgruppens vurderinger av hva som er god løsning Utbygging - estimert brutto areal m2 interkommunalt + evt Ullensaker ambulansestasjon ca 1000 m2 Legevaktssentral Skadelegevakt med veiledning av spesialisthelsetjeneste Observasjonssenger legevakt med hensiktsmessig utstyr Røntgentilbud Røntgentilbud i samme bygg med mulighet for 24/7 Labtjenester utover hurtigtester Labtjenester utover hurtigtester i samme bygg med mulighet for 24/7 Legevakt bemannet med 2 leger 16:00-08:00 Mulighet for bedre kontinuitet i legegruppen med flere faste stillinger for leger på legevakt, inkl. overlegefunksjon Robust legebemanning på KAD Robust helsepersonellbemanning legevakt Robust helsepersonellbemanning KAD Fleksibilitet ift befolkningsvekst Fleksibilitet ift byggningsmassen Fleksibilitet ift tjenestetilbud Fleksibiliet ift bemanningsløsninger på på Kostnadseffektive telemedisisnke løsninger inkl rtg med AHUS eller andre aktører Samlokalisering med ambulansetjeneste Robust beredskapskapasitet ift rom og personale Mulighet for daglegevakt Klassifisering av krav og ønsker Parva (=liten) Medium Medium+ (inkl. røntgen) Oppurtunitas (=mulighet) Magnam Copiam (= stor mulighet) Magna (=stor) Evaluert Absolutt-krav A Bør-kravA Absolutt-krav A Absolutt-krav B Absolutt-krav B Absolutt-krav B Absolutt-krav B Absolutt-krav A Bør-kravA Absolutt-krav A Absolutt-krav A Absolutt-krav A Bør-kravA Bør-kravA Bør-kravB Bør-kravA Absolutt-krav B Absolutt-krav A Absolutt-krav A Bør-kravA Bærekraftig driftsøkonomiske løsninger Absolutt-krav A Bærekraftig investeringsbudsjett Absolutt-krav A Felles legevaktssentral jmf nasjonale føringer Absolutt-krav A Attraktivarbeidsplass ift å rekruttere riktig fagkompetanse Bør-kravA Landingsmuligheter for helikopter Absolutt-krav A Egnet tomt lokalisert i regionssenteret Absolutt-krav A Akseptabel resiseavstand/tilgjengelighet for Absolutt-krav A brukerne Mulighet for samlokalisering av spesialiserte korttidsplasser for å hente Bør-kravB bemanningssynergier Felles møterom/undervisningsrom for større grupper Bør-kravA Felles kvalitets- og kompetanseutvikling (prosedyrer og retningslinjer, Bør-kravC fagutvikling, kurs) Tabell 7-1 : Alternativanalysen og faglige vurdering er av hva som er god løsning. Grønn markering: Krav og ønsker oppnås i stor grad. Gul: Krav og ønsker oppn ås i noen grad. Rød: Krav og ønsker oppnås i liten grad. 18

19 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold 7.1 Egen legevakt med KAD-senger for Eidsvoll Med bakgrunn i kommunestyrevedtaket i Eidsvoll komm une, er det utredet et alternativ med egen legevakt med KAD-senger på Vilb erg Helsetun, se vedlegg 3. En egen legevakt for Eidsvoll på Vilberg Helsetun vil kunne videreføres etter og være et fullverdig tilbud med legevakttjenester og KAD-senger i h.h.t lovkravet. I tillegg vil ordningen med 2 observasjonssenger vide reføres. Legevakt med KAD-senger på Vilberg helsetun kan etableres innen , for utsatt en utvidelse av dagens lokaler. Nærhet til brukergruppen og synergier knyttet til samlokalisering med kommunens sykehjem, vil gi positive effekter og bidra til et helhetlig primærhelsetilbud i kommunen. Samtidig viser erfaringene fra andre lege vakter at det kan ligge utfordringer i å rekruttere nok og kompetent fagper sonell, dette gjelder særlig leger. En egen legevakt for Eidsvoll vil ikke kunne tilby nærhet til privat røntgen/billeddiagnostikk, noe som betyr at f.eks. bruddskader må henvises til AHUS/spesialisthelsetjenesten, slik praksis også er i dag. Ser en isolert på legevaktkostandene i et felles Helsehus, vil Eidsvoll spare kr. 2,5 mill. i forhold til dagens legevaktdrift. Samlede kostnad er for legevakt og KAD-plasser vil gi en innsparing for Eidsvoll på ca. kr. 0,9 mill. (9, 5 mill. 8,6 mill.). Da er ikke overheadkostnader (5 %) og kostnader til husleie medregnet. I et utvidet samarbeid om legevakt, KAD-senger, daglegevakt og forsterket kor ttid er Eidsvolls andel beregnet til kr. 11,8 mill. Da er kostnader til husleie, drift og overheadkostnader (5 %)medregnet, mens kostnader til innkjøp av medisinskteknisk utst yr ikke er lagt inn. Kostnader knyttet til kjøp av private røntgen- og laboratorie tjenester er heller ikke beregnet. Oppsummert vil ikke økonomi være utslagsgivende for valg av legevakttilbud for Eidsvoll. Valg av løsning vil i større grad avhenge av om man ønsker å satse alt i egen kommune eller inngå i en felles løsning for alle ØRU-kommunene for å få tilgang til flere tjenester. R7921 Prosjektrapport 19

20 8 Muligheter for innhold og samarbeid i Helsehuset Prosjektgruppen har jobbet med intensjonen om etabl ering av et faglig akuttmedisinsk tilbud, med realistiske og bærekraftig økonomiske løsninger. Fundamentet er en framtidsrettet, robust og faglig sterk legevakt for alle de seks kommunene med mulighet for observasjonssenger, skadelegevakt og døgnkontinuerlig drift. Samtidig vil prosjektet vise at flest mulig synergier sikres ved samlokalisering av flere tjenester. Prosjektet viser mange faglig sterke synergier mell om legevakten, KAD-tilbudet, ambulansetjenesten, og et godt billeddiagnostikk- og laboratorietilbud. Prosjektgruppen anbefaler derfor at dette må ligge samlokalisert, med mulighet for å forflytte pasienter enkelt mellom de ulike enhetene. Synergiene mellom legevakt og KAD er så sterke med hensyn til bemanning og kompetanse at prosjektet forutsetter at et samarbei d om legevakt også forutsetter et samarbeid om KAD-tilbudet. Legevakt og KAD sees der for sammen i dette prosjektet. Prosjektet viser også stordriftsfordeler ved etable ring av forsterkede korttidsplasser i Helsehuset. Kostnadsberegningene viser at synergien e gir svært konkurransedyktige priser på korttidsplassene. 8.1 Alternative samarbeidsnivåer i Helsehuset Alternativene i tabellen nedenfor viser nivåer for samarbeid som både favner et lovpålagt minimumstilbud og andre pasientvennlige og driftsøkonomiske muligheter. Alternative samarbeidsnivåer Nivå 1 Nivå 2a Nivå 2b Nivå 3 Nivå 4 Sentraleinnholdselementer Samarbeidom legevaktpåkveldog helgmed observasjons-senger, døgnbasertlegevaktssentral (LVS)+ fellesetableringavkad-tilbudsamlokalisertmed legevakten + Ullensakerambulansestasjon + privat røntgen-oglab.tilbud i sammebygg Somnivå1 og i tilleggsamarbeidom døgnkontinuerl ig legevakt24 timer i døgnet,7 dageri uken,heleåret (= nivå 1 + daglegevakt). Somnivå1 og i tilleggsamarbeidom forsterkede korttidsplassermed mulighetfor inntil 10 dagersopphold totalt sett på Helsehuset Samarbeidom helebehandlingstilbudeti Helsehuset tilsvarendenivå1, 2a,2b Somnivå3 inkludert samarbeidom andreinterkommunale tjenestersomdet kanværehensiktsmessigå samlokalisere i et Helsehus Estimert arealbehov ca.2200m2 + ambulansestasjon ca.850m2, totalt ca.3000m2 Sammearealbehov somnivå1 Ytterligereca.1000 m2, totalt ca.4000 m2 inkludert ambulansestasjon ca.4000m2 inkl. ambulansestasjon m2 Tabell 8-1: Alternative samarbeidsnivåer i Helsehus et Modellen er bygd opp slik at fundamentet for Helseh uset og inngangsbilletten for de kommunene som ønsker å delta i en slik etablering, er nivå 1. Nivå 1 inkluderer felles storlegevakt på kveld/natt med 4 observasjonssenger, samlokalisert med KAD-tilbudet med 8 senger. Totalt skal disse 12 observasjons- og KAD-sengene avlaste spesialisthelsetjenesten (Ahus) for liggedøgn for pasienter som uten dette tilbudet til nå blir lagt inn på sykehus, jf. samha ndlingsreformens intensjon. Nivå 1 20

21 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold inkluderer også et samarbeid om en felles døgnbaser t legevaktssentral (LVS) i forbindelse med innføring av nytt felles nasjonalt legevaktsnummer Prosjektgruppen og legegruppen legger opp til at denne framtidsrettede legevakten vil ha mulighet for å etablere en skadelegevaktsordning (skadepoliklinikk som har tilgang til hensiktsmessig billeddiagnostikk) i samme bygg, og samarbeide tett med Ahus i en eventuell etablering. Ullensaker ambulansestasjon ønsker også å samlokalisere seg med legevakten. Vedrørende nivå 2b har prosjektet utredet mulighete n for å etablere en felles interkommunal forsterket korttidsavdeling med inntil 15 plasser. Disse felles forsterkede korttidsplasser er tenkt at skal gi mulighet for in ntil 10 dagers opphold totalt sett på Helsehuset: KAD (opptil 72 timer) og forsterket kor ttid (maks 7 dager), dersom dette gir brukeren mulighet for å reise rett hjem og ikke via et nytt sykehjemsopphold. Dette gjøres for å hente ut maksimal faglig og økonomisk driftseffektivitet, og for å lage en bufferkapasitet for framtidige vekstbehov med hensy n til øyeblikkelig hjelp og legevakt. Gjennom tidligere utredninger er det vist at det kan være mange andre aktører som vil ønske å etablere seg i et slikt framtidig helsehus. Prosjektgruppen anbefaler derfor at man tar hensyn til dette ved valg av løsninger i neste fase av prosjektet. På denne måten kan man planlegge for en fleksibilitet ved arealløsninger og framtidige vekstbehov. Billeddiagnostikk- og laboratorietilbud En samlokalisering med billeddiagnostikk- og labora torietilbud vil være førende for hvilke pasienter man kan behandle på Helsehuset, og avgjørende for hvor mange sykehusinnleggelser som kan reduseres. De sentrale føringene i samhandlingsreformen er at KAD-tilbudet skal bygge opp en kapasitet fra som skal redusere antall døg nopphold på Ahus med (tilsvarer en kapasitet på ca. 12 senger). Den interkommunale legevakten i Ullensaker sender daglig flere pasienter videre til røntgen og annen billeddiagnostikk. Dette er polikl inisk diagnostikk hvor pasienten betaler egenandel. Denne billeddiagnostikken kan gi medisinske avklaringer av muskel- og skjelettskader, som f.eks. brudd. Pasienten kan enten sendes hjem med adekvat smertelindrende behandling, dersom det ikke er brudd, eller ev. gipses der brudd blir påvist. Kompliserte tilfeller vil gå vid ere til spesialisthelsetjenesten, som før. Billeddiagnostikk kan også benyttes for å gi avklar inger for korrekt medisinsk behandling av hjertesvikt, lungebetennelse, KOLS, osteoporose, ryggsmerter mv. Avklaringene vil bestemme om pasienten kan reise hj em, legges til observasjon, innlegges på KAD eller må videresendes til sykehus. Uten et adekvat billeddiagnostikktilbud vil alle disse pasientgruppene måtte sendes videre til Nedre Romerike. Den viktigste effekten av samlokalisering med bille ddiagnostikk er at pasientene/- innbyggerne slipper å reise flere steder for å få avklart hvilken behandling de skal ha. LHL har gitt signaler om at de kan imøtekomme Helsehusets behov for billeddiagnostikk. LHL ser synergieffekter med oppbygging en av sitt røntgentilbud og behovene som Helsehuset har, med hensyn til billedd iagnostikk som CT, ultralyd mv. LHL vil ha behov for mye billeddiagnostikkutstyr selv, men ønsker også å legge til rette for ett privat røntgeninstitutt samlokalisert med sykehuset. R7921 Prosjektrapport 21

22 Psykisk helse og rus, et mulig tjenestetilbud i et felles helsehus Samhandlingsreformen krever at kommunene utvikler gode tjenester for alle sykdomsgrupper. Legevakten erfarer at mye tid går med til å behandle mennesker med utfordringer innen områdene rus, psykiske helse og sosial problemer. Dette krever mye tid, riktig og tilstrekkelig kompetanse, og til dels muligheter for skjerming. En stor - legevakt bør inneholde både tilpassede romforhold og spesialkunnskap på dette området. Her kan en se for seg både kommunal kompetanse og spesialistkompetanse, som er tilgjengelig i de dele r av døgnet en har erfart at behovet er størst. Når det gjelder KAD-senger, viser erfaringer fra andre som har startet opp, at disse pasientgruppene også kan behandles her, når både ro mforhold og kompetansen er ivaretatt. og avklares nær mere med spesialisthelse- Dette er områder som bør diskuteres tjenesten. Brukerperspektivet innspill fra brukerrepresentan t i styringsgruppa Et nytt "Helsehus" på Øvre Romerike vil gi brukerne flere tjenester utført på ett sted. ett sted å reise til, der de kan få Det er avgjørende for tilbudet at det for eksempel er tilgang på de vanligste billeddiagnostikkundersøkelsene, laboratorietjenester og annet medisinsk utstyr som er nødvendig i en utrednings- og behandlingssituasjon. En ønsker tjenester med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, slik at det ikke blir lange køer og mye venting. Det er positivt dersom det er mulig å få kjøpt mat og drikke på stedet. Enkel framkommelighet, som lett t ilgang med bil samt mulighet for å bruke offentlig kommunikasjon, er viktig, og at det er tilstrekkelig og tilrettelagte parkeringsmuligheter. En er opptatt av at universel l utforming har en sentral plass både innenfor og utenfor aktuell bygningsmasse. 22

23 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold 9 Økonomiske forhold 9.1 Kostnadsfordeling ved valg av ulike nivå Neste tabell viser en oversikt over forventede kost nadene for de ulike alternativene kommunene kan samarbeide om. Her vil man enkelt kun ne estimere hvilket kostnadsnivå kommunen forplikter seg til. Antall inbyggere Legevakt kveld/natt inkl 4 obs + LVS KAD (8) Nivå 1 Legevakt kveld/natt + KAD Tabell 9-1 : Oversikt over kostnadene ved de ulike alternativene for hver enkelt kommune, inkludert alle kostnader (5 % overheadkostnad til vertskommunen), eksklusiv investering til medisinsk teknisk utstyr og utstyr til ny legevaktsentral Alle kostnadene i oversikten er beregnet ut i fra en fordeling pr. innbygger 3, gitt at alle kommunene deltar i ordningen. Beregningene av kostn adene for de ulike nivåene fra nivå 1 til nivå 3 bygger på hverandre og legger opp til å hente ut flest mulige synergieffekter mellom de ulike nivåene. 9.2 Kostnader pr. innbygger for legevakt Nivå 2 a Daglegevakt Nivå 2b Forsterket korttid (15) Nivå 3 Totalt for 1+2a+2b Eidsvoll Hurdal Gjerdrum Nannestad Ullensaker Nes Kommune Innbyggere pr Legevakt kveld/natt budsjett 2013 Ny felles legevakt kveld/natt (2013 kroner) Kostnad pr innbygger for legevakt, estimert 2013 Kostnad pr innbygger for ny felles legevakt Eidsvoll Hurdal Gjerdrum Nannestad Ullensaker Nes ØRUtotalt Tabell 9-2: Oversikt over estimerte kostnader for legevakt pr. innbygger basert på budsjett for legevaktene på Eidsvoll, Nes og Jessheim interk ommunale legevakt sammenlignet med en ny felles legevakt for alle seks kommunene Estimerte kostnader for dagens legevaktsordning, viser at Jessheiminterkommunale legevakt drives mest driftsøkonomisk pr. innbygger i regionen Stordriftsfordelen av legevakt samlokalisert med KAD-tilbudet, kan realiseres inn i et felles helsehus 3 Innbyggertallet i beregningene baserer seg på tall fra Statistisk sentralbyrå pr R7921 Prosjektrapport 23

24 9.3 Kommunenes økonomiske handlingsrom Det økonomiske statlige tilskuddet 4 som regionen får tilført årlig for etablering og drift av de 12 plassene til KAD for Øvre Romerike, er på ca. 18,5 mill. kroner. Kostnader til driften av dagens tre legevakter i regionen er på ca. 24,8 mill. kroner (se tabell 9.3). Totalt utgjør dette ca. 43,3 mill. kroner og er det økonomiske handlingsrommet prosjektet har tatt utgangspunkt i. Arbeidshypotese og mål for prosjektet Dersom alle kommunene går sammen om å etablere ett nytt robust og faglig forsvarlig legevaktstilbud i regionen, samlokaliser t med KAD, vil kostnadene for drift av en ny felles legevakt og 12 senger for KAD bli lavere enn dagens kostnader inkludert tilskuddet til KAD. Prosjektet viser at et samarbeid om nivå 1 i et fel les helsehus (se neste tabell), er kostnadsberegnet til ca. 36,6 mill. kroner. Prosjek tet anbefaler at kommunene bruker den økonomiske stordriftsfordelen til å etablere fe lles forsterkede korttidsplasser i det nye Helsehuset. Pris pr. seng for forsterkede korttidsplasser er ut i fra prosjektets kostnadsberegninger, estimert til ca. kr *, noe som er en svært konkurransedyktig pris for ØRU-kommunene. ØRU Legevakt kveld/natt budsjett 2013 Statlig tilskudd KAD Tabell 9-3: Oversikt over estimerte kostnader pr. kommune for dagens legevakt + framtidig KADtilskudd vs. ny interkommunal legevakt samlokaliser t med 12 KAD-senger, nivå 1 Forutsetninger for beregningene Til disposisjon med dagens budsjettramme Ny felles legevakt kveld/natt inkl 4 obs + LVS Alle beløpene er kostnadsberegnet pr. innbygger git t at alle kommunene deltar, basert på innbyggertallet pr Tallene inkluderer alle kostnader (5 %overhead-kostnad til vertskommunen), eksklusiv investering til medisinsk teknisk utstyr og utstyr til ny legevaktsentral, men bygger på grove estimater på arealbehov og leiepris pr. kvm. Det er viktig å presisere at beregningene av legeressurser i legevakt kveld/natt er basert på dagens praksis, dvs. at det er fastleger som brukes på legevakten, og ikke fast ansatte leger. Det er ikke beregnet inn i modellene at Helsehuset skal ha økonomiske utgifter ved etablering av et privat røntgeninstitutt i samme bygg. Dette vil kun være et servicetilbud for regionens innbyggere og gi muligheter for raske re og bedre behandling. De detaljerte kostnads- og bemanningsberegningene som ligger til grunn for de økonomiske beregningene ligger som eget vedlegg til rapporten, se vedlegg nr. 4. KAD (8) Nivå 1 Legevakt kveld/natt + KAD Økonomisk konsekvens Nivå 1 Eidsvoll Hurdal Gjerdrum Nannestad Ullensaker Nes ØRUtotalt Økonomiske rammer for kommunale akutte døgnplassen e, kilde Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Veiledningsmateriel l, revidert 01 /201 3 * Brutto driftsutgifter i institusjon pr. kommunale plass, KOSTRA201 2, se figur i vedlegg 4 24