Forbruker og medmenneske

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forbruker og medmenneske"

Transkript

1

2 Forbruker og medmenneske 2

3 Trykkeri: Utgivelsessted: Hamar Det må ikke kopieres fra publikasjonen i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtale om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Forfatteren takker The Consumer Citizenship Network for lov til å inkludere i denne publikasjon oversatte utdrag av The Consumer Citizenship Education Guidelines Vol. 1Higher Education (2005) Authors ISBN: Forfatteren takker spesielt Ole Erik Yrvin, Heiko Steffens, Dag Tangen, Bjørg Quarcoo og Miranda Thoresen for støtte og hjelp i forbindelse med utgivelsen av denne boken. Omslaget: Sancra Thoresen Publikasjonen kan bestilles ved henvendelse til Høgskolen i Hedmark ( Forfatter 2006 ISBN

4 FORORD Verdenssamfunnet higer etter økt forbruk og økonomisk utvikling. Samtidig er forbrukerens fotavtrykk på miljøet blitt tungere og mer ødeleggende, sykdommer som relaterer seg til livsstil sprer seg og verdens økonomi er i ubalanse. Situasjonen på globalt plan krever endrede tenkemåter og handlingsmønstre for å redusere de negative konsekvensene av klimaendringer og finansiell instabilitet og for å sikre en mer rettferdig ressursfordeling og dermed skape en bærekraftig, verdig menneskelig utvikling for alle. Endringer i egne valg og måten å leve livet på er nødvendige på ledernivå, hos bedrifter, organisasjoner og ikke minst hos individer i deres rolle som forbrukere. Som en tsunami har overforbruket oppslukt menneskelige kulturer og jordens økosystemer. Hvis vi ikke tar hensyn til dette risikerer vi en global katastrofe. Men, om vi kanaliserer denne bølgen ved bevisst å omforme våre kulturer til å være innstilt på bærekraft, vil vi ikke bare forhindre katastrofen, men muligens varsle inn bærekraftens tidsalder hvor alle folk gis muligheten til å lykkes mens vi beskytter, og likefrem gjenoppbygger, Jorden. State of the World 2010, Worldwatch Utdanning er fremdeles nøkkelen til å gjøre individer i stand til at de tør og kan bidra til å endre på retningen verdenssamfunnet går i. Innholdet i boken, Forbruker og Medmenneske, gir forslag til hvordan undervisning av forbrukermedborgerskap kan organiseres og gjennomføres. Dette er mer aktuelt enn noensinne selv om enkelte beskrivelser i boken av tidsrelaterte prosesser må sees i lyset av senere hendelser. Utdanning om forbrukermedborgerskap har dannet grunnlaget for det som nå refereres til som utdanning for bærekraftig forbruk og som er kommet på dagsordenen. Utdanning for bærekraftig forbruk er blitt anerkjent som en nødvendig del av utdanning for bærekraftig utvikling. FNs Utdanningstiår for bærekraftig utvikling har nådd halvveis. Strategier og planer om å intensivere satsingene på utdanning for bærekraftig utvikling formuleres verden over. FNs Kommisjon for Bærekraftig Utvikling tar i 2010 og 2011 opp forbruk og produksjon som et av hovedtemaene. OECD og UNEP (United Nations Environmental Programme) og The Marrakech Process for Sustainable Consumption and Production har laget veiledninger og anbefalinger om utdanning for bærekraftig forbruk. Lærere og lærerutdannere må tørre å inkludere i deres arbeid opplæring som bidrar til at studenter og elever utvikler seg til aktive, engasjerte samfunnsborgere som også er kritiske, selvstendige og kyndige forbrukere. Individer må tørre å være informerte, reflekterte, kreative og ansvarlige medmennesker. Victoria W. Thoresen Hamar, mars

5 Innhold... 3 Introduksjon Menneskelig utvikling Globale mål Norske utdanningspolitiske målsetninger Grasrotinitiativer Bevisst samfunnsaktør forbrukermedborger Identitet Verdier Kunnskap og handling -- forbrukerlære Opplæringens innhold Organisering av tema Kompetanser forbrukeransvarlighet Å kjenne til Å forvalte Å velge Å løse problemer Å skape endringer Fagdidaktikk -- forbrukerundervisning Tverrfaglighet Elevmedvirkning Opplæring i lokalsamfunnet Digital opplæring Samarbeid med hjemme Vurdering Læringsutbytte -- ansvarlig forbruk Kritisk tenkning Konsekvensanalyse Global solidaritet Undervisningseksempler For barnehage For grunnskole For videregående opplæring For lærerutdanning Ressurser Referanser Vedlegg

6 Introduksjon Daglige dilemmaer Utallige individer har i de siste årene måttet forholde seg til plutselige, dramatiske og omfattende endringer i hverdagen. Årsakene er mange og spenner fra naturkatastrofer til terrorisme og krig. Samtidig opplever mange mennesker store forandringer i sin hverdag som konsekvens av systematiske påvirkninger på grunn av politiske beslutninger, markedsbaserte utviklinger og individuelle livsstilsvalg. Samfunnsendringer har skjedd raskere enn vår evne til å tilpasse oss dem. Vi lever i en tid som utfordrer våre tradisjonelle holdninger og handlinger, og som rokker ved våre oppfatninger om hva det vil si å være tilfredse individer og ansvarlige medmennesker. Det internasjonale samfunnet forsøker å formulere felles verdier og målsetninger som har til hensikt å være styrende i verden i dag. De forente nasjoner, der Norge har vært en aktiv deltager, har blant annet fremhevet menneskerettigheter og bærekraftig utvikling som hovedsatsingsområder. Den europeiske unionen har vektlagt høyre kunnskapsnivå og entreprenørskap som viktig for samfunnsutviklingen. Den globale diskusjonen om mål og midler omfatter et hav av elementer. Likevel har nesten alle land fokusert på utdanning som hovednøkkelen til oppnåelse av høyere livskvalitet og en bedre fremtid. Men utdanningssystemene sliter stadig med å synliggjøre et universelt verdigrunnlag og å relatere teoretisk kunnskap til elevenes og studentenes opplevelser i hverdagen. Utdanningsreformer internasjonalt, så vel som Kunnskapsløftet i Norge, har som visjon å bistå unge mennesker slik at de blir bevisste, kritiske og ansvarlige borgere med nødvendig kompetanse for å kunne fungere på kreative og betydningsfulle måter i det moderne samfunn. Utfordringen er å finne ut hvordan man skal få dette til. Ansvarlig forbruk Opplæring innenfor det som nå refereres til flere steder som forbrukermedborgerskap er en nødvendig del av utdanningen av bevisste, kritiske og ansvarlige borgere. Årsakene til dette kan oppsummeres slik: Vi lever i et komplekst samfunn der varer og tjenester produseres i større omfang og raskere enn noen gang før. Vi er forbrukere. Våre barn og unge er forbrukere. Vi verken dyrker eller lager de fleste ting lenger selv. Vi kjøper. Vi kaster, og vi kjøper mer. Private forbruksutgifter (det beløpet som blir brukt på varer og tjenester på husholdningsnivå) var på mer enn 20 trillioner dollar i 2000, en firedoblet økning siden Siden forrige århundre har verdens forbruk økt til det tyvedobbelte 2. Vi trenger ikke å se lenger enn omtrent femti år tilbake i tid for å legge merke til betydelige endringer i holdninger og atferd hos den vanlige mann og kvinne. Mange samfunnsanalytikere mener at verden har lagt seg flat for markedskreftene. Økt forbruk anses som: - kilden til det gode livet 1 State of the World Report 2004, Worldwatch Institute, Gary Gardner, Erik Assadourian og Radhika Sarin 2 United Nations Human Development Report

7 - et redskap til å oppnå frihet, makt og lykke med - måten å sikre sosial status på - beviset på vellykkethet - nøkkelen til økonomisk vekst og global utvikling Men økt forbruk fører stadig flere inn i psykologiske og sosiale så vel som materielle og miljørelaterte vansker. Fattigdom, som ett eksempel, er redusert mer i løpet av de siste femti årene enn i de forutgående fem hundre. Ved utløpet av det 20. århundret har tre til fire milliarder mennesker opplevd at deres levestandard har steget betydelig, og fire til fem milliarder har nå tilgang til grunnleggende utdannelse og helsetjenester. Likevel er fattigdom fremdeles et dominerende faktum mange steder på jorden. En fjerdedel av verdens befolkning lever fortsatt i ekstrem fattigdom. Forskjellene mellom fattig og rik øker, og miljøproblemer som skaper grobunn for ytterligere fattigdom, er i den store sammenhengen fortsatt i vekst. Problemer med matsikkerhet, kommersielt press mot barn og unge, personlig gjeld, helsefarer og avhengighet som spillegalskap, rusmiddelavhengighet, osv. er også eksempler på utfordringer som er tett knyttet til behovet for bevisste, kritiske forbrukere som kan delta i markedet og samfunnet på en samvittighetsfull måte en måte som viser at de tenker på andre, på miljøet og på fremtiden. Konstruktiv handling, også på et individuelt nivå, er nødvendig for å få til bærekraftig forbruk og global solidaritet. Mens forbrukerklassene trives, opprettholdes de store forskjellene. Så mange som 2.5 milliarder mennesker på planeten kjemper for å overleve på mindre enn $2 om dagen, og mer enn en milliard mennesker mangler rimelig tilgang på trygt drikkevann. De 10 % av verdens befolkning som bor i Nord-Amerika og vestlige Europa står for 54 % av privat pengeforbruk, mens 40 % som bor i Sør-Asia og i Afrika sør for Sahara, står for kun 5 %. 3 Siden 2. verdenskrig har mange individer og grupper prøvd å bidra til en formulering av en felles innsikt i hva slags konsekvenser våre livsstilsvalg har. Det har kommet veiledninger, avtaler og påbud om temaer som miljøforurensning, markedsføring, osv. Men forståelsen av sammenhengen mellom forbruk og menneskelig utvikling (i motsetning til ren økonomisk utvikling eller økologiske endringer) har ikke fått den samme oppmerksomheten. UNDPs Human Development Report 1998 satte søkelyset på dette hovedpoenget: Forbruk bidrar åpenbart til menneskelig utvikling når det øker folks evner og forbedrer deres livskvalitet uten at det går på bekostning av andres velferd. Det er også klart at forbruk bidrar dersom det kommer framtidige generasjoner like meget til gode som vår egen generasjon. Og det bidrar selvsagt når det stimulerer individ og samfunn til livlig kreativitet. Men slike forbindelser blir ofte brutt, og når det skjer, får man forbruksmønstre og trender som er skadelige for menneskelige utvikling [ ] Det springende punkt er ikke forbruket i seg selv, men dets mønstre og virkninger. Forbrukermønstre i dag må endres med sikte på å fremme menneskelig utvikling i morgen. 4 3 State of the World Report 2004, Worldwatch Institute, Gary Gardner, Erik Assadourian og Radhika Sarin og Human Development Report 2005, s. 4 4 United Nations Human Development Report

8 Tradisjonelt har forbrukerspørsmål handlet om forbrukernes stilling i markeder der privatpersoner er avtaker av varer eller tjenester. Forbrukerbeskyttelse og balansen mellom næringsinteresser og forbrukeren har vært sentralt. Dette er like viktig i dag, men må også ses i en større sammenheng, nemlig i forhold til livskvalitet og bærekraftig menneskelig utvikling. Samfunnet står overfor store kunnskapsmessige og etiske utfordringer for å sikre ansvarlig forbruk, og opplæringen må ta hensyn til dette både innenfor de enkelte fagfeltene og på tvers av dem. Forbrukermedborgerskap Forbrukermedborgerskap (consumer citizenship) hadde sitt opphav i Canada i 1980-årene og er blitt videreutviklet i Australia, USA og Europa de siste tiårene. Forbrukermedborgerskap bygger på følgende definisjon: En forbrukermedborger er et individ som tar avgjørelser basert på etiske, sosiale, økonomiske og økologiske hensyn. Forbrukermedborgeren bidrar aktivt til vedlikeholdet av rettferdig og bærekraftig utvikling ved å bry seg og opptre ansvarlig på familiære, nasjonale og globale nivåer. 5 Opplæring i forbrukermedborgerskap har til hensikt å utvikle kunnskap om og innsikt i konsekvensene av forbrukerens egne holdninger og handlingsmønstre. Opplæringen er en ansvarslæring som bidrar til individets forvaltning av sitt eget liv så vel som forvaltning av verdenssamfunnets kollektive liv. Opplæring i forbrukermedborgerskap omfatter holdninger, kunnskaper og ferdigheter forbundet med å fungere i dagens samfunn. Dette innebærer bl.a. å utvikle innsikt i symbolverdien på varer og tjenester, å fungere i forhold til systemer som produserer, fordeler og markedsfører varer og tjenester, og å bli bevisst hvordan konsekvensene av vår forbrukeratferd påvirker miljøet og menneskenes muligheter for utvikling, både lokalt og globalt. I mange år har forbrukerundervisning i flere land blitt sett på som en mindre viktig del av faget heimkunnskap. Demokratiopplæring har i stor grad fokusert på samfunnets politiske og juridiske systemer. Miljølære har hovedsakelig konsentrert seg på naturfaglige aspekter av samfunnsutvikling. Opplæring i forbrukermedborgerskap er imidlertid tverrfaglig og kombinerer forbrukerlære, demokratiopplæring og miljølære. Kunnskapsløftet og kompetanseheving Norsk utdanningspolitikk erkjenner viktigheten av å utvikle selvstendige, kunnskapsrike og reflekterte elever som kan fungere i et globalt samfunn. I Rammeplanen for barnehage og i den generelle delen av læreplanen for grunnskole og videregående skole står det at barnehagen og skolen skal utvikle kunnskap om forbrukeremner og innsikt i globale konsekvenser av individets holdninger og handlingsmønstre. Den generelle delen av den nasjonale læreplanen beskriver opplæringens mål slik: Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. (s. 15) 5 The Consumer Citizenship Education Guidelines vol. 1,

9 Skolens rolle anses å bidra til utviklingen av elevens evner til selvstendighet og samhandling i en komplisert verden der sammenhenger ikke alltid er tydelige og løsninger på problemer ikke alltid synlige. Opplæringen må (derfor) tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt. Den må lære de unge å se fremover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar til å vurdere egne handlingers virkning på andre og å bedømme dem med etisk bevissthet. (s. 3) Kunnskapsløftet og læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring inneholder konkrete målsetninger som har til hensikt at studenter og elever utvikler seg til aktive, engasjerte samfunnsborgere som også er kritiske, selvstendige og kyndige forbrukere. Med andre ord, skolen skal oppdra til bevisst forbruk som kan bidra til internasjonal bærekraftig utvikling. Disse målene finnes både som en del av tverrfaglige tema så vel som innenfor enkeltfag som samfunnsfag, mat og helse, norsk, matematikk, naturfag, engelsk og kunst og håndverksfag. For å nå disse målsetningene er det nødvendig at lærere så vel som de som utdanner lærere, har oppdatert faglig kompetanse innenfor forbrukerlære, medborgerskapsundervisning og miljølære. Denne boken tar utgangspunkt i målsetningene både i den generelle delen av den nasjonale læreplanen for grunnskole og videregående skole, samt fagplanene. I tillegg bygger den på målsetningene i rammeplanen for lærerutdanning. Boken gir ikke svar på spørsmål forbundet med bærekraftig menneskelig utvikling og forbruk. Den gir heller ikke definisjoner på det gode livet. Den tar sikte på å beskrive overordnede problemstillinger på en kortfattet, tverrfaglig måte, antyde alternative veivalg, henvise til kilder for videre fordypning og utfordre til refleksjon. Den gir forslag til hvordan forbrukermedborgerskapsundervisning kan organiseres og gjennomføres. I tillegg finnes det et utvalg av forslag til innfallsvinkler for opplæring på forskjellige alderstrinn. (Legg spesielt merke til omtalen av youthxchange og LOLA (Looking for likely alternatives) begge eksepsjonelle opplegg for å fremme ansvarlig forbruk.) Boken retter seg mot lærere og lærerutdannere. Den gir både en del generell bakgrunnsinformasjon om forbruk og samfunnsutvikling så vel som mer detaljerte forslag om undervisningens innhold og metodikk. Boken er på ingen måte uttømmende om temaet. Nye tema og uventede utfordringer dukker raskt opp i dagens samfunn med dets globale forbindelser. Å gjøre det abstrakte konkret Ifølge UNESCOs Delors Report (1996) om kvalitet i utdanning, handler utdanning om å bidra til omforming av idealer til virkelighet. Utdanning skal gi motivasjon, legitimitet og sosial støtte til samfunnets anstrengelse med å oppnå sine målsetninger. Ansvarlig forbruk som fører til bærekraftig menneskelig utvikling, oppstår ikke av seg selv. Utdanning er vesentlig for å gjøre det abstrakte konkret. Opplæring basert på kunnskap og rasjonell fornuft er en forutsetning, men også opplæring som leder til muligheter for et liv preget av rettferdighet, skjønnhet, barmhjertighet og medmenneskelighet. Victoria W. Thoresen Hamar

10 1. Menneskelig utvikling Varer og ting brukes for å skape en forståelig verden og for å skape og vedlikeholde sosiale forhold. Douglas & Isherwood Fra begynnelsen av menneskehetens dokumenterte historie har menneskets behov for kjærlighet, anerkjennelse, omsorg og forståelse blitt fremhevet i legender, myter, fortellinger, skulpturer, bilder og sanger. Slike åndelige, ikke-materielle behov har vært sivilisasjonenes fundament. Og fordi mennesket er et biologisk vesen som tilhører et økosystem begrenset av tid og rom, har det også alltid hatt grunnleggende fysiske behov som har måttet tilfredsstilles for slik å kunne overleve. Det er de dynamiske, dialektiske forhold mellom åndelige behov og materielle behov som har gitt kulturer sine nyanser. Det har skapt forskjeller mellom samfunn og definert skillet mellom de syndige og de rene, de gode og de onde. I enkle jakt- og fiskesamfunn så vel som jordbrukssamfunn eksisterte det tette forbindelser mellom det som var nødvendig for fysisk overlevelse, og det som symboliserte ikkematerielle behov. Anerkjennelse hvilte på ens evne til å bidra til fellesskapet og til trygghet. Kjærlighet var synonymt med samarbeid, beskyttelse, reproduksjon og omsorg. Kjennetegn for tidlige økonomiske systemer var selvberging eller gjensidig utveksling (med en del erobring av og til). Ønsker og behov var nært beslektet. Forbruk var i stor grad uttrykk for kulturformidling og kommunikasjon. Marcus Mauss (1925) kaller forbruk i slike sammenhenger for sosialt lim, en konkretisering av holdninger som gjestfrihet, vennlighet og tjenestevilje. Forskere som C. Geerz og Peter Corriga beskriver forbruk i enkle samfunn som en måte å skape kulturell tilhørighet på, enten det gjaldt å skaffe seg et løveskinn, ørnefjær eller en jaktkniv som fortalte hvem en var og hva en hadde utrettet. Allerede før Kristus var egyptere, metsopotamere, kinesere, indere og romere i gang med økonomiske systemer som ikke bare var baserte på selvberging og gjensidighet, men på gjenfordeling (redistribution) og på markedet. Klasseskiller og demonstrativt forbruk (conspicuous, ostentatious consumption) tilhørte hverdagen. Samfunnene delte seg i to: Man hadde de rike og de fattige, og det var få i mellomsjiktet. For overklassen var dekning av grunnleggende behov ikke engang et spørsmål. Det var akseptert at de hadde en medfødt, ofte gudegitt rett til å bruke samfunnets ressurser til å dekke sine luksusbehov. Parallelt med denne utviklingen ble spørsmål vedrørende rettferdig fordeling og kollektiv, sosial bevissthet tatt opp av religiøse ledere og filosofer verden over. Blant annet hadde Lao Tse, Konfucius, Buddha, Moses og Kristus, for å nevne noen, satt fokus på de rikes ansvar overfor de fattige, på individets forhold til fellesskapet, med andre ord: på balansen mellom åndelige og materielle behov og ønsker. I kjølvannet av overgangen fra føydalisme til merkantilisme i Europa var fremveksten av byborgerskap et faktum; pengeøkonomien hadde nådd landsbygda, og det var en kraftig befolkningsøkning etter svartedauden. Reinvestering var slagordet. Den industrielle 10

11 revolusjonen, med sine teknologiske nyvinninger, var rett rundt hjørnet. Stemmer som John Locke, David Hume, Adam Smith, T.R. Matthus, John Stuart Mills og Herbert Spencer reiste spørsmål om hvilke behov individet hadde, og hvilke forpliktelser samfunnet hadde. Hvordan skulle griskhet og egeninteresse kontrolleres i en markedsstyrt verden? Men det var den industrielle revolusjonen som banet veien for massekonsum. Første og andre verdenskrig bidro sterkt til den teknologiske og vitenskapelige utvikling. Samfunnets middelklasse vokste med eksplosiv fart. Uansett hvilken siden av jernteppet en bodde på, var sentrale temaer produksjon og markedsføring. Økonomisk vekst ble (og blir) av mange brukt som målestokk for oppnåelse av det gode livet. Forbruk var ikke lenger det som det en gang var. Ifølge Max Weber (1920) og Thorstein Veblen (1899) ble forbruk en måte å skaffe seg et bedre selvbilde, en tydeligere sosial status og et nytt image. Forbruk var identitetsskapende ved at man delte en felles livsstil basert på like forbruksvaner. Allerede før 1900 var forbruksvaner bevis på vellykkethet og fungerte som symboler på suksess. Dusenberry (1940) skrev om jaget etter å bli som the Jones. Forbruksmønstre til kjente og respekterte mennesker (kjendiser) hadde en smitteeffekt på private menneskers oppfatning av kvaliteten på eget liv. Forbruk begynte også å bære preg av underholdning og novelty (Scitovsky og Baumann (1988/92) Penger regjerer verden ropte Bertolt Brecht i fortvilelse!) Avstanden mellom de fattige og de rike i hele verden økte. Det som tidligere ble betegnet som ønskelig, ble av flertallet i mange vestlige land etter hvert vurdert som nødvendig. Makedsføringskrefter anstrengte seg for å overbevise forbrukeren om at han/hun hadde stort behov for produktene som skulle selges. Pendelen svingte nå mellom individets åndelige behov og materielle behov og ønsker. For å oppnå alle materielle ønsker måtte man skynde seg fram, haste seg mot målet som for mange ble å skaffe seg mer penger for å få flere ting for å ha et lettere liv. I tråd med utsagnet til haren i Alice i Eventyrland ble frasen ha kke tid! en gjenganger. Travelhet ble kjennetegnet for det produktive, vestlige forbrukersamfunnet. Dikteren og forfatteren Carl Sandburg skrev: Jeg trenger penger til å kjøpe meg tid til å skaffe meg de tingene som ikke er å få for pengene. I 1948 vedtok De forente nasjoner menneskerettighetserklæringen. Den definerte behov (hovedsakelig materielle) i en sosial kontekst. Utvikling skulle ses på som et felles ansvar, og nasjonene utfordret hverandre til å ta hensyn til menneskerettigheter. Menneskerettighetserklæringen satte individets behov og ønsker i forhold til andres behov og ønsker. Det ble bred oppslutning om menneskerettighetene, men retten til selvrealisering ble etterlyst. Både psykologer så vel som sosialøkonomer var opptatte av å finne naturlige forklaringer på individualismens dominans og massekonsumets enorme og stadig økende omfang. Maslows pyramide med mangelbehov og vekstbehov skapte grunnlag for blant annet Johan Galtung, Bjørn Hatne og Max Neefs behovsteorier. Galtung tok fram verdier som han mente ligger til grunn for visse behov/rettigheter, som for eksempel sikkerhet, velferd, frihet og identitet. Max Neef tok utgangspunkt i følgende grunnleggende behov: å være, å ha, å gjøre samt interaksjon. Kategoriene delte han igjen inn i følgende: eksistens, beskyttelse, hengivenhet, forståelse, deltagelse, skapende virksomhet, rekreasjon, identitet og frihet. Disse behovsteoriene tar hensyn til sosiale behov, men individet er hovedfokus. 11

12 Globale mål Masseforbruk er intet uunngåelig stadium i industriell utvikling. Det er heller et valg som er blitt tatt innenfor komplekse kulturelle, politiske og sosiale kontekster. Gary Cross Forbrukerundervisningens morgengry 1960-årene har av enkelte forbruksforskere blitt betegnet som det naive forbrukets tidsalder. 6 Den rådende holdningen i samfunnet var verdi for pengene, og fokuset var på den individuelle forbruker og privat husholdning. I 1963 erklærte USAs president John F. Kennedy at forbrukerrettigheter tilhørte menneskets grunnleggende rettigheter. Retten til å bli hørt, til å vite, til sikkerhet og til å kunne velge utgjorde forbrukerrettighetene som Kennedy understreket viktigheten av. Men det var president Lyndon B. Johnson som fremhevet nødvendigheten av forbrukerundervisning. I forbrukerundervisningen i 1960-årene satset man på analyse av behovene som individer hadde, grader av økonomisk funksjonalitet som kunne oppnås, og forståelsen av prinsipper bak markedsøkonomi. I skolesammenheng foregikk undervisningen hovedsakelig i forbindelse med heimkunnskapsfaget, og metoden som ble brukt, var informasjonsformidling. I 1975 ble retten til forbrukeropplæring ansett som den femte forbrukerrettigheten i USA. Uten opplæring i forbrukerlære ville ikke forbrukeren kunne utøve de andre rettighetene som han/hun hadde. Sentrale temaer innenfor forbrukerundervisning var forbrukermakt og rettigheter. Fokuset var på markedsstrukturer. Forbrukeropplæringen foregikk i stor grad gjennom forbrukerorganisasjoner, og mye ble gjort for å fremme forbrukervennlig lovgivning. I skolene ble forbrukeremner knyttet til samfunnsfag og opplæring i demokratiske prinsipper. Så tidlig som i 1985 la De forente nasjoner vekt på viktigheten av forbrukerutdanning, samfunnsopplæring og miljøbevissthet. Samme året, og i revidert versjon i 1999, gav FN ut sine forbrukerpolitiske retningslinjer, Veiledninger for forbrukerbeskyttelse, som utfordret medlemslandene til å fremme forbrukerundervisning omhandler hvordan arbeidet med forbrukerundervisning bør legges opp i medlemslandene, spesielt i forhold til undervisning for bærekraftig utvikling (se vedlegg). FN kom med en sterk anmodning om at landene bør øke anstrengelsene for å inkludere forbrukerlære i utdanningen. En del av bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling er ikke en ny tanke. Grunnprinsippene ble beskrevet i analyser av samfunnsutviklingen fra før det forrige århundreskiftet. For flere tiår siden fokuserte sosiologer og økonomer som f.eks. Johan Galtung og B. Hatne på balansert vekst som er i harmoni med naturen og menneskets grunnbehov. Bærekraftig utvikling som begrep ble definert i en rapport fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling som het Vår felles framtid (1987), og som satte fokus på blant annet forbrukets påvirkning på miljøet. Bærekraftig utvikling er: 6 Heiko Steffens, sitert Promoting Consumer Education p.66 12

13 en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Den omfatter to nøkkelmomenter: - Det å dekke behov, spesielt grunnbehovene til verdens fattige, som bør gis førsteprioritet. - Ideen om begrensningene som dagens teknologi og sosiale organisering legger på miljøets muligheter til å imøtekomme dagens og fremtidens behov. Brundtlandrapport Bærekraftig menneskelig utvikling Utgangspunktet i en bærekraftig menneskelig utvikling er å dekke menneskets grunnleggende behov (både materielle og ikke-materielle.) Man sikter mot å gi den enkelte mulighet til å utvikle sine evner og sitt potensiale best mulig på alle områder: økonomisk, sosialt, kulturelt og politisk. Bærekraftig menneskelig utvikling måles blant annet ut fra et lands statistikk om forventet levealder, utdanningsnivå (lese- og skrivekyndighet blant voksne og samlet andel som går på skole) og inntekt. Det er ikke bare et spørsmål om å ha nok ressurser til å dekke behovene, det handler også om hvordan ressursene blir brukt, og om man selv får velge hvordan man vil benytte seg av mulighetene. Bærekraftig utvikling har derfor både en miljødimensjon og en sosial dimensjon. Definisjonen av grunnleggende behov bygger på forståelsen av menneskerettigheter og menneskelig utvikling. Mot slutten av 1990-årene fikk man begreper som "bevisst forbruk" og "moralsk forbruk". På hvilke måter forbruk bidrar til eller ødelegger livskvaliteten til en selv og til andre på planeten, ble vesentlige problemstillinger. Fokuset ble satt på samfunnsutvikling og miljømessige konsekvenser av dagens forbruk. Men det var i forbindelse med FNs Human Development Index, som ble tatt i bruk i 1992, og det internasjonale toppmøtet (Social Summit) som ble holdt i København i 1995 at vektleggingen begynte å skifte fra "bærekraftig utvikling" med en økonomisk og økologisk kjerne til "bærekraftig menneskelig utvikling. Globalisering samler forbrukermarkeder verden over og fører til nye muligheter. Samtidig skaper den nye ulikheter og utfordringer for å beskytte forbrukerrettigheter [ ] Forbrukets stadige utvidelse belaster miljøet og forandrer overflodet som tilhører noen få til sosial marginalisering av mange. 7 Allerede i og 50-årene ble human capital fokusert på som den viktigste ressursen et land kunne utvikle. I motsetning til andre utviklingsteorier som sosialdarwinisme, dialektiske teorier eller katastrofeteorier bygger bærekraftig menneskelig utvikling på en forståelse av at økonomisk utvikling må gi rom for at menneskelig integritet kan vokse, og at individet kan styre sin egen utvikling. Menneskelig utvikling er per definisjon noe som er et felles anliggende, et kollektivt globalt ansvar. Det handler ikke om tradisjonell bistand ( teach them and leave them ) for å få til slik utvikling. Menneskelig utvikling innebærer at økonomisk vekst kommer til uttrykk i forbedret livskvalitet. Hovedhensikten er å myndiggjøre mennesker, gjøre det mulig for dem å delta i og bidra til det som former deres egne liv ( design and participate in the processes and events that shape their lives ). Menneskelig utvikling er opptatt av at økonomisk partnerskap er basert på gjensidighet, ikke på veldedighet; på samarbeid, ikke på konfrontasjon; på jevn deling av markedsmuligheter, ikke på proteksjonisme; og på langsiktig internasjonalisme, ikke på en sta nasjonalisme. Det 7 United Nations Human Development Report

14 handler med andre ord om en felles ansvarsfordeling der alle jordens mennesker er deltakere. 8 Den årlige Human Development Report viser tydelig at mange land kan ha likt BNP, men likevel høyst ulik dekningsgrad når det gjelder grunnleggende behov. F.eks. var BNP i Sri Lanka i 1994 per person 500 dollar, og det samme gjaldt for Guinea. Men i Sri Lanka døde bare 24 spedbarn per tusen, mens tallet for spedbarnsdødelighet i Guinea lå på 135 per tusen. Pakistan, som også har et BNP på litt under 500 dollar, har bare 36 % alfabetisme blant voksne, mens Sri Lanka har 89 % og Guinea 27 % (HDR 1997). Et samfunn kan bruke sine inntekter på å kjøpe våpen eller på å bygge ut skolesystemet sitt. Et individ kan bruke sin inntekt på å kjøpe narkotika eller livsviktig mat. Det som er av betydning, er ikke hvordan man øker sine inntekter, men hvilke valg individer og samfunn gjør. Basiskompetanser I 1994 gav Verdens helseorganisasjon og UNESCO ut en oversikt over grunnleggende kompetanseområder som de mente samtlige skolesystemer i verden bør integrere i sine læreplaner for at individer blant annet skulle kunne stå bedre rustet til å ta reflekterte, modne valg. Disse core life skills (basiskompetanser) er generelle allmenne ferdigheter som ikke er vanskelige å gjenkjenne i norske utdanningspolitiske dokumenter. Basiskompetanse i denne konteksten betyr evnen til å: - ta beslutninger - kunne se alternativer og løse problemer - tenke kreativt - tenke kritisk - utvikle kommunikativ kompetanse - etablere og vedlikeholde mellommenneskelige forhold - kjenne seg selv - utvikle empati - håndtere egne følelser - utvikle endringskompetanse (evnen til å forholde seg til endringer) Agenda 21 Hånd i hånd med tydeliggjøring av basiskompetanser kom det internasjonale samfunnets utfordring til individer på hele kloden om å tenke globalt og handle lokalt. Dette er kortversjonen av innholdet i Agenda 21, tiltaksplanen for å oppnå bærekraftig utvikling, som ble utgitt i forbindelse med verdens toppmøte i Rio de Janeiro i Rio-erklæringen (se vedlegg s. ) fastslår prinsippene som definerer folks rett til utvikling, men samtidig alles ansvar for å beskytte vårt felles miljø. Prinsippene bygger på Stockholm-deklarasjonen om miljø som ble vedtatt i Rio-deklarasjonen slår fast at den eneste måten å oppnå økonomisk utvikling på på sikt, er gjennom å se den i sammenheng med beskyttelse av miljøet. Dette vil kun skje om landene greier å opprette et nytt og likeverdig globalt partnerskap, et partnerskap som inkluderer regjeringer, folk og samfunnets nøkkelsektorer. 9 8 United Nations Development Program, Human Development Report Prosus Senter for utvikling og miljø (SUM), Universitetet i Oslo, no/riodek.html 14

15 Lokal Agenda 21 har som hovedmål at lokalsamfunnet skal ta et globalt ansvar for bærekraftig utvikling. Prosessen må ha et langsiktig tidsperspektiv, og det trengs en helhetlig og tverrsektoriell tilnærming. Agenda 21 etterlyser et nedenfra-og-opp -perspektiv med bred medvirkning fra innbyggerne og økt kunnskap om miljø- og utviklingsproblemene og mulige løsninger på dem. Man finner mer informasjon om Agenda 21 på disse nettadressene: og Vi er nå inne i en kritisk fase i verdenshistorien, hvor menneskeheten må velge sin framtid. Kloden blir mer og mer sårbar og landene mer avhengige av hverandre. Dette skaper både frykt og håp for framtiden. For å komme videre må vi erkjenne at menneskeheten er en stor familie på tross av forskjellige kulturer og livsstiler og en verden med et felles mål. Vi må stå sammen for å skape et bærekraftig verdenssamfunn, bygd på respekt for naturen, globale menneskerettigheter, økonomisk rettferd og fred. For å nå disse målene er det absolutt nødvendig at vi, menneskene på jorden, tar ansvar for hverandre, for verdenssamfunnet og kommende generasjoner. Innledningen til The Earth Charter The Earth Charter er et resultat av verdensomfattende rådslagning på alle nivåer. Den ble lansert første gang i 1992 i Rio de Janeiro ved den internasjonale konferansen WWSD. The Charter har fått støtte fra representanter av statlige og sivile organisasjoner. Dokumentet finnes på norsk på nettadressen og det er et viktig bidrag til synliggjøring av de globale målsetninger knyttet til bærekraftig menneskelig utvikling og ansvarlig forbruk. Tusenårsskifte Med inntoget av informasjonsteknologi i skole så vel som i hjemmene nådde forbrukeropplæringen en ny fase i sin utvikling. Kunnskap om og ferdigheter i forhold til den elektroniske hverdagen stod på toppen av dagsorden i begynnelsen av det nye århundret. Digital kompetanse, informasjonsbehandling og elektronisk handel hørte til de mange problemstillingene som ble sentrale temaer for forbrukerundervisningen. Ved tusenårsskiftet oppstod det også en voldsom interesse for forbruk som emne for vitenskapelig forskningsarbeid. Forbruksantropologi, forbrukspsykologi og forbrukssosiologi er eksempler på nyere inndelinger av forbruksrelaterte fagområder som har beveget seg utenfor de økonomiske faggrensene som tidligere rammet inn forbruk som tema. Tingenes kulturelle identitet fikk legitimitet. Forbrukets påvirkning på mellommenneskelige relasjoner ble utredet. Nye konstellasjoner av sosialøkonomiske teorier basert på grenser-til-vekst - ideologier begynte å vekke oppmerksomhet. Miljøforskere beskrev en stadig forverrende situasjon i ozonlaget, og årsakene til klimaendringen pekte ikke bare i retning av storindustri og dennes CO2-utslipp, men også i retning av forbrukeren som blant annet privatbileier. Ringvirkningene fra arbeid innenfor disse feltene kunne registreres i forhold til innholdet i forbrukerundervisning i mange land. Men satsing på forbrukeropplæring som sådan var fremdeles beskjeden. Det var få talsmenn for denne opplæringen og begrenset utveksling av erfaringer og undervisningsmateriell. En organisasjon som tidlig bidro til å øke bevisstheten omkring den globale målsetningen om å inkludere forbrukeropplæring i nasjonale læreplaner, var Consumers International. 15

16 Consumers International, en global, frivillig interesseorganisasjon, har selv drevet flere prosjekter som har tatt for seg både opplæring i forbrukerrettigheter og -plikter så vel som forbrukets påvirkning på demokratioppbygging og konfliktløsning. CI støtter, lenker sammen og representerer forbrukerorganisasjoner verden over. Over 230 organisasjoner i 113 land har medlemsskap i denne organisasjonen. CI bidrar til et mer rettferdig samfunn ved å forsvare forbrukerens rettigheter, spesielt til de som er fattige, marginaliserte eller forulempede. Organisasjonen ble etablert i 1960 av flere nasjonale forbrukergrupper som videreutviklet sine individuelle styrker ved samarbeid på tvers av landegrenser. Tusenårsmålene ( ) Det internasjonale samfunnet satte i gang Tusenårsmålene ( ) for å utrydde ekstrem fattigdom, oppnå universell grunnskoleutdanning, promotere likestilling, redusere barnedødeligheten, forbedre mødrenes helse, bekjempe HIV/AIDS, sikre bærekraftig miljø og utvikle utviklingspartnerskap. Som en del av dette, og som en del av en videreføring av vedtakene i Rio-toppmøtet, ble den internasjonale Marrakech-prosessen (et tiårig rammeverk for programmer for bærekraftig forbruk og produksjon, ) startet, og denne har slått fast behovet for å øke bevisstheten om fordelene ved bærekraftig forbruk og viktigheten av utdanning som et verktøy for å spre informasjon. Ti år etter konferansen i Rio de Janeiro kom representanter fra det internasjonale samfunnet sammen i Johannesburg, Sør-Afrika, for å reflektere over hvor langt prosessen for bærekraftig utvikling var kommet, og hva som fortsatt måtte gjøres for å komme nærmere de globale målene som ble satt. Artikkel III/14/d av Realiseringsplanen i Johannesburg WSSD (sept. 2002) fremhever det presserende behovet for bærekraftig forbruk og understreker at arbeidet mot dette målet ikke kan bli utsatt. Ifølge FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (2004) er utdanning en glemt prioritet i Rio. Dette til tross for at regjeringer så vel som ikke-statlige organisasjoner deltok på toppmøtet og gav utdanning en sentral posisjon i Agenda 21. FNs generalsekretær Kofi Annan uttalte i behovet for fornyet forpliktelse i forhold til bærekraftig utvikling og fokuserte spesielt på viktigheten av å forandre ikke-bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre. FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling ( ) FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling startet i Tiåret er en måte å skaffe oppmerksomhet fra utdanningsinstitusjoner på når det gjelder betydningen av bærekraftig menneskelig utvikling. Tiåret satser på verdibasert opplæring som har til hensikt å styrke individuelt ansvar og global solidaritet. Universiteter og høgskoler i mange land har økt sitt fokus på emner som bærekraftig forbruk, bevaring av miljø og global økonomisk utvikling. Til støtte for dette har UNESCO gitt ut Veiledninger og anbefalinger for omstilling av lærerutdanning i forhold til bærekraftighet 11. Opplæring i forbrukermedborgerskap egner seg godt som et middel for å oppnå flere av anbefalingene i Veiledningen. Europeiske satsinger I Europa har både forbrukerbeskyttelse og miljøutdanning vært på agendaen i flere år. Men satsing på forbrukerundervisning og forbrukermedborgerskap har hovedsakelig forekommet i løpet av de senere år med unntak av noen få land som England, Spania og Tyskland, som har hatt lengre tradisjoner innfor feltet. 10 Using, Choosing or Creating the Future (2004) 11 Education for Sustainable Development in Action, Technical Paper # UNESCO Education Sector 16

17 I 1973 utviklet Europarådet en pakt for forbrukervern og forbrukerinformasjon. Dette inkluderte henvisninger til forbrukerundervisning. Rådet vedtok en resolusjon som definerer forbrukeren som hver person, fysisk eller moralsk, som det blir solgt varer til eller forsynt tjenester til for privat bruk. I den europeiske forbrukerbeskyttelses-traktaten i 1975 ble forbrukerrettighetene oppregnet for første gang i Europa og samlet i fem store kategorier 12 : 1. retten til helse og sikkerhet 2. retten til beskyttelse av økonomiske interesser 3. retten til skadekompensasjon 4. retten til informasjon og utdanning 5. retten til representasjon Maastricht-traktaten, underskrevet i 1992, tok for seg forbrukerbeskyttelse. Parallelt ble opplæring i medborgerskap gitt høy prioritet. EF-agendaen (Barcelona 2002), godkjent av statsoverhodene og regjeringer, fokuserer på målet om bærekraftig vekst og større sosial sammenheng to sentrale temaer i opplæring i forbrukermedborgerskap. Dette er blitt fulgt opp av Lisboa-strategien som ble satt i gang i 2000, og som la vekt på viktigheten av et kunnskapsbasert, sammenhengende europeisk samfunn. Det europeiske samfunn la i Artikkel 143 i Amsterdamtraktaten mer vekt på behovet for forbrukerutdanning og understreket nødvendigheten av å satse på forbrukerundervisning på alle nivåer i utdanningssystemene. Direktoratet for helse- og forbrukersaker, direktoratet for utdanning og kultur og direktoratet for forskning, alle i EU, har støttet prosjekter som handler om forbrukerlære, demokratiopplæring og miljølære så vel som forbrukermedborgerskap. Her kan det spesielt nevnes Den europeiske forbrukerskole i Santander, Spania (og ROLAC, et spansk-språklig nettverks prosjekt for forbruker undervisning), Gruntvigprogrammets Consumer Education for Adults (CEA) og Consumer Education for Adults Network (CEAN). Socratesprogrammet har støttet Comenius-prosjektene Developing Consumer Citizenship og E- consum (et nettverk av skoler som arbeider med forbrukerundervisning). Socrates-programmet har bidratt til The Consumer Citizenship Network (CCN), som er et tverrfaglig tematisk nettverk etablert i 2003 med 127 partnere. Deltakere her er høyere utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitusjoner og sivile organisasjoner fra 37 land, hovedsakelig fra Europa, men Asia, Amerika og Afrika er også representert. UNESCO, UNEP og andre internasjonale organisasjoner deltar også. Nettverket er et omfattende forum for utveksling av erfaringer med og kunnskap om forbrukermedborgerskap og undervisning i forbrukermedborgerskap. CCN gjennomfører forsknings- og utviklingsarbeid som omfatter bl.a. læreplananalyser, produksjon og utprøving av veiledninger, didaktiske metoder og undervisningsmateriell. Dette skal styrke utdanning og undervisning i forbrukermedborgerskap. Øvrige resultater inkluderer faglige publikasjoner, utstillinger, webtilpasset undervisningsmateriell, kurs og konferanser. I tillegg har Direktoratet for helse- og forbrukersaker utarbeidet et nettbasert kurs for høyere utdanning i forbrukerbeskyttelse og lov (Dolceta) samt gitt ut en elevdagbok (The European Diary), som inneholder forbrukeropplysninger. 12 Carlo Basior, Marino Melissano, artikkel om EF og forbrukerrettigheter 2005 (se vedlegg) 17

18 Nordiske innspill De nordiske forbrukerinstitusjonene myndigheter og organisasjoner har samarbeidet om skolespørsmål siden 1960-tallet. I den forbindelse vokste det frem et ønske om å gå videre og formulere forslag til felles mål for forbrukerundervisningen i skolen. En arbeidsgruppe under Nordisk ministerråd presenterte i heftet Forbrukerundervisning i Norden forslag til mål for forbrukerundervisning i grunnskolen og videregående skole (1993/1997) følgende forslag til hovedmålsetning: Målet med forbrukerundervisningen i skolen er å utdanne selvstendige, bevisste og kyndige forbrukere: Den skal gi elevene kunnskap og innsikt i det å være forbruker i et komplisert og sammensatt samfunn gjennom å gi grunnleggende kunnskap på områder som forbrukerlovgivning, personlig økonomi og samfunnsøkonomi, reklame og påvirkning, forbruk og miljø, globale ressurser, bolig, klær, pris og kvalitet, kosthold og helse. Skolen bør bidra til å gjøre elevene bevisste på den påvirkningen de utsettes for når det gjelder livsstil, forbrukervaner, vurderinger og holdninger. Områdene som det nordiske måldokumentet omtaler, er kommersiell påvirkning, forbruk og miljø, personlig økonomi, forbrukerrettigheter og plikter, kosthold og sikkerhet. ENCE, The European Consumer Educators Network, ble etablert i Stockholm i Nettverket ble støttet av Det Nordiske Råd og utgav to ganger årlig et informasjonsblad med tittelen Nice Mail, fra Bladet ble oversatt til spansk og utgitt både som hardkopi og online ved norden.org. Innholdet i bladet består av fagartikler, undervisningsmateriell og nyheter. Øvrige publikasjoner som er utgitt av Det Nordiske Ministerrådet, og som handler om forbrukerundervisning, kan man finne i Tema Nord-serien. Spesielt verdt å nevne er 2000:576, som tar for seg Mål, innhold og arbeidsmetoder for forbrukerundervisning i lærerutdanning. Det Nordiske Ministerrådet har gjennom mange år støttet forbrukerforskning og vedlikeholdt en omfattende database. I 2005 vedtok de nordiske landene en Nordisk modell for forbruker- og kundetilfredshet, som er et pilotprosjekt for å utvikle forbrukerpolitikk i de nordiske landene. Prosjektet fokuserer blant annet på deltakelse av interessenter i setting av prioriteter ( stakeholder involvement ). På sin 53. sesjon i København i 2001 vedtok Nordisk Råd en anbefaling til landenes regjeringer om å innføre obligatorisk forbrukerundervisning i grunnskolen. Bakgrunnen ble gitt i Europautvalgets forslag til Nordisk Råd. 18

19 Norske utdanniingspolliitiiske mållsetniinger Skolen skal gi elevene muligheter til å utvikle seg slik at de kan gjøre reflekterte valg og påvirke sin egen framtid. Samtidig må skolen forandres når samfunnet forandres. Ny kunnskap og erkjennelse, nye omgivelser og nye utfordringer påvirker skolen og måten den løser sitt oppdrag på. Skolen skal også forberede elevene på å kunne se utover Norges grenser og være en del av et større, internasjonalt samfunn. Stortingsmelding nr. 30 ( ) Den første norske skoleloven hadde sitt utgangspunkt i kristen trosbekjennelse. Innholdet i læreplanen for norske skoler i 1801 var sterkt preget av språkstudier og religionsfag. Samfunnsfag, matematikk, naturfag og kunstfagene hadde sin plass i skolen, men i mindre målestokk. Nasjonalismens og industrialismens inntog i landet i midten av det forrige århundret satte sine spor på skolens innhold ved at både norskfaget og realfagene etter hvert fikk større plass på timeplanen. Det var arbeidsskolene (Normalplanen av 1939) som i prinsippet skulle videreføre det pragmatisk-pedagogiske grunnsynet som fokuserte på dagliglivskompetanse og forståelsen av individets rolle som forbruker, produsent og samfunnsmedlem. Ren formidlingspedagogikk skulle modifiseres med gruppearbeid og individualisering av læring. Tverrfaglig tilnærming til temaene var anbefalt. Hjem- /skolesamarbeid ble fremhevet, og ansvarslæring som begrep begynte å feste seg i pedagogiske miljøer. Etter den annen verdenskrig ble norske læreplanene minimumsplaner som gav plass for lokalt læreplanarbeid som til en viss grad avgjorde både innhold og arbeidsmåter. Konsekvensen av dette var at det er vanskelig å vurdere hvilke forbrukertema som ble tatt opp, og hvordan. På det praktiske plan, tilknyttet matlaging, hygiene og husstell, var heimkunnskapsfaget kilden for undervisningen. På det teoretiske plan fantes det lite om emner som personlig økonomi, forbruk og miljø, media og påvirkning, rettigheter og plikter og sikkerhet. På tross av reformpedagogikkens påvirkninger var læreplanene som ble vedtatt på 1950-og 60-tallet, fremdeles preget av teorifag og formidlingsdidaktikk. Informasjon om forbrukerholdninger og ferdigheter fantes stort sett innenfor heimkunnskapsfaget, som ikke hadde endret innhold i betydelig grad, og som fortsatt var et praktisk fag med vektlegging på matlaging, hygiene og husstell. Skolens rolle var fortsatt å overføre en helhetlig og meningsfull forståelse av hensikten med livet og samfunnsutviklingen. Skolen skulle oppdra dyktige, gangs mennesker som kunne bidra til en økt satsing på fri markedsøkonomi. Uttrykk som samfunnets interesser og sosialt ansvar preger både Mønsterplanen av 1974 og av Ifølge Hanne S. Kristiansens doktorgradsavhandling kommer helhetstenkning omkring menneskers dagligliv først til uttrykk i M-87s fagplan for heimkunnskap. Bakgrunnen for dette fantes i Stortingsmelding nr. 62 ( ), som skisserer samfunnsendringer i forhold til endret kontakt mellom barn og voksne, behov for opplæring i å vise omsorg og behov for egen innsats i praktisk-produktive arbeidsoppgaver. 19

20 Med innføringen av Reform-94, tiårig grunnskole og læreplanen av 1997 og Rammeplanen for lærerutdanning i 1998 ble det i den generelle delen av planene beskrevet et menneskesyn som bygger på troen på fri markedsøkonomi. Disse er blitt kritisert for å gi konkurransedyktighet og beskyttelse av nasjonale ressurser høyere prioritet enn en innsats for bærekraftig menneskelig utvikling. Allikevel finnes det uttalelser både i Den generelle delen av læreplanen og i L97s Prinsipper og retningslinjer som støtter global solidaritet og bærekraftig utvikling. Planen understreket viktigheten av at elevene utvikler innsikt i sammenhengene mellom livsstil, levekår, miljø og helse. Skolens rolle som en av de viktigste kulturformidlende institusjoner i samfunnet var fremhevet i Stortingsmeldinger (Kulturmelding 1994, NOU 1991, 1994, 1996), i læreplanen for 10-årig grunnskole(l97) og i Rammeplanen for lærerutdanningen. Rollen som kulturformidler er ikke ny, men disse dokumentene forklarer at rollen er mer aktuell nå enn noen gang før på grunn av følgende: - familiens svekkede posisjon i samfunnet - Kirkens svekkede rolle som verdiformidler - et økende antall barn som er i barnehage og på skole fra tidlig morgen til sent om ettermiddagen (heldagsbarnehage, SFO, osv.) - omfanget av uønsket atferd i samfunnet (kriminalitet, rusmiddelmisbruk, osv.) I videregående skole fikk forbrukerundervisningen plass i faget økonomi og informasjonsbehandling, som kom i gang i Faget var obligatorisk (fem timer per uke) for omtrent halvparten av årskullet i første klasse på videregående. Personlig økonomi ble vektlagt, men elevene fikk også en kort innføring i samfunnsøkonomi. Opplæring i informasjons- og kommunikasjonsteknologi inngikk i faget, og IKT ble brukt i oppgaveløsning i økonomi. 13 I grunnskolen trakk L97 frem forbrukerlære både i enkeltfag og som kilde til arbeid på tvers av fag. Heimkunnskap ble fortsatt faget der forbrukerlære kommer klarest til syne. Faget ble betydelig endret og ble et fag som omfatter både teori og praktisk arbeid (se mer om fagets innhold og arbeidsmetoder i kapittelet om didaktikk). Samfunnsfag, norsk, kunst- og håndverk, matematikk, kroppsøving og kristendom med religions- og livssynsorientering har alle hovedmomenter som tilhører forbrukerlære. Nsm (naturfag-samfunnsfag-miljølære) styrket den tverrfaglige tilnærmingen til emner som undervisning i forbrukermedborgerskap. Dette bidro til at forbrukerlære kunne fremheves som et kunnskapsområde for arbeid på tvers av fag. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet laget sammen med Barne- og familiedepartementet og Forbrukerrådet en Veiledning om forbrukerlære i grunnskolen, som ble sendt til samtlige skoler. Et samarbeid med Nasjonalt Læremiddelsenter (NLS) om å utvikle forbrukerlære på Skolenettet ble startet opp i 1996, og forbrukerlære ble presentert som eget fagområde. Veiledningen om forbrukerlære i grunnskolen ble lagt ut på Skolenettet i (Nils A. Holme, Rapport om forbrukerutdanning i videregående skole, BFD, 1999, s. 1) 20

21 Stortingsmeldingen nr. 40 (1998/99) I Norge ble arbeidet med forbrukerundervisning etter hvert forankret i blant annet Stortingsmelding nr. 40 (1998/99), Om forbrukerpolitikk og organisering av forbrukerapparatet, der kapittel 14 omhandler forbrukerundervisning. Her påpekes det at forbrukerundervisning er ansvarslæring, man legger vekt på bærekraftig forbruk og forvalteransvar, og det understrekes at barn og unge må rustes opp i forhold til et sterkt og økende kommersielt press. Noen relevante sitater fra Stortingsmelding nr. 40 er: En fortsatt sterk forbruksvekst etter dagens mønster er ikke forenlig med en bærekraftig utvikling. Verdens fattige befolkning har krav på betydelig økning i sitt materielle velferdsnivå. Naturgrunnlaget på jorda vil imidlertid ikke tåle at en stadig voksende verdensbefolkning innretter seg etter dagens forbruks- og produksjonsmønster i industrilandene. Industrilandenes materielle ressursforbruk er jevnt over for høyt og må reduseres. [ ] reduksjon i ressursforbruket i de rike land synes å være en forutsetning for en bærekraftig utvikling. Økt livskvalitet må erstatte økt materiell levestandard som overordnet mål for samfunnsutviklingen. Livskvaliteten for folk flest kan opplagt bedres selv om ressursforbruket blir mindre. Satsing på bærekraftig forbruk ble også tatt med i Norges Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling, som ble utgitt i Forbrukerrådet Selv om Norge har et råd som får bevilgninger fra myndighetene, er forbrukerrådet uavhengig i forhold til politiske føringer. Dette er en relativt uvanlig situasjon sammenlignet med forbrukerorganisasjoner i andre land som er bundet enten til myndighetene eller til en medlemsmasse. Forbrukerrådet har gjennom mange år bistått lærere med forbrukerundervisning ved å produsere materiell, holde innlegg i klassene og arrangere etterutdanningskurs og seminarer. Forbrukerportalen ( informerer om diverse tidsaktuelle forbrukerspørsmål, mens Forbrukerrapporten presenterer testresultater og gir råd og tips til forbrukeren. Forbrukerrådet definerer seg selv og sin virksomhet på følgende måte: en interesseorganisasjon for alle forbrukere av varer og tjenester i Norge. Forbrukerrådet skal arbeide for økt forbrukerinnflytelse i samfunnet, bidra til en forbrukervennlig utvikling og fremme tiltak som kan bedre forbrukernes stilling. Forbrukerrådet setter folk i stand til å ta de rette valgene som forbrukere, og vi behandler klagesaker mellom forbrukere og leverandører av varer og tjenester. Forbrukerrådet skal bidra til å sette forbrukerspørsmål på dagsordenen og ivareta forbrukernes interesser. Kjernen i Forbrukerrådets virksomhet er: Påvirkning av politikkutforming, myndighetsutøvelse, dømmende virksomhet og aktørene i markedet slik at de faktisk opptrer mer forbrukervennlig enn de ellers ville gjort

22 Emner som Forbrukerrådet tar opp, kan kategoriseres slik: bil, bolig, håndverkere, IT, telekom, kjøp av varer, mat, miljø, reise, transport, økonomi og finans. Forbrukerrådet har regionskontorer i Kristiansand S., Oslo, Skien, Gjøvik, Sarpsborg, Stavanger, Bergen, Bodø og Tromsø. Statens institutt for forbrukerforskning SIFO ( er et kompetansesenter til nytte for forbrukerne. Instituttet er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter underlagt Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Gjennom forskning og testvirksomhet legger SIFO grunnlaget for å utrede viktige forbrukerproblemer og konsekvenser av offentlige tiltak og markedets tilbud. Forbruksforskningen skal benyttes som et grunnlag for å nå forbrukerpolitiske mål, for ivaretakelse av forbrukernes behov og i kunnskapsproduksjon, som er viktig for innovasjon av nye varer og tjenester. SIFO er det eneste forskningsinstituttet i Norge som utelukkende arbeider med forbruksforskning. Forbrukernes og husholdningenes hverdagsliv står sentralt i SIFOs arbeid. SIFO har kunnskaper om forbrukernes holdninger og atferd og forbrukets sosiale sammenhenger, om varer og tjenester forbrukerne benytter seg av, om ulike markeder, samt kunnskaper om politikken som regulerer betingelsene for anskaffelse og bruk av varer og tjenester. Den faglige virksomheten er organisert i tre faggrupper: forbruk og økonomi, marked og politikk og teknologi og miljø (herunder tilhører produkttesting). SIFO er et anvendt forskningsinstitutt, og kunnskapsproduksjonen vurderes i forhold til relevans og nytte. I den senere tid har forbruksutgifter i tilknytning til levekår, forbruk og miljø, leverandørmakt og pris, mat og tillit, ungdom og kommersialisering og bruk av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi vært viktige forskningsområder som reflekterer de pågående samfunnsdebatter. SIFOs testaktiviteter gir oss fortløpende kunnskaper om endringer i markedet innen de produktgrupper vi arbeider med. Kvalitetsreformen Kvalitetsreformen i høyere utdanning (2002) var en tilnærming til utviklingen innen høyere utdanning internasjonalt. Den hadde som grunntanke å tilpasse høyere utdanning til markedsbehovene og raskt skaffe velkvalifisert arbeidskraft. For å få til dette innfører kvalitetsreformen mange strukturelle forandringer for lærerutdanningen. Stortingsmelding nr. 16 (2002) hadde som tittel: Lærerutdanning: mangfoldig, krevende, relevant. Tittelen bygget på departementets utsagn om at læreryrket er det viktigste kunnskapsyrket vi har. Dagens samfunn er krevende, og lærerutdanningen må møte samfunnets utfordringer på konstruktive og forebyggende måter. Stortingsmeldingen innrømmer at det er langt ifra problemfritt å vokse opp i Norge. Samfunnets kompleksitet og de raske endringer som skjer, skaper konflikter og problemer for individer så vel som grupper, og det hevdes i denne stortingsmeldingen at lærerne må være forberedt på å møte unger med forbruksrelaterte problemer som spiseforstyrrelser, som opplever fysisk og psykisk vold, som blir mobbet, som har rusproblemer, osv. Kunnskapsløftet Kunnskapsløfter er den reformen i grunnskolen og videregående opplæring som iverksettes i 2005/2006. Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å aktivt kunne ta del i samfunnet. De viktigste endringene i norsk skole som Kunnskapsløftet satser på, er: 22

23 - grunnleggende ferdigheter styrkes - lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn - nye læreplaner er laget i alle fag, med tydelige mål for elevenes kompetanse - ny fag- og timefordeling - ny tilbudsstruktur i videregående opplæring - lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen Den generelle delen fra den forrige læreplanen videreføres i Kunnskapsløftet med det verdigrunnlag og menneskesyn som skal ligge til grunn for opplæringen. Den generelle delen av den gjeldende nasjonale læreplan beskriver opplæringens mål slik: Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. ( s. 15) Videre står det i den generelle delen av læreplanen at: Opplæringen må både gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent fremtid. Samtidig skal skole forberede for et samfunnsliv som er basert på frihet og selvstendighet for den enkelte, med ansvar både for eget og andres liv og velferd. (s. 17) Grunnleggende ferdighetene som Kunnskapsløftet skal prioritere i alle fag er følgende: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne bruke digitale verktøy Læringsplakaten er en del av læreplanen og inneholder elleve grunnleggende forpliktelser, som skal gjelde for alle skoler. Det er i læringsplakaten at man finner flere av de grunnleggende ferdighetene som er av spesielle betydning for opplæring i forbrukermedborgerskap. Disse elleve forpliktelsene er: 1. Skolen skal gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. 2. Skolen skal stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. 3. Skolen skal stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. 4. Skolen skal stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. 5. Skolen skal legge til rette for elevmedvirkning og kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. 6. Skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. 7. Skolen skal stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. 8. Skolen skal bidra til at lærere fremstår som tydeligere ledere og som forbilder for barn og unge. 23

24 9. Skolen skal sikre at det fysiske og pyskososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. 10. Skolen skal legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen. 11. Skolen skal legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en menningsfylt måte. Den norske lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring har målsetninger knyttet til forbrukermedborgerskapsspørsmål i fagene samfunnsfag, mat og helse, norsk, naturfag, matematikk, engelsk, kunst og håndverk og bærekraftig utvikling. Delmålene finnes beskrevet på sider Delmålene dekker de aller fleste av emneområdene til forbrukermedborgerskapsopplæringen i forhold til både generiske kompetanser og fagspesifikke kompetanser. 24

25 Grasrotinitiativer Akademiske miljøer så vel som sivile samfunns frivillige organisasjoner har vesentlige roller å spille i oppnåelsen av bærekraftig forbruk. På den ene siden er forskning nødvendig for å forstå de tekniske og sosiologiske aspektene av relevante problemstillinger. På den andre siden bidrar frivillige organisasjoner med klarhet og kraft som trengs for å vedlikeholde en grundig dialog. Sammen kan de informere og inspirere hele debatten om bærekraftig forbruk. Kofi Annan, Secretary General of the United Nations Samfunnsendringer skjer sjelden bare på grunn av visjoner og formaninger ovenifra. Det er frivillig innsats, bevegelser fra grasrota, som ofte setter fart på opinion og handling. Bærekraftig menneskelig utvikling har som sin kjerne at individer settes i stand til å delta i formingen av både sitt eget liv og av samfunnet de lever i. Miljøbevissthet, ansvarlig forbrukeratferd og etisk handel har i stor grad vokst fram takket være engasjerte individer ( samfunnsaktivister ) som har stilt spørsmål, utfordret den aksepterte måte å gjøre ting på, igangsatt kampanjer og spredt informasjon om alternativer. Aktiv deltakelse er fundamentalt for demokrati og utvikling. Stemmene til sivilsamfunnets frivillige organisasjoner har verden over utgjort en betydelig del av den offentlige debatt som pågår i Norge og i andre land. Uten den dugnadsinnsatsen som disse organisasjonene representerer, ville mange viktige oppgaver aldri ha blitt gjennomført, spesielt i nødssituasjoner. Det totale omfanget av frivillig, lovlydig innsats er enormt. Sivilsamfunnets organisasjoner Interesseorganisasjoner bestående av bekymrede borgere har lenge blitt referert til som det moderne samfunns Don Quijote. Men likevel, som Mats Karlsson (1995) hevder: Frivillige organisasjoner har revolusjonært potensial. Deres rolle har faktisk transformert rollen til arbeideren, gitt stemmeretten til kvinner og modifisert mange praksiser rundt om i verden. Noen grupper fokuserer kun på én sak. Andre er marginale grupper som mangler den nødvendige pålitelighet. Andre igjen er reaksjonære grupper ledet av følelser som avviser vitenskapelig støtte. Men det store flertallet har forpliktet seg til å kanalisere sin aktivisme inn i konstruktive forsøk på endring. I mange tilfeller har dette krevd en delikat balansegang mellom selvstyre og samarbeid med stat og marked. Spesielt i forhold til kommunikasjon til forbrukeren har dilemmaet knyttet til uavhengighet vært vanskelig å håndtere. Et alternativ, som er i bruk noen steder, er å sikre flere åpne og interaktive kommunikasjonskanaler, som vil tillate frivillige organisasjoner å bidra med forslag til mål, alternativer og informasjon om konsekvensanalyser. Et forhåndskrav for dette er økt samarbeid mellom forskning og utdanning. Frivillige organisasjoner kan formidle hovedpoengene fra forskning om forbrukertemaer knyttet til bærekraftig menneskelig utvikling. De kan få frem detaljer om saker som muligens ellers ville blitt oversett. Men viktigst av alt, frivillige organisasjoner kan fylle rollen som et tillegg, ikke et alternativ, til politisk involvering eller lovgivning. Men begrepet frivillige interesseorganisasjoner fra det sivile samfunnet må, per definisjon, også innbefatte organisasjoner som velger å forholde seg til kontroversielle saker ved å nekte å engasjere seg i debattene, og som beveger seg utenfor lovens rammer. Organisasjonene som bevisst bryter lover eller bruker voldelig sabotasje som virkemiddel, undergraver i de fleste 25

26 tilfeller de prosessene som fører til positive, konstruktive resultater, og de skaper vanskeligheter for lovlydige sivile organisasjoner. Sivilsamfunnet i Norge blomstrer med frivillige interesseorganisasjoner som fremmer saker til diverse grupper og individer, også innenfor feltet forbrukermedborgerskap. Fremtiden i våre hender ( er en organisasjon som gjennom mange år har vært opptatt av problemstillinger knyttet til livsstilsvalg og miljø. I tillegg til informasjonsformidling driver mange frivillige organisasjoner med å lage oppdaterte informasjons- og undervisningsmateriell som kan brukes i skolen i forbindelse med opplæring i forbrukermedborgerskap. Virksomheten til disse organisasjonene er i seg selv et godt eksempel på demokratisk deltakelse i aksjon. Andre relevante frivillige organisasjoner i Norge er Idebanken ( Grønn hverdag ( Etisk handel, Internasjonal dugnad ( Miljøstatus ( og Norges Naturvernforbund ( For informasjon om disse og flere organisasjoner, se kapittel 9 side. Forbrukerorganisasjoner, folkebevegelser, private humanitære organisasjoner ( nongovernmental organisations ) og andre grasrotbevegelser samarbeider ofte på tvers av landegrenser og over store deler av verden. Dette er blitt betegnet som grasrotglobalisering. Dette representerer en alternativ form for globalisering og er en viktig nøkkel til omlegging til solidarisk, demokratisk, livskvalitetsorientert, økonomisk effektiv og økologisk bærekraftig utvikling. Skoler Det er en konstant debatt i utdanningsmiljøer om hvem som er ansvarlige for forandringer i utdanning og samfunn. De som er på toppen, påstår at de originale og mest vitale stegene må tas fra regionale og nasjonale regjeringer, som er de som foretar modifikasjoner av læreplanen og sørger for lovgivning og ressurser til å utføre dem. De som er på bunnen, mener at ansvaret ligger hos den enkelte lærer på klasseromsnivå, hvor de individuelt forventes å integrere nye ideer, kunnskap og ferdigheter inn i sin egen undervisning. Individet Myndigheter, markedet og frivillige organisasjoner har vesentlige roller å spille i oppnåelsen av Tusenårsmålene og bærekraftig menneskelig utvikling. Men det er likevel individet som er hovedaktøren i samfunnet. Individets samfunnsengasjement vises i dag på mange måter. Livsstilsvalg i forhold til markedet er en av de mest omfattende måtene. Dette stammer fra en anerkjennelse av at det er en borgerlig plikt å være en samvittighetsfull forbruker, og at de forsøk man gjør, vil utgjøre en positiv forskjell. Det finnes stadig økende eksempler på individer som prøver å artikulere sine visjoner og ideer overfor seg selv og andre. Deres kritiske refleksjon danner grunnlag for personlige indikatorer på ansvarlige livsstiler som mennesker trenger for å være i stand til å gjøre sine personlige liv mer miljøvennlige og etisk ansvarlig. Akkurat som FN grønner sine institusjoner (gjør dem mer miljøvennlige) og noen myndigheter grønner sin institusjonelle atferd, utfordrer mange individer seg selv for å sidestille sin tro og sine ord med sin handling. Individer oppmuntres til større forpliktelse og sosial involvering og til å danne et møte mellom menneskelige energier både i formelle og uformelle sektorer. Dette er blitt referert til som global borgerånd, tjenestevilje eller en kultur som bryr seg. 26

27 2. Bevisst samfunnsaktør forbrukermedborger Identitet Penger gjør ingen lykkelig, men jeg gråter heller i en Jaguar enn på bussen. Francois Sagan Som alltid før bare annerledes 15 Dagens sosialisering av ungdom er prinsipielt den samme som de fleste ungdommer har erfart gjennom historien. Ungdommer strever for å uttrykke sin egen individualitet, å bekrefte sin selvstendighet og definere sin oppgave i livet. Først og fremst tester de ut forskjellige måter å samhandle med andre på for å finne ut hvilken som fungerer best. Men verden i dag er en ny verden på den måten at forholdene og betingelsene som påvirker valgene ungdom tar, ofte er alvorligere og mer langstrakte enn noen gang tidligere. Individualismen har en mer dominerende posisjon enn tidligere i samfunnet, mens, paradoksalt nok, aktiviteter basert på oppfatninger om regional og global solidaritet blomstrer. Teknologiske forandringer sammen med globaliseringen har dannet en generasjon av kosmopolitter, jet-setters, innvandrere, flyktninger og verdensborgere som alle må møte utfordringen om å definere hvem de er i forhold til konstant endrede kriterier og økende kommersielt press. Geografiske, biologiske, politiske, økonomiske og historiske faktorer er ikke lenger hovedelementer i å avgjøre identiteten til dagens ungdom. Tangelo eller løk? Det finnes de som mener at dagens ungdom har flere identiteter på samme måte som tangelo er en krysning mellom mandarin og grapefrukt. Andre påstår, som Ibsens Peer Gynt og hans løk, at det postmoderne individet faktisk ikke har en fast identitet i det hele tatt, og at det konstruerer sin identitet ettersom omstendighetene tillater det. For å være i stand til å kommentere utviklingen til forbrukeridentiteten blant ungdom i Europa, må man først ta en kikk på de forskjellige kategoriene som er blitt nedfelt i forhold til dannelsen av identitet. David Reisman (1950) og Walter Truett Anderson (1997) påstår at tradisjonalister (noen ganger kalt sosial-tradisjonalister) er de som har en solid og varig identitet basert på et sett internaliserte verdier, enten disse er religiøse, kulturelle, profesjonelle eller etter andre mål. Ny-romantiske individer har også identiteter som er internt kontrollert, men deres grunnleggende prinsipper springer ut ifra naturinspirert visdom. Det logiske og rasjonelle 15 Deler av dette kapittelet ble første gang utgitt på engelsk itrentham Books-serien, Growing up in Europe today vol. 6, Developing identities among adolescents, red. Marta Fulop og Alstair Ross, 2005, ISBN-13:

28 individ har ekstern kontroll, som ekspertise, fakta og alt som definerer objektiv normalitet basert på moderne vitenskapelig analyse, til grunn for sin identitet. En annen kategori av eksternt kontrollerte identiteter er formet gjennom samhandling med andre individer og grupper. Et økende antall forskere over de siste par tiår (Mead 1928/78, Goffman 1985, og Geertz 1983, for å nevne noen) anerkjenner prinsipper om sosial konstruksjon som vektlegger viktigheten som den sosial samhandlingen spiller i bygging av identitet. Et individ ses mer som et produkt av sine sosiale forhold, heller enn som et resultat av sine egne, opprinnelige karakteristikker. Dermed ser man at rollebilder og sosial/kommersiell påvirkning anses å ha en spesielt sterk innflytelse på konstruksjon av identitet. Kategorisering av individer på måtene beskrevet overfor fremhever karakteristiske trekk hos forskjellige sosiale grupper og er dermed en hjelp i å finne ut hva som påvirker dannelse av identitet. Men dette antyder også en simplifisering av den menneskelige tilstand. Kompleksiteten til det sosiale vesen, mennesket, gjenspeiles i det faktum at de aller fleste individer får påvirkninger fra både interne og eksterne kilder, og at de dermed kan plasseres i flere av de ovennevnte kategoriene. Tradisjonalisten er ikke nødvendigvis immun mot påvirkninger gjennom sosial samhandling og konstruerer mange aspekter av sin personlighet og livsstil basert på disse. Den logiske rasjonalisten kan tillate vitenskapelige vurderinger å avgjøre mye av sin utvikling i livet, men likefullt ha grunnleggende religiøse, kulturelle eller profesjonelle verdier på samme tid. Ut ifra dette burde kanskje ungdom i dag ses verken som tangeloer eller løker, men heller som noe midt imellom, noe som utgjør en stor porsjon tradisjonelle sosiale verdier, tilegnet i barndommen, men samtidig noe som kjemper for å fungere i et system der kommersielle selskaper investerer milliarder på å overbevise ungdommen om å konstruere sin identitet basert på deres produkt. Å være eller å kjøpe? Et sentralt spørsmål er hvorfor kommersiell innflytelse på identitet er blitt så mye mer dominerende enn tidligere. Hva har forårsaket at tilegnelsen av identitet er så tett bundet opp mot markedet? Analytikere, inkludert P. Bordieu (1986), David Miller (1995), David Hollinger (1995) og Richard Rorty (1998), har beskrevet mange av faktorene som påvirker individers identiteter i det moderne samfunn. En stor del av disse er knyttet til, eller inkluderer en viss grad av, kommersielle aktiviteter. Oppnåelige goder, nærhet til andre livsstiler, tilgjengelighet av penger og forståelig informasjonsstrøm er viktige faktorer. Man skal ikke se skogen bare for trær Kommersielle identiteter er eksternt kontrollert til tross for det faktum at de kan ha opphav i dypere psykologiske behov. Individer tilpasser seg nye moter og reagerer på nye impulser av forskjellige grunner. De kan for eksempel ønske en bekreftelse, sosial aksept, status eller makt. Forbruk har blitt stadig mer symbolsk, som forklart av Baudrillards referanse til demonstrativt forbruk, eller Ernest Sternbergs senere begrep ikonøkonomi (2003). Symbolsk forbruk innebærer bruken av varer for å uttrykke personlige preferanser og dermed bekreftelse av sin egen individualisme. Både ungdom og voksne gjør et poeng ut av å indikere sine sosiale, økologiske eller politiske referanser gjennom hva de spiser, har på seg eller hvordan de reiser. Kriminell atferd og dopavhengighet faller også inn i kategorien om identitet som skaper forbrukerrelaterte aktiviteter. Ønsket om makt, kontroll, hevn eller overflod er ofte motiverende faktorer. Kriminalitet verden over har en gjennomsnittelig økning på mer enn 5 28

29 % årlig. Klager sendt inn i 2003 viser en økning på nesten 28 % fra %av disse var knyttet til identitetstyveri. Svindling knyttet til Internett utgjorde 55 % av de rapporterte klagene. Den totale summen av forbrukertap knyttet til disse er på mer enn 400 millioner Euro. Nasking i butikker fører til et tap på omtrent 13 milliarder Euro årlig i Europa alene. Marlboro Man Grunnet fremgangen i informasjons- og kommunikasjonsteknologien transporteres kommersielle så vel som kulturelle symboler til alle verdens hjørner i større grad enn noen gang før. Ritualer, språk, ideologier, politikk og bilder av kommersielle front- og rollefigurer tilhører ikke lenger ett land eller én region. Denne spredningen av symboler har stor innvirkning på dannelse av identitet. James Dusenberry (1940) undersøkte hvordan forbrukeratferd påvirkes av livsstilene til respekterte folk og kjendiser. Teorier om hvordan folk ønsker å være som the Jones, er fortsatt gyldige. Dagens arketypiske identiteter er ofte beskrevet i kommersielle termer, heller enn i termer av politisk suksess, ideologisk skarpsindighet eller akademisk oppnåelse. Ifølge tall om sigaretter og plater, filmer og merkeklær er det figurer som Marlboro Man og Britney Spears som appellerer til ungdom. Made in Hong Kong Globale produksjonsmønstre har forårsaket drastiske endringer i livsstilene til folk over hele verden. En stor variasjon av produkter er å finne i hyllene i europeiske butikker. Ungdom fristes av valg som deres foreldre knapt kunne drømme om. Mat, klær, underholdning og teknologi fra hele verden er tilgjengelig, i nærheten, og til rimelige priser. De lave utgiftene i produksjonsprosessen, som har ført til lavere priser i butikkene, ble muliggjort ved at bønder, jordbrukere, fiskere og handelsmenn ble moderne industriarbeidere. Fabrikkene til disse globale industri-arbeiderklassene, hvis eiere kan sitte i Japan eller Europa, er spredt rundt hele kloden. Produktene de produserer, er ofte usynlige for arbeiderne selv ettersom de kun produserer deler som på et senere stadium vil bli satt sammen til et ferdig produkt, men resultatet vil være avertert og tilgjengelig for nesten all europeisk ungdom. Disse produktene kan, på den ene siden, representere den typen person som en ungdom prøver å bli, men på den andre siden kan det være kun uttrykk for hedonistisk underholdning uten å nødvendigvis ha med seg noen underliggende beskjed. Belgia i dag, Burkina Faso i morgen Nye produksjonsmønstre kombinert med teknologisk fremgang og kommunikasjon har ført til en stadig mer mobil befolkning. Urbanisering, turisme, studieutveksling og migrasjon, både av humanitære og økonomiske årsaker, er karakteristikker ved dagens samfunn. Byens dragning og eventyrlystens tiltrekningskraft er ikke bare averterte goder, men også vanlig atferd blant venner og familie. Som Max Weber (1920) beskrev i sin forskning om oppnåelsen av status i samfunnet, er deling av en vanlig livsstil, basert på forbrukeratferd, et hovedelement i å avgjøre ens egen identitet. Ifølge Weber avgjøres dannelsen av identitet mer av forbruk enn av lønn eller formue. Et individs grunnleggende prinsipper og verdier kommuniseres ved dets forbruk. På en liknende måte viser forbruk hvilken sosial gruppe man ønsker å tilhøre. Penger her, penger der, penger overalt Internasjonal utveksling og elektroniske banksystemer har også i stor grad deltatt til økningen i antall kommersielle identiteter. Penger er en fellesnevner som gjør det mulig å sammenligne et stort antall goder og tjenester. Det er ikke lenger nødvendig å ha en mengde cowrie skjell på baklomma eller en ku på slep for å få det man ønsker. Det er ikke lenger forventet at man må være voksen med fast jobb for å ha midler å bruke på luksusvarer. Norsk ungdom (

30 år) bruker i gjennomsnitt 270 Euro i måneden på personlig forbruk. Samme hvor man drar, er kontanter lett tilgjengelig, eller det er mulig å bruke bankkort. Lån for personlig forbruk er lett å få tak i. Den totale forbrukergjelda i 2003 har økt med 12 % i Storbritannia, og antallet konkurser i Tyskland økte fra i 2001 til i Offentlige lidenskaper For å tilegne seg en identitet er det essensielt at man innehar informasjon. Unge mennesker ønsker å vite hva som er in på et visst tidspunkt, samt hva som forventes av dem fra deres jevnaldrende. Det moderne mediedominerte informasjonssamfunnet skaffer ungdom fakta som fungerer som identitetsbyggeklosser. Vanlige referanserammer har utviklet seg gjennom tv-, film- og musikkbransjen. Tendenser forsterkes av markedsundersøkelser. En ung persons privatliv har i løpet av de siste årene blitt av offentlig interesse. Markeder samler og analyserer informasjon om hva ungdom kjøper, leser og bruker penger på. Lett tilgjengelige statistiske oversikter indikerer hvor ungdom reiser, hva slags helse de har eller har hatt, og hva de tjener. Markedsprofiler gir drivstoff til nye trender. Selv mediene har begynt å eksponere private identiteter til offentligheten gjennom de populære realityseriene. En av gjengen eller utenfor? Kommersiell identitet kan anses som masseprodusert uttrykkslikhet. Den kan også defineres som et individs forsøk på å oppnå autentisitet (ekthet) ved bruk av felles tilgjengelige indikatorer på bestemte, personlige måter. Dagens samfunn er paradoksalt i den forstand at det karakteriseres av stadig økende variasjon, mens det samtidig viser en større grad av konformitet og stereotypier enn noen gang tidligere. Dette kalles dilemmaet om homogenisering og variasjon (Goffman 1992). Verden er samtidig både større og mindre enn den har vært før. Den påfølgende flytting av lojalitet og redefinering av mål har forekommet både på kollektivt og personlig plan. I et slikt hav av variasjon vandrer folk omkring på søken etter måter å finne ut hvem de er på. Kommersielle markeder utnytter denne usikkerheten for å overbevise flere kunder om at deres produkt(er) reflekterer de verdier og holdninger som kundene leter etter. For å opprettholde profitt og fortsette å selge må bedrifter nære denne usikkerheten og lage misnøye for at kundene skal fortsette å handle. [ ] fra 1950 til 1990 økte de globale reklameutgiftene nesten 7 ganger. Det vokste en tredel raskere enn verdensøkonomien og tre ganger raskere enn verdensbefolkningen. Reklame i sterkt konkurransepregede OECD-marked handler nå hovedsaklig om å fastsette lojalitet til merker og å appellere til menneskers lyster, drømmer og livsstilsmuligheter [ ] Kreolisering Arjun Appadurai (1990) refererer til de ovennevnte faktorene ved å beskrive fem dimensjoner av globale kulturelle strømninger. Appandurai kaller dem ethnoscape, technoscape, finanscape, ideoscape og mediascape. Takket være denne kulturelle strømmen konstruerer individer i større grad enn tidligere sitt eget miljø og demonstrerer sitt eget særpreg, uten støtte fra sine opprinnelige kulturmønstre og symboler. Kulturell pluralisme eksisterer fortsatt i aller høyeste grad. Likevel finner man økende indikasjoner på at internasjonal kreolisering raskt finner sted, og at denne kreoliseringen i stor grad er påvirket av mediene og markedet. Kreolisering er den tilegnelse og integrasjon av kulturelle normer og verdier som forekommer når to eller flere kulturer kommer i nærkontakt. Ungdom kommer ikke bare i kontakt med én kultur, men med et stort antall kulturer og tradisjoner. Ungdom utsettes også 30

31 for store mengder kommersielle innflytelser. Hvis man utelukker tiden de er på skolen, vil mengden kommersielle budskap overført via radio, tv, aviser, filmer og reklame dominere både i tid og rom i forhold til andre innflytelser i de fleste ungdommers hverdag. Konstant eksponering for kommersielle påvirkninger legger igjen klare psykologiske inntrykk hos unge mennesker. I hvilken grad dette forekommer, er noe man diskuterer mye innenfor medieforskningen, men integrasjonen av kommersielle stereotyper med kulturelle arketyper er tydelig i dannelsen av identiteter blant ungdom i Europa. Kommersiell kreolisering en noe man ser over hele kloden. Ved å ta del i en felles ungdomsbevegelse drevet av markedskrefter samles ungdom for å understreke at de faktisk er den nye generasjonen : i en verden delt av handelskriger og stammekonflikter er det tenåringen, av alle mennesker, som representerer den nye, samlende makten. Fra de osende lekeplasser i Los Angeles til de fancy promenadene i Singapore viser ungdom en utrolig likhet når det gjelder smak, språk og underholdning. De har alle sine Levis-bukser og danser til Red Hot Chili Peppers, og taster ivei på sine datamaskiner. Drevet av kraftige formidlere som MTV spres nye trender med en nærmest magisk fart. Ungdom hører rytmene fra trommer et helt kontinent unna, tar dem til seg og gjør dem sine egne. (Fortune Magazine, sitert i Anderson, det nye selvet, s. 55) Man bør likevel stille spørsmålstegn ved om kommersiell kreolisering gir et varig grunnlag for identitetsdannelse eller om det kun er et forbigående uttrykk for midlertidig markedskrav. Å ha en godt informert mening om denne saken krever refleksjon over de laster og fordeler som følger med forbrukeridentitet. Markedets marionetter eller premissleverandører? Ungdom i dag må til stadighet ta valg i forbindelse med det moderne forbrukersamfunnet og velge mellom en stor variasjon av muligheter. Risikoen knyttet til feil valg har vist seg å kunne være ruinerende. Angst og ansvarsløshet øker. Livsstilssykdommer er blitt mer vanlig og alvorligere. Anoreksi og bulimi, for eksempel, er desperate forsøk på å passe inn i det aksepterte (markedsdannede) bildet av en typisk tenåring. Kronisk mangel på søvn, en utbredt livsstilstilstand som påvirker ungdom i store deler av vestlige samfunn, bekymrer leger på grunn av konsekvensene dette har for individets helse, velferd og mulighet til å fungere i samfunnet. Diabetes og overvekt skapt av en ubalanse i sukkerinntak og mangel på fysisk aktivitet blir av Verdens helseorganisasjon (WHO) sett på som ett av de store problemene blant dagens ungdom. Noen unge som har valgt å gå sin egen sti, har opplevd at stigma knyttet til individualitet er så tungt at de ikke makter å møte utfordringen. Globalt sett tar én million mennesker selvmord årlig, og så mange som 450 millioner mennesker lider av mentale lidelser eller atferdssykdommer. Det er en dokumentert økning av livsstilsrelaterte selvmord blant ungdom i Europa. Rusavhengighet øker. Det antas at narkotikahandel utgjør globalt 85 milliarder Euro årlig (en større sum enn BNP til ¾ av de 207 økonomiene i verden). Laster som følger med kommersielle identiteter, er ikke bare knyttet til psykisk og fysisk helse. Gjeld er et stadig tilbakevendende problem for et stort antall ungdom i Europa, spesielt gjeld grunnet overdrevet bruk av mobiltelefoner og spilleautomater. Husstandsgjeld har økt betydelig og jevnlig i USA og Europa det siste tiåret. Oppsamling av brukte mobiler, 31

32 datamaskiner og musikkutstyr har ført til dilemmaer i forhold til miljøet. Mediefremkalt vold har ført til gjentatte tragedier, ikke bare i USA, men også i Europa. Mediestimulert sexfiksering har, ifølge eksperter, bidratt til en økning i internasjonale barnepornobander og seksuelt misbruk av barn. Listen over negative konsekvenser av forbrukerrettede identiteter er lang, og å gjennomgå alle aspekter ved den går ut over omfanget av denne boken. Men bildet er ikke bare elendighet. Forbrukeridentitet har også vist seg å være positivt og kreativt både for individet og for samfunnet. Ved å skille sine egne meninger, normer og verdier fra markedets, har noen utviklet egenskaper for å tilegne seg og forstå relevant kunnskap så vel som for å ta kritiske valg på markedsplassen. Den samvittighetsfulle forbruker stiller spørsmål som: Hvilke systemer og prosesser må opprettholdes, og hvilke er defekte og har behov for justeringer? Hva er individets rolle i forhold til de større mekanismer i samfunnet? Hvordan kan man påvirke produksjon, markedsføring, salg, forurensning, resirkulering osv.? Hvilke rettigheter og ansvar finnes, og hvilke mangler? Disse og liknende spørsmål er med på å heve bevisstheten om hva slags identitet ungdom velger. En forbrukeridentitet kan vitne om (eller i det minste forsøker å gjøre det) noen som er opptatt av å opprettholde en livsstil med: - tilpasset forbruk: basert på dyptgående og vid debatt om hva slags og hvilket nivå av forbruk som praktiseres, og hvorvidt livskvalitet (spesielt i borgerlige, kulturelle og religiøse termer) økes eller minskes av forbrukeratferd og dens virkninger. - samvittighetsfullt forbruk: basert på at man oppdager større livskvalitet og færre miljøskader, gjennom bedre og mer gjennomtenkte valg og forbruk blant utdannede forbrukere. - ansvarlig forbruk: forbruk som sørger for gjensidige fordeler både for produsent og forbruker, for alle som påvirkes av prosessen, også i forhold til avfall og energibruk. - samarbeidende forbruk: forbruk som inkluderer handlinger som leasing, reparasjoner, deling og resirkulering. UNEP, Consumer Opportunities, 2001 Verdensborger? De positive aspektene ved forbrukeridentitet, som beskrevet ovenfor, er nært knyttet til det å være oppmerksom på sammenhengene i prosesser og konsekvenser i dagens moderne samfunn. Bærekraftig utvikling er et globalt mål. Ungdom som uttrykker positive forbrukeridentiteter gjennom sine livsstilsvalg, gjør en innsats for en ny verden, et mer rettferdig, globalt system, både økonomisk og sosialt. Med dette i tankene kan man undre på om det faktisk er en global identitet under de varierende lagene til de stadig endrende kommersielle konvensjoner? Er det mulig å forestille seg at de positive aspekter ved forbrukeridentitet bidrar til en fremtreden av den globale identiteten verdensborgeren? 32

33 Verdier En persons samlede eiendeler utgjør det fysiske, synlige uttrykk for eierens verdisystem. Vi kan være glade i ting eller synes de er upassende. Ting kan forkastes og erstattes. Med mindre vi verdsetter hvordan ting brukes for å konstruere et forståelig univers, vil vi aldri klare å løse motsetningene i vårt økonomiske liv. Mary Douglas and Baron Isherwood (1978:5) Dagens verdidebatt Sosialdemokratiske prinsipper om likhet, likeverd og sosial rettferdighet har vært avgjørende for verdivalg i Norge. Den norske grunnlov, menneskerettighetserklæringen og den kristne kulturarv danner grunnlaget for verdiene som lærerne er forpliktet til å formidle i norske skoler. Forbrukermedborgerskap omfatter bl.a. fordelingsutfordringen, retten til å bli hørt, til å vite, til å velge og til helse og sikkerhet. Forbrukerspørsmål tilhører dagens verdidebatt og er en del av prosessen som også skolen er involvert i, og som bidrar til å definere livskvalitet. Verdier er en ønsket tilstand eller måter å handle på, goder, egenskaper eller holdninger som vi foretrekker. Verdier er noe som er positivt, og som man higer etter oftest av uselviske grunner. Verdier anses som både mål og middel. De har sitt opphav i individets menneskesyn og måten å forstå verden på. Menneskesyn En meget forenklet oppsummering av hovedtrekk ved de mest utbredte verdensbilder kan være slik: a) beskrivelser av mennesket som et sosialt vesen bundet til andre på grunn av behovet for å overleve og styrt av en naturbestemt, selektiv prosess, b) mennesket som et åndelig vesen, skapt i Guds bilde til å videreføre et moralsk levesett, c) mennesket som et intellektuelt vesen bundet til andre gjennom kommunikasjon og felles erfaringer, og d) mennesket som et materielt vesen som bidrar til en økonomisk samfunnsutvikling. Har man en hedonistisk oppfatning av det å være menneske, slik Aristippus og Epicurus fremhevet allerede rundt 350 f.kr., vil livet handle om å tilegne seg maksimal kroppslig tilfredstillelse og glede. Forbruk får en opphøyet stilling som middel for å oppnå livets hensikt. Livets hensikt er begrenset til de materielle goder en kan tilegne seg eller utnytte. Egentilfredshet ( self-gratification ) er drivkraften bak et slikt menneskesyn. Thomas Hobbes (1650) påsto at menneskelig lykke var avhengig av å skride fra den ene cupiditas (begjær/lyster) til den neste. Dette har økonom John Kenneth Galbraith tatt opp i sitt verk som omtaler privat velstand og offentlig sammenbrudd (The Affluent Society, 1958, Mentor, Boston). Penger gir anseelse. OVID Publius Ovidus Naso 43 f.kr. Idealisme er det menneskesynet som er tilknyttet våre gresk-romerske tradisjoner som i vår tid har påvirket rasjonalisme og vitenskap. Når det gjelder idealisme, slik den kommer til uttrykk hos Platon, oppfattes virkeligheten som en åndelig verden, en ideverden. Immanuel Kant beskrev virkeligheten som en fenomenverden bestemt av bevisstheten. De tre 33

34 sjelsevnene begjær, mot og fornuft veksler om å dominere hos mennesket (Idehistorie, Simenson 1999). Disse sjelsevnene dirigerer vår atferd. Penger er en tjener hvis man bruker dem riktig, men en hersker hvis man ikke gjør det. Quintus Horatius Flaccus 65 f.kr., romersk forfatter Nytelsessynet (utilitarianism) som ble presentert av blant andre John Stuart Mills ( ), anser mennesket som en viktig del av et system der alle må bidra med sitt for at ikke systemet skal gå i stå. Investorer, arbeidskraft og selgere har alle bestemte roller og en verdi i det politiske såvel som i det økonomiske systemet. Gud skapte solen, og solskinn får engene. Drengen får jobbe, og husbond får pengene. Inger Hagerup Et religiøst menneskesyn fokuserer på mennesket som et moralsk vesen med plikt til å være en ansvarlig samfunnsborger som tar hensyn til etikk og en guddommelig overordnet autoritet. Individets behov blir sett i lys av andres behov. Samfunnets kollektive velferd springer ut fra individets anstrengelser i sitt private og sosiale liv til å bidra til felles utvikling mot idealistiske mål som gjelder menneskets åndelige natur. Samtlige av verdens hovedreligioner (f.eks. hinduisme, buddhisme, jødedom, kristendom og Islam) vektlegger ikke-materielle behov framfor materielle behov og ønsker. Det er ingen større ulykke enn overdådig begjær. Det er ingen større last enn utilfredshet. Og det er ingen større katastrofe enn grådighet. Lao Tse Det dialektiske menneskesyn beskriver mennesket som et subjekt i forhold til omstendighetene, samtidig som det er et objekt i forhold til historisk utvikling. Samfunnets påvirkning er avgjørende for individets respons. Historiske prosesser bestemmer samfunnets form. Karl Marx ( ) var en hovedtalsmann for samfunnsutvikling basert på et dialektisk syn på historien. Penger er maktens brekkstang. Friedrich Nietzsche Det humanistiske menneskesyn fremhever viktigheten av å dekke grunnleggende behov. Ifølge Abraham Maslow ( ) må mangelbehov og vekstbehov dekkes før en kan oppnå selvrealisering. Maslows behovspyramide er den teoretiske underbygning til menneskerettighetserklæringen. Andre teoretikere har tatt utgangspunkt i behovstenkningen til humanistisk psykologi og overført dette perspektivet til andre fagfelter, som for eksempel økonomi. Johan Galtung og Max Neef er kjent for behovsteorier basert på et humanistisk menneskesyn. Har verdier og forbruk noe med hverandre å gjøre? Dette har vært kjernen i mange debatter gjennom tiden. Den klassiske perioden i historien (fra ca. 600 f.kr. til ca. 600 e.kr.) var en tid da store sivilisasjoner reiste seg opp og senere gikk til grunne. Det var også en tid preget av produktivitet og handel. Klasseskillene økte. De rike ble rikere, de fattige ble fattigere. Religiøse ledere oppfordret til måtehold når det gjaldt forbruk. Buddha, Moses, Kristus og 34

35 Muhammed, for å nevne noen, rettet søkelys mot de rikes ansvar overfor de fattige og på individets forhold til fellesskapet. Motvekten til grådighet var oppdragelse og forståelse av hensikten med livet, som skulle handle om åndelig vekst istedenfor materiell overlegenhet. Når du har tilfredshetens gyldende gave, har du alt. Hindu ordtak Vær på vakt mot alle former for grådighet. Livet består ikke i en overflod av eiendeler. Bibelen Det er vanskelig for en mann som er lesset ned med rikdommer å klatre den bratte stien som fører til lykksalighet. Muhammed Filosofer og politikere som for eksempel Platon skrev at rikdom og fattigdom stadig vil påvirke mennesker: Fattigdom vil være resultatet dersom det ikke ble satt grenser for vekst. Den kloke kan riktignok heve seg over grådighetens farer. Men de næringsdrivende er fullstendig innstilt på å produsere denne verdens goder, og om de ikke blir holdt på plass i et strengt sosialt hierarki, kommer deres kamp om rikdom til å dominere samfunnet og føre til alvorlige konflikter. Staten kan bare styres av folk som ikke har økonomiske interesser, mente Platon, og ressurser bør være fellesgoder. Aristoteles påsto at anstrengelser for å skaffe seg eiendom og rikdom er en av de sterkeste drivkreftene hos mennesket, og at det er en moralsk utfordring å vise måtehold. I tillegg til måtehold, som Aristotles etterlyste, kan andre relevante verdier i forhold til forbrukermedborgerskap nevnes: rettferdighet, troverdighet, måtehold, samhold, ansvarlighet, takknemlighet, omsorgsfullhet, renslighet, medlidenhet, tillit, omtenksomhet, mot, kreativitet,følsomhet, besluttsomhet, entusiasme, fleksibilitet, vennlighet, ærlighet, oppriktighet og ydmykhet. Heiko Steffens (2003) har gitt ut følgende oversikt over forbruksrelaterte verdier: Frihet - frihet i forhold til valgmulighetene i markedet - graden av myndighetenes kontroll med økonomiske systemer - organisering av markedet (fordelingen av makt mellom etterspørsel og produksjon) - market-transparency (forbrukerens evne til å bruke tilgjengelig informasjon). Sikkerhet og helse: - psykisk og fysisk påvirkning fra farlige produkter - økonomisk usikkerhet på grunn av ustabile finansieringstjenester og overprising - ustabil levestandard på grunn av manglende helse- og sosialtjenester. Sannhet: (accountability/etterretterligehet/pålitelighet) - forbrukerens rett til sanne opplysninger om produkter og tjenester - utvikling av evnen til å analysere konsekvenser og virkninger av produkter - opplæring i bruken av rådgivende tjenester for forbrukere Sosial ansvarlighet: - respekt for felles rettigheter - evnen til å ta beslutninger og løse problemer - fellesskapsholdninger (solidaritet) 35

36 Rettferdighet: - sosial og økonomisk rettferdighet (for eksempel rettferdige avtaler, reklamer, oppfølging i forhold til utnyttelse og mislighold) Miljøbevissthet Disse og andre verdier kan kategoriseres innenfor etiske strukturer. Jørn Bue Olsen i Om næringslivsetikk (1998) beskriver fire etiske strukturer: - Troverdighetsetikk, som utgjør selve grunnsteinen i etisk atferd og handler om verdier knyttet til det å si sannheten og det å holde ord. - Medmenneskelighetsetikk, som omfatter altruisme (uegennyttige handlinger, empati, medmenneskelighet), humanitet (sympati overfor andre og spesielt de svake, angsfylte eller ulykkelige), integritet (at egne handlinger er samstemte med ønsket teori). - Dugelighetsetikk, som knyttes til verdiskapning der effektivitet, rasjonalitet og flittighet blir betingelsene for verdiskapningen. - Fremtidsetikk, som handler om hvordan vi forvalter de naturgitte goder både i forhold til nåtid og fremtidige generasjoner av mennesker. Men det eksisterer i dagens samfunn også det som refereres til som etisk forvirring. To uttrykk for dette er verdirelativisme og verdipluralisme. Verdirelativisme hviler på holdninger om at alt er like godt, alt er like dårlig eller alt er likegyldig. Resultatet kan bli at ingenting er av særlig betydning, og man føler seg uavhengig av verdier og normer. Verdipluralisme har disse former for holdninger: Det finnes ingen felles verdigrunnlag, eller Det er mange måter å forstå og tolke livet på. Enhver mening er like grei, og man opplever at ingen verdibaserte holdninger eller atferder påvirker samfunnet. Verdier og livskvalitet Det er mange som mener at mennesker, gjennom sine forbruksmønstre, viser hvem de er og hvor de hører hjemme. Det påstås at personlighet og karakter kommer sterkest til uttrykk ved de valg man tar i forhold til den materielle verden. Den graden av tilfredshet man oppnår, måles ofte i forhold til antall eiendeler eller økonomiske muligheter en har. Dersom de ovennevnte påstander stemmer, har menneskets holdning til den materielle verden endret seg fra å se på materielle goder som et redskap som man kan synliggjøre menneskelige egenskaper og åndelige verdier igjennom, til å se på materielle goder som motivasjonen for og målet med vårt liv. Moderne forskning på livskvalitet har forsøkt å analysere betydningen av livskvalitet ved å se på hva den enkelte mener er det gode liv. For å kunne lage en gyldig definisjon har noen forskere skilt mellom begrepet eksistensiell livskvalitet og objektiv livskvalitet (Norsk Monitor/Ottar Hellvik 1998, Forskningssenter for livskvalitet, København, DK). Eksistensiell livskvalitet handler om forholdet mellom ens indre og ytre verden, ens egen forklaring på hensikten med livet, ens egen oppfatning av kreftene som fungerer i livet (tid, kunnskap, kjærlighet og materielle ting). Gjennom de siste 15 årene er nordmenn flest blitt rikere, uten at de sier at de har blitt lykkeligere. Man blir ikke ulykkelig av velstand i seg selv. Men det er helt tydelig at et materialistisk liv med jag etter materielle goder ikke er synonymt med et lykkelig liv. Ottar Hellevik 36

37 Den objektive livskvalitet handler om hva andre mener om ens liv. Sammenligningsgrunnlaget kan variere, men statistikkene sier noe om i hvilken grad mennesker er vellykket, rike eller moderne. Objektiv livskvalitet forteller om et land eller et individ er utviklet eller ikke. Statistisk måling av velstand ble tidligere gjort ved å bruke per capita inntekt eller materielle goder som målestokk. Utgangspunktet var hovedsakelig et materialistisk syn på livet. Et lands GNP ( Brutto nasjonal produkt) bestemte om landet var på vei opp, eller ikke. En families eiendeler gjenspeilet deres status i samfunnet. Max Weber (1920) beskrev den tilsynelatende balansen mellom eksistensiell og objektiv livskvalitet som enkelte sosiale grupper (såkalte statusgrupper) oppnådde ved å dele en felles livsstil basert på like forbruksvaner. Han påsto at tilfredshet og identitetsdannelse i mindre grad er avhengig av inntekt og eiendeler enn av forbruk. James Dusenberry (1940) forsket på hvordan forbrukervaner ble påvirket av hva slags mønstre andre, kjente og respekterte mennesker hadde. Smitteeffekten av forbruksmønstre blant kjendiser så ut til å påvirke menneskers oppfatning av både eksistensiell og objektiv livskvalitet. I Norge har flere forskere undersøkt nordmenns meninger om livskvalitet og "det gode livet". Dag Hareide foretok en undersøkelse i 1991 av endringer i livskvaliteten. En av de mest omfattende undersøkelser er utført av Norsk Monitor (Ottar Hellevik, 1996/2001). Resultatene viste at fra omtrent midt på 1800-tallet og fram til ca steg livskvaliteten jevnt i Norge. Fra omtrent gikk livskvaliteten relativt sterkt ned, mens flere velstandssykdommer og miljøproblemer gikk sterkt opp. Verdiformidling innenfor norsk utdanning Norsk utdanningspolitikk krever at elever lærer om kristent livssyn og humanistiske livssyn som er å finne i dag bl.a. i uttalelser fra internasjonale organisasjoner som ikke tilhører spesifikke religiøse retninger, men som i en sekulær sammenheng opprettholder mange av de normer og verdier som religioner tidligere har stått for. Grunntanken er universalisme, som fremhever hvert individs rett til det en trenger for å skape og opprettholde et verdig liv: mat, utdanning, helse og muligheten til å utvikle sitt potensiale. Mennesker er ikke betydningsfulle bare fordi de kan produsere varer, og ingen enkeltpersons liv er mer verdifullt enn en annens. Verdiene må læres, og verdiformidling er sett på som et ansvar som tilhører skolen like mye som foreldrene og trossamfunnene. Læreplanen setter klare ord på det ansvar skolen har for moralsk oppdragelse. Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett. (LP, s.9) Opplæringen må (derfor) tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt. Den må lære de unge å se fremover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar til å vurdere virkningene for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet. (LP, s. 17) Veksten i kunnskap krever hevet bevissthet om de verdier som må veilede våre valg. (LP, s. 39) Rammeplanen for lærerutdanning tar opp emnet på følgende måte: 37

38 De verdier som er nedfelt i kulturen, har ofte et sammensatt opphav og røtter i svært ulike tradisjoner. De har blitt utviklet gjennom debatt og brytninger som ofte har medvirket til å skape enhet og fellesskap på tvers av oppfatninger og overbevisninger. Normer, etikk, sed og skikk kan forandres over tid, og ulike samfunn har ulike regler for livsførsel. Slike regler kan gjennomgå forandring og vil ofte være gjenstand for debatt, refleksjon og kritikk. Opplæringen må gjøre klart skillet mellom varige verdier og foranderlige normer og regler, slik at barn og unge både får faste rettesnorer og mot til å fatte egne valg. (Innledningen) De fleste norske lærere vil kjenne igjen navnet Lawrence Kohlberg. Han var en kjent teoretiker innenfor moralsk oppdragelse, som beskrev stadiene i moralsk utvikling. Kohlbergs beskrivelse av stadier i moralsk utvikling kan fungere som en slags referanseramme for verdiformidling slik at pedagogen tilpasser opplæringsprosessen individet gjennomgår mot modning. En kort sammenfatning av disse stadiene er: 1. Lydighet basert på straff 2. Naiv egoisme (øye for øye, tann for tann) 3. Snill gutt/ snill /pike (som handler for å vinne erkjennelse ved å glede andre) 4. Lov og orden (der riktig oppførsel betyr å gjøre sin plikt og vise respekt for autoriteter) 5. Sosial overenskomst (Verdier defineres som noe i seg selv som er atskilt fra ytre autoriteter. Flertallet i samfunnet bestemmer. Det finnes ikke nødvendigvis absolutte regler og verdier.) 6. Universelle etiske prinsipper ( Riktig og galt blir definert ut fra egen samvittighet. Man anerkjenner at allmenngyldige verdier finnes, og rettferdighet er den viktigste av dem. Riktig blir abstrakt og ikke konkret.) Verdiformidling og forbrukermedborgerskap I kraft av sin rolle som kultur- og verdiformidlende institusjon står skolen i en særstilling når det gjelder å sammen med elevene bidra til å definere hva samfunnet legger i begrepet livskvalitet. Dette har skapt debatt og konflikt, blant annet fordi Norge er blitt et flerkulturelt samfunn med et mangfold av meninger om verdivurderinger av eget og andres liv. For å kunne forholde seg til verdiene som skolen formidler, de verdier som eksisterer i andre kulturer og normer, og verdier som styrer det globale forbrukersamfunnet, er det nødvendig at elever får grundig kunnskap om forskjellige livssyn. The UNDP Human Development Report påstår at verdier og livssyn som formidles i hjem og skole, vil påvirke barnas forbruksvaner og øke deres bevissthet om konsekvensene av egne valg på andres liv. Å styrke sosial bevissthet og individuell ansvarlighet blant unge mennesker deres verdier og handlingskompetanser er høyt prioritert. I alle kulturer har dette lenge vært hovedhensikten med å oppdra barn. Foreldre og familier har hovedrollen, men skole og lokalsamfunn er også viktig. Barn og ungdom trenger å utvikle verdier, ferdigheter, selvbevissthet og selvsikkerhet sammen med en samfunnslojalitet. Dette vil i det lange løp påvirke deres forbrukervalg og øke deres forståelse av virkningene disse valgene har på andre mennesker. Human Development Report 1998, s

39 I dag er mange unge opptatt av å sivilisere markedsøkonomien og medvirke til menneskelig bærekraftig utvikling (i den sosiale, økonomiske såvel som økologiske betydningen av termen). Kompleksiteten i det moderne samfunnet og den enorme mengden tilgjengelig informasjon gjør dette til en formidabel oppgave. 39

40 3. Kunnskap og handling forbrukerlære Opplæringens innhold UNESCO nevner seks hovedområder når de beskriver innhold i undervisningstiåret for bærekraftig forbruk: ernæring, miljø, rettferdig fordeling, menneskerettigheter, transport og turisme. Den norske nasjonale strategi for bærekraftig utvikling (2002) fokuserer på mat, energi og transport. Det nordiske måldokumentet om forbrukeropplæring var en av de første veiledningene som inneholdt en omfattende liste over forbrukerrelaterte temaer for undervisning. Disse er gjengitt her: Kommersiell påvirkning: Elevene bør ha innsikt i reklamens formål samt kunne tolke, analysere og kritisk granske reklamebilder og andre kommersielle budskap. Forbruk og miljø: Området handler om å bli bevisst den påvirkningen eget forbruk kan ha på miljøet. Elevene bør kritisk kunne bedømme ulike livsstiler og forbrukermønster fra et miljøsynspunkt og utvikle et miljøbevisst atferdsmønster i forhold til forbruk. Personlig økonomi: Dette området handler om kunnskaper og ferdigheter som gjør elevene i stand til å håndtere og ta ansvar for sin egen og den framtidige families økonomi samt forstå forholdet mellom privat forbruk og samfunnsøkonomien. Forbrukerrettigheter og plikter: Elevene skal ha kunnskap om sine rettigheter og være i stand til å benytte seg av dem, og de skal også være bevisste i forhold til sine plikter som forbrukere. Kosthold: Elevene bør kunne få velge å berede ernæringsmessig riktig mat. De skal også vite hvordan matvaner påvirker helse, arbeidsevne og økonomi. Sikkerhet: Elevene trenger å være bevisste den risiko som finnes i hjemmet og i det øvrige miljøet, samt ha kunnskap om og evne til å vurdere produktenes sikkerhet, i tillegg til å utvikle ansvar for egen sikkerhet. Fagene som fremmer fokus på temaer i forbrukermedborgerskap innenfor skole og lærerutdanning, er først og fremst samfunnsfag, mat og helse, naturfag, matematikk, IKT, norsk, kunst og håndverk, økonomi, samfunnslære, sosiologi, psykologi, jordbruk, teknologi 40

41 og entreprenørskap. Spesifikke deltemaer innenfor utdanning i forbrukermedborgerskap er mange og forskjellige. Som andre temaer er noen bedre egnet for lavere trinn i skolen, mens andre er bedre egnet for ungdomsskole, videregående opplæring og lærerutdanning. Følgende er en liste fra The Consumer Citizenship Education Guidelines, som gir en litt mer detaljert oversikt over relevante innholdsområder for forbrukermedborgerskapsopplæring: Livskvalitet og livsstiler: Historie om sosial utvikling Historie om økonomisk utvikling Dagens sosiale betingelser Menneskelige behov og rettigheter De symbolske rollene ved forbruk Familieansvar Samfunnsengasjement Sosialtjenester Gjenvinning, gjenbruk, reparasjon av produkter Alternative livsstiler Forbruk Forbrukets historie Dagens forbruksmønstre Økonomi (elementær kunnskap om klassisk, humanistisk og funksjonelle økonomiske teorier) Teknologi (spesielt nye teknologier og forbruk) Personlige finanser Sparing, lån og investering Betalingssystemer Kontrakter og forpliktelser Ansettelse, lønn, pensjon, beskatning Finansielle instrumenter som veileder kjøp (miljøskatt, moms, veiavgifter, tariffer) Finanstjenester Forbrukers rettigheter og forpliktelser Lover og regler Avtaler og kontrakter Etiske retningslinjer Lokale, nasjonale og internasjonale politiske systemer Forbrukervern Likestilling Opplagthet/ansvarlighet Klager, godtgjørelse, erstatning, tilbakebetaling Konfliktløsning Reklame og overtalelse Mediekunnskap Gruppepress Forbrukervaner 41

42 Forbruk og miljø Økologi, livssykluser, økologisk balanse Økoindustri og design Vannsparing Energiproduksjon og forbruk Bevaring av klima, vann og jordsmonn Biologisk mangfold Ørkenspredning Avfallshåndtering Diett og ernæring Helse og sykdom HIV/AIDS Diabetes, fedme og sukkerinntak Økologisk, organisk mat Informasjon IKT og informasjonshåndtering Databaserte inormasjonssystemer (banker, bibliotek osv.) E-handel Brukerstøtte E-demokrati Sikkerhet Produktsikring Merking og kvalitetskontroll Genmanipulerte organismer Internasjonale forbindelser Global avhengighet Produksjonsprosesser Handel, jordbruk og bruksareal Ressursfordeling, fattigdom Multinasjonale selskaper Kollektivt samfunnsansvar Rettferdig handel Turisme, miljøturisme Fremtidsperspektiver Bærekraftig menneskelig utvikling og spesielt bærekraftig forbruk Tusenårsmål Alternative energikilder Verdensborgerskap Miljøvennlig transport Forebyggingsprinsippet 42

43 Organisering av tema Undervisning i forbrukerlære har ofte vært preget av fragmentarisme, det vil si at man har fokusert på deler av helheten uten at elevene har fått særlig innblikk i hvordan disse delelementene hører sammen i en større sammenheng. For å orientere seg i dagens kompliserte samfunnsliv er forståelse for prosesser og sammenhenger vesentlig. Av den grunn samles det her noen forslag på forskjellige måter å organisere innholdet i forbrukerlære på. Forslagene er beskrevet i generelle trekk. Elevenes alderstrinn og forutsetninger spiller en stor rolle i valg av modell men de aller fleste har glede og nytte av å tilnærme seg praktiske hverdagsutfordringer gjennom eventyr, dikt, sanger og fabler. META -PERSPEKTIV 1. Forbruk i historisk perspektiv Å velge Å forvalte Å løse problemer Å bidra til fremtiden JOURNALISTISK TILNÆRMING 2. Å finne frem i reklamens jungel Å finne frem i økonomiens minefelt Å finne frem i ulykkens klagestorm Å finne frem i havet av alternativer SPØRRENDE TILNÆRMING 3. Rik uten kvaler? Produksjon og økonomi Reklamefrie soner? Markedsføring Svir det i lommeboken? Kjøpsvaner Kampen mot gigantene? Forbrukerbeskyttelse GJENNOM LITTERATUR 4. Nattergalen Om materialisme og menneskelighet Gåsa som la gullegg Om produksjon og kapitalisme Hunden og speilbildet Om misunnelse Gutten og den vesle fisken Om konsekvenser og miljøvern 43

44 5. Fotspor Om likeverd (hindufortelling) Brød Om arbeid og livskvalitet (J.J. Rousseau) Å spise alene Om rettferdig fordeling og sosialt ansvar (Cameroon) MED UTGANGSPUNKT I FERDIGHETER I DAGLIGLIVET Hammeren Om forbrukermakt (Anton Chekhov) 6. Å bo sammen Å få tak i informasjon og råd Å håndtere penger Å kjøpe varer og tjenester Å beskytte seg Å ta vare på helse Å løse problemer Å delta og påvirke Å bidra til fremtiden AKADEMISKE VINKLINGER 7. Samfunnsendringer Etikk og politikk Mikroøkonomi, forbrukeratferd Familie, bolig, ernæring, klær Forbruk og miljø 8. Forbruk og livskvalitet Nærmiljø og globalisering Livsstil Konsekvenser av forbrukeratferd 9. Forbrukerpsykologi Forbrukersosiologi Forbrukerøkologi Forbrukerjus Hvordan oppfører jeg meg som forbruker? Hvordan oppfører vi oss som forbrukersamfunn? Hvordan påvirker vårt forbruk miljøet? Hvordan bør vi oppføre oss som forbrukere? 44

45 MED UTGANGSPUNKT I ETIKK OG LIVSSYN 10. Følgende tekster finner man i Bibelen: Peter og tiggeren (i Apostlenes gjerninger) Om livets hensikt og materialisme Den barmhjertige samaritan Om rettferdig fordeling Paulus brev til Timoteus Om tilfredshet Lignelsen om den urettferdige tjener Om troverdighet 11. Følgende tekster finner man i Koranen. Nattferden Om rikdom og rettferdighet Fortellingen om Korah Om rettferdig fordeling Almisser Om fattigdom og bistand Kuen Om gjeld og betaling 12. YouthXchange YouthXchange er en verktøykasse for ansvarlig forbruk som er nærmere omtalt i denne boken på side. Men organiseringen av temaer er verdt å synliggjøre her: Å legge om til en bærekraftig livsstil Å bry seg Daglige reiser Lange reiser Mindre avfall Bærekraftig energiforbruk Værmelding Sparing av vann, trygt vann Kjøp uten smerte Lev og la leve Gjør noe! Oppdag den globale landsbyen Nettverksbygging 45

46 4. Kompetanser forbrukeransvarlighet Opplæring i forbrukermedborgerskap sikter mot utviklingen av følgende kompetanser 16 : Etiske kompetanser (verdier) Beskyttelse av natur Toleranse og respekt for mangfold og multikulturalisme Kvalitetsbevissthet Engasjement for rettferdighet, fred og samarbeid Anerkjennelse av forholdene mellom individer og samfunn Generiske kompetanser (personlige) Kapasitet til å lære Evne til å reflektere kritisk Evne til å være selvbevisst Kapasitet for empati/medlidenhet Evne til å tjene andre Evne til å anvende kunnskap i praksis Kapasitet til å tilpasse seg nye situasjoner Kapasitet til å utvikle nye ideer Evne til å ta kritiske, reflekterte avgjørelser Evne til å jobbe selvstendig Kapasitet til selvmotivasjon Mellompersonlige kompetanser (organisasjon- og kommunikasjonsferdigheter) Informasjonsforvaltning Evene til å uttrykke seg muntlig og skriftlig Evne til å bruke logiske resonnementer og bevis Kapasitet til analyse og syntese Forskningsferdigheter Kapasitet til nyvinning og entreprenørinitiativ Evne til å gjenkjenne globale perspektiver Evne til å samarbeide Lederskap Systemkompetanser (overførbare ferdigheter) Planlegging og administrering av tid Elektroniske kommunikasjonsferdigheter 16 The Consumer Citizenship Education Guidelines Vol. 1, Higher Education (2005) Authors 46

47 En alternativ måte å tilnærme seg kompetansene som forbrukermedborgerskapsopplæring skal bidra til på, er å fordele dem i følgende kategorier: Å kjenne til: forbruk før og nå Å velge: praktiske og etiske sider ved å ta beslutninger som forbruker Å forvalte: planlegging, bruk og bevaring av ressurser Å løse problemer: ulike konfliktløsningsstrategier for forbrukeren Å bidra til fremtiden: endringskompetanse og samfunnsengasjement Forbrukermedborgerskap er ikke et fag som allmennlærere må ta i sin utdannelse for å kvalifisere seg for lærerprofesjonen. Den enkelte lærer kan lett komme til å se på temaene bare utifra sitt eget fag uten nødvendigvis å kunne synliggjøre sammenhengene. I de følgende fem underkapitlene vil det bli presentert en del bakgrunnskunnskap om disse kompetansefeltene. For lesere med bredere fagkunnskap i temaer som berøres her, vil beskrivelsene kunne virke forenklet og til tider overfladisk. Hensikten er å nevne viktige hovedtemaer og stimulere til videre utdypning. 47

48 Å kjenne til - forbruk før og nå Det er nok ressurser i verden til å dekke våre behov, men ikke våre begjær. Mahatma Gandhi Har forbruk betydd det samme til alle tider? Når begynte massekonsumets tidsalder? Hvilke prosesser førte menneskers forbruksmønstre dit de er i dag? Hva er menneskets grunnleggende behov? Hva er bærekraftig forbruk? Kan dagens forbruk fortsette? Dette er sentrale spørsmål som forbrukermedborgerskapsopplæring må presentere for lærere, studenter og elever. Opplæringen bør føre til at alle får kjennskap til positive og negative definisjoner på forbruk over tid og sammenhenger mellom forbruk og samfunnsendring. Opplæringen handler blant annet om følgende tema: menneskerettigheter, livskvalitet og grunnleggende behov, utvikling av teknologi og medier, bærekraftig utvikling, begrensing av fattigdom og grenser-til-vekst -debatten. Man skal kunne identifisere hvilke etiske normer og verdier som ligger til grunn for det man kaller et bevisst forbruk, som innebærer en overordnet kursendring i forbruk ut fra miljøhensyn og hensyn til sosial utvikling. Det er viktig at elevene og studentene skal kunne forstå sentrale begreper og prosesser som er tilknyttet et personlig, nasjonalt og internasjonalt forbruk i forhold til bærekraftig utvikling, både menneskelig, materielt, sosialt og økonomisk. De bør vite om klassiske, neo-klassiske, humanistiske og marxistiske økonomiteorier, samt vite om endringer som har skjedd i samfunnet ved overgangene fra forbruk basert på gjensidighet, redistribuering og markedsøkonomi. Det er også viktig å få innsikt i overgangene fra føydalisme til merkantilisme videre til industrialisme og til superimperialisme, i tillegg til innsikt i hvordan definisjonene på grunnleggende behov og livskvalitet har endret seg gjennom tidene. Samfunnsutvikling og økonomisk vekst Dyktighet til å skaffe mat førte til en økning i befolkningen i de aller tidligste menneskelige samfunn. Overlevelse var avhengig av adgang til og forbruk av naturressurser som produktiv jord og rent vann. Konflikter oppstod da en person eller gruppe kontrollerte produktive områder eller hadde styring over nødvendige naturressurser. Som konsekvens av slike konflikter samt menneskets nomadiske forflytninger etter bedre beite, ble kulturer, ideer, vaner og etter hvert også varer utvekslet. Som tidligere nevnt, var kulturer som hadde (og har) enkle økonomiske systemer kjennetegnet av selvberging eller gjensidig utveksling. Forbruk er i stor grad uttrykk for kulturformidling og kommunikasjon. Forbruk i enkle samfunn var en måte å skape kulturell tilhørighet på. Cro-Magnon- og neanderthalmennesker Forskning om Cro-Magnon- og neanderthalmennesker (fra ca til år siden) viser at disse menneskene utviklet teknikker for å lage perler, små figurer og andre former for pynt, men at de sjelden laget redskaper eller våpen. De reiste langt fra sine egne bosteder for å sikre seg steiner og skjell som de brukte til smykker. Selv om det ikke finnes mye bevismateriale for dette, så kan det likevel se ut som om denne enkle formen for forbruk markerte en tidlig måte å kommunisere på og å oppbevare viktig informasjon på. (Randall White (1993) "The Dawn of Adornment" Natural History (May 62 66)) 48

49 Egypterne, mesopotamierne, kineserne og inderne hadde økonomiske systemer som var langt mer kompliserte enn enkle jakt-, fiske- og jordbrukssamfunn. Istedenfor selvberging og gjensidig utveksling av varer og tjenester hadde disse samfunnene det som kalles for redistribuering. Langdistansehandel, dels med sjeldne råvarer som metaller, dels med luksusprodukter, var vanlig. Det var i prinsippet kongen eller presten som handlet. Prisene var regulert etter konvensjoner og ikke etter forespørsel eller fortjenester. Egypterne, mesopotamierne, kineserne og inderne hadde også administrasjon, skriftspråk, penger, transport, byer og bystat, matematikk og land- og flommåling, for ikke å snakke om relativt avansert astronomi. De kunne bruke ild, vind, vann og tidevann som tilleggsenergi til dyrekraft. I Kina, India, Egypt og Mesopotamia var jordbruket basert på bruk av vannregulering for vanning og transport. Disse samfunnene hadde altså den teknologiske arven som skulle dominere i menneskets historie i tusen år. Samfunnene var klassedelte, og den rike overklassen var ansett for å ha en "medfødt", ofte "gudegitt" rett til å bruke samfunnets ressurser til å dekke sitt luksusbehov. Forbruket formidlet et budskap om sosial stilling og understreket forskjellene mellom de to sosiale klassene som eksisterte. Demonstrativt forbruk er betegnelse for forbruk som synliggjør skillene mellom folkegrupper ved hjelp av varer og tjenester. Gjensidighet og redistribuering ble etter hvert å finne samtidig i flere samfunn rundt omkring i verden. Denne kombinasjonsmodellen hadde ofte til hensikt å oppnå større likhet i fordelingen av inntektene. Religiøse seremonier der dyr og eiendeler ble ofret, var en form for redistribuering. Blant flere indianerkulturer i Mexico hadde velstående familieoverhoder ansvar for å arrangere årlige fester der alle skulle spise så mye de kunne, og hvor diverse gaver ble delt ut. Forbruket var i stor grad bestemt av strenge kulturelle tradisjoner og begrenset til det som en fikk gjennom slike redistruberingskanaler. Vikingtid I vikingtiden var det selvberging, gjensidig utveksling av varer og tjenester samt erobringer som karakteriserte formene for økonomisk virksomhet i samfunnene i nord. Forbrukeratferd var et middel til kommunikasjon og kulturtilpasning. En intrikat brosje, et pyntet sverd eller en velbygd båt var statusgivende og identitetsskapende. Det var en relativt homogen livsstil som brukte enkel teknologi. Markedsøkonomier oppstod samtidig som mange samfunn fremdeles hadde systemer basert på gjensidighet, redistribuering eller kombinasjonsmodeller. Markedsbasert forbruk skapte behov for kartlegging av råvarer og utvikling av ny teknologi. Produksjonen ble spesialisert, og dette endret både måten varer ble laget på, og måten de ble markedsført på. Problemstillinger vedrørende fordeling av varer (transport, toll og tariffer) krevde ny innsikt. Sist, men ikke minst, måtte samfunnet utvide sine kunnskaper om penger og finans. Dette innebar å tilegne seg forståelse av blant annet naturalytelser og pengeytelser, skatter, renter, overskudd og investering. Markedsøkonomier åpnet for større forbruk, i første rekke blant samfunnets overklasse, som i tillegg til egne rikdommer også hadde både makt over og tilgang til naturressurser. Føydalisme var et klassesystem der land ble eid av noen få, mens de fleste andre arbeidet for landeieren. Kongene var på toppen av rangstigen og delte ut land til sine underordnede. Føydalisme fantes på de fleste kanter av jordkloden, men var aller mest utbredt i Europa. I mange århundrer ble handel, kjøpmannsvirksomhet og finans sett på som mindreverdige yrker i motsetning til jordbruk og landbruk. Forbruk som gikk ut over det å dekke de aller 49

50 mest grunnleggende materielle behov, var fremdeles forbeholdt de rike. Ens eiendeler, til og med klær, var signaler om hvilken sosial klasse man tilhørte. En gammel, irsk lov prøvde å synliggjøre klasseforskjeller ved bruk av farger og utseende. Bønder og soldater måtte bruke klær av bare en farge. Godseiere skulle bruke to farger, mens militær ledere kunne bruke fire, og de edle fem. Konger og prinser kunne ha så mange som syv farger. (The Sociology of Consumption, s. 6) I middelalderens Europa rådet den holdningen blant de som hadde kontroll over produksjonen at overskuddet måtte investeres i ny produksjon. Dette kalles for konstant reinvestering av fortjeneste. Protestantismen mente at økonomisk virksomhet var moralsk forsvarlig. Renessansen i Europa førte med seg nye holdninger til individet, samfunnet og Gud. Johannes Gutenbergs boktrykkeri (1560) åpnet for formidling og forbruk av kultur og kunnskap i et omfang som aldri tidligere hadde eksistert. Nytenkning innen vitenskap og teknologi, som tidligere hadde vært i strid med Kirkens dogma, fikk større anerkjennelse. Individets deltakelse i forretning og samfunnsstyring ble mer og mer akseptert. Privat forbruk så vel som kollektivt forbruk ble sterkt påvirket av endrede holdninger blant befolkningen. I perioden mellom 1500 og 1700 øke verdenshandelen betydelig. Merkantilisme fikk vind i seilene, bokstavelig talt. Globalt forbruk gikk fra å være virksomhet øremerket overklassen til å være mulig også for det voksende byborgerskap og for mellomklassen på bygda. Råvarer ble eksportert, og gull og sølv ble tatt i veksel. Slik tappet landene seg for egen rikdom og egne ressurser og ble følgelig avhengige av prisene på gull og sølv. Handelens oppsving skyldtes blant annet: - religiøse nyordninger - fremveksten av byborgerskap - store oppdagelser - overgangen til pengeøkonomi i landsbygda - stor befolkningsøkning etter svartedauden Forbruk i Europa fram til midten av 1700-tallet var stort sett avhengig av klassetilhørighet. Var man født rik eller ble en dyktig handelsmann, kunne ens forbruk bevise det. Mye av dette eliteforbruket (f.eks. bruk av krydder, te, kaffe, tobakk, opium, silke, bomull, edelstener, osv.) var basert på handel med Europas kolonier i Amerika, Afrika og Asia. Utnyttelse av naturressurser og mennesker både hjemme og i koloniene var fundamentet for overklassens luksusforbruk. Opprør og politiske revolusjoner oppstod mange steder på jorden mot slutten av 1700-tallet og på begynnelsen av 1800-tallet. Rettferdighet og delaktighet var slagordene. Eliteforbruk og de store forskjellene mellom rike og fattige bidro til misnøye og fortvilelse blant befolkningen. Den industrielle revolusjonen endret måten som folk levde på. Forbedringer innen medisin og hygiene bidro til at individer levde lenger. Befolkningmengden økte. Prisene på varer og tjenester falt betydelig slik at flere forbruksvarer ble tilgjengelige for et større antall mennesker. Jordbruk opplevde både mekanisering og endringer i grunnleggende metoder å dyrke jord på (f.eks. kjemisk gjødsling og vekselbruk). Bruken av elektrisitet skapte enorme endringer i livsstil. Utvinning og bearbeidelse av metaller bidro til anskaffelsen av nye 50

51 produkter og forbedrede transportsystemer. Oppdagelser som telegrafen og telefonen forandret kommunikasjonsmønstrene. Fasene i den industrielle revolusjonen kan bli sett på som: - bruk av maskiner i produksjon - bruk av maskiner for å produsere maskiner - bruk av vitenskap til økonomiske formål (især kjemi) - vitenskapelig bruk av vitenskap til økonomiske formål - planlagt teknisk utvikling Med den industrielle revolusjonen begynte massekonsumets tidsalder. I år 1900 fantes det ikke kino, flyet var ikke oppfunnet ennå, bilen (Ford s Model T 1908) var enda ikke utviklet, og under 10 % av husholdningene i USA hadde strøm. Kapital kan defineres som en ressurskilde, noe som gir en strøm av goder. Det finnes flere typer kapital: - naturkapital - produksjonskapital - menneskelig kapital - sosial og organisasjonsmessig kapital Kapitalisme er et økonomisk system som benytter private eiere av produksjonsmidlene sammen med markedsstyrt fordeling. Hensikten med kapitalisme er profittmaksimering og nyttevirkning (med andre ord: forbrukernes maksimale tilfredsstillelse). Kapitalisme anses av de fleste forskere til å være et resultat av teknologisk utvikling, og især et produkt av den industrielle revolusjonen. Nye produksjonsmetoder, nye former for energibruk og nye transportsystemer bidro til industriell kapitalisme og til det som i dag kalles "industrivekstmodellen. Urbanisering og forbruk økte som aldri før. Før 1800 bodde 75 % av Europas befolkning i byer med innbyggertall på innbyggere. Den industrielle revolusjonen førte til en stor folkevandring av mennesker som flyttet fra bygdene til storbyene. For eksempel hadde England tre byer i 1785 med over innbyggere. Innen 1860 fantes det 31 byer av denne størrelsen. I det 20. århundret har det vært eksplosjonsartet vekst i det materielle forbruket sammenlignet med tidligere tider. Aldri før har så mange fått en materiell levestandard som har bidratt til en økt livskvalitet. Det har skjedd i mye større grad enn noen kunne forestille seg på begynnelsen av det forrige århundret. Både sosialistiske og kapitalistiske land har bygd på forbrukerideologien om at: Det er neppe særlig tvil om at maksimal forbruksvekst har vært og fortsatt er et hovedmål for de industrielle landene [...] Filosofien bak forbrukerideologien har i korthet vært oppfatningen av at mer og mer er bedre og bedre. Vi kan derfor trygt si at i det 20. århundret har den dominerende samfunnsmålsetningen (spesielt på den nordlige halvkule) vært maksimalt forbruk med et optimalt produksjonsmønster. Maksimalt betyr mest mulig, mens optimalt betyr best mulig eller mest fornuftig eller gunstigst mulig (med minst mulig ressursbruk per produsert enhet). Jacob Bomman-Larsen, Naturforvaltning 51

52 Markedsøkonomi basert på kapitalisme innebærer privat eiendomsrett til produksjonsmidlene. Produksjon og handel skal skje uten offentlig inngrep og i størst mulig grad mellom frie handelspartnere. Blandingsøkonomi oppstår når offentlighet griper inn i handelen for å sikre rettferdig fordeling og for å beskytte bl.a. individer og miljøet. Sentralisert planøkonomi er systemet der staten bestemmer hva slags produksjon og forbruk som blir tillatt. Kjøperen og selgeren har da ikke noe direkte samspill. Sovjetunionen, Øst-Europa, Kina, Cuba og en del andre steder brukte denne modellen. Men både kommunisme og kapitalisme satte materiell produksjon og forbruk i fokus. For begge systemer ble livskvalitet og høy velstand tett knyttet til høyt materielt forbruk. Siden kommunismens fall i 1989 har den vestlige industrivekstmodellen dominert i verden. Markedsøkonomi og masseforbruk førte med seg tilstander som resulterte i lokale, nasjonale og internasjonale lover for å sikre rettigheter og plikter til både produsent og forbruker. Velstanden og rettigheter til arbeidskraften som ble brukt i forbindelse med markedsbasert masseproduksjon, ble aktuelle problemstillinger. Slaveri, tvangsarbeid, privat entreprenørskap, fagorganisering og multinasjonale selskapers bruk av billig arbeidskraft i den tredje verden er eksempler på forbrukertema som har ført til meningsutvekslinger, konflikter og til og med krig. FNs menneskerettighetserklæring understreket viktigheten av å fremme menneskets verdighet. Individets rett til et liv der dets grunnleggende behov blir dekket, er kjernen i erklæringen. Menneskets rett til identitet, mat, helse, trygghet og bolig står sentralt. Fundamentale rettigheter: retten til liv, likhet for loven, frihet fra tilfeldig fengsling og isolasjon Sivile og politiske rettigheter: frihet til å velge og handle og delta i politisk liv (talefrihet, trykkefrihet, bevegelsesfrihet, rett til å delta i politiske prosesser, retten til å gifte seg og stifte familie) Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter: vern om menneskets fysiske, materielle, sosiale og økonomiske velvære, retten til arbeid og trygge og sunne arbeidsforhold, retten til hvile og fritid, retten til mat, klær, husrom og medisinsk hjelp. Flommen av informasjon som fjernsyn, radio og kino førte med seg, endret samfunnet på flere måter. Utveksling av informasjon, ideer og varer skjedde raskere og i større omfang enn noen gang før. Mennesker fikk vite mer om andres livsstil og vaner. Nyheter nådde fram raskere. Økt kunnskap om produkter og mulige tjenester stimulerte interessen for å få eller ta del i disse. Med datateknologiens inntog og utviklingen innenfor telekommunikasjon, oppstod den såkalte kommunikasjonsrevolusjonen, som har skapt et globalt samfunn der markedskrefter kan produse varer og tjenester uten at avstander er en særlig hindring. Endringer førte til at industrisamfunnet etter hvert ble døpt om til kunnskapssamfunnet. Etter krigen begynte en ny epoke innenfor markedsføring. Konkurranse (som den frie markedsøkonomien var bygget på) åpnet for intensivert kommersiell påvirkning. Reklame ble hovedinntektskilder for aviser, radio, fjernsyn og filmer. Mediene formidlet budskap om livsstil som bare kunne oppnås ved bestemte forbrukermønstre. 52

53 Sats på ungene! Sats på så mye sex som over hodet mulig! Sats på så mye vold som over hodet mulig da lykkes vi! J. Godlatte, Managing Director of American Broadcasting Company, 1963 Norge Norge var ett av Europas fattigste land i tiden etter første verdenskrig. Det var en periode der forbruket var begrenset. Det var sparsomhetens tid. Men det tok ikke mange årene før velstanden begynte å øke. Urbanisering var merkbar også i Norge, og utvalget av varer og tjenester ble større. Det var kvinner som var forbrukerne i 50-årene, og forbruket gjaldt hovedsakelig det som trengtes til husholdningen. I denne perioden tok massekonsumet fart. Forbruket økte sterkere enn noen gang tidligere. Takket være oljeproduksjonen i Nordsjøen økte velstanden i Norge på slutten av det 20. århundret. Norge ble ett av verdens rikeste land. Forbrukeren fikk en helt annen økonomisk frihet enn for noen få år tidligere. I FNs Human Development Index er Norge per dags dato nummer 1, med en forventet levetid for sine innbyggere på 79.4 år. Reguleringstiltak innen produksjon og handel var og er fortsatt et aktuelt tema i politiske debatter i Norge. Forbrukerens frihet til å velge ble brukt som argument mot sentralstyring, samtidig som tiltak for å beskytte forbrukeren ble sett på som høyst nødvendig. Ifølge historikeren Berge Furre satset Norge i og 90-årene på økonomisk effektivitet og produktivitet, omfattende institusjonalisering av samfunnet og fokusering på individet og dets personlige utvikling. Peter Åsens kommentar til moderniseringsforløpet i Norge er at [...] det gjorde verden mer ordnet og pålitelig, men ikke nødvendigvis mer meningsfylt. (Skolen i Mulighetens Årtusen) Samfunnsutviklingen i Norge førte til nye tolkninger av prinsipper som likhet, likeverd og sosial rettferdighet: Tilfredsstilling av grunnleggende materielle behov fikk en utvidet definisjon i velstands-norge. Fordelingsidealer som tidligere handlet om rike og fattige, omfattet etter hvert flere grupper i samfunnet. Rettferdig fordeling skulle berøre grupper fra ulik geografisk og økonomisk/sosial bakgrunn, arbeidere så vel som akademikere, jenter så vel som gutter, funksjonshemmede så vel som normale, eldre så vel som unge, og minoritetsgrupper så vel som majoritetsbefolkningen. (Tellhaug, s. 29) I 1977 sa de fleste partilederne i Norge at forbruksnivået i Norge og de andre industrilandene var høyt nok årene begynte med lav forbruksvekst. Etter hvert forandret tidene seg, og forbruket økte i intensitet på midten av dette tiåret. Uansett hvilken siden av jernteppet en bodde på, var sentrale temaer produksjon og marketing. Mot slutten ble det igjen en nedgangsperiode som virket inn på forbruket. Innen 1980 var de produktene som tidligere gav status (biler, klær, vaskemaskin, smykker), nå blitt allemannseie. For å skille seg ut måtte man forholde seg til brand names, med andre ord til merker. Gjeldskriser rammet flere og flere. Det generelle forbruksnivået i Norge har økt med minst 50 % siden Det som var luksus for en generasjon, blir betraktet som en nødvendighet for neste. Undersøkelsen Breadline Britain i 1983 fant at 66 % av britene betraktet vaskemaskinen som en nødvendighet, og 43 % mente det samme om telefonen. I undersøkelser av amerikanske husstander ble det påvist at inntekten som trengtes for å få det forbruket man strebet etter, fordoblet seg mellom 1986 og

54 Å forvalte - pllanlleggiing,, bruk og bevariing av ressurser Omtrent når vi tror vi får endene til å møtes, flytter noen på endene. Herbert Hoover Det forvalteransvar som mennesker har, omfatter planlegging, bruk og bevaring av ressurser (både menneskelige, fysiske og økonomiske) som hvert individ har til disposisjon i sitt private liv og i forhold til verdenssamfunnets kollektive liv. Evnen til å definere mål og se sammenhenger mellom mål og midler er sentralt i forvaltning. Forvaltning innebærer også dyktighet til å beskytte og bevare ressurser gjennom effektiv kontroll, vedlikehold, gjenbruk og erstatning. Ansvar Forvaltning hviler på ansvar. Planlegging, bruk og bevaring av ressurser er avhengig av hvordan ansvar fordeles. Ansvar er samfunnets puls. Det stimuleres av visjon, settes i gang av oppmerksomhet, realiseres gjennom handling og reguleres av indre normer og verdier og/eller lovverk. Det er ingen enkle definisjoner på ansvar. Ansvar baseres på komplekse prosesser av initiativer, reaksjoner, inngripen og justeringer. Hvorfor føler folk seg ansvarlige? Hva karakteriserer det å være ansvarlig, og hvilke alternativer vi kan finne som gjør at forbrukermedborgeren på en bedre måte kan bidra til en mer rettferdig og omsorgsfull verden? Ansvarsteorier Få dyr passer på sine avkom så lenge som menneskene gjør det. Ved å gjøre dette øker mennesket sin arts mulighet til å overleve. Sosiobiologiske teorier basert på at all atferd og alle emosjoner har sitt utgangspunkt i biologiske prosesser, knytter sammen prosesser som det å passe på, beskytte, mate og utdanne til naturlig motivasjon assosiert med det å fungere aktivt i et fysisk miljø. Å ta ansvar for sin slekt eller gruppemedlemmer er sett på som en instinktiv reaksjon på mulige trusler. En beslektet forklaring er at praktiske tilstander krever reaksjoner som kan kalles ansvarlige siden de stammer fra et svar på en hendelse eller situasjon knyttet til praktiske nødvendigheter. Et zen-ordtak sier enkelt og greit: etter ekstase, klesvask. En annen måte å forklare denne tilnærmingen på, er at det er et behov for konstant handling for å unngå nedbrytning. Eksistens avhenger av handling. Uten mat sulter vi. Uten å aktivisere energi stagnerer vi. Uten engasjement oppløses samfunnslivet. Sivilisasjonen har likefullt endret seg slik at det har vært essensielt å utvikle funksjonelle kompetanser basert på mer enn kun biologisk eller fysisk oppmerksomhet. De fleste sosiale systemer krever at de individuelle medlemmene deltar i opprettholdelsen av sin egen gruppes eksistens. Det dialektiske forholdet individet har til sin gruppe danner begrensninger rundt akseptert atferd og definerer identiteter. Sosial samhandling betraktes som en grunnleggende 54

55 kilde til oppmuntring. Med andre ord, å være ansvarlig blir en måte å vise forpliktelse til gruppen og å få gjensidig tilfredsstillende belønninger (det være seg penger, tjenester, goder eller mindre håndfaste ting som informasjon, status eller kjærlighet). Teorier som støtter dette, er ofte referert til som sosialt utbytte-teorier (Thibaut & Kelly 1959, Foa & Foa 1974). Det finnes også to andre relevante teorier. I teorien om sosial-konstruktivisme blir individet sett som et produkt av hvordan andre oppfatter han/henne. Dialektikken i samhandling skaper personligheter og former atferd. En konsekvens av denne tilnærmingen er individets totale frasigelse av ansvar. Jeg er bare et produkt av hvordan andre ser meg, og min atferd er dermed alle andres skyld. Ansvar blir overført til dem som konstruerer individets personlighet. En annen teori er den individualistiske overbevisningen om at min skjebne avhenger kun av meg selv. Jeg har ingen andre å legge skyld på for mangler og fiaskoer (Bruckner 1995). Dette fører til en skyldbetynget holdning overfor ansvar der individet selv i siste instans føler seg ansvarlig for absolutt alt. Til tross for disse to ekstreme ytterpunktene enes mange forskere om at normativ, sosial påvirkning kombinert med det noen kaller naturlig altruistiske og empatiske hendlinger (når en person minsker en annens fortvilelse, uten tilsynelatende egen vinning) legger grunnlaget for det som ofte kalles prososial atferd (Batson & Olesen 1991). Likevel indikerer forskning at prososial atferd ofte minsker når situasjonen gir mulighet for en fordeling av ansvar. I tilfeller der studier er blitt gjort om tolking av informasjon og individuelt initiativ, ser man at en betydelig prosentandel av dem som ble testet, mislykkes i å reagere på potensiell fare når de ikke var alene (Latance & Darley 1968). Dette har ført til teorier om kumulative prosesser av prososial atferd, der individer av erfaring lærer hvordan man skal reagere ansvarlig i gitte situasjoner. Dermed kan også arv-miljø - debatten brukes for å utfordre ansvarlige handlinger. Å lære prososial atferd forekommer delvis gjennom å prøve og å feile, og delvis ved å konseptualisere ønskede løsninger på situasjoner. Å få innsikt i hva som utgjør positive reaksjoner, involverer å definere hva slags liv man ønsker å leve, både kollektivt og individuelt. Det kan til og med kreve at man blir nødt til å velge mellom to eller flere tilsynelatende positive verdier. Politiske systemer, det være seg representative demokratier ellere totalitære diktaturer, anstrenger seg for å definere visjoner av ønskede fremtider. Politiske doktriner gir moralske imperativer. De understreker nødvendigheten av borgerens aktive deltagelse for at systemet skal fungere. Lover og regler for atferd blir ofte artikulert i grunnlover og vedtekter. De som har ansvar i demokratiske samfunn, er identifisert i generelle betegnelser. Rettssystemer og lover eksisterer for videre å avgjøre hvem som får oppgaven med å utføre spesifikke handlinger. Individuelt ansvar, bedriftsansvar og statlig ansvar utvikles fra prioriteter i en gitt periode. Internasjonalt har den eksisterende menneskerettighetserklæringen i mange land blitt akseptert som en fellesnevner for akseptable prioriteter. På samme måte reflekterer også andre internasjonale traktater og avtaler offentlige meninger og viljen til velgerne som har påvirket de eksisterende definisjoner av ansvar. For øyeblikket har det internasjonale samfunnet utfordret seg selv til å oppnå Tusenårsmålene og bevege seg mot bærekraftig utvikling. Religioner har gjennom tidene forsynt menneskeheten med visjoner om det ideelle samfunnet og det edle individet. Ansvar er blitt karakterisert som en kilde til integritet og moralsk plikt. Den gyldne regel, uavhengig av i hvilket religiøst uttrykk, understreker dette. Ansvar har vært hjørnesteinen til edelhet og anses som basert på tro og kjærlighet. 55

56 Religionenes moral er langsiktige forpliktelser heller enn kortsiktig, personlig involvering. Religiøse ledere har nedsatt hovedprinsipper og standarder, i motsetning til et sett av myke verdier som kan modifiseres i varierende sammenhenger. Moralen som religionen utøver, fungerer ofte som en målestokk som indivder kan måle sine handlinger og holdninger opp imot. Nåtidens paradigme om delt ansvar Hva kjennetegner det å være ansvarlig i dag? Svaret på dette spørsmålet varierer alt etter hvilken gruppe man tilhører. I dagens multikulturelle samfunn vil en enighet om hva ansvarlig atferd er, reflektere variasjonene innen samfunnets økonomiske og kulturelle sammensetning. Det er også sterke tidsbestemte kriterier knyttet til definisjonen av hvem som har ansvar, og for hva. Pendelen svinger fra venstre til høyre og tilbake igjen på de politiske arenaer rundt om i verden. I tillegg har det siste tiåret hatt begivenheter som på drastisk vis har endret kartet over hvem som har ansvar. For å nevne noen få: verdens ustabile valutamarked, oljekrisen, Tsjernobel-katastrofen, 11. september og tsunamien i Sør-Asia. De to siste tiårene har vitnet om økt privatisering av det som tidligere er blitt ansett som et offentlig ansvar. Velferd, helse og pensjonsordninger er eksempler på dette. Bedrifter, individer og samfunnsborgerorganisasjoner har blitt nødt til å ta over oppgaver som en gang ble regnet som statens ansvar. Dette har skjedd hånd i hånd med en prosess av økt kommersialisering, støttet for eksempel av USAs president G.W. Bushs egne ord vær ansvarlige borgere kjøp! Det blir reklamert med ansvar i forskjellige drakter, og ansvar brukes i markedsføringen som added value. Sosiale goder, selv veldedighet, kan man finne hos sin lokale matbutikk hvis man utøver bedriftslojalitet (som for eksempel Ingles og Food Lion-butikker, som annonserer med at dine penger bidrar til å opprettholde suppekjøkkener, bibliotekstjenester, osv.) Lobbyvirksomhet på markedet er en del av prosessen med å fordele ansvar. Det har vist seg å være en måte å påvirke og overtale politikere og samfunnsaktører om deres ansvar i forhold til å beskytte og oppfordre spesifikke aktører på markedet. Tobakksindustri er et relevant eksempel i denne sammenhengen. Mange av individene som tar opp kampen for ansvarlig adferd blir selv utsatt for press og represalier. Gjentatte gjengjeldelser er et kjent fenomen: Whistle-blowers får svi. Utøvelse av ansvarlig atferd kan gi drastiske ettervirkninger. Noen eksempler er administrerende leder for Enron, som informerte om korrupsjon blant sine overordnede, Eva Joly, advokaten som stilte korrupte bedrifter til retten, og Veronica Guerian, som utfordret narkotikabaronene. Ufullstendige informasjonsstrømmer er også en del av det nåværende paradigmet av delt ansvar. Forbrukeren mottar en endeløs strøm av beskjeder om produktene og produsentene. Hensikten er å støtte forbrukeren i å gjøre ansvarlige valg. Noen av budskapene er lette å tyde, andre virker forvirrende. Kan man stole på bedrifters reklamer for sosialt ansvar som påstår at de som er blitt uthengt som bad guys, har forbedret sine dårlige sider og nå oppfører seg som engler? Eller ligger sannheten hos dem som tar på seg ansvaret for å svarteliste bedrifter, og som slik påvirker forbrukeratferd med det som til tider viser seg å kun være rykter og antagelser? Er alle varer som bærer miljømerking, automatisk å regne som miljøvennlige? Og hva betyr egentlig alle de forkortelene og kodene i liten, uleselig skrift på pakkene? 56

57 Reorientering av forvaltningsansvar Måten som forvaltningsansvar er fordelt på, kan virke som ett absolutt, en fastlåst matrise der utvikling ikke får plass. Dette er ikke tilfellet, og man ser eksempler gjennom historien på myndigheter, markeder, frivillige organisasjoner og individer som samvittighetsfullt har initiert en reorientering av ansvarsfordeling 17. Det er ikke tilstrekkelig at markedsmekanismene på tilbudssiden fungerer. Det er også avgjørende at forbrukerne på etterspørselssiden utgjør det meste av volumet i drivkraften bak markedskreftene. Et velfungerende marked forutsetter oppegående, kompetente forbrukere. En reorientering av ansvarsfordeling krever nytenkning på samtlige nivåer. Fremtredenen av mer refleksiv styring som initierer utforskende scenarier, forutser prosesser og foretar konsekvensanalyse basert på menneskelig utvikling, har begynt å forekomme (J.P. Voss 2005). En gjensidig forsterkende politikk som på samme tid tar i betraktning de sosiale og økonomiske såvel som de økologiske virkninger av masseforbruk, er å spore i noen offentlige debatter. Myndighetenes satsing på langsiktige perspektiver har økt. Marrakech-prossesen, FNs tiårige rammeverk på programmer om bærekraftig forbruk og produksjon, er et eksempel på ett initiativ som har dette målet. Reorientering av ansvarsfordeling innebærer justering av systemer så vel som institusjonell tilpasningsevne og fleksibilitet. En mer fleksibel institusjonell struktur i flere land vil kunne bidra til at en større mengde ansvar blir delegert av myndigheter til intressenter ( stakeholders ) på grasrotnivå. Dette forutsetter en bedre to-veis -dialog, som åpner for interessentens bidrag. Det forutsetter også at selv om man opprettholder det demokratiske prinsippet om flertallsstyre, så passer staten på å beskytte rettighetene til minoritetene, spesielt til de som er marginaliserte og fattige. Fordelene for forbrukeren av at fordeling av forvaltningsansvar utvikles, er: bedre samordning av prioriteringer på alle nivåer, kortere avstander til de som tar avgjørelser, raskere og mer strømlinjeformede muligheter til påvirkning, raskere respons til uventede hendelser og økt troverdighet og individuell integritet for alle involvert. Men det er ikke bare statlige institusjoner som trenger større tilpasningsevne og fleksibilitet for å få til en bedre fordeling av forvaltningsansvaret. Ett trinn i denne retningen er å sikre større gjennomsiktighet og pålitelighet på markedet. Livssyklusanalyser og merking er essensielle elementer i denne prosessen. Dette bidrar til å forbedre individers muligheter til å bruke sin makt som forbrukere på en konstruktiv måte. Bedrifter utfordres til å involvere seg selv mer gjennom partnerskap med regjeringer og intressenter. Det faktum at institusjoner vokser sakte og gradvis tilpasser seg situasjoner, heller enn å eksistere som perfekte ideologiske modeller, bidrar ofte til justering av ansvarsfordeling. Men vekstens hastighet skaper også problemer. Dette refererer noen forskere til som tidsramme- 17 Ifølge Plutarch var ujevnheten i fordelingen av goder mellom rike og fattige i det gamle Aten på sitt høydepunkt, og byen virket til å være i en farlig tilstand, uten noen andre måter å frigjøre seg fra problemene på bortsett fra ved despotisk makt. De fattige begynte å snakke om opprør. De rike forberedte seg på å forsvare seg selv med makt. Likevel, fornuften seiret, og en ny leder ble valgt. Lederen innførte reformer med valutadevaulering som gjorde vilkårende til debitorene lettere, et progressivt skattesystem for inntekter, lagmannsretter samt ordninger der sønnene til de som døde i kriger for Aten, ble oppdratt og utdannet på statens regning. De rike protesterte og mente disse tiltakene var direkte konfiskeringer, radikalerne klaget over at landjorda ikke hadde blitt revidert, men innen en generasjon var omtrent alle enige i at reformene hadde redet Aten fra revolusjon. (Carl Tham og Dag Ehrenpreis, The Role of the State and Market i addressing inequality and growth ; Peolpe: From impoverishement to empowerment; NYU press, 1995) 57

58 aksellerasjon (en slags Dopler-effekt), hvor det er et betydelig tidsrom mellom når offentligheten krever en ny lovgivning og tidspunktet for når utformingen og utøvelsen av en slik lovgivning skjer. Miljøbevegelsen i Norge er kanskje det mest aktuelle eksempelet på en frivillig organisasjon som har satt forvaltningsansvar i lys av bærekraftig utvikling på dagsorden i Norge. Miljøorganisasjonene har bidratt til den offentlige debatten som omfatter statlig ansvar, bedriftenes ansvar så vel som individets ansvar. Mange miljøorganisasjoner har et bredt utvalg av informasjon, undervisningsmateriell, prosjekter og kampanjer rettet mot skolen som lærere kan benytte seg av. Forbrukerens forvaltningsansvar Mange forbrukerorganisasjoner forventer at bedrifter aksepterer mer ansvar for forvaltning av jordens naturlige og menneskelige ressurser. Miljøregler, etiske standarder og indikatorer på bedriftens sosiale ansvar har blitt laget, og, i noen tilfeller, innført i varierende grad av bedrifter og organisasjoner. Men vinningsorienterte mål for økonomisk vekst overskygger fremdeles det utvidede forvaltningsansvar som mange mener bedrifter har, i mange situasjoner. Dette reflekteres også i de kortsiktige perspektivene til mange markedsaktiviteter fra utnyttelse av råmaterialer til avfallsreduksjon. Det er fremdeles behov for langsiktige perspektiver som dem formulert på World Summit on Social Development, der slagordet var Sett de fattige først. Ingenting forsvinner, allting spres, naturen har alltid rett, og vi får ingenting gratis. Dette er noen av grunnreglene i miljølære. I naturen flyter alle råvarer, alle ressurser, i ulike kretsløp. Det avfallet som dannes, kan raskt omdannes til byggestener i nytt liv. Mennesker handler ut ifra mer lineære grunntanker, det vil si, uten å vite, eller ta hensyn til, hvordan ressursene kan føres tilbake til naturens kretsløp så raskt og smidig som mulig. Beskyttelse og bevaring av naturressurser Ressurser deles ofte inn i tre kategorier: ikke-fornybare (som for eksempel olje, malmer og mineraler), fornybare (for eksempel sol, vind og bølger) og betinget fornybare (ressurser som fornyer seg selv hvis de blir brukt på en kontrollert måte, som for eksempel et vassdrag eller en skog). For å ha oversikt over hvilke ressurser som brukes i produksjonen av et produkt, lager man en livsløpsanalyse. Livsløpsanalyser tar for seg produktets livsløpsfaser: fremstilling av råvarer og produkter, transport, bruk og avfallshåndtering, ressursbruk og utslipp og konsekvenser for miljøet. Bruken av en livsløpsanalyse bidrar til å avklare hva slags økologisk fotavtrykk 18 et produkt har. Uten å gå i deltalj kan det her nevnes noen alvorlige og tidsaktuelle problemer for miljøet som produksjon og forbruk har for tiden: svekking av ozonlaget (CO2-utslipp); drivhuseffekten; drivhusgasser; klimaendringer; forurensing av drikkevann; sur nedbør; radioaktiv stråling; miljøgifter (som f.eks. i avfall); forøkning; hogging av regnskog; overfiske; jordmangel; vannmangel; utryddelse av biologisk mangfold; bruk av ikkefornybare energikilder; genetisk manipulering; miljøulykker (som oljesøl); og innførsel av fremmede organismer fra sin naturlig habitat til fremmede steder. 18 Økologiske fotavtrykk: et analytisk redskap utviklet på 1990-tallet av Bill Rees og Mathis Wackernagel. Det fokuserer på kravene vi stiller til naturen i de fire store forbruksområdene: mat, varer og tjenester, husly (bosted, vann og energibruk) og mobilitet. I hvert av disse områdene tar det med i beregningen hele produksjonskjeden, levering og hvordan vi kvitter oss med avfallet. 58

59 Miljølære.no Miljølære.no er et verktøy for opplæring i bærekraftig utvikling. Nettstedet inneholder aktiviteter som elever ved norske grunnskoler kan gjennomføre i sine nærområder. Resultatene av undersøkelsene legges inn i en felles database som gjør det mulig å sammenligne egne og andres observasjoner. Temaene som Miljølære.no omhandler, er: avfall og gjenvinning; biologisk mangfold; deltakelse og demokrati; energi; forbruk, ressurser og fordeling; friluftsliv og naturopplevelser; helse, inneklima og skolemiljø; interessekonflikter; klima og luftkvalitet; kulturminner; naturområder; og vannressurser. The United Nations System-wide Earthwatch 19 The United Nations System-wide Earthwatch er et initiativ gjort av De forente nasjoner for å koordinere, harmonisere og stimulere aktiviteter knyttet til miljøobservasjoner blandt FNorganisasjoner for å oppnå integrerte vurderinger. Earthwatch samordner arbeid utført på globale problemer ved utveksling av miljøinformasjon. Earthwatch ble etablert i Grunnen til at Earthwatch ble etablert, var behovet for samarbeid mellom vitenskapelige miljøer, regjeringer og sivile samfunnsorganisasjoner for å i fellesskap kunne bidra til FNs beslutningsgrunnlag. FN har også inngått et samarbeid med Wuppertal Institute for klima, miljø og energi (CSCP), som fokuserer på bærekraftig produksjon og forbruk. Miljømerking Valgene som forbrukeren tar, bør hvile på kunnskap om produktets økologiske virkninger, men det er vanskelig, hvis ikke helt umulig, å ha fullstendig oversikt over alle produktenes økologiske fotavtrykk. Noen produsenter merker sine produkter med miljøvennlige merker. Disse merkene har ofte meget forskjellige utgangspunkter. I 1989 ble Stiftelsen for miljømerking i Norge 20 opprettet for å avklare på hvilket grunnlag miljømerking ble utført. Miljømerking håndterer de to offisielle miljømerkene Svanemerket og Blomsten i Norge: Blomsten er det felles-europeiske miljømerket. Blomsten er opprettet av EU-kommisjonen og er et tilsvarende miljømerke som Svanemerket. Mens Svanemerket er nordisk, så gjelder Blomsten hele Europa, men de to merkeordningene har et nært samarbeid. Norge er med på Blomsten som en del av EØS-avtalen. Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket. Nordisk Ministerråd innførte i 1989 en felles, offisiell miljømerking i Norden. Symbolet Svanen er basert på logoen til Nordisk Råd, og ordningen omfatter Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark. Svanemerket er det mest kjente miljømerket. Miljømerking gjennomfører jevnlig undersøkelser om forbrukernes kjennskap til det nordiske miljømerket Svanen og den europeiske Blomsten. Miljømerkene Svanen og Blomsten tildeles på grunnlag av miljøkriterier for spesifikke grupper av produkter og tjenester. Utvikling av krav til produkter og tjenester er det mest omfattende arbeidet med miljømerkene. Kriteriene utarbeides etter en vurdering av hele produktets livssyklus. Et forslag til kriterier for den enkelte produktgruppen eller tjenesten blir utarbeidet av høyt kvalifiserte eksperter fra miljømyndigheter og -organisasjoner, forskningsinstitusjoner og industri. Alle parter får mulighet til å uttale seg om forslaget til Kontaktinformasjon: Miljømerking, Tordenskiolds gate 6 B, 0160 Oslo. 59

60 kriterier i en høringsrunde. Når kriteriene er fastlagt, kan bedriftene søke om å få benytte merkene. Gjennom dokumentasjonskrav, tester og fabrikkbesøk kontrollerer Miljømerking at produkter og tjenester oppfyller de strenge kravene. Tillatelsen til å bruke merket gjelder så lenge miljøkravene er gyldige, vanligvis om lag tre år. Deretter skjerpes kravene, og ny søknad må vurderes mot de nye kravene. Dette fører til en kontinuerlig utvikling mot miljømessig stadig bedre produkter Stiftelsen Miljømerking har igangsatt prosjektet God Start som til nå har gitt informasjon til nybakte familier om hvordan det går an å velge produkter som er produsert med hensyn til både miljø og helse. God Start-prosjektet videreføres til å også omfatte gode råd til barnehagebarn. Det finnes flere miljømerker i Norge i tilleg til Svanemerken og Blomsten. Blant disse finner man Bra Miljøvalg, utstedt av Norges Naturvernforbund, som også bygger på livsløpsvurdering av produktene. Dette miljømerket finnes bl.a. på papirprodukter, klesvaskemidler og kontorprodukter. Debiomerket viser at varen er økologisk dyrket. Turisme Turisme er verdens største industri. Dets virkning på miljøet er omfattende og bringer med seg nye økologiske utfordringer. B. Palomar 2001 Turismens innvirkning på miljøet verden over har vært omfattende. Dette gjelder ikke bare miljøskader fra flytrafikken, men også andre virkninger knyttet til bruk av land, vannarealer og avfall har skapt bekymringer. Det finnes flere initiativer for å fremme miljøvennlig tutisme. Ett av disse initiativene er ECEAT, som står for European Centre for Eco Agro Tourism. ECEAT er en ideell, ikke-kommersiell stiftelse med hovedkontor i Nederland. Formålet er å stimulere småskala-turisme på en måte som støtter økologisk og/eller bærekraftig bygdeutvikling og kultur- og landskapsvern. I Norge konsentrerer organisasjonen seg om gårdsbesøk og grønn turisme. Energibruk Bruken av ikke-fornybare ressurser til produksjon av energi har skapt bekymringer for fremtiden, samtidig som virkningene av CO2-utslipp, endringer i naturlandskapet på grunn av vassdragutbygging og farer for ulykker ved kjernekraftverk også har bidratt til debatten om miljøvennlig energikilder og kontrollert energibruk. Koyoto-avtalen var milepælen på et internasjonalt nivå der anstrengelsene dreide seg om å sette i gang globale tiltak, mens Tsjernobyl-ulykken representerte ett av de mest omfattende varskuene hittil. Forvaltning av økonomiske ressurser Økonomi er snart det eneste religiøse vårt samfunn har igjen. Økonomi bestemmer vår tenkning og våre holdninger. Økonomi avgjør liv og død, den gir avhengighet, den har sine dogmer og leveregler. Etisk sett er økonomien et unntaksområde. Vi har en treenighet som heter: markedsøkonomi, økonomisk vekst og økonomisk velferd. Jacob Jervell (1993), Fedrelandsavis 60

61 Den enkelte husholdningsøkonomi er i stor grad avhengig av samfunnsøkonomien. Dette er en av grunnene til at det er viktig at elever og studenter får innføring i økonomiske systemer og prosesser. For de aller fleste handler økonomi om å skaffe og å bruke penger. Stater, organisasjoner og individer har ansvar for å sørge for å opprettholde og vedlikeholde sin "virksomhet" uansett om virksomheten består av å stelle et hjem eller styre over en nasjons ressurser. Inntekter og formue i seg selv sikrer ikke nødvendigvis velstand og vekst. Økonomi kan defineres på mange forskjellige måter. Noen eksempler er: - Økonomi er pengeforhold, finansiell stilling. - Økonomi er den praktiske vitenskapen om produksjon og fordeling av rikdom. - Økonomi er prinsippet om å tilrettelegge et system slik at minst mulig går til spille. Markedsøkonomi -- planøkonomi blandingsøkonomi Markedsøkonomi innebærer sterk konkurranse, høy produksjon og høy effektivitet. Utvikling har gjennom mange år blitt definert som økonomisk vekst. Balansen mellom utgifter og inntekter skal føre til profitt. Målet er økonomisk utbytte. Produksjon krever menneskelig arbeidskraft, naturressurser og produserte produksjonsmidler. Norges blandingsøkonomi er basert på markedsøkonomi sammen med offentlig styring. Offentlig styring handler om å oppnå jevn inntektsfordeling, å motvirke monopoler, å minimalisere miljøskadelig produksjon og å sikre rettferdige arbeidsavtaler. Med andre ord: Offentlig styring skal, i prinsippet, bidra til rettferdig og anvendelig konkurranse. Offentlig styring finner form i blant annet lover og regler som forurensningsloven, pristiltaksloven og arbeidsmiljøloven. I henhold til etablert økonomisk teori er en mer desentralisert markedsøkonomi med større økonomisk konkurranse i forbrukernes interesse. Når konkurransen får lov til å fungere effektivt, vil man kunne få lavere priser, større økonomisk maktspredning og mer effektiv ressursutnyttelse. Dette forutsetter imidlertid at forbrukerne og produsentene er informert, at det er så mye etterspørsel og tilbud i markedet at ikke noen enkelt kan påvirke, samt at alle kostnader blir regnet med også sosiale og miljømessige. Personlig økonomi er formet av både hvordan vi definerer våre behov så vel som hvilke mål vi har satt for våre liv. Det handler om hva vi prioriterer ved de valgene vi tar, og om vi har en kortsiktig eller en langsiktig plan i forhold til våre inntekter og utgifter. Men privatøkonomien til dagens forbruker er langt mer kompleks enn den var for flere tiår tilbake. Man bruker penger på flere typer varer og tjenester, man må betale en rekke gebyrer og avgifter på tjenester så vel som på produkter, og mye av overføringen av penger skjer elektronisk, uten at man kommer direkte i berøring med pengene i det hele tatt. For mange er det å planlegge og å holde oversikt over egen økonomi en stor utfordring. 61

62 Økonomisk kyndighet Økonomisk kyndighet er nyttig av flere grunner. De fleste programmer som har til hensikt å øke den økonomiske kyndigheten, starter ut fra slutningen at mindre pengebruk, mer sparing og mindre kreditt ville være den beste løsningen for folk i økonomiske vanskeligheter. Denne holdningen blir det sjelden stilt spørsmålstegn ved. Disse programmene fokuserer derfor på sparing, og man lærer om fordelene ved dette og mekanismene som kan øke formuen ved å bruke rentegivende sparingsmetoder. Statlige programmer som Individual Development Account (IDA) i USA, 470 EUR Law Savings Plan i Tyskland og sparing-til-lån-opplegg for selveierhjem i mange land har slike utdannende funksjoner. Andre funksjoner kan være: - Økonomisk kyndighet kan støtte markedsføringen av nye økonomiske produkter, som for eksempel et skifte fra enkle sparingsmetoder til aksjemarkedet. I denne sammenhengen har de som tilbyr tjenesten, allerede siktet seg inn mot unge mennesker for å overkomme kunnskapsbarrierene som hindrer folk i å kjøpe nye produkter. - Økonomisk kyndighet kan også bli brukt av statlige foretak for å fremme visse politiske mål, som for eksempel private selveierhjem sett i sammenheng med bruken av pantelån. - En annen funksjon som økonomisk kyndighet har, kan være som en generell politisk utdanning i sammenheng med en generell trend som fremmer konkurranse og marked i strid med velferdsmentaliteten og sosialhjelp. - Mange økonomiske kyndighetsprogrammer spiller også en viktig ideologisk rolle i økonomisk utdanning. De sikter mot å la penger og marked bli en reell og nesten religiøs basis for det moderne økonomiske liv, noe som kan være utilstrekkelig for de som har en begrenset tilgang til finansielle tjenester. - I den grad at økonomiske kyndighetsprogrammer er begrenset til husholdningsøkonomi og å oppmuntre til regnskapsføring, kan de være en del av en generell strategi som kan lære unge mennesker og folk under fattigdomsgrensa å bli ansvarlige for sitt eget pengebruk ved å lære dem om hvordan de skal skape orden i finansene sine. Disiplin kan være det dominerende målet. Spesielt staten tilbyr mange motivasjoner som oppmuntrer til bygging av formue, selvstendig næringsdriving og individuelt selveierskap av egne hjem. Bruk av slike programmer vil normalt sett også antyde direkte bruk av finansielle tjenester av folk som normalt sett har begrenset tilgang til dem. Økonomisk kyndighet har derfor ofte fokusert på slike programmers suksess. I Storbritannia i 1992 definerte Noctor, Stoney og Stradling økonomisk kyndighet som evnen til å utføre informerte bedømninger og å ta effektive beslutninger angående bruken og administrasjonen av penger. Denne definisjonen ble bekreftet av Schagen og Lines i 1996 (s. 91) som foreslo at en økonomisk kyndig person ville inneha en rekke evner og holdninger bestående av en forståelse for nøkkelkonseptene når det gjelder administrasjon av penger, en arbeidende bevissthet om finansielle institusjoner, systemer og tjenester, og holdninger som tillater en effektiv og ansvarlig administrasjon av finansielle affærer. Den økonomiske utdanningen beskrevet ovenfor følger disse definisjonene i alle fall delvis. Den har sine fordeler også, men vi vil unngå å begrense oss til disse målene alene på betingelsen av at full oppnåelse av det målet ville hjelpe til å forhindre utelukkelse og fattigdom. Vi antar heller ikke automatisk at kunnskapen om finansielle tjenester, individets kapasitet til god regnskapsføring, evne til å spare i stedet for å bruke og en rotfestet tro på selvstendighet og egne anstrengelser i seg selv vil hjelpe til å avskaffe fattigdom og utestengning. 62

63 Udo Reifner, tilpasset av Karen Beyer, IFF Institutt for Finansielle Tjenester, Tyskland. Bærekraftig økonomi for den 21. århundret Fordelingen av verdens ressurser i det 20. århundret har gjort det mulig for stadig flere mennesker å få flere og flere materielle goder. Men noen har fått altfor mye, mens andre har fått altfor lite. Samtidig har verdens samlede forbruk allerede sprengt grensen for hva som er bærekraftig på mange områder. I det 21. århundret må vi planlegge rettferdig fordeling av en minkende samlet ressurskake. Dette betyr at de som forbruker for mye, må redusere sitt totalforbruk for at de som har for lite, skal få nok. Dette gjelder i særlig grad de rike industrialiserte land. Denne reduksjonen bør skje ved økonomiske planlegging/design og ikke gjennom økonomisk sammenbrudd. Det synes å være behov for nye økonomiske modeller. Måten det økologiske systemet virker på, burde være retningsgivende for hvordan det økonomiske systemet bør være. Økt livskvalitet burde erstatte det stadig økende forbruk som hovedmålsetning for samfunnet. Jacob Bomann-Larsen Jacob Bomann-Larsen beskriver det bærekraftige samfunnshus som en metafor for bærekraftig utvikling, og han tar for seg grunnleggende prinsipper som "huset" må bygges etter. Følgende er et kort sammendrag av noen av disse: Gulvet: FNs menneskerettighetserklæring Taket: Naturens tålegrenser Areal: Hele jordkloden, med mange bioregionale rom Rom: Ulikhetens og mangfoldets rom Prinsipper for et bærekraftig "gulv" i "det bærekraftige samfunnshus": - Alle har rett til et verdig liv. - Alle har lik rett til de tjenester naturen gir oss. - Alle har lik rett til å høste av naturens ressurser. - Alle har lik rett til å få dekket sine grunnleggende fysiske og psykiske behov og den kjøpekraft som dette krever. Prinsipper for et bærekraftig "tak": - Ethvert økonomisk system er et undersystem av det større økologiske systemet. - Et undersystem må arbeide etter prinsipper som er i overenstemmelse med prinsippene for hovedsystemet. Ellers vil undersystemet undergrave både hovedsystemet og seg selv. - Naturen må være modell for enhver bærekraftig økonomi. Naturen er selv det beste eksempel på en høyproduktiv bærekraftig økonomi. I naturen er det ingen forurensing. - En bærekraftig økonomi er en økologisk kretsløpsøkonomi der avfallet fra en produksjonsprosess blir ny innsatsressurs for neste produksjonsprosess, akkurat som i naturen. - Ubegrenset materiell vekst kan umulig innpasses i et begrenset materielt miljø. - De fysiske biologiske ressursene er endelige og begrensede. - De menneskelige ressurserene er antakelig uendelige. 63

64 - Det økologiske rommet ( environmental space ) bestemmer hvor høyt det kan være under taket i det grønne samfunnshuset. - Er det tvil om hvor høyt det kan være under taket, bør man anvende føre-var-prinsippet og bygget taket litt ekstra lavt. Siden når man blir mer sikker kan man heve taket eller senke taket ytterlige basert på ny kunnskap. - Bedriftsøkonomien har gevinstoptimal produksjonsmengde som sitt hovedanliggende. Samfunnsøkonomien som langt på vei er et aggregert uttrykk for det som skjer i de mange bedriftsøkonomiene, bør på tilsvarende måte fokusere på samfunnsoptimal totalproduksjon innenfor rammen av bærekraftige kriterier. Prinsipper for de bærekraftige aktivitetsrommene: - Fornybare ressurser må ikke utnyttes raskere enn de kan fornye seg. - Ikke-fornybare ressurser må ikke utnyttes raskere enn at man kan utvikle fornybare ressurser som kan erstatte de ikke-fornybare. - Forurensningen må ikke være større enn at naturen selv kan ta hånd om den. - Rettferdig fordeling av verdens ressurser mellom alle mennesker - Rettferdig fordeling betyr ikke lik fordeling, men grenser for ulik fordeling. - Rettferdig fordeling betyr 1) dekning av alles grunnleggende behov, og 2) belønning etter innsats innenfor naturens tålegrenser. - Enhver bør få beholde resultatet av det en selv skaper ved egen arbeidsinnsats (minus demokratisk vedtatte bidrag til felleskassen). - Ingen bør få beholde resultatet av det andre skaper ved sin egen arbeidsinnsats (bortsett fra vedtatte bidrag fra felleskassen). - Rasjonell økonomisk atferd er å handle slik at en når sine valgte mål med minst mulig bruk av begrensede ressurser, dvs. "å få mer ut av mindre". - Det økonomiske målet må være maksimal livskvalitet gjennom et optimalt forbruksmønster, dvs. med et tilstrekkelig, men lavest mulig ressursforbruk. - Eiendomsretten til produksjonsmidlene bør fortrinnsvis knyttes sammen med selve verdiskapningen og ikke skilles fra den. Den andre økonomien Roma kommune i Italia har tatt initiativ til et prosjekt med tittelen Byen med en annen økonomi. I 2006 vil en del av byen bli tilegnet utviklingen og promoteringen av En Annen Økonomi. Firmaer og organisasjoner jobber for å produsere et funksjonelt kriterium for økonomisk bærekraftighet, rettferdig verdifordeling og respekt for mennesker. Denne bydelen vil bli et instrument for promotering av en solidarisk økonomi, fostre integrasjon og innovasjon av økonomiske forhold både på et lokalt og globalt nivå. I byen vil vi finne utstillinger og vedvarende salg av økologiske og miljøvennlige produkter. Områdene som det blir fokusert på, vil være: etisk finans, design og miljøvennlige systemer, samt ansvarlig turisme. Gjestene vil ha muligheten til å kose seg med mat og drikke produsert gjennom biologisk jordbruk og rettferdig handel. Den andre økonomien inkluderer initiativer til kritisk forbruk, ansvarlig turisme, fornybar energi, handel uten mynt og åpne infomasjonssystemer (som fri software). Dette er et eksperiment som kommer ut av samarbeidende forbund og foreninger som i lang tid har prøvd å bygge en alternativ økonomi i Roma for å heve verdien av forhold istedenfor kapital, og for å garantere respekt for miljøet og samfunnet. Marino Melissano, CCTRCE, Italia 64

65 Accountability En måte å oppnå "rettferdig og anvendelig konkurranse" på, er ved lovgivning, en annen er ved å skape nok "gjennomsiktighet" i markedet (gjennom forbrukerinformasjon og forbrukerundervisning) til å motvirke ujevn og uriktig informasjonsformidling og til å gi forbrukeren mulighet til å ta ansvarlige valg. "Gjennomsiktighet" er avhengig av at produsentene og myndighetene distribuerer tilstrekkelig informasjon om varer og tjenester. Dette gjøres blant annet av råd og organisasjoner som tester produkter og gir råd til forbrukeren. I tillegg til de tidligere nevnte organisasjonene, som Stiftelse Miljømerking, kan også Forbruker-rapporten nevnes. Forbruker-rapporten utgis av Forbrukerrådet, og samtlige utgivelser finnes på Internett, på nettadressen Eksempler på nye måter å forvalte ressurser på 21 Det finnes mange eksempler på bærekraftig, ansvarlig forbruk i bruk i dag, både i Norge og i andre land. Sustainable Everydays Project har en webside 22 som presenterer relevante eksempler som kan lett brukes i forbindelse med undervisning. Transport bedre bruk av biler Bildeling (en måte å optimalisere bruken av biler på) og samkjøring (en måte å optimalisere hver bilreise på) er initiativer som har utviklet seg i feltet for alternativ mobilitet i de senere årene. Dette har gitt høyde for en virkelig internasjonal bevegelse. For å gi et inntrykk av størrelsen og skalaen på denne bevegelsen kan vi nevne Stattauto i Tyskland, I Go i Chicago, City Car Club i Finland, Autoshare i Canada, Mobility i Sveits og ICS i Italia. Energiforbruk Mange byer har utviklet planer for å utnytte forskjellige fornybare energiressurser og konstruere bioklimatiske bygninger. Kronsberg-saken i Hannover er ett eksempel: På en nabolagsskala har det integrert solpaneler, vindgeneratorer, produksjon og bioklimatiske bygninger med en høy standard av miljøvennlig ytelse. Andre lignende eksempler er i Vauban, Freiburg, Gøteborg i Sverige, Vikki i Finland, Las Gaviotas i Columbia og Pefki i Hellas. Felleshager Svaret på manglende vegetasjon kan gis av selvhjelps-organisasjoner som sikter på å gi nytt liv til slitte eller marginale urbane områder og utvikle dem til felleshager. I disse hagene har beboerne muligheten til å bearbeide kolonihager av land mens de utveksler ekspertise og deler hageopplevelser. I Storbritannia alene finnes det over 1200 felleshager, som alle er medlemmer av Federation of City Farms and Community Gardens. Det finnes også flere eksempler: Alice Griffith Community Gardens i San Fransico, Clinton Community Garden og Green Guerillas i New York, US og Orti del Tempo Libero i Milano, Italia. Videre bør også den canadiske foreningen Evergreen, som utvikler programmer for naturalisering av urbane områder med direkte borgerdeltakelse, inkluderes i dette perspektivet. Organisk og sesongbetont produksjon Noen organisasjoner som leverer hjem organisk dyrket frukt og grønt, tilbyr løsninger som gjør det mulig for bønder som tilbyr en leveringstjeneste for sesongbetont frukt og grønt, å opprette direkte kontakt med den urbane brukeren. I praksis vil det si at de supplerer 21 Ezio Manzini, Francois Jegou, Sustainable Everyday, Scenarios of Urban Living, Milano, Italia

66 abonnenten med en ukentlig kasse frukt og grønt hvor innholdet avhenger av sesong og hva som er blitt høstet. Slik er det med Odin i Nederland, Le Campanier i Frankrike og Årstiderne i Danmark. En liknende tjeneste blir gitt av Handan Organic Vegetables i Kina. Nye organisasjoner for byttehandel Nye former for byttehandel dukker opp overalt i verden. Organisasjoner som forsvarer slike forretninger, er kjent under forskjellige navn, som LETS (Local Exchange Trading Systems, ), SEL (Système d Echange Local) og BdT (Banche del Tempo), men de er alle basert på de samme prinsippene: solidaritet, gjensidighet og utveksling (både av varer og tjenester, men også av tid og ferdigheter). Disse organisasjonene utgjør den moderne storbyrevolusjonen av likestilt hjelp som naboer alltid har gitt hverandre for å mestre hverdagslige oppgaver. I Japan sørger bedrifter for "ansettelse på livstid". Dette innebærer en forpliktelse fra bedriftens side om at de ansatte ikke vil bli oppsagt, unntatt i svært alvorlige krisesituasjoner. Arbeidsplassen blir et fellesskap som stimulerer høy arbeidsmoral. Systemet bygger på rettigheter og plikter mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne. (Fra vekst til utvikling, s.128) 66

67 Å velge -- prakttiiske og ettiiske siider ved å tta beslluttniinger Tingene sitter i salen og rir menneskeheten. Rolf Waldo Emerson I gjennomsnitt foretar et menneske vurderinger og 7000 beslutninger hver eneste dag, og mange av disse beslutningene er på vegne av andre. 23 Når vi gjør innkjøp i vår del av verden, bruker vi gjennomsnittlig 14 minutter på handleturen. Kjøpsbeslutningen gjør vi på ti sekunder, selv om vi blir utsatt for tre hundre produkter i minuttet. Fremme ved kassen ligger det i gjennomsnitt 11,5 varer i kurven. 24 Å kunne velge blant et utvalg av muligheter er en ferdighet som trengs i alle sammenhenger i livet. Som forbruker er det nødvendig å kunne stille relevante spørsmål og mestre beslutningsprosesser. Både eksterne faktorer (sosiale, politiske, økonomiske, økologiske og teknologiske) så vel som personlige faktorer (verdier og målsetninger, ressurser, alder, helse, sivil status, behov og begjær og livsstil) påvirker beslutningstaking. Hvilke verdier styrer ens valg, og hva mener man selv bidrar til høy livskvalitet? Hva er medienes rolle i opiniondannelsen i samfunnet? Hvordan identifiserer man reklame og forstår forskjellen mellom informasjon og reklame? Dette er sentrale temaer knyttet til det å ta valg. Det finnes fire typer valg: det ideelle, fullkomne valget, det følelsesmessige valget, det praktiske, instrumentelle valget og det minimalistiske valget (som krever minst anstrengelser og ressurser). Å velge er ikke bare avhengig av å ha nok kunnskap. Det er som oftest velgerens personlighet, livssyn og menneskesyn som bestemmer hvilke type valg han/hun tar. Måten man behandler kunnskapen på i forhold til ens overbevisninger, fører til en dynamisk balanse mellom ting som til tider kan virke som motsetninger. For eksempel, så handler noen valg om å bevare tradisjoner, mens andre handler om å støtte innovasjon. I noen sammenhenger kan det være en drakamp mellom nåde og rettferdighet, mellom vekst og avtaking, mellom forandring og stabilitet og mellom offentlige og private interesser. Familien og nærmiljøet For ikke mange år siden var det foreldre som utgjorde hovedforbrukeren i en familie. Dette har endret seg, og i dag er det barn og ungdom som bruker store deler av familiens inntekt, i tillegg til egen inntekt, til forbruk. Underholdning, klær og reisevirksomhet er områdene som ungdom bruker mest penger på (SIFO forskningsrapporter, ). Barn blir sterkt påvirket av sin familie og andre individer som tilhører kategorien de signifikante andre, og som spiller sentrale roller i den primære sosialiseringsprosessen. Siden foreldre, og især moren, tradisjonelt har vært de som har hatt mest kontakt med barna, er forholdet mellom foreldre og barnet ofte avgjørende for en del av de personlige faktorer som påvirker beslutningsprosessen. I en forbrukerkontekst er det flere aspekter av foreldre-barn-forholdet som forskere trekker frem som avgjørende (How children learn to buy, s. 142). Det første aspektet er foreldre-barn-utvekslinger om forbruk. Dette gjelder hvor ofte foreldre diskuterer forbruk med barna, hvilke begrunnelser barn får når noe kjøpes eller ikke kjøpes, hvor ofte 23 Linda Lai, Dømmekraft, Forbruker-rapporten 08/

68 foreldre kommenterer reklamer, og hvor fleksible foreldre er i forhold til barnas ønsker om å få lov til å kjøpe ting. Det andre aspektet handler om foreldrenes egne forbrukervaner: Hvor ofte foreldre kjøper ting, hvor mye informasjon om varene som foreldre krever før de kjøper ting, i hvilken grad reklamer avgjør foreldrenes kjøpevaner, hvor omfattende budsjett foreldrene fører, og hvor detaljerte regnskap foreldrene holder. Det tredje aspektet er foreldrenes holdninger til pengebruk: Hvilke penge-relaterte mål de har, hvor kvalitetsbevisste de er når de handler, hvor mye motstand de gjør i forhold til barnas forbruk, hvor mye penger barna får til disposisjon, hvor ofte foreldre tar barna med på handletur, og hvor mye reklamer som barna får se. Ressurser Ressurser som en har tilgjengelig, enten det er menneskelige ressurser (intellekt, kreativitet, utholdenhet, osv.) eller materielle ressurser (penger, eiendeler, osv.), danner rammevilkår for ens atferd som forbruker. Men det er viktig å være klar over at ressurser alene ikke sikrer de riktige valgene som fører til lykke og velstand. Som FNs Human Development Report viser, så finnes det mange land som faktisk har materielle ressurser nok til å sikre utdannelse og helse for sine borgere, men som ikke har valgt å gjøre dette. På samme vis kan en registrere familier som har inntekt, men bruker disse på slike "ikke-velstandsfremmende tiltak", som alkohol, narkotika, osv. Disse familiene har råd til mat og klær til sine barn, men har tatt bevisste forbrukervalg som fører til at resultatet blir annerledes. Dømmekraft Den stadige informasjonsflommen tjener ofte til å skape nederlagsfølelse, misunnelse og aggresjon. Det gode livet syns å være til for de få. Per Dahlin Det å velge eller å ta en beslutning har vært analysert i forskjellige sammenhenger. Kognitiv og sosiopsykologisk forskning har sett på prosessene som en gjennomgår når en tar en beslutning eller foretar en bedømmelse. Andre forskere har fokusert på de kulturelle kontekstene som valg forekommer innenfor, mens økonomiske og politiske forskere har diskutert spørsmålet om hvilke måter valg er av betydning i forhold til økonomisk og politisk teori, på. Frihet til å velge er grunnleggende for et forbrukersamfunn. Begrunnelser for fritt valg er ofte beskrevet på følgende måte: 25 - Det å kunne velge er bra for forbrukeren. Desto mer det er for forbrukeren å velge imellom, desto bedre er det for forbrukeren. - Valgfrihet er bra for økonomien, og etterspørsel fremmer effektivitet, vekst og mangfold. - Valgfrihet er en viktig verdi i et sosialt system og er å foretrekke fremfor et samfunnssystem uten valg. - Forbrukerkapitalisme betyr flere valg for alle. Å utvikle forståelse for hvorfor man tar de beslutninger en tar, bidrar til at individet tar ansvar for sine valg. Før man har akseptert ansvaret for egne valg, er det vanskelig å kunne snakke 25 Gabriel og Lang, The unmanageable consumer, 1995, s

69 om å forbedre valgene sine. Ingen er tvunget til uetisk, uansvarlig forbruk. Heller ikke er noen nødt til å føre seg selv inn i en gjeldskrise. Motiver Hensikten med tenkning er å kunne ordne våre oppfatninger av verden slik at vi kan bruke våre følelser på en effektiv måte. Edward de Bono, Teach your child to think Vi tar valg hele tiden. Noen valg tar vi fordi vi er konfrontert med et problem som må løses. Andre ganger velger vi frivillig ut fra et ønske om å forbedre en situasjon. Motiver for å velge er ofte helt annerledes enn det man er villig til å innrømme. Jeg vil dra på kino selv om jeg egentlig ikke er så interessert i filmen (men kanskje jeg vil støte på vennen min der?) Eller: Jeg kjøper nye sko fordi mine gamle er litt slitt (men mest fordi venninnen min sa at mine sko virket så gammeldags, og at de ikke var på mote.) Bevisstheten om de egentlige motivene for valgene en tar, kommer fra innsikt i behovene vedkommende har i forhold til det valget man står overfor. Valget gir mulighet til å prioritere. Å velge er også en av livets største utfordringer i forhold til menneskets følelsesliv. Emosjonell intelligens og intuisjon kan ikke utelukkes når spørsmål om hvorfor vi tar de beslutninger som vi gjør, kommer opp. Angst, grådighet og latskap påvirker ofte valg: angst for å ikke bli lagt merke til, angst for å bli holdt utenfor fellesskapet og angst for å tape sosial anseelse. Medfølelse, estetisk sans og humor er også med på å bestemme hvordan man velger. Vestlig livstil er sterkt preget av individualisme og higen etter selvrealisering. Dette gir utslag på hva vi kjøper og hvorfor. "Jeg fortjener..." er en holdning som en hører om og om igjen. Reklamebransjen har kastet seg på dene holdningen ved å markedsføre luksusvarer med lokkeord som "dette fortjener du". Et annet aspekt ved moderne vestlig livstil er overbevisningen om at livet er så vanskelig at vi trenger trøst. Trøst kommer først og fremst i form av en forbruksvare (sjokolade, tobakk, alkohol, en kjole, en bil, en film, osv.), i motsetning til tidligere, da trøst var å finne hos familie, venner og kjæreste eller ved å ta en tur ut i naturen. Beslutningsprosess Tenking er ingen erstatning for informasjon. Men informasjon kan brukes som en erstatning for tenking. Edward de Bono, Teach your child to think, s. 5 Linda Lai (1999) beskriver ikke dømmekraft som sunn fornuft, slik den tidligere har blitt beskrevet, men som det å ta hensiktsmessige beslutninger ut fra pålitelig og relevant informasjon. I forhold til forbrukeren vil en slik definisjon forutsette at pålitelig og relevant informasjon er tilgjengelig. Informasjonsinnhenting er en objektiv øvelse. I denne fasen prøver man å holde følelser litt på avstand og fokuserer på de kalde fakta. Dette forutsetter kommunikative ferdigheter og forståelse av konteksten. En må kunne lytte, stille aktuelle spørsmål og forske. Mennesker samler og oppbevarer symboler, ord, tall og bilder og flytter på dem etter regler som i et sjakkspill. Noen ganger er reglene kulturelle forventninger og normer, andre ganger systemer som matematikk, musikk, osv. Vanligvis sorterer hjernen informasjon før vi er klar over det. Hjernen har sine egne rutiner for oppbevaring av informasjon, men vi bestemmer hva den skal fokusere på. Hjernen organiserer automatisk nyinnkommet informasjon i gjenkjennbare mønstre. For å oppbevare innformasjon må man 69

70 ha kjennskap til relevante språkkoder og forkortelser. For noen som ikke kan kinesisk, er det vanskelig å uten videre huske en beskjed på kinesisk. I forbrukersammenhenger trenger en kunnskap om for eksempel innholdsfortegnelser på produkter (hva de er laget av (E=?)), holdbarhetsmerking, miljøskademerking, osv. Utgangspunktet for innhenting av informasjon bør være: - Hvilken relevant informasjon sitter jeg allerede inne med? - Hva slags informasjon mangler? - Passer informasjonen til problemstillingen? - Har jeg både de store linjer og nødvendige detaljer? Videre er det nødvendig å kunne organisere og bearbeide informasjon. Dette krever evnen til å sortere og kategorisere kunnskapen en tar imot og vite hva som er relevant, og hva som er unødvendig. Informasjonsbehandling krever at man både kan motta og gi informasjon. Følgende er forslag til hvordan informasjon kan bearbeides: 1. Del omfattende problemer opp i mindre problemer. 2. Bruk tid til å reflektere over informasjonen som du har mottatt. (Ofte hjelper underbevisstheten oss.) 3. Velg ut det som er viktig: definisjoner, forklaringer og nøkkelord. 4. Dann indre bilder. 5. Trekk inn tanker og ideer som du kjenner fra før, som er relatert til det du er nå opptatt av. 6. Vedlikehold kunnskapene dine om problemområdet. 7. Ikke være redd for å glemme unyttig, irrelevant informasjon. Hvis du skal ta på deg elleve forskjellige plagg om morgenen når du kler på deg, vil du ha mulige måter å gjøre det på. Livet hadde vært meget langsomt om vi hver dag måtte velge hvordan vi skulle kle oss. Rutiner forenkler både oppfatninger og handlinger. Edward de Bono (Simplicity, Penguin Books, 1998) etterlyser systematisk opplæring i å forenkle informasjon. Han refererer til forskning som for eksempel viser at 95 % av mennesker som eier videomaskiner, bruker mindre enn 10 % av maskinens funksjoner fordi de er for vanskelige å forstå. Mye av den informasjonen som individet møter, er beregnet for spesialister og krever basiskunnskaper som få har. En eldre dame i Holland oppholdt seg en hel uke i et kjøpesenter. Hun kjøpte seg mat om dagen og sov på benkene om kvelden. Årsaken var at hun ikke klarte å finne veien ut. Noen mennesker sliter med emosjonelle og intellektuelle problemer når de skal ta et valg. Stadig oftere merker lærere at barn på skolen også har vanskeligheter når de skal velge. Årsakene kan ligge i det som kalles for vurderingsforstyrrelser: - Noen personer har utviklet en likegyldig holdning til sine omgivelser. De er lite motiverte eller interesserte i alternativene som eksisterer. Årsakene til slike holdninger kan være mange. I noen tilfelle kan fysiske sykdommer ligger til grunn. Individet enten mangler energi eller er deprimerte over lengre tid. - Andre mennesker er springende i sin orientering og sine interesser. De har begrenset evne til konsensentrasjon og glemmer fort det de nettopp har fokusert på. Her mener leger at i noen tilfeller kan det være fysiologiske årsaker, i andre tilfeller kan det være et resultat av sosial 70

71 påvirkning. Noen medieforskere og forskere på såkalte "databarn" hurtig vekslende bilder og informasjon som barn og unger blir utsatt for, bidrar til manglende konsentrasjon. - Noen er inkonsekvente i sine valg og ser ikke sammenhenger mellom hva de velger og hvorfor. Årsakene til dette er det ikke enighet om, men individer som faller i denne kategorien, har ofte læringsproblemer og er ofte misfornøyde med de valgene som de tar. - Ekstrem fleksibilitet anses til tider å være en vurderingsforstyrrelse. Fra å mene at alt er greit, kan vedkommende en kort stund etterpå mene det motsatte. - Noen spiller roller og tar valg ut ifra den som vedkommende prøver å være. Når man skifter rollen, passer ikke de valgene man tok i forhold til tidligere roller. - Noen overtilpasser seg til omgivelsen, kulturen eller andre mennesker. De har vanskelig for å si nei og blir sterkt påvirket av ytre press. - Det finnes individer som er lite fleksible. De motsetter seg den minste forandring og vil helst la være å ta valg som de ikke kjenner fra før. Konsekvenseanalyser I mange tilfeller vet man ikke hva som kan komme til å skje som resultat av det valget man tar. Men å tenke litt på mulighetene styrker en føre-var -atferd. Å vurdere konsekvensene av ens valg krever både kunnskap og visdom. Visdom bygger på erfaring og intuisjon, på følelser og verdier. I en tidsalder hvor konsekvenser ofte oppstår på helt andre steder og til helt andre tider enn ved den opprinnelige hendelsen, blir det vanskelig å ha oversikt. Mange konsekvenser er deler av innviklede prosesser som individer ikke nødvendigvis har muligheter til å vite om. Det er sjelden at vi behersker betingelsene som må til for at den ønskede konsekvens skal fremtre. Likevel finnes det relevante spørsmål en kan stille seg når en vurderer konsekvensene av et valg, som for eksempel: - Er informasjonen som jeg har hentet inn, sann? - Hva slags utfordringer vil valget mitt føre til? - Hvilke fordeler vil valget mitt føre til? - Hvilke ekstra ting bør tas i betraktning som ikke er så innlysende nå i første omgang? - Hva er det verste som kan skje? - Hva er det beste som kan skje? - Hva er det mest opplagte som kan skje? - Er valget mitt avhengig av bestemte omstendigheter? Hvilke er disse? Det finnes veier å gå for å få hjelp til å vurdere konsekvenser. Noen av disse er: - historisk tilbakeblikk (tradisjoner, kjerringråd, erfaringer) - rollemodeller - autoriteter (vitenskap, rettsvesen) - fortolkere (testing, merking) Konsekvensanalyse i forbrukerkontekst Suojanen (1994) beskriver tre refleksjonsnivåer hos forbrukeren: 1. Teknisk refleksjon: Dette er det mest overflatiske nivået for refleksjon, der en vurderer konsekvenser i forhold til det som skjer i øyeblikket. Vedkommende kan sine rettigheter og forpliktelser og er slik en kunnskapsrik forbruker. Han/hun er interessert i informasjon om de enkelte produkter, men stiller ingen spørsmål til forbruket i et større perspektiv. 2. Fortolkende refleksjon ( interpretational ): Dette refleksjonsnivået kjennetegnes ved den forsiktige forbruker, som innser hvordan ens egen forbrukeratferd vil innvirke 71

72 på produksjonen av varer og tjenester og samfunnsutviklingen. En slik forbruker er interessert i hvilke andre måter man kan være forbruker på, som kan skåne økonomien, helsen og miljøet, knyttet både til seg selv og til samfunnet som helhet. 3. Kritisk refleksjon: En forbruker som reflekterer kritisk, er den bevisste forbruker, og en slik forbruker legger verdibegrunnede holdninger til forbruk til grunn for sine valg. Vedkommende funderer over måter å oppnå bærekraftig menneskelig utvikling på og er opptatt av de moralske og etiske konsekvenser som ens eget forbruk har på hele verdenssamfunnet. Omvendt beslutningstaking En kjent dansk låt starter på denne måten: What did you learn in school today, dear little boy of mine? En moderne variasjon på teksten er: What did you buy in the shops today, dear little boy of mine? For å forklare hva en konsekvensanlyse av omvendt beslutningstaking er, kan teksten modifiseres videre slik: What did you decide not to buy today, dear little boy of mine and why? Istedenfor å lure på direkte konsekvenser av valget som en vurderer å ta, kan det være nyttig å tenke på helt andre alternativer. Utgangspunktet skal være det samme, men løsningen blir forskjellig. Dette krever oppfinnsomhet og åpenhet, men fører ofte til bedre resultater enn det opprinnelige valget ville ha gjort, og dette gir noe å sammenligne valgmulighetene med. Når man skal analysere andre alternativer til de valgene en står overfor, stiller man seg følgende spørsmål: - Hvilke andre mennesker kommer til å bli påvirket av valget mitt? - Hvordan vil de bli påvirket? - Hva synes de som vil bli påvirket? Eksempler på denne type tenkning kan være at man istedenfor å kjøpe en elektrisk panelovn, heller reflekterer over å investere i en tykkere ullgenser, kjøpe mer ved til peisen eller å forbedre isolasjonen rundt vinduene. Et hjelpemiddel som kan brukes når man prøver å kartlegge slike parallelle muligheter, er et tankekart. (se side ) Et par var ut i en liten båt da de plutselig fikk motorstopp. De begynte å diskutere om de skulle heise seil eller ro. Den ene mente det var for lite vind til å seile, den andre var uenig og mente at det var for langt å ro. Uenigheten og manglende handling førte til at de ikke kom noen vei. Kommersielle påvirkning Påvirkning gjelder enten overføring av tradisjonelle holdninger eller nyskapning av revolusjonære holdninger. I de siste årene har medier og reklame engasjert seg mest i det å skape nye holdninger. Barns alder så vel som reklamens form kan være avgjørende for barns forståelse av hva reklame er og hvilken hensikt den har. Dette gjelder også for gjenkjennelse av reklameinnslag og evne til å skille reklame fra programvirksomhet. Barns påvirkelighet og manglende erfaring bidrar til at de ikke kan beskytte seg selv mot ulike virkemidler og former for markedsføring. I 1980 ble det brukt 1,3 milliarder kroner på reklame i Norge, i 2000 ble det brukt 20 milliarder. I USA regner eksperter med at om lag 30 % av all reklame retter seg mot barn og ungdom under 17 år. Hva selger? Ung selger bedre enn gammel. Pen selger bedre enn stygg. Rik selger bedre enn fattig. Fjernsynet selger bedre enn musikk. Musikk selger bedre enn film. Film selger bedre enn sport. Alt selger bedre enn politikk, og 72

73 ingenting selger bedre enn en død kjendis på fremsiden! People/Aftenposten Reklame er former for massepåvirkning som tar sikte på å oppnå økt salg av varer eller tjenester. Reklame er ryggraden i mediene og skaffer midler til drift av aviser og blad. Det er en styrende og bestemmende faktor for aviser, tidsskrifter, radio og fjernsyn. Selv om det virker selvmotsigende, er ikke reklame noe som sekundært fyller ut ledig plass i aviser og ukeblader. Reklameinntekter bestemmer i stor grad avisenes og bladenes innhold og form mer enn nyhetsbildet. Avisenes oppbygning er til og med styrt av reklame ved at aviser ofte er delt inn avdelinger etter temaer og dermed gjør det lettere for annonsørene å nå den kundegruppen de ønsker å nå. Reklame er med på å avgjøre hvilke aviser og blader som tilbys på markedet. Aviser som leses av folk med lav kjøpekraft, er ikke så interessante for annonsørene. Det finnes grunnprinsipper for reklame, og disse kan oppsummeres med bokstavene AIDA: Attention (fange oppmerksomhet) Interest (skape interesse for produktet) Desire (skape lyst på produktet) Action (handling/kjøpe produktet) I tillegg til direkte formidling av kunnskaper bruker reklame bevisst forvrengning av fakta ved utelatelser, overdrivelser eller tvilsomme påstander. I bildereklame kan dette gjelde selektiv fotografering eller tekniske endringer. Mange mennesker tror at bilder er umiddelbart begripelige, i motsetning til verbaltekster som kan tolkes og forstås på forskjellige måter. Men bilder gjengir ikke alltid virkeligheten på en nøytral, objektiv måte. Ethvert bilde, slik som i en medietekst, er et resultat av en rekke bevisste og ubevisste valg om hva man vil formidle og hvilke mål en ønsker å oppnå. Dette kan lett føre til en forvrengning eller en subjektiv fortolkning av virkeligheten. Antydninger til vold forekommer også i reklame. I slike tilfeller finnes det lovverk som skal kontrollere reklame. Reklame virker ofte ved seksuelle over- eller undertoner, ved å gjenta produktets navn så ofte som mulig, ved å gi produktet en lokal vri og ved å antyde ting om produktet uten å si det direkte. Ifølge Norsk Presseforbund 26 er tekstreklamer verken stoff som har en rimelig informasjonsverdi eller [...] resultatet av en selvstendig redaksjonell vurdering, ubundet av annonsehensyn eller andre hensyn til utenforstående som har kommersiell interesse av at stoffet publiseres, selv om reklame til tider er forkledd som nyheter. Reklame forekommer også som medietekster som beskriver arrangementer, konkurranser og gir varemerker eller produsenter gratis omtale. Markedsføringsloven forbyr kjønnsdiskriminerende reklame. Den forbyr også reklame som er villedende, eller som gir en uriktig framstilling av en vare eller tjeneste. Det er også forbudt å bruke lokkemidler ved å tilby noe i tillegg til varen eller tjenesten som markedsføres. Uadressert reklame skal man ikke motta dersom man har markert postkassen eller døren tydelig med en reservasjon mot å motta uadressert reklame. Telefonsalg og adressert reklame kan man reservere seg mot ved å skrive til Reklamestopp, 8910, Brønnøysund, ringe eller å registrere seg på

74 Trendene de siste årene i reklame rettet mot barn har vært såkalt grensesprengende reklame. Markedsførere søker oppmerksomhet ved å sjokkere. En trend har vært å spille på pornografiske effekter, og å bryte tabuer. En annen trend er sammenblanding av reklamer og redaksjonelle artikler. Ved produktplassering betaler annonsører for at deres produkt skal bli synlig i et tv-program eller en film. En annen variant er at leketøy refererer til populære barneprogrammer på tv. Slik reklame er naturligvis vanskelig å gjennomskue for barn. Trond Blindheim, Familia, nr.1, 2001 Kroppsfiksering i reklame Hvert år selges det kosmetikk og toalettartikler i Norge for langt over én milliard kroner. Forfengelighetens kjemi kaller noen denne industrien som skaper disse produktene. En av utfordringene som den enorme kroppsfikseringen i reklame ser ut til å føre med seg er livsstilssykdommer, som for eksempel anoreksia, bulimi og rusmiddelmisbruk. Skjønnhetsidealet i reklamene er det slanke, vakre og unge mennesket. Det selges hundrevis av forskjellige merker av samme vare. Image-markedsføring legger vekt på holdninger, status, drømmer og ønsker. Annonser skal høyne forbrukerens forventninger til produktet, sier markedsførerne. Annonsene skal være korte, enkle, troverdige, lettforståelige og aggressive. Oppvekst med prislapp? Om kommersialisering og kjøpepress mot barn og unge, NOU 2001:6 (Nyborg-utvalget), konstaterer at barn og unges oppvekstmiljø i den senere tid er blitt preget av økt kommersialisering. Rapporten peker på det offentliges ansvar innenfor dette området i forhold til lovverk og kontroll. I tillegg etterlyser de en kontinuerlig verdidebatt i forhold til barn og unge. Foreldre og skole har ansvar for å lære barn å forstå og takle det kommersielle presset som de utsettes for. Rapporten anbefaler: - Lovverket bør fortsatt være et sentralt virkemiddel mot kommersiell påvirkning, for å markere grenser og påvirke holdninger. - Barn, unge og foreldre må lære å møte kommersiell påvirkning. - Det offentlige må sikre frisoner for kommersiell påvirkning. - Foreldre og forbrukere må ta i bruk forbrukermakten og stille krav til næringslivet. - Alle aktører har et ansvar for å sikre at barna, som en svak part, blir tatt hensyn til. Norway Cup er et godt eksempel på kommersiell påvirkning av barn med sine tusenvis av små og fargerike reklamebærere. De kjemper ikke bare om seier i fotball, men er også deltakere i et mesterskap i merkevarebygging og markedsføring for ulike kommersielle aktører [ ] De store merkevarene vil få større lojalitet i voksen alder når de plantes tidlig i barnesinnet. Nyborg sitert i Dagbladet, Forbrukerombudet Forbrukerombudet 27 skal, ut ifra hensyn til forbrukerne, føre tilsyn med at markedsføringen av varer og tjenester skjer i samsvar med markedsføringsloven. Forbrukerombudet har også tilsynet med deler av kringkastingsloven, bl.a. med bestemmelsen om at det i kringkastingssendinger ikke må sendes reklame som er særlig rettet mot barn, eller reklame i tilknytning til barneprogram. Forbrukerombudet er dessuten tillagt tilsynet med bestemmelsene fastsatt i eller i medhold til kredittkjøpsloven, og det fører kontroll med forskrifter om fibermerking og forskrifter om vedlikeholdsmerking av tekstilprodukter m.m. Forbrukerombudet, som startet sin virksomhet i 1973, er et frittstående forvaltningsorgan som

75 skal søke å påvirke de næringsdrivende til å følge regelverket. De fleste sakene tas opp på grunnlag av klager fra forbrukere og næringsdrivende, men også på eget initiativ. Gjennom forhandlinger med næringsdrivende søker en å komme fram til frivillig ordninger. Dersom en slik løsning ikke oppnås, kan Forbrukerombudet eller den næringsdrivende bringe saken inn for Markedsrådet. Forbrukerombudet kan også legge frem prinsippsaker for Markedsrådet, selv om det ikke foreligger noen tvist med den næringsdrivende. I hastesaker kan Forbrukerombudet fatte vedtak med forbud mot fortsatt bruk av et ulovlig markedsføringstiltak. Dette gjøres for å motvirke at næringsdrivende gjennomfører ulovlige kampanjer og høster fordelene av overtredelsen. Et slikt vedtak kan påklages til Markedsrådet, men det får virkning med en gang. Ifølge Lancet Journal prøver forskere ved Stanford University Medical School i USA ut et nytt legemiddel mot kjøpemani. Ukontrollert shopping har blitt et alvorlig problem mange steder. 80 % av de som ble behandlet, følte mindre tvang til å handle og var mindre plaget av angst og depresjoner. (Kvinner og Klær 12/2001) Evaluering Etterpåklokskap bidrar gjerne til at man gjør bedre valg i neste omgang. Når man vurderer sine valg, kan man spørre seg: - Var konsekvensene slik jeg forestilte meg? - Hva skal jeg gjør videre i denne sammenheng? - Hvordan kunne jeg ha gjort et bedre valg? 75

76 Å løse problemer - ulliike konflliikttlløsniingssttrattegiier for forbrukeren Konflikter knyttet til det å fungere i det moderne forbrukersamfunnet spenner fra småkrangler over frokostbordet om hvilke pålegg som skal kjøpes, til opptøyer og voldelige konflikter mot multinasjonale selskaper og globalisering. Ikke alle konfliktene kan løses, men innsikt i uformelle og formelle måter å håndtere konflikter på, kan bidra til at man kan finne konstruktive løsninger og minske materielle og emosjonelle konsekvenser av slike konflikter. Sentrale problemstillinger innenfor dette områdefeltet er: Hva er de viktigste lovene og forskriftene som berører forbrukernes rettigheter og plikter? Hvilke elementære regler finnes i forhold til avtaler? Hvilke regler gjelder finansierings- og betalingsformer for husholdningen? Hvor og hvordan kan man få råd og hjelp? Hva slags sikkerhetsforskrifter eksisterer for apparater hjemme og på skolen? Kjenner man til mulige farer forbundet med leketøy? Kulturelle normer En stor del av normene for sosial atferd og de sanksjonene som er knyttet til disse normene, er med på å forebygge eller løse sosiale konflikter. Særlig viktig i denne forbindelse er det politiske normverket, som setter rammer for bruken av sanksjoner mennesker imellom. Vesentlig er også rettsoppfatningene og det juridiske normsystemet, som foreskriver løsninger på de fleste typer konflikter mellom individer og grupper i samfunnet. Men også normer som utgjør daglig skikk og bruk, moraloppfatningene, de estetiske vurderingene, bidrar til å forebygge spenninger i det sosiale liv, eller angir hvordan spenningene skal løses opp. (Kommunikasjon, s. 94) Verdikonflikt Verdikonflikter stammer fra uenighet om verdier eller uenighet om rangering av verdier. Slike konflikter er vanskelig å håndtere fordi det finnes ingen rettferdig fordeling som kan lage en løsning. Verdikonflikter oppstår ut ifra tolkninger som gjøres basert på hvilke menneskesyn en har, og ut ifra hvilke valg en treffer for å synliggjøre ens holdninger og verdier. Lovverk skal i prinsippet uttrykke verdiprioritering enten det gjelder religionsbasert moral eller humanistiske menneskerettigheter. Samfunnsendringer skjer raskt, og forholdene som forårsaker lovene, forandrer seg stadig. Verdikonflikter kan også anses som den fortløpende debatten omkring verdirangering som er en del av den prosessen som har til hensikt å føre til utviklingen av det juridiske systemet. Interessekonflikt En interessekonflikt er en konflikt som gjelder fordeling av anerkjente sosiale goder. Dette kan være materielle så vel som ikke-materielle goder. Ettertraktede materielle goder det finnes lite av, skaper fordelingsproblemer (mye til en, gir mindre til en annen). Gjennom menneskehetens historie har konflikter over land, vann, mat og energiressurser vært årsaken til internasjonal, regional og lokal strid. I moderne tid har interessekonflikter vedrørende prisene på råvarer og ferdige produkter mellom råvareeksporterende land og produsentland 76

77 (nord-sør-konflikten) økt. Krigen mot terrorisme er ett eksempel på interessekonflikter som gjelder ikke-materielle goder, og som har med sikkerhet å gjøre. Et eksempel på en mer forbrukerrelatert interessekonflikt er matproduksjon og helse. Konflikt- og voldsteorier Aggresjon: Conrad Lorenz har fremmet teorien om menneskets instinktive aggressivitet. Han påstår at aggresjon er et naturlig resultat av evolusjonen, og at den er ulært respons. Frustrasjon: En aggresjonshypotese fremsatt av Dollard (1939) sa at alle har av og til trangen til å skade andre. Frustrasjon frembringer trangen og utløser aggresjonen. Senere forskere har bevist at frustrasjon fører ikke alltid til aggresjon, men kan også fører til depresjon og passivitet. Det har vist seg at tilfeldig frustrasjon oftere fører til aggresjon, mens frustrasjon som har sitt utgangspunkt i en rasjonell hendelse, sjelden fører til aggressive reaksjoner. Hvis for eksempel to tennisspillere fortsetter å spille på banen som en annen har reservert på et bestemt klokkeslett, reagerer vedkommende sannsynligvis med sterk frustrasjon siden handlingen virker tilfeldig. Dersom en av de to tennisspillere har brukket ankelen og legen hjelper vedkommende på banen i det tidsrommet vedkommende skulle ha spilt, ville reaksjonen sannsynligvis vært mye mildere. Stimulieffekt: Leonard Berkowitz (1973) har fremmet en teori der han mener at frustrasjon fører til sinne, men ikke nødvendigvis til aggresjon, hvis en ikke retter seg etter aggressive handlinger eller stimuli som er tilgjengelige der og da. Stimuli som våpen, voldelige filmer eller videospill og lignende bidrar til aggressive handlinger. Tillært aggresjon: Den mest anerkjent konfliktteorien er den som tar utgangspunkt i påstanden om at aggresjon er tillært og anvendes for å oppnå en belønning for utøveren. Slik instrumentell aggresjonsteori (Bandura & Walters 1963, Bass 1971) legger stor vekt på modellæring. Aggressiv atferd er en del av sosialiseringen. Belønningen kan variere og være alt fra umiddelbare fysiske konsekvenser til selvhevdelse og endret selvbilde. Ved å se på voldelige filmer stadig vekk får ungdomm følelsen av selv å være tøffe, sier forsker Gaudenz B. Assenza. Psykolog Elizabeth Newson stiller spørsmålet om videovold også er skadelig, og videre om det trengs mer beskyttelse av barna våre. Videovold er skadelig fordi den uttrykker følelser som barna ikke har opplevd. Det gjelder særlig scener hvor sex og vold blandes sammen. Fremstillingen av filmens voldsofre som undermennesker er også med på å forvrenge oppfatningen av voldens alvor. Mulige effekter av vold i mediene: 1. Læringseffekt: Når vold fremstilles som en effektiv måte å løse problemer på, skaper det holdninger som oppmuntrer til vold (vold fremstilles som rettferdig, heroisk). 2. Aggresjonseffekt: Medievold øker sannsynligheten for aggressiv atferd. Den innskrenker motforestillingene mot å bruke vold, og kan inspirere til konkrete voldelige handlinger. 3. Offereffekt: Barn som ser mye fjernsyn og film, kan bli mistroiske, redde og få hyppige mareritt. Den mest fremtredende effekten av mye medievold er følelsen av frykt og usikkerhet: "Verden er ond". Man overdimensjonerer farene i sitt eget miljø (gjengmentalitet). 4. Tilskuereffekt: Mye medievold lærer barn og unge opp til å ikke reagere når andre utsettes for vold. Vi blir mindre sensible, mindre følsomme. I og med at den som ser ikke kan endre på det som skjer, blir det en psykologisk forsvarsmekanisme å ta følelsesmessig avstand fra det man ser. Og siden fjernsynsvold over tid gjør mennesket mindre følsomt, må filmskaperne fremstille et stadig tøffere nivå av vold og blod for å fremskaffe følelsesmessige reaksjoner. For eksempel inneholdt filmen "Die hard" fra drap, mens oppfølgeren i 1990 inneholdt 264 drap. (Marie Winn- "The plug-in-drug") 77

78 Forventninger, normer og sanksjoner Forventninger til atferd som er akseptert av allmennheten så vel som av retten, er ikke alltid eksplisitt beskrevet. Normene som et samfunn retter seg etter, springer ut ifra forventninger og sanksjonene som utdeles når man ikke følger normene. De kan være både direkte og indirekte sanksjoner. Mobbing eller trakassering er former for indirekte påvirkning fra individer eller grupper som mener at en annen ikke opprettholder gruppens normer. I tilfeller hvor normene er sikret i lovverk, er sanksjonene som gis, en måte å synliggjøre sammenhengen mellom årsak og virkning, mellom brudd på normene og samfunnets misnøye. I konfliktsituasjoner er det ikke uvanlig å danne seg fiendebilder av motparten. En selger, en produsent eller en som utfører offentlige tjenester kan alle bli fiender i situasjoner der forbrukeren føler seg forurettet. Sammenhengen mellom fiendebilder og virkeligheten om hvem som egentlig har ansvar for salg av et dårlig produkt eller konsekvenser/skader som har oppstått ved et produkt eller en tjeneste, er ikke alltid i samsvar med hverandre. Å undersøke bakgrunnen til en konflikt og klargjøre hvem som har ansvar for hva, er viktig ved konfliktløsning. Misforståelser og konflikter Ikke-verbal kommunikasjon Kommunikasjon er deling av felles opplevelser, livsstil, kunnskap og ideer. Det er en form for bevisstgjøring som har røtter i natur, kultur og språk. Ikke-verbal kommunikasjon, som å gi et håndtrykk, riste på hodet når man er uenig eller å løfte et øyenbryn i overraskelse eller tvil er alle eksempler på ikke-verbal kommunikasjon. Har man besøkt markeder forskjellige steder på jorden, ville man snart gjenkjenne selgerens ikke-verbale måter å fange kundens oppmerksomhet på. Noen prøver å møte kundens blikk, peke på og vise fram varer, eller smile ivrig og nikke på hodet for å vise at han er overbevist om at kunden har gjort et godt valg. Men selv om det finnes fellestrekk, finnes det også mange ulike ikke-verbale måter å kommunisere på. Dette kan lett føre til misforståelser og konflikter. For eksempel er det en akseptert praksis noen steder at kunden kan ta på frukt og grønnsaker for å kjenne om de er ferske. Andre steder er dette et varselsignal til selgeren om at vedkommende har tenkt å stjele varene hans eller hennes. Reaksjonene kan være skarpe og raske. Verbal kommunikasjon Barn snakker om hva de gjør, gamle mennesker om hva de pleide å gjøre, tapere om hva de burde gjøre, dristige folk om hva de ønsker å gjøre, og de kloke om hva som er passende å gjøre. Jugoslavisk ordtak Verbal kommunikasjon stadfester vår identitet, skaper felles referanserammer og bidrar til læring. Verbal kommunikasjon gir muligheter til å utdype signalene som gis ved ikke-verbal kommunikasjon, og til å nyansere meninger og holdninger. De aller fleste kulturarvene er formidlet gjennom en eller annen form for verbal kommunikasjon, som f.eks. legender, myter, sanger, sagaer, romaner og dikt. Både innholdet og formidlingsmåten i verbal kommunikasjon preges av ens kulturelle bakgrunn. Her menes det ikke bestemte verdensbilder, men heller tradisjonelle omgangsformer. Vestlige kulturer setter pris på direkte og klar tale. Semittiske folk (f.eks. arabiske) er ikke så opptatt av hva man sier, måten man sier ting på, er viktigere. I Latin-Amerika betyr personlige forhold mye for samtalens 78

79 forløp og medfører ofte utydelige krumspring. Orientalske samfunn har lange tradisjoner for at viktige saker tilnærmes meget forsiktig ved å først kretse rundt saken før man kommer til kjernen. Sosiale konvensjoner dirigerer sider av den verbale kommunikasjonen. I deler av Afrika er det å spørre noen direkte om en sak uten først å ha hilst høflig og spurt hvordan vedkommende og vedkommendes familie har det, en fornærmelse som kan resultere i avvisning. Selv i Norge er småprat om været en akseptert innledning til mer alvorlige samtaler. Sosial status eller roller påvirker også den verbale kommunikasjonen. Kjønnsroller, alder, autoritet og ekspertise medvirker i hva som sies, og hvordan. Kommunikasjon består av tre typer budskap: 1. hovedbudskap: som svarer til senderens meningsinnhold "i klartekst" 2. tilleggsbudskap: som eksisterer i over- og undertoner, "mellom linjene" - spøk, ironi, "understatements" - relevante, motstridende eller irrelevante henvisninger 3. metabudskap: budskap om budskapet Mye av den verbale kommunikasjonen er farget av kulturen, men en stor del av det som sies, er meget personlig. "Vi ser med våre egne erfaringer", påstås det. Bruk av syllogismer (logikk ut ifra bestemte forutsetninger) eller allegorismer hører ofte til presteskapet, men er også å finne i språket til mange andre. En emperisk (spekulativ, introspektiv) tankemåte tillegges diktere og drømmere, mens mer kategoriske og jordnære uttrykksformer forekommer ofte hos dem som har en tendens til å kommunisere ved å klassifisere omgivelsene og erfaringene. Det finnes også individer som kommuniserer ved å stadig etterlyse konsensus. Kommunikativ kompetanse (jf. Ivar Frønnes) er en forutsetning for å kunne fungere tilfredsstillende i sosiale situasjoner. Denne kompetansen innebærer forståelse for språkets potensielle farer og gevinster og evnen til å bruke språket til å oppnå bestemte formål. Emosjonell kompetanse (jf. Joseph Campos) oppnås når individet har lært å unngå spontane og ureflekterte responser på inntrykk og hendelser. Individet tilpasser sine følelser til omgivelsene og besinner seg ved å reflektere over konsekvenser av sine egne reaksjoner. Å ha nyanserte følelsesmessige reaksjoner er blant annet avhengig av å ha utviklet et emosjonelt ordforråd. Angst: Angst kan ofte forårsake misforståelser eller konflikter. Angst oppstår oftest i uventede, intense situasjoner. I en situasjon der en person er forbruker og den andre produsent eller selger, møter en forskjellige typer angst. Den mest vanlig er prestasjonsangst. Her kan det være både selgeren (som ikke ønsker å tape anseelse ) og forbrukeren (som helst ikke vil bli oppfattet som en uviten idiot ) som handler ut ifra prestasjonsangst. Begge vil opprettholde sin forståelse av hva det er som bidrar til ens integritet. Begge vil prøve å overbevise sin motpart om at det er motparten som har skylden, og ikke en selv. Fremmedangst kommer blant annet ofte til syne i situasjoner der forbrukeren mottar en tjeneste, som for eksempel en helsetjeneste. Fordi man er usikker og ikke kjenner legen, sykepleieren, tannlegen, hjemmehjelpen osv., tør man ikke alltid å vise hvordan man er misfornøyd med tjenesten en får. Tilhørighetsangst bidrar noen ganger til måten man oppfatter og reagerer på situasjoner på, noe som igjen kan føre til misforståelser eller konflikter. Alle de andre får, så hvorfor ikke jeg? kan være klagesangen, selv om omstendighetene tilsier særbehandling. Spesielt blant barn og ungdom kan tilhørighetsangsten fører til atferd som skaper misforståelser eller konflikter. Statistikk viser 79

80 at ulovlige handlinger som tyveri og kjøp av alkohol, tobakk eller dop ofte begrunnes av ungdommer med det at de ville bare gjerne være som de andre. Saklighet Saklighet dekker ærlighet og redelighet og er vesentlig i konfliktløsning. Mange ganger oppstår det misforståelser og konflikter på grunn av følgende: 1. Feil sanseinntrykk: Mottakeren av inntrykket oppfatter rett og slett informasjonen på feil måte. Årsakene kan være mange, men resultatet er informasjon hos mottakeren som senderen ikke hadde til intensjon å formidle. 2. Fysisk og psykisk tilstand: Hvis man er sliten, sint, syk eller trett, har man ofte mindre overskudd til å håndtere utfordringer. Er man opplagt og blid, hender det oftere at misforståelser blir oppklart før de fører til konflikter. 3. Førsteinntrykk: Mange misforståelser oppstår på grunn av feil førsteinntrykk. Det inntrykket vi lagrer fra da vi første gang kom i kontakt med noen, kan prege våre bedømmelser i ettertid. 4. Sisteinntrykk : På samme måte som at et førsteinntrykk kan dominere ens senere bedømninger, kan sisteinntrykket være det som sitter igjen etter at en episode er over, og slik fargelegge holdninger og handlinger videre. 5. Selvrealiserende profetier: Fordommer styrer mange situasjoner. Fordommer springer ofte ut ifra våre forhåndsinntatte meninger om hvordan enkelte individer eller hendelser kommer til å være eller bli. 6. Sjalusi: Uten å alltid være klar over det, kan vi bli påvirket av følelser som sjalusi og misunnelse overfor motparten i en misforståelse eller konflikt. Mangelfylte fremstillinger Misforståelser og konflikter kompliseres ofte av mangelfylte fremstillinger. Eksempler på dette kan være: - Tendensiøs utenomsnakk (irrelevant prat som favoriserer en selv) - Tendensiøs gjengivelse (en skjev gjengivelse som fører til at man selv tjener på den) - Tendensiøs flertydighet (formuleringer som "vi kristne mener", "vi som er aktive kristne, mener", "vi i krf mener, osv.) - Tendensiøs bruk av stråmenn, "stedfortredere" (tolkning av utsagn trekker konsekvenser til egen fordel) - Tendensiøse fremstillinger (presentasjoner med vektlegging på uvesentlige sider av saken) - Tendensiøs forberedelse av innlegg (bevisst mangelfull fremstilling av fakta, til egen fordel) Formell konflikthåndtering Forbrukeren har både rettigheter og plikter. Avtaleloven (1918) var grunndokumentet i Norge for senere lover vedrørende kjøp, salg og markedsføring. Avtaleloven krevde simpelthen at "avtaler skal holdes slik de er inngått". Forbrukerens rettigheter ble tydeliggjort allerede i Disse rettighetene er som følger: retten til beskyttelse, retten til informasjon, retten til å overprøve/klage, retten til å ytre seg og retten til å vite hva forbrukeren har rett til og hva staten i prinsippet skal garantere. Retten til beskyttelse Varer og tjenester som forbrukeren skaffer seg, skal ikke skade forbrukeren. Liv og helse er sentralt, og den offentlige kontrollvirksomheten fokuserer mest på matsikkerhet, vann- og luftkvalitet samt legemidler. Elektriske artikler, biler, buss, tog og fly faller også innenfor kategorier som produsenten har ansvar for, og som staten har visse reguleringssystemer i forhold til. 80

81 Retten til informasjon Innholdsdeklarasjoner og opprinnelsesinformasjon om produkter og tjenester skal være saklig. Disse skal også advare mot eventuelle farer tilknyttet bruken av produktet (som for eksempel sigaretter). Informasjon om produktets totale livsløp, dvs. blant annet dens eventuelle innvirkning på miljøet i form av avfall, har forbrukeren etter hvert også etterlyst. Flere og flere forbrukerorganisasjoner krever informasjon om forholdene omkring produksjonen (arbeidernes lønns- og arbeidsforhold, osv.) Retten til å klage Retten til å klage inkluderer både det å rette opp feil så vel som retten til å forsøke å få et annet utfall, til å appellere til en høyere instans, og dermed kunne være et handlende subjekt i ens egen sak. Retten til å ytre seg Dette innebærer å få lov til å kunne bli hørt i politiske prosesser og til å ta initiativer. Man må kunne melde fra om egne erfaringer og synspunkter i enkelte saker og bruke klagesystemer for å nå frem til ansvarlige produsenter. Retten til å velge Denne retten gir forbrukeren makt til å bestemme over sitt eget liv og eget velvære. Med nok grunnleggende informasjon kan en forbruker velge livsstil og dens konsekvenser uten at myndighetene bestemmer dette for en. Friheten til å velge er fundamental i den frie markedsøkonomi. Lover Reklamasjonsrett EUs Ministerråd vedtok i 1999 direktivet 1999/44/EF, om visse aspekter ved forbrukerkjøp og garantier. Direktivet ble implementert i de nasjonale rettssystemer. Sett ut ifra en nordisk synsvinkel innebar direktivet tre nye lover, nemlig innførelsen av en seksmåneders formodningsregel, som har til formål å lette forbrukerens bevisbyrde i saker om mangler, og innførelsen av en rett for forbrukeren til å velge mellom omlevering og tjenester i tilfelle mangler, med mindre det gjaldt en toårig reklamasjonsrett. Kjøpsloven Kjøpsloven fastsetter spillereglene mellom kjøper og selger, og den gir både rettigheter og plikter når du kjøper. Kjøpsloven anbefaler løsninger på uenigheter mellom kjøperen og selgeren. Selgerens plikt er kjøperens rett. Kjøperens plikt er selgerens rett. Angrefristloven Angrefristloven gjelder ved avtaler om kjøp eller leie som du har inngått utenfor fast utsalgssted. Den gjelder både for kjøp av varer og tjenester. Det spesielle med angrefristloven er at du har mulighet til å komme ut av impulsive avtaler uten å måtte begrunne hvorfor du vil ha kjøpet opphevet overfor selgeren. Loven gir deg en ti dagers angrefrist. Loven gjelder bare ved forbrukerkjøp eller -leie, det vil si når varen eller tjenesten er til personlig bruk for kjøperen, hans/hennes husstand eller omgangkrets. Produktkontroll-loven 81

82 Denne loven har til hensikt å forebygge at produkter kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse i form av forurensning, avfall, støy eller lignende. Vergemålsloven Den som er under 18 år, kan ifølge loven i hovedregelen ikke disponere egne midler eller binde seg ved avtale. I stedet er det vergen som må handle på vegne av ungdommen. Hensikten er å beskytte umyndige mot uklok bruk av penger og verdier. Samtidig skal loven kontrollere at vergen ikke misbruker sin stilling på bekostning av den som er umyndig. Kredittkjøpsloven Kredittkjøp er det samme som å gjøre en avtale om at kjøpesummen for en vare eller tjeneste helt eller delvis skal betales etter levering. Betalingen blir fordelt over tid. Netthandel Arbeidet med å sikre forbrukerne trygg handel på nettet er ført videre både nasjonalt og internasjonalt. Nettmerket Trygg Netthandel er videreutviklet, og det er stilt forbrukerkrav til handel på nettet gjennom BEUC (den europeiske forbrukerorganisasjonen). Prinsippsaker i retten Forbrukerrådet følger også prinsipielt opp viktige saker i rettsapparatet, bl.a. deltok Forbrukerrådet som hjelpeinterveninent i en viktig sak om møbelkjøperes rettigheter ved reklamasjon. Saken ble ført både for byretten og for lagmannsretten. Codex Alimentarius er det internasjonale organet som utformer regelverk og standarder for mat, og arbeider spesielt med merkeordninger, genmodifisert mat og med tilsetningsstoffer og allergi som et mulig helseproblem. "Clearing House" EU-kommisjonen arbeider for bedre tvistløsning samt forbrukerrettigheter over landegrensene. Hvert land utarbeider en egen liste over hvilke nasjonale klageorganer som finnes for forenklede løsninger på forbrukertvister, og som oppfyller EUs krav til slike organer. Sentrale prinsipper er uavhengighet og åpenhet. I hvert land opprettes det et nasjonalt kontaktpunkt for informasjon og formidling av klagesaker, et såkalt "clearing house". De skal spre informasjon om nettverk og hva de kan brukes til, svare på spørsmål og bidra til at klager over landegrensene havner i riktig klagenemd. Et "clearing house" skal ha full oversikt over de tviste-løsningsorganene som er godkjent i de ulike landene. Institusjoner som bidrar til konfliktløsninger Et tvisteløsnings-organ på forbrukerområdet gjør følgende 28 : Det skaper tillit til markedet hos alle aktørene, skaper dialog mellom forbruker- og bransjeinteresser, samler kunnskap, gir grunnlag for bedre produkter, gir grunnlag for bedre kundebehandling, skaper faktiske spilleregler for markedet, gir grunnlag for lovarbeid, bidrar til like konkurransevilkår og gir grunnlag for informasjon til forbrukerne. Hvis en forbruker er misfornøyd eller gjerne vil klage over en vare eller tjeneste, kan klagenemnder bistå. Nemndene har som regel god fagkunnskap, og bedrifter som er tilsluttet bransjeforeningene, vil hovedsakelig respektere avgjørelsene i klagenemndene. 28 Per Anders Stalheim,

83 Bankklagenemnd Hit kan man rette klager på all alminnelig bankvirksomhet som for eksempel problemer rundt innskudd, lån, kausjon og betalingsformidling, deriblant misbruk av konto eller betalingskort. e-nemnda Reklamasjonsnemnda for Internetthandel behandler klager på nettbutikker som har Nsafemerket. Merket tildeles butikker som følger norsk lovverk og regler for trygg handel på nettet. Kunder kan klage på bestilte varer som ikke kommer, som blir forsinket eller som koster mer enn hva kunden er blitt forespeilet. Nemnda mottar også klager på skjult markedsføring over nettet. Behandling av saker er gratis. El-klagenemnda Til el-klagenemda kan man rette klager på strømpriser og strømlevering. Hit kan man også klage på feil ved måleren eller feil ved avregningen, samt strømbrudd hvis man som følge av dette har fått ødelagt for eksempel mat i fryseren. Nemnda mottar også klager på for høy eller for lav spenning som har ødelagt elektriske apparater. Forsikringsklagekontoret Kontoret behandler klager som har med forsikringsoppgjør å gjøre, som avslag, forkorting eller regress på utbetaling. Kontoret behandler klager mot alle forsikringsselskaper som er med i avtalen, det vil si de fleste i landet. Som regel følger selskapene klagekontorets vedtak. Hvis en av partene ikke godtar kontorets syn på saken, kan de kreve saken lagt frem for en av nemndene under. Klagenenmda for eiendomsmeklertjenester Både boligkjøpere og boligselgere kan klage hit hvis de er misfornøyde med eiendomsmekleren. Man kan bare klage på medlemmer i Norges Eiendomsmeglerforbund. Reklamasjonsnemnda for elektriske husholdningsapparater Hit kan man rette klager på alt som ikke virker av hvitevarer, som for eksempel vaskemaskiner og tørketromler. I det siste har det vært flere klager på støvsugere som er kjøpt via dørsalg. De fleste av produktene er mellom to og fem år gamle. Reklamasjonsnemnda for maler- og byggtapetserarbeid Hvis tapetet henger skjevt og malingen flasser av, kan man retter klager til denne nemnda. Bare klager på håndverkere som er medlemmer, behandles. Reklamasjonsnemnda for selskapsreiser Klager på sydenturer kan rettes hit. Det forutsettes at vedkommende har drøftet sin misnøye med turoperatøren på feriestedet, slik at deres representanter fikk mulighet til å utbedre det man har vært misfornøyd med. Bare klager på medlemmer i Norsk Reiselivsforum behandles. Alle turoperatører tar endelige vedtak til følge. Teleklagenemnda Klager på telefonregninger fra Telenor, Enital, Netcom og Tele 2 kan rettes hit. Nemnda behandler klager både på abonnement og trafikk (tidligere kalt tellerskritt). De tar også imot klager på regninger på Internett-trafikk. Klagenemnda for teletorgtjenester Nemnda tar imot klager på underholdnings- informasjonstjenester på 800-numre, som for eksempel vær- og føreinformasjon, spåkonetjenester, kontakttelefoner og enkelte 83

84 sextelefoner. Man kan klage både på pris og kvalitet, forsøk på uthaling av tiden eller etablering av avhengighetsforhold. Rettshjelp Det finnes en rekke organisasjoner som kan tilby rettshjelp. Fri rettshjelp består av frie rettsråd og fri sakførsel. Konfliktråd Lov om megling i konfliktråd av 15. mars 1991 nr 3, 2, slår fast at alle kommuner skal ha et konfliktråd. Tanken bak konfliktrådets dannelse er at en konflikt bør løses på lavest mulig nivå gjennom megling mellom de partene som eier konflikten. Dette vil i mange tilfeller gi en løsning som det er lettere for partene å forholde seg til, enn om "noen" skulle pålegge en eller annen form for løsning/avtale. I et forebyggende perspektiv er det særdeles viktig at tidspunktet mellom en handling og reaksjonen på denne gjøres så kort som mulig. Megling i konfliktråd setter som vilkår at partene fysisk møtes sammen med en megler. Partene kan ikke la seg bistå av advokat i meglingsmøtet. I flere tradisjonelle konfliktløsningsmetoder har den fornærmede part stått svakt eller vært perifer i forhold til deltakelse i egen sak. I konfliktrådsbehandling deltar også den/de fornærmede, og vedkommende setter selv vilkår for løsning av konflikten. Konfliktrådet arbeider kostnadsfritt for partene. Loven setter visse krav til megleren i konfliktråd, som også må gjennomføre et kurs i regi av Justisdepartementet. Konfliktrådet behandler sivile saker så vel som straffesaker. Sivile saker kan bringes inn direkte fra partene. Sivile saker som kan egne seg for megling, er: uanmeldte lovbrudd, skadeverk, mellommenneskelige konflikter, konflikter i nabolag/borettslag og konflikter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I straffesaker er det påtalemyndigheten som avgjør bruk av konfliktråd. Konfliktrådsbehandling har status som strafferettslig reaksjon. Påtalemyndigheten vurderer den enkelte sak ut fra rettningslinjer gitt av Riksadvokaten. Uformelle måter å løse problemer Rådslagning Rådslagning er en kunst som gir sosial kompetanse. For å kunne utøve denne kunsten er det nødvendig med innsikt i rådslagningsprinsipper og erfaring med dens teknikker. Rådslagning er mer enn rene kommunikasjonsferdigheter og et system for effektiv målstyring. Rådslagning innebærer fundamentale mellommenneskelige verdier som samtlige involverte bør være oppmerksomme på og handle ut ifra. Identifisering av det som man skal rådslå eller samarbeide om, er ikke alltid en lett oppgave. Hovedpoenget ligger gjerne svøpt i talens tåke, bak slør av følelser som skam, usikkerhet, stolthet, redsel eller harme. I en slik situasjon er det viktig å avpersonifisere problemet. Det krever gode lytterevner, sensitivitet til andres reaksjoner og frihet fra fordommer. Rådslagningens faser kan beskrives slik: 1. Holdningsskapende fase 2. Problemavklaring 3. Prinsippavklaring 4. Faktapresentasjon 5. Analytisk fase 84

85 6. Vurdering av alternativer 7. Beslutningsfase 8. Fordeling av ansvar 9. Avgrensing av utprøvingstid 10. Evaluering og justering Hensikten med rådslagning er å finne frem til problemløsning. I forbrukerrelaterte saker kan rådslagning noen ganger være alt som trengs for at partene skal komme til enighet. Selv i klagesaker kan rådslagningsprinsipper gjør prosessen både klarere og raskere. Rådslagning innebærer at man snakker for seg selv, at man snakker direkte til den som er målet for budskap, at man unngår unnskyldninger, og at man fokuserer på her-og-nå-situasjoner. I tillegg er hensikten med rådslagningen at man skal fokusere på atferd, gå fra det generelle til det spesielle, spørre mindre om hvorfor og mer om hvordan, hva, hvem og når, innføre klare regler og lytte aktivt. Alles rett til å delta er en vesentlig del av rådslagning, samtidig som man skal ha en aksepterende og ikke-dømmende holdning. Rådslagning som fører til løsninger, innebærer at deltakerne stiller åpne spørsmål som gir mulighet for kreativ tenkning. Ulykker og sykdommer At barn og ungdom er spesielt utsatt for ulykker, er kanskje ikke så rart de er gjerne aktive og liker nye utfordringer. Særlig gjelder dette gutter, og derfor rammes de dobbelt så ofte av ulykker som jenter gjør. Om lag ungdom mellom 14 og 24 år må få behandling av lege for ulykkesskader hvert eneste år. Ungdomsgruppa utgjør 15 % av befolkningen, men de er innblandet i 26 % av alle ulykker. Ungdom er m.a.o. overrepresentert i ulykkesbildet. Trafikkulykker har de høyeste dødstallene, men når det gjelder skader som krever legebehandling, skjer mer enn hver tredje ulykke i forbindelse med fritidsaktiviteter. De som lager varene (produsentene) har et spesielt ansvar for at produktene de lager, ikke skal forårsake skader. Dette kan de forhindre ved å bruke gode materialer, sikre konstruksjoner, gi bruksanvisninger og merke varen med en advarsel. Alle som har med omsetningen av produktene å gjøre (produsentene, importørene og forhandleren), har plikt til å ha kunnskaper om produktene. Kunnskaper får de gjennom produktundersøkelser og tester, ved å studere forskningsresultater og følge med i det som skjer på området. De har et ansvar for det de selger, og de skal kunne gi forbrukerne riktig imformasjon om produktet. I noen tilfeller kan de komme i straffeansvar dersom produktene ikke har vært sikre nok. I Norge finnes det flere instanser som driver med testing av produkter. Forbrukerrapporten presenterer i popularisert form mange av de mest relevante resultater. Statens Ernæringsråd, Statens Institutt for forbrukerforskning (SIFO) og bedriftene selv har diverse rapporter om testing av produkter. Matvaresikkerhet Et sentralt forbrukerkrav er at maten vi spiser, skal være trygg i helsemessig forstand, men det er også viktig at den skal være produsert på en etisk forsvarlig måte som skaper minst mulig miljøproblem. Det gjelder både mht. miljøgifter, genetisk forurensing og lange transportavstander. Det finnes strenge krav til merking av kjøtt, import og kontrolltiltak. Statens Næringsmiddeltilsyn gir veileding om ulike temaer knyttet til mat og helse. 85

86 Å skape endringer Trender er ikke det samme som skjebne endring er mulig. Human Development Report 1998 Endring skjer ubestridelig, ofte hurtig og til tider på en bekymringsverdig måte. Å endre kun for endringens skyld er anarkistisk. Å stimulere endring for å oppnå bærekraftig forbruk eller for å få en adlet sivilisasjon kjennetegnet av fred og rettferdighet, er ikke bare idealistisk, det er også et imperativ siden mennesker allerede på så mange måter er på rask vei mot lidelse og selvødeleggelse. Det finnes ingen enkel fremgangsmåte for endring som garanterer en lysere morgendag; heller ikke kan de enkelte regjeringers tiltak, bedrifter, organisasjoner og individer til noen særlig grad lykkes uten andres komplementære tiltak. Men hver av disse kan ha fordel av innsyn i tradisjonell visdom og moderne forskning innen det grunnleggende for endring og innovasjon, for det er ikke kun mengder av fakta og detaljer som setter individer i stand til å gjøre inntrykk i de komplekse systemene som styrer det moderne samfunnet. Konstruktiv endring endring som fører til bærekraftig menneskelig utvikling avhenger av at individer kan gjenkjenne mønstre og prosesser og innse at de grunnleggende mekanismer i endring også angår områder som personlig integritet så vel som betraktninger rundt det materielle: den stille endring der individer, politikere og bedrifter nøysomt gjør tanke til handling. Utfordringen som denne artikkelen forsøker å belyse, er hvordan man kan utløse ubrukte ressurser i individer og videre hjelpe dem til å bli agenter for konstruktiv endring. Historiske perspektiver Forskjellige verdenssyn har eksistert side ved side i flere århundrer. På samme måte stammer teorier om endring og innovasjon fra varierende oppfatninger om hvordan folk definerer sin sosiale situasjon, og hvordan disse definisjonene påvirker påfølgende handling og samhandling. 29 Det finnes fire grunnleggende teoretiske retninger rundt endringsteorier: a) Funksjonalistiske teorier om endring, fremlagt av for eksempel Emile Durkheim: Disse teoriene ser endring som formet av overlevelsesbehov. Dinosaurene er ett eksempel på dette: De lyktes ikke med tilpasning og døde ut. b) Konfliktteorier om endring, som de fremlagt av Karl Marx: Disse teoriene legger kontroll av verdifulle ressurser til grunn for sosial samhandling. Man trenger ikke se lenger enn til oljefeltene i Midtøsten den dag i dag for å legge merke til hvordan konsekvenser av oljeavhengighet har ført til drastiske endringer. c) Teknologiske teorier om endring hevder at teknologien styrer endringen. Thorstein Veblen er talsmann for denne tilnærmingen, som førte til den grønne jordbruksrevolusjonen på 1980-tallet. d) Tolkende teorier om endring peker ut en rekke mulige fremtider, heller enn å bøye seg for en enveis kausalitet. Disse teoriene beskrives som: sosiale samhandlingsprosesser mellom mennesker og grupper som resulterer i dannelse og pågående forhandling og omformulering av tolkninger, symboler og sosiale definisjoner som utgjør samfunn, så vel som endring. 30 Max Webers teorier er blant de mest kjente teoriene i denne kategorien, og tusenårsutviklingsmålene er et resultat av denne måten å tenke på. 29 Ritzer 1988: 392 quoted in: Harper, Charles L; Exploring social change; Printice Hall, N.J., Harper, Charles L.; Exploring social change; Printice Hall, N.J.,

87 Menneskelig utvikling Tenårene er en periode i livet da en mengde motstridende følelser og holdninger kombineres med uforutsigbare fysiske endringer. Resultatet er atferd som til tider er uberegnelig, og prosessen kan lett bli urovekkende. Analytikere som plasserer seg selv innenfor tolkningsteorier om endring basert på en evolusjonistisk forklaring av sivilisasjonens historie, identifiserer tumulter, konflikter og oppbrudd som menneskehetens modning og ungdomstid, eller coming of age. De sammenligner samfunn med ungdom på vei inn i voksenlivet. 31 Endring i denne konteksten vil ikke kun si muligheter for egen vinning, men å ta på seg et større ansvar til nytte for hele samfunnet. Med andre ord: deltagelse i menneskelig utvikling og modningen av menneskeheten. Som regel har ungdom foreldre eller lærere til å hjelpe dem gjennom deres endringsprosesser. Gradvis vil ungdommen få nye perspektiver på og vinklinger til livet og deres rolle i det. Samfunn har tradisjonelt støttet seg til lover, religion og veiledning gitt av intelligentsiaen. Men konturene til dagens hendelser er i stadig større grad styrt av økonomiske interesser som bestemmer både endringens innhold og tempo. Til tross for det internasjonale samfunns forsøk på å definere nye kollektive mål for en modnet menneskerase, ser man likevel fortsatt en sterk tendens til å opprettholde business as usual. Å akseptere at tidligere handling ikke nødvendigvis avgjør fremtidige utfall, kan føre til et nytt ståsted og en ny vinkling, fra hvor menneskeheten kan komme ut av sine ildprøver og overgangsriter og se fortiden, nåtiden og fremtiden med nye øyne. Blant annet kan den innse at det globale samfunn allerede er godt inne i den tiårige nedtellingen mot Tusenårsmålene, som ifølge Menneskelig utviklingsrapport for 2005 har vært: Et tiår med aksellerert utvikling, men et tiår av tapte muligheter, halvhjertede tiltak og mislykket internasjonalt samarbeid. Man har sett en økning i velstand, men mindre imponerende vinning i menneskelig utvikling. Statistikk antyder en større grad av oppmerksomhet for underholdningsmedienes budskaper enn for tilstanden til ens medborgere på kloden, beskrevet ved fakta som disse: indikasjoner viser at et barn født i Zambia i dag har en mindre sjanse til å overleve over en alder av 30 år, enn et barn født i England i 1840, og [d]agens demografiske AIDS-sjokk overgår det fra første verdenskrig. 32 Og videre: Nesten to tredjedeler av de økosystemer som mennesker avhenger av tjenestene til, blir enten forsimplet eller ikke brukt på en bærekraftig måte. (Millenium Ecosystem Assessement) Grunnleggende hindringer En av de største smerter mot menneskets natur er smerten med en ny idé. Det [ ] får deg til å tenke at når alt kommer til alt, er kanskje dine mest likte oppfatninger feil, din sterkeste tro plantet på ustødig grunnlag [ ] Dermed er det naturlig at vanlige folk hater en ny idé og er disponert til å mer eller mindre mishandle den originale mannen som kom med den. Walte Bagehot 31 Huddleston, John ; The Search for a Just Society, George Ronald, Oxford, UK, UNDP, Human Development Report 2006, s

88 Et antall psykologiske og fysiologiske hindre gjør katalyserende endringer vanskelige. Visse holdninger fungerer som bremser og stanser initiativer og tiltak allerede i det innledende stadiet, hvor man definerer utfordringen. Vaner er behagelige. Den vanebundne forbrukeren er en kjent karakter innen forbrukerforskning. Usikkerhet kan være en betydelig demper på hele endringsprosessen. De vante mønstrene krever et lavere energinivå fra individet i prosessen enn det å våge seg ut på ukjente stier. Usikkerhet øker adrenalinet, vekker forsvarsmekanismene våre og forbereder oss på kamp. Det som er ukjent, anses ofte som truende helt til man har lært å se uvisshet som noe ufarlig, og som en opptakt til muligheter man ikke tidligere gjenkjente på denne måten. Mangel på vilje til å forlate noe vi allerede har investert i, den såkalte sunk-cost-effect, hindrer også innovasjon. En liknende holdning er beskrevet i forhold til utfordringen knyttet til rettferdig global fordeling av ressurser. Dette er blitt kalt den industrialiserte verdens bortskjemte-barn-syndrom, karakterisert ved utropet ikke ta lekene mine! Negativiteten mot dem som først merker problemer og klager offentlig, skaper engstelse mot dem som forårsaker endring, og dette trekker lett fokuset vekk fra selve problemet det egentlig er snakk om. Men av de mange holdninger som fungerer som hindre for endring, er det det å legge skylden for det relevante problemet over på andre som tilsynelatende er den vanligste unnskyldningen for passivitet og mangel på handling. Skyld stammer fra mangel på tillit, som igjen er et stort hinder å komme over for forbrukere overfor produsentene. I tillegg til denne mangelen på tillit er det også en frykt for å tape ansikt eller status ved å innrømme at det man er vant med å gjøre eller kjøpe, muligens ikke er bra. Dette fører i noen tilfeller til stahet eller en opprettholdelse av vaner til tross for at man er klar over at visse vaner ikke er lure. Interessekollisjoner, heller enn kjennskap til delte interesser, er, i økonomiske termer, referert til som selskapets tragedie (the tragedy of the commons) og fører ofte til en stor tilbakeholdenhet for endringstiltak. Det å ikke indentifisere de relative fordelene ved en ny løsning, er ofte grunnen til avslag på nye tilnærminger. Tid og avstand skaper barrrierer ved å forvrenge situasjoner og gjøre umiddelbare løsninger tungvinte. I noen tilfeller vil avstand gjøre opprinnelsen til ulike dilemmaer uklare og dermed gjøre dem bokstavelig talt ufattelige. I andre tilfeller vil det faktum at bestyrere og ledere ikke er i umiddelbar nærhet komplisere mulighetene som stakeholders har til å ta opp problemer i fellesskap med ledelsen og foreslå alternative løsninger. Man har også tilstanden creeping normalcy, der endringens lave tempo får nye trender og tendenser til å virke som om de alltid har eksistert. Dette kan føre til det som refereres til som landskapsamnesi, altså at modifiseringer er så subtile og umerkelige at det blir vanskelig å huske hvordan ting var før. Man antar at den nåværende situasjonen er slik den alltid har vært, og ser ingen grunn til kritisk bekymring. Konsekvenser av landskapsamnesi kan bli lediggang når konfrontert med katastrofe, eller med andre ord, trivialisering av alvoret i en situasjon. Knyttet til dette hinderet er gutten-som-ropte-ulv -syndromet, der de tidligere varslene var falsk alarm, og hvor dette skapte tvil og skepsis om nye varsler. Det motsatte av dette er en historisk mangel på retrospektivitet, som kan underminere nødvendigheten for endring. Endringenssmeder Det er ikke melet som baker brødet, det er bakeren. Slovensk ordtak 88

89 Hindre kan gjøre en endringsprosess komplisert, men langt fra umulig. Drøm, planlegg, oppnå: Denne enkle formelen kan synes naiv, men disse tre trinnene ligger til grunn for all endring. Det er endringsagenten som gjennom historien har vært hovedelementet i det å danne forandring. Mange samfunnsforskere enes om at et endret individ vil påvirke og fremkalle endring i samfunnet. Det være seg liberal, radikal eller revolusjonær, endringsagenter er de som stiller spørsmål ved status quo, utløser ubrukte ressurser og handler for å modifisere situasjoner. De er stakeholders som søker å forbedre spesifikke situasjoner. Mang en politiker setter hele sin karriere på plattformer av kollektive ambisjoner for forandring i samfunnet. Mang en businessmann må holde tritt med endringer for å sikre sitt produkt eller sin tjeneste en plass på markedet. Det er forbrukerborgeren som, frem til nå, har vært den som bruker opp, heller enn å være nyskapende. Forbrukeren er per definisjon den som integrerer dynamikken i endringstiltak, og den som tar ansvar for sin rolle som forbruker. For å frembringe de nødvendige ressursene for endring, står forbrukerborgeren overfor fire store oppgaver. Den første oppgaven er å utvikle visse åndelige egenskaper, som selvtillit, takknemlighet, empati, mot, ærlighet og forpliktelse. Den andre oppgaven innebærer utvikling av tankeegenskaper, som evnen til å skape en visjon og til å prioritere. Den tredje, og kanskje også den vanskeligste opgaven, er å utvikle egenskaper for handling, forbundet med å skaffe de verktøy som er nødvendige for igangsettelse av håp og planer. Det er lett å snakke. Fantasier blomstrer. Men det er han som handler, som bringer endring inn i den virkelige verdenen. Den fjerde oppgaven forbrukeren står overfor, er utvikling av kommunikasjonsevner, for slik å kunne bli i stand til å spre forandringen, oppmuntre til tilegnelse av den og måle de konsekvenser som forandringen har. Åndelige egenskaper I en verden der byer, markeder og maktkonstellasjoner når enorme proposjoner, kan individet virke liten i forhold. Å gjenkjenne hvor den iboende makten ligger, styrker individet i sitt forsøk på å få til endring. På denne måten er selvsikkerhet og et godt selvbilde forutsetninger for å utløse menneskelig potensial. Hvis vi ikke er takknemmlige for gaver og muligheter vi blir gitt, er det lite sannsynlig at vi vil jobbe hardt for å bevare og forbedre dem. Takknemmelighet er et viktig element i å være en god borger, spesielt blant folk som er så heldige å ha en arv av politisk frihet og materiell velstand. William Bennett Ærbødighet er en karakteristikk som gjør en i stand til å uttrykke anerkjennelse og respekt. Sammen med takknemmelighet kommer det fra en følelse av ydmykhet som ofte åpner dører til rådgivning og konstruktivt samarbeid. Takknemmelighet er ikke likestilt med underkastelse eller gjeld. Det er et reellt uttrykk for respekt, uten at det nødvendigvis overskygger det som trenger forbedring eller forandring. Endringsagenters suksess med å sikre at folk tar til seg forandring, er positivt koblet til empati med kundene. Everett M. Rogers Å forstå en annens synspunkt eller situasjon er en direkte følge av empati. Empati legger et grunnlag for samarbeid og baner vei for endring som ikke bare gagner den som forårsaker endringen, men også dem som påvirkes av den. 89

90 Å utfordre status quo krever mot. Enten man konfronterer transnasjonale bedrifter, regjeringer eller mindre lokale bedrifter, kan motstanden være sterk. Konkurranse på det moderne globale markedet er intenst og med høy profitt på spill. Det å stille spørsmål ved bedriftskultur eller til og med naboskapets atferd, går sjelden ubemerket hen. Overbevisning i begrunnelse kombinert med en solid mengde mot er egenskaper som forbrukerborgeren, som handler som endringsagent, må inneha. Dette er blitt bevist av de som har involvert seg i tiltak som involverer for eksempel tobakks- og farmasøytindustriene. Kortsiktig deltagelse i å frembringe endring fører ikke alltid til at denne endringen blir tatt opp av andre. Forpliktelse og selvdisiplin er egenskaper som skiller den effektive endringsagenten fra de som bare ser sin deltagelse som en midlertidig interesse. De som viser forpliktelse overfor relevante saker er de som lettest kan overtale andre gjennom eksempelets makt. Forpliktelse avhenger av en tydelig oppfatning av mening og grunnlag. I forbrukerborgerens tilfelle finner man målene som motiverer ham, i eksisterende definisjoner av bærekraftig utvikling, verdenborgerskap og global solidaritet. Tankens egenskaper Påkalling av moralske prinsipper er et nødvendig første skritt i å lokke frem moralsk atferd, men dette alene er ikke et tilstrekkelig skritt. Jared Diamond Det neste skrittet for å oppnå katalyserende endring er å diagnostisere symptomene i en situasjon eller i et problem. Det å tidlig fange opp tingenes tilstand krever evne til å kunne tyde signaler. Forskning og vitenskapelige analyser gir oss viktig informasjon om hvordan signaler bør tolkes. Jo større fokus på forskning om bærekraftig forbruk, jo større mengder dokumentasjon vil man ha for å fastsette nødvendigheten for endring. Sammen med forskningsbasert analyse har man de mer subjektive utvekslinger av erfaring og uttrykk for hva man er fornøyd eller misfornøyd med, som deltar i prosessen med å identifisere problemet. Venner som ringer hverandre på mobiltelefon mens de er i butikker for å gi råd og anbefalinger på produkter de er fornøyd med, er et stadig mer utbredt fenomen. Nettsider som gir detaljert informasjon om varer og tjenester, blir mer og mer populære. Mediene legger frem handlingsresultater og bidrar til informasjonsstrømmen, og økt anvendelse av merking av produkter hjelper forbrukere til å ta mer informerte valg. Denne delingen og utvekslingen av kunnskap (eller til tider en forvridd fremstilling av kunnskap) sørger for et verdifullt brukerperspektiv. Endringsagenten må deretter utvikle evnen til å finne alternative løsninger basert på tilgjengelig informasjon. Å finne disse innebærer å forutse, se fremover og tilpasse kreativt. Flere teknikker for anvendelse av data er tilgjengelige, som for eksempel utforming av scenarier, rollespill, resonnering ved bruk av analogier, morfologisk analyse, oversettelse av problemer til teori og simulering. 33 Alexander den Stores løsning på spørsmålet om den georgianske knute eksemplifiserer radikale resolusjoner til det som kan anses som uoverkommelige hindringer. Nanoteknologien, som får stadig økende innflytelse, er et moderne eksempel på radikal tenkning. Selv om geniale oppfinnere har kommet med betydelige bidrag til modernisering av verden, kan man også se at individuelle stakeholders har foreslått kreative tilpasninger for varer eller tjenester som også har hatt store virkninger. 33 Zaltman, Gerald and Duncan, Robert; Strategies for planned Change; Wiley and Sons, NY,

91 Å se for seg finansiell kompetanse, rettferdig handel, markeder frie for korrupsjon og trygge og økologisk ansvarlige eller bærekraftige livsstiler betyr ikke nødvendigvis at det vil skje. Brønnen, som er full av gode ideer, går sjelden tom. Det neste skrittet man må ta i innvielsen av endringsprosessen, er å gi prioritet til de mest sannsynlige, pålitelige og kulturelt kompatible ideene. Oppnåelighet og økonomisk ansvarlighet er også kriterier som må vurderes når man skal måle risiko og gi prioritet til initiativer. Realistisk målsetting må også inkludere en nøye evaluering av maktkonstellasjoner som kan være relevante for den foreslåtte tilpasningen. Mang en reform er blitt satt til side grunnet at endringsagenten ikke er kjent med de systemene som man måtte gjennom for å oppnå og påvirke den ønskede innovasjonen. Egenskaper for handling De som vil lage endring, kan ta det første skrittet mot å iverksette nye tiltak i det private liv. De setter kulissene og gir endringen dens første avspark, på samme måte som når en bob sendes ned unnarennet eller raketter skytes ut som deres første del av reisen. For at forandringen skal få en mer omfattende spredning og utløse ressurser hos andre, ofte referert til som adopters, må andre endringsstrategier være tilgjengelige og tas i bruk. Fasiliterende strategier antar at målgruppen allerede innser problemet, er i generell enighet at det er nødvendig med remedial action, og er åpne for assistanse utenfra og villige til å involvere seg i selvhjelp. Fasiliterende strategier faller innunder kategorien som omfatter demokratisk endring, basert på premisset om at de viktigste endringsagentene er stakeholders selv. Gjenopplæringsstrategier er vanligvis benyttet når man har god tid til en gradvis endring, eller når endringer foregår i en ovenifra-og-ned -metode (fra autoriteten til grasrota) og det er behov for å vinne støtten til dem det kreves en endring for. Overtalende endringsstrategier bruker resonnering, oppfordring og press for å oppnå endring. Maktstrategier for endring involverer tvang for å skaffe målets tilbøyelighet og faller ikke under kategorien handlingens positive egenskaper (med mindre man sogner til mafiaen), selv om de kan utløse ressurser hos den som sitter med makten, og stimulere reaksjoner fra de som blir tvunget eller presset. 34 Alle de ovenfornevnte strategiene påvirker mål eller stakeholders. Termen stakeholder blir ofte brukt av bedrifter og organisasjoner for å identifisere deres klienter og kunder. Sett i en bredere sammenheng med bærekraftig, ansvarlig forbruk er stakeholderen forbrukerborgeren. Stakeholderengasjement har vanligvis begrenset seg til klager og kompensasjon. Nyere utvikling, som the International Standards Organization s COPOLCO (Consumer participation in standardization processes ( åpner for mer dynamisk involvering fra stakeholderens side. I tillegg til å representere brukerperspektivet (barn, elever, studenter, voksne, handikappede, marginaliserte og eldre), kan stakeholderne bidra med alternative løsninger. Testen for å se vår fremgang er ikke om vi øker overfloden til dem som har mye, men om vi sørger for nok til de som har for lite. Franklin Delano Roosevelt Zaltman, Gerald and Duncan, Robert; Strategies for planned Change; Wiley and Sons, NY,

92 I forbindelse med denne delen av endringsprosessen kan individet støte på det frie markeds kvikksand, offisielt kalt breach of fiduciary responsibility, noe som skremmer mange forretningsmenn fra å ta skrittet for å initiere endring, nettopp fordi de kan bli beskyldt for å ha handlet bevisst på en slik måte at avkastningen minker. Spørsmålet blir da hvorvidt man kan definere avkastning i andre termer enn penger. Er fremskritt mot bærekraftig forbruk å anses som vinning i en slik forstand? Svaret er selvfølgelig nei dersom man bare tenker på det som umiddelbar vinning. Men når man tenker i form av langsiktige fordeler, kan svaret ses i et annet lys. Kommunikasjonsegenskaper Et systems kapasitet til innovasjon avhenger av individets evne til å vise sin intelligens innen et bestemt systems miljø. R. Veryard Kommunikasjon er sentralt i de tre stadiene for den kreative endringsprosessen. Det første stadiet er perioden da ideer samles og vurderes, og nye handlinger blir planlagt. Det er på dette punktet at individet må sanke fra gruppens kollektive geni. 35 Ved å øve på kunsten å rådslå, der forventninger, prinsipper og diverse meninger og fakta spleises sammen for å uttrykke et sterkere syn, får deltagerne muligheten til å forandre sine personlige interesser til felles interesser. Det er på dette tidspunkt at ubrukte ressurser kan frigjøres. Å dele kunnskap i en oppbyggelig atmosfære kan stimulere medlemmene i gruppen til å delta kreativt til en felles innsats. Kommunikasjonsprosessen fastsetter deltagernes engasjement og potensiale som mottakere av endringen. Det andre stadiet i prosessen, som avhenger av kunnskapsrik kommunikasjon, foregår under diffusjonen av endringen. Rekkevidden av endringens påvirkning er direkte knyttet til utbredelsen av diffusjon og adopsjon. En mann overbevist mot sin vilje har fortsatt den samme meningen. engelsk ordtak Overtal, overbevis og omvend er et mantra blant mange endringsfokuserte teoretikere og politikere. Det kunne nok vært lurere å rope ut: Reflekter, diskuter og handle! Å gjennomføre disse trinnene stabiliserer tilegnelsen av endring og assisterer i dens diffusjon. Bruken av diskursivt offentlige rom (åpne debatter), Internett, blogger, konferanser, møter, demonstrasjoner og høringer er arenaer der man kan dele innovative tilnærminger. Det tredje stadiet av endringsprosessen er fasen der endring måles, og utvikling av kommunikasjonsevner er essensielt. Komparative anmeldelser, konsekvensanalyse og andre verktøy brukt for å måle endring og evaluering forsøker å vise graden av kvalitativ og kvantitativ endring i det offentlige rom. Endringsagenter har et ansvar for konsekvensene av innovasjonene de innfører, det være seg snøscootere eller atombomber. Å måle ønskede og uønskede konsekvenser, umiddelbare, forventede eller uforutsette virkninger er nødvendig, men dog ikke alltid gjennomført. Det er ikke alltid mulig å identifisere den kritiske massen eller tilegnelsesomfanget som garanterer at innovasjonen blir selvoppholdende. Noen samfunnsforskere snakker om 35 Kolstoe, John; Developing Genius; George Ronald; Oxford, UK; 1995 p

93 ideologiske gjennombrudd eller bevegelser som forbigår veltepunktet for å påvirke status quo. 36 Det 100. apesyndromet er muligens det best kjente eksempelet på at endringer hos grasrota tilegnes av hele populasjoner, ikke gjennom en gradvis omlæring, men som en gruppe etter at et visst antall er nådd. Endringen blir internalisert i det sosiale systemet og tilegnes av alle. 36 Gladwell, Malcolm; The Tipping Point; Little,Brown and Co; NY

94 5. Fagdidaktikk -- forbrukerundervisning Selv om det er mange forskjellige undervisningsmetoder som kan anvendes i forbindelse med forbrukermedborgerskapsopplæring, er det noen grunnleggende didaktiske prinsipper som karakteriserer dem alle. Disse prinsippene legger vekt på utviklingen av brukskompetanse istedenfor metoder som kun fokuserer på overføring av fakta og normerende instuksjoner til elevene. Intensjonen med disse underliggende prinsippene er at studenten ikke bare skal kunne tilegne seg kunnskap, men også være i stand til å handle og fungere ansvarsfullt i hverdagslivet. Noen av de viktigst prinsippene er: 37 - Problemorientering: håndtere reelle problemer - Handlingsorientering: dialektikken mellom handling og refleksjon - Legge til rette for studentens aktive deltakelse: kritisk og kreativ tenking - Legge til rette for samarbeid og dialog med andre for å utvikle handlingskompetanse, og for å legge til rette refleksjon over elevens og studentens egne livserfaringer - Anerkjenelse av lokale og globale perspektiver - Dialektisk/dynamisk tenkning, med fokus på motsigelser (for å skape spenning), dilemmaer, ambivalens, og måter å håndtere disse på De ovennevnte prinsippene kommer til uttrykk gjennom aktiviteter innenfor følgende hovedkategorier: 1. Lokal læreplanutvikling 2. Ansattes ansvar 3. Metodelære 4. Elevmedvirkning/studentdeltakelse Lokal læreplanutvikling På noen universiteter, høyskoler, videregående skoler og grunnskoler har man organisert en ekspertgruppe som skal komme med ideer til hvordan opplæring kan tilrettelegges på den aktuelle institusjonen. Andre skoler har utropt en lærer med spesielt ansvar for forbrukermedborgerskap. Denne læreren arbeider i samarbeid med andre lærere og arrangerer interndisiplinære, tverrfaglige moduler, prosjekter og aktiviteter. Sammen planlegger lærererne strategier som omhandler hvilke temaer hver lærer har ansvar for, samt hvordan kontakten mellom disse kan bli fremhevet. Denne type samarbeid gjør det mulig for institusjonene å beholde et overblikk over hvilke emner som blir dekket, og hva som ikke blir dekket, grunnet timeplan og andre problemer. En annen måte å koordinere undervisningen på som har vist seg å være velykket især for videregående skoler og lærerutdanning, har vært å vie store deler av praksis til emner i forbrukermedborgerskap. Dette er blitt gjort, for eksempel ved å velge et relevant, samlet, 37 The Consumer Citizenship Education Guidelines Vol. 1Higher Education (2005) 94

95 paraply -tema for prosjekter som elever og studenter kan utføre i sine praksisperioder. Et viktig element i denne tilnærmingsmåten er at det blir avsatt tid til presentasjoner for hver student eller elev slik at de kan vise medstudenter og medelever hva de har jobbet med. Slike presentasjoner fremhever forskjellige aspekter ved det samme generelle temaet relatert til forbrukermedborgerskap. Formatet til interdisiplinære workshops eller seminarer har også vist seg som en nyttig form ved at disse tilbyr et forum for å lete etter felles løsninger gjennom tverrfaglige diskusjoner. Planlegging og utføring av slike seminarer sammen med en annen skole åpner for flere ideer og innspill. Forskning og utviklingsarbeid er en vesentlig del av ansattes arbeid i lærerutdanningsinstitusjoner. Noen institusjoner har oppmuntret ansatte til å gjøre forskning og utviklingsarbeid på temaer innenfor feltet forbrukermedborgerskap. I tråd med dette kan også særoppgaver i videregående skoler bli tildelt temaer som er relatert til forbrukermedborgerskap. Å utvikle kontakt med statlige organisasjoner (som f.eks. Forbrukerrådet), samfunnsengasjerte grupper (som f.eks. interesseorganisajoner og miljøorganisasjoner) og forretningsorganisasjoner (som for eksempel handelskammer) kan være meget nyttig. Mange av disse organisasjonene kan tilby informasjon, referansemateriell, muligheter for at studenter kan komme på besøk eller være praktikanter, og de kan også være med på å arrangere ekskursjoner til relevante bedrifter og institusjoner. Gjesteforelesere kan bli invitert fra noen av disse organisasjonene, eller studenter kan intervjue dem direkte. Det er ofte vanskelig for lærere å unngå overdreven moralisering. En fordel kan være å unngå utviklingen av passive holdninger blant elever og studenter og i stedet opprettholde aktiv debatt og utveksling av meninger. Lærerens oppgave er å gi informasjon, argumenter for holdninger en ser på som viktige, og understreke at det er individet som i det lange løp må ta sine egne beslutninger og handle deretter. Lærerens egne holdninger vil bli synlige for elevene og studentene uansett hvor objektivt læreren prøver å legge frem innhold og problemstillinger. Et pessimistisk verdensbilde vil kunne farge den pedagogiske læringsprosessen. Oppmuntring og optimisme åpner dørene for større engasjement og interesse. Å dele erfaringer fra undervisning i forbrukermedborgerskap kan vise seg å være en inspirasjon og en hjelp til andre. Noen bidrar til tidsskrifter, nyhetsbrev eller websider. Andre tilbyr rapporter ved konferanser, seminarer og personalmøter. En relativt enkel måte å øke bevisstheten om hvordan forbrukermedborgerskap undervises, på, er ved å inkludere linker til ens egen skole eller institusjon til lokale og/eller nasjonale informasjonsagenturer for at alle kan ha enkel tilgang. Forslag til metoder Som ved de fleste temaer egner saker i forbrukermedborgerskap seg til å bli analysert ved å: 1) identifisere problemet, betingelsene, utfordringene 2) gjenkjenne de umiddelbare virkningene 3) finne de underliggende virkningene 4) klargjøre prinsippene og verdiene som leder til handling 5) tenke på initiativer for forandring 95

96 6) reflektere over de umiddelbare effektene 7) reflektere over de langsiktige effektene Det er måter å utføre denne prosessen på som kan gjøre læringsprosessen relevant og interessant. Noen eksempler er gitt her: - Prosjektære: Prosjektlære, enten idividuelt eller i grupper, er en måte å involvere studentene aktivt i læringsprosessen på - Samling av saker: Undersøkelser av kreative scenarier og alternative løsninger som er tilgjengelige innenfor og utenfor studentenes nabolag, tilfører erfaring til klasserommet. Som ved prosjektlære er det ikke nok å bare identifisere sakene. Det er også essensielt at de blir analysert og reflektert over. - Utgivelse: Resultater av prosjektarbeid, isolerte saker osv. kan være nyttige verktøy for andre medarbeidere og studenter. - Utstilling: Å vise frem det som har blitt gjort så langt, å gi positive modeller, fortelle suksesshistorier, vise til gode praksiser osv. er et annet viktig verktøy for å dele læringsprosessen med andre. Dette hjelper også studentene til å beskrive sine funn og tilegne seg bedre innsikt. - Å invertere analyser: Studentene kan bli spurt om å vurdere kostnadene som blir påført samfunnet (utgifter som blir betalt av alle personer for de negative konsekvensene) av handlinger i markedet basert på uinformert og uvitende forbrukeratferd. - Å endre perspektiver: Man kan gi studentene øvelser hvor de blir spurt om å identifisere et argument eller standpunkt om forbrukermedborgerskapsrelaterte temaer som er motsatte av deres egne. Det bør være temaer fra det motsatte perspektivet. - Rollespill: Utsett studentene for situasjoner hvor det er en interessekonflikt, som for eksempel ved nedleggelse av en skole eller et postkontor eller oppsetting av en telefonmast. Distribuer så rollene til de involverte aksjeholderene. - Å undersøke rettsaker: Dokumentasjon av saker som er fremmet av forbrukere mot selskaper samt de konsekvente dommene, legger et grunnlag for videre analyse og diskusjon. - Å teste spesifikke produkter: Dette innebærer å se på fysiske så vel som sosiale og økonomiske krav og påvirkninger som produktet har. Dette fører til realitetsbasert risikovurdering og håndtering. - Utfør praktisk forbrukermedborgerskapsarbeid ved universitetet eller høyskolen: Sett fokus på for eksempel energiforbruk, avfallshåndtering, transport, forurensing, gjenvinning, resirkulering osv. Gjennomfør endringer hvis nødvending. - Ekskursjoner: Onsite-læring er en veldig verdifull måte å utvikle bevissthet om forbrukermedborgerskap på. Besøk for eksempel et forsøkslaboratorium, et reklamebyrå, en avfallsplass, renovasjonsplasser, resirkuleringsfirmaer, et renseanlegg, økologiske gårder, transportfirmaer osv. - Brue mediene: Søk gjennom lokale og nasjonale aviser, radio eller TV-rapporter for å få sakshistorier hentet fra virkeligheten. - Å avsløre de globale kontaktene: Dokumenter produksjonsprosessen av produkter og tjenester ved å undersøke deres globale kontakter fra sosiale, økonomiske og miljømessige vinklinger. - Bruk musikk: Musikk og sanger er en viktig del av den kommersielle verden. Det kan også være en verdifull del av læringsprosessen som måter å beskrive enten dilemmaer, informasjon eller foreslåtte løsninger på. - Muntlige historier: Man kan samle sosiologiske data ved å spørre mannen-i-gata eller ens egen familie om forbrukermedborgerskapssaker. 96

97 - Stimuler fantasien og kreativiteten: Ta fantasireiser til utopier for så å sammenligne beskrivelsene med de statistikkene som er tilgjengelige på de forskjellige aspektene i ens nåværende, virkelige samfunn. - Fremtidsseminar: Dette er et læringsseminar som gjør det mulig for studenter å gjenkjenne viktige saker, samt gjennom spill, fantasi, visualisering, tegning og diskusjoner skaffe seg bedre innsikt i sine egne holdninger til disse sakene. Fremtidsseminarer sørger ikke bare for kognitiv kunnskap, men også muligheter for å håndtere følelse- og holdningsmodifikasjoner. - Lag parodier: Lag skisser ved hjelp av maling, collager og gjennom skuespill: Bruk forskjellige kreative uttrykk for å beskrive saken som det blir fokusert på. - Kartlegg alternative løsninger: Forbrukerrelaterte problemer har ikke bare ett svar. Studentene bør ha muligheten til å finne forskjellige løsninger, vurdere for og imot, redegjøre for grunnene både verbalt og skriftlig og prøve ut løsningen så langt det er mulig. - Strategisk utspørring: Strategisk utspørring er en form for tenkning rundt forandring. Forandring henger ofte sammen med en rekke ukomfortable følelser, inkludert fornektelse, redsel og motstand. Men forandring åpner også opp for nye ideer. Strategisk utspørring hjelper til med å forene nye ideer og strategier i utviklingen av individer og samfunn på en slik måte som mennesker kan føle seg komfortable med. Strategisk utspørring USA/Canada Seks familier med spørsmål blir brukt i strategisk utspørring. Spørsmålene går fra innledende dokumentasjonsspørsmål til mer dynamiske og reflekterende spørsmål. Disse spørsmålsfamiliene er som følger: - observasjonsspørsmål - følelsesmessige eller affektive spørsmål - visualiseringsspørsmål - forandringsspørsmål - personlig inventar og støttespørsmål - personlige handlingsspørsmål Observasjonsspørsmål: Hva slags temaer opptar deg nå? Kan du nevne tre ting du vet om dette temaet? Hvordan lærte du disse tingene? Kan du stole på denne informasjonen? Følelsesmessige eller affektive spørsmål: Hva synes du om dette temaet/denne saken? Hvordan har dette temaet påvirket din fysiske eller emosjonelle helse (som du vet om)? Hva føler du når du snakker om eller tenker på dette temaet? Visualiseringsspørsmål: Hva betyr dette temaet i ditt liv? Hvordan kan temaet bli håndtert/forandret slik at det skal bli slik du vil ha det? Forandringsspørsmål: Hva skal til for å bringe den nåværende situasjonen nærmere idealet? Hva er det som må endres? Hvordan kan disse forandringene skje? Nevn så mange måter som mulig. Personlig inventar og støttespørsmål: Hva skal til for at du skal delta i forandringen? Hva ville du ha gjort for å få til disse forandringene? 97

98 Hva slags støtte ville du ha trengt for å få til disse forandringene? Personlige handlingsspørsmål: Hvem trenger du å snakke med? Hvordan kan du få andre til å jobbe med dette temaet? Fran Peavy, Creating our common future, 2000 Idebanken har utviklet en form for dialog verksted som egner seg meget bra til opplæring blandt elder elever og studenter. Dialogverksteder Stiftelsen Idébankens formål er å styrke mulighetene for en bærekraftig utvikling ved å kartlegge og formidle erfaringer fra lokalt bærekraftarbeid. (Se databasen med gode eksempel på ). Idebanken vektlegger både å bidra til lokale utviklingsprosesser så vel som å peke på hvordan nyskapende tiltak kan bidra til videreutvikling av nasjonale virkemidler. Hensikten med Dialogverkstedet er å få til en faglig og politisk kvalitetskontroll av eksemplenes nytte som bidrag til den nasjonale fremtidsdebatten. Det betyr at både ulike fagpersoner, grupper og organisasjoner fra sivilsamfunnet, politikere og andre inviteres for å konkretisere bruken av eksemplene i det offentlige rom. I verkstedet settes et konstruktivt kritisk blikk på eksemplene som presenteres. Eksemplene settes under lupa ut fra bevisst ensidige synsvinkler. Disse representerer viktige allmenne dimensjoner, sentrale dilemmaer og konflikter. Vi kaller dette ensidige blikket for djeveladvokaturer. Deltakerne blir fordelt i grupper og skal i et gruppearbeid betrakte eksemplene ut fra bare sin bestemte synsvinkel. Gjennom dette arbeidet bidrar gruppene til refleksjon rundt temaet ved å jobbe systematisk med de sterke og svake sidene ved eksemplene. Eksemplene sees i lys av egne erfaringer og i forhold til felles samfunnsmessige utfordringer (for eksempel Rettferdig Handelsby som virkemiddel for en solidarisk handelspolitikk). Oppbygning av dialogverkstedet: (Det kan være variasjoner alt etter temaets karakter): 1. Presentasjon av utfordringene og hovedtema for verkstedet. 2. Presentasjon av deltakerne: Vi tegner et ressurskart hvorfor er akkurat dere invitert? 3. Presentasjon av eksempler. 4. Det arbeides med eksemplene ut fra tematiske fokus/djevleadvokaturer 5. Refleksjoner i fellesskap: Eksemplene sett i forhold til felles samfunnsmessige utfordringer. 6. Eksemplene sett i større skala som en del av et mulig framtidsbilde. 7. Forslag til endringer i det nasjonale virkemiddelapparat som følge av refleksjonene rundt eksemplene. 8. Hvordan skape samfunnsdebatt om temaet og forslagene. 98

99 Tverrfaglighet Spesialiseringens tidsalder har gjort det vanskeligere å forstå helheten og lettere å analysere detaljene. Å inneha ekspertise innenfor ett spesialfelt er ofte ansett som mer prestisjefylt enn å ha en bred forståelse av fagets innvirkning på andre områder. Innenfor utdanning og vitenskapelig virksomhet fikk spesialisering sin glansperiode i etterkrigstiden da kappløpet for å komme først til månen var i full gang. Avansert vitenskapelig forståelse var grunnfestet i tanken om utviklingen av spisskompetanse innenfor tydelige avgrensede fagkretser. Skolene i de fleste land i verden fikk merke virkninger av dette. Naturfag ble inndelt i biologi, fysikk, kjemi, mens samfunnsfag ble til geografi, historie og samfunnskunnskap. Faren for utarming av fagenes egenart og for overfladisk behandling av fagkunnskap blir stadig fremhevet som argumenter mot tverrfaglig undervisning i debatten rundt opplæringens karakter. I dag oppstår det ene flerfaglige fagområdet etter det andre, og vitenskapsmenn arbeider aktivt på tvers av faggrenser. Flere og flere helhets- og relasjonsteorier innenfor fysikk, matematikk, biologi, sosiologi, psykologi og ikke minst pedagogikk blir utviklet. Pendelen svinger tilbake. Opplæring i forbrukermedborgerskap, som er et tverrfaglig emneområde, fokuserer på dagsaktuelle begivenheter og forhold. Å identifisere de forskjellige elementene er ikke så lett som å undersøke tradisjonelle disipliner som har lange historier. En av hovedgrunnene til dette er at de teknologiske, sosiale og økonomiske betingelsene knyttet til opplæring i forbrukermedborgerskap, forandres raskt. Nye saker oppstår ved hver nye vitenskapelige oppdagelse og hendelse i samfunnet. Nye sosiale og politiske konstellasjoner endrer forståelsen av prosesser og systemer. Men dette betyr ikke at opplæring i forbrukermedborgerskap er en tåkete samling av alt mulig. Med dens konsentrasjon om individets rolle tar opplæring i forbrukermedborgerskap seg av hvordan mennesker reagerer og påvirker hverandre gjensidig spesielt i forhold til markedsplassen. Opplæring i forbrukermedborgerskap er opptatt av dialektikken mellom individet og det moderne samfunnet. Faget heimkunnskap har tradisjonelt tatt hånd om opplæring i forhold til praktiske, dagligdagse gjøremål som matlaging, rengjøring og lignende. I det moderne teknologiske samfunnet som vi lever i, er våre daglige gjøremål i mye sterkere grad enn før preget av kunnskaper og ferdigheter som går ut over heimkunnskapens tradisjonelle grenser. Samfunnsfaglig innsikt i internasjonal ressursforvaltning og fjerning av fattigdom spiller en rolle når man skal planlegge middag, velge varer og kaste avfallet sitt. Økonomiske hensyn krever matematiske innsikter når en skal kjøpe varer, bestille på Internett eller gå på kino. Språkfaglige og kunstfaglige innsikter bidrar til å kunne tolke reklame og medieinnslag som man stadig møter. Forbrukerlære er lagt inn i flere fag i grunnskolen. Forbrukerlære er altså ikke et eget fag, men kan behandles både innenfor enkeltfag og på tvers av fag. Dagliglivet og verdens fremtid er ikke inndelt i fag. Elever og studenter møter forbrukersituasjoner i helhetlige sammenhenger som krever integrerte reaksjoner, og dette utgjør derfor relevante emner å behandle på tvers av fag. Men utdanningen kjennetegnes av faginndeling. Læreplanverket for grunnskole og videregående opplæring samt rammeplanen for lærerutdanning understreker viktigheten av å ta utgangspunkt i elevenes og studentenes erfaringer fra virkeligheten og benytte tverrfaglige tilnærmelser av tema. Ved å ta 99

100 utgangspunkt i dagliglivet til elever og studenter som forbrukere og medborgere og se på problemene som de blir konfrontert med, kan lærerne bidra til å gjøre studentens utdannelse mer komplett, relevant og meningsfylt. Tverrfaglig undervisning innebærer samarbeid mellom faglærere. Dannelse av nettverk der ideer, meninger og informasjon kan utveksles, er en nyttig måte å utvikle slikt samarbeid på. I begynnelsen kan det settes i gang diskusjoner innenfor egen institusjon rundt hvordan forskjellige ansatte forstår forbrukermedborgerskap. Etablering av felles forståelse gjør tverrfaglig samarbeid lettere. Slike diskusjoner bør ta utgangspunkt i de holistiske, fremtidsorienterte og globale dimensjonene ved opplæring i forbrukermedborgerskap. I et voksende antall utdanningsinstitusjoner verden over tilbys det tverrfaglige kurs med fokus på Verdensborgerskap og bærekraftig utvikling. Disse innlemmer aspekter av forbrukermedborgerskap i sin undervisning og kan være et bra sted å ta opp bærekraftig, ansvarlig forbruk. 100

101 Elevmedvirkning Diskusjonen innenfor pedagogikken om betydningen av elevmedvirkning i opplæringen, har foregått over lang tid. John Dewey fokuserte på elevenes aktive medvirkning i oppbygging av de målene som er bestemmende for deres skolearbeid. Tom Tiller i sin bok Det Diaktiske møtet tar til orde for at skoler bør involvere elever i større grad i planleggingsfasen. Han mener at det å ta med elever som sakkyndige aktører vil føre til at flere sider ved elevene vil komme bedre til syne. Ingrid Pramling har gjennom sin forskning om metalæring læring om hvordan en lærer dokumentert verdien av å lære elevene betydningen av det de skal lære for at de skal utvikle større innsikt i læringsprosessen, øke motivasjon for læring og for å bistå andre i læring. I en bok om lærerrollen i moderne skoler understreker James Calderhead at: Effektive lærere bruker mer tid enn deres mindre effektive kolleger på å formidle til elevene forventede atferd og å forklare måtene arbeid skal utføres på og hensiktene for prosedyrene. Det viser seg at elever som ikke bare får vite hva som er forventet at de skulle gjøre, men også hvorfor de skal drive med bestemte aktiviteter, utvikler selvstendighet og konsentrasjonsevne raskere enn elever som ikke jobber med metalæring. Eksperimentell, deltagende og kooperativ læring forutsier at læreren bruker en del mer tid og energi på forbredelsene. Kartlegging av studentenes kunnskap, erfaringer og forventninger lager en nyttig plattform for organiseringen av den påfølgende læringen og læringsprosessen. Spørreskjemaer, tankekart og intervjuer er til stor hjelp. En annen form for forberedelse kan være innsamling av bakgrunnsinformasjon (nedskrevet, webbasert, lyd og bilde, osv.) Samling, sortering og formidling av relevant informasjon er en krevende oppgave, men det er ikke bare læreren som kan gjøre dette. Det å lære å tilegne seg, evaluere og bruke informasjon er ferdigheter eleven/studenten kan lære gjennom praktiske aktiviteter. Prosjektarbeid, små forskiningsoppgaver, undersøkelse av isolerte tilfeller og produktanalyse er metoder som involverer informasjonsbehandling. Det er lærerens ansvar å jobbe med institusjonens bibliotek og medietek for å sikre at referansemateriellet er tilgjengelig. Prinsippet om at elevmedvirkning i læringsprosessen er nødvendig, er allment akseptert. Men det er bred uenighet om hvor mye medvirkning som er bra og hvilken medvirkning som er å foretrekke. Problembasert læring og prosjektopplæring er de mest velkjente didaktiske metodene med høy grad av elev- og studentmedvirkning. Disse metodene egner seg utmerket for de fleste forbrukermedborgerkapsemner. Det samme gjelder bruk av scenario-tenkning og case studies. To utmerkede verktøy for å stimulere elevmedvirkning er YouthXchange og LOLA (Looking forlikely alternatives) (disse omtales i kommende kapittel). Noen forslag til aktiv læring: -Identifisere sine egne saksstudier, analyserer dem i mindre arbeidsgrupper og foreslå problemløsninger. -Lage forbrukermagasin for jevnaldrende. 101

102 -Lage studentforeninger for forbrukermedborgere. -Oppfordre til forbrukermedborgerskapskonkuranser og leker. -Utvikle personlige indikatorer på ansvarlige, bærekraftige livsstiler. Lage personlige rapportkort. -Være praktikant eller utføre frivillig tjeneste i bedrifter eller organisasjoner. -Delta i Ungdomsparlamentet eller ha et lokalt styremedlem. -Få øvelse i og virke som studentrådgiver i forbindelse med saker som våpenkultur, mobbing, narkotika- og alkoholavhengighet. YouthXchange YouthXchange (YXC) er en pedagogisk verktøykasse for ungdom fra omtrent 12 til 24 år. Materiellet er laget av UNESCO og FNs miljøorganisasjon, UNEP, og er oversatt til mange språk. YouthXchange ble lansert i 2001 som et samarbeid mellom UNEP og UNESCO for å promotere en kultur for mer bærekraftige forbruksmønstre for unge mennesker. YouthXchange henvender seg først og fremst til unge globale forbrukere i rike samfunn (spesielt ungdom i byer). Målgruppen er relevant i Norge, da flertallet av ungdom har et relativt høyt forbruk og er utsatt for kommersielt press for fortsatt å øke forbruket. YouthXchange kan være et viktig verktøy for å hjelpe unge forbrukere til å skjønne hvilken effekt deres forbruk har på miljøet, og hvilken makt forbrukere kan ha i samfunnet, samt hvordan en livsstil kan bidra til en mer bærekratig utvikling. 38 Materiellet er blitt godt mottatt verden rundt. På mange måter har dette synliggjort et behov for å informere forbrukere om deres muligheter til å kommunisere om sin kjøpekraft til firmaer og til å demonstrere forbrukermakt gjennom personlig initiativ. En annen viktig suksessfaktor er at mange unge forbrukere, når de blir spurt, uttrykker ønske og motivasjon til å bidra til et mer bærekraftig samfunn. I tillegg til Norge har flere andre land satt i gang programmer som gir informasjon og søker å mobilisere engasjement for mer bærekraftig forbruk blant unge mennesker. YXC fokuserer på en såkalt global forbrukerkultur for ungdom. Til tross for et stort skille i nivå og kvalitet på forbruk mellom utviklingsland og industrialiserte land, er forbruket for middelklassen i verden tilnærmet homogen. Dette valget av målgruppe var diktert av troen på at de mest umiddelbare endringer i livsstil og forbruksmønstre trengs blant en global ung forbrukerklasse. Deres forbruks- og produksjonsmønstre virker inn på industri så vel som på forestillingen om hva et rikt samfunn i den utviklede del av verden er. YXC åpner for en tverrfaglig og bred tilnærming for initiativ på lokalplanet ved å tilby eksempler og inspirasjon til handling. Materiellet refererer til aspekter ved ungdoms livsstil som har stor påvirkning på miljøet. I den norske utgaven vil det legges vekt på å inkludere eksempler fra dagliglivet til norsk ungdom, samt sette søkelys på praktiske eksempler fra firmaer og organisasjoner i Norge og Norden. YXC har en Internettplatform som har tilleggseksempler til veiledningen. Se mer på denne nettadressen: 38 Anne Solgaard,

103 Opplæring i lokalsamfunnet Bruk av problembasert læring og case i undervisningen gir elever og studenter anledning til å bli kjent med eksempler på ansvarlig forbruk som er i bruk. Men å tilrettelegge for at elevene selv finner relevante eksempler i sine nærmiljø og at de besøker, dokumenterer og evaluerer dem, gjør læringen desto mer virkelighetsnær. Å treffe og snakke med folk som bor i nærheten for å avklare hva som er deres motivasjon, gjør noe mer med eleven/studenten enn det å bare lese om disse menneskene og deres virksomhet på papir og eller pc. Læring som tar elevene ut i lokalsamfunnet og bringer dem ansikt til ansikt med deres naboer, gjør inntrykk. Oppdagelsen og synliggjøring av eksempler på sosial innovasjon knyttet til ansvarlig forbruk forsterker bevisstheten om og respekten for slike tiltak. Men logistikken knyttet til slike læringsprossesser er ikke alltid enkel, og pedagoger velger ofte å la være å arrangere slike opplegg fordi det virker for krevende å planlegge, samordne og gjennomfører dem. LOLA (Looking for Likely Alternatives) er et opplæringsprogram som har strukturert og tilrettelagt det meste for at elevene/studentene kan bruke lokalsamfunnet i opplæringen. LOLA (Looking for Likely Alternatives) På utkikk etter sannsynlige alternativer LOLA er et didaktisk prosjekt som ble igangsatt i 2005 av The Consumer Citizenship Network (CCN) Dette er et pedagogisk verktøy for lærere og studenter som hjelper dem i prosessen med å identifisere, evaluere og dokumentere tilfeller av sosial endring i retning av bærekraftige livsstiler. LOLA-prosjektet har som målsetning å videreføre prosessen med innsamling av eksempler, som startet med EMUDE 39, og bidra til innsamling av eksempler på hverdagsløsninger rettet mot ansvarlig, bærekraftig forbruk i tråd med de eksemplene som er å finne på SEPs 40 interaktive webside. Direkte kontakt med lokalsamfunnet LOLA går ut på å involvere elever og studenter i prosessen med å oppdage, kartlegge, dokumentere og evaluere tilfeller av sosial innovasjon. Prosjektet tillater lærere og deres klasser å oppdage, tilnærme seg og synliggjøre nye bærekraftige livsstiler rundt omkring i nærmiljøet. Det gir mulighet til å bevege seg forbi vanlig pedagogisk bruk av case studies og prosjektarbeid som ofte blir begrenset til den vanlige klasseromssettingen. Prosessen setter studenter i en ansikt-til-ansikt -kontakt med grupper av mennesker (de kreative samfunn), som allerede benytter seg av bærekraftige løsninger i sin hverdag. Dermed økes læringspotensialet ved å arbeide med cases. LOLA knytter sammen arbeidet til mange lærere på forskjellige skoler i en kollektiv leting etter eksempler på universell verdi, og følgelig også på veien mot målene til FNs tiår for utdanning mot bærekraftig utvikling ( ). Dette består av en prosess der man integrerer initiativer som tar for seg å lære seg å lære og å lære for en bærekraftig fremtid, med initiativer som retter seg mot det å lære å bli en kritisk, oppmerksom forbrukermedborger. LOLA øker kunnskap om hva som faktisk foregår i samfunnet av initiativer for ansvarlige livsstiler og bærekraftig utvikling. 39 EMUDE: et internasjonal forsknings prosjekt om social innovasjon knyttet til bærekraftig produksjon og forbruk. Prosjektet er ledet av Milano Politeksniske Universitet 40 Sustainable Everyday Project, 103

104 LOLA-prosjektet har utviklet en pedagogisk prosesspakke og en student s reporter book for å støtte innsamlingen av tilfeller av bærekraftige livsstiler. Prosesspakken og student s reporter book bidrar til organisering av aktiviteten. Prosesspakken inneholder kort som læreren sammen med elevene velger for å definere hva de skal gjøre og hvordan. Denne kartlegging av læringsprosedyre muliggjør stor elevmedvirkning. Det gjør også tilpasning av opplegget til rammefaktorene (tid, sted, klassesammensetning, adgang til Internett, osv.) enkelt. Student s reporter book assisterer elevene i å beskrive eksemplene de skal dokumentere, intervjue de som driver tiltaket samt evaluere nytteverdien av innovasjonen. Elever bruker sine mobiltelefoner eller kamera for å ta bilder av tiltaket, og disse bildene blir senere lagt ut på websiden og inkludert i en utstilling slik at flere kan bli kjent med eksemplene. For eksempler fra prosesspakken og student s reporter book, se vedlegg _s. Demokratisk deltakelse i lokalsamfunnet Selv om medlemsskap i politiske partier og handelsorganisasjoner har falt, har det blitt en dramatisk økning i samfunnsorganisasjoner (fra NGO i 1940 til i 2000, nesten en femtedel ble grunnlagt på 1990-tallet). 41 Forbrukerne (eller stakeholders ) deltar stadig flere steder i offentlige og kommersielle konsultasjoner. De uttrykker sine meninger i planleggingsfaser eller i høringer; bidrar til risikovurdering og kommenterer når det gjelder mulige konsekvenser. Det blir tilrettelagt for at forbrukere ved flere anledninger kan involveres i deltakende og ansvarlig budsjettering, overvåke fremførelser og være med på e- poststyring i bedrifter og andre organisasjoner. Skoler kan stimulere dette ved å gi elever og studenter øvelser i demokratisk deltakelse. Øvelser på demokratisk deltakelse Måter å få ut budskapet ditt på: - Distribuere eller henge opp flyveblader - Distribuere faktabaserte postkort på offentlige plasser eller i frontruter - Henge opp politiske plakater på plenen eller i vinduet hjemme - Male bilder på vegger som tillater maling - Lage en oppslagstavle eller bussholdeplassmonter, og sette politiske budskaper på kort, krus, kalendere, notisblokker, skrivepapir, ordreskjemaer/fakturaer, forretningskort, osv. - Skrive brev til redaktører eller skrive artikler for aviser - Delta i debatter på lokal-tv eller -radio - Få venner og bekjente til å skrive brev - Sette inn tegneserier, avisutklipp eller korte artikler i brevveksling - Sette inn notiser, artikler, reklame, innlegg og rubrikkannonser i kirker, klubber eller skoleaviser og nyhetsbrev - Skrive eller ringe til valgte embetsmenn - Få en avis til å ta opp temaet i en politisk spalte - Bruke e-post/oppslagstavler/hjemmesider/blogger til å organisere og til å spre ordet til aktivister - Få lokalradio til å sponse musikkrelaterte evenementer (konserter, danser, festivaler) - Ringe inn til radiodebatter 41 UNDP, Human Develoment Report

105 - Forberede en offentlig kunngjøring - Holde pressekonferanser med offentlige personer - Presentere program på offentlig TV - Skaffe gjesteforelesere eller vise filmer på klubber, i kirker, på skoler osv. - Gi materiell til kirker og skoler - Få kirken innvolvert i de spesielle sakene - Forberede bildefremvisning eller andre utstillinger for biblioteker, skoler, museumer osv. - Sette opp litteraturbokser på skoler, sykehus og andre offentlige steder hvor det er tillatt - Få lokale biblioteker til å ha en utstilling eller en boksamling om temaet - Høre om man får låne litt takplass eller vindusplass i forretninger for utstillinger - Lage uvanlige (men lovlige) eventementer - Sponse lag - Sende relevant materiell og relevante ideer til lokale medier jevnlig - Starte temarelevante essay- eller poesikonkurranser - Kontakte kommunale og statlige embetsmenn - Starte samfunnsforum og samfunnsdebatter - Ha dugnader og uoffisielle diskusjoner - Fremføre gateteater - Foreta en spørreundersøkelse i et nabolag - Ha et bord eller en bås på offentlige steder som kjøpesentre, loppemarked eller gatehjørner for å distribuere litteratur - Arrangere en parade eller lage en paradevogn for en parade - Lage temamarked - Publisere evenementer i samfunnskalendere - Holde husmøter og måltider for å diskutere saker med andre - Få en frokostblandingsprodusent til å bruke plassen bak på boksen til saken det gjelder - Distribuere videoer med taler, workshops og konferanser - Få kjendiser til å snakke ut Service Learning er en didaktisk metode i undervisning av samfunnslære som kombinerer en tjeneste med strukturerte muligheter som knytter tjenesten til en definert læringsprosess. Se: 105

106 Digital opplæring Den nye mektige drivkraften i økonomien er fremkomsten av forbrukere som bruker informasjon langt mer intensivt for å møte sine økonomiske behov. Disse nye forbrukerne påvirker et spektrum av forretningsmessige og økonomiske avgjørelser og forvandler ulike typer samfunnsforskrifter. I dens enkleste definisjon er den nye forbrukeren en som har høyere utdanningskvalifikasjoner enn noen gang tidligere: en som bor i en husholdning med uinnskrenket inntekt, og en som har tilgang på ny informasjonsteknologier. Fani Uzunova Digital kompetanse defineres som en kompetanse som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og som en kompetanse som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. 42 Den digitale hverdagen utfordrer forbrukeren på mange måter. Digitale medier kan være kilder til avgjørende informasjon om produkter og tjenester dersom forbrukeren har digital kompetanse nok til å hente frem denne informasjonen samt tilstrekkelige kritiske evner til å vurdere kildene grundig. Virkningsområder og prisene på forskjellige produkter kan lettere sammenlignes. Testresultater blir tilgjengelige så vel som vurderinger av produktets etisk profil samt miljøprofil. I tillegg til å åpne for mer fullstendig informasjon gir digitale medier større mulighet for forbrukeren til å holde seg orientert om samfunnsdebatter som kan ha innvirkning på deres valg av produkter og tjenester. Forbrukeren blir ikke bare orientert, men får også økt anledning til å delta i offentlige diskusjoner og kampanjer. Den internasjonal aktivist har vist seg frem i de siste årene med hjelp av Internettets raske kommunikasjonskanaler. Deres meninger kan fort bli formidlet rundt hele kloden, noe som gjør at produsenter og myndigheter i større grad enn tidligere blir nødt til å forholde seg til den offentlig opinionen. Forbrukerens innflytelse øker også i forhold til den grad de benytter seg av online-tilbakemeldinger til bedrifter eller myndigheter. Mange tjenester er nå flyttet fra banker og bedrifter til den digitale sfæren. Den forbrukeren som ikke kan benytte seg av for eksempel nettbank, søknadsskriving online eller reisebestillinger per Internett møter flere og flere problemer i hverdagen. Å handle er tett integrert med digitale medier. Selv det å skaffe seg en kinobillett har nå blitt en hendelse som oftere foregår per mobil eller via Internet enn ved at man møter opp på selve kinoen. Mye av logikken bak elektronisk handel har vært effektivisering og det å kutte mellomledd, mens vi kan se økende tendenser til at mellomledd innføres i andre former fordi forbrukeren har behov for støtte i sin befatning med det virtuelle. Borgeren blir også kunde ettersom flere offentlige tjenester settes ut i et privatisert marked. Dermed overføres mer av ansvaret til forbrukeren ettersom kundebehandleren eller den offentlige tjenestemannen blir fraværende. For forbrukeren betyr dette naturligvis økt fleksibilitet med hensyn til når, hvor og hvordan han/hun vil benytte seg av slike tjenester. Samtidig vil en dreining mot selvbetjening øke behovet for digital kompetanse, og reduserer forbrukerrelevante utfordringer til ansvarsforhold og 42 Kunnskapsdepartement

107 oppfølging/reklamasjon i etterkant av kjøp noe som igjen krever høy forbrukerkompetanse. 43 Digitale dilemmaer som møter den vanlige bruker av moderne IKT-utstyr, rammer forbrukeren spesielt hardt. Datavirus og -spam er en irritasjon for den digitale kompetente forbrukeren, men online-bedrageri og svindel i forbindelse med e-handel kan ha langt mer alvorlige følger. En forbruker som sitter i et avsides norsk dalføre, kan møte utfordringer knyttet til utenlandsk valuta og avgifter, uklare avtaler samt mye mer ved å kaste seg ut på e-handel via Internett uten tilstrekkelig digital kompetanse. Men for den digitalt kompetente forbruker åpner verdens markeder seg for vedkommende, uansett hvor han eller hun befinner seg. Identitetstyveri er en stadig økende form for kriminalitet både i Norge og ellers i verden. Dette forekommer i de fleste tilfeller i forbindelse med transaksjoner online der forbrukerens personlige data kommer på avveie. Kjennskap til sikringsmekansimer, krypteringer osv. er sider ved digital kompetanse som det er viktig for forbrukeren å kjenne til. Spilleavhengighet vokser i Norge, og flere og flere rammes både voksne og barn. Onlinespill som poker har fanget spesielt mange norske barn og ungdommers interesse, med konsekvenser for den personlige økonomien til disse og deres familier. Det finnes flere problemer som adgangen til Internett har ført med seg. De digitalt kompetente foreldrene kan installere sikringer mot uønskede innslag i sine barns dataverden. Likevel må barn og ungdom selv lære å være kritiske og reflektert til det de møter i det digitale rom enten det er via chatgrupper, reklamer eller blogger. SAFT SAFT-prosjektet har gjort blant over barn og foreldre i fem land. SAFT står for Safety, Awareness, Facts and Tools og er et europeisk prosjekt initiert og ledet fra Norge. Prosjektet har som mål å øke oppmerksomheten rundt trygg bruk av Internett for barn og unge. SAFT ledes av Medietilsynet, med Elisabeth Staksrud som prosjektleder. Konklusjoner fra SAFT-undersøkelsen 2006: Barn og unge bruker Internett mer og de fleste har tilgang hjemme via egen maskin Foreldre har liten kunnskap om barnas faktiske bruk Barn er blitt mer kritiske til informasjon de finner på Internett Barn er blitt mer kritiske til å legge ut personlig informasjon på Internett Flere barn mobbes og trakasseres på nett. Gutter trakasseres mer enn jenter. Barn vil ikke fortelle foreldre om ubehagelige opplevelser på Internett Flere barn møter mennesker i møter i virkeligheten som de først møtte på Internett Det er en økning i fysiske og psykiske overgrep knyttet til nettmøter. De fleste av barna som utsettes for dette, er misfornøyde med venner, skole og/eller familieforhold Websider er viktigere enn skolebøker som kilde til leksearbeid, men bare to av ti elever har lært om kildekritikk på skolen Både foreldre og barn vil ha mer informasjon om trygg bruk av elektroniske medier. Barn vil først og fremst ha denne informasjonen fra foreldrene sine 43 Digital forbrukerkompetanse : et Nordisk forskningsprosjekt ledet avriitta Hellman, Jóhannes Gunnarsson, Petteri Repo 107

108 Nova-rapporten Rapporten En digital barndom? ble lansert i februar 2004 og er et resultat av prosjektet En digital barndom støttet av Velferdsprogrammet i Norges forskningsråd. Undersøkelsen har kartlagt bruken av nye medieteknologier blant norske skolebarn i alderen 7 12 år: 2. trinn, 5. trinn og 7. trinn barn fordelt på seks skoler i Oslo besvarte et spørreskjema om spillvaner, bruk av PC, Internettbruk, mobiltelefoni, TV-titting og fritidsaktiviteter som sport, tegning og lesing. I tillegg inneholdt skjemaet parametre om venneforhold, sosial kompetanse og mestring. Spørreskjemaet til de minste barna, de på 2. trinn, ble fylt ut av foreldrene. Foreldrene for denne gruppen fikk tilleggsspørsmål om holdninger til barns bruk av nye medier. 108

109 Samarbeid med hjemmet Holdningsskapende arbeid foregår ikke lenger hovedsakelig i familien. Gjennom mediene og i skolen får barn og ungdom tankegods og erfaringer som former holdninger. Spørsmålet er om skolen alene skal lærer opp barn og unge til å bli selvstendige, kunnskapsrike, reflekterte medlemmer av det globale forbrukersamfunnet? Kunnskapsløftet anerkjenner at skolen må samarbeide med hjem og nærmiljø. Elevenes og studentenes egne erfaringer kan bli brukt som en referanseramme i mange læringsaktiviteter, men det krever sensitivitet fra læreren. Deling av erfaringer og informasjon om deres privatliv og økonomi må komme frivillig og krever varsomhet og forståelse fra læreren. Foreldreutvalget for grunnskolen 44 Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) er et nasjonalt utvalg for og med barn i grunnskolen. FUG er et rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet i saker som angår samarbeidet mellom hjem og skole. FUG driver utadrettet virksomhet overfor foreldre med barn i grunnskolen og ivaretar foreldrenes interesser i skolesammenheng. Medlemmene skal ha arbeidet aktivt som foreldrerepresentanter på skole- eller kommunenivå. FUG gir råd og veiledning til foreldre med barn i grunnskolen. FUG er et service- og informasjonsorgan for foreldrekontakter, FAUer og kommunale foreldreutvalg. FUG driver nettstedene foreldrenettet.no og fug.no. FUG gir ut magasinet Foreldrekontakten. FUG utgir også en rekke publikasjoner og temahefter til bruk for foreldre og ansatte i skolen, og FUG-medlemmene er etterspurte som forelesere og kursholdere. Hva er hjem-skole-samarbeid? Det er ulike måter å definere "samarbeid" på, og samarbeid kan foregå på ulike nivåer: En av partene informerer Utveksling av informasjon begge parter gir informasjon til hverandre Dialog kommunikasjon og reelle drøftinger om forhold av betydning Medvirkning og medbestemmelse felles forpliktende beslutninger Det er FUGs oppfatning at et godt hjem-skole-samarbeid kjennetegnes av at foreldrene har reell medvirkning og medbestemmelse, og av at hjem og skole sammen tar felles forpliktende beslutninger. Her er noen eksempler på hva skole og foreldre kan samarbeide om. - samarbeid om skolens innhold (for eksempel samarbeid om matteopplæring) - samarbeid om utarbeiding av skolens virksomhetsplan; - foreldre aktivt med i skolevurdering - samarbeid om utvikling av sosial kompetanse - skole, foreldre og elever samarbeider om skolens ordensreglement og tiltak mot mobbing - organisering av familiegrupper, der elevene deles i små grupper og er sammen med hverandre og foreldrene i fritiden 44 Foreldre Utvalg for grunnskole, 109

110 - samarbeid om utjevning av sosiale forskjeller Foreldrepraten 45 Foreldrepraten er et diskusjonsopplegg for foreldre om barns forbruk og mediebruk. Foreldre opplever utfordringer knyttet til barns mobilbruk, behov for lommepenger, kjøpepress, TVtitting og bruk av Internett. Foreldrepraten er et verktøy for å drøfte denne type tema, i egen skoleklasse, på tvers av klasser, eller i andre sammenhenger der foreldre møtes. Det er først og fremst laget for foreldremøter på trinn, og man velger selv om man vil ta opp ett eller flere temaer på foreldremøtet. Kjøpepress, reklame, lommepenger, kroppsfiksering, Internett, tv, mobilbruk og spill er temaer som Foreldrepraten tar opp. Her følger et eksempel på diskusjonsspørsmål fra Foreldrepraten: Kjøpepress Foreldre flest har opplevd at barna presser på for å kjøpe stadig mer. Hva er det som påvirker barna til å ønske seg mer, samtidig som vi i dag faktisk har veldig mye: Er det musikkvideoer, motebransjen, vennegjengens krav eller foreldrenes eget kjøpsmønster? Spørsmålene som skal diskuteres i gruppene, vil bidra til refleksjon rundt dette temaet. En artikkel fra Dagbladet deles ut i gruppene for å sette i gang diskusjonen. Spørsmål for diskusjon: 1. Hvordan forholde seg til alle andre har det, som forelder? 2. Hva gjør du om ditt barn føler seg utenfor fordi hun/han ikke har det riktige klesplagget? 3. Barn og unge har mye å si for en families forbruk. Hvordan kan man som forelder forholde seg til dette? 4. Hvor mye skal for eksempel en bukse koste? Er det viktig med merkeklær? 5. Tror du ditt forhold til klær og statussymboler påvirker ditt barn? I tilfelle hvordan? Er dette viktig? 6. Hvordan kan man unngå at barn og unge føler seg definert av de tingene de har?

111 Vurdering Læreren er også ansvarlig for å velge kriteriene og metodene for evaluering av opplæringen i forbrukermedborgerskap. Evalueringen i seg selv kan bli utført i samarbeid med studentene ved bruk av egenvurdering, gruppeevaluering og andre evalueringsmetoder som for eksempel: - Porteføljevurdering eller mappevurdering er en måte å evaluere elevens og studentens fremgang på, og egner seg meget bra til den praktisk orienteringen som kjennetegner forbrukermedborgerskapsopplæring Gruppeeksamineringer er et positivt vurderingsredskap. Fordi mange temaer innen forbrukermedborgerskap er kontroversielle, krever en gruppeeksaminasjon at studentene beveger seg fra sin egen mening til et metakognitivt forståelsesnivå. - Utstillinger: Elever kan produse en (skole)avis, lage en utstilling eller et oppslag, en video eller gjøre lydopptak. Dette er alle måter man kan lage konkrete oppsummeringer på som kan bli brukt i evalueringsprosessen. - Bruk av Internett: Test studentens evne til å forske og bruke Internett som en kommunikasjonsplattform for forbrukermedborgerskap. - Forskningsresultater og direkte prøveanalyser av produkter, produksjon og tjenester kan også bli brukt som basis for vurdering. - Egenvurdering: Dette er elevens og studentens egen evaluering: under opplæring, ved slutten av opplæring og en stund etterpå (kanskje en måned etter endt opplegg), som undersøker om læringsprosessen hadde innvirkning på studentens livsstil. - Stå/stryk-status: I mange tilfeller kan vurderingen være vanskeligere enn i tradisjonelle fag. En kan vurdere deltakelse i diskusjoner gjennom åpenhet og forståelse av hovedproblemområdene. Undervisningen kan være et stå eller stryk -kurs, som ikke gir graderte karakterer. Utstillinger Utstillinger er en måte å dokumentere opplæring på, samtidig som utstillinger forsterker læring og sikrre at andre får vite hvilket fokus opplæringen har hatt. I land som England og USA er bruken av utstillinger i klasserom og ganger mye mer utbredt enn i Norge. I disse landene er utstillinger ikke bare å henge noen bilder på et A3 ark med liten skrift under. Det kan handle om tredimensjonelle utstillinger, utstillinger som kombinerer bilder og tekst, 46 Mappevurdering er en alternativ måte å vurdere studenter på, men handler like mye om en læringsform fordi mappene også legger sterke føringer for de læringsaktivitetene man iverksetter. Mappevurdering gir dessuten studentene mulighet til å få veiledning og hjelp til å komme videre i sin læringsprosess. Mapper som vurderings- og læringsredskap er ingen ny metode som kan erstatte gode undervisningsaktiviteter som allerede finner sted. Mappevurdering er snarere en struktur eller ramme som kan binde de ulike delene av undervisningen sammen og samtidig innlemme veiledning og vurdering i helheten. (Line Wittek, Universitet i Oslo) 111

112 utstillinger som viser frem konkrete produkter eller utstillinger som er interaktive og utfordrer tilskueren til å gjøre noe. Utstillinger bidrar til å: - øke elevenes stolthet over resultatene - stimulere nysgjerrighet om hverandres aktiviteter - konsolidere klassens kollektiv opplæring - skape samtale og stimulere til spørsmål - vise besøkende (innenfor og utenfor skolen) hva elevene driver med - skape normer for kvalitet 47 Utstillinger kan også brukes som kilder for forbrukerkunnskap der for eksempel klassen klipper ut og henger opp aktuelle avisartikler om forbrukerspørsmål. Nye forbrukerlover og regler kan gjøres kjent for elever ved å lage utstillinger der disse blir formidlet. 47 A world of display, skrevet av Judith Makoff og Linda Duncan (1990) Belair Publications, England 112

113 6. Læringsutbytte -- ansvarlig forbruk Nye folkebevegelser, spesielt miljøbevegelser, har allerede utviklet komnseptet av ansvarlig, miljøvennlig bevisst forbruk som i tillegg har fått en dimensjon knyttet til etisk og politisk korrekt forbruk. Hva som opprinnelig begynte som en forflytning mot forbrukersuverenitet i avanserte kapitalistiske systemer, har utviklet seg i retning forbrukermedborgerskap der individer ser på forbruk som en politisk, sosial og økologisk handling. Isin & Wood, 1999 Læringsresultater står i direkte forhold til generiske kompetanser og fagspesifikke kompetanser som elever og studenter tilegner seg. Når læringsresultatet er beskrevet for profesjonell trening, er resultatet vanligvis konkret og enkelt å indentifisere. En kirurg bør være kapabel til å utføre en operasjon, og en politimann bør være i stand til å opprettholde ro og orden. En forbrukermedborger bør derimot, per definisjon, være et individ som kan ta valg basert på etiske, sosiale, økonomiske og økologiske betraktninger. Forbrukermedborgeren bør aktivt bidra til vedlikehold av en rettferdig og varig utvikling ved å bry seg om og oppføre seg ansvarlig på familiært, nasjonalt og globalt nivå. Enkelt sagt kan utdanning i forbrukermedborgerskap bli definert som: - kunnskaper om ens rettigheter og ansvar som borger, forbruker og arbeider. - evner til å fungere som en informerende og reflekterende forbruker og borger - sosial ansvarsfull oppførsel som inkluderer kritisk bevissthet, handling og engasjement, sosialt ansvar, økologisk ansvar og global solidaritet En annen måte å beskrive det forventede læringsresultatet på er: Holdningsresultater Rettferdighet, toleranse, respekt (for seg selv, for andre og for begge kjønn, for religiøse, etniske og kulturelle forskjeller), empati, en oppfatning av ansvar og tjeneste i forhold til andre, omsorg, forpliktelse, optimisme, global solidaritet og integritet. Kunnskapsresultater - kjennskap til den komplekse og ofte kontroversielle karakteren til temaer i forbrukermedborgerskap - kjennskap til markedssystemet og dets rolle i foretak - innsikt i betydningen av både tilbud og etterspørsel av produksjon og forbruk, og dennes påvirkning på hele samfunnets økonomiske og sosiale velferd og vekst - innsikt i hvordan individet påvirker den sosiale og den økonomiske utviklingen samt miljøet - være bevisst på produkters abstrakte og symbolske karakter - kunnskap om hvordan produksjonsprosesser henger sammen med forbruk 113

114 - kunnskap om ens rettigheter og ansvar som forbruker og borger - kjennskap til sosiale nettverks ansvarlighet for forming av forbrukermønstre (gruppepress, status, osv.) - kunnskap om produktenes markedsflyt og prismekanismer - bevissthet på samfunnets makt til å foreslå alternative måter å tenke og handle på - individuell og kollektiv forståelse av forbrukerens sosiale ansvar i relasjon til bedriftens sosiale ansvar - kjennskap til bruken av kunnskapsressurser for bedriftenes og forbrukernes felles engasjement i samfunnsutviklingen Atferdsresultater: - medfølelse - generøsitet - sosialt samarbeid - konstruktiv sosial aktivisme - innovasjon og kreativitet - vedlikehold og bevaring av naturen (gjenvinning, gjenbruk, fornyelse av produkter og ressurser ) - styring av personlig økonomi - godt reflekterte valg innenfor markedsplassen - global solidaritet - bruk av alternative energikilder - være i stand til å tilegne seg, evaluere og bruke informasjon - være i stand til å jobbe på en flerfaglig og holistisk måte 114

115 Kritisk tenkning Evnen til selvstendig kritisk tenkning er en av de grunnleggende ferdigheter som FN nevnte i sin oversikt over Core Life Skills. Selvstendig kritisk tenkning er vesentlig for bevisst forbruk. Læreplanen for grunnskolen og Rammeplanen for lærerutdanning understreker viktigheten av selvstendig kritisk tenkning, men synliggjøring av sammenhengen er overlatt til lærerne. Opplæring i forbrukermedborgerskap krever kompetanse i erverving og analyse av tilgjengelig data om produkter og tjenester, vurdering av mulige konsekvenser og identifisering av alternative løsninger. Evne til kritisk tenkning og undring Læreplanen for grunnskolen og Rammeplanen for lærerutdanning understreker viktigheten av vitenskapelig arbeidsmåter, som er definert slik: Øvelse i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte krever trening av tre egenskaper: -evnen til undring og å stille nye spørsmål, -evnen til å finne mulige forklaringer på det en har observert, og -evnen til gjennom kildegransking, eksperiment eller observasjon å kontrollere om forklaringer holder. (LP, s. 24) Sitatet nevner både de rasjonelle, kognitive og de mer følelsesmessige aspekter ved læring. Disse aspektene blir ofte sett på som atskilte ting, mens mye taler for at de heller bør ses som flere sider av samme sak, spesielt i forhold til forbrukerlære, som ofte blir presentert i tørre tall og abstrakte teorier. Bevaring av barnas evne til undring er en del av den vitenskapelige tenkemåten og bidrar til utviklingen av det integrerte mennesket. Undring er ikke bare en teknisk informasjonsinnhenting, men har et følelsesmessig aspekt, der begeistring og anerkjennelse slår seg sammen i en tilstand av oppdagelse og respekt. Ifølge J.R. Bjørkvold i boka Det Musiske Mennesket er undringsevnen en nøkkel til læring. Det var undringen som gjorde deg i stand til å forbinde ukjente lyder til ord, og ord til setninger, og setninger til mening og mening til virkelighet. Den visjonære tanke, læringsprosessens brudd med konvensjonens kvadrat, forutsetter også undringens grunnelement av fantasi [ ] Undring er når man åpner seg for noe man ikke har tenkt eller opplevd før. Man glemmer seg selv og opplever spontant og umiddelbart. Undringsøyeblikket kan ikke på forhånd bestilles, heller ikke kan vi alltid vite hvilke elementer som må til for å oppnå den spørrende ydmykhet som innrømmer at det er mer å forstå enn det man vet akkurat der og da. Tradisjonelt tar skolen vare på undring i forbindelse med de estetiske fag som musikk og kunst og håndverk. Kognitiv utvikling er tradisjonelt overlatt til de øvrige fag, såkalte redskapsfag. Ofte blir Blooms taksonomi tatt frem som et hjelpemiddel for å klargjøre for lærerne hva læringen tar sikte på. Blooms taksonomi kan illustreres ved hjelp av følgende modell: Blooms taksonomi: 115

116 6. nivå VURDERING 5. nivå SYNTESE 4. nivå ANALYSE 3. nivå ANVENDELSE 2. nivå FORSTÅELSE 1. nivå KUNNSKAP Modellen tar utgangspunkt i at eleven skal kunne gjengi eller reprodusere bestemte kunnskaper. Deretter, på nivå 2, skal eleven forstå innholdet og kunne gjengi det med egne ord. Det tredje nivået som forventes nådd, er å kunne anvende kunnskapene ved å løse praktiske og teoretiske oppgaver. Det fjerde nivået innebærer at eleven er i stand til å forstå hvordan enkeltdeler av kunnskapene er satt sammen. Innen eleven har kommet så langt som til nivå fem, har eleven internalisert kunnskapen slik at eleven kan forklare det for andre som ikke kjenner til det, og så gå videre til det siste nivået, der kunnskapen påvirker elevens holdninger og handlinger. Fornuftens systematikk er læringens trygge ramme av visshet. Undringen er læringens søkende uro. I den dialektiske friksjon mellom fornuft og undring, konvensjon og visjon, ligger læringsprosessens åndelige spenst. J.R. Bjørkvold Kontroversielle emner Utdanning i forbrukermedborgerskap er en del av forflytningen av fokuset fra lærerdominert undervisning til elev- og studentsentrert opplæring. Tradisjonelle forelesninger blir ikke sett på som den mest fordelaktige metoden for forbrukermedborgerskapsopplæring. Dialog mellom læreren og eleven så vel som mellom elevene er essensielt. Det vil si å oppfordre til åpne diskusjoner som tillater uttrykk for motstridende meninger. Kontroversielle temaer er ikke alltid enkle å håndtere, men de bør ikke bli unngått. Studentenes fordommer bør til og med bli utfordret når det passer seg slik.. TENK 48 Tenk er en Internettressurs og handler om medie-, reklame- og moteverdenen. Dette er noe mange fascineres av fordi områdene forteller mye om samfunnsutviklingen, om økonomi, om sosiologi og ikke minst om verdivalg. Kort sagt handler ttenk om hvorfor ting er som de er. TENK er bygd opp i flere hovedområder som omhandler: motens historie, medieanalyse, merkevarebygging (branding) og vil du bli populær. TENK er et prosjekt som det ligger mange år med arbeid bak, og hvor veldig forskjellige grupperinger har vært innom og bidratt til prosjektet. De som har sørget for at TENK faktisk ligger på nettet, er Barne- og Familiedepartementet og Læringssenteret. Men før prosjektet kom så langt, har mennesker som Tone Skårdal Tobiasson, redaktør i motemagasinet Tique, Runi Børresen, en av Norges fremste eksperter på spiseforstyrrelser og ansvarlig for Felles Helse- og Sosialplan i Buskerud og Ingunn Sylte, lærer og aktiv i IKS, alle bidratt på forskjellige plan. Det hele begynte rett og slett fordi Tone og andre i mote-, modell- og reklamebransjen stadig fikk henvendelser fra skoler og elever som ville ha informasjon om "hvorfor er modeller så tynne?", "hvorfor forandrer moten seg?", "hvem bestemmer i motebransjen?", "hvorfor er det så mye reklame i bladene?", osv. Mye tid gikk med til å møte 48 TENK finnes på 116

117 disse elevgruppene og snakke om temaene, og i disse møtene opplevde man to ting. Dette er temaer som virkelig fenger de unge. Når man setter mote og kroppsidealer og medier og reklame i et sosiologisk, økonomisk og historisk perspektiv, begynner de å se sammenhenger de ikke før har sett. All forskning viser at et stort fokus på det å problematisere spiseforstyrrelser, faktisk øker problemet. Tanken bak TENK er i stedet å bygge elevenes selvtillit. Ved å gi dem en forståelse av "hvorfor ting er som de er" og ved å vise dem sammenhenger, håper TENK at de vil forkaste de "falske" nøklene som på overflaten gir status og heller tenker etter selv hva som virkelig gir verdi. Erfaringene så langt er svært gode. Elevene selv sier at de ser helt nye sammenhenger mellom stereotypene som de omgir seg med, og hvordan de selv tenker i situasjoner. Mobiltelefoner Blant de fremtidige temaene i forbrukermedborgerskap er mobiltelefoner som en økende kilde for konflikt innen familien ifølge såvel ledere som familier (se Rinaldi, Webley, Mora 2003). I løpet av det siste tiåret har summen som er blitt brukt på mobiltelefoner, økt betraktelig i europeiske familier. Derfor har kostnaden på mobiltelefoner (og utgifter mellom fasttelefoner og mobiltelener) blitt et hett tema, særlig i familier med tenåringer, som er tunge brukere av mobiltelefoner. Unge mennesker blir mer og mer tilknyttet mobiltelefonen sin som om den var en forlengelse av seg selv og en nødvendighet for å kommunisere (se Belk 1988). Følelser for mobiltelefoner varierer fra unngåelse til et kaldt og funksjonelt forhold til en ekstrem avhengighet, der mobiltelefonen er blitt personifisert og gjort til en trofast venn (for en samling avhandlinger om mobiltelefoner se Katz, Aakhus, 2002 og Brown, Green og Harper 2001). Tenåringer trenger hjelp til å tilegne seg en mer kritisk og bevisst holdning til forskjellige typer av ny teknologi og de sterke markedskreftene som fremmer dem. Emanuela Rinaldi, ANCC-COOP, Italia. Gjenlæring Bevissthet om forbrukermedborgerskap, så vel som den felles sosiale bevisstheten i en region, reflekterer ofte resultatene fra tidligere utviklingsmønstre. Tradisjonelle måter å se og lede sosiale og økonomiske forhold på kan hindre realiseringen av nye tilnærmelser. Opplæring i forbrukermedborgerskap er en mulighet for gjenlæring for gjenorganisering av informasjon og hvordan denne informasjonen blir forstått i større sammenhenger. Opplæringen sørger for en sjanse til å revurdere slike sentrale spørsmål som meningen med livet, verdien av materiell og ikke-materiell velstand og betydningen av tjenester for ens medmennesker. Det åpner også for refleksjon rundt de positive og negative sidene ved aksepterte økonomiske og sosiale systemer, og det analyserer rammen og farten av tekniske og kommersielle nyvinninger. Med andre ord, opplæring i forbrukermedborgerskap oppfordrer til gjenundersøkelser av måtene individer, firmaer og organisasjoner bruker på å nå sine mål. Slow Food Bevegelsen Et standhaftig forsvar av den stille materielle glede er den eneste måten vi kan konfrontere Hastverkets galskap på. (Slow Foods Manifest, 1989) Slow Food-organisasjonen er paradoksal og viktig fra en forbrukers perspektiv. Det startet i 1986 med en demonstrasjon mot McDonalds som etablerte en restaurant rett ved siden av 117

118 Den spanske trapp i Roma. Demonstrasjonen ble etterfulgt av diskusjoner om kultur, tradisjoner og verdier: Hva skjer egentlig med kultur, livsstil og miljø dersom fastfood erstatter gamle tradisjoner? Formell etablering som organisasjon kom med et manifest i Det kan se ut som et gourmetnettverk for tradisjonell mat. Kjerneaktiviteten er vinsmaking, oppskriftsdiskusjoner, det å spise, lage og godkjenne standarer for mat og informasjonsaktiviteter. Men fra starten av har de hatt et sterkt politisk relevant krav om hvordan fastfood og industriell mat bør bli unngått, med McDonalds som et symbol på dette. Organisasjonen har også argumentert for at lokal og sakte-produsert mat vil være bærekraftig fordi den inneholder små mengder av kjemikalier, den behøver ikke fraktes langt for å bli solgt og behøver heller ikke import for å bli produsert. De bruker mye arbeid og få andre ressurser. På samme tid er det fasjonabelt og veldig god mat som gjør sakte-mat til en stor fornøyelse, en sosial sammenkomst og en kulturell opplevelse. Slow Food-bevegelsen er en stor suksess. Organisasjonen har nådd omtrent medlemmer og har kjempet interessante og til og med vinnende slag med EU-byråkratiet, som har gjort det mulig for tradisjonell mat å bli godkjent på tross av regulasjoner, og de har til og med også forhandlet frem spesielle regler for lokal og tradisjonell mat. Igjen har de et interessant argument: Produkter med veldig lang tradisjon smaker av historie og trenger ikke å overholde reglene for storindustriens matvarer. Selv om det skjer et uhell, som f.eks. at en bakterieforurensing forekommer, vil det være midlertidig og lokalt, og dette vil da ikke bli eksportert globalt på en stor skala. Og de minner oss om at kugalskap ble laget av storindustrien på en måte som er umulig i en lokal, tradisjonell produksjon. Flere andre matrelaterte helse- og miljøproblemer har den samme logikken. Deres innvirkning kan også bli sett hos alle produsenter og samfunn som prøver å bli godkjent av organisasjonen. Den norske landbruksministeren nevner ofte organisasjonen og deres krav på en positiv måte. Forsøket på å kombinere fornøyelse, dyr mat og verdier som miljø, autentisk kultur og bærekraftighet er fascinerende. Den betydelige, politiske innvirkningen av et nettverk som hovedsaklig er et slags livsstils- og gourmetnettverk, er også interessant og minner oss om at det nye politiske systemet som utvikler seg, har rom for, og tilpasser seg til, andre kollektive organisasjoner sammenlignet med den gamle dominerende interesseorganisasjonen, politiske partier og handelsunioner. Det bør på den annen side nevnes at denne situasjonen og organisasjonen kan være unik på den måten at vi ikke kan stole på at dyre fornøyelser alltid blir kombinert med bærekraftighet på en god måte. Thor Øyvind Jensen, Universitet i Bergen 118

119 Konsekvensanalyse Grensene mellom luksus og nytte, mellom arbeid og fritid blir mer og mer utvisket. Forbruk blir et middel for å nå et mål, nemlig lykke. Trond Blindheim Vitenskapelig forskning er vesentlig for prosessen med å skape bevissthet rundt de større sosiale, økonomiske og miljømessige virkningene av forbruk. Disse virkningene blir først og fremst vist gjennom vitenskapelige bevis og statistikker, og vitenskapen bør ilegges en større rolle i opplæring innenfor forbrukermedborgerskap. Vitenskap blir ofte oppfattet som en kompleks mengde teknisk kunnskap som er skilt fra praktiske, hverdagslige anliggender. Opplæring i forbrukermedborgerskap gir muligheter til å integrere forskningsresultater i det arbeid som elever og studenter gjør, og motvirke synsing. Prinsipp 9 og 17 i Agenda 21-deklarasjonen sikter på et internasjonalt samarbeid mellom vitenskapsmenn for å skape effektive instrumenter til måling av den miljømessige virkningen. For øyeblikket eksisterer flere slike instrumenter. The Environmental Sustainable Index (ESI) (med 61 indikatorer), Millennium Ecosystem Assessment, Global Stewardship, The Commission for Sustainable Developments Index (med 56 indikatorer) med flere. Eksisterende indikatorer-systemer som beskriver påvirkninger på miljøet fokuserer i mindre grad på individets økologisk fotavtrykk enn på industriens. Det er ikke alltid enkelt å forstå resultatene av testene som blir utført av disse og lignende instrumenter, men de inneholder likevel mye relevant informasjon som kan brukes i undervisningen. Vitenskapelige bevis, når de tolkes ordentlig i et rammeverk av verdier, kan være en sterkt motiverende kraft for oppførselsforandring. Dette burde være sentralt forbrukermedborgerskapslæren. En enighet om essensielle verdier for bærekraftighet som rettferdighet og moderasjon kan også lede til at det blir satt spørsmålstegn ved grunnleggende slutninger i Vestens materielle sivilisasjon, som for eksempel Adam Smiths usynlige selvinteresse, som er sentrale i mange uholdbare karakteristikker av det nåværende økonomiske systemet Arthur L. Dahl, Forbruksvekstens utvikling og konsekvenser i tall De siste femti årene har det skjedd en flerdobling av forbruket i verden både målt i markedsverdi og målt i fysiske og biologiske ressurser: 49 Veksten målt i markedsverdi: - De private og offentlige utgifter til forbruk doblet seg på verdensbasis fra 1975 til 1998, og de seksdoblet seg fra 1950 til En fortsettelse av tidligere trender vil fire- eller femdoble industrilandenes forbruk i løpet av de neste femti årene. 13 Science and values as complementary foundations for consumer citizenship av Arthur Lyon Dahl, rådgiver i Det Internasjonale Miljøforum, UNEP Geneve, Sveits. 49 UNDP Human Development Index 1998, 2002,

120 - I sytti land med nesten én milliard mennesker er forbruket i dag lavere enn det var for 25 år siden. Veksten målt i bruk av fysiske eller biologiske ressurser: - Forbrenning av fossile brennstoffer er nesten femdoblet siden Forbruket av ferskvann er nesten doblet siden Forbruket av trevirke, både til industri og til brensel til husholdningsbruk, var i % høyere enn det var i Et barn født i Oslo, London eller New York vil i løpet av sin levetid forbruke og forurense tretti til førti ganger mer enn et barn i India eller et annet utviklingsland. - I industrilandene har avfallsmengden per innbygger blitt nesten tredoblet i løpet av de siste 20 årene. - Over én milliard mennesker får ikke oppfylt sine grunnleggende behov. Å jobbe med en stegplan i verdibasert utdanning Prosessen for å komme frem til en velbalansert mening og en sunn beslutning involverer som regel å spørre seg selv en mengde viktige spørsmål før en beslutning kan tas. For å ta alle de viktige faktorene med i beslutningen må du svare på spørsmålene ett etter ett. En slik stegplan eller stegplansskjema er et praktisk hjelpemiddel og sørger ikke automatisk for standardløsninger. Det forebygger raske beslutninger som man senere vil angre på. En slik plan tvinger folk til å stoppe opp og plukke fra hverandre problemene de er emosjonelt involvert, i ved å systematisk analysere dem og se på dem fra forskjellige vinkler. Med en slik plan kan du forklare for andre hvorfor du har kommet fram til en bestemt konklusjon og valgt en beslutning fremfor en annen. Det gjør det mulig for en person å begrunne sine valg for seg selv og andre. Folk er vamligvis utelukkende forpliktet til å ordsette sine beslutningsprosesser og forsvare valgene de gjør, fra et personlig og faglig ståsted fordi dette vanligvis forblir usagt. Å ordsette logikken din gir en klar indikasjon på hvordan du håndterer friheten og ansvaret ditt. På samme tid tilbyr også en stegplan struktur på hvilke beslutninger som blir tatt sammen med andre personer, fordi i et arbeidsmiljø blir viktige avgjørelser sjelden tatt alene, men i samråd med andre. Dette kan kreve ganske mye overveielse og diskusjon. Den følgende fire-stegs planen dekker beslutningsprosessen og ender med en oppsummering av hele prosessen. Planen presentert nedenfor er basert på foskjellige planer funnet i litteratur, inklusive Ebskamp og Kroon (1990), De Jonghe (1995) og spesielt Houdart (1997). Jeg vil påpeke at for å ha en tilfredstillende etisk diskusjon, må flere betingelser være oppfylt. En essensiell betingelse er å både være i stand til og villig til å snakke fritt. En annen betingelse er at deltakerne vet hvilke diskusjoner de kan og ikke kan ha. På slutten har jeg inkludert et obligatorisk oppsummeringssteg. Dette er et nødvendig steg, men det må ikke skje rett etter at beslutningsprosessen er ferdig. Det viser seg faktisk ofte at det er mer produktivt hvis det har gått litt tid til refleksjon før man oppsummerer. Fire-stegsplanen: Steg 1: Hva er fakta, og hvem sine interesser står på spill? Steg 2: Hva er alternativene? 120

121 Steg 3: Hva er konklusjonen? Steg 4: Hvordan utføre beslutningen? Evaluering og refleksjon. Henk Goovaerts, Fakultetet for Sosialt arbeid og Spesial utdanning, Katholieke Hogeschool Limburg (Assosiasjon Katholieke Universiteit Leuven), Belgia Økonomisk makt samles i de store multinasjonale selskaper De senere års bølge av fusjoner og overtakelser fører til en konsentrasjon av industriell makt i kjempeselskaper med påfølgende fare for undergraving av demokratiet og konkurransen i markedet, og dermed også til skade for en sunn og desentralisert samfunnsøkonomi. - Av de hundre største økonomier i verden er flere enn femti av dem private selskaper, og færre enn femti er nasjoner - Det årlige salget til Wall Mart, som er verdens 12. største selskap, har gjort selskapets interne økonomi større enn de interne økonomiene til 161 av verdens land - Formuen til de 358 milliardærene i verden (per 1996) var større enn de samlede årsinntektene i land som til sammen har 45 % av verdens befolkning. Bedre livskvalitet for alle Verden i dag produserer og forbruker mer enn noen gang. Moderne industriarbeidere produserer på en uke det som tok deres kolleger på 1800-tallet fire år. Privat forbruksutgifter altså det beløpet som blir brukt på varer og tjenester på husholdningsnivå kom på mer enn 20 trillioner dollar i 2000, en firedoblet økning siden En fjerdedel av menneskeheten 1,7 milliarder over hele verden tilhører nå den globale forbrukerklassen, som har innført kosthold, transportsystemer og livsstiler som på et tidligere tidspunkt bare var begrenset til de rike nasjonene i Europa, Nord-Amerika samt Japan. I dag er Kina, India og også andre utviklingsland hjem for et voksende antall av disse forbrukerne. Allikevel består verden av kontraster. Mens forbrukerklassene trives, forblir de store forskjellene. Så mange som 2,8 milliarder mennesker på planeten kjemper om å overleve på mindre enn 2 dollar om dagen, og mer enn én milliard mennesker mangler rimelig tilgang på trygt drikkevann. De 12 % av verdens befolkning som bor i Nord-Amerika og vestlige Europa, står for 60 % av det private pengeforbruket, mens den ene tredjedelen av verdens befolkning som bor i Sør-Asia og i Afrika sør for Sahara, står for kun 3,2 %. Mennesker må forbruke for å overleve, og verdens fattigste vil trenge å øke sitt forbruksnivå hvis de skal føre et liv med verdighet og mulighet. Men verden kan ikke fortsette på sin nåværende bane jordas naturlige systemer kan enkelt og greit ikke støtte dette forbruksnivået. Masseforbrukets økonomier som produserte en verden av overflod for mange i det 20. århundret, står foran en annen utfordring i det 21.: å ikke fokusere på den ubestemte 121

122 oppsamlingen av varer, men i stedet på en bedre livskvalitet for alle, med minimale miljøskader. State of the World Report 2004, Worldwatch Institute, Gary Gardner, Erik Assadourian og Radhika Sarin 122

123 Global solidaritet The West did not win so much with its guns as with its butter. Gary Cross Det er tydelige sammenhenger mellom våre livsstiler og andres overlevelse. Forholdet mellom fattigdom og rettferdige distribusjon av verdens ressurser er sentrale emner i opplæring i forbrukermedborgerskap, som også inkluderer globalisering, rettferdig handel og tverrkulturell forståelse. Globalisering Globalisering er et begrep som har med flere fenomener å gjøre. På den ene siden snakkes det om globalisering av verdens markeder, der forbrukeren får adgang til flere varer fra et mangfold av steder. I andre sammenhenger gjelder globalisering produksjonsmetoder der varer lages flere steder på jorda for å eventuelt å bli solgt helt andre steder. Globalisering er begrepet som også brukes når en refererer til internasjonalisering av regler og kontrollapparat, så vel som den økende tverr-overnasjonale styringsstrukturen i verden. Sett i et markedsføringsperspektiv er målene ikke lenger land eller regioner, men hele kloden. Globalisering fører bl.a. til at varer blir produsert billig langt fra markedet, transportert over lange avstander for så deretter å bli solgt dyrt i andre land. Det gir mest mulig profitt til aksjonærene, uten at det alltid tas tilstrekkelig hensyn til de miljømessige og etiske konsekvensene. Internasjonaliseringen av viktige forbrukermarkeder øker, og behovet for representasjon av profesjonelle forbrukerrepresentanter i beslutningsprosessene som former disse markedene, er større enn noen gang. Rettferdig handel Vanligvis velger forbrukeren den enkelte vare eller tjeneste basert på produktets pris og kvalitet. Stadig flere forbrukere spør imidlertid også om etisk, miljømessig og politisk informasjon knyttet til produksjon, transport og omsetning. Det kan handle blant annet om forhold rundt produksjonsprosessen, arbeidernes vilkår, konsekvenser for miljø eller helse og konkurransemidler som brukes. Forbrukere ønsker rett og slett at ikke norske butikker skal profittere på f.eks. barnearbeid eller tvangsarbeid. Ideen til etisk handel 50 er ikke norsk. Den kommer opprinnelig fra England. Kirkene samlet inn tusenvis av kassalapper som de ga til de store supermarkedkjedene. Med kassalapper for millioner av pund kunne de med tyngde bak ordene be om at kjedene må sørge for at varene de selger, er produsert av mennesker som har muligheten til å leve et anstendig liv. Slik så organisasjonen Ethical Trading Initiative (ETI) dagens lys, en ekte forbrukerskapt interesseorganisasjon. De fleste kjedene i England tilsluttet seg ETI forholdsvis fort. Inspirert av dette bestemte Kirkens Nødhjelp og LO seg for å lage en norsk søsterorganisasjon, med navnet Initiativ for Etisk Handel (IEH). IEH sier følgende: at tvangsarbeid og barnearbeid ikke skal forekomme, at ingen skal utsettes for brutal behandling og at arbeideren skal ha rett til å organisere seg. Videre ønsker IEH å opprette en ordning som sikrer kontroll med produksjonen av varer som norske kjeder importerer. 50 Initiativ for etisk handel 123

124 Norgesgruppen leverer etiske bananer med merket til Max Havelaar. Elefanten skal garantere for god handel mellom u-land og i-land, det vil si at produsenten skal være garantert en anstendig pris for sine produkter, mens produsenten, på sin side, må sikre at plantasjearbeiderne får gode arbeids- og lønnsforhold. Café Futuro, en annen etisk vare som er tilgjengelig i Norge, fører til at forbrukeren støtter små kaffedyrkere i utviklingsland. De lokale bøndene skal være sikret en minstepris og arbeiderne skal ha full organisasjonsfrihet, mens barnearbeid skal være forbudt. I noen dagligvarebutikker kan man få kjøpt Farmer s Coffee og Frieles økologiske kaffe. På verdensbasis har organisk jordbruk i senere år økt til nåværende 24 millioner hektar og gårder. Metoder for kontroll og inspeksjon har ikke klart å holde tritt med den nye betydningen og de nye vekstratene. Et grundig inspeksjonssystem for å beskytte forbrukeren eksisterer ikke enda, heller ikke en harmonisering av regler, effektivitet av organiserte stukturer eller fungerende informasjonsnettverk. Systemer basert på prinsippene opplagthet, sporing og troverdighet er med på å bestemme forbrukerens selvtillit og deres oppfatning av organiske produkter. Internasjonal kompetanse Læreplanens generelle del beskriver det globale samfunnet på følgende måte: Strømmene mellom nasjonene av tanker og teknologi, av penger og produkter, av utstyr, materiell og maskiner er blitt stadig mer omfattende, sterke og uavvendelige. Vår natur rammes av andre lands forurensninger, vårt arbeidsliv er underkastet verdensmarkedets konkurranse, moderne massemedia formidler et trykk av nyheter og opplevelser som treffer alle på samme tid. ( s. 39) Robert Hanvey (1982) definerer internasjonal handlingskompetanse som perspektivbevissthet, state of the planet -bevissthet, tverr-kulturell bevissthet, kjennskap til global dynamikk og bevissthet om menneskelige valg. Internasjonal handlingskompetanse omfatter sider ved det globale forbrukersamfunnet som det er viktig å koble til opplæringen i forbrukermedborgerskap. Blant annet fokuserer den på bevisstheten om egne valg og de konsekvensene som disse valgene kan ha for andre i verden. Norske skoler og lærerhøgskoler er pålagt å forholde seg til bl.a. følgende når det gjelder opplæring i internasjonal handlingskompetanse: Opplæringen må spore den enkelte til driftighet og til tett samvirke for felles mål. Den må lære elevene framferd som gjør det lettere for dem sammen å nå resultatene de sikter mot. Den må fremme demokrati, nasjonal identitet og internasjonal bevissthet. Den skal utvikle samhørighet med andre folk og menneskenes felles livsmiljø, slik at vårt land blir et skapende medlem av verdenssamfunnet (LP s. 5) 124

125 7. Undervisningseksempler For barnehage Det er viktig å fremme forvalteransvaret overfor natur og ansvaret for menneskers liv og helse allered i barnehagen. Forståelse for en bærekraftig utvikling skal fremmes i dagliglivet. Respekten for liv er grunnleggende. Rammeplan for barnehagen 2006 s Samtaler med barna Unger i barnehagen bringer med seg inntrykk og erfaringer fra forbrukersamfunnet som de møter hjemme og i nærmiljøet. De forteller ivrig om leker, utstyr, reklamer, filmer og annet som de har eller har kommet borti. Samtaler i barnagruppen kan lede til enkle diskusjoner om økonomiske relasjoner, arbeid og produksjon og felles ansvar i familien. For eksempel: Hva er penger? Hvor penger kommer fra? Hva er en ting verdt, og hvorfor? Samtaler kan føre til refleksjoner over kjøp og kast, hjemmelagde varer og gjenbruk. 2. Forbrukets fire R-er Det kan lages sanger, dikt, dukketeaterforestillinger, danser osv. som tar for seg poengene bak forbrukets fire R-er: reparasjon, resirkulering (gjenbruk), refleksjon og reduksjon. 3. Forbruk før i tiden Barna kan prate sammen om, tegne bilder av eller spille ut en liten forestilling rundt innholdet i noen tradisjonelle barnesanger som man lærer i barnehagen. Sanger som disse som er vist her, innholder henvisninger til måter samfunn og økonomi fungerte før. 125

126 Bonden og kråka Mannen han gjekk seg i ved a skog Hei fara i vedaskog. Då sat det ei kråke i lunden og gol. Hei fara! Falturilturaltura! Og mannen han tenkte med sjølve seg: Å tru no den kråka vil drepa meg? Og mannen han spente sin boge for kne, Så skaut han den kråka så ho datt ned. Av skinnet så gjorde han tolv par skor, det beste paret det gav han til mor Av augo så gjorde han stoveglass. Og nakken den sett han på kyrkja til stas Og den som kje kråka kan nytta så, Heifara, kan nytta så, Han er ikkje verd ei kråke å få. Heifara! Falturilturaltura! Per Spellmann Per Spellmann han hadde ei einaste ku Per Spellmann han hadde ei einasrte ku Han bytte bort kua, fekk fela igjen Han bytta bort kua, fekk fela igjen. Du gamle, gode fiolin, du fiolin, du fela mi Per Spellmann han spela, og fela ho let, Per Spellmann han spela, og fela ho let, Så gutane dansa, og gjentene gret, Så gutane dansa, og gjentene gret..og om eg vert gamal som stein under bru, Og om eg vert gamal som stein under bru, Nei, aldri eg byter bort fela for ku. Nei, aldri eg byter bort fela for ku. Du gamle, gode fiolin, du fiolin, du fela mi. Det bor en baker Det bor en baker i Østre Aker Han baker kringler og julekaker. Han baker store, han baker små Han baker noen med sukker på. Og i hans vindu står rare saker Tenk hester, griser og pepperkaker. Og har du penger så kan du få Og har du ingen så kan du gå. 126

127 Eksempler for grunnskole Kunnskapsløftet: Målsetninger fra læreplan for fagene Læreplan i norsk Sammensatte tekster Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Kompetansemål etter 7. årstrinn sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner Kompetansemål etter 10. årstrinn sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og Underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder Læreplan i matematikk Kompetansemål etter 10. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne sette opp enkle budsjetter og gjøre beregninger tilknyttet privatøkonomi Læreplan i naturfag Formål med faget Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. I denne sammenhengen har samer og andre urfolk kunnskap om naturen som det er viktig å vise respekt for. Samtidig skal naturfag bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Dette er viktig for den enkeltes mulighet til å forstå ulike typer naturvitenskapelig og teknologisk informasjon. Dette skal gi den enkelte et grunnlag for deltakelse i demokratiske prosesser i samfunnet. Hovedområder i faget Årstrinn : Mangfold i Naturen Mangfold i naturen Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet, lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. 127

128 Læreplan i engelsk Grunnleggende ferdigheter i faget. Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget. Hovedområder i faget (på alle årstrinn) Hovedområdet kultur, samfunn og litteratur dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Det tar utgangspunkt i den engelsktalende verden og dekker sentrale emner knyttet til samfunnsliv, litteratur og andre kulturuttrykk. Hovedområdet dreier seg også om utvikling av kunnskap om engelsk som et verdensspråk med mange bruksområder. Arbeid med ulike typer tekster og kulturelle uttrykksformer er her sentralt for utvikling av språkferdigheter og forståelse for andres levesett, kulturer og livssyn. Samtidig kan litteraturlesing bidra til leseglede og opplevelse og legge grunnlag for ens egen personlige vekst, modning og kreativitet. Læreplan i samfunnsfag Formål med faget Formålet med samfunnsfaget er å bidra til forståelse av og oppslutning om grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier, likestilling og til aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse. Opplæringen i samfunnsfag skal bidra til undersøkelse av naturlige og menneskeskapte forhold på jorda og til beskrivelse av steder. Arbeid i faget skal stimulere til drøfting av sammenhenger mellom produksjon og forbruk og vurdering av de konsekvenser ressursbruk og livsutfoldelse har på miljøet og en bærekraftig utvikling. Kompetansemål etter 4. årstrinn Samfunnskunnskap samtale om familiens oppgaver og om variasjoner i familieformer, inkludert aleneforsørgerfamilier, storfamilier, familier der foresatte har samme kjønn og familier med flere sett foresatte gi eksempler på ulike forventninger knyttet til gutter og jenter og drøfte hvordan forventningene kan oppleves beskrive jenters og gutters pengebruk og samtale om forhold som påvirker forbruk Geografi forklare hvordan produksjon og forbruk kan føre til ødeleggelse av økosystemer og forurensning av jord, vann og luft, og drøfte hvordan dette kan hindres og repareres forklare hvordan vi i Norge bruker ressurser fra andre steder i verden Kompetansemål etter 7. årstrinn: Samfunnskunnskap Mål for opplæringen er at eleven skal kunne velge et tema, utforme spørsmål og belyse dem ved bruk av forskjellige kilder 128

129 forklare hvordan informasjon fra massemedier og kommersiell påvirkning kan ha innflytelse på forbruksvaner Kompetansemål etter 10. årstrinn Geografi vurdere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljø og samfunn og konflikter dette kan skape lokalt og globalt gjøre rede for befolkningers størrelse, struktur og vekst og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyere tid, inkludert urbanisering forklare og drøfte variasjoner i levekår i forskjellige deler av verden og sammenligne og vurdere de store forskjellene mellom fattige og rike drøfte premisser for en bærekraftig utvikling Samfunnskunnskap beskrive utviklingen av forbruksmønsteret i Norge og redegjøre for forbrukeres rettigheter Læreplan i kunst og håndverk Kompetansemål etter 7. årstrinn Design vurdere design og industriell produksjon av kjente bruksgjenstander fra hverdagen og gjennomføre enkle forbrukertester Kompetansemål etter 10. årstrinn Visuell kommunikasjon vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill Design skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping Lytte uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare Læreplan i mat og helse Formålet med faget Større mangfold i matvaremarkedet stiller større krav til forbrukerens kompetanse, slik at man kan gjøre bevisste valg som gjelder egen helse og eget miljø. Som praktisk fag skal opplæringen i mat og helse stimulere elevene til å lage mat, utvikle arbeidsglede og gode arbeidsvaner og til å bli bevisste forbrukere, slik at de kan ta ansvar for mat og måltid, både i hjem og fritid og arbeids- og samfunnsliv. Opplæringen i faget kan medvirke til en bevisst og helsefremmende livsstil. 129

130 Hovedområder i faget Mat og forbruk Hovedområdet mat og forbruk dreier seg om å bli kjent med ulike matvarer, varemerking, produksjon og om mennesket som kritisk og ansvarlig forbruker. Man skal legge vekt på å utvikle ferdigheter og motivasjon for å kunne velge en livsstil som tar hensyn til menneske og miljø. Innenfor hovedområdet inngår entreprenørskap som skapende prosess, fra idé til ferdig produkt. Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne lese i mat og helse innebærer å granske, tolke og reflektere over faglige tekster med stigende vanskelighetsgrad. Det dreier seg om å kunne samle, sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksanvisninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekster og vurdere dette kritisk ut fra formålet med faget. Kompetansemål etter 4. årstrinn Mat og forbruk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne undersøke ulike matvarer med tanke på smaksopplevelser forstå enkel merking av vare fortelle om en valgt vare og hvordan denne inngår i varesystemet fra produksjon til forbruk Kompetansemål etter 7. årstrinn Mat og forbruk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne diskutere produktinformasjon og reklame for ulike varer vurdere, velge og handle miljøbevisst utvikle, lage og presentere et produkt samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhusholdninger Kompetansemål etter 10. årstrinn Mat og livsstil vurdere kostholdsinformasjon og reklame i media Mat og forbruk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vurdere og velge matvarer i et mangfoldig varemarked når innkjøp blir planlagt drøfte hvordan ulike markedsføringsmetoder kan påvirke forbrukernes valg av matvarer utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklamere for et produkt vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterier 130

131 1. LOLA - LOOKING FOR IKELY ALTERNATIVES Relevante fag; samtlige Se side 2. YOUTHXCHANGE Relevante fag; samtlige Se side 3. BLI KJENT-ØVELSE Relevante fag: samtlige HVEM? For å bidra til at elever blir bedre kjent med hverandre i en forbrukerkontekst, kan man begynne med å dele ut ark med beskrivelser av bevisst forbrukeratferd og plass til å skrive et navn ved siden av (se eksempel). Elevene oppfordres til å gå rundt i klassen og snakke med hverandre for å finne navn på individer som har til vane den atferden som er beskrevet. Finn en som: 1. Skrur av vannet mens de pusser tennene sine. 2. Bruker matpapir eller matboks istedenfor plastikkposer til matpakken sin 3. Plukker bær i skogen om høsten 4. Dyrker noe av maten som de spiser selv. 5. Vet hva som skjer med brukte melkekartonger når de leveres i søppel 6. Bytter blad eller filmer med venner istedenfor å kjøpe dem 7. Har fått reparert sykkelen sin 8. Vet hva som skal gjøres med brukte batterier 9. Bruker sykkelhjelm 10. Spiser godteri bare på lørdager og fester 4. OPPDAGELSESFERD Relevante fag: samtlige En oppdagelsesferd om behov er en måte å nærme seg forbrukertema på: a) Barna kan først tegne eller samle ting som representerer det de har mest behov for, og ting som de ikke har behov for i det hele tatt. b) Etterpå velger de en av sine favorittleketøy/-kjæledyr og lager tegninger eller en utstilling om ting som representerer hva den har behov for (en katt trenger en ) 131

132 c) Så kartlegger de (ved for eksempel å spørre hjemme) hva mor eller far har mest behov for. d) Til slutt sammenligner de svarene og prøve å finne ut hva som er felles behove. 5. BILDER FORTELLER - livsstil og forbrukerbevissthet Relevante fag: samtlige, men spesielt samfunnsfag og mat og helse Elever skal sammenligne livsstilen til de tre forskjellige individer i bildene som de finner eller får forelagt seg (for eksempel en prest, en astronaut og en idrettsstjerne). Gruppen deles i tre mindre grupper. Hver gruppe finner eller får tildelt et bilde av et menneske som tydelig viser dets yrke eller interesser. Først prøver hver gruppe å lage en kort fortelling om det individet som de har bilde av. Hva slags livsstil har de? Hva slags forbruk tror de kjennetegner vedkommendes hverdag? Etter at hver gruppe har fortalt de andre om deres individ, diskuterer samtlige elever temaet hvordan livsstilene til de tre skiller seg fra hverandre. Som følge av diskusjonene, eller andre former for aktiviteter knyttet til bildene, bør både de symbolske verdier som varer og tjenester har for hvert av disse individene, komme fram, og hvordan hvert av disse individene fungerer i forhold til samfunnet som produserer og selger varene og tjenestene. 6. LUFTBALLONGLEK Relevante fag: samfunnsfag På kritt-tavlen er det skrevet ti rettigheter eller grunnleggende behov (se figur 1). Elevene skal innbille seg at de er om bord i en luftballong og seiler rolig av gårde. Om bord i ballongens kurv har de ti rettigheter (eller grunnleggende behov) som veier to kilo hver. Plutselig begynner luftballongen å miste høyden. For å unngå at luftballongen krasjer i bakken, må en av rettighetene (behovene) kastes fra kurven. Etter at det er gjort, holder luftballongen kurs en liten stund til. Men etter en kort stund begynner den igjen å miste høyde, og en rettighet til må kastes. Situasjonen gjentar seg inntil de har bare en rettighet/behov igjen i luftballongkurven. Etter å ha tenkt for seg selv (uten å diskutere med andre) på hvilke rettigheter/behov som de ville ha valgt å kaste først, og hvilke de ville ha kastet etterpå, får hver elev et skjema (figur 1). Hver elev skal notere et 1-tall ved siden av den rettigheten eller det behovet som den vil forkaste først, et 2-tall ved den neste, osv., slik at den rettigheten eller det behovet som er igjen i kurven, har et 10-tall ved siden av seg. Læreren lager en samlet oversikt (figur 2) for hele klassen over hvilke rettigheter/behov som de fleste ville ha kaste først, hvem de ville ha kastet som nummer 2, osv. Klassen diskuterer valgene sammen En annen måte å videreføre leken på er å sette elever sammen i mindre grupper etter at de har utfylt skjema 1 uten at de har diskuterte valgene sine i plenum. Gruppen sammenligner valgene til de enkelte elever og diskuterer seg frem til en felles liste. Resultatene av gruppens valg noteres på et samleskjema (figur 3). 132

133 Figur 1 Retten til ren luft å puste Retten til lomme penger Retten til kjærlighet og omsorg Retten til å være annerledes Retten til å få fri fra skole eller arbeid hvert år Retten til rent venn Retten til å bli hørt Retten til riktig informasjon Retten til å ikke bli kommandert omkring Retten til å få tid til å leke Figur Ren luft Lomme penger Kjærlighet og omsorg Å være annerledes Fritid Rent venn Å bli hørt Riktig informasjon Å ikke bli kommandert Å få tid til å leke Figur 3 R L K A F R Å I I T E O J N R E N K I N M Æ D I N B F K D M R E T T L O E L E L R I I R T U I L D V M K I F P G E A H A O L T E H D N Ø S M N E E N R J M Å G T S T O A E N N L R D E E K R E T Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 133

134 7. HVEM HAR BATTERIENE? Relevante fag: naturfag, bærekraftig utvikling Materialer: Fem identiske lommelykter som trenger to batterier, og som kan demonteres i fem deler (batteriene teller som en del) og fem ikke-gjennomsiktige poser. Før aktiviteten begynner, plaseres alle lyspærene, alle batteriene, alle lommelykthylsterne, alle endestykkene og alle frontstykkene i hver sin pose. Elever deles i fem grupper. Hver gruppe gis en pose som de ser i, uten at de andre får vite hva det er som de har inni posen. Gruppene får beskjed om å lage et system som virker. Noen vil oppdage raskt at samarbeid og forhandling med andre grupper er nødvendig. Noen vil kanskje prøve å stjele deler. Det som ofte tar tid for gruppene å oppdage, er at to batterier bør byttes for en av de andre delene. Men av og til velger de som har batterier å bevisst bare bytte et batteri av gangen. Aktiviteten avsluttes når hver gruppe har en lommelykt som virker, eller det er klart at gruppene ikke kommer videre. Viderearbeid med aktiviteten er å diskutere systemer og hvor avhengige systemer ofte er. Hvordan merker man avhengighet i forbindelse med forbruk, kjøp og salg, miljø osv.? Med eldre elever/studenter kan diskusjonen ta for seg lukkete og åpne systemer, eller hvordan batteriene representerer globale energikilder. Hvem kontrollerer disse kildene? Hvordan fordeles energien? Hvilke problemer oppstår i forhandling om energi på verdens basis? 8. BILDETOLKNING Relevante fag: norsk, engelsk En fotograf eller en kopi av et bilde eller en reklame er kopiert i åtte eksemplarer. Fire av disse kopier deles inni tre eller fire deler. Fire kopier beholdes hel. Elevene deles i fire grupper som får et A3-ark, noen tusjer og et limstift. En kopi av den nederste delen av bildet gis til hver gruppe. Bildedelen limes øverst på A3-arket, og forslagene fra gruppemedlemmene om hva bildet presenterer, skrives under. Etter ca. ti minutter deles det ut den andre delen av bildet, og gruppen gjør det samme. Dette gjentas inntil alle delene til bildet er delt ut. Til slutt deles det ut en kopi til hver gruppe av hele bildet (uten at det er klippet i deler). Diskusjonen kan ta opp hvorfor folk oppfatter bilder forskjellig? Hvorfor er bildets kontekst viktig for å forstå budskapet bildet formidler? Hvordan formidler bildet virkelighet? 134

135 9. FORBRUKERRETTIGHETSSTAFETT Relevante fag: samfunnsfag, mat og helse Forbrukerrettigheter blir skrevet på ark (en på hvert ark) og plassert på vegger/tavler rundt i departementet/institusjonen/seminarlokalet. Et stort ark, med tittelen Forbrukerrettigheter, blir plassert på en sentral plass. Studentene kan jobbe ivdividuelt eller på lag. De skal da prøve å finne alle arkene med de forskjellige forbrukerrettighetene, ta dem med tilbake til den sentrale plassen, kategorisere dem og lime de på et ark som en utstilling og skrive en kommentar på hver rettighet de har samlet. 10. FOTOGRAFISK SAFARI Relevante fag: kunst og håndverk, norsk I dag finnes det en overflod av digitale bilder. Mange studenter har sin egen mobiltelefon med innebygget kamera eller andre digitale kamera som de kan få bruke. Bare det å spørre studenter om å gå ut og observere og ta bilder av et miljø er i seg selv en nødvendig, ledende del av læringen. En godt forberedt samling hvor studentene på forhånd har identifisert detaljene av hva de leter etter, kan sette i gang en verdifull dokumentasjon av umiddelbare forhold. Når bildene er blitt samlet inn, bør nok tid være satt av for individuell og kollektiv refleksjon, sortering og presentasjon. Eksempler på temaer hvor fotografisk dokumentasjon kan være et nyttig verktøy: herberg og bolig, gatesikkerhet, villedende reklame, produktmerking og offentlige tjenester. 11. NOE Å PUSSE TENNENE MED? Relevante fag: kunst og håndverk, norsk, mat og helse Hva er en tannbørste: Noe å pusse tennene med? Noe å rengjøre tennene med? Nei, ifølge reklamer er XXXX tannbørste det du skal bruke for å få "sweeter kisses". Er det tannbørsten som skaffer deg kjærester, popularitet og vellykkethet? Del elevene i to grupper i de som er enige, og de som ikke er enige med påstanden. Debatten skal foregå på liksom i et tvprogram med en programleder og begrenset tid til svar og replikker. 12. VERDEN I MINIATYR Relevante fag: samfunnsfag, matematikk 135

136 Tenk deg at verdens befolkning krympet til en by med tretti innbyggere. De er forholdsmessig fordelt på alle jordas folkeslag. Dette samfunnet skulle bestå av 19 asiater, 7 europeere, 7 fra Nord- og Sør-Amerika og 3 afrikanere, tatt i betraktning nåværende statistikk personer lever i dårlige boliger - 23 personer har en annen hudfarge enn hvit - 27 personer har en annen religion enn kristendom - 17 personer lider av underernæring - 10 personer står for 80 % av alt forbruk - 2 personer kontrollerer halvparten av all verdens rikdom - 2 personer ( de rikeste) står for 40 % av alle miljøødeleggelser - 0,3 personer (dvs. i praksis ingen) har utdannelse på universitetsnivå Lag tretti rollekort som elevene trekker. Arrangere en felles fest. Først må alle spille sin rolle slik de oppfatter at det er i dagens samfunn. Deretter prøver de å spille slik som de kunne ønske det var. En gruppe elever som ikke er tildelt rollekort, fungerer som internasjonale journalister som kommenterer hvordan rollene spilles, og om sannsynligheten til de ulike løsningene som foreslås i lys av vedkommendes situasjon. 13. HVEM SKAL PASSE BESTEMOR? - En praktisk evaluering av pleie for eldre Relevante fag: samfunnsfag Unge mennesker trenger klare mål som de kan forstå, og som er relevante i deres egne liv. For eksempel kan personlig bekymring for helsen til en syk og gammel bestemor lede til en praktisk evaluering av pleiehjem i nærheten sammen med en granskning av samfunnets holdninger til eldre, inkludert hvem skal bære kostnadene av å støtte eldre mennesker. Elevene oppfordres til å intervjue de på pleiehjemmet, både beboere og ansatte. 14. MED UTGANGSPUNKT I LITTERATUR Relevante fag: norsk, engelsk, samfunnsfag - Dagens forbruker har av noen fått navnet Den postmoderne Pinocchio. Hva syns du dette henviser til? Stemmer betegnelsen? - Hvordan kan legenden om David og Goliat bidra til å forstå forholdet mellom den unge forbrukeren og markedskreftene? 136

137 15. ET EMNEKART Relevante fag: samtlige Emnekart kan brukes i forhold til alle mulige produkter. Følgende egner seg bra ut ifra grunnskoleelevers interesser, som for eksempel: is, sykkel, bomull, plastikk, cd-er, hamburgere, tyggegummi, datamaskin, play-station, legoklosser og mobiltelefoner. Helse -er det helsefarlig? Hvordan? -er det sunt? -er det ernæringsrikt? -Har dets produksjon førte til sykdom blant arbeiderne? -Er det laget under hygeniske forhold? -Hva slags innvirkninger har det på menneskers sosial helse? -Undergraver det helsesystemet? Økonomi - Trenger jeg det? -Har jeg råd til det? -Vil dette kjøpet endre min livsstil, mine sparemidler? -Finnes det alternativer? -Hvordan er det produsert? -Hvem produserer det og hvor? -Hvordan og hvor er det fordelt? -Har arbeiderne akseptable arbeids- og pensjons ordninger? Får de en del av profitten? -Hvordan påvirker det landets utenlandske gjeld/overskudd? Miljø -Forurenser det? -Skaper det et avfallsproblem? -Hvordan blir jeg kvitt det? -Er emballasjen nedbrytbar? -Bidrar det til ørkenspredning? -Hvilke ressurser blir brukt under produksjon? -Vil produksjonen av det innebære farlige biprodukter? Rettslige forhold -Er det merket? -Har det en utgangsdato? -Hvis det er dårlig, kan jeg returnere det? -Var produksjonen utført i forhold til gjeldende sikkertsbestemmelser? -Respekterer bedriften arbeidernes rettigheter? Sikkerhet -Er det tilsatt kjemikaler? -Er ingredienser av akseptable kvalitet? Sosial -Er reklamen for det til å stole på? -Har markedsføringen påvirket meg til å kjøpe det? Har den skapt et behov hos meg? -Har det undergravet mine verdier? -Er det farer for arbeiderne tilknyttet produksjonsprosessen? -Har reklamen for det endret samfunnets livsstil? Har det skapt nye sosiale problemer? Har det førte til nye verdier? -Ble det laget ved bruk av barn som arbeidskraft? -Hva er de sosiale kostnader ved å produsere og markedsføre dette produkt? 137

138 16. ASSOSIASJONSKART --Familien som forbrukets midtpunkt. Relevante fag: mat og helsefag Assosiasjonskart er kjent ved mange navn: mind maps, bainstorming og sammenhengsoversikter. I England bruker mange lærere assosiasjonskart både i oppstarten av et undervisningsopplegg og på slutten for å kartlegge hva elevene kan og hva de har fått med seg. Istedenfor å tenke lineært, fra et hovedpunkt og videre til underpunkter, tillater assosiasjonskart at man finner på ting som har forbindelser med hovedtemaet, men man er ikke bundet til å stable dem i et hierarkistisk rekkefølge med en gang. Å sortere innhold etter betydning i en større sammenheng krever at den som tenker, gjennomgår flere kognitive faser samtidig. Dette kan være vanskelig for barn så vel som voksne. Når en lager et assosiasjonskart, noterer man alle tanker og ideer som kommer opp, og som har tilknytning til temaet på en eller annen måte, og deretter, i trinn to, organiserer man innholdet. De to trinnene som brukes ved å skape assosiasjonskart, kan eksemplifiseres på følgende måte: Hovedtema: Familien som forbrukets midtpunkt. Dette skrives på midten av et ark, og elevene blir bedt om å komme med assosiasjoner. Disse skrives ettersom de blir sagt i forhold til det som gav assosiasjonen. mat måltider søppel transport ferie helse medisin legeregninger underholdning musikk tv/film/osv. fritid ski sykkel venner Familien som forbrukets midtpunkt klær slekt besteforeldre hus innbo vedlikehold oppdragelse 138

139 Bearbeidelse foregår ved at elevene og lærerne sammen prøver å finne frem til overordnede kategorier som kan beskrive naturlige sammenhenger mellom de elementene som er foreslått. Arbeidet med trinn to bidrar til å utvide elevenes bevissthet om de konkrete tingenes sosiale betydninger. Som sagt tidligere, så er innsikt i tingenes sosiologiske og psykologiske symbolverdi vesentlig for å være en kritisk, selvstendig forbruker. Et bearbeidet assosiasjonskart om Familien som forbrukets midtpunkt kan eksemplifiseres slik: Å ta vare på miljøet -ansvarlig bruk av ressurser, for eksempel sortering av søppel, gjenbruk Å oppdra barna -videreføring av kultur og verdier -tid sammen i lek og fellesskap -emosjonell støtte Å holde seg frisk -arbeid -fritidsaktiviteter -kosthold Familien som forbrukets midtpunkt Å ta vare på andre -barna -syke/ensomme -eldre Å forvalte økonomien Å velge og å ta beslutninger -innkjøp -målsetninger -behov Å vedlikeholde - planlegging -ønsker -hus -informasjonsinnhenting -eiendeler -gjennomføring -klær -kontroll -nabolag 139

140 17. TVERRFAGLIG TEMAARBEID - Pick a bale of cotton TRINN TITTEL FAG FORBRUKERTEMA trinn Pick a bale of cotton Forbruk og miljø Kommersiell påvirkning Produktsikkerhet/sikkerhet matematikk, kroppsøving, engelsk, samfunnsfag, kunst og håndverk, norsk, musikk og naturfag Tittel Trinn Læreplan: målområder og hovedmomenter Pick a bale of cotton trinn Forbruk og miljø Kommersiell påvirkning Produktsikkerhet/sikkerhet Engelsk -vurderer tekster, lage tekster til bilder -finne frem til meningen i teksten i samtale med andre -oppleve tekster sammen med musikk Samfunnsfag -samtale om og sammenligne liv og virke i vårt eget land og land i andre deler av verden Lokal konkretisering og tilvalg Tilknytning til andre fagene Arbeidsmåter og Aktivitetene er knyttet til elevenes egne klær og innredninger i hjemmet. Naturfag -bli kjent med hvilket materiale noen vanlige bruksting er laget av Kunst- og håndverk -øve seg i enkle sammenføyningsteknikker, for eksempel håndsøm Mat og helse - søke informasjon om produkter og tjenester. -planlegge og gjøre innkjøp og vurdere ulike tilbud fra kilder som for eksempel aviser, tidsskrifter og informasjonsteknologi med hensyn til pris, kvalitet, behov, miljø- og sikkerhetshensyn og disponible midler. Samfunnsfag Mulige måter å arbeide med dette eksemplet kan være: -Elever tegner et bilde av seg selv med klær på og skriver inn på engelsk 140

141 organisering Bruk av rom (inne/ute) og læremidler navnene på de plaggene som er laget av bomull -Elever tegner eller lager modell av eget rom og setter lapp med de engelske navnene på alle de tingene som er laget av bomull -Læreren lager et gjettelek der hun spør om ting som What does cotton come from? A bush, a little plant, a tree? What colour is the cotton flower? Yellow, black, grey? What colour is the cotton seed, that clothes are made from? Grey, black,white? Where does cotton grow? Norway, America, China or England? -Måle hvor lange bomullstråder er ved hjelp av mikroskop eller lupe -Markerer på skolegården med hyssing et området som tilsvarer arealet som trengs for å dyrke nok bomull til en t-skjorte Veie et tørt bomullsplagg, og veie det etter at det er vått -Lese utsnitt av klassisk litteratur om livet for slavene på bomullsplantasjonene -Synge sanger som Pick a bale of cotton or Dixieland Bomullsplagg av varierende kvalitet, balje, vann, hyssing Kommentarer Lære om bomullsdyrking, historie knyttet til bomullsproduksjon og tekstilindustriens vekst, produktkvalitet og miljøkostnader Spørsmål til drøfting Hvorfor er bomullsdyrking regnet som en vanskelig og krevende virksomhet? Finnes det barn i verden i dag som plukker bomull istedenfor å gå på skole? Hvilke fordeler har bomull framfor syntetiske tekstiler? Hvilke ulemper? Er bomullsplanten utsatt for skadedyr? Blir den påvirket av tørke? Tilrettelagt av Victoria W. Thoresen med hjelp av Juliet Munden 18. TVERFAGLIG TEMAARBEID - Shopping på Internett TRINN TITTEL FAG FORBRUKERTEMA trinn Shopping på Internett Personlig økonomi Forbrukerrettigheter og plikter Produktsikkerhet Matematikk, norsk, samfunnsfag, mat og helse IKT Tittel Trinn Shopping på Internett (B2C, B2B) trinn Personlig økonomi Forbrukerrettigheter og plikter Produktsikkerhet/sikkerhet 141

142 Læreplan: målområder og hovedmomenter Lokal konkretisering og tilvalg Tilknytning til andre fag Arbeidsmåter og organisering Bruk av rom (inne/ute) og læremidler Matematikk -formulere og løse matematiske oppgaver i forbindelse med hobbyer og fritidsaktiviteter -bruke matematikk i forbindelse med disposisjon av penger, kjøp og salg Elevenes egne interesser, hobbyer og frittidsaktiviteter. Internett IKT: lære grunnleggende ferdigheter knyttet til bruken av data og Internett Samfunnsfag Mat og helse - søke informasjon om produkter og tjenester. - planlegge og gjøre innkjøp og vurdere ulike tilbud fra kilder som for eksempel aviser, tidsskrifter og informasjonsteknologi med hensyn til pris, kvalitet, behov, miljø- og sikkerhetshensyn og disponible midler. Mulige måter å arbeide med dette eksemplet kan være: -Elever kan finne ut hvilke Web-shops, shopping malls og virtuelle varehus som er tilgjengelig på Internett og lage en katalog over dem med adressser og kommentarer -Detektivleken: Elever kan prøve å finne ut identiteten til produsenter og narkedsførere av et utvalg varer som selges på Internett (navn, addresse, størrelse på bedriften) - Skjulte summer : Elever kan lage en plakat over informasjon om utgifter som ikke er tydelig nevnt i reklamene på nettet, men som likevel må betales (nettopris, frankering, moms, toll, osv.) -Elever kan eksperimentere ved å kjøpe noen få billige ting ved bruk av kredittkort, elektronisk valuta, forhåndsbetaling via bankkonto, osv. - Avslørt : Elever kan lage en radioreportasje eller et avisoppslag som beskriver eksempler på misbruk av personlig informasjon i forbindelse med elektronisk handel (third paties, cookies, data-mining) -Del klassen i grupper: La hver gruppe prøve å lage et liksom-shopping-site, som er forbrukervennlig og trygg. Etter at gruppene har presenterte sine forslag, la klassen velge hvilket de foretrekker -Elever kan forske på nye utviklinger innenfor online-shopping (WAP, HBCI-Standard, multimedia, osv.) PC, Internetttilkobling Kommentarer Internettbrukere fungerer i en verden som til dags dato mangler internasjonale regler og kontroller. Utvikling skjer raskt, og elever er utsatte som forbrukere dersom de ikke tilegner seg kunnskap om onlineshoppingens fordeler og ulemper. Spørsmål til drøfting -Hvis jeg kjøper en vare eller tjeneste på Internett og ombestemmer meg, kan jeg returnere denne og få pengene igjen? -Er Internett-handling noe som folk har adgang til over hele jordkloden? 142

143 19. PROSJEKTARBEID -- Fritidsaktiviteter Relevante fag: mat og helse, Læringsmål for prosjektgruppen: - Å komme fram til en felles forståelse av oppgaven - Å bestemme en passende handlingsplan - Å oppnå enighet om hensikten med bruken av fritiden - Å innhente og vurderer informasjon om forskjellige fritidsaktiviteter - Å ta felles beslutninger på hvilke fritidsaktiviteter gruppen mener er å foretrekke Symbolsk kommunikasjon - popularitet - aktualitet - personlig status - kollektiv status Økonomi - kostnad for aktiviteten - kostnad for evt. utstyr - del av personlig husholdningsbudsjett - virkninger på nasjonal og global økonomi Økologi - bærekraftighet - avfall - gjenbruk Teknisk kunnskap - produksjon - vedlikehold - reperasjoner Forbrukeratferd - bruks- og prestisjeverdi - påvirkning fra reklame - rapporter fra utprøving - avtaler - angre- og klagemuligheter IKT - nødvendige forkunnskaper - tilbudets omfang - aldersgrenser Sosiale aspekter - beslutningsprosess i familien - beslutningsprosess blant venner - aleneaktivitet eller med andre - tilgjengelige penger hos barn og ungdom Helse og sikkerhet - informasjon, evt. merking - muligheter for gjentagelse - sikkerhetsregler - kontroll Historie - aktivitetens utvikling og virkning på forbrukeratferd - alternative aktiviteter før i tiden og andre steder Materialer - brukervennlighet - testresultater - bivirkninger Produkt design - aktivitetens (og evt. utstyrets) kvalitet - tilgjengelighet 143

144 20. CASE (PROBLEMBASERTE LÆRING) Relevante fag: mat og helse, norsk, samfunnsfag Først forholder eleven seg til et problem. Valg av et problemområde kan gjøres på basis av tidligere erfaringer, eller ut fra en problematisk situasjon som en eller flere elever har vært utsatt for. Problemstillingen kan også konkretiseres ved å beskrive en situasjon eller gjør bruken av et case. Elever får øvelse i å stille spørsmål og formulerer problemstillinger. Deretter arbeider elevgruppen med å tilpasse sin forkunnskap, kartlegge manglende kunnskap og lage en arbeidsplan for å løse problemet. Følgende er noen eksempler av ulike case som kan bli brukt i problembaserte opplæring: Sykkelturen Mari er 13 år. Hun har arvet en sykkel som er en eldre modell uten gir. Hun bruker sykkelen daglig for å komme til og fra skolen. Sykkelhjelm bruker hun bare når hun kommer på det, hvilket ikke er så ofte. Foreldrene til Mari har forklart at de er bekymret for at Mari ikke bruker sykkelhjelm, og at de ikke har råd til en ny sykkel for Mari. Line, Maris bestevenninne, har fått en ny 21-girs sykkel til 14-årsdagen. Venninnene ønsker å dra på sykkeltur i sommer i nærheten av der de bor, men Mari er flau over sykkelen sin og kan ikke fordra å ha på seg sykkelhjelm om sommeren når det er varmt.. Hun ønsker å bli med på sykkelturen, samtidig som hun ikke har lyst. Hva kan jentene gjøre for å få til en hyggelig sykkeltur? Å kjøpe seg inn Per er helt oppslukt av å kjøpe populære, tidsriktige gjenstander som han ser i mediene og i reklamer. Han er overbevist om at ved å gjøre dette, ville han skaffe seg adgang til den inngruppen som han ønsker å tilhøre. Men slik har det ikke gått. Uansett hvor mye han kjøper, får han ikke innpass i gjengen. Problemet er at etter en stund klarer han heller ikke å la være å kjøpe alt mulig som han ser i reklamer. Hvordan skal han takle situasjonen? Derfor Sindre, Tom, Ali og Anna skal ha fest. De har fordelt oppgavene, og det er Tom som skal kjøpe drikkevarer. Til de andres forferdelse kommer han med mange flasker brus som de andre ikke har kjennskap til. De er ulykkelige fordi de ikke får det de er vant med, og det utvikler seg en heftig debatt om hvilke brus er best og hvorfor. De bestemmer seg for å teste forskjellige merker og sette opp kriterier for hvorfor de kjøper det de gjør. Hvordan lager vennene brustesten? Hva slags resultater kommer de fram til? Bråkemaker En butikk reklamerer på en oppvaskemaskin slik: Best på markedet, unikt vaskeresultat, stillest i testen, billigst i prisen. Maskinen selges til en pris som er 20 % lavere enn de andre maskinene. Du kjøper maskinen. Etter å ha montert den, mener du at maskinen bråker altfor mye mens den går. Naboen vaskemaskin går mye stillere! Du vil bytte oppvaskemaskinen, men selgeren vil ikke godta dette. Hva er rettighetene dine i et slikt tilfelle? 144

145 Bomtur - sovepose med glidelås: På første turen du bruker soveposen, går glidelåsen i stykkene. - et digitalkamera: Du har ikke brukt denne type kamera før, men får god veiledning fra selgeren i fotobutikken. I tillegg får du med deg en god bruksanvisning. Du reiser på ferie og tar en rekke bilder, men etter å ha kommet hjem igjen, oppdager du at bildekvaliteten var dårlig, og du blir skuffet - du kjøper kokt skinke (pålegg), og når du åpner emballasjen, føler du at skinken lukter vondt. Hvordan vil du håndtere disse sakene? Hestegærn Familien er hesteinteressert. Datteren (12 år) kjøper en sal og får den til en billig pris. Selgeren sier at salen er like god som de dyreste salene, bare at denne er laget i Kina. Jenta rir ofte, men korte turer og tar godt vare på rideutstyret sitt. Broren (25 år) låner søsterens nye sal (brukt seks uker) til en ukes ridetur på fjellet. På turen faller han av hesten og får alvorlige nakkeskader. Etterpå finner de ut at salen har sprekker, og at salstroppene er slitt ut. Gjør rede for familiens muligheter for å kreve erstatning. 21. KARTLEGGING Relevante fag: samtlige Elever stiller seg selv og andre ett eller flere av følgende spørsmål som grunnlag for diskusjon, klasseavis, utstilling, rapport, osv. - Markedsøkonomien som vi lever i, krever at vi som forbrukere gjør bevisste valg. Ingen produsent er interessert i å lage varer som ingen kjøper. Hvilke krav stiller du når du er ute og handler? - Elever prøver å finne noen som er mellom år gammel og spør dem om den tiden de var mellom år (ca ). Hva gjorde de i fritiden? Hva lo de av? Hva drømte de om? Hvilke eiendeler var de stolte over å ha og hvorfor? - Utviklingen av nye transportmidler hadde stor innvirkning på forbruk. Velg enten tog, bil eller fly og beskriv hvordan dennes utvikling har endret forbrukeratferden vår. - "Hvis du eier mer enn sju ting, eier tingene deg" Kinesisk ordtak. I dag er det kanskje litt lite å eie sju ting. Men hvis du var nødt til å flykte og bare kunne ta med deg sju ting, hva ville de i så fall være? Beskriv hvor mange ting det ville være rimelig å eie i dag. Gjelder det alle som bor på jordkloden? - Titt på tabellene som er tilgjengelig på nettsidene til Statistisk Sentralbyrå. Hva forteller de om nordmenns forbruk i dag? - En venn ønsker å låne penger av deg. Hvilke andre ting burde du tenke over enn disse: Hvor mye han vil låne, hvor lenge han vil ha pengene, hvor god venn han er? - "Bruk og kast"-mentalitet preger det vestlige samfunn. Finn fem ting i ditt hjem som du vanligvis kaster, men som du nå velger å bruke om igjen. Beskriver hvorfor du valgte akkurat disse fem tingene. - Mange produsenter/selgere er opptatte av å tilfredsstille kunden. Hvilke metoder kjenner du til som brukes i butikker i Norge for å imøtekomme kundens klager slik at saken ikke trengs å taes videre i klagesystemet? Hva syns du om disse? 145

146 22. HVORFOR/HVORFOR IKKE? Forbuksvalg Følgende er en liste over noen valg som en nordmann gjorde. Hvorfor har vedkommende tatt disse valgene? Det er mulig at svarene må hentes inn ved å spørre naboer og kjente. - kjøpte UNICEF-kort til jul - spiste bare sjokolade som ikke var laget av Nestle - leverte de gamle klærne sine til brukthandelen - sparte pengene sine i banken, som heter Cultura - drakk Max Haavell-kaffe - leverte de gamle brannalarmene sine til butikken igjen Miljøvennlige matvaner Følgende er en liste over anbefalte matvaner Kan du forklare hvorfor de anbefales? 1. Spis mer grønnsaker, korn og poteter, og kutt ned på kjøttforbruket. 2. Kjøp økologiske dyrkede matvarer. 3. Kjøp mer mat som er produsert lokalt. 4. I Norge er det mest naturvennlige å drikke vann fra springen. Tiltak for miljøvennlig innkjøp Bevisstgjøring forekommer best når den er koblet til konkrete handlinger. La elevene registrerer sine egne kjøpevaner over en bestemt tidsperiode. La de se hvor mange av følgende forslag til miljøvennlige kjøpevaner de kan integrere i sin atferd. - Kjøp varer med mindre tilsetningsstoffer - Kjøp tøy som ikke er bleket - Kjøp ull som ikke er møllbehandlet - Kjøp silke uten tennfosfat - Spør i butikken etter klær med økologisk dyrket bomull - Planlegg innkjøp på forhånd, ikke gjør spontankjøp - Gå en til to ganger sjeldnere i butikken per uke - Reparer ting - Bruk bibliotek mer - Lån fra naboen i stedet for å kjøpe nytt - Unngå PCV i regntøy, plastmøbel, kunstlær og tapet 146

147 Eksempler for videregående skole I tillegg til målsetningene relatert til forbrukermedborgerskap som er beskrevet i Læreplanens generelle del, er følgende delmålsetninger spesifisert for videregående opplæring: Matematikk Kompetansemål etter Vg1P Økonomi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn utføre lønnsberegninger, budsjettering og regnskap ved hjelp av ulike verktøy beregne skatt og avgifter undersøke og vurdere ulike forbruks-, låne- og sparemuligheter ved hjelp av nettbaserte forbrukerkalkulatorer Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Bærekraftig utvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Kompetansemål etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Norsk Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde Naturfag/Vg1 Bærekraftig utvikling Mangfold i naturen Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bærekraftig utvikling som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Bærekraftig utvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette 147

148 vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer Engelsk (Alle årstrinn) Hovedområdet kultur, samfunn og litteratur dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Det tar utgangspunkt i den engelsktalende verden og dekker sentrale emner knyttet til samfunnsliv, litteratur og andre kulturuttrykk. Hovedområdet dreier seg også om utvikling av kunnskap om engelsk som et verdensspråk med mange bruksområder. Arbeid med ulike typer tekster og kulturelle uttrykksformer er her sentralt for utvikling av språkferdigheter og forståelse for andres levesett, kulturer og livssyn. Samtidig kan litteraturlesing bidra til leseglede og opplevelse og legge grunnlag for ens egen personlige vekst, modning og kreativitet. Læreplan i samfunnsfag Formål med faget Formålet med samfunnsfaget er å bidra til forståelse av og oppslutning om grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier, likestilling og til aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse. Opplæringen i samfunnsfag skal bidra til undersøkelse av naturlige og menneskeskapte forhold på jorda og til beskrivelse av steder. Arbeid i faget skal stimulere til drøfting av sammenhenger mellom produksjon og forbruk og vurdering av de konsekvenser ressursbruk og livsutfoldelse har på miljøet og en bærekraftig utvikling. 1. LOLA Relevante fag: samtlige Se side 2. YOUTHXCHANGE Relevante fag: samtlige Se side 3. BLI KJENT-ØVELSE Relevante fag: samtlige HVEM? For å bidra til at elever blir bedre kjent med hverandre i en forbrukerkontekst, kan man begynne med å dele ut ark med beskrivelser av bevisstforbruker atferd og plass til å skrive et navn ved siden av (se eksempel). Elevene oppfordres til å gå rundt i klassen og snakke med hverandre for å finne navn på individer som har til vane den atferden som er beskrevet. 148

149 Finn en som: 1. Sykler regelmessig til skolen. 2. Foretrekker å spise lokalt-produsert mat 3. Kan fortelle om et Lokalt Agenda 21-prosjekt 4. Har på seg klær som vedkommende har laget selv eller kjøpt brukt. 5. Vet hva rettferdig handel betyr 6. Har kontaktet forbrukerkontoret i forbindelse med kjøp av et produkt som ikke holdt mål. 7. Bruker SIFOs grønn standard-budsjett 8. Kjenner til Den hvite svanen og hvilke krav den stiller til produkter 9. Kjører en bensingjerrig bil 10. Har installert sparedusj hjemme 11. Utnytter sesongmessige fordeler ved kjøp av mat 12. Tar på seg en tykkere genser fremfor å skru opp varmen 13. Leverer glass til glassinnsamling 4. NØTTER - Hvorfor heter det i reklamebransjen at Kunden har alltid rett, også når han tar feil? - Hvorfor påstår noen at fattigdom og ulikheter er nødvendige fenomener som alltid vil eksistere? - Hva forteller tabellene nedenfor oss om offentlige prioriteringer? Sammenlign den første tabellen med den som kommer etter. Hvordan prioriterer verden? Ulikheter i forbruk: Privat og offentlig helseutgifter i 1990: Verdens topp-5 land USA Sveits Sverige Finland Kanada Laveste 5 land Vietnam Sierre Leone Tanzania Laos Mozambik Utgifter per capita i USD Utgifter per capita i USD Offentlige utgifter for utdanning (grunn-, ungdoms- og videregående skole): Topp 5-land Utgifter per elev i USD Luxembourg

150 Finland USA Østerike Belgia Lavest 5 land Sri Lanka Nepal Mozambik Kina Madagasakar Statistikk WHO 1995, UNESCO Utgifter per elev i USD Hvordan prioriterer verden? årlige utgifter og (*) forventet tilleggskostnader beregnet som nødvendig for å oppnå universell adgang til nevnte sosiale tjenester i utviklingsland) USD Grunnleggende utdannelse for alle Sminke kjøpt i USA Rent vann og sunn hygiene for alle Iskrem kjøpt i Europa Fødselshjelp for alle kvinner Parfymer kjøpt i USA og Europa Grunnleggende helse og ernæring Mat til kjæledyr i USA og Europa Forretningsunderholdning i Japan Sigaretter kjøpt i Europa Alkoholdige drikkevarer i Europa Narkotikahandel i verden Militærutgifter i verden Statistikk fra Human Development Index 1998 UNDP 6 milliarder (*) 8 milliarder 9 milliarder (*) 11 milliarder 12 milliarder(*) 12 milliarder 13 milliarder (*) 17 milliarder 35 milliarder 50 milliarder 105 milliarder 400 milliarder 780 milliarder 5. FRUKTKURV Relevante fag: samfunnsfag, naturfag, bærekraftig utvikling, matematikk Materialer: Et rom med seks bord/pulter plassert slik at det er et stort friareal i midten og tretti rollekort (fem som tilhører hver kultur) 150

151 En saks og en lineal til hver elev. Et stort A3-ark og en limstift Rikelig med fargede ark: rød, gul, blå, lyse grønn, oransje, lilla fordelt på følgende måte Gul kultur: 2 ark med gul farge, 3 ark med blå farge, 4 ark med rød farge Grønn kultur: 1 ark med lysegrønn farge, 2 ark med gul, 3 ark med lilla. Blå kultur: 1 ark med blå farge, 4 ark med oransje, 2 ark med rød Rød kultur: 1 ark med rød farge, 6 ark med lysegrønn, 3 ark med gul Oransje kultur: 1 ark med oransje farge, 4 ark med blå, 4 ark med lilla Lilla kultur: 1 ark med lilla farge, 3 ark med oransje, 4 ark med gul Elevene deles inn i grupper som skal representerer en kultur. Kulturkortene deles ut til gruppene, og elevene får et par minutter til å lese kortene uten at de røper for de andre gruppene hva som kjennetegner deres egen kultur. Målsetningen for hver kultur er å skaffe seg rikdom ved å selge frukt. Læreren forklarer følgende til elevene: 1. Først skal de hilse på hver av de som tilhører egen kulturgruppe. 2. Hver kultur skal velge en arbeidsleder. 3. Arbeidsoppgaver fordeles blant alle medlemmer i gruppen. 4. Deretter begynner gruppene å produsere frukt ved å klippe ut av fargede ark de aktuelle frukter som skal selges. 5. Før frukten kan tas til markedet, må den vises til og bli godkjent av minst én annen kultur. Frukt som ikke holder mål, kastes i søppelen. 6. Frukten blir bare tatt imot i markedet i kilo- pakninger. Grossisten vil kredittere kulturens konto med tilsvarende valuta for varene. 7. Vekstsesongen for frukt er kort, og det er viktig å tjene så mye som mulig for å kunne kjøpe det som trengs for resten av året. Læreren fungerer som grossist og henger opp følgende liste over priser. Læreren sjekker at frukten som leveres, er riktig størrelse og noterer hvor mye hver kultur tjener. Elever setter i gang med fruktproduksjon. Snart vil de oppdage at de er nødt til å forhandle med andre kulturer for råvarene (de fargede arkene). Etter ca. 15 minutter læreren kan justere markedsprisen i forhold til mengde frukt som er blitt kjøpt. På denne måten vil elever oppleve hvordan overproduksjon skaper nedgang i priser. Læreren kan også nevne at fra da av kan kulturer forhandle seg imellom om råvarene og om hvilken frukt de vil produsere i tillegg til den som de opprinnelig produserte. Til slutt annonserer læreren at lederene fra FNs matorganisasjon kommer for å se på produksjonen. En utstilling skal lages av frukt fra hver kultur som skal limes på det ene store hvite ark på en tiltrekkende måte Kulturkort: Gul kultur Dominerende kjennetegn: Kjønnsroller: Vennlig, lett å omgåes Menn og kvinner har like rettigheter 151

152 Holdninger til utlendinger: Viktigste sosial regel: Måte å hilse på: Frukt som produseres: Kulturelle normer: Tolerante Aldri kommunisere med andre uten å ta på dem Ta på hverandres neser Bananer 1. Alltid bruker kulturens form for hilsning når man treffer utlendinger 2. Alltid prøve å ha ovennevnte holdninger og adferd 3. Bare bruke kulutens farve inntil du får annen beskjed 4. Å stjele er strengt forbudt Grønn kultur Dominerende kjennetegn: Kjønnsroller: Holdninger til utlendinger: Viktigste sosial regel: Måte å hilse på: Frukt som produseres: Kulturelle normer: Utadvendt og skøyeraktig Menn dominerer, kvinner gjør arbeid som slaver Bryr seg ikke om dem Aldri bruk høyre hånd/arm Klappe den en treffer på skulderen Grønne epler 1. Alltid bruker kulturens form for hilsning når man treffer utlendinger 2. Alltid prøve å ha ovennevnte holdninger og adferd 3. Bare bruke kulutens farve inntil du får annen beskjed 4.Å stjele er strengt forbudt Blå kultur Dominerende kjennetegn: Kjønnsroller: Holdninger til utlendinger: Viktigste sosial regel: Måte å hilse på: Frukt som produseres: Kulturelle normer: Liberale og fremtidsorientert Kvinner dominerer Positive og hjertelige Aldri bruker venstre hånd/arm Stå arm i arm med den man treffer Blåbær 1. Alltid bruker kulturens form for hilsning når man treffer utlendinger 2. Alltid bruker kulturens måte å hilse på 3. Bruk bare kulturens farve inntil du får annen beskjed 4. Å stjele er strengt forbudt Rød Kultur Dominerende kjennetegn: Kjønnsroller: Holdninger til utlendinger: Viktigste sosial regel: Konservativ og inadvendt Menn dominerer Agressive Aldri ta på et annet menneske 152

153 Måte å hilse på: Frukt som produseres: Kulturelle normer: Blunke to ganger Jordbær 1. Alltid bruker kulturens form for hilsning når man treffer en utlending 2. Alltid prøver å ha ovennevnte holdninger og adferd 3. Bare bruke kulturens farve til du får annen beskjed 4. Å stjele er strengt forbudt Oransje kultur Dominerende kjennetegn: Kjønnsroller: Holdninger til utlendinger: Viktigste sosial regel: Måte å hilse på: Frukt som produseres: Kulturelle normer: Arbeidsomme og entusiastiske Kvinner er overlegne i arbeidssituasjoner Forsiktig Aldri samhandle med menn Ta i den andres høyre hånd Appelsiner 1. Alltid bruker kulturens form for hilsning når man treffer utlendinger 2. Alltid prøve å ha ovennevnte holdninger og adferd 3. Bare bruke kulturens farve inntil du får annen beskjed 4. Å stjele er strengt forbudt Lilla kultur Dominerende kjennetegn: Kjønnsroller: Holdninger til utlendinger: Viktigste sosial regel: Måte å hilse på: Frukt som produseres: Kulturelle normer: Høflige, sjenerte Kvinner anses å ha dårlige ideer Mistenksomme Aldri samhandle med kvinner Ta i den andres venestre hånd Plommer 1. Alltid bruker kulturens form for hilsning når man Treffer utlendinger 2. Alltid prøve å ha ovennevnte holdninger og aferd 3. Bare bruke kulturens farve inntil du får annen beskjed 4. Å stjele er strengt forbudt 5. DEN FARLIGE DONGERIBUKSE Relevante fag: samfunnsfag, bærekraftig utvikling Eier du en dongeribukse? Hvis svaret er ja, klarer du å huske hva du tenkte på da du kjøpte den? Var noen av informasjonen her i dine tanker da? 153

154 - Hvis du betaler 500 kr. for en dongeribukser, vil tekstilarbeideren i verste fall sitte igjen med 5 kr. dersom buksen er produsert i Asia. Verdensgjennomsnitt er 60 kr. Klesbutikken sitter igjen med 270 kr. - Bomullsdyrkingen opptar store jordbruksarealer i sultne land i sør kastet nordmenn tonn klær, hvorav trolig halvparten er bomull. Bare en liten del av dette går til gjenvinning. - Hver nordmann har et forbruk på mer en ti kilo bomull årlig. Dette er fire ganger mer enn verdensgjennomsnittet. - Omkring dødsfall og én million forgiftninger hvert år tilskrives sprøytemidlene som brukes i bomullsindustrien. Hvis hver nordmann kjøpte en dongeribukse mindre i året, ville hele landets befolkning spart natur og mennesker i sør for omkring 420 tonn miljøgiftige kjemikaler og sprøytemidler. 6. DEBATT Relevante fag: samfunnsfag, geografi, bærekraftig utvikling, engelsk, norsk, matematikk Del elevgruppen i to. Den ene gruppen presenterer negative konsekvenser og forklarer hvordan og hvorfor konsekvensene av dagens forbruk er blitt som de har. Den andre gruppen presenterer de positive konsekvenser av dagens forbruk. Negative konsekvenser: - Problemer med overfiske, overbeiting, sykdommer, oppbrukt grunnvann, avskoging, jorderosjon og stigende temperatur som har oppstått de siste årene, har ført til matmangel. - Konsentrasjonen av rikdommer og nesten ubegrenset bruk av naturressurser i visse deler av verden har ført til stadig større forflytninger av mennesker på lovlig og ulovlig vis. - Misnøye over ulik fordeling av rikdommer og ressurser har ført til opprør og krig. Noen positive konsekvenser: - Økt vekst kan gi god dekning av grunnleggende behov for alle mennesker. - Bedre tverrfaglig samarbeid om produksjon og forbruk kan føre til utvikling av nye indikatorer for å måle økonomiske, sosiale, miljømessige og livskvalitetsmessige fremskritt/tilbakeskritt. - Bevisst forbruk kan føre til større grad av bærekraftig utvikling. - Økt innsikt i trender i samfunnsutviklingen og forbruksrollen i disse, kan føre til større individuelle engasjement på lokalt, nasjonalt og globalt plan "Dersom vi som har mest og forbruker mest, fortsetter å øke vår velstand og vårt forbruk, uten tanke for våre egne etterkommere, vil vi kunne kalles den første kannibalistiske generasjon av mennesker; den første generasjon som eter sine egne barn" (Den Globale skole s. 23) Blir barn, ungdom og voksne mer oppmerksomme på utfordringene som verden står overfor når de spissformuleres slik det er gjort i sitatet ovenfor? "Det er med velstand som med sjøvann, -- jo mer vi drikker, jo tørstere blir vi." (Arthur Schopenhauer ) Er velstand avhengig av høyt forbruk? Kan vi sikre velstand uten å øke forbruket? Hvordan? 154

155 En garantert minstelønn for alle på jorden vil være endring i samfunnsstrukturen som trengs dersom verden skal oppnå Tusenårsmålene og etablere bærekraftig utvikling. Hva mener dere om en slik påstand? "Grunnen til at mange mennesker er utilfreds med livet, er at de ser etter skreddersøm i en konfeksjonssydd verden". (Gary Gudbranson) Er du enig med Gudbranson? Tor Øivind Jensen mener at det moderne forbrukersamfunnet gir individet muligheter til å velge seg produkter som er unike og autentiske. Er du enig med Jensen? Hvorfor? Kvinner elsker å shoppe det er en erstatning for sex, en oppfyllelse av drømmer og lengsler, en form for sosial avkobling. ( Dagbladet 9. aug. 1997) I Goa, India, har innfødte indere måttet flytte for å gi plass til hoteller og golfbaner i det som en engelsk humanitær organisasjon, Tourism Concern, kaller "five star tourism". Lokale fiskere får ikke lenger adgang til strendene hvor de arbeider, og dette har endret lokaløkonomien. I tillegg blir områder som tidligere ble brukt til å dyrke ris og cashewnøtter og beitemark, nå gjort om til seks golfbaner. (The Guardian 11/7/95) Hvilke hensyn, mener du, er de viktigste å ta hensyn til i en slik situasjon? Ifølge statistikk fra Norsk Sjokoladefabrikkers forening spiser den gjennomsnittlige nordmannen 12,7 kilo godteri per år. I 1960 spiste gjennomsnitt nordmann 4,6 kilo godteri. Stadig ynger mennesker rammes av diabetes (sukkersyke) I dag lider over nordmenn av sykdommen. Er dette kunnskap som du mener Statens råd for ernæring bør ta hensyn til? Hvorfor? Hva tror du kan gjøres? Det finnes allerede en sukkervareavgift i Norge. 7. Å FINNE VITSENE Relevante fag: samfunnsfag, bærekraftig utvikling, engelsk, norsk En underholdende og interessant øvelse er å få studentene til å samle vitser og humoristiske bemerkninger på temaer relater til forbrukermedborgerskap. Når samlingen har blitt gjort og sammenhengen dokumentert, er det verdifult å ha en diskusjon om årsaken og implikasjonene av bemerkningene. Eksempler på temaer som kan være passende for denne øvelsen: helse, produktsikkerhet, global solidaritet, sosialt kollektivt ansvar, forbruk for å imponere, gjeld og overanstrengelse og svindel og identitetstyveri. Humor som blir uttrykt i vitser og sarkasme reflekterer ofte sosiale normer, press og kritikk. Humor handler ofte om temaer som er besværlige å snakke om direkte eller som har blitt så inngravert i kulturen at man går ut ifra at det er naturlig eller iboende. Fører de til noe innsikt i moderne verdier og livsstilsvalg? Er det noen av vitsene som bidrar konstuktivt til å heve bevisstheten til forbrukeren slik at han/hun blir mer kritisk bevisst? 155

156 8. TEMAER FOR ARTIKLER - Hva betyr "høy livskvalitet" for deg? Er det det samme svaret som du tror dagens eldre ville gi? Hvis ikke, hva er grunnen til det? Er det det samme som neste generasjonen vil gi? - En slave er av noen økonomer blitt kalt "et stykke langlivet kapital". Slaveri er en form for utnyttelse av arbeidskraft som har en lang historie. Diskuter argumentene som ble fremmet for og imot bruken av slaver i antikken. Tvangsarbeid brukes fremdeles i dag flere steder på jorden. Hvilke begrunnelser brukes for å forsvare bruken av tvang? - Når fikk Norge lommeregneren? Hva gjorde man før det? Hvordan har lommeregneren og datamaskinen påvirket hverdagen for en gjennomsnittsnordmann? - Norges Røde Kors har innført en selvpålagt aldersgrense på 16 år på sine spilleautomater. Tror du slike tiltak kan motvirke "spillegalskap"? Hva tror du er årsakene til spille avhengighet? - Hvorfor kjøper jeg varer som jeg egentlig ikke vil ha? - Hvordan kan man beskytte seg mot sjikanering over nett, mobiltelefon og lignende? - Hva slags rolle har en verge i forhold til en umyndig person? - Det finnes et økende antall eksempler, selv her i Norge, på individer som reagerer voldelig overfor ekspeditøren når de opplever at de har fått dårlig behandling som forbruker, eller har mottatt et produkt eller en tjeneste som de mener ikke holder mål. Hva tror du er årsaken til dette? 156

157 7..4 Eksempler for lærerutdanning Lærehøgskolens ansvar Rammeplanene for lærerutdanning og læreplan for skolen skal stemme over ens når det gjelder hovedmålsettinger. Like formuleringer går igjen i begge. Tverrfaglige oppgaver, prosjektarbeid og profileringsemner er metoder som kan tas i bruk i forhold til forbrukeremner også i lærerhøgskolen. Utfordringen er å få satt forbrukerlære på dagsorden. Å ta opp forbrukerspørsmål til debatt i faglige sammenhenger er et eksempel på hvordan dette kan igangsettes. Andre eksempler kan være: - lage utstillinger med aktuelle avisartikler, bøker, osv. - drive relevant FOU-arbeid - oppmuntre lærere og studenter til å bruke forbrukertema i tema- og prosjektarbeid - foreslå forbrukerlære som trinnprofilering - foreslå forbrukertemaer i forhold til praksisoppgaver Forslag til aktiviteter med studenter 1. FORTELLINGER, SKUESPILL, DUKKETEATER OG PANELDISKUSJONER - Life is beyond price, påstår et romansk ordtak. Forbrukerlære handler mye om priser, om det å fungere i dagens forbrukersamfunn, men det handler også om livet om det å være et menneske. Opplæring i forbrukerlære bør være opptatt av balansen mellom materielle og ikke-materielle prioriteringer, å ta vare på og dyrke menneskeverd i et overflodssamfunn, mens den bistår elever i å bli kunnskapsrike, kritiske og reflekterte forbrukere. - Vi bør ikke akseptere at barn blir uvitende brikker i et kommersielt spill. Derfor bør også fritidsorganisasjonene ta debatten om kommersielle påvirkning av barn mer på alvor, påstår Geir Magnus Nyborg. Er du enig? Hva kan fritidsorganisasjoner gjøre for å minske presset? - GATT-avtalen er en handelsavtale mellom svært mange land i verden. EØS-avtalen er en handelsavtale som sørger for tollfrihet og like konkurransevilkår for en stor del av samhandelen mellom EU-landene. Sammenligne disse to avtalene i korte trekk. -Hvilken andel av verdenshandelen kontrollerer de multinasjonale selskapene innenfor ulike vare- og tjenestetyper? -Hvor mye ansvar bør barn mellom 6 15 år ha i forhold til familiens privatøkonomi? Skal de få bestemme hva slags mat skal kjøpes, hva slags klær skal kjøpes, hvor ofte de får går på kino, hvor familien drar på ferien? På hvilke måter kan de vise økonomisk ansvarlighet? - Studielån tynger mange studenter i Norge. I mange andre land sparer foreldre for å kunne betale alt eller deler av sine barns høyere utdanning. Burde foreldre i større grad gjøre dette også i Norge? Gi begrunnelser for din mening. - Hvilke forbrukerrelaterte ting eller hendelser har ført til en konflikt på skolen din? 157

158 2. DEBATT Relevante fag: samtlige Spekulativ markedføring eller barnefantasier? Gummiarmbånd = hemmelig sexkode? Gummiarmbånd var i en periode veldig populært i Europa blant barn og unge. Armbåndene ble solgt til en moderat pris i store motebutikker og kiosker. De hadde mange farger hver farge relatert til et nivå av personlig adferd og seksuell kontakt. Armbåndene var mest populære hos unge mennesker i tidlig tenårene, men de ble også solgt til barn helt ned i 5 6- årsalderen. Lærerne og foreldrene ble fortalt av de unge at den vanligst aksepterte fargekoden var en indirekte måte å indikere at man var villig til å: - hvit = være en venn - grønn = gi en blomst - gul = kysse - oransje = kline - rød = strippe og lapdance - blå = ha oralsex - svart = ha sex Trenden kommer fra USA. Mediene der beskrev sexarmbånd allerede i desember, Skoler i forskjellige land har lagt ned forbud mot slike armbånd. Debatten om hvorvidt det var moralsk forsvarlig å ta renter på utlånte penger, begynte tidlig i middelalderen. Den katolske kirke mente rentebærende lån var forkastelig. Thomas Aquinas la frem flere argumenter til støtte for dette syn. Hva var de, og er du enige i dem? Hva mener dere om påstanden at protestantismen (især puritanismen, lutherismen,og Calvinismen) med deres krav til askese og arbeid, var en hovedfaktor i kapitalismens utvikling? Begrunn argumentene deres. Forestill deg at du er en journalist som skriver i anledning undertegningen av menneskerettighetserklæringen og om dens konsekvenser for forbruk. Hva ville være hovedpoengene i din artikkel? De første vitenskapelige bevisene på tobakkens skadelige virkninger ble publisert allerede på 1800-tallet. Da dette ble allment kjent på midten av 1900-tallet, ble det stadig flere reklamer for sigaretter, og reklamene ble mer livsstilsorienterte. Som bevisst forbruker, hva mener du skulle blitt gjort da? Hva mener du burde gjøres i dag? Det finnes statsvitere som påstår at "verden er i ferd med å erstatte statlig sentralisert planøkonomisk diktatur med et globalt privat planøkonomisk diktatur". Hva tror du de mener met et slikt utsagn? Er du enig? Hvilken rolle har forbrukeren i en slik prosess? 158

159 Hvordan kan man motvirker utviklingen av nettavhengighet hos barn og ungdom? 3. ARTIKLER - Foreldre til en14-åring som ble drept for fire år siden da han "surfet" på trikken, gikk til rettssak mot Dagbladet. Avisens journalist kom til stedet før ulykken skjedde grunnet "tips" som blir belønnet for å fortelle noe av nyhetsverdi. Det ble tatt bilder og skrevet artikkel om dødsulykken. Foreldre mener journalistene kunne ha forhindret dødsulykken, og at de hadde både et ansvar og en plikt til å informere politi samt prøve å hindre hendelsen. Hva mener du om saken? - I andre land, spesielt i USA, brukes det rettssystemer og rettssaker mye hyppigere enn i Norge. En som føler seg fornærmet, stevner motparten i retten nesten med en gang. Hvilke fordeler og ulemper har en slik tradisjon i forhold til praksis i Norge? - Mange flernasjonale bedrifter har vokst seg så stort at de overskygger regjeringer. Mens regjeringer er ansvarlige overfor lovverket og befolkningen, er de store flernasjonale bedrifter bare ansvarlige i forhold til aksjeeierne. Hvilke mekanismer eksisterer for å kunne påvirke flernasjonale bedrifters holdninger og handling? Hvilke mekanisme mener du bør styrkes og hvorfor? Sensitiv data og retten til privatliv Gratulerer med dagen I april 1999 bestemte et nygift par fra Warsawa seg for å kjøpe lelighet. For å få lån gikk de til LG Petro Bank. De leverte en detaljert søknad med deres økonomiske status og personlige data, inkludert deres hjemmeadresse, sammen med en kopi av av kontraktforslaget, hvor adressen til leligheten de hadde tenkt å kjøpe, stod. Etter en måned betemte de seg for å ikke benytte seg av bankens tjenester. Først da ble de infomert om at tilbakesendelse av dokumentene ikke var mulig. En bankansatt forklarte at det var umulig å gi tilbake skjemaer med bankens logo på. Da Herr og Fru D. hørte dette, krevde de at ingen papirer skulle sendes til dem, og at banken skulle tillintetgjøre alle papirer med deres personlige data på i deres påsyn. Overraskende nok viste det seg at dette var umulig da makuleringsmaskinen var ved siden av hvelvet i et rom som ingen utenforstående hadde lov til å gå inn i. Den bankansatte lovet imidlertid at hun skulle se til at alle dokumentene som omhandlet D.-paret, ble fjernet. 9. juli fant Fru D., overraskende nok, et brev i postkassen til sin nye leilighet hvor det stod Gratulerer med dagen, som tydeligvis var sendt fra banken. Hun sendte banken en skriftlig søknad hvor hun ba banken instendig om å slutte å blande seg i hennes privatliv samt slutte å bruke hennes personlige data. Hun ba om PLN i kompensasjon. Banken sendte en skriftlig unnskyldning til henne hvor de lovet å aldri sende henne noen form for hilsener. Herr og Fru D. syntes ikke beklagelsen var nok og sendte inn en klage til Bureau of General Inspector for the Protection of Personal Data. De ba om en grundig kontroll av banken, som resulterte i at det ble fremmet en påstand om at opplysningene til Herr og Fru D. hadde blitt brukt upassende, i motsetning til hva Herr og Fru D. hadde tenkt da de først oppgav opplysningene. Likevel ble det bestemt at saken ikke skulle gå direkte til retten. Kontrollen bestemte at gratulasjonskortet hadde blitt sendt ved en feiltakelse fordi beskjeden fra Herr og 159

160 Fru D. om at de ønsket å si opp kontakten med banken, ikke hadde nådd frem til bankens hovedkvarter fra den lokale filialen som håndterte søknaden til Herr og Fru D. Paret bestemte seg da for å ta saken til retten. Retten gav dem medhold og sendte ut et signal om at ethvert individ har retten til privatliv og til å beholde sin anonymitet så mye som mulig. Den endelige dommen i saken var at banken skulle slutte å bruke opplysninger som omhandlet Herr og Fru D., samt sende dem en skriftlig beklagelse og betale dem PLN i kompensasjon. *** Det er lovstridig å prosessere såkalte sensitiv data, altså data som avslører ens religiøse eller etniske bakgrunn, hans/hennes religion, politiske eller filosofiske tro, tilhørighet til et bestemt politisk parti, fagforening eller religiøs overbevisning, så vel som data som oppgir ens fysiske helse, genetiske kode, avhengigheter eller seksuelle preferenser. Bare i unntakstilfeller er en utvalgt gruppe tillatt å, ifølge loven, prosessere slik data. Det er også mulig for arbeidsgivere, hvis det er nødvendig for ansettelsen av nye medarbeidere, å hente infomasjon som er spesifisert i lovverket. Dagens firmaer trenger adgang til en viss mengde informasjon, både vedrørende deres ansatte og deres kunder, for å kunne eksistere og fungere. Ikke alle metodene som bedrifter benytter seg av for å samle inn infomasjon om ansatte og kunder, er like lovlige selv om det er generelt akseptert så lenge informasjonen hemmeligholdes. Det å samle inn og prosessere data blir som oftest gjort av moderne datateknologi. Det er imidlertid viktig å huske dette ikke danner et vanlig verktøy, men bare underbygger menneskelig aktivitet. Et verktøy i seg selv kan ikke ses som hverken etisk eller uetisk. Det er personen bak som bestemmer om han vil bruke det riktig eller galt, hvis han bruker det feil, tar han fra oss, som er er i nettverket, vår iboende rett til privatliv. Maskineriet blir satt i bevegelse av noen som leter etter en spesiell type informasjon; maskineriet hjelper bare til med å prosessere og lagre data. Hva som skal gjøres med prosessert og lagret data, kan kun avgjøres av mennesker, og det er den menneskelige faktor som ene og alene er ansvarlig for å sette standarene i samsvar med ansattes og kunders rett til privatliv. Tatt og tilpasset fra Pinciples for promoting social change skrevet av Neil Wollman, Margaret Lobenstine, Maria Foderaro og Stephen Stose Barbara Mazur, The Technical Universitetet i Bialystok, Polen 4. STRATEGIER Er du enig med det som står i Norges nasjonal strategi for bærekraftig utvikling, og hva ville du tilfører listen, og hvorfor? Det følger av dette at de mest virkningsfulle tiltakene for å redusere det økologiske fotavtrykket, retter seg inn mot forbruket av mat, fly- og biltransport og bolig. Noen tiltak må gjøres av myndighetene, og noen av husholdningene. Skal tiltakene være virkningsfulle, er det imidlertid viktig at myndigheter og husholdninger samarbeider slik at tiltakene trekker i samme retning. Følgende tiltak framstår som særlig aktuelle: Handle i nærbutikken Økt forbruk av fisk, særlig "vill"-fisk og grønt, dvs. mindre bruk av de matvareslag som har størst økologisk fotavtrykk, som mørke kjøttslag 160

161 og oppdrettsfisk. Kjøpe økologisk merkede matvarer Kjøpe lokalt produsert mat Kaste mindre mat, hjemmekompostering er bra, men det å kaste mindre mat er bedre. Reis mindre med fly, ferier innenlands eller reis med tog! Økt bruk av telefon- og videokonferanse på arbeidsplassen Prøv å klare deg uten bil, eller i alle fall kjør mindre Ved kjøp av hus, nøy deg med så lite boareal som mulig Hold innetemperaturen nede, la ubrukte rom være kalde Velg fjernvarme eller biobrensel som energikilde 161

162 5. PROSJEKTARBEID - Innkjøp av varer og tjenester Læringsmål for prosjektgruppen: - å komme fram til en felles forståelse av oppgaven - å bestemme en passende handlingsplan - å oppnå enighet om verdien som varene eller tjenester skal ha for forbrukeren - å innhente og vurderer informasjon om varene eller tjenester - å ta felles beslutninger på hvilke varer og tjenester gruppen mener er å foretrekke Symbolsk kommunikasjon - popularitet - aktualitet - personlig status - kollektiv status Økonomi - marked og pris - betalingsmåter - del av personlig husholdningsbudsjett - virkninger på nasjonal og global økonomien Økologi - varenes levetid - energibesparelse - bærekraftig produksjon - avfall - gjenbruk Teknisk kunnskap 5. - produksjon - sammensetning - vedlikehold - reparasjoner Forbrukeratferd - bruks- og prestisjeverdi - påvirkninger fra reklame - rapporter fra utprøvinger - avtaler - angre- og klagemuligheter IKT - innkjøp per telefon eller på Internett - telefonbetaling - kredittkort Sosial aspekter - beslutningsprosess i familien - inntekter av menn og kvinner - tilgjengelig penger hos barn og ungdom Helse og sikkerhet - merking - holdbarhet - sikkerhetsregler Historie - varene eller tjenestenes utvikling og virkning på forbrukeratferd - alternative varer eller tjenester før i tiden Materialer - brukervennlighet - testresultater - tilsetninger Produkt design - designkvalitet - ergonomiske aspekter - designets påvirkning på valg av varer 162

163 6. Prioriteringer Be studentene om å vurdere listen nedenfor, bestemme hva de er enige i og finne flere andre prioriteringer som de mener bør inkluderes. Prioriteringer for dagens forbrukersamfunn 1. Det er viktig at samfunnets grunnleggende verdier ærlighet, medfølelse, moderrasjon, integritet, rettferdighet, frihet og fred, kan beskyttes mot dominansen av grådighet, svik, overflod og vold. For å gjøre dette er det absolutt nødvendig med: a) Større grad av forpliktelse fra produsenter og medier til veiledende standarder av etiske standarder b) Mer fullstendig og lett forståelig informasjon om risiko og konsekvenser c) En kontinuerlig oppdatert politisk og privat diskurs om hvordan produksjon og forbruk kan bidra konstruktivt til bærekraftig utvikling d) Utdanning som dreier rundt disse tre grunntemaene: vitenskapelig forskning etter sannhet, respekt for menneskelig verdighet og å lære å leve sammen 2. Det er viktig at et individs helse og sikkerhet støttes av kommersielle valg av livsstil, heller enn å settes i fare av markedsstimulerte vaner For å gjøre dette er det absolutt nødvendig med: a) Et større marked- og mediefokus på rollebilder som promoterer livsstiler karakterisert blant annet av begrenset sukkerinntak, tilstrekkelig tid til søvn og avholdenhet til vanedannende rusmidler b) Lovgivning som innskrenker reklame rettet mot barn, forbyr reklamering av tobakk og intensiverer strafferammene for narkotikahandel c) Skoler som gir motivasjon og belønning til elever som opprettholder en sunn livsstil. Dette vil, for eksempel, si å ikke selge godterier og brus på skolene osv. 3. Det er viktig at den økonomiske stabiliteten til den individuelle forbruker beskyttes mot gjeldsproblemer og avhengighet For å gjøre dette er det absolutt nødvendig med: a) Tydelig risikoevalueringsinformasjon fra produsenter om investeringsplaner (økt gjennomsiktighet) b) Flytting av spilleautomater fra det offentlige rom til lukkede områder, og en overvåking av alder og tilstand til dem som benytter seg av dem c) Rådgivning for ungdom om økonomisk stabilitet, ansvar og pålitelighet, spesielt i forhold til Internettsalg 4. Det er viktig for forbrukermedborgeren at individuelle forbrukervalg støtter økonomisk og sosial utvikling på tvers av landegrenser, heller enn å marginalisere eller begrense mulighetene til borgere i andre samfunn. 163

164 For å gjøre dette er det absolutt nødvendig med: a) Internasjonale bestemmelser og kontroller for å sikre arbeideres rettigheter i alle land b) Lettere offentlig tilgang på indekseringer av bedrifter og varer/tjenester i forhold til deres sosiale, økonomiske og økologiske evalueringer på en bærekraftig utviklings indeks (lignende UNDP s human develpment index) c) Vektlegging av samarbeidslæring og bruk av case studies innen undervisning om global solidaritet og forbruk 5. Med tanke på den stadig økende utviklingen av markedsdrevet reklame er det viktig for forbrukermedborgeren at borgerens rettigheter til reklamefrie soner burde opprettholdes. For å gjøre dette er det absolutt nødvendig med: a) En generell sosial enighet om verdien av naturlige og kulturelle områder som er frie for lydreklame, visuell reklame eller andre former for reklame b) Lovgivning som begrenser kommersialisering av offentlige steder som skoler, bibliotek, sykehus og andre sosiale institusjoner c) Foreldre og lærere må klargjøre for barna de psykologiske virkninger av reklame, spesielt i forbindelse med vold og sex 6. Det er viktig for forbrukermedborgeren at bevissthet om de miljømessige konsekvenser av overflødig forbruk burde, i tillegg til fokus på luft- og vannforurensing, også inkludere bevissthet om forbrukets påvirkning på matjord. For å gjøre dette er det absolutt nødvendig med: a) Utbredt informasjon om konsekvensene av personlig forbruk på matjordnedbryting b) Borger- (og lokalsamfunnsaserte) initiativ som minsker matjordforurensing c) Skoler som gir muligheter der elever og studenter kan lære av erfaring hvordan de kan passe på miljøet spesielt luft, vann og matjord 164

165 8. Ressurser UNESCO s Teaching and learning for a sustainable future, et multimediaprogram for lærere, UNESCO 2002 (tilgjengelig gratis fra UNESCO i Paris) State of the World Report 2004 Worldwatch Institute I 2004-utgaven gransker instituttet hvordan vi forbruker, hvorfor vi forbruker og hvilken innvirkning valgene vi tar som forbrukere har på planeten og andre mennesker. Med kapitler om mat, vann, energi, forbrukspolitikk og en redefinering av det gode liv, spør State of the World 2004 om det er mulig å få til et samfunn som forbruker mindre og slår til slutt fast at det er essensielt. Den årlige United Nations Development Program s Human Development Report tilbyr en oppdatert oversikt over menneskelig utvikling og andre aktuelle referanser. Rapporten har et vell av relevante fakta for studier av tilfeller og prosjekter (spesielt rapporten fra 1998, som handler om forbruk). The Consumer Citizenship Network ( har flere publikasjoner blant annet: -Promoting New Responses, CCN Conference proceedings ( Using, Choosing or Creating the Future? (2004); Taking Responsibility (2005); Catalyzing Change (2006)) -Nice Mail # The Consumer Citizenship Education Guidelines vol1. CiCe: Children s Identity and Citizenship in Europe, et tematisk nettverk som har gitt ut flere publikasjoner om forbrukermedborgerskap. Se Trenthams bokserier og håndbokserier om hvordan man planlegger å skaffe universitets- og høgskoleutdanning for profesjonelle som vil utvikle medborgerskapslære over hele Europa. Guidelines for Consumer Education for Adults, en hånbok om forbrukermedborgerskap, helse, bærekraftig forbruk og personlig finans. Skrevet av Gruntvig Nettverk: CEAN. (ISBN Consumers International har en nettside og et online nyhetsbrev som har mange oppdaterte referanser til aktiviteter knyttet til bærekraftig forbruk. International Journal of Consumer Studies har et internasjonalt forum for akademiske og forskningsbaserte artikler, med fokus på hvordan forbrukere kan øke sin sikkerhet og velvære. Den publiserer artikler av interesse til et internasjonalt publikum, og er i verdenstoppen når det gjelder forbrukerforskning. The Journal of Human Development UNDP, Routledge, Taylor and Francis Group, en samling av relevante forskningsartikler som utgis tre ganger i året. 165

166 Det Nordiske Ministerrådets database om forbrukerforskning har informasjon om forskning innen forbrukervitenskap av over 360 forskere. Databasen er tilgjengelig i fem språk: eller Nyhetsbrevet deres finner du her: The Division for Sustainable Development fremmer bærekraftig utvikling som det uavhengige sekretariatet til UN Commission on Sustainable Development (CSD) og gjennom teknisk samarbeid og kapasitetsbygging på internasjonale, regionale og nasjonale nivå. The Earth Charter blir brukt av lærere over hele verden i et mangfold av rammeskoler, skoler med høyere utdanning og samfunns- og yrkesutvikling. Lærere synes Earth Charter er en nyttig ressurs å ta med i fag som omhandler emnene etikk, miljø, sosial rettferdighet, bærekraftig utvikling, globalisering og internasjonale relasjoner. Idébankens database har over 300 eksempler på prosjekter som fremmer økologi, global rettferdighet, bærekraftig forbruk og samfunnsutvikling. The Sustainable Everyday Project er en plattform til kunnskap og handlinger for kreative samfunn og innovative borgere. Prosjektet legger fram en katalog med lovende tilfeller, en lab med pågående scenarioer og et program med en omreisende utstilling som skal stimulere den sosiale konversasjonen mot en mer bærekraftig framtid. E-consum Network ( ) et Comenius nettverk som har en webside med mange didaktiske forslag for forbruker medborgerskaps opplæring. Veiledning i Informasjonsteknologi på ungdomstrinnet: Nettstedet for forbrukerlære i grunnskolen: -Forbrukerundervisning i Norden, Nordisk Ministerråd, Tema 2000:594 -Idehefte i forbrukerlære for grunnskolen, Victoria W. Thoresen, 2001, Forbrukerrådet, Norge -Heftet «Viktige forbrukerlover» Yomag (europeisk nettmagasin for ungdom)om livsstil og forbruk: Miljølære.no Globalis-et interaktivt verdensatlas 166

167 Globus er et metodisk tidsskrift med stoff om internasjonalisering og globalisering tilpasset de ulike trinnene i grunnskolen. Det inneholder undervisningsopplegg og oppdaterte statistikker og fakta. Mer informasjon: Statens institutt for forbruksforskning: The World Game (Klotspelet) er en CD-rom på engelsk, svensk og finsk som inneholder et interaktivt spill om forbrukerens valgsituasjoner og konsekvensene våre valg har på miljøet. Produsert av blant annet Konsumentverket i Finland: Ung Forbruger er et dansk undervisningsopplegg som finnes på nettet. Det tar først og fremst for seg spørsmål vedrørende mat og ernæring, hygiene, forbrukerjus og forbruk og miljø. Adressen for undervisningsmateriellet er Andre ideer om dansk materiell til forbrukerundervisningen kan man få ved å skrive til Skoletjenesten@fi.dk Og noen andre kilder på engelsk: A consumer s guide for kids; a children s book about buying products and services wisely, by Joy Wilt, Word Inc. Waco, Texas, 1979, 128 pp (lib C485 WIL) A better class of consumer,- an investigation lnto consumer education in secondary schools, research by Valcne Rlchardson, edited by Alma Williams,. National Consumer Council, London, 1983, 70 pp. CAP, fighting for people as consumers, Consumers' Association of Penang. CAP, Penang, 1978, 29 pp 167

168 CENTER Folder Collection ; resource material for consumer educators, Consumcr Educators Nctwork- IOCU, Penang, 1988, 145 pp Classification of concepts in consumer education, by Rosella Bannister and Charles Monsma (Monograph-, 137). South Western Publishing, sn 1982, 56 pp. Consumcr action curriculum, edited by Janice Lowen Agee, Department of Consumer Affairs, Sacramcnto, 1978, var. pag. Consumer and citizenship education today, a comparative analysis of key assumptions. Richard C. Remy, Officc of Consumers Education, Washington, 1977, 80 pp. Consumer and economic education K-12; a comparatlve analysis, InterAmerican Research Project Associates, Project Director Gayle Royer Trujillo. US, Office of Consumers Education, Washington, D.C., 1977, 23 pp Consumer education guidelines for teachers, a handbook of consumer education, Consumers association of Penang, CAP, Penang 1977, 67 pp Consumer education in practice, Elsie Fettermann and Charles Klamkin. John Wiley, New York, 1976, 257 pp. Consumer education in primary schools, National Consumer Council and Welsh Consumer CounciL NCC, London, 1988,47 pp. (lib C482 CON) Consumer education in teacher training; a report, by the National Consumer CounciL NCC, London, 1988,38 pp. Consumer education in the science curriculum, Stephcn W. Kowalski. (Monograph; 4). Centre for Consumer Education Services New Jersey, 1972,25 pp. Consumer education; a handbok for teachers, Marion Giordan, Mcthuan, London, 1980,81 pp. Consumer education, a resource handbook for teachers, Consumers association CA and Hodder & Stoughton, London, 1979, 206 pp Consumer education; an lnformation pack for schools, by G.J. Hanmbal and J.R. Hammond. Nottingshire County Council, Nottingham, 1983, 271 pp Consumer education; guidelines for teachers South Australian Commmissioner for Prices and Consummer Affairs, Adelaide, 1979, 4 section and supplements. Consumers, start young! Prepared by Kathleen Brophy and Louise Heslop, Ontario Ministry of Consumer and Commercial Relations, Ottawa, vols, Early childhood, consumer education, Consumers Union of US (Consumer education materials project) CU Mt. Vernon NY pp Fairdeal, schoolspack (kit) prepared by the National Consumer Council, Dept. of Trade and Industry, London, pieces, 168

169 Game for life; an education pack for young consumers (2nd ed), Mid Glamorgan County Council, Mid Glamorgan County Council, Pontypridd, Wales, 1987,433 pp I know what ads are (Kit) Susan Churchmann, Australian Consumers Association, Sydney, 1986, lntegrating cosumer and economic education into the school curriculum, US, Officc of Consumers Education. Joint Council on Economic Education, N.Y., 1981,42 pp. Introducing consumer education, a guide for teachers in middle and seconadary schools, Norman Tozer (consumer file) Forbes Pub., UK 1985,42 pp. Life skills series, Consumers Association and CRAC. Hobsons, Cambridge, 1986, v. The missing link between home and school, a consumer view, National Consumer Council. NCC, London, 1986, 84 pp. The personal developemt framework, P-10, Office of Schools Administration, Victoria, Ministry of Education, Melbourne, 1989,72 pp. Product safety, lt s no accidentt; a consumer product safety monthly planning guide for teachers of' grade K-6, United States Consumer Product Safety Commission, Washington D.C, 1988,35 pp. Reading and the consumer; a practical guide, Alma Williams (U.K. R.A. Teaching of reading monographs) Hodder &Stoughton and UK Reading Association, London 1976, 110 pp Thinking globaly acting locally; a citizens guide to community education on global issues, Sherry Rockey and,alice L Hughey. LWV, Washington D.C, 1987, 87 pp. (lib V299 ACI) 169

170 9. Referanser - Opptrykk av Forbrukerrapporten nr Frønes, Ivar; På sporet av den nye tid, Fagbokforlaget, Bergen, Gabriel, Yiannis & Lang,Tim; The Unmanageable Consumer; Sage Pub, London Blindheim, Trond; Jensen, Thor Øyvind; Nyeng, Frode; Forbrukeren helt, skurk eller offer?; scappelen Akademisk Forlag, Oslo, Blindheim, Trond; Jensen, Thor Øivind; Nyeng,Frode; Tangen, Karl Fredrik; Forbruk lyst, makt, iscenesettelse eller mening?; Cappelen, Oslo, Bohman-Larsen, Jacob; "Fra økt forbruk til økt livskvalitet" Cross, Gary; Time and Money, The modern moral economy of needs, Routledge, London, Corrigan, Peter; The Sociology of consumption, Sage Pub. London, Brewer, John& Porter, Roy; Consumption and the world of goods, Coming up for air: consumer culture in historical perspective, Routledge, UK, Lutz, Mark & Lux, Kenneth; The challenge of humanistic economics, Calif., Nyeng,F; Postmoderne forbrukeradferd når forbruk blir ekspressiv livsstrategi. Magma nr.1, Thoresen, Victoria; Ideheftet i forbrukerlære, Forbrukerrådet, Oslo Lai, Linda; Dømmekraft, Tano/Aschehoug, Oslo, Gabriel, Yiannis & Lang,Tim; The Unmanageable Consumer; Sage Pub, London, Verbum, Forbrukersamfunnet som etisk utfordring, Utredning for Bispemøtet 1992, Oslo. - Hellevik, Ottar; Nordmenn og det gode liv,universitetsforlag, Oslo, de Bono, Eduardo; Teach your child to think; Penguin; London, Forbrukerrådet; Viktige forbrukerlover. - Forbrukerrådet; Klær tenk før du handler. - Forbrukerrådet; Jeg lar meg ikke lure; Video og undervisningshefte. - Veiledningen i forbrukerlære i grunnskolen, Barne-og familie departement, Kirke-, utdanning- og forskningsdepartement; Forbrukerrådet; NOU 2001:6 Oppvekst med prislapp? - Stortingsmeldingen 40 (1998/99) Om forbrukerpolitikk - Forøs, Per Bjørn; Har vi råd til vekst? Cappelen Akademisk Forlag,

171 - Melbøe, Knut Arild; Natur forvaltning; Bind 1, Vett & Viten AS, Vittersø,Gunnar; Strandbakken,På; Stø, Eivind; Grønt husholdningsbudsjett; Statens institutt for forbrukerforskning, Wego & Trandem, Den grønne forbrukerguiden, Ad Notam Gyldendal, Oslo, Forbrukerrådet, Personlig økonomi, Oslo, Forbrukerrådet; Tekstiler til klær og interiør - Endrerud, Terje; Ansvarslæring; Universitetsforlag, Oslo, Fisher, Roger,& Ury, William; Getting to Yes, Penquin, London, Ekstam, Kjell, Håndbok i konflikthåndtering; NKS forlaget, Diverse hefter fra Forbrukerombudet - UNEP/UNESCO rapport om forskningsprosjektet Is the future yours?, Paris, Club of Rome, Factor Four, Doubling Wealth, halving resources; Durning, Alan; How much is enough?, Worldwatch Instittute, NY Boman-Larsen; En bærekraftig økonomisk orden for det 21.århundre, Ny økonomi serien nr. 1), Oslo, April Dahl, Arthur Lyon; The Eco Principle, ecology and economics in symbiosis, Zed Books, London, Hansejordet,H; Nordkvelle,Y; Solheim,K; Stranden,T; Den globale skolen, Samlaget Mason, Roger; The economics of conspicuous consumption, Elgar Pub, Cheltenham UK, Brusdal,Ragnhild; Lommepenger, ekstrapenger og lærepenger; Statens institutt for forbrukerforskning Nyberg, Anders; Miljømonitor Statens institutt for forbrukerforskning UNDP, Human Development Index, Oxford University Press, Ariansen, Per; Miljøfilosofi, Holdninger til natur før og nå,universitetsforlag Søderberg, Johan & Magnusson, Lars; Kultur og konsumtion i Norden ; Finsk Historiallinen arkisto, Finland, Mason, Roger; The economics of conspicuous consumption, Elgar Pub, Cheltenham UK, Strasser,Susan & McGovern,Charles & Judt Matthias; Getting and spending, European and American consumer societies in the twentieth century; Cambridge University Press,UK, Bannister, Rosella and Monsma, Charles; Classification of Concepts in Consumer Education, South-Western Publishing Co, Chicago Hille, John; Sustainable Norway, ForUM, Oslo,

172 Vaage, Odd Frank; Kultur- og medievaner, Statistisk Sentralbyrå,Oslo, Forbrukerrådet, Idehefte: Skolen og den kommersielle kulturen kollisjon og koalisjon, Fromm, Erich; To have or to be? Forbrukersamfunnet som etisk utfordring. Verbum forlag,oslo, Finseth, Asle; Men gleden er et annet sted. Kjøpekulturen. Kirkens Nødhjelp Tønnesen,Elise Seip; Barns møte med TV-tekst og tolkning i en ny medietid; Universitetsforlag, juni Misund, Tor Steinar; Kunnskap om Personlig økonomi ;Statens institutt for forbrukerforskning Borch, Anita; Barn og unge om tv-reklame; Statens institutt for forbrukerforskning Svensk Konsumentverket, Mordande reklam, Drømprinsen och glamourgullet, Sensualisme eller skamgrep: sextrenden i reklamen - Rapport nr Statens institutt for forbrukerforskning: Bærekraftig matforbruk - Lancaster, Kevlin; Modern Consumer Theory; Elgar Pub, Hants, UK, Durning, Alan; How much is enough? The consumer society and the future of the earth, Worldwatch Environmental Alert Series, Norton&Co. New York, Hylland, Eriksen; Natur, samfunn og miljø. Lokal, regional og nasjonal miljøforvaltning. Universitetsforlag, Oslo, Svensk Konsumentverket; Consumer Manual - Stiftelsen for Miljømerking i Norge; Miljøstrategi (utvalgte nr.) - Forbrukerrådet, Idehefte: Miljø, økonomi, og produktsikkerhet, Hareide, Dag; Naturligvis, Gyldendal, Oslo, Forbrukerrådet; Lov og rett for forbrukeren, - Fremtid i våre hender, Folkevett (utvalgte nr.) - Ritzer, George, Enchanting a disenchanted world, revolutionizing the means of consumption, Pine Forge Press, London, Yin R.; Case Study Research: Design and Methods (2 nd ed.). Newbury Park, CA, Sage, Miller, David(red); Acknowledging consumption, Routledge, London, Moldan, Bedrich, Suzanne Billharz og Robyn Matravers (eds.), Sustainability Indicators: A Report on the Project on Indicators of Sustainable Development. SCOPE 58. John Wiley & Sons, Chichester. - UNEP. Global Environment Outlook 3. Earthscan, London, Capra F. The Hidden Connections. A Science for Sustainable Life: Harper Collins, London,

173 - EMUDE Description of Work. Proposal description Manzini E., Vezzoli C. Product-Service Systems and Sustainability. Paris: UNEP Publications, Reifner, U.: Finanzielle Allgemeinbildung Bildung als Mittel der Armuts-prävention in der Kreditgesellschaft, Baden-Baden Noctor, M., Stoney, S. and Stradling, R.: Financial Literacy. Report prepared for the National Westminster Bank, London Schagen, S. / Lines A.: Financial Literacy in Adult Life. A Report to the NaTWest Group Charitable Trust, Slough Smith Rice, A. & Tucker S.M. : Family Life Management. Macmillan, New York, Hurley, G.E.; Personal Money Management. Prentice-Hall Inc., Englewood Cliffs, New Jersey Petrini, Carlo; Slow Food. The case for taste. Columbia university Press, New York, Engberg, L., Varjonen, J. & H. Steinmuller editors; Family Resource Management Issues. International Federation for Home Economics, France, Deacon, R. & Firebaugh, F. ;Family Resource Management: Principles and applications (2 nd edition). Allyn & Bacon, Boston, Taking Post-16 Citizenship Forward: Learning from Post-16 Development Projects; National Foundation for Educational Research, UK, Carley, Michael; Christe, Ian; Managing sustainable development; Minneapolis; University og Minnesota Press, Johannesen, Eva; "Lille Per, altfor vill. Lille Kari, altfor snill" Om aggresjon og tilbakeholdenhet, av, Selbu forlag Klein, Naomi; No logo; Flamingo/ Harper Collins Pub., London Batson, Daniel C., The altruism question: toward a social-psychological answer. Erlbaum, N.J.; Dahl, Arthur Lyon; The Eco principle, Zed Books, London, Foa & Foa Societal structures of the mind, Springfield, Ill. : Charles C. Thomas Pub., Karlsson, Mats; Political Mobilization and civic spirit ; in People Empowerment, NYUniversity Press, NY, Latane, Henry J; The Science of social organizations: four perspectives. Prentice Hall, N.J., Ostrom, Ellinor; IHDP Update vol 3/2001 Vulnerability and Polycentric governance systems - Strong, Maurice F., Framework for international cooperation in People Empowerment, NYUniversity Press, NY, Thibaut & Kelly, Interpersonal relations : a theory of interdependence, John Wiley & Sons, New York,

174 - Voss, Jan-Peter; Strategy requirements for reflexive governance, IHDP Update, 1/2005, Sustainablity Foresight - Wilson, Edward O.; Sociobiology (1980) and Biophilia: The Human Bond to Other Species, Harvard University Press, Cambridge, Mass; Ritzer 1988: 392 quoted in: Harper, Charles L; Exploring social change; Printice Hall, N.J.; Harper, Charles L.; Exploring social change; Printice Hall, N.J.; Huddleston, John ; The Search for a Just Society, George Ronald, Oxford, UK, UNDP, Human Development Report Bagehot, Walte; Physics and Politics; Bennett, William J; The Moral Compass, Simon/Schuster Publishing, NY Rogers, Everett M.; Diffusion of Innovations; Free Press, NY Diamond, Jared; Collapse: How societies choose to fail or survive; Penguin Books; London; Zaltman, Gerald and Duncan, Robert; Strategies for planned Change; Wiley and Sons, NY, Veryard, R; The Component-Based Business: Plug and play; Springler-Verlag; NY; Kolstoe,John; Developing Genius; George Ronald; Oxford, UK; Rogers, Everett M.; Diffusion of Innovations; Free Press, NY Gladwell, Malcolm; The Tipping Point; Little,Brown and Co; NY Ekins, Peter; Wealth beyond measure, an atlas of new economics, London, Gaia, United Nations Environmental Program, Consumption Opportunities, Geneva, Mayor, Fredrico, The World Ahead UNESCO Publishing/Zed Books, London/New York, Kofi Annan, secretary General of the United Nations, Towards a culture of peace in Letters to future generations, p. 15, UNESCO, France,

175 10. Vedlegg Vedlegg 1 Noen relevante FN General Assembly resolusjoner: 2997(XXVII) Institutional and financial arrangements for international environmental cooperation 47/190 Report of the United Nations Conference on Environment and Development S-19/2 Programme for the Further Implementation of Agenda 21 53/242 Report of the Secretary-General on environment and human settlements 55/2 United Nations Millennium Declaration 55/198 Enhancing complementarities among international instruments related to environment and sustainable development (subprogrammes 2, 3 and 6) 57/2 United Nations Declaration on the New Partnerships for Africa s Development (NEPAD) 57/144 Follow-up to the outcome of the Millennium Summit 58/209 Report of the Governing Council of the United Nations Environment Programme on its twenty-second session 58/211 International year of deserts and desertification, 2006 (subprogrammes 3, 5 and 7) 58/215 Natural disasters and vulnerability (subprogrammes 1, 3 and 5). 58/216 Sustainable development and mountain regions (subprogrammes 2, 3, 5 and 6). 58/217 International decade for action Water for life, /219 United Nations decade of education for sustainale development 175

176 58/218 Implementation of Agenda 21, the Programme for the Further Implementation of Agenda 21 and the outcomes of the World Summit on Sustainable Development 58/228 Third UN conference on the least developed countries 58/233 New Partnership for Africa s Development: progress in implementation and international support 58/243 Protection of global climate for present and future generations of mankind Sammendrag av prinsippene fra Rio-erklærinen: Folk har rett til et sunt og produktivt liv i pakt med naturen. Utviklingen i dag må ikke undergrave utviklingsbehov og økologiske behov for nåværende og fremtidige generasjoner. Landene har suveren rett til å utnytte sine nasjonale ressurser, men uten at det skader miljøet utenfor egne landegrenser. Landene skal utforme internasjonale lover som gir erstatning for aktiviteter (under myndighetenes kontroll) som påfører andre land skader. Landene skal bruke føre-var-prinsippet. Det betyr at vitenskapelig usikkerhet ikke skal kunne brukes som grunnlag for å utsette bruken av konkurransedyktige metoder til å beskytte miljøet. For å oppnå en bærekraftig utvikling skal miljøbeskyttelse utgjøre en integrert del av utviklingsprosessen. Det er nødvendig å utrydde fattigdommen og utjevne forskjeller i levestandard i forskjellige deler av verden for å kunne oppfylle behovene hos mesteparten av menneskeheten. Landene skal samarbeide for å bevare, beskytte og gjenopprette sunnheten i jordens økosystemer. Industrilandene vedgår det ansvar de har i internasjonale bestrebelser på å oppnå en bærekraftig utvikling. Dette spesielle ansvaret har de på grunn av det presset deres samfunn legger på det globale miljøet og gjennom de ressurser og den teknologi de råder over. Landene bør redusere og fjerne ikke-bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre og støtte en hensiktsmessig befolkningspolitikk. Miljøspørsmål håndteres best gjennom deltagelse av alle berørte borgere. Landene skal inspirere til slik deltagelse gjennom å gjøre informasjon bredt tilgjengelig. Landene skal vedta effektive miljølover og utforme en nasjonal lovgivning om erstatning til ofre for forurensning og andre miljøskader. Landene skal (der de har autoritet) foreta miljøkonsekvensanalyser av foreslåtte aktiviteter som man frykter kan ha skadelige konsekvenser. Landene bør samarbeide om å støtte et åpent internasjonalt økonomisk system som vil føre til økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i alle land. Miljøpolitikk må ikke brukes som et urimelig middel til å hindre internasjonal handel. Forurenseren skal i prinsippet bære omkostningene ved forurensninger. Landene skal advare hverandre mot naturkatastrofer eller aktiviteter som kan ha grenseoverskridende virkning. Bærekraftig utvikling krever bedre vitenskapelig forståelse av problemene. Landene bør dele kunnskap og ny teknologi for å nå målet om en bærekraftig utvikling. 176

177 Kvinners fulle deltakelse er viktig for å oppnå en bærekraftig utvikling. Ungdoms kreativitet, idealer og mot, samt urbefolkningers kunnskap, er også nødvendig. Landene bør støtte urbefolkningenes identitet, kultur og interesser. Krig er ødeleggende for en bærekraftig utvikling. Landene skal respektere internasjonale miljølover ved væpnede konflikter. Fred, utvikling og miljøbeskyttelse er avhengige og udelelige størrelser. Utdrag av artikkelen : Forbrukerbeskyttelse i Europa Av Carlo Biasior / Marino Melissano, CTRRCE Regionalt Teknisk Senter for Forskning på Europeisk Forbruk, Italia, 2005 Denne artikkelen gir relevante historiske og samtidige referanser om forbrukerrettigheter og ansvarsområder i Europa for lærere innen høyere utdanning. Introduksjon For å identifisere de første referansene til forbrukeren, er det nødvendig å se på Romatraktaten fra 1957 som etablerte Det Europeiske Fellesskap (EF); paragraf nummer 2 som omhandler EFs essensielle mål. Der finner man en erklæring om målet om å forbedre borgernes liv og ansettelsesforhold. Det blir også spesifisert at EF skal fremme en harmonisk utvikling av økonomiske aktiviteter, en uavbrutt og balansert utvidelse, en bedre stabilitet og raskere forbedring av våre levestandarder. En referanse til forbrukeren finner vi også i traktatens paragrafer 85 og 86 som omhandler konkurransedisiplin; En begrensning av produksjon, marked eller teknisk utvikling som kan skade forbrukerne er satt som et eksempel på forventede reaksjoner til ulovlige handlinger. I 1973 vedtok Det Europeiske Rådets Rådgivende Forsamling resolusjon n. 543 av 1973, som presenterer den definitive teksten i European Consumers Protection-traktaten. I traktaten blir en definisjon av forbrukeren for første gang gitt. Forbrukeren er betegnet som hver person, fysisk eller moralsk, som det blir solgt varer til eller forsynt tjenester til for privat bruk. I traktaten ble forbrukerrettighetene oppregnet for første gang: 6. retten til forbrukerbeskyttelse og assistanse (å sikre forbrukeren mot økonomisk eller materiell skade påført av varer, og å garantere enkel tilgang til rettferdighet slik at anerkjente retter blir reelle). 7. retten til kompensasjon av skader som berører forbrukeren (på grunn av sirkulasjonen av defekte produkter eller på grunn av spredning av løgnaktige beskjeder). 8. retten til informasjon og utdanning. 9. retten til representasjon. Senere, gjennom resolusjonen i Ministerrådet 14. april 1975 (OGCE, C 92/1, 1975) definerte EF et foreløpig program for en politikk om forbrukerbeskyttelse hvor de identifiserte handlingskurser og samlet forbrukernes rettigheter i fem store kategorier: 10. Retten til helse- og trygghetsbeskyttelse; 177

178 11. Retten til beskyttelse av økonomiske interesser; 12. Retten til skadekompensasjon; 13. Retten til informasjon og utdanning; 14. Retten til representasjon. Problemet var at resolusjonen manglet politisk-institusjonell anerkjennelse. Derfor var det nødvendig med en innblanding av institusjonelle traktater for å legitimisere aktiviteter og programmer. I Roma-traktaten ble ikke forbrukerne nevnt. Opptegnelsen av Den Europeiske Enhetsakten, som integrerte og modifiserte Roma-traktaten, spesielt paragraf 100A, forutser at Kommisjonen vil innføre et høyt beskyttelsesnivå i sine forslag angående helse, sikkerhet, miljø og forbrukerbeskyttelse. Senere så Maastricht-traktaten, underskrevet , for seg en egen artikkel som skulle ta for seg forbrukerbeskyttelse. Kommisjonen var gitt spesifikke myndighetsområder av tittel XI, paragraf 129A. Det står skrevet at den Europeiske Union bidrar til å nå et opphøyd nivå av forbrukerbeskyttelse gjennom virkemidler innført i samsvar med paragraf 100A, og fremmer spesifikke aktiviteter for å støtte og integrere medlemsstatenes politikk for å beskytte forbrukernes helsemessige og økonomiske interesser og for å sikre dem tilstrekkelig informasjon. Hvis Maastricht-traktaten anerkjente et høyt nivå av forbrukerbeskyttelse, utviklet Amsterdam-traktaten ( ) dette målet videre for å innføre tiltak som skulle gagne forbrukere. Artikkel 153 i Amsterdam-traktaten var på noen måter en omskriving av paragraf 129A i Maastricht-traktaten ved å erklære at for å fremme forbrukernes interesser og for å sikre dem et høyt beskyttelsesnivå bidrar EU til å beskytte forbrukernes helse, sikkerhet og økonomiske interesser og til å fremme deres rett til informasjon, utdanning og organisering for å beskytte deres interesser. EU bidrar og fremmer : dette er den Europeiske Unions endelige steg til fordel for forbrukerbeskyttelse. Faktisk setter den Europeiske Union i Amsterdam-traktaten ikke bare regler, men inntar også en fremdriftsrettet rolle. Siden dette har den Europeiske Kommisjonen innført handlingskurser og seksjonsdelte normative intervensjoner for å regulere spesifikke ambisjoner eller for å standardisere regelsettene som eksisterer i de forskjellige EU-landene. Den siste treårige handlingsplanen ( ) fokuserer på tre prioritetsområder: 1. et høyere felles nivå av forbrukerbeskyttelse; 2. en effektiv bruk av forbrukerbeskyttelseslover; 3. en tilstrekkelig involvering av forbrukerorganisasjoner innen samfunnspolitikk. 178

179 Lovgivende intervensjoner til fordel for forbrukerne: problemet med variasjonene innen de nasjonale disiplinene, redskapene som blir brukt i lovgivingen og nødvendigheten av et samlet regelverk. I det europeiske markedet eksisterer det felles regler for å tillate borgere og europeiske forbrukere å sirkulere fritt og å dra nytte av et enkelt marked, særlig etter at den felles valutaen ble innført. EU vedtar lover i spørsmål som gjelder forbrukere for det meste gjennom direktiver som må bli vedtatt som en nasjonal lov for å gjelde innad i hver stat. Valget av direktivmetoden gir de individuelle medlemsstatene muligheten til å tilpasse loven gjennom å gi dem en viss handlingsmargin, selv om denne kan være begrenset, ved å ta i bruk flere tilnærmingsmetoder. Paragrafene 100 og 100A i Roma-traktaten la den juridiske grunnen for EU-direktivene i spørsmål vedrørende forbrukerbeskyttelse. Uten å late som om det er like komplett som lovgivingen, er settet ganske omfattende. Følgende bør merkes: direktiv 84/450 som omhandler løgnaktig reklamering; direktiv 85/374 som omhandler produsentens ansvar for skader som defekte produkter forårsaker; direktiv 85/577 som omhandler forbrukerbeskyttelse innen kontrakter inngått utenfor kommersielle rom; direktiv 87/102, modifisert av direktiv 90/88, som omhandler kreditt for forbruk...; direktiv 87/357 som omhandler produkter som setter forbrukernes helse og sikkerhet på spill ved å gi seg ut for å være noe de ikke er; direktiv 89/359 og 89/396 som omhandler merking, presentasjon og reklamering av matvareprodukter; direktiv 89/398 som omhandler matvarer beregnet på spesielle ernæringsmessige behov; direktiv 90/314 som omhandler reise, ferier og alt inkludert -kretser; direktiv 92/59 som omhandler produkters generelle sikkerhet; direktiv 93/13 som omhandler ulovlige klausuler; direktiv 94/47 som omhandler time-sharing; direktiv 97/7 som omhandler avstandskontrakter; direktiv 97/55 som omhandler sammenlignende reklamering; direktiv 99/34, som modifiserte direktiv 85/374, og utvidet produsentens ansvar til primære landbruksprodukter; direktiv 99/44 som omhandler noen aspekter ved garantier på forbruksvarer. På DG Sancos initiativ vil det i løpet av de neste månedene bli laget et kompendium og en sammenlignende analyse av EUs lovverk når det gjelder forbrukerbeskyttelse. Jeg understreker at direktivverktøyet vil bli byttet ut med EUs reguleringer hver gang det vil være nødvendig å sikre uniformitet innen disiplinen i en spesifikk sektor. Slik er tilfellet med matvaresektoren. Noen spesifikke sektorer 179

180 Matvarer I løpet av de siste årene har det oppstått flere kriser i matvareindustrien (PVB, dioksin, BSE, etc) som har redusert europeiske forbrukeres tillit til matvareindustriens og myndighetenes evne og vilje til å garantere tryggheten i matvarer. Derfor bestemte den Europeiske Kommisjonen at den skulle involvere seg i matvaresikkerhet, og dette ble en av kommisjonens største prioriteringer. Den Hvite Boken om Matvaresikkerhet av 12. Januar 2000 viser den generelle rammen av en politikk som er mye mer opptatt av forebygging: det er en modernisering av lovgivingen for å oppnå et sammenhengende og gjennomsiktig regelverk, håndheving av kontroller fra gård til bord, øking av ressurser og evner fra det vitenskapelige rådgivende systemet. Den Hvite Bokens strategiske prioriteringer er: Å skape et europeisk landbruksdepartement. Å støtte en mer bestemt gård-bord -kontroll når det gjelder landbrukslovgivning. Å etablere et prinsipp som tilsier at produsentene har det primære ansvaret når det gjelder matvaresikkerhet; medlemsstater må sikre overvåking og kontroll i denne sektoren og Kommisjonen må bekrefte oppfyllelsen av denne kontrollen og medlemsstatenes kompetanse gjennom inspeksjoner. Fremme informasjon og dialog med forbrukerne. Sikre en internasjonal dimensjon ved å påta seg en aktiv rolle i de internasjonale organisasjonene. Essensielle elementer i den Hvite Boken er: Å garantere et høyt nivå på forbrukerhelse og -beskyttelse: en global supplerende tilnærmingsmåte, det primære ansvaret på produksjonssektoren, å kunne spore hvor mat og ingredienser kommer fra, riskanalyse, bruk av prinsippet med forholdsregler. Å samle informasjon og analyser: å overvåke og føre tilsyn med, å kontrollere ved hjelp av alarmsystemer, vitenskapelig forskning og samarbeid. Å skape et europeisk landbruksdepartement. Å etablere et nytt lovverk som kan skape et sammenhengende og gjennomsiktig lovsystem. Å støtte en nøyaktig overvåking av produksjon av dyrefor. Å støtte helse og velvære for dyr som en essensiell garanti på kvalitet og forbrukersikkerhet. Å støtte en koordinert og global tilnærming når det gjelder mathygiene. Å støtte en regional enighet ved å etablere maksgrenser for forurensing og ikkenedbrytbare stoffer (skadedyrmiddel, veterinærmedisiner etc.) og overvåking av disse. Å regulere den nye maten. Å godkjenne en oppdatert lovgiving på tilsettingsstoffer, krydder, sammensetninger og terapeutisk gjennomstråling. Å godkjenne at en lov kan ta raske beskyttelsestiltak for å takle store administrative kriser. Å sørge for at initieringen av tiltak blir lettere for å sikre større effektivitet, gjennomsiktighet og raskhet. Å lykkes med å tilfredsstille flere etterspørsler etter kontroll. 180

181 Å forbedre spredningen av riskkommunikasjon gjennom en interaktiv dialog med alle andelsholderne. Å forandre direktiver om merking og lage dem mer informative for forbrukerne. Å øke hensynet til ernæringsinnholdet i mat og utvikle direktiver som omhandler kostholdsmat og landbrukssamarbeid. Disse initiativene må bli integrerte på et internasjonalt nivå for å kunne respektere hovedprinsippet: importerte matvarer og dyrefor må sikre at helsekravene blir møtt, lik de standardene EU har etablert for produkter produsert innenriks. Energi Liberaliseringen av offentlige tjenester er veldig viktig for forbrukere siden markedsåpningen sørger for en konkurranse mellom flere operatører som kan sørge for fordeler for forbrukerne gjennom lavere priser samtidig med at garantien for høye kvalitetsstandarder på disse tjenestene gjelder. Den elektriske energien har blitt en nødvendig tjeneste i dagliglivet, og fordi den er en universell tjeneste har den grønne boken COM definert et liberaliseringsmål for denne sektoren: at flere operatører skal konkurrere for å gi forbrukeren valget mellom konkurransedyktige og tilgjengelige priser. Konsesjonskontraktene for forsyningen av universelle tjenester bør inneholde strenge sanksjoner i tilfeller hvor standardene for tilgjengelighet, sikkerhet og kontinuitet av tjenesten blir brutt. Det er nødvendig at også forbrukerne drar fordeler av denne liberaliseringen. Dette betyr at de som bruker energi til privat bruk, og ikke bare storindustrien, bør ha valget mellom forskjellige operatører, som man kan med for eksempel telefoni. Fordelen for forbrukerne må være tydelig i kostnadene og gjennomsiktigheten i fakturaen. Vi må også utvikle oss mot ekte konkurranse, ikke bare et skifte fra monopol til oligarki. Å sikre kvalitet og priskonkurranse vil dra oss mot en liberaliseringsprosess som må støttes og akselereres. Det må tas spesielt hensyn til de svakeste forbrukerne (gamle, syke og handikappede personer). Tilgang til offentlige tjenester er essensielt for forbrukere også når det gjelder menneskeverd fordi det gir dem en verdig måte å overleve på. Det er tydelig at liberaliseringsforhandlingene må garantere en universell tjeneste. Med en universell tjeneste mener vi et helt sett av tiltak som er rettet mot å garantere tilgangen til grunnleggende tjenester etter de følgende betingelsene: 1) Tilgang gjennom priser og geografiske plasseringer. 2) Kvalitet og gjennomsiktighet når det gjelder informasjon om tjenesten. 3) Kontinuitet av tjenesten. 4) Kontraktsgjennomsiktighet. 5) Tjenesten skal være trygg. Det er nødvendig at europeisk lovgivning sikrer at hver operatør overholder den universelle tjenestestandarden. Denne liberaliseringen resulterer i tre aktivitetsområder av generell interesse; disse samsvarer med et annet juridisk system: Fellesgodetjenester (for land med felles lover), som er de mest omfattende og inkluderer alle aktiviteter som for eksempel tog, elektrisk energi etc; disse aktivitetene er sikret av konkurrerende aktører i offentlig eller privat sektor: 181

182 Offentlige tjenester (langt unna den franske service publique som gjelder utvidelse og juridiske systemer) er et undersett av fellesgodetjenester knyttet til den generelle interessen som er definert av samfunnet. Universelle tjenester er et endelig undersett av offentlige tjenester, og samsvarer til et minimum av gode kvalitetstjenester som må bli tilbudt overalt og til alle borgere til overkommelige priser. Den universelle tjenesten er styrt av de samme reglene for kontinuitet, likhetsbehandling og behovstilpassing, men må også bli tilbudt I områder og til borgere som ikke har råd til å dekke kostnadene. Universelle mål er sikret av en reservert eller liberalisert administrasjon som også er ansvarlig for å gjøre dette. I sammenheng med prosjektet Consumer Citizenship Network vil det også være nyttig å studere dereguleringsprosessen av energimarkedet som vil finne sted, eller finner sted, i ulike europeiske nasjoner, og som kan vise den korrekte iverksettelsen av lovverket som ble etablert av de europeiske direktivene, og drar oppmerksomheten spesielt til plikten firmaer har angående tilgang til offentlige tjenester for borgere med sosiale eller økonomiske problemer. Transporttjenester Den Hvite Boken 2001, produsert av den Europeiske Kommisjonen, introduserte en aktivitetsplan for å forbedre kvaliteten og effektiviteten på europeisk transport, og så også etter ressurser for å kunne skille den gradvise økningen av mobilitetskravet fra den økonomiske veksten, og på denne måten kunne redusere opphopningen og presset på miljøet. De foreslåtte tiltakene, omtrent seksti, er ment å skulle utvikle transportpolitikken så den blir en tjeneste for europeiske borgere. Her er en syntese over hovedstegene i inngripingen: 1. Passasjerbeskyttelse (for eksempel skadeerstatning ved overbooking av flyreiser). 2. En øking av gatetryggheten. 3. Bærekraftig mobilitet (rene drivstoff, fornuftige soner). 4. En institusjon med harmonisert skatt på drivstoff for profesjonell bruk for gatetransport. 5. Garanti på transportkvaliteten. 6. En realisering av store infrastrukturer. 7. Kontroll over globaliseringen ved å øke EUs rolle i internasjonale organisasjoner. Finansielle ferdigheter Temaet finansielle ferdigheter eller evne til å administrere ens økonomi, når det gjelder forbrukere, blir stadig viktigere i rammeverket til den interne markedspolitikken og forbrukerbeskyttelsespolitikken. Det er spesielt viktig å påpeke at det fortsatt gjenstår mye arbeid med å lage effektive redskaper som skal sikre forbrukernes retter til klar informasjon, rettferdige lån, garantieffektivitet og etableringen av en autoritet som vil ta kontrollen over det økonomiske systemet og banksystemet for å sikre forbrukerne. I mellomtiden er det viktig å tilføye at i 1999 ble Dow Jones Bærekraftig Indeks (DJSI) etablert i finansmarkedet, som den første globale aksjeindeksen over bærekraftighet. I 2003 ble italienske firmaer mer bærekraftige, mer etiske og mer respektfulle overfor miljøet: de reduserte vann- og energiforbruket, gassutslippene og avfallsproduksjonen; 182

183 resultatet på den miljømessige opptredenen har vært 23 av 100, sammenlignet med 18 året før (det europeiske gjennomsnittet er 35). Men også den korporative styringen av de italienske firmaene vokste, med et resultat på 58 av 61 av det europeiske gjennomsnittet, og i 2003 vokste antallet firmaer som har en ledelse som er opptatt av bærekraftighet til 15-20%. Sist desember, takket være Luiss University, skapte det Permanente Forum, Sam (Swiss Society of financial analysis) og det Samfunnsansvarlige Italia (markedsforening) OSIF, det første italienske observatoriet som overvåker bærekraftigheten av firma og finanser og som samarbeider med DJSI. Neste april skal noen firma, for første gang, sette seg ned sammen med syndikatene, miljøorganisasjoner, forbrukerorganisasjoner og frivillighetsorganisasjoner for å diskutere hvordan de skal få den italienske industrien til å bli mer opptatt av bærekraftighet og miljøet. Første plass på DJSI bærekraftighetsliste, sektor for forbrukerelektronikk, innehas av firmaet Philips Electronic, som har redusert gassutslippene med 8 %, vannforbruket med 9 %, energiforbruket med 4 % og miljøskadelig avfall med 36 %. Bolig Retten til å ha et hjem er viktig i europeisk politikk: om lag 70 millioner mennesker har dårlige boforhold, bor sammen eller bor i helsefarlige bopeler; over 3 millioner mennesker er hjemløse (sesongarbeidere, kvinner, gamle og unge mennesker). EUs lovverk øker viktigheten av boligpolitikken (skatter, offentlig konkurranse, kvalitet på produktet, tjenester av generell interesse etc.), og ser på huset som et gode, med en kontroversiell innvirkning på modellen av sosial sammenheng som EU forfekter. Å respektere EUs overensstemmelseskriterier uten nødvendige forholdsregler i samfunnet kan lede til negative effekter på nasjonal og lokal sosial politikk (privatisering av den sosiale sektoren, liberalisering av husleie), spesielt når det gjelder boliger under prekære forhold. Det Europeiske Parlamentet påpekte flere ganger nødvendigheten av å vedta lover på det europeiske nivået vedrørende retten til å ha et hus: 1) (Juni 1987) at retten til å ha et hjem må være garantert av lovgivende tekster, at medlemsstatene anerkjenner det som en fundamental rett 15. 2) (Mai 1996): inviterer EU til å inkludere umiddelbart retten til å ha et hjem i alle traktater som regulerer EUs aktiviteter og mål 16. 3) (Mai 1997) inviterer EU til å inkludere retten til å ha et hjem I traktater og i IGC (Inter-Governmental Conference) 17. Å ha tilgang til et hjem er et av de åtte prioriteringsmålene i EUs handlingsplan mot fattigdom. Men utkastet til den framtidige Europeiske Grunnloven tilbyr bare retten til levende assistanse, som, hvis anerkjent, vil bety et skritt tilbake sammenlignet med retten til å ha et hjem som allerede er anerkjent av den Internasjonale Konvensjonen om Økonomiske, Sosiale og Kulturelle Rettigheter og av flere europeiske nasjoners lovgivinger. Har utvidelsen av EU svekket EUs lovverk?

184 Majoriteten av landene som fra mai 2004 blir medlemmer i den utvidede Europeiske Union har allerede innført EUs lovgiving innen forbrukerbeskyttelse. Mye arbeid gjenstår fortsatt for å harmonisere de nye statenes inntreden. I Latvia, som i EU-land, har det allerede blitt etablert et lovverk angående leketøysikkerhet, men for å være sikker på at kun sikre leker når markedet må det effektivt etableres et kontrollsystem på importerte varer. Andre eksempler på lover som Latvia allerede har innført er angående merking av mat og forbrukerkontrakter for forbrukskreditt; for begge eksemplene refererer lovverket de bruker til EUs lovverk... Referanser Anna BARTOLINI, Guida ai diritti dei consumatori, Guidazzurra D'Anselmi Editore / Hoepli, Roma Guido ALPA, Il diritto dei consumatori, Editori Laterza, Roma-Bari ed Roberto PARDOLESI, Guida breve al diritto dei consumatori, Ed. CCIAA di Rieti, 1998.Controversie in Materia di consumo - Il filo di Arianna, Lussemburgo Ufficio pubblicazione ufficiali delle Comunità europee, AA.VV., Strumenti di tutela e strategie di sviluppo delle politiche dei consumatori nel territorio, Convegno interregionale, Atti, Perugia, Oreste CALLIANO, Il costo del non consumerismo e la formazione di un movimento consumerista strutturato in Italia, in Diritto dei consumi, Anno 1 n. 1, FCE, Cosenza, AA.VV., Relazione attività 1999 Unioncamere, Ufficio per i rapporti istituzionali, Roma. Paolo MARTINELLO, Tutelare i diritti dei consumatori, in Impresa & Stato n. 40, CCIAA Milano. N. RANGONE, I servizi pubblici, ed. Il Mulino (BO), 1999 AA.VV., Il triangolo dei servizi pubblici - L'organizzazione economica dei servizi fra governi locali, imprese erogatrici e cittadini-utenti, ed Marsilio (VE),

185 Vedlegg 3: United Nation s Consumer Guidelines for Sustainable Consumption F. Education and information programmes 35. Governments should develop or encourage the development of general consumer education and information programmes, including information on the environmental impacts of consumer choices and behaviour and the possible implications, including benefits and costs, of changes in consumption, bearing in mind the cultural traditions of the people concerned. The aim of such programmes should be to enable people to act as discriminating consumers, capable of making an informed choice of goods and services, and conscious of their rights and responsibilities. In developing such programmes, special attention should be given to the needs of disadvantaged consumers, in both rural and urban areas, including lowincome consumers and those with low or non-existent literacy levels. Consumer groups, business and other relevant organizations of civil society should be involved in these educational efforts. 36. Consumer education should, where appropriate, become an integral part of the basic curriculum of the educational system, preferably as a component of existing subjects. 37. Consumer education and information programmes should cover such important aspects of consumer protection as the following: (a) Health, nutrition, prevention of food-borne diseases and food adulteration; (b) Product hazards; (c) Product labelling; (d) Relevant legislation, how to obtain redress, and agencies and organizations for consumer protection; (e) Information on weights and measures, prices, quality, credit conditions and availability of basic necessities; (f) Environmental protection; and (g) Efficient use of materials, energy and water. 38. Governments should encourage consumer organizations and other interested groups, including the media, to undertake education and information programmes, including on the environmental impacts of consumption patterns and on the possible implications, including benefits and costs, of changes in consumption, particularly for the benefit of low-income consumer groups in rural and urban areas. 39. Business should, where appropriate, undertake or participate in factual and relevant consumer education and information programmes. 185

186 40. Bearing in mind the need to reach rural consumers and illiterate consumers, Governments should, as appropriate, develop or encourage the development of consumer information programmes in the mass media. 41. Governments should organize or encourage training programmes for educators, mass media professionals and consumer advisers, to enable them to participate in carrying out consumer information and education programmes. Vedlegg 2 The Marrakech Process 10-Year Framework of Programmes on Sustainable Consumption and Production Concern over unsustainable patterns of consumption and production was reinforced by the 2002 World Summit on Sustainable Development (WSSD) in Johannesburg, which devoted Chapter III of its Plan of Implementation to the issue. Recognising that consumption and production patterns are increasingly global and that international co-operation is needed to address them in cost-effective ways, the Johannesburg Summit called for the development of a 10-year framework of programmes in support of regional and national initiatives to accelerate the shift towards sustainable consumption and production patterns that will promote social and economic development within the carrying capacity of ecosystems. This would require, among others, the following actions: Identify specific activities tools, policies, measures and monitoring and assessment mechanisms, including, where appropriate, life-cycle analysis and national indicators. Adopt and implement policies and measures aimed at promoting SCP patterns, applying, inter alia, the polluter-pays principle. Develop production and consumption policies to improve products and services. Develop awareness- raising programmes on the importance of sustainable consumption and production patterns, particularly among youth and relevant segments in all countries, through inter alia, education, public and consumer information, advertising and other media. Develop and adopt consumer information tools to provide the information related to SCP. Increase eco-efficiency, with financial support from all sources, where mutually agreed, for capacity-building and technology transfer. " the challenge is to move from the more generic to the specific and focus on implementation. The 10-year Framework is not simply a series of meetings to discuss issues of sustainable consumption and production, but is intended to promote implementation of sustainable consumption and production at the national and regional level, with coordinated international support. Therefore the work should be linked to other international processes - for instance on water and energy - and to the thematic discussions as part of the multi-year programme of work of the Commission on Sustainable Development. Meeting the "implementation challenge" requires that the following phases are carried out: a) Organizing regional consultations in all regions to promote awareness and identify priorities and needs for sustainable consumption and production; b) Building regional strategies and implementation mechanisms with regional and national 186

187 ownership; c) Implementing concrete projects and programmes on the regional, national and local levels; d) Monitoring and evaluating progress and exchanging information and experience at the international level. In general, implementation of strategies will be facilitated by programmes carried out by UNEP, UN DESA and other UN agencies, as well as bilateral, regional and other international organisations. For instance, UNEP s activities on SCP include a variety of methodologies, tools, initiatives, training packages and programmes such as Life Cycle Analysis, Cleaner Production, product-service systems (PSS), Eco-design, Sustainable Procurement, UN Guidelines for Consumer Protection, Advertising for Sustainable Consumption, Education and Awareness Raising, and UNEP is also working with National Cleaner Production Centers. UNEP

188 FORBRUKER OG MEDMENNESKE Vi er forbrukere. Våre barn og unge er forbrukere. Vi bor i et komplekst samfunn der varer og tjenester produseres i større omfang og raskere enn noen gang før. Vi lever i en tid som utfordrer våre tradisjonelle holdninger og handlinger, og som rokker ved våre oppfatninger om hva det vil si å være tilfredse individer og ansvarlige medmennesker. Det internasjonale samfunnet forsøker å formulere felles verdier og målsetninger som har til hensikt å være styrende i verden i dag. Den globale diskusjonen om mål og midler for bærekraftig utvikling omfatter et hav av elementer. Likevel har nesten alle land fokusert på utdanning som hovednøkkelen til oppnåelse av høyere livskvalitet og en bedre fremtid. Men utdanningssystemene sliter stadig med å synliggjøre et universelt verdigrunnlag og å relatere teoretisk kunnskap til elevenes og studentenes opplevelser i hverdagen. Utfordringen er å finne ut hvordan man skal bistå unge mennesker slik at de blir bevisste, kritiske og ansvarlige borgere med nødvendig kompetanse for å kunne fungere på kreative og betydningsfulle måter i det moderne samfunn. Denne boken har tre nivåer. 1. Et faglig fundament basert på generell bakgrunnsinformasjon om forbruk og samfunnsutvikling. Den beskriver overordnede problemstillinger på en kortfattet, tverrfaglig måte, antyder alternative veivalg, henviser til kilder for videre fordypning og utfordrer til refleksjon. 2. Didaktisk veiledning med forslag til hvordan undervisning i disse temaer kan organiseres. 3. Et utvalg av praktiske forslag for opplæring på forskjellige alderstrinn. Boken retter seg mot lærere og lærerutdannere. 188

Forbruker og medmenneske

Forbruker og medmenneske Forbruker og medmenneske 2 UTKAST 16.10.06 SKAL IKKE KOPIERES Trykkeri: Utgivelsessted: Hamar Det må ikke kopieres fra publikasjonen i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtale

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Bærekraftige levesett ---tankespinn eller nødvendighet?

Bærekraftige levesett ---tankespinn eller nødvendighet? Naturfag, Blindern, Oslo, 16.September 2015 Bærekraftige levesett ---tankespinn eller nødvendighet? Victoria W. Thoresen UNESCO Chair on Education for Sustainable Lifestyles Hedmark University College,

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer

Svar på høring vedrørende forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger

Svar på høring vedrørende forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Innland 18379810 Universitets- og høgskolerådet Turid Løyte Hansen Deres ref.: Vår ref.: 16/14954-2 Saksbehandler:

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 15 Velferd et komplekst begrep... 15 En foreløpig begrepsavklaring... 25 Kan vi se bort fra menneskets natur?... 31 Gangen videre... 37 Kapittel 2 Velferdsbegrepets

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 0 Innholdsfortegnelse HANDLINGSPROGRAM 2015-2019... 2 4.1 Kultur/holdninger... 2

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014

Detaljer

Strategi for barn og unge i Norden

Strategi for barn og unge i Norden 2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

FJELLHAGEN BARNEHAGE

FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELLHAGEN BARNEHAGE Årsplan 2015/2016 Om Fjellhagen barnehage Fjellhagen barnehage ble åpnet med tre avdelinger i 1979. Ved siden av lå Førskolen for hørselshemmede, som ble Mellomfjell barnehage med

Detaljer

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) MENNESKERETTIGHETE En innføring Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) Humanist forlag, Oslo 2009 Humanist forlag 2009 Bokdesign: Valiant, Stavanger Omslag: Asbjørn Jensen

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Nordisk modul for bærekraftig utvikling Startseminar

Nordisk modul for bærekraftig utvikling Startseminar Nordisk modul for bærekraftig utvikling Startseminar Ellen Lange Lysebu, 21. januar 2016 Nordisk ministerråds bærekraft-strategi Lansert i 2013, langsiktige mål fram til 2025 Fem innsatsområder: 1. Den

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015 Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015 Innhold Varighet 3 Forankring 3 Utdanningsforbundets engasjement 4 Utdanning for bærekraftig utvikling 4 Innsatsområder 2014/2015

Detaljer

Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019

Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019 Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019 Bilde NASA 2004 Innhold Forord... 2 Bakgrunn... 2 Hva er internasjonalisering i utdanningen?... 3 Internasjonalisering

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk

Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk Konferanse 12-13.juni 2017 Tromsø. Implementering av reformer i barnehagen barnehagemyndighetens rolle. Betty Steinsvik, UiT Rammeplanens grunnpilarer:

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE VERDIPLAN VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE SiO Barnehage tar vare på barndommens magi SiO Barnehage er til for deg som forelder og student Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er en velferdsorganisasjon

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen Namdalseid kommune Sentraladministrasjonen Det Kongelige Kunnskapsdepartement Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/8266-3 Aase Hynne 29.10.2007 Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Etikk og omsorgsteknologi

Etikk og omsorgsteknologi Etikk er en praktisk disiplin. Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Hvordan skape forpliktelse mot våre bør (G. Fløystad) Etikkens kjerne er urettferdigheten og krenkelsene Etikk

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Vurdering for profesjonslæring

Vurdering for profesjonslæring Vurdering for profesjonslæring Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning NORALF, Tromsø Kunnskapssenterets oppdrag Kunnskapssenteret bidrar til en kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013 Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling Blindern 31. oktober 2013 UBU og Den naturlige skolesekken Andre målsetninger Kompetansemål og læringsmål Mål Vurdering av måloppnåelse Forankring UBU i

Detaljer

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame Dialogarena Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame Ragnhild Falch, læreplanavdelingen Kjersti Botnan Larsen, juridisk avdeling Utdanningsdirektoratet 13. november 2009 Generell del I generell

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t u t v i k l i n g s p r o g ra m innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t : utviklingsprogram : tema på de 11 samlingene : dette er et særegent utviklingsprogram spesiallaget for en gruppe

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Fagplanens inndeling:

Fagplanens inndeling: HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: Heimkunnskap (Mat, ernæring og livsstil) Kode: HK130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Fagplanens inndeling:

Detaljer

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR LOV OM GRUNNSKOLEN 1. FØREMÅL Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evnar, åndelig og kroppsleg, og gje dei god

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Innhold i presentasjonen Kort om bakgrunn for ny rammeplan Innholdet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Implementering av ny

Detaljer

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer