Spørsmål og svar. om spilleavhengighet. Thomas Nilsson, Spelinstitutet Omarbeidet av Finn Gyllstrøm og Kari Vold Jensen, Østnorsk kompetansesenter

Transkript

1 Thomas Nilsson, Spelinstitutet Omarbeidet av Finn Gyllstrøm og Kari Vold Jensen, Østnorsk kompetansesenter Spørsmål og svar om spilleavhengighet 1. U T G A V E

2 Innledning I N N H O L D Side Kapittel 4 1. Hvorfor skal vi ha fokus på pengespillproblemer? 6 2. Hva er avhengighet? 8 3. Hva er spilleavhengighet? Spilleavhengighet hvordan arter det seg? Hvordan blir man spilleavhengig? Finnes det ulike typer spillere? Kan hvem som helst bli spilleavhengig? Hvor raskt kan man bli spilleavhengig? Hvilke er de farligste spillene? Er det mange med pengespillproblemer i Norge? Er det hjelp å få? Vil du vite mer? I 2004 ble det spilt for ca. 41 milliarder kroner i Norge. Det betyr at nordmenn satser godt over 100 millioner kroner hver dag på lovlige pengespill. For de fleste er pengespill en morsom avkobling, og slik kunne man ønske at det skulle være. For ca mennesker her i landet derimot, fører spillingen til mer eller mindre alvorlige problemer. Inkluderer man alle pårørende, venner og kjente rundt disse spillerne, ser vi at det er en stor gruppe mennesker som rammes negativt. Mennesker som direkte eller indirekte er rammet av spilleavhengighet trenger hjelp og støtte. Hvis vi i samfunnet skal kunne hjelpe, trengs kunnskap. Vi håper at denne håndboken kan være med på å øke din kunnskap og forståelse rundt spilleavhengighet. 3 Ansvarlig utgiver: Østnorsk Kompetansesenter, Sykehuset Innlandet HF Sanderud, Pb. 68, N-2312 Ottestad Telefon Telefaks kompetansesenteret@sykehuset-innlandet.no Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Foto: PhotoDisc Trykk: GRØSET Opplag: ISBN: utgave, mars 2006

3 1. Hvorfor skal vi ha fokus på pengespillproblemer? 4 For å forstå hvorfor vi skal bry oss om pengespillproblematikken, bør vi ha kunnskap om hvilke konse kvenser spilleavhengighet kan få for: Spilleren, pårørende og samfunnet SPILLEAVHENGIGHET KAN FØRE TIL: En spilleavhengig ofrer mesteparten av sin tid og energi på å spille, tenke på spill eller hvordan han skal skaffe penger til spillingen. Ofte blir det ikke tid igjen til for eksempel familien. Spillingen kan medføre store økonomiske tap, noe den spilleavhengige vil forsøke å skjule for sine omgivelser. Lån som vokser, stadige løfter som ikke innfris og mengder av løgner, gjør at spilleren risikerer å miste sin familie og sitt sosiale nettverk. Spilleavhengighet kan også gå utover jobb, skole og studier. Mange spillere lider av skyld- og skamfølelse. De pårørende oppfatter ofte spilleren som følelseskald og mentalt fraværende. Når spilleren har tapt mye penger kan det være starten på en ond sirkel. For en spilleavhengig er den eneste utveien, å spille mer for å prøve å vinne tilbake det tapte. Da blir spillet en tvang, og gleden har forsvunnet. Problemene med å få tak i mer penger kan føre til at man låner av venner, tar forskudd på lønn, låner til en høy rente, eller skaffer penger gjennom personer som ikke skyr noen midler for å få pengene tilbake. Noen spillere begår kriminelle handlinger for å få finansiert spillingen. Dette presset kan medføre angst, selv - mords tanker og i en del tilfeller selvmord. KONSEKVENSER FOR SPILLEREN Sosial isolering Ødelagte forhold til familie, venner Skilsmisse, separasjon Skyld- og skamfølelse Angst Depresjon Alkoholproblem Forsømmelse av arbeid eller studier Oppsigelse Selvmordstanker og selvmord Løyner Trusler og vold Gjeld Utkastelse fra bostedet Kriminalitet KONSEKVENSER FOR PÅRØRENDE Sosial isolering Skilsmisse, separasjon Skyld- og skamfølelse Angst Uro og depresjon Alkoholproblem Løgner Psykiske problemer hos barn Forsømmelse av arbeid eller studier Utkastelse fra bolig Sykmelding Gjeld Trusler og vold Mange pårørende er i en svært vanskelig situasjon, sær lig de som lever sammen med spilleren. Plutselig opp dager de at den man stolte på har levd et dobbeltliv i flere år. De føler at noe er galt, siden den spille - avhengige ofte blir fraværende både fysisk og psykisk. Noen mistenker utroskap eller stoffproblemer. De har ofte prøvd å spørre, men blir møtt av bortforklaringer og løgner. Avsløringen skjer gjerne i forbindelse med krisesituasjoner i forhold til økonomi eller ved advarsel om eller oppsigelse av jobb. Spilleren er ofte meget dep rimert og fortvilet når «ballongen sprekker» og selv - mordstanker kan komme opp som en desperat løsning. De er også mange pårørende som vet at en nær person eller venn har et spilleproblem. Det er lett å føle seg maktesløs når den som spiller ikke vil erkjenne problemet. Mange vegrer seg derfor å ta det opp. Det skaper mye usikkerhet og uro hos den pårørende og ikke vite om den spilleavhengige har gjeld, får trusler fra personer som har lånt ut penger etc. Til tross for at den pårørende selv sliter psykisk, legger han ofte all sin kraft i å prøve å skjule problemene for omgivelsene, i stedet for å ta vare på seg selv og sin egen helse. Det er en stor risiko at man som nær pårørende blir medavhengig. Med det menes at man tilpasser sitt liv til spilleren og prøver å beskytte han. Det er forståelig at man vil hjelpe den man er glad i, men den hjelpen fører ofte til at man støtter den avhengige i å fortsette. Man reduserer spillerens negative konsekvenser av sitt spill, noe som øker risikoen for at spillingen fort setter. Dessuten kan man ødelegge sitt eget liv og helse ved å ta ansvar for spilleren. KONSEKVENSER FOR SAMFUNNET Store kostnader i form av nedsatt produktivitet og økte trygdeutbetalinger Menneskelige lidelser Økt behov for forskning/utredning, fore byggende arbeid, støtte og behandling av spillere og pårørende 5

4 2. Hva er avhengighet? 6 Spilleavhengighet har visse felles trekk med andre avhengigheter, til tross for at man ikke inntar noe kjemisk preparat. Derfor kan det være greit å vite litt om hva som kjennetegner avhengighet. WHO S DEFINISJON AV EN KJEMISK AVHENGIGHET «En tilstand, av psykisk og vanligvis også fysisk natur, grunnet i et kjemisk preparat og kjennetegnes av oppførselen og andre reaksjoner som alltid innbefatter en tvang til å kontinuerlig eller i perioder innta dette kjemiske preparatet for å opp leve disse psykiske innvirkningene og iblant for å unnvike det ubehaget som opp står når tilførselen opphører. Toleranseutvikling kan, men behøver ikke forekomme.» (WHO, 1977) KONSEKVENSENE AV AVHENGIGHET ER: Fysiske skader Psykiske skader Sosiale skader Å beskrive en avhengighet er som å beskrive et fjell eller et tre; hvert fjell og hvert tre ser ulike ut selv om de har mye felles. Beskrivelsen av avhengighet, uansett om det er spill, alkohol, narkotika, legemiddel eller annen adferd, kan deles inn i seks hovedpunkter: 2. Sinnsforandringen Rusmiddelet eller spillet gir personen en rask sinns - forandring som medfører ønsket flukt eller «kick». 3. Toleransen For mange avhengige gjelder det hele tiden å måtte øke dosen for å få den ønskede effekten. For en spilleavhengig som søker spenning innebærer det at han må satse stadig større beløp for å oppleve «kicket» (spenning). Toleransesøking inntreffer ikke alltid og vil oppleves forskjellig fra person til person. 4. Abstinensen Spilleavhengige som ikke får spille, kan oppleve lign - ende symptomer som kjemiske misbrukere, til tross for at de ikke inntar noe preparat. De kan f. eks. oppleve stress reaksjoner som uro, angst, hjerteklapp og føle seg syke. 5. Konflikter eksterne /interne En misbruker havner i konflikter med sine omgivelser, f. eks. familien, arbeidsplassen, venner. Han kjemper også med indre konflikter som skam/skyldfølelse og følelser av forakt for seg selv. Samtidig vil en annen stemme i personen skyve disse tankene unna og misbruket fortsetter. «Å beskrive en avhengighet er som å beskrive et fjell eller et tre; hvert fjell og hvert tre ser ulike ut, selv om de har mye til felles.» 1. Dominansen En person som er blitt avhengig er veldig opptatt med å spille, drikke, ruse seg etc. Mye tid og ressurser går med til å tenke på, eller skaffe penger eller tid til å fortsette aktiviteten. 6. Tilbakefall Det er veldig vanlig at den som prøver å bryte med sin avhengighet og slutter med spillingen, vil få et tilbakefall etter en periode med opphold.

5 3. Hva er spilleavhengighet? 8 Det finnes ingen enkel definisjon på hva spille - avhengighet er. Med enkle ord kan man si at det er en tilstand hvor man ikke klarer å kontrollere lysten til å spille. IKKE BARE ET SPØRSMÅL OM HVORDAN MAN SPILLER Man kan ikke diagnostisere en spilleavhengighet på bakgrunn av hvor mye penger eller tid som blir brukt på pengespill. Noen har råd til å spille for ganske store beløp, men den manglende kontrollen kan ha andre negative konsekvenser. På samme måte kan det være med tidsforbruket. IKKE NOE SOM SPILLEREN SELV KAN FASTSLÅ Spilleavhengige har lett for å undervurdere sine prob - lemer, benekte dem og vil ofte ikke være i stand til selv å bedømme om de har problemer med spilling. SYKDOM MED TYDELIGE KJENNETEGN? Noen mener at spilleavhengighet er en sykdom og når man har betegnet en spilleavhengig som syk, vet man også hva som kjennetegner den spilleavhengige. Spille - avhengighet kan betraktes som en sosial og psyko - logisk forstyrrelse mer enn en medisinsk, selv om man kan finne biologiske og genetiske faktorer som på - virker utviklingen. De individuelle variasjonene er stor blant spilleavhengige. DIAGNOSEINSTRUMENT Innenfor psykiatrien og forskningen brukes det klassifiseringsinstrumenter for å avgjøre hvem som kan klassi fiseres som spilleavhengige. Innenfor forskningen er det mest brukte diagnoseinstrumentet South Oaks Gambling Screen (SOGS) som består av 21 spørsmål. Innenfor psykiatrien brukes gjerne det amerikanske diagnosesystemet: Diagnostic and Statical Manual (DSM IV). I Norge og Europa er det offisielle diagnose - systemet: International Classification of Diseases (ICD- 10). Der lyder definisjonen av spilleavhengighet («path- ological gambling» F63.0) slik: Lidelsen består av hyppige gjentatte episoder med pengespill som dominerer pasientens liv på en måte som skader sosiale, yrkesmessige, materielle og familiære forhold. Mennesker har trolig slitt med spilleavhengighet, eller spillemani som man sier i USA, veldig lenge, ettersom spill om penger har en lang historie. Derimot har det ikke vært vitenskapelig studert særlig lenge. I 1980 tok den amerikanske psykiatriforeningen inn spille av heng - ighet i DSM III. Det ble laget kriterier for hva psykiaterne skulle observere for å kunne gjøre bedømmelser om noen av klientene deres led av spille avhengighet. I 1995 ble diagnosesystemet revidert og kalles nå DSM IV. Bak hvert nytt opplag av DSM ligger det et kvalifisert utredningsarbeid, og disse kriteriene er internasjonalt aksepterte. DSM IV I blant brukes DSM IV som en hurtigtest for den som selv vil få en pekepinn på om spillingen deres ligger i faresonen. De 10 punktene finner du her: Hvis man omformulerer de 10 punktene til spørsmål og man svarer ærlig JA på minst 5 av dem, er risikoen stor for at man har utviklet spilleavhengighet. Svarer man et ærlig JA på 3 4 spørsmål vil spillingen sannsynligvis føre til problemer og man bør prøve å redusere spillingen sin. I løpet av lengre tids tilbakevending, har vist upassen - de spilleadferd som har fremkommet av minst fem av de følgende punkter: 1. Tenker stadig på spill og blir «fraværende» når han/hun spiller/tenker på spill. 2. Spiller oftere og med større innsats for å oppnå ønsket spenning/effekt. 3. Har gang på gang forsøkt å redusere innsatsen eller slutte å spille. 4. Er rastløs eller irritert ved forsøk på å begrense eller slutte å spille. 5. Spiller for å glemme eller slippe å tenke på dagligdagse problemer. 6. Vender tilbake til spillestedet for å vinne til bake det tapte. 7. Lyver for familie og omgangskrets for å skjule omfanget av spillingen. 8. Har begått forbrytelser for å finansiere spillingen sin. Forbrytelser som forfalskning, bedrageri, tyveri eller underslag. 9. Forsømt eller mistet personlige forhold, jobb eller utdanning på grunn av spill. 10. Regner med at familie eller andre kan løse de økonomiske vanskene som har oppstått på grunn av spill. Diagnosen spilleavhengighet settes av profesjonelle. Det er viktig at en diagnose som skal ligge til grunn for behandling blir stilt av psyko logisk/psykiatrisk kyndig personale. Diagnosen «spilleavhengighet» basert på DSM IVkri teriene har store likheter med alkohol- og stoff - avhengighetsdiagnoser. Behandlings tilnærm ing en har også store likhetstrekk, men man trenger i tillegg spesi fikk kunnskap om spill og spilleadferd for å kunne behandle spilleavhengighet. 9

6 4. Spilleavhengighet hvordan arter det seg? «Spilleavhengige har lett for å undervurdere sine problemer, benekte dem og vil ofte ikke være i stand til selv å bedømme om de har problemer med spilling.» Spillingen kan ses på som en innlært atferd som er sterkt forbundet med følelser og kroppslige reaksjoner, og hvor visse stimuli (følelser, ord, sanse - inntrykk) kan vekke et sterkt behov for å spille. Spilleavhengighet er en skjult avhengighet. En spiller kan skjule at han har problemer med spilling. Spilleren prøver så langt det er mulig å fortrenge sine spilleproblemer. Mange er meget flinke til å holde fasaden, til tross for at de innerst inne sliter og har store bekymringer på grunn av økende gjeld og spillebegjær. Lån og gjeld kan den spilleavhengige bortforklare fordi det er så vanlig i samfunnet vårt. Dette gjør at spilleavhengighet kan utvikle seg til å bli meget alvorlig før man selv eller omgivelsene reagerer. De fleste spilleavhengige søker ikke hjelp før de har fått trusler fra personer som de har lånt penger av, advarsel om/eller oppsigelse av jobben, trusler om/eller ekteskapsbrudd osv. HVA KJENNETEGNER SPILLEAVHENGIGHET? Vanlige kjennetegn kan være: Lyver om spillingen sin Spiller bort for mye penger Bruker for mye tid på spill Spiller for å vinne tilbake tidligere tap Blir stresset og irritert når man taper Blir irritert hvis noen forstyrrer spillet Er veldig opptatt av spillet, er vanskelig å få kontakt med Låner penger til spill Satser stort, tar store sjanser Har en sterk overbevisning før spillet begynner om at han kommer til å vinne Dersom noen av disse kjennetegnene vises gjentatte ganger over tid, er det grunn til å anta at personen det gjelder har et alvorlig pengespill problem og sannsynligvis kan diagnosen spille avhengig stilles. HVORDAN TENKER EN SPILLER OM VINNER SJANSENE SINE? Mange spilleavhengige har overdrevne forestillinger om sin egen mulighet til å påvirke utfallet av et spill. Spilleren er ofte sterk i sin overbevisning om at han skal vinne og opplever seg ofte flink til å spille. Når det gjelder såkalte ferdighetsspill (f. eks. trav, sportsspill, kort spill) tenderer spilleren til å undervurdere betydningen av at det var tilfeldig at han vant. Et tap skyldes at man ikke har foreberedt seg ordentlig. Bare man lærer seg mer, så kommer gevinsten, tror spilleren. De som spiller tilfeldighetsspill som rulett og automatspill tror også at de kan lære seg hvordan spillet fungerer. Spilleren søker etter mønster og regelmessigheter i gevinstutbetalingen. Spilleren tror at tidligere spill henger sammen med fremtidige, til tross for at hvert nytt spill er helt uavhengige av de foregående. 11

7 5. Hvordan blir man spilleavhengig? 12 Mange tror at vinnersjansene øker jo mer man spiller, noe som er feil. Disse feilaktige tankene forsterkes ofte av at mange spill tilbyr valgmuligheter som gjør at spiller en får en følelse av å kunne kontrollere og på - virke spillet. Et eksempel på det er spilleautomatenes knapper. Alle mennesker lærer av tidligere erfaringer, men når det gjelder tilfeldighetsspill er tidligere resultat (f. eks rød eller sort på ruletten) helt irrelevant for det kommende utfallet av spillet. Uansett om det blir rødt 20 ganger på rad, så er sjansen like stor for at det blir rødt som sort ved neste spill. Den feilaktige troen på at vi kan påvirke et spill som egentlig avgjøres helt tilfeldig, gjør at mange overvurderer sine muligheter for å vinne. Disse kompliserte psykologiske forholdene gjør det vanskelig å bryte med spilleavhengighet på egen hånd. De fleste trenger hjelp og det kreves tålmodighet i arbeidet for å lykkes. HVORFOR KAN IKKE SPILLEREN SLUTTE Å SPILLE? Når en spilleavhengig spiller, kommer han ofte i en transeliknende tilstand og er ikke lengre bevisst på omgivelsene. Det gjør at han kan miste oppfatningen av tid og ikke merke at timene går. Dette kan man kalle spillerus. Han skulle jo bare inn å spille noen minutter. Når spilleren har tapt mye penger, vil han helst ikke forlate spillet før han har vunnet tilbake pengene. En automatspiller er ofte redd for at den som kommer etter skal få alle pengene og våger derfor ikke å gå fra maskinen. I visse perioder klarer den spilleavhengige å innse at han aldri kommer til å vinne tilbake det tapte, og at det er galskap å fortsette å spille. Han føler ofte stor skyld og skam over det han har gjort mot pårørende og venner. Når det såkalte «spillesuget» setter inn, ser ikke den spilleavhengige noen annen måte å bli kvitt uroen/stresset på enn å spille igjen akkurat da tenker ikke spilleren på konse kvensene. Spilleavhengighet kan være like vanskelig å komme ut av som rusavhengighet. Den spilleavhengige kan på samme måte som en rusavhengig få abstinenssymp - tomer hvis han ikke får spille. Som tidligere nevnt kan det fremtre som stress, uro, hjerteklapp eller at man føler seg dårlig på annen måte. Når spillingen gjenopptas dempes symptomene, og det oppnås en kort - varig «balanse». Det er ulike oppfatninger om hva som kan være årsaken til at folk får spilleproblemer. Årsakene kan være mange og varierer fra person til person. Det finnes ikke noe enkelt mønster å gå etter. Det er med andre ord ikke noe enkelt svar på dette. Det er et kompleks samspill mellom flere ulike psykologiske, biologiske og sosiale faktorer. Noen faktorer kan være av betydning for at man begynner å spille, andre for at man fortsetter og atter andre for at man utvikler avhengighet. Faktorene som er angitt under kan bidra i forskjellig grad. Forskningen viser at alle typer mennesker kan bli spilleavhengige. MULIGE FAKTORER Behov for å rømme fra virkeligheten At man har vunnet eller vært nær en relativt «stor» gevinst Ønsker og drømmer om penger, et annet liv, luksusliv Lengsel etter spenning Barndomsopplevelser Arvelige faktorer Spillemarkedet Overdrevne forventninger om muligheten til å styre spillet mot gevinst Positiv innstilling til spill i samfunnet BEHOV FOR Å RØMME FRA VIRKELIGHETEN Mange spiller mer når de ikke har det bra, er urolige eller stresset. Spillet hjelper dem til å glemme virkeligheten en stund og mange føler seg bedre igjen når de spiller. GEVINST ELLER NÆR VED EN STOR GEVINST Mange spilleavhengige sier at det var en større gevinst som satte i gang deres ukontrollerte spill, og som har gjort dem spilleavhengige. Det varierer fra person til person hva man anser som en større gevinst, det kommer an på personens økonomi og hvordan gevinsten oppleves rent subjektivt. Å ha vært nær ved å vinne kan også stimulere til videre spill. Mange tror at de har en spesiell evne til å vinne, at de har funnet koden for å beherske spillet eller er spesielt flinke, at de er inne i en vinneperiode eller har lignende irrasjonelle tanker. ØNSKER OG DRØMMER OM PENGER, ET ANNET LIV En del spillere oppgir at de føler seg mislykkede i livet og at de har drømt om et liv i glamour med penger, fine biler etc. Når de har vunnet, har de fått den positive oppmerksomheten fra omgivelsene som de har lengtet etter. LENGSELEN ETTER SPENNING En del mennesker søker spenning i livet og får tilfredsstilt denne gjennom å spille. Det kan være innfalls por - ten til mer intensiv spilling. 13

8 «Det føles spennende å spille. Størrelsen på gevinsten er ikke så viktig til å begynne med, bare at man vinner. Gevinstene får en til å føle at man har lykkes og at man har kontroll.» 14 BARNDOMSOPPLEVELSER Spilling kan ha vært en del av familiekulturen. Noen har vært med foreldre på travløp eller bingo gjennom oppveksten, slik at spill har blitt en naturlig del av livet. Noen har hatt en vanskelig barndom, som har medført at man prøver å døyve eller flykte fra fortvilelsen via spill. ARVELIGE ÅRSAKER Det er ulike oppfatninger om dette. En del hevder at det kreves en viss kjemisk-biologisk ubalanse for å bli avhengig. Noen tror det finnes en personlighetstype som er disponert for avhengighet. Det er ikke så uvanlig at spilleavhengige er, eller har vært, avhengig av noe annet i tillegg, eller at man har personer i slekten med slike problemer. Om det har en biologisk årsak vet vi ikke. Det kan være sosial innlæring, at man har lært seg en måte å «løse» (egentlig fortrenge) problemer på. SPILLEMARKEDET Viktige faktorer som øker risikoen for å bli avhengig: 1. Tiden mellom innsats/resultat Det ser ut til at spilleavhengighet oppstår raskere ved spill med kort tid mellom innsats og resultat av spillet. 2. Gevinst eller nær gevinst Mange gevinster (ofte små), eller at man er nesten ved å få en gevinst, holder interessen oppe. En storgevinst har for noen vært innfallsporten til en ukontrollert spilling og spilleavhengighet. 3. Spenning Spillet inneholder oftest momenter av spenning, gir «adrenalinkick». Dette gir tilfredsstillelse til de som søker spenning gjennom spill. 4. Dyktighet Spill kan gi spilleren opplevelse av å kunne styre gevinstene. Dette kan gi falsk tro på egen evne til å påvirke resultatet. 5. Variere innsatsen Det øker følelsen av kontroll hvis man har mulighet til å styre innsatsene. Det øker risikoen for større tap. 6. Tilbud Jo flere typer av spill som finnes, desto større er sjansene for å finne noe attraktivt. 7. Tilgjengelighet I dag er spill lett tilgjengelig for alle. Det finns i nesten alle kiosker, butikker, bensinstasjoner, serveringssteder osv., samt på Internett og mobiltelefon. 8.Reklame og markedsføring Reklame for spill frister oss til å prøve på nye spill med store gevinster og jackpot.

9 16 9. Overdrevne forventninger Mange tror at vinnersjansene deres øker jo lengre de spiller, ved at de «lærer» seg spillet. Når det gjelder tilfeldighetsspill er dette helt feil da hver spilleomgang er helt uavhengig av tidligere spilling. 10. Positiv innstilling til spill i samfunnet De fleste pengespill som tilbys i Norge i dag er lovlige og sosialt akseptert. Hvis våre omgivelser eller samfunnet har en negativ holdning til spill eller fører en res trik - tiv politikk, så spiller man mindre. I Norge bidrar overskudd fra pengespill til samfunnsnyttige organisasjoner, frivillige foreninger og idrettsaktiviteter. Hold ningen kan lett bli: «Det er ikke så farlig å spille eller tape penger på spill, for overskuddet går til et godt formål». DE ULIKE FASENE TIL SPILLEAVHENGIGHETEN Robert Custer, en amerikansk psykiater som har be - handlet mange spillere, har laget en modell for patologisk spilling der han beskriver ulike faser på veien mot spilleavhengighet. Han viser hvor farlig en tidlig større gevinst kan være. 1. Gevinstfasen Det føles spennende å spille. Størrelsen på gevinsten er ikke så viktig til å begynne med, bare at man vinner. Gevinstene får en til å føle at man har lykkes og at man har kontroll. En større gevinst setter vanligvis fart på spillingen. Spilleren begynner å tenke «det skjedde jo i kveld, så hvorfor kan det ikke skje flere ganger og gi meg 10, eller kanskje 100 ganger så mye». Spilleren opplever å ha fått beviset på noe han hele tiden har visst om. Han er dyktig og har den kunn skap - en som kreves, selvfølelsen stiger. Spilleren føler han har «det» som til slutt vil gjøre ham til millionær. Gevin sten er det som får spilleren til å slippe all fornuft. Usikkerheten forsvinner og innsatsene blir fort høy ere. Spillingen blir så smått integrert i spillerens at - ferdsmønster. Livet rundt han er ikke lenger like viktig. Spilleren tenker konstant på spill. 2. Tapsfasen Spilleren har økt innsatsene sine hele tiden og tror han er uovervinnelig, at det rett og slett er umulig å tape. Men tapene kommer. Spilleren tolker ofte tapene som personlig nederlag og selvfølelsen synker. Han begynner å spille for å vinne tilbake tapte penger. Han lyver for å slippe konflikter. Å lyve blir en naturlig del av livet. Han begynner å låne penger for å finansiere spillingen, men taper de lånte pengene også. Mange spillere flykter fra omgivelsene og begynner å spille alene. De vil ikke at noen skal få vite hvor mye de taper eller hvor høye innsatsene er. Hele tilværelsen kretser rundt spill og livet planlegges etter det. Formålet med spillet blir å vinne tilbake det tapte for å kunne tilbakebetale lån. Spilleren tror fortsatt at alt ordner seg «bare flaksen snur». Spilleren blir utrolig flink til å manipulere om givelsene sine. Ingenting er umulig i jakten på pen - ger til nye innsatser. I denne fasen oppdager spilleren at det ikke går an å slutte å spille selv om han gjerne skulle (tap av kontroll). Spilleren oppfattes som splittet, urolig og irritert. 3. Desperasjonsfasen Spilleren begynner å miste anseelsen. Meste par ten av tiden blir viet til å jage etter penger til spill, innsatsene blir enda høyere. Spillet blir mer sjansebetont og desperat. Spilleren tror fortsatt at hans lykke skal komme. Når dette ikke skjer, synker han enda dypere i depresjon og fortvilelse. Å være en taper på vei utfor gir uro og angst. Den eneste muligheten for å skaffe penger er å låne, ofte av personer som krever en høy rente og som ikke skyr noen midler for å få pengene sine til - bake. Moralske sperrer forsvinner, grensen til å begå kriminelle handlinger nærmer seg. Avhengig heten driver den spilleren til å gjøre ting som han aldri kunne ha tenkt på å gjøre før, f. eks en forbrytelse i ren panikk for å få sanert gjelden. Det er lett for spilleren å synes synd på seg selv og trøste seg med alkohol og dermed bane vei for en vanskelig kryssavhengighet. De på rør - ende begynner å stille spilleren spørsmål. Ofte får de pårørende nok og skilles fra ektefelle, samboer eller bryter kontakten som venn eller annen familie. Hele livet raser sammen og bunnen er nådd. Det er ikke uvanlig at spilleren har selvmordstanker og gjør selvmordsforsøk. 17

10 6. Finnes det ulike typer spillere? 18 Robert Custer forsøker å beskrive de ulike typer av spillere han har møtt: Profesjonelle spillere Ser spillingen som et arbeid, ikke noen fritidssyssel. Tålmodighet og kald be reg ning karakteriserer disse spillerne. Dette er en veldig liten gruppe. Antisosiale spillere Kriminelle spillere som hovedsaklig spiller illegalt. Tilfeldige sosiale spillere De fleste spillere tilhører denne gruppen, som iblant spiller når muligheten er der, men som også like gjerne kan avstå. Seriøse sosiale spillere Spiller regelmessig, er interessert i spill, leser om spill og følger med. Holder spilleutgiftene innenfor rimelighetens grenser og tillater ikke at spillet legger for mye beslag på andre aktiviteter. En slik inndeling kan hjelpe til å strukturere ulike typer av spillere, men kan også gi et altfor forenklet og grovt bilde, for det er vanskelig å sette eksakte grenser. Noen personer kan gå fra en gruppe til en annen. Personer som i dag er spilleavhengige, har sannsynligvis i begynnelsen vært en «tilfeldig sosial spiller». Etter hvert har spilleren blitt mer og mer interessert og så gått over til å bli en «seriøs sosial spiller». En personlig krise eller en stressperiode kan føre til at han blir en «sosial fluktspiller». Dette kan suksessivt øke spillingen til at spill til slutt har blitt en stor del av livet, og en avhengighet skapes. «En personlig krise eller en stressperiode Sosiale fluktspillere Spiller periodevis, og da for å dempe angst, uro og rast løshet. Kan spille uklokt, men takket være at disse negative følelsene ikke kommer altfor ofte, klarer de å kan føre til at man blir en «sosial fluktspiller». Dette kan suksessivt øke spillingen til det blir en stor del av livet, og en avhengighet skapes.» holde tapene på rimelige nivåer. Patologiske spillere Spilleavhengighet; spiller ukon trollert og spillingen gir alvorlige konsekvenser.

11 7. Kan hvem som helst bli spilleavhengig? 8. Hvor raskt kan man bli spilleavhengig? 20 Det er mange faktorer som avgjør om en person utvikler spilleavhengighet. Forskningen viser at spilleavhengighet forekommer i alle aldere, i alle sosiale grupper blant begge kjønn og det kan ikke knyttes til en spesiell gruppe mennesker. Likevel er det ikke sannsynlig at hvem som helst kan bli avhengig av spilling. En forutsetning må være at man synes spill er morsomt og/eller spennende og at man får en positiv følelse når man spiller. En del beskriver det som en følelse av å ha kontroll, av å være noen, av å snart bli rik og kunne leve et helt annet liv. Mange får en sterk og positiv følelse av spenning og opp - fyllelse. I ulike undersøkelser har spilleavhengige i større ut - strek ning enn andre fortalt at spill er viktig og at de: Føler seg underlegne ovenfor andre Har dårlig selvbilde og lav selvfølelse Vil oppfattes som handlingskraftige Unnviker ansvar I en norsk undersøkelse foretatt av MMI oppsummeres, litt satt på spissen, at «den typiske risiko- og problemspilleren er en ung mann med lav inntekt og videregående skole som høyeste utdannelse» (Kavli og Berntsen 2005). I en ungdomsundersøkelse fra 2003 (Rossow, Han sen, NOVA 2003) viser det seg at ungdom er en utsatt gruppe og at ungdommer i Norge har problemer med pengespill. Personer som har hatt en problematisk oppvekst og andre misbruksproblemer er også i risikogruppen. Noen personer kan ha en biologisk/genetisk faktor som gjør at de lett kan «fanges» av spill. Å undersøke hvor raskt man kan utvikle spilleavhengighet er veldig vanskelig. Skal man begynne å regne fra den første dagen man spilte, eller fra da man begynte å spille regelmessig og med høyere innsats? Å satse store beløp på f. eks trav krever ikke mye tid, og hva som er mye penger for en 17-årig spiller, er ikke det samme for en godt lønnet 50-åring. Et hovedfunn i en norsk ungdomsundersøkelse (13 19 år), var at utviklingen av spilleproblemene gikk raskt, 6 12 mnd. (Rossow, Hansen, NOVA 2003). I en tysk undersøkelse ble tiden for utvikling av spilleavhengighet vurdert til i gjennomsnitt 3,5 år. Blant voksne spil le avhengige til behandling ved Stiftelsen Renå - vangen ble gjen nomsnittlig tid for utvikling av spilleavhengighet oppgitt til ca. 7 år. Det ser ut til at tiden man bruker på å utvikle avhengighet til spill kan ha sammenheng med hvilken type spill man fore - trekker. 21 Har blitt vant til å lyve/har løyet over lengre tid Dette innebærer ikke at alle som blir spilleavhengige opplever dette, men det er vanligere i en gruppe med spilleavhengige, enn i en gruppe som ikke er spille - avhengige.

12 9. Hvilke er de farligste spillene? Å spille på automater er kjent internasjonalt for å være sterkt avhengighetsfremkallende. Andre spill som mange spilleavhengige har problemer med, er kasinospill som rulett, kortspill og terning - spill, samt spill på hester og på Oddsen. Flere av disse spillene kan spilles på Internett. Særlig har poker på Internett vist seg å bli et problem for mange spillere. Til og med bingo er relativt vanlig, først og fremst for spilleavhengige kvinner. Risikospill er enten raske spill med kort tid mellom innsats og resultat og/eller så kalte ferdighetsspill der kunnskap kan øke sjansene for ge - vin st. Andre viktige faktorer som kan påvirke spillingen er at innsatsene kan økes i spillet, at pengene man vinner kan spilles bort igjen og at spillet er laget slik at man vinner (om enn bare små gevinster) relativt ofte. Spill som er koblet til spesielle miljøer med lokkende atmosfære, kan gjøre at man lettere spiller og det blir vanskeligere å avbryte spillet. Slike miljøer er for eks - empel spill på travbaner, i kasinoer eller i restaurant - miljøer. 23 «Risikospill er enten raske spill med kort tid mellom innsats og resultat, og/eller såkalte ferdighetsspill der kunnskap kan øke sjansene for gevinst.»

13 10. Er det mange med pengespillproblemer i Norge? 11. Er det hjelp å få? 24 Omfanget av pengespillproblemer er forsøkt be - lyst gjennom flere befolkningsundersøkel ser. Den siste ble utført av MMI på forsommeren I undersøkelsen ble det benyttet et annet måleinstrument enn i den store undersøkelsen som SIRUS foretok i Disse undersøkelsene er derfor ikke sammenlignbare og vi har valgt å referere til den ferskeste under søkelsen. Undersøkelsen viser at ca nordmenn fra 15 år og oppover kan kategoriseres som problemspillere. Det vil si at de spiller på en måte som til stadighet gir negative konsekvenser. I tillegg til de som selv har problemer, vet vi at de pårørende i sterk grad berøres av problematikken. I enkelte land betraktes spilleproblematikk som et folkehelseproblem. I Norge har utviklingen på dette området, som i de fleste vestlige land, nærmest vært eksplosiv. Derfor har myndighetene grepet inn med restriktive tiltak og utarbeidet en nasjonal handlingsplan mot pengespillproblemer. Hand lings planen omhandler forskning, fore bygging og behandling. NOEN SENTRALE FUNN I MMI-UNDERSØKELSEN Flere menn enn kvinner har problemer med pengespill, 70 : 30 %. Lotto er det spillet flest nordmenn spiller. Hver tredje nordmann spiller lotto ukentlig. Spill på automater er det som skaper størst problemer, 90 % av omsetningen på spille automatene kommer fra ca. 5,5 % av befolkningen. 62 % av omsetningen på spill over Internett (poker, casino og brettspill) kommer fra problemog risikospillerne (ca. 5,5 %). Ca. 75 % mener at pengespill må drives under streng statlig kontroll. I dag finnes det ca. 35 poliklinikker som i tillegg til annen avhengighetsproblematikk (oftest rus) tar i mot spilleavhengige. De fleste be hand lings til bud - ene er i Sør-Norge. Nye kommer til og en oppdatert oversikt over behandlingstilbud finnes på De fleste sosialkontorene har egne økonomiske råd - givere som man kan kontakte for hjelp til å ordne opp i økonomien. SELVHJELPSGRUPPER GA (gamblers anonymus) er en organisasjon beståen - de av mennesker som selv har følt på kroppen hva det vil si å være spilleavhengig, og som vil være til gjen - sidig støtte for hverandre på vei ut av avhengigheten. Det er flere grupper spredt rundt i landet som har møter en gang per uke. En oversikt over gruppene finnes på PTS (pårørende til spilleavhengige) er en organisasjon spesielt opprettet for å ivareta pårørende til spille - HJELPELINJEN Alle som har problemer med pengespill, eller som kjenner noen som har det, kan ringe hjelpelinjen for spilleavhengige på telefon Telefonen er betjent hver dag kl Man kan være anonym når man henvender seg til Hjelpelinjen. Hjelpelinjen har sin egen hjemmeside: 25 avhengige. Informasjon om PTS kan finnes på

14 12. Vil du vite mer? 26 NORDISKE BOKTITLER Spillegalskap vår nye landeplage Hans Olav Fekjær (norsk) Spilleavhengighet Thorbjørn Skaug (norsk) Jakten på jackpot Thomas Nilsson (svensk) Ikke flere indsatser tak Michael B. Jørsel (dansk) RAPPORTER Pengespill og pengespillproblemer i Norge SIRUS rapport nr. 2/2003, Ingeborg Lund og Sturla Nordlund Underholdning med bismak ungdom og pengespill NOVA rapport nr. 1/2003, Ingeborg Rossow og Marianne Hansen NOEN SENTRALE WEBADRESSER Undersøkelse om pengespill, spillevaner og spilleproblemer i befolkningen MMI 2005, Håkon Kavli og WencheBerntsen «En undersøkelse viser at ca nordmenn fra 15 år og oppover er problemspillere. I tillegg blir de pårørende i sterk grad berørt.»

15 Spørsmål og svar om spilleavhengighet Spill er en del av hverdagen for mange av oss. Spill med penger som innsats er mer utbredt i Norge enn i de fleste vestlige land. Noen utvikler avhengighet til penge spill og dette skaper både økonomiske, sosiale og psykiske problemer. Hva er spilleavhengighet? Hvordan utvikler det seg? Det er spørsmål vi håper at heftet gir deg noen svar på. «Spørsmål og svar om spilleavhengighet» er blant annet laget på bakgrunn av erfaring fra mennesker som har problemer med spill. Heftet er ment å være en kort innføring i spilleavhengighetsproblematikken. Samarbeidspartnere: Sykehuset Innlandet HF Sanderud Pb. 68, N-2312 Ottestad Telefon Telefaks E-post: kompetansesenteret@sykehuset-innlandet.no ISBN