HÅNDBOK FOR UTSIKTSRYDDING LANGS VEI EN VEILEDER BASERT PÅ UTSIKTSRYDDINGSPROSJEKTET ET ÅPNERE BUSKERUD

Transkript

1 HÅNDBOK FOR UTSIKTSRYDDING LANGS VEI EN VEILEDER BASERT PÅ UTSIKTSRYDDINGSPROSJEKTET ET ÅPNERE BUSKERUD PROSJEKTANSVARLIG BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 1. MARS 2011

2 INNHOLD Forord Forprosjekt Oppstart og organisering Valg av økonomisk modell Kartlegging av strekninger Finansiering av hovedprosjekt Prosjektplan for hovedprosjekt Hovedprosjekt Oppstart og organisering Dialog med grunneier Informasjon til publikum Utvelgelse av strekninger Avtale om rett til rydding på grunneiers eiendom Tømmer og virke Nyttbart virke Bruk av grot (kvister og topper) til bioenergi Engasjement av entreprenør Regelverket for offentlige anskaffelser Gjennomføring av offentlig anbud Avtale med entreprenør Gjennomføring av rydding Byggemøter Skilting og varsling Dokumentasjon Arbeidet utføres iht. kart og ryddebeskrivelse for den enkelte strekning Varig og forpliktende samarbeid om etterskjøtsel...10 Vedlegg 11 a. Informasjonsbrev til grunneier versjon 1 og versjon 2 b. Kriterier for prioriteringer av strekninger versjon 1 og versjon 2 c. Kart over strekning som skal ryddes versjon 1 og versjon 2 d. Ryddebeskrivelse e. Avtale med grunneier versjon 1 og versjon 2 f. Protokoll for offentlige anskaffelser g. Konkurransegrunnlag versjon 1 og versjon 2 h. Avtale med entreprenør versjon 1 og versjon 2 i. Sluttrapport for hver enkelt strekning som er ryddet j. Avtale med kommunen om etterskjøtsel versjon 1 og versjon 2 k. Avslutnings- og takkebrev til grunneier 2

3 FORORD Denne håndboken er ment som et verktøy for offentlige myndigheter som ønsker å rydde vegetasjon langs vei. Håndboken kan også være nyttig for grunneiere og entreprenører. Gjengroing av landskapet gjør at vegfarende i stor grad ferdes i grønne tunneler. Dette hindrer utsikt til landskapet og gir en kvalitetsmessig dårligere reiseopplevelse. Åpnere veistrekninger bedrer også trafikksikkerheten og reduserer risikoen for viltpåkjørsler. Utsiktsrydding langs vei, ut over de gjennomsnittlige 3 meterne fra veikant som Statens vegvesen rydder, er ingen lovpålagt oppgave. Dette inngår pr. i dag ikke i driftsoppgavene til noen offentlig etat. Initiativ til slik rydding kan derfor komme fra ulike aktører, for eksempel en fylkeskommune, fylkesmannen, reiselivet, ulike regionsammenslutninger, en eller flere kommuner. Denne håndboken er utarbeidet på bakgrunn av prosjektet Et åpnere Buskerud i regi av Buskerud fylkeskommune i Utsiktsrydding ble gjennomført som pilotprosjekt i 3 regioner i Buskerud; l Numedal l Et samarbeid mellom kommunene Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal. Numedalsutvikling IKS var prosjektansvarlig. l Hallingdal l Et samarbeid mellom kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol. Regionrådet for Hallingdal var prosjektansvarlig. l Hurum kommune l Hurum kommune var prosjektansvarlig. Prosjektets hovedmål var: Å sikre turister og andre veifarende gode, opplevelsesrike og trygge reiser langs veiene i Buskerud gjennom en varig og systematisk rydding og skjøtsel av landskapet langs prioriterte strekninger av hovedveinettet Prosjektet ble finansiert av Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, Jernbaneverket, Statens vegvesen, Innovasjon Norge, Buskerud Bondelag og Viken Skog. I det følgende beskrives hvordan man kan gå frem ved planlegging og gjennomføring av utsiktsrydding langs vei. Siden utsiktsrydding skjer ved siden av ordinære driftsoppgaver, i en begrenset tidsperiode, vil prosjektorganisering ofte være hensiktsmessig. Buskerud fylkeskommune benyttet prosjektorganisering basert på PLP (Prosjektlederprosessen utarbeidet av Innovasjon Norge) for Et åpnere Buskerud, og i denne håndboken beskrives hvordan rydding kan planlegges og utføres i hhv forprosjekt og hovedprosjekt. En svært viktig del av utsiktsrydding er etterskjøtsel for å hindre gjengroing. Slik etterskjøtsel vil måtte utføres etter at hovedprosjektet er avsluttet. En eller flere etater bør ta ansvar for finansiering og gjennomføring av etterskjøtsel som del av ordinære driftsoppgaver eller i et forpliktende samarbeid. 3

4 1. FORPROSJEKT 1.1 Oppstart og organisering Utsiktsrydding langs vei, ut over de gjennomsnittlige 3 meterne fra veikant som Statens vegvesen rydder, er ingen lovpålagt oppgave, og inngår pr. i dag ikke i driftsoppgavene til noen offentlig etat. Initiativ til slik rydding kan derfor komme fra ulike aktører. For å sikre at et kvalitets- og miljømessig godt resultat oppnås bør initiativtaker invitere andre offentlige etater som fylkeskommunen, fylkesmannen, kommunen og Statens vegvesen til å delta. Både finansiering og praktisk gjennomføring av rydding bør samordnes slik at bare en aktør rydder på det enkelte areal. Siden utsiktsrydding skjer ved siden av ordinære driftsoppgaver, i en begrenset tidsperiode, vil prosjektorganisering ofte være hensikts messig. Det kan velges ulike prosjektorganiseringer, og det bør bl.a. tas stilling til hvem som skal være prosjekteier, hvem som skal ha prosjektansvar og hvem som kan bidra med finansiering av både for- og hovedprosjekt. Et slikt prosjekt vil kreve en betydelig grad av egeninnsats fra de involverte partene. For nærmere om PLP metoden se: Programmer/regionalomstilling/PLP---prosjektlederprosessen/ I prosjekter med flere offentlige etater involvert, og der man jobber ved siden av ordinære organisasjoner, er det viktig med tett dialog og kontakt mellom partene. Dette for å få en felles forståelse og plattform for arbeidet som skal gjøres. For å kunne gjennomføre møter mellom partene og utveksle erfaring, er det viktig at det blir satt av samordningsmidler. Prosjektleder kan være en ansatt hos en av prosjekteierne, evt. at det opprettes en ny stilling som lyses ut. Alternativt kan det engasjeres en ekstern prosjektleder. Et slikt engasjement må skje iht. regelverket for offentlige anskaffelser. 1.2 Valg av økonomisk modell Utsiktsrydding langs vei krever en spesiell form for kompetanse. Utsiktsrydding er ikke skogbruk. På enkelte typer eiendommer må man ved ryddingen likevel ta noen skogbruksfaglige hensyn i tillegg til hensyn til estetikk og miljøvern. Hensynet til miljøet gjør seg særlig gjeldende ved bruk av sprøytemidler. Det må også tas særskilte hensyn ved arbeid langs vassdrag, både mht. forurens ning, erosjon, dyre- og planteliv, samt fiskeforvaltning. Siden store deler av utsiktsryddingen må skje fra vei, stilles det strenge krav til skilting og varsling. Ansvarlig for arbeidet må ha gjennomført Statens vegvesens kurs i arbeidsvarsling, og før arbeidet igangsettes må det utarbeides varslingsplaner som skal godkjennes av Statens vegvesen. Dette stiller samlet sett så store krav til kompetanse at arbeidet ikke bør utføres av privatpersoner, men av personell som har den nødvendige kompetansen, kurs og tillatelser. Det anbefales derfor ikke en modell der den enkelte grunneier gis tilskudd for å utføre ryddearbeid på egen eiendom. Arbeidet kan enten utføres av ansatte i kommunen eller andre offentlige etater med nødvendige kompetanse, eller ved hjelp av innleide ressurser. Dersom man skal engasjere eksterne entreprenør til å utføre arbeidet må regelverket for offentlige anskaffelser følges. 1.3 Kartlegging av strekninger Som del av forprosjektet bør det gjennomføres en foreløpig kartlegging av aktuelle strekninger. På en slik befaring er det viktig at reiselivsnæringen, både offentlige og private aktører, deltar. Det også viktig at Statens vegvesen deltar slik at man får koordinert ryddingen med den skjøtsel Statens vegvesen gjør ca 3 meter ut fra vei (gjennomsnittlig). I tillegg bør både en person med skogbruksfaglig kompetanse, skogbrukssjefen i kommunen eller en representant fra Fylkesmann ens landbruksavdeling delta. For å sikre at hensynet til miljøet blir tilstrekkelig ivaretatt bør også en person med miljøvernfaglig kompetanse, kommunens miljøkoordinator eller en representant for fylkesmannens miljøvernavdeling, delta. Mht. vurdering av kulturminner bør en representant fra kommunen eller fylkeskommunen være til stede. Den foreløpige kartleggingen av strekninger bør skje på bakgrunn av relevante kriterier. Aktuelle kriterier kan være: l Utsikt mot vann l Trafikksikkerhet l Sikt l Krysningspunkt for vilt l Estetikk l Utsikt mot kulturlandskap l Kulturminner l Miljø l Nærhet til vassdrag l Verneområder l Rødlistearter l Aktuelle ryddemetoder l Mekanisk rydding, manuelt eller maskinelt l Kjemisk bekjempelse 1.4 Finansiering av hovedprosjekt Utsiktsrydding kan finansieres av ulike offentlige myndigheter; fylkeskommunen, fylkesmannen, ulike regionsammenslutninger og kommuner. 4

5 Aktuelle finansieringspartnere kan være: l Fylkesmannen l Fylkeskommunen l Statens vegvesen l Jernbaneverket l Innovasjon Norge l Riksantikvaren l Regionråd l Kommunen l Energi- og strømnettselskap 1.5 Prosjektplan for hovedprosjekt Dersom man i forprosjektet konkluderer med at man ønsker å jobbe videre med de kartlagte strekningene og har tilstrekkelig finansiering, bør det utarbeides en prosjektplan for et hovedprosjekt. De samme føringer som i forprosjektet mht. oppstart og organisering vil gjelde også i et hovedprosjekt, se kapittel 1.1. I tillegg kan det være aktuelt at private aktører innenfor reiselivsnæringen eller andre bidrar med tilskudd til rydding. Grønne tuneller hindrer utsikt, skaper trafikkfarlige situasjoner og forringer kjøreopplevelsene for veifarende. 5

6 2. HOVEDPROSJEKT 2.1 Oppstart og organisering Hovedprosjektet bør gjennomføres iht. prosjektplan utarbeidet som del av forprosjektet. 2.2 Dialog med grunneier Ved oppstart av hovedprosjektet må man ta kontakt med grunneierne. Kommunen har opplysninger om hvem som er grunneier og kart over alle eiendomsgrenser. Det kan ofte være hensiktsmessig å sende grunneierne et felles informasjonsbrev, se vedlegg a. Grunneierne bør også inviteres til et felles informasjonsmøte. Da bør man informere grunneierne om prosjektet, hvilke strekninger man ønsker å rydde og hvorfor. Det kan da være hensiktsmessig å vise kart og bilder over aktuelle strekninger. Statens vegvesen har en bildebank med bilder over alle sine veier. I tillegg bør man ha samtaler med den enkelte grunneier. Nærmere vurdering, befaring og detaljplanlegging av de enkelte strekningene bør ikke skje før grunneier har gitt sitt samtykke til dette. 2.3 Informasjon til publikum I tillegg til en tett dialog med grunneier bør det også gis informa sjon til publikum gjennom alle prosjektets faser, fra planlegging til gjennomføring og avslutning. Aktuelle informasjonskanaler kan være nettsider, sosiale medier, informasjonsbrev, annonser, åpne møter og evt. oppslag i media. I tillegg til generell publikumskontakt, kan det være aktuelt å ta kontakt med grunneierlag, velforeninger, fiskeforeninger og friluftsrådet mfl. Behovet for informasjon og type informasjonskanal må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Dette avhenger både av type miljø, tidligere erfaring og potensielle konfliktområder. 2.4 Utvelgelse av strekninger Utvelgelsen av strekninger bør skje på bakgrunn av de fastsatte kriterier. Eksempel på kriterier for prioriteringer av strekninger, se vedlegg b. Statens vegvesen bør delta ved utvelgelsen slik at man får koordinert ryddingen med den skjøtsel de utfører innenfor 3-meterssonen ut fra vei (gjennomsnittlig). I tillegg bør samme type kompetanse som ved kartleggingen i forprosjekt - et delta; en person med skogbruksfaglig kompetanse, skogbrukssjefen i kommunen eller lignende, representant fra Fylkesmannens landbruksavdeling, en person med miljøvernfaglig kompetanse, kommunens miljøkoordinator eller en representant for fylkesmannens miljøvernavdeling. Kommunal representasjon er viktig for forankring i kommunen, kommunikasjon med grunneiere og generelt kompetanse om lokale forhold. Mht. vurdering av kulturminner bør en representant fra kommunen eller fylkeskommunen delta. Reiselivs næringen, både offentlige og private aktører, må også inviteres. For de strekningene som blir valgt bør det utarbeides: l Kart som angir strekningen som skal ryddes Eksempel på kart over strekning som skal ryddes, se vedlegg c. l Ryddebeskrivelse l Beskrivelsen bør angi hva som konkret skal gjøres l Tynning/rydding l Stubbebehandling l Fjerning av vegetasjon l Håndtering av hogstavfall l Ryddebeskrivelsen må utformes ulikt avhengig av type eiendom l Typisk skogsområde l Fjerne trær l Fjerne underskog l Kviste stammer på gjenstående trær l Tidligere åpent landskap l Fjerne vegetasjon l Hage l Fjerne trær l Avtale høyde på trær og hekk l Ryddebeskrivelsen må ta høyde for kantsoner mot vassdrag, miljøvern og estetikk l Beste tidspunkt for rydding l Tømmer- og vedpris l Billigste hogstmetoder l Best utbytte ved stubbebehandling Eksempel på ryddebeskrivelse, se vedlegg d. De utvalgte strekninger med kart og ryddebeskrivelse bør drøftes med grunneier og inngår som del av avtalen med grunneier, se kapittel 2.5. Kart og ryddebeskrivelse bør også sendes de øvrige involverte parter; fylkeskommunen, fylkesmannen, regionsammenslutninger, kommuner, reiselivsbransjen osv for uttalelse/ orientering. Enkelte strekninger kan trenge rekkverk etter rydding, og dette må drøftes med kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen for de veier disse har driftsansvaret for. 6

7 Før og etter rydding i Numedal, Hallingdal og på Hurum. Utsikt til vann og kulturlandskap styrker kjøreopplevelsene for veifarende. 7

8 2.5 Avtale om rett til rydding på grunneiers eiendom Før selve ryddearbeidet kan igangsettes, må det inngås skriftlig avtale med grunneier, se vedlegg e. Avtalen må inneholde en nøyaktig beskrivelse av hva som skal gjøres på den enkeltes eiendom. Kart (vedlegg c) og ryddebeskrivelse (vedlegg d) for hver enkelt strekning bør legges ved grunneieravtalen. For at ryddingen skal gi et godt resultat over tid, må grunneier avtalen inneholde en klausul om rett til å drive etterskjøtsel på eiendommen. Dersom grunneier ikke ønsker en klausul om rett til etterskjøtsel, bør det heller ikke inngås avtale om rydding. Gjengroing medfører at resultatet av ryddingen raskt forsvinner. I tillegg kan vegetasjonen bli enda tettere ved ny vekst etter rydding. Det må også avtales om grunneier skal overta nyttbart virke, eller evt. motta erstatning for dette, se kapittel 2.6. Avhengig av type vegetasjon, må grunneier også skrive avviksmelding til kommunen for å gjøre oppmerksom på at det er foretatt utsiktsrydding, og ikke ordinært skogbruk av vedkommendes eiendom. Dette vil være av betydning ved eventuell skogbruksr evisjon. Skogbrukssjef i kommunene kan evt. være behjelpelig med dette arbeidet. 2.6 Tømmer og virke Nyttbart virke Forskjellig type vegetasjon, ulike ønsker og forutsetninger hos grunneier gjør at det kan være nødvendig med flere alternative modeller for avsetning av nyttbart virke: l Ordinær skog På eiendommer med ordinær skog kan det være hensikts - messig at grunneier beholder alt virket, og selv avhender dette som tømmer på vanlig måte. Virket legges på avtalt velteplass, og det må tas stilling til om grunneier skal overta dette vederlagsfritt, eller betale en refusjon for utført arbeid. l Lite nyttbart virke På eiendommer med små kvanta nyttbart virke, kan det være et alternativ at grunneier beholder virket og nytter dette som ved. Virket legges på avtalt velteplass, og det må tas stilling til om grunneier skal overta dette vederlagsfritt, eller betale en refusjon for utført arbeid. l Grunneier ønsker ikke å overta virket Dersom grunneier ikke ønsker å overta virket, kan det være et alternativ at han får en erstatning pr. m³ nyttbart virke avhengig av kvalitet. Prosjektet må da søke å avhende dette Bruk av grot (kvister og topper) til bioenergi Man må forutsette at prosjektet rydder grot, da man ikke kan legge til grunn at grunneier ønsker å gjøre denne jobben. i I den senere tid har det vært mye fokus på bioenergi, og i prosjekt et i Buskerud ble det vurdert om man kunne utvikle en verdiskaping og miljøgevinst ved riktig etterbruk av ryddet virke, herunder som råstoff til bioenergi. Grot (topper og kvister) deponeres ofte i naturen. Av estetiske og praktiske hensyn, som at det trekker vilt til veien, må grot ofte fjernes ved rydding langs vei. Transport til egnet deponi eller oppflising vil øke kostnadene i prosjektet. Dersom man kan avhende grot som råstoff til bioenergi, kan man utvikle en verdiskaping og miljøgevinst i stedet for at grot bare sees på som avfall. 8

9 Avhengig av kvaliteten på virket, kostnader og mottakskapasitet er det mulig å avhende grot til bioenergi. Dersom man ønsker å avhende virket til bioenergi, bør dette ryddes og håndteres ut fra kvalitet og potensiell kjøpers behov for å oppnå best mulig pris. Det er derfor viktig at man tidlig kommer i kontakt med bio brenselanlegg for å avkare kjøpers krav til virket. Som hovedregel vil håndtering og lagring av grot på en slik måte at biobrenselanlegg skal være interessert i å kjøpe dette, øke kostnadene i prosjektet, slik at inntektspotensialet reduseres. Det må også tas høyde for transportkostnader frem til mottaker. En del ovner ved biobrenselanlegg er for øvrig ikke egnet til å brenne grot, mens en del ovner vil kunne brenne grot sammen med fast virke. Det kan derfor være en nødvendig forutsetning for at virket skal kunne avhendes til bioenergi at dette selges sammen med tømmeret. Man må da også vurdere om det er hensikts messig å avhende fast virke til bioenergi. Dette må vurderes opp mot muligheten til å avhende virket som ordinært tømmer, avhengig av kvalitet, eller at det nyttes som ved. 2.7 Engasjement av entreprenør Selve ryddearbeidet bør utføres av personell som har til strekkelig kompetanse mht. skogs- og ryddearbeid. Dette for å sikre et kvalitets- og miljømessig godt resultatet for den enkelte strekning og for ryddeprosjektet som helhet. Det stilles strenge krav mht. skilting og varsling for arbeid som utføres fra vei, og de som skal utføre jobben må også ha de nødvendige kurs og tillatelser fra Statens vegvesen. Dersom man ikke har eget personell som kan utføre jobben, eller ansetter noen til å gjøre det, må man engasjere en ekstern entreprenør med de nødvendige kvalifikasjoner. Et slikt engasjement må skje iht. regelverket for offentlige anskaffelser Regelverket for offentlige anskaffelser For alle anskaffelser til det offentlige er det et grunnleggende prinsipp at innkjøpet skal skje på bakgrunn av konkurranse. Det er god anbudsskikk å innhente tilbud fra flere tilbydere for alle anskaffelser, med unntak for de rent bagatellmessige. Ved anskaffelser over kr kreves det at man fører protokoll for anskaffelsen (vedlegg f). Anskaffelser over kr skal gjennomføres som konkurranse med eller uten forhandlinger og kunngjøres på Gjennomføring av offentlig anbud Ved utforming av konkurransegrunnlag (vedlegg g) for engasjement av entreprenør bør det settes opp både kvalifikasjonsog tildelingskriterier. Kvalifikasjonskriteriene avgjør om man er kvalifisert til å delta i konkurransen, dvs. få sitt tilbud vurdert. Aktuelle kvalifikasjonskriterier, i tillegg til de obligatoriske og ufravikelige, kan være: l Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner l Erfaring fra tilsvarende oppdrag, dokumentasjon på leveranser de 3 siste år l Kurs i arbeidsvarsling, Statens vegvesen De kvalifiserte tilbyderne får sine tilbud vurdert på bakgrunn av tildelingskriteriene. Dersom man velger å ta med kart (vedlegg c) og ryddebeskrivelse (vedlegg d) for de enkelte strekningene i anbudet, vil lite bli overlatt til tilbyders skjønn og valg mht. hvordan jobben skal utføres. Da kan det være aktuelt å kun benytte pris pr. strekning som tildelingskriterium. Det bør stilles krav om at tilbyder gir tilbud på enten alle strekninger eller et minimum antall sammenhengende strekninger, slik at man unngår at arbeidet må deles mellom ulike entreprenører på en uhensiktsmessig måte. I tilbudsinnbydelsen bør også leverandørene bes om å ta med kostnader knyttet til transport av nyttbart virke til avtalt velteplass, samt kostnader ved transport av grot til biobrenselanlegg, egnede deponier eller oppflising. 9

10 2.7.3 Avtale med entreprenør Når konkurransen er avgjort iht. tildelingskriteriene angitt i konkurransegrunnlaget (vedlegg g), må det inngås avtale med entreprenør (vedlegg h). Kart over den enkelte strekning (vedlegg c) og ryddebeskrivelse for den enkelte strekning (vedlegg d) bør legges ved avtalen. I avtalen med entreprenør må det også presiseres av entreprenør skal håndtere virket på den enkelte eiendom iht. avtale med grunn eier (vedlegg e). Videre bør det tas inn i avtalen at entreprenør er ansvarlig for rydding av grot, og at dette må avhendes til bioenergi, deponeres på eget sted eller flises opp. I avtalen med entreprenør (vedlegg h) bør det være et vilkår at entreprenør skal levere sluttrapport (vedlegg i) for den enkelte strekning. Levering av sluttrapport som viser at jobben er utført i samsvar med kart (vedlegg c) og ryddebeskrivelsen (vedlegg d) kan settes som vilkår for utbetaling av avtalt pris for den enkelte strekning. 2.8 Gjennomføring av rydding Byggemøter Både før, under og etter rydding bør det gjennomføres byggemøter der prosjektleder, entreprenør, representanter fra kommunen og Statens vegvesen deltar. Da bør man gjennomgå kart (vedlegg c) og ryddebeskrivelsen (vedlegg d) for den enkelte strekning for å sikre at entreprenør utfører jobben iht. dette, og at både hensynet til estetikk og miljøvern ivaretas i tillegg til det skogbruksfaglige Skilting og varsling Entreprenøren som skal gjøre jobben er ansvarlig for at Statens vegvesens regler for skilting og varsling av arbeid langs vei følges Dokumentasjon For å dokumentere prosjektets effekter bør det tas før- og etter bilder av strekningene. Etter at den enkelte strekning er ryddet, bør prosjektleder og entreprenør gjennomføre en sluttbefaring. Dersom grunneier skal overta virket, må entreprenør legge dette på avtalt velteplass. Dersom grunneier skal betale en refusjon for utført arbeid, bør prosjektleder sørge for dette iht. avtalen med grunneier (vedlegg e). Dersom prosjektet skal overta tømmeret, må prosjektet sørge for at dette blir solgt til biobrenselanlegg eller andre. Prosjektet må også betale ut erstatning til grunneier iht. avtalen med grunneier (vedlegg e). Entreprenøren må sørge for at både tømmer og grot blir sortert, deponert eller levert til mottaker. 2.9 Varig og forpliktende samarbeid om etterskjøtsel Etterskjøtsel er viktig for å hindre gjengroing, og vil måtte skje etter at hovedprosjektet er avsluttet. Man bør derfor forsøke å inngå en varig, forpliktende avtale med en offentlig etat, for eksempel kommunen, som kan ta ansvar for at etterskjøtsel blir gjennomført etter at hovedprosjektet er avsluttet. Utkast til avtale med kommunen om etterskjøtsel, se vedlegg j. Alternativt kan det inngås varig, forpliktende samarbeid mellom flere offentlige etater om etterskjøtsel, inkludert finansiering av dette. Den som påtar seg ansvaret for etterskjøtsel, kan enten gjøre dette ved hjelp av egne ressurser eller ved å leie inn ekstern entreprenør. Ved engasjement av eksterne ressurser, må regelverket for offentlige anskaffelser følges, og det må gjøres en avtale med vedkommende basert på avtalen med grunneier (vedlegg j). Det bør sendes informasjonsbrev til grunneiere etter avsluttet arbeid for å informere om arbeidet som er gjort, takke for sam arbeidet, informere om videre skjøtsel. Det blir en positiv avrunding på prosjektet og understreker viktigheten av skjøtsel. Kommunene bistår i utsendelse (vedlegg k) Arbeidet utføres iht. kart og ryddebeskrivelse for den enkelte strekning Entreprenør må utføre ryddingen iht. kart (vedlegg c) og ryddebeskrivelse (vedlegg d). Foto Side 1: Bilde 1: Anders Gjengedal Innovation Norway Bilde 2: Hemsedal.com/Randi Flaget, Bilde 3: Hemsedal.com/Pia Britton Side 2: Bilde 1: Buskerud Fylkeskommue Bente Bjerknes Bilde 2: Hemsedal.com Nils-Erik Bjørholt Bilde 3: Hurum kommune Mette Indrehus Side 5: Google maps bilde fra Numedal Side 7: Bilde 1: Hurum kommune Mette Indrehus Bilde 2: Numedalsutvikling Elin Halland Simensen Bilde 3: Google maps Bilde 4: Regionrådet for Hallingdal Side 8: Bilde 1 & 3: Hurum kommune Mette Indrehus Bilde 2: Nils Erik Bjørholt Side 9: Bilde 1: Buskerud Fylkeskommue Bente Bjerknes Bilde 2: Hemsedal Turisttrafikklag Frank Tolpinrud Bilde 3: Pål Bugge Innovation Norway Side 11: Bilde 1: Regionrådet for Hallingdal Bilde 2: Hurum kommune Mette Indrehus Side 12: Bilde 1 & 2: Pål Bugge Innovation Norway Bilde 3: Hurum kommune Mette Indrehus

11 Vedlegg 11 a. Informasjonsbrev til grunneier versjon 1 og versjon 2 b. Kriterier for prioriteringer av strekninger versjon 1 og versjon 2 c. Kart over strekning som skal ryddes versjon 1 og versjon 2 d. Ryddebeskrivelse e. Avtale med grunneier versjon 1 og versjon 2 f. Protokoll for offentlige anskaffelser g. Konkurransegrunnlag versjon 1 og versjon 2 h. Avtale med entreprenør versjon 1 og versjon 2 i. Sluttrapport for hver enkelt strekning som er ryddet j. Avtale med kommunen om etterskjøtsel versjon 1 og versjon 2 k. Avslutnings- og takkebrev til grunneier Før og etter rydding i Hallingdal og på Hurum. Sikkerhet, utsikt og kjøreopplevelsen styrkes. 11

12 Ansvarlig utgiver på vegne av prosjektet: BUSKERUD FYLKESKOMMUNE, UTVIKLINGSAVDELINGEN Postboks 3563, 3007 Drammen. Tlf: E-post: -

13 Til grunneier langs RV40 KVALITETSHEVING AV NUMEDAL UTSIKTSRYDDING VIL DU BIDRA TIL Å GJØRE NUMEDAL LITT TRIVELIGERE? Numedalskommune med ordførerne i spissen har tatt initiativ til et prosjekt som vi har kalt Kvalitetsheving av Numedal Utsiktsrydding RV40. Bakgrunnen for dette er at både sentrale folkevalgte, regjering og også lokalbefolkninger rundt om i det ganske land har innsett at landskapet er i ferd med å gro igjen! Særlig er dette viktig med tanke på opplevelsen for alle turister som ferdes gjennom dalen, og ikke minst for Numedølen selv. Dette har fått følgende konsekvenser for vårt dalføre, d.v.s. opplevelsen av å ferdes gjennom Numedal: Generell begrenset utsikt til vann, kulturlandskap og tettsteder Økning i viltpåkjørsler grunnet redusert sikt Dårlig opptørking av vegbanen grunnet skygge skapt av vegetasjon Grønn korridorfølelse ved å ferdes langs RV 40 gjennom Numedal Det er særlig to ting det har vært fokusert på i prosjektarbeidet så langt: 1. God kommunikasjon og informasjon med grunneierne 2. Skjøtselsplan m /avtale av områder som blir ryddet d.v.s. langsiktighet Kommunene har i samråd med Numedalsutvikling som Prosjektansvarlig, med særlig vekt på disse to punkt, engasjert de personer vi vet har mest faglig kompetanse og kjenner grunneiersiden best; skogbrukssjefene i de enkelte Numedalskommuner. De har dermed også fått det faglige ansvaret i første omgang å plukke ut strekninger som skal oppfylle prosjektets hovedmål. Prosjektet er bygd opp som ett tverrfaglig prosjekt med flere bidragsytere: Flesberg kommune, Rollag kommune, Nore & Uvdal kommune Buskerud Fylkeskommune Statens Vegvesen Jernbaneverket Alle grunneiere som har strekninger hvor det er aktuelt å gjøre tiltak, vil få en direkte henvendelse fra Skogbrukssjefen. Det vil også bli holdt egne informasjonsmøter for grunneierne. Det er også ønskelig at du som grunneier kommer med innspill for strekninger hvor det kan være aktuelt å sette inn tiltak. Vi tenker oss at selve ryddearbeidet kan utføres på to måter: 1. Skogeier utfører tiltak selv med midler fra prosjektet 2. Arbeidet blir utført av leid arbeidskraft finansiert av prosjektet.

14 2 Arbeidet med fullfinansiering av prosjektet er nå i sluttfasen. Prosjektet er inne i en registrering og planleggingsfase. Prosjektfasen er 2-årig, og det er ønskelig at alle tiltak blir gjennomført innen utgangen av Hvor mange tiltak vi får gjennomført vil selvsagt være avhengig av finansiering og velvilje. Alle som er grunneiere langs RV40 får dette skrivet. Det betyr ikke nødvendigvis at du har strekninger hvor det er aktuelt med tiltak, men vi synes likevel det er viktig å informere alle grunneiere tidlig i prosjektet. Vi tre ordførerne i Numedal håper du stiller deg positiv til det som her er presentert og vi ser fram til et ryddig samarbeid med alle grunneiere! Spørsmål om prosjektet kan rettes til: Skogbrukssjef Flesberg kommune: Terje Sandvik tlf: Skogbrukssjef Rollag kommune: Ellen Skarsteen tlf: Skogbrukssjef Nore & Uvdal Kommune: Bent Roger Hegg tlf: Med vennlig hilsen Flesberg kommune Rollag Kommune Nore & Uvdal Kommune Thomas Fosen Steinar Berthelsen Kirsten Gjestemoen Hovda

15 GODE, OPPLEVELSESRIKE OG TRYGGE REISER LANGS VEIENE I HURUM ET ÅPNERE BUSKERUD HURUM -OPPLEVELSER LANGS VEIEN Pilotprosjektet «Hurum- opplevelser langs veien» har møtt mye positiv respons og vi takker alle for hyggelig kontakt på e-post, telefon og i møter! Prosjektet skal i løpet av forsommeren rydde noen prøvestrekninger mellom Filtvet og Storsand, men hovedryddingen skjer etter sommeren. Før arbeidet kan settes i gang, må det inngås avtaler mellom den enkelte grunneier og prosjektet. GRUNNEIERAVTALE Vedlagt følger avtale om utsiktsrydding og etterskjøtsel langs riksveg 281 i Hurum kommune, strekningen Storsand-Filtvet. Avtalen er utarbeidet med utgangspunkt i erfaringene fra Numedal og Hallingdal, men tilpasset lokale forhold. BEFARING For at vi skal være helt sikre på at rydding, kvisting og hogst gjøres i tråd med dine ønsker, er det viktig med en befaring med hver enkelt. Vi tilpasser så godt vi kan tiden for befaring slik at det passer for deg, men det er ønskelig at det gjennomføres i løpet av uke 17 eller 18. Ta kontakt med prosjektleder Mette Indrehus på telefon eller e- post mettei@online.no for å avtale en tid som passer for deg. ENDELIG AVTALE På befaring ønsker vi å ferdigstille og underskrive avtalen om utsiktsrydding og etterskjøtsel. Her må det også klargjøres hva som skal felles/ kvistes og dette markeres på kart som legges ved avtalen. Ta kontakt dersom du har spørsmål knyttet til avtalen eller prosjektet generelt. Dersom noen ikke har mulighet for befaring, men allikevel ønsker rydding, legger vi selvfølgelig også til rette for dette. Skogbrukssjef Hurum kommune Prosjektleder Buskerud fylkeskommune Prosjektleder Hurum kommune Olav Granheim Bjørn-Tore Hansen Mette Indrehus

16 Strekning: vei nr.: Vurderingsgrunnlag 0 Sted og lengde: Ryddet meter vei 0 Fra hovedparsell (HP)... km.... til HP... km... Ryddet areal i dekar 0 Grunneiere: Totale kostnader + mva kr 0 Kommune:. Total pr da #DIV/0! Årlig etterskjøtsel i kr/da kr 0 Kriterier Viktighet Utregning Utsikt Vurderes av Reiselivsnæringen Poeng 1 Utsikt til vann, elver, fjorder, fossefall Utsikt til severdighet, natur- og 2 kulturlandskap, byggninger, konstruksjoner, tettsted osv Tilknyttning til rasteplass, stoppmulighet, 3 utsiktspunkt 4 Åpne utsikt til hus og hytter, industrifelt og uryddige areal (visuell støy) Trafikksikkerhet 5 Vilt 6 Opptørking, lys m.m Vei standard, Optisk linjeføring, bredde på vei, langs "stup", mangler rekkverk, sikt Unngå blendingseffekt for bilistene ved tunnell. Nærhet til Tele- og kraftlinjer. Med mindre det er samarbeid med televerk eller kraftverk Miljø og Vedlikehold Vil ryddingen medføre en endring i det biologiske mangfoldet / artsammensetningen Vil ryddingen medføre endringer for fiskeplasser, badeplasser (innsyn), fare for erosjon. Ta hensyn til vernede vassdrag, verneområder og vannressursloven 12 Positivt innstilte grunneiere 13 Egnethet for beiting 14 Økonomi Kriterier for prioritering av strekninger for rydding Kan virket inngå i produksjon av trelast, bioenergi og lignende, eller avhentes som ved Kostnadseffektiv rydding: 15 (Ryddekostnader+alle kostnader (skilting, lys osv) vedr rydding/antall dekar ryddet) inkl mva Kostnader vedrørende etterskjøtsel 16 (Kr pr dekar pr år) Ingen Utsikt 0 Ingen Utsikt 0 Ingen muligheter 0 JA - NEI 1 0 Dårlig -1 Blending -1 Nærhet til linjer -1 Ingen 0 Ingen 0 Ingen innvirkning 0 Ikke aktuellt 0 Noe Utsikt 3 Noe Utsikt 3 Bra Utsikt 6 Bra Utsikt 6 Mulighter for stopp 3 Rasteplass 6 Noe 2 Noe 1 Ok Strekning 1 God 4 God 2 God strekning 2 Samarbeid Ikke aktuellt med verk 0 1 Vurderes av Jordbrukssjef og Skogbrukssjef Negativ påvirkning -1 Negativ endring -1 Negative -1 Ingen endring 0 Ingen endring 0 Nøytrale 0 Ikke egnet 0 Positiv endring 1 Positiv endring 1 Positive 1 Noe egnet 1 Veldig positivt 2 Engasjerte 2 Bra egnet 2 Vurderes av Skogbrukssjef og Vegvesen Samfunnsøkonomisk Negativt -1 Nøytralt 0 Samfunnsøkonomisk Positivt kr kr kr kr 0 Kommentarer om strekningen Vurderes av Vegvesenet kr kr kr kr Poeng Poeng Poeng 0 0 0

17 Kriterier for prioritering av strekninger for rydding Strekning: vei V nr.: Vurderingsgrunnlag 15 Sted 75m og lengde: Ryddet meter vei 0 Fra hovedparsell (HP)... km.... til HP... km... Ryddet areal i dekar 0 Grunneiere: Lie Totale kostnader kr 0 Kommune:. Total pr da #DIV/0! Årlig etterskjøtsel i kr/da kr 0 Kriterier Viktighet Utregning Utsikt Vurderes av Reiselivsnæringen Poeng 1 Utsikt til fjord Ingen Utsikt Noe Utsikt Bra Utsikt Utsikt til severdighet, natur- og kultur Ingen Utsikt Noe Utsikt Bra Utsikt 3 2 landskap, byggninger, konstruksjoner Ingen Mulighter 3 Tilknyttning til rasteplass, stoppmulighet, 3 muligheter for stopp utsiktspunkt 0 3 Rasteplass 6 Åpne utsikt til hus og hytter, industrifelt og JA NEI 0 4 uryddige areal (visuell støy) -1 0 Trafikksikkerhet Vurderes av Vegvesenet Poeng 5 Vilt Ingen Noe God Opptørking, lys m.m Ingen Noe God Ingen Ok God 0 Veistandard, Optisk linjeføring, bredde på vei, 7 Dårlig innvirkning Strekning strekning langs "stup", mangler rekkverk, sikt Nærhet til Samarbeid 0 8 Nærhet til Tele- og kraftlinjer. linjer -1 Ikke aktuellt 0 med verk Miljø og Vedlikehold Vil ryddingen medføre en endring i det biologiske mangfoldet / artsammensetningen Vil ryddingen medføre endringer for fiskeplasser, badeplasser (innsyn), fare for erosjon. Ta hensyn til vernede vassdrag, verneområder og vannressursloven 11 Positivt innstilte grunneiere 12 Egnethet for beiting Økonomi Kan virke inngå i produksjon av trelast, bioenergi og lignende, eller avhentes som ved Kostnadseffektiv rydding: (Ryddekostnader+alle kostnader (skilting, lys osv) vedr rydding/antall dekar ryddet) eks mva Kostnader vedrørende etterskjøtsel (Kr pr dekar pr år) Vurderes av Jordbrukssjef og Skogbrukssjef Negativ påvirkning -1 Ingen endring 0 Positiv endring 1 Veldig positivt 2 Negativ endring -1 Negative -1 Negativt Økonomisk kr kr -1 Ingen endring 0 Nøytrale 0 Ikke egnet 0 Positiv endring 1 Positive 1 Noe egnet 1 Engasjerte 2 Bra egnet 2 Vurderes av Skogbrukssjef Ingen Positivt påvirkning økonomisk kr kr 0 kr kr kr 0-99kr Poeng Poeng

18

19

20