Bygdekvinner. Kvinneliv. Tema: Kvinner kan i Mosambik s. 12 Ganefart 2010 s. 14. nr 2.10 MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEKVINNELAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bygdekvinner. Kvinneliv. Tema: Kvinner kan i Mosambik s. 12 Ganefart 2010 s. 14. nr 2.10 MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEKVINNELAG"

Transkript

1 Bygdekvinner nr 2.10 MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEKVINNELAG Kvinner kan i Mosambik s. 12 Ganefart 2010 s. 14 Tema: Kvinneliv

2 Frå redaksjonen Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag Opplag Papir: g-print 90g Format: 17 cm x 24 cm ISSN Redaksjonsnemnd: Kathrine Kleveland Siss Ågedal Annie Bjørnarheim Ingrid Grene Henriksen Grafisk produksjon: Postadresse: Norges Bygdekvinnelag Pb Grønland, 0135 Oslo E-postadresse: Internettadresse: Sekretariat: Schweigaards gt. 34F Tlf: (sentralbord) Faks: Generalsekretær: Annie Bjørnarheim Seniorkonsulent: Ellen Klynderud Organisasjonskonsulent: Ingrid Grene Henriksen Organisasjonskonsulent: Marie Aaslie Annonser: Ta kontakt med NBK-kontoret Internasjonalt arbeid i Bygdekvinnelaget finansieres av Norad, FOKUS og medlemmene. Framside: En av mange som var med i prosjektene i Senegal. Frist til Bygdekvinner nr. 3/10: 10. august Tema: Samfunnsaktør Kvinnelivet er mangfoldig og vi skulle så gjerne ha vist mange flere sider av kvinners liv og innsats - i fortid og nåtid, lokal, nasjonalt og globalt enn det 40 sider tillater. Det skal jo også være plass til faste spalter i bladet. Denne gangen er spennet i bladet fra gründer Astrid i Akershus til Elisa i Mosambik. Begge er eiere av bedrifter med forskjellig utgangspunkt. Kanskje blir Bygdekvinnelagets nye prosjektet i Mosambik? På verdenskonferansen i ACWW møtes kvinner fra hele verden. De er ikke i tvil Kvinner endrer verden. Optimisten Fakhra representerer diasporamiljøet i Norge, de som har flyttet hit fra andre land. De inviteres nå til å delta i en ny konkurranse i Arbeidsarven. Du som medlem kan inspirere og motivere «nye» kvinner i Norge til å skrive sin historie. Bli med på kurs og seminar i oktober for å bli mer inspirert til innsats for kvinners liv og hverdag! Gerd Louise Molvigs refleksjoner over kvinners liv i verden gir mange tanker. Bygdekvinnelaget er opptatt av sunn mat og godt kosthold. I 2010 er det Havreår, og du oppfordres til å sende inn din beste oppskrift på havrevafler. Nam nam! Ganefart 2010 er i full gang for tredje gang. Du må oppfordre gode spisesteder til å delta i konkurransen. Les mer på Og hva skjer med Trivselsbygda framover? Det kan du lese om i dette bladet. Som alltid håper vi alle finner ett eller annet å lese og/eller glede seg over eller bli utfordret av i bladet. Send synspunkt på i brev eller på tlf Redaksjonen ønsker alle en god sommer! For redaksjonen 2 Bygdekvinner nr. 2.10

3 Innhold Kvinner kan i Mosambik s 12 Elisa startet med 5 mål, har i dag 100 mål jord og inntekten hennes har økt. Vi er i Elisas landsby Nacalolo i Mosambik. Havreåret 2010 s 16 Havre er ei basismatvare som vi finn i mange matrettar. Havre er smakfull og så absolutt god for kroppen. Send inn vaffeloppskrift! Arbeidsarven s 21 Medlemmer og ande oppfordres til å informere og oppmuntre kvinner fra andre land til å sende inn bidrag til den nye konkurransen. 4 Leder 5 Fra styret 6 Fra skolebenk til familiebedrift 7 Optimisten 8 Nye fylkesledere 9 Fra Schweigaardsgtata 10 TrivselsBygda 12 Kvinner kan i Mosambik 13 Kvinner redder verden 14 Ganefart Årsmøte Havreåret 18 Liv i laga 20 Internasjonalt kurs og seminar 21 Arbeidsarven 22 Kvinnestipendet 23 Riksteatret 25 Tid for refl eksjon 27 Hva brukes pengene til? 29 Bokomtaler 31 Vi gratulerer! 33 Studiespalte 34 Verving 36 NBK-butikken 39 Tavla 40 Ord til ettertanke Bygdekvinner nr

4 Bygdekvinnelaget - også i framtida Nylig kom jeg fra verdenskongressen for ACWW, Associated Country Women of the World. En fantastisk opplevelse med fellesskap på tvers av landegrenser. Med 74 store flagg bak meg og kvinner foran meg, var det sterkt å skulle hilse konferansen på vegne av Norge med ord om at ACWW endrer kvinners dagligliv i verden. Indiske Jodith, 38, endrer verden med sosialt arbeid overfor kvinner og barn, studier, reiser, priser, egne dikt og som kristen gift med en hindu Sammen kan vi lykkes for en mer rettferdig verden. Allikevel spør jeg: Har Bygdekvinnelaget en framtid? Medlemstallet går årlig nedover, og med det nødvendige medlemsinntekter. Bygdekvinneverv har hittil gitt 225 nye medlemmer velkommen. Nye medlemmer gir både nye ideer og bedre økonomi vi trenger begge deler! Da jeg satt i Hot Springs, USA og hørte en dyster regnskapsrapport for de siste tre årene i ACWW, og spesielt året 2008, tenkte jeg: 2008 var tøft også for Norges Bygdekvinnelag. Et årsmøtevedtak planla bruk av egenkapital for å styrke organisasjonen. Utover i 2008 bekymret den finansielle utviklingen generelt, og styret valgte å bremse den planlagte offensiven. Det har vært hard jobbing. Alle ledd er utfordret. Organisasjonen har spart der det er mulig. Aktiviteter er redusert og hver krone er snudd. Medlemmene har blitt utfordret på flere ting samtidig. Bladgiroer, økonomisk dugnad, årlig avgift på hjemmesider, og nå foreslår styret grunnkontingent. Det har kommet mange skarpe henvendelser på de nye metodene, spesielt bladgiro. Styret forstår frustrasjonen. Innsatsen førte til at det ble et overskudd i 2009 på kroner. Det er bra! MEN: Utfordringen med å sikre og stabilisere en sunn og trygg økonomi for Bygdekvinnelaget er fortsatt ikke løst. Vi kan ikke bare spare, det trengs nytt medlemsregister, og flere utfordringer står i kø. Norges Bygdekvinnelag har en stolt fortid. Med ønske om en framtid, og med ambisjoner for organisasjonen videre må det satses. Kvinnekraften i Bygdekvinnelaget utløser initiativ og handling både lokalt, sentralt og globalt. Og gjennom et nasjonalt sterkt apparat oppnår vi resultat vi ikke kunne oppnådd som lokallag eller enkeltpersoner. Jeg er glad i Bygdekvinnelaget, jeg tror på framtida og vil bygge organisasjonen videre sammen med dere! God sommer! 4 Bygdekvinner nr. 2.10

5 Fra styret Norges Bygdekvinnelag er ein samfunnsaktør som vil bidra i utviklinga og føre kvinne-perspektivet inn i samfunnsdebatten. Organisasjonen sender innspel og høringsuttaler på aktuelle saker, og styremedlemmar skriv leser- og debattinnelgg. Dette legges ut og kan leses på Ta kontakt med NBK-kontoret dersom du ynskjer å få tilsendt dokumenta Til Direktoratet for Naturforvaltning Svar på høring ang. import og prosessering av genmodifisert soya og mais til mat og fôr. Organisasjonene som har skrevet under forventer at kravene om samfunnsnytte, bærekraftig utvikling og etikk i genteknologiloven brukes i vurderingen av søknaden Til Norges Bondelag Innspill til Jordbruksforhandlingene Bygdekvinnelaget har framhevet tre områder: 1. Flere kvinner i landbruket. NBK ber om at det settes av midler til arbeidet med både analyse av situasjonen og til tiltak for å bedre likestillingen i landbruket. 2. Rekruttering. NBK ber om at det settes av midler til gjennomføring av prosjekt om tilrettelegging for bo- og trivselskapende tiltak. 3. Matvaresikkerhet. NBK ønsker at det settes av midler i jordbruksavtalen som kan nyttes til aktiv produsent- og forbrukerinformasjon, bl.a. om GMO. April 2010 Til Landbruks- og matdepartementet Bærekraftig matproduksjon. Nettverk for GMOfri mat og fôr ber Regjeringen vise handlekraft for bærekraftig matproduksjon. På kort sikt ved å si nei til genmodifisert mais. På lang sikt ved å legge rammene for en landbrukspolitikk uten genmodifiserte organismer (GMO) Til Landbruks- og matdepartementet Innspill til ny melding om landbruksog matpolitikk. NBK ga innspill om følgende punkter: 1. Forbrukerperspektivet. Det ble bl.a. understreket at matpolitikken må innrettes slik at de store matvarekjedene ikke blir enerådende i markedet 2. Matkultur. Det ble bl.a. poengtert at det må satses på synliggjøring og videreutvikling av lokale produkter og at barn får kunnskap om hvordan maten produseres og tilberedes. 3. GMO-fri mat og fôr. Bygdekvinnelaget ønsker bl.a. at Norges skal fortsette den restriktive holdningen til genmodifiserte organismer i maten. 4. Likestilling i landbruket. Bygdekvinnelaget sier bl.a. at det må legges opp til en rekrutteringspolitikk som motiverer kvinner til å ta utdanning og etablere seg i næringa. 5. Velferdsordninger. Bygdekvinnelaget skriver bl.a. at gode velferdsordninger vil trolig ha svært stor betydning for at kvinner vil velge en karriere i landbruket. 6. Overordnet perspektiv. Det sies bl.a. at mat- og landbrukspolitikk handler om mennesker det er ikke en særinteresse, men en samfunnsinteresse. Juridisk hjelpetelefon Alle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk kan få juridisk rådgivning ved sykdom, uhell, ulykke eller personlige kriser som har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Ring Norges Bygdekvinnelag, tlf (sentralbord), for å få kontakt med en rådgiver som kan gi hjelp om hvordan en bør gå videre med saken. Bygdekvinnenes Hjelpefond betaler for denne førstehjelpen. Bygdekvinner nr

6 Fra skolebenk til familiebedrift Min vei mot arbeidet som anleggsgartner startet med noen måneders inspirasjon i Holland, så Statens lærlingskolen for hagebruk og gartneri på Vea, Moelv, deretter Statens Gartnerskole Jensvoll i Lier og sist Akershus Landbrukskole Hvam. Etter ferdig skolegang fikk jeg arbeid ved den gang Statens Frøkontroll på Ås i Akershus. Spennende jobb, sterkt faglig miljø og herlige mennesker. og inspirerende menneskene jeg traff. Som ung og nyutdannet anleggsgartnertekniker brukte jeg mine mentorer fra lærlingtiden en del. Etter hvert så jeg at mitt arbeid - som nok vesentlig var vennetjenester - ble godt tatt imot hos mine «kunder», og det ga meg arbeidsglede, trygghet og etterspørsel. Etter hvert så jeg at mitt arbeid - som nok vesentlig var vennetjenester - ble godt tatt imot hos mine «kunder», og det ga meg arbeidsglede og trygghet. I Bygdeungsomslaget traff jeg Per Kr som etter hvert skulle bli min mann. Han var odelsgutt og hadde opprettet eget entreprenørfirma i april Firmaet vårt, Per Kr Fossum Snø og Anlegg AS, er forsatt i drift og 40 år i år! Siden det ble spurt at jeg var anleggsgartner tekniker, ble det raskt mye konsulent virksomhet. Det kom ønsker om design av nye og fornying av gamle hager, samt spørsmål om problemer i hagen. På en måte ble jeg helse- og omsorgsarbeider for hagevekster. Jeg tilbød også mine tjenester til, den gang bondekvinnelag. og andre grupper med tema «Trenger gårdstunet/ hagen ansiktsløfting?». Det ble mye farting i fritida, og jeg lærte masse av de hyggelige Vi ble etter hvert bønder med melk- og kornproduksjon i tillegg til entreprenørjobben. Vi fikk to sønner som etter ferdig utdannelse ble med i firmaet. I 2002 avviklet vi husdyrproduksjonen. Leit, men det handlet om å kjenne sin begrensning mht arbeidskapasitet og økonomiske kostnader og hvor en skulle legge engasjementet for framtida. Engasjement i landbrukets organisasjoner ble etterfulgt av større innsats i entreprenørfirmaet som er en familiebedrift med oppgaver fra grunnarbeid til ferdig grøntanlegg, samt snøbrøyting. Firmaet er godkjent lærlingbedrift med 5 ½ ansatte. I sommersesongen supplerer vi med flere i arbeid, voksne og ungdommer. Flott å motivere til at flere utdanner seg innen dette trivelige og utfordrende fagområdet. Min rolle i firmaet er ansvar for kontorhold og regnskap samt grønn sektor. Av Astrid Skovseth Fossum Anleggsgartnertekniker 6 Bygdekvinner nr. 2.10

7 Fra synliggjøring til likestillings politikk MiRA-Senteret har jobbet 20 år for å synliggjøre minoritetskvinners situasjon i Norge. Senteret er i dag et dynamisk møtested for unge minoritetsjenter som selv vil sette premissene for samfunnets s likestillingspolitikk. MiRA-Senteret jobber for å hjelpe kvinner i krise og for å synliggjøre deres ressurser. Sommeren 2008 flyttet MiRA-Senteret fra Torggata i Oslo og inn i nye, moderne lokaler i Storgata. Senteret har fått større plass, med blant annet et eget hyggelig rom for terapi og et stort møterom med plass til 30 mennesker. Alle de politiske partiene var innom her med sine kvinnepolitiske representanter før valget i høst. Da vi etablerte MiRA-Senteret fikk vi mulighet til å ha vårt eget sted. Et sted som skulle bli til et stort aktivitetssenter for minoritetskvinner i Norge, og som skulle synliggjøre de ressurser kvinnene hadde med seg. Gjennom engasjement og forskjellige aktiviteter skulle vi endre samfunnets bilde av minoritetskvinner, delta i den offentlige debatt og påvirke statens politikk. Det viktigste den gangen var å bygge nettverk, etablere kontakter, sette preg på den offentlige dagsorden og debatt om likestilling og få innpass i det offentlige rom. MiRA- Senteret ville ha sin plass i kvinnebevegelsen. Foto: MiRA-sentret MiRA Ressurssenter for innvand rerog fl yktningkvinner er en møteplass for engasjerte og samfunnsaktive kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn. Gjennom det fellesskapet våre brukere er med på å skape, fremmes og synliggjøres de ressurser og potensialer minoritetskvinner og -jenter besitter. Den store utfordringen i den nærmeste fremtiden er å skape rom for at alle kvinner skal kunne utvikle seg som frie individer, og at vi samtidig kan bygge våre identiteter på grunnlag av individets lengsel etter å tilhøre. Frihet og kvinnefrigjøring betyr også at man må utfordre undertrykking der den finnes. Da må man også utfordre undertrykking i religiøse miljøer, tradisjonelle familiestrukturer og i nære relasjoner bare slik kan vi skape likestilling for alle. Fakhra Salimi Leder MiRA- ressurssenter for innvandrer- og fl yktningkvinner Bygdekvinner nr

8 Fire flotte fylkesledere klare til innsats! Fire nye fylkesledere er klare til innsats for organisasjonen. På fylkesledersamlingen i april møtte de «veteranene» til kunnskapsbygging, erfaringsutveksling og for å bli kjent med hverandre. De nye fikk følgende spørsmål: Hvorfor sa du ja til å bli fylkes leder? Hvilke planer har du for arbeidet i fylkeslaget/norges Bygdekvinnelag framover? Fire nye fylkesledere! Fra v.: Else Marie Farnes, Vestfold; Liv Ragni Skinnes Kjos, Østfold; Marit Bogen, Sør-Trøndelag og Jorid Holmsen, Akershus. Jeg liker en utfordring. Jobben blir en utfordring for ei som ikke har sittet i fylkesstyret før. Planene er å ta vare på og videreføre de fine tinga mine forgjengere har begynt på. Ledermøte, organisasjonskurs, inspirasjonskveld, hjemmesidekurs, landbrukshelg, Sunn matglede i SFO, samarbeid med Bondelaget og BSF. Bøkene «Fra Vestfolds spisskammers» og «Godt Drikke» er også viktige. Else-Marie Farnes, Vestfold Jeg synes det var en utrolig tillitserklæring og bli valgt til fylkesleder i en organisasjon med så mange kompetente kvinner! Jeg vil bidra til å holde kontakten med lokallaga gjennom fadderlagsordningen, arbeide med matfestivalen i Trondheim, bokprosjektet, kvinnekonferanse og hjemmesidekurs. Jeg er opptatt av bygdeutvikling og utdanning som sikrer kompetente næringsutøvere på bygdene i fremtiden. Det er spennende å være med i en organisasjon i utvikling! Marit Bogen, Sør-Trøndelag Jeg skjønte at jeg «måtte», og etter to interessante år i styret var jeg godt kjent med arbeidet. Jeg vil følge opp strategi- og arbeidsplan, videreføre satsningen i Østfold Bkl på lokal mat, ta opp aktuelle temaer (bygdeliv, kvinner, miljø), profilere Østfold Bkl, forbedre hjemmesiden og holde god kontakt med lokallagene. Liv Ragni Skinnes Kjos, Østfold Jeg tror på levende bygder, og da trengs det bygdekvinnelag. Fylkeslederjobben blir en spennende og utfordrende jobb, og jeg vil sammen med et flott fylkesstyre snakke lokallagenes sak og støtte og hjelpe dem. Jeg ønsker at fylkesstyret skal bli flinkere til å jobbe mer forutsigbart. Fylkesstyret er også bindeleddet til NBK. Det er viktig at vi har en rød tråd gjennom organisasjonen. Jeg ser frem til et spennende år med mange flotte bygdekvinner. Jorid Holmsen, Akershus 8 Bygdekvinner nr. 2.10

9 Fra Schweigaardsgate 34 F Sekretariatets oppgaver Hva er sekretariatets oppgaver? Hvor mange er de der inne i Oslo? Hva bruker de tida på? Har vi bruk for et sekretariat? Dette er spørsmål som kommer med jevne mellomrom mer eller mindre spøkefullt formulert. Denne gangen har et hyggelig medlem bedt oss om å ta spørsmålet på alvor og gi en orientering. Det gjør vi med glede. I sekretariatet er det fire ansatte med ulik faglig bakgrunn, med mange års arbeidserfaring og bred organisasjonserfaring. Vi bruker all arbeidstid og mye av fritida i arbeidet for gode bygder, kvinners rettigheter og Bygdekvinnelaget. Bemanningen på 3.6 stilling dekker kun NBKs primære oppgaver. Spesialiserte tjenester som regnskapsføring, it-drift, utvikling av hjemmesidene, sentralbord etc. kjøpes utenfor huset. Spennende og varierte arbeidsdager Sekretariatet er navet som sørger for at de daglige oppgaver i Bygdekvinnelaget blir utført og at det meste fungerer som det skal. Bygdekvinnelaget kan regnes som en middels norsk bedrift i omfang og en stor norsk bedrift i betydning. Til hver stilling er det knyttet noen faste arbeidsoppgaver som for eksempel vedlikehold av medlemsregisteret, kontorhold, organisasjonsdrift og informasjonsarbeid. Andre arbeidsoppgaver endrer seg etter NBKs aktivitetsplan, 2-års syklus og daglige henvendelser. Dagene i sekretariatet blir derfor svært varierte. Førstelinjetjeneste Kontoret behandler henvendelser fra Bygdekvinnelagets enkeltmedlemmer, 500 lokallag, 18 fylkeslag, media, samarbeidsparter, styret og utvalg. Medlemmer og lokallag spør oftest om hjemmesidene, vedtektsspørsmål, lister, ut- og innmeldinger, medlemsrapporter, kjøp av varer fra butikken, verving, NBKs kurs og arrangementer, etc.. Mange oppgaver Sekretariatet er sekretærer for NBKs styre, AU, Nettverk for GMO-fri mat og fôr, valgkomiteen, utvalgene etc.. Sekretærene har en viktig rolle i utredning av Bygdekvinnelagets politiske- og organisatoriske saker. De ansatte benyttes også som foredragsholdere på hjemmesidekurs, organisasjonskurs og ulike motivasjonskurs. Sekretariatet søker midler, gjennomfører prosjekter som Ganefart og TrivselsBygda, syr sammen Bygdekvinner, og nytt informasjonsmateriell i samarbeid med redaksjonskomite og styre. Nyt sommeren! Bygdekvinner nr

10 Kampanje Det er plass til fleire i TrivselsBygdene! Ei vakker maihelg i 2010 var omlag 35 bygdeentusiastar samla på Gardermoen på TrivselsBygda-seminar. Det vart to gode dagar med mykje ny kunnskap, nye og gamle debattar, tankar og refleksjon, og trivelege folk! Resultat av gruppearbeid er spanande! Eit hovudtema på seminaret vart at ein må sjå med nye auge på kven bygdefolket er. Guri Størvold, statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet, sa mellom anna at innvandrarar er ein stor ressurs for aktivitet og busetjing i distrikta. Det er mange distriktskommunar i Noreg som har folketalsauke på grunn av innvandring! Nokre kommuner vel å marknadsføre seg mot trångbudde europearar, medan andre jobbar målretta med å skape gode tilhøve for flyktningar som har fått innvilga asyl, slik at desse busett seg, og blir verande, i kommunen. Mai Camilla Munkejord, forskar ved Høgskulen i Finnmark, fortalte oss om kva som skaper bulyst for tilflyttarar. Ho har forska på tilflytting til Finnmark. Høyrest det bakvendt ut? Vi er jo vane med å tenke på Finnmark som eit frå-flyttingsfylke, og det er riktig at folketalet der synk. Men det er faktisk slik at 25% av innbyggjarane i Finnmark er tilflyttarar frå andre fylke og andre land! Folk flyttar meir på seg enn vi ofte tenkjer på, og den som er flink til å halde på tilflyttarane, vil kunne få ei god auke i folketal. Bulyst for tilflyttarar Kva er det då som gjer at tilflyttarar trivst? Mai Camilla snakka om «rause tilflyttarkontoar», altså at tilflyttarane får lov til å vere litt annleis, får gjere ting på sitt vis. Det er og viktig at kjønnsrollemønsteret ikkje set strenge grenser for kva ein kan gjere. Det må vere greitt at mannfolk vil jobbe i barnehagen eller på sjukeheimen, og ein kan vere ei god mor sjølv om ein jobbar langt unna og er borte i lange strekk. Tilflyttarar set og pris på å verte inkludert og at det er bruk for dei og deira kompetanse. Etniske minoritetar i organisasjonane Guri Idsø Viken frå Frivillighet Norge fortalde om korleis vi kan bli flinkare til å inkludere etniske minoritetar. Først må vi sjå at det organisasjonslivet 10 Bygdekvinner nr. 2.10

11 Folk flyttar meir på seg enn vi ofte tenkjer på, og den som er flink til å halde på tilflyttarane, vil kunne få ei god auke i folketal. vi har i Noreg er spesielt! Ein skal ikkje lenger enn til Tyskland før det med opne organisasjonar er ganske uvanleg. I mange land er det slik at ein må inviterast med i organisasjonar. At det er «berre å møte opp» er altså ikkje sjølvsagt for alle! Guri oppmoda oss til å tenkje på kva vi ville sette pris på, kva som måtte til for at vi skulle kjent oss velkomen og trygg i ein ny organisasjon på ein ny stad og så tenke på om vår organisasjon er slik. Ta kontakt med dei som har flytta til staden din, ta dei med deg på eit møte, og hugs óg å be dei med neste gong! Personleg kontakt må til om du vil ha fleire medlemmer. Inspirerte trivselsskaparar! kan ein til dømes lære meir om inkludering av etniske minoritetar, omdømmebygging i bygda eller korleis vi kan få meir pressedekning på alt det gode vi gjer for bygdene. Fylka får meir informasjon om dette. Vi trur at meir samarbeid på fylkesnivå vil styrke organisasjonane det er mykje vi kan lære av kvarandre og mange oppgåver vi kan dele på og hjelpe kvarandre med! Vil du ha fleire tips til korleis du kan få med nye i lokallaget ditt? Eller vil du lese meir frå TrivselsBygda-seminaret? Sjå på TrivselsBygda hausten 2010 Prosjektperioden for TrivselsBygda går mot slutten. Men Bygdekvinnelaget skal jobbe vidare med emnet «trivsel i bygda» er eit av hovudpunkta i den nye strategien som blir tatt opp på årsmøtet i sommar, så det blir fleire trivselstiltak, og meir kunnskap om trivsel og bulyst å hente i tida framover! Vi set framleis pris på å høyre om alt det flotte som skjer i lokallaga enten det er som bygdekvinnelaget på Stord som inviterte med seg damene på flyktningemottaket på tur eller bygdekvinnelaget i Selbu som var med på å lage treff for tilflyttarar eller noko heilt anna. Les om trivselstiltaka på Her er det inspirasjon å hente! Marit Olave Riis-Johansen Prosjektleiar Til hausten er målet å få til meir samarbeid på fylkesstyrenivå. Vi set av pengar slik at ein kan få til fylkesvise møte mellom bygdekvinnelag, bygdeungdomslag og 4H. På eit slikt møte Bygdekvinner nr

12 Kvinner kan i Mosambik - Ja, jeg kan, sier Elisa. Hun mener at flere kvinner burde tørre å si det. - De kan, men de tror det ikke selv, sier hun og ler. Elisa startet med 5 mål, har i dag 100 mål jord og inntekten hennes har økt. Vi smilte, snakket med hendene og bevegelser, og med litt tolking forsto vi hverandre. Vi er i Elisas landsby Nacalolo i Mosambik. Internasjonalt engasjement Våren 2010 ble det gjennomført forprosjekttur til Mosambik for å se på muligheter for et internasjonalt prosjekt i Bygdekvinnelaget i samarbeid med Norske Felleskjøp som allerede bidrar i to prosjekt støttet av Norad. Felleskjøpet garanterer for avsetning av produksjonen av soya og bidrar til oppbyggingen av såfrø- og innsatsvareneheten. Bygdekvinnelagets mål med et evt. samarbeid er bl.a. å bidra til et kvinnerettet prosjekt som vil øke mulighetene for kvinners deltagelse og gi dem økt selvstendighet. Elisa (bak til v.) viser fram soyaåkeren sin til bl.a. Kahrine og Levita (foran til v.) i IKURU er kvinner, men de når ikke like godt oppover i systemet. De fleste grupper består fortsatt bare av menn eller har stor overvekt av menn. Stolte kvinner IKURU gir kreditt på frø og lover å ta i mot avlingen. Dette er kjempeviktig for de lokale bøndene. Vi møtte kvinner på IKURUs lagerbygning. De var raske og effektive og glad for jobbene sine. I landsbyen Gurue fortalte kvinnene stolt om økningen av åkrene sine, og vi fikk se store, flotte åkre med soya. De hadde fått opplæring i at de kunne lage grøt, brød og melk av soyaen, og derfor ikke burde selge alt. Kvinnene ønsker hele tiden å produsere mer og lære mer. Elisa ble med i en kvinnegruppe, lærte å lese og skrive og fikk sin egen åker som ble større for hvert år. Kvinnegrupper Elisa ble med i en kvinnegruppe, lærte å lese og skrive og fikk sin egen åker som ble større for hvert år. I dag er hun såfrøprodusent, noe som kun de dyktigste blir valgt til, og eneste kvinne i styret i innkjøpssamvirket IKURU. Levita er leder for kvinnegruppen av 18 kvinnelige produsenter. De møtes en gang i måneden. 43% av medlemmene Utvikling tar tid Alle lands utvikling tar tid, så når Elisa spurte under treet: - Når kommer dere med traktoren? så forstår jeg at hun spør. Vi forklarte at også i vårt land hadde utvikling gått trinn for tinn og tatt tid. Forstudien skal nå gjennomgås og diskuteres. Kanskje blir kvinnesatsing i Mosambik Bygdekvinnelagets neste internasjonale prosjekt? (Les mer på: - søkeord Mosambik) Av Kathrine Kleveland 12 Bygdekvinner nr. 2.10

13 Bygdekvinner endrer verden En verdenskonferanse i ACWW - The Associated Country Women of the World er av unik betydning. Medsøstre fra hele verden inspirerer hverandre. Etter dagene i Amerika tror vi at bygdekvinner er med på å endre verden - sammen kan vi lykkes for en mer rettferdig verden! I april 2010 ble den 26. verdenskonferansen arrangert i Hot Springs i Arkansas i USA. Fra Bygdekvinnelaget deltok Gerd Louise Molvig og Kathrine Kleveland. Marie Godø var med som privatperson. Gjennom ACWW er Bygdekvinnelagets medlemmer med i et fellesskap av 74 land og tilsammen 10 millioner bygdekvinner. Bygdekvinnelaget er en bevisst aktør i lokale, nasjonale og globale samfunnsspørsmål. De samme drømmene I åpningstalen sa president Ursula Goh fra Malaysia: Mange kvinner fra mange nasjoner deler de samme drømmene om å bli utdannet, leve i fred, glede seg over god helse, fremgang og å bli hørt. Sosialøkonomiske forhold i mange land hindrer kvinnene fra å oppnå disse drømmene. Konferansen er en mulighet for kvinner til å snakke sammen og høre om behov og utfordringer i andre deler av verden. Fargerike dager og fellesskap Seks nasjoner var samlet rundt samme bord: Sør-Afrika, Trinidad, Australia, Brunei, Norge og Canada. Dette ga vidsyn og fellesskap selv om vi er forskjellige. Afrikanerne sang stadig, på vei opp til scenen og ute i hallen. Amerikanerne var likt kledt i rødt, hvitt og blått - hver dag. På den amerikanske kvelden ble mange med og danset på rekker, i ringer, en, to og tre sammen. Et flott fellesskap å danse sammen, smile til hverandre, ta på hverandre I 2013 ønsker indiske damer velkommen til verdenskonferanse! Av Kathrine Kleveland og Gerd Louise Molvig Les mer på - søkeord ACWW Om ACWW på Viktige vedtak Konferansen vedtok resolusjoner og anbefalinger. Resolusjonen «Kvinners adgang til kreditt» kom opprinnelig fra Norges Bygdekvinnelag. Å gi kvinner tilgang til kreditt gjør dem uavhengige og selvhjulpne gir mulighet til kontroll over eget liv og egen familie. Gerd Louise la den fram, og den gikk gjennom med solid flertall. New Zealands resolusjon om å oppfordre regjeringer verden over til å bruke dyrkbare områder til produksjon av mat og ikke drivstoff, fikk også flertall. Norske deltakere på ACWWs verdenskonferanse. Fra v.: Gerd Louise Molvig, Kathrine Kleveland og Marie Godø. Bygdekvinner nr

14 Dette sier tidligere Ganefartvinnere: - Ganefart 2008 har gitt oss masse positiv omtale og anerkjennelse. Det har også vært en stor inspirasjonskilde for både ansatte og drivere av Skaslien Gjestgiveri i videre arbeide med mat og service for våre gjester. Markedsføringsverdien av deltakelse i Ganefart er stor både lokalt og regionalt. Elin Skaslien, Skaslien Gjestgiveri, Kirkenær i Hedmark - Det å vinne Ganefart 2008 har betydd mye for oss og våre gjester, optimisme og økt omsetning og god markedsføring. Irene Arntsen, Lofoten Turistsenter, Leknes i Nordland Ganefart 2010! Alt er klart for enda en strålende GANEFART-sommer! Din og alles oppgave blir å oppfordre spisesteder til å melde seg på i konkurransen. Den er et viktig tiltak i Bygdekvinnelagets arbeid for levende bygder. En vil også i år legge vekt på hvordan spisestedene samarbeider med lokalt reiseliv og hvilken rolle de har i lokalmiljøet Ganefart har blitt et begrep som forbindes med spisesteder som tilbyr norsk tradisjonsmat laget av lokalproduserte råvarer. Både nærings- og reiselivsutvikling, matkultur og tradisjonsformidling blir ivaretatt gjennom prosjektet. I mai ble det holdt samling for personer som skal inspirere lokallaga til å motivere spisestedene i sitt nærmiljø til å delta. Lanseringen av Ganefart 2010 og Det norske måltid var 11. mai. Dette er to konkurranser som utfyller hverandre. Statsrådene Lars Peder Brekk og Lisbeth Berg-Hansen var til stede ved åpningen. Informasjon om form og innhold i årets konkurranse er sendt til lokallaga. Alt er klart! Stem på et spisested! Støtt spisestedet du fortrekker send en SMS til med ditt navn, navn på spisestedet, sted og hvorfor du stemmer på det. Du kan stemme på flere! Følg med på Ganefart er også på Facebook! --- Norwegian Foodprints - Veiviser til norske matopplevelser! På finnes en oversikt over spisesteder der en skal få oppleve å bli godt mottatt. Maten er laget med omtanke og stolthet og være basert på sesongens råvarer og med lokal identitet. Prosjektet Norwegian Foodprints drives i regi av Innovasjon Norge. Norges Bygdekvinnelag har tatt på seg arbeidet med å besøke og kvalitetssikre spisestedene. Ellen Klynderud 14 Bygdekvinner nr. 2.10

15 Årsmøte 2010 like før Og hvordan blir været? Det hele avsluttes med en tur på Sognefjorden for de som ønske å ta en ekstra overnatting. Vi oppfordrer dere som ikke har anledning til å overvære årsmøtet å følge med på NBKs hjemmeside og i vestlandsaviser. Eller kanskje du kjenner en av utsendingene? Ta da kontakt med henne. Vi får ønske hverandre lykke til med forhandlingene som skal stake ut vegen for organisasjonen framover! Forslaget til ny strategi Strategien er den veien vi skal følge i de neste fem årene for å nå de målene vi har satt oss for Bygdekvinnelaget. Vi tror at strategien gir en klar og enkel oversikt over hva vi skal konsentrere arbeidet om, og målet er å spre den ut til alle lokallagene så snart den er vedtatt. Bygdekvinnelaget skal konsentrere sine arbeidsoppgaver omkring følgende fire viktige hovedstrategier: Kvinneliv - Stikkord: Kvinnefellesskap, nettverk, kunnskapsbygging, helse, rettigheter, solidaritet, utvikling og rettigheter, etc Matkultur - Stikkord: Synliggjøre og bruke matkunnskapen, aktive på matpolitikk, GMO Miljø - Stikkord: Bevisstgjøring om klima- og miljø, økt kunnskap om beredskap Spenning og forventning er dominerende faktorer i Norges Bygdekvinnelag i skrivende stund. Årsmøtet står for døra. Kommer statsråd Liv Signe Navarsete eller blir hun forhindret? Blir det stort trykk i generaldebatten eller ikke? Bygdekvinnelaget skal legge ny strategiplan for fire år framover. Kjenner representantene seg igjen i den kommer det mange gode forslag? Også er det disse penga da kontingent- og budsjettforslaget er sendt ut hvordan går den saken tro? Arbeids, nærings- og samfunnsliv - Stikkord: Støtte gründervirksomhet, engasjement i utvikling av lokalsamfunnet, skape glede og trivsel Strategien skal innføres i alle tre ledd i organisasjonen, og i ettertid skal rapporte ringen av gjennomførte aktiviteter ved utgangen av hvert år settes opp etter den samme malen. Dette vi forhåpentligvis forenkle rapporteringen for hvert lag. I Bygdekvinner nr 3 vil det komme mer om strategiplanen som vedtas i Balestrand 5. juni. Planen blir også sendt alle lokallag høsten Støtt opp om Bygdekvinnelagets nye strategi og la den bli en del av arbeidet i laget ditt! Ellen Klynderud Bygdekvinner nr

16 Havrevri i totusenogti Bygdekvinnelaget er ein moderne organisasjon, og vi held tritt med trendar! Å leve sunt og halde seg oppdatert om det beste i kosthaldet er ein slik god trend. Matkunnskap er viktig. Vi lever i eit informasjonssamfunn og kunnskap om maten bør prioriterast høgt. Bygdekvinnelaget er opptekne av ernæring og helse. Dette året set vi fokus på havre som eit viktig element i kosten vår. Havre ut til folket! Et havre kvar dag! Helsefordelane ved å ete havre er mange. Havre metter godt og lenge fordi han inneheld vassløyselege fibrar som gjer at maten blir lengre i magesekken. Havre er godt for hjartet, fordi han inneheld fleirumetta feitt og hjelper til å redusere kolesterolnivået i kroppen. Havre er godt for magen fordi dei vassløyselege fibrane betrar mikrofloraen i tarmen. Havre er godt for forma og fasongen, fordi spesielt dei store havregryna hjelper til å halde blodsukkeret stabilt. Havre gjer at du kjem lettare i form og held deg frisk Vi leitar fram gamle oppskrifter og dei kjem til heider og ære igjen. Så ser vi også at nye og spennande oppskrifter kjem fram i bøker og blad. Havre er ei basismatvare som vi finn i mange matrettar. Havre er smakfull og så absolutt god for kroppen. Born og unge i fokus! Bygdekvinnelaget har i samarbeid med Norsk havreforening og andre interesserte sett i gang med ein kampanje i havreåret. Målet for kampanjen å skape ei endring i kosthaldet med auka bruk av havre, og haldningsendring hos dei som har ansvar for born og unge. Kampanjen er difor retta spesielt mot matsal på idrettsarrangement. Det er laga eit oppskrifthefte der det er gode og enkle rettar som kan lagast og seljast på klubbhus og liknande arenaer der born og unge kjøper mat. 16 Bygdekvinner nr. 2.10

17 Havregrynsvafl ar Oppskrifta har berre havregryn (ikkje kveitemjøl) og kan brukast av dei som må ha glutenfri kost. Da må ein bruke glutenfrie havregryn. 4 dl havregryn 4 dl mjølk 1 egg 1 ss smelta smør/margarin 1 ½ ss potetmjøl 1 ½ ts sukker ¼ ts salt ½ ts bakepulver Lokallaga er krumtappen! Vi vil ha stor lokal påverknad. Havreåret er har blitt godt motteke ute i laga. Mange lag har alt sett fokus på havre gjennom arrangement og bruk av nye og gamle oppskrifter. Det var kampanjestart i mai. Kampanjen skal gje meir informasjon om havre og ernæring, nye oppskrifter, og presentasjon av nye produkt. Til kampanjen er det sendt ut ei verktykasse med fagstoff, oppskrifter og plakatar. Målet er at lokallaga skal samarbeide med idrettslag der dette er naturleg. La havregryn og mjølk stå og svelle minst ein time. Like før steiking blandar vi i samanpiska egg og dei andre ingrediensane. Smør jernet med smelta margarin, og steik vaflane lys brune. Det blir 4 store plater av denne porsjonen. Den milde havresmaken gjer dei så uforklarleg gode! Vaflane er svært mettande og gode med brunost eller syltetøy. Oppskrifta er henta frå Ingrid Espelid Hovig si kokebok Velkommen til mitt kjøkken Konkurranse den beste havrevaffelen På giroen som fylgde med Bygdekvinner nr. 1/10 vart medlemane oppmoda til å delta i konkurranse om den beste havrevaffeloppskrifta. Mange medlemar har teke utfordringa! Det har kome inn mange gode oppskrifter på vaflar, kaker, knask til kaffien og herlege havrebrød. Så har vi eit supertynt knekkebrød som smakar godt med brunost på! Vi takkar alle som har sendt inn oppskrift! Det er ikkje for seint, så send inn den beste havrevaffeloppskrifta di innan 10. august til eller Norges Bygdekvinnelag, Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo. Ein jury vil kåre tre vinnarar. 1. premie er den nye turkise bygdekvinneveska med logo og «havregavekort» på kr 500,-. 2.og 3.premie er den nye turkis bygdekvinneveska eit strålande havreår med sunne havrekvardagar! Solveig Linge Stakkestad Bygdekvinner nr

18 Ulvik i Hardanger, Hordaland Jonsokbrudlaup Liv i laga er spalten der det fortelles om aktiviteter i lokallagene. Målet er å dele idéer og inspirere til arbeidet i laget! Mange lokallag har egne nettsider. Gå inn på Finn laget under Velg lokallag. Frist for innsending til Bygdekvinner nr. 3/10: 10.august. Tema: Samfunnsaktør - Jonsokbrydlaup - eit liksombrydlaup mellom ungar - har lang tradisjon i Hardanger. Brurekrunene er laga av metall, perler, ullduskar og roseband og er etterlikningar av ei vaksen brurekrune. Bygdekvinnelaget har i si oppbevaring tre ulike brurekruner som truleg vart laga etter krigen og har vore brukt kvar jonsok etter det. Me går i tog med spelemann framføre brurefylgjet, og brurene har kvar si skautekone. Borda vert pynta med sju ulike markblomar, mat høyrer med og «brydlaupet» vert avslutta med ringdans, skriv Målfrid Hjeltnes. PS I sommar er det utstilling av jonsokbrurekroner på Hardanger Folkemuseum i Utne. Frå v. Tor Andreas Jordal, Karen Marie Bang,Alexander Øydvin, Embla Vestrheim, Elise Østeråt, Lars Brandstveit, Silje Østeråt, Ine Rostrup. Foto: Ove Bang Mo Bygdekvinnelag, Hedmark Havre og medlemsvekst Det falt i smak da havrevelling, havrevafler og havrekjeks med tilbehør ble servert. I løpet av kvelden kom ideen om å legge ut oppskriftene på lagets nettsider. Ellers er vi veldig stolte av at vi har klart å øke medlemstallet med over 60%!, står det i brevet. Åsmarka Bygdekvinnelag, Hedmark Jentekveld en ny tradisjon? Målet med «Jentekvelden» var å lage noe for jenter i bygda, vise oss fram som litt sprøe og om mulig verve noen nye medlemmer. Bare jenter mellom 15 og 100 fra Åsmarka år fikk adgang. Vi arrangerte mannekengoppvisning hvor det ble vist undertøy og nattøy fra tidlig 1800-tallet og til i dag. Som mannekenger fikk vi med ti velvillige damer fra 17 til 78 år. Til vår store glede kom det nærmere 140 stykker! Stemningen var stor hele kvelden og oppvisningen ble en kjempesuksess. Kanskje har vi også sådd en spire for en ny tradisjon i bygda vår den årlige jentekvelden????, skriver Marit Holtklimpen. 18 Bygdekvinner nr Bygdekvinner nr. 2.10

19 Salangsdalen Bygdekvinnelag, Troms Velkommen-til-bygda gave - Vi ønsker å bidra til mer trivsel i bygda og vise at vi setter pris på de nye innbyggerne, skriver Brynhild Forseth og Ragni Stenvold i Salangen Bkl. - Alle som flytter til Salangsdalen får ei skjærefjøl i bjørk og et velkomstkort med et dikt om dalen. Ekstra stas gjør vi også på de aller minste. De får et kort og praktiske lester som er strikka etter et gammelt mønster. Lestene og kortene er laga av bygdekvinnelaget sjøl, og de flotte skjærfjølene bestiller vi hos Olve Walle, en flink mann i bygda. Røn Bygdekvinnelag, Oppland Jenteslepp og havreår - Vi hadde fått med oss både fotpleier, massører, healer og andre innen naturterapi som kunne gi oss velvære, da vi arrangerte Velværedag. Terapeutene hadde så å si fulle timelister heile dagen. Mange lokale kunstnere stilte ut sine arbeider som en også kunne kjøpe. Klær, kosmetikk og pynteting til hjemmet var også å få kjøpt. Av utenlandske innslag var det ei dame fra Kroatia som selde kaker og konfekt som ho laga sjølv, og ei dame fra Iran fjerna uønska hår på legger og i ansiktet effektivt og lite smertefullt. Fordi 2010 er havreåret, markerte vi dette med at vi hadde havrevafler, står det i brevet frå Røn. Hof Vestre Bygdekvinnelag, Hedmark Kvinner møter kvinner Sammen med 30 kvinner fra Palestina, Somalia og Eritrea ble det utvekslet mattradisjoner og sang /dans. Kvinnene bor på asylmottaket i kommunen. Det ble servert potetrisk, byggrynsuppe, lompe med pultost og brunost, Sambosa - frityrstekt deig fylt med kjøtt/fisk - og himbasha brød. Norske bunader, afrikanske folkedrakter og fengende rytmer gjorde at kvelden ble fylt med gode opplevelser, skriver Randi B. Mælum. Tysvær Bygdekvinnelag, Rogaland Havregryn = kjempesunt! Tekst: Signe Lønning(til v.) og Signe Kvinnesland har forsynt seg av grauten og er klare for knekkebrød, vaflar og kjeks. Mange var til stades da NRKjournalist Tron Soot-Ryen heldt foredraget «Hjelp - hva skal jeg spise?» Hovudvekt var lagt på E-stoff, og han kom inn på genmodifisert mat. Vi ville markera Havreåret, og heldigvis hadde ikkje Soot-Ryen noko gale å seia om havregryn. Det er framleis kjempesunt!! På bordet stod havregraut kokt på melk direkte frå produsent, heimelaga knekkebrød med havregryn, havrekjeks, havrevaflar og havregryn saftsuppe. Mykje skryt for god mat! Det var stor etterspørsel på oppskrifter av knekkebrød og kjeks, skriv Bodil Egge. Bygdekvinner nr Bygdekvinner nr

20 INSPIRASJONSKURS OG SEMINAR Har du lyst å bli inspirert til hvordan du kan synliggjøre hvorfor en må arbeide for bedring av kvinners situasjon i verden? Bli med på kurs og/eller seminar i Oslo (30.) oktober! Deltakerne på kurset vil få gjennomgang av et opplegg som kan brukes om temaer som dreier seg om kvinners situasjon i verden, 1000-årsmålene, nord-/sørperspektivet, miljø og klima, Bygdekvinnelagets internasjonale engasjement m.m. Kurset er støttet av Norad, og en tar sikte på at deltakerne skal få dekket opphold og reise. Internasjonalt seminar Temaet på seminaret lørdag 30. oktober er Utdanning og klimaendringer kvinners håp og utfordringer i kampen mot fattigdom. Seminaret arrangeres i samarbeid med Norges Kvinne- og familieforbund. Deltakere som er med både på kurset og seminaret vil få dekket reise og opphold. Deltakere på seminaret må dekke dette selv. Seminaret er støttet av FOKUS. Det arbeides med programmet for kurset og seminaret. Antall deltaker er begrenset til ca. 20. Send e-post til eller ring dersom du ønsker å melde deg på eller vil ha mer informasjon. Påmeldingsfrist til kurs og seminar: 15.september. Ingrid Grene Henriksen Høstdager 2009 er bl.a. FNs år for møte mellom kulturer. Dette kan være tema for noen av høstens tiltak. September Husflidsdagen - Norges Husflidslag år Kulturminnedagen - Tema: Nytt liv i gamle minner Oktober Den Internasjonale Bygdekvinnedagen Den Internasjonale Matvaredagen FN-dagen Bygdekvinnenes Dag Internasjonalt kurs/seminar November 6. - Tradisjonsmatens dag Internasjonal dag for avskaffelse av vold mot kvinner Verdens kjøpefrie dag Desember 5. - Frivillighetens dag Menneskerettighetsdagen Du finner FN-dager og FN-år på: 20 Bygdekvinner nr. 2.10

LOKALLAGSINFORMASJON. Verving er viktig og verving virker. www.bygdekvinnelaget.no. Oslo, 20. august 2011. September 2011

LOKALLAGSINFORMASJON. Verving er viktig og verving virker. www.bygdekvinnelaget.no. Oslo, 20. august 2011. September 2011 Oslo, 20. august 2011 LOKALLAGSINFORMASJON September 2011 I løpet av noen uker vil leder, sekretær, kasserer og studieleder få tilsendt hver sin konvolutt med informasjon om saker som angår arbeidet i

Detaljer

Bygdekvinnelaget skal være en moderne, åpen og synlig møteplass.

Bygdekvinnelaget skal være en moderne, åpen og synlig møteplass. Bygdekvinnelaget en moderne møteplass Bygdekvinnelaget skal være en moderne, åpen og synlig møteplass. Det gode arbeidet ute i lagene skal bli mer synlig. Vi skal styrke fellesskapet, øke innflytelsen

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Sendes til: postmottak@krd.dep.no Sluttrapport BOLYST Kommunal- og regionaldepartementet Norges Bygdekvinnelag Dato: 26.11.2012

Sendes til: postmottak@krd.dep.no Sluttrapport BOLYST Kommunal- og regionaldepartementet Norges Bygdekvinnelag Dato: 26.11.2012 1 Sendes til: postmottak@krd.dep.no Sluttrapport BOLYST Til: Fra: Kommunal- og regionaldepartementet Norges Bygdekvinnelag Dato: 26.11.2012 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Hele landet Bygdekvinnelaget

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda

SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for Huset i bygda 2 Kva er Aktivitetskart for huset i bygda? Aktivitetskartet for huset i bygda er eit verktøy for huseigarar av organisasjonseigde kulturbygg

Detaljer

Lokallagsutsending hausten 2015

Lokallagsutsending hausten 2015 Lokallagsutsending hausten 2015 Innhald: Leiar, Marna Ramsøy Informasjon frå administrasjonen Vedlegg: Om Bygda i bevegelse Styreskjema Rapporteringsskjema fylkes- og lokallag Informasjon frå studieforbundet

Detaljer

NIURI EN INTERKULTURELL MØTE-OG KURSPLASS FOR KVINNER I INDRE SOGN.

NIURI EN INTERKULTURELL MØTE-OG KURSPLASS FOR KVINNER I INDRE SOGN. PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID. RAPPORT. SOGNDAL FOLKEHØGSKULE 2003. NIURI EN INTERKULTURELL MØTE-OG KURSPLASS FOR KVINNER I INDRE SOGN. Bakgrunn. Sogndal kommune har i de seinare åra teke i mot mange flyktningar

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse

Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Sjølvstendig selskap i regi av HB (oppstart 01.09.11) Rekruttering til

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 I år vert det ei felles haustsamling og den vert arrangert: 20.-22.oktober Kurs: Scandic Hell, Stjørdal. Påmeldingsfrist 4. september! Oppstart:

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Søknad fra Geitmyra matkultursenter for barn om støtte til arrangementet Mat fra hele verden på Sagene Geitmyra matkultursenter for barn søker om støtte til gjennomføring av Åpen gård- arrangementet "Mat

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

Velkommen til DUGNAD!

Velkommen til DUGNAD! Velkommen til DUGNAD! Tverrfagleg samarbeid påp rusområdet mellom Sandøy y kommmune og Rusbehandling Midt-Norge Arbeidsseminar 4 ungdomskultur og oppvekstmiljø Seminaret set lys påp samanhengen mellom

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Søknad. RF13.50 www.regionalforvaltning.no

Søknad. RF13.50 www.regionalforvaltning.no Søknad Støtteordning Bolyst 2012 Tittel Frå innvandrar til innbyggjar Søknadsår 2012 Kort beskrivelse Integrere innvandrere på en betre måte i lokalsamfunnet. Tilpasse offentlege tenester og bedrifter

Detaljer

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU.

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. STBUs PLANVERK 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. 2. NBUs Ideologiske plattform - Står uendret, som en utdyping av NBUs verdigrunnlag og mål som organisasjon.

Detaljer

Ny-Krohnborg kultursenter

Ny-Krohnborg kultursenter Rapport Ny-Krohnborg kultursenter Vinter/Vår 2014 I regi av Folkelig i samarbeid med Bergenhus og Årstad kulturkontor Vinter/Vår 2014 Om Formål og verdier Smaksverkstedet er eit konsept utvikla av Folkelig

Detaljer

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC)

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC) Høsthilsen 2013 Kalongo Widows and Orphans Project (KWOP) har delt høstens nyheter med oss. I dette brevet kan du lese om siste nytt fra Uganda og se bilder av byggverket KCC, som er på god vei opp. Vi

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Visjon: Å gjere Jesus synleg I perioden 2015-2017 skal visjonen synleggjerast gjennom fire utvalde satsingar. Gudstenester, offerdagar, misjonsmesse og andre

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane IA-kurs hausten 2014 Kurstilbod for IA-verksemder // Kurskatalog høsten 2014 Velkomen til kurs med NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Gratulere med ny IA-avtale!

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

9 frammøtte medlemsbedrifter. Frå styret Hans Nesheim, Tommy Lindskog og Elin Vassbotten

9 frammøtte medlemsbedrifter. Frå styret Hans Nesheim, Tommy Lindskog og Elin Vassbotten Medlemsmøte i Haukeli Næringslag den 28.02.12 9 frammøtte medlemsbedrifter. Frå styret Hans Nesheim, Tommy Lindskog og Elin Vassbotten Hans N. ynskjer velkomen og fortel kva vi har jobba med sidan sist

Detaljer

1. Hvordan forbedre omdømmet?

1. Hvordan forbedre omdømmet? OPPSUMMERING AV GRUPPEBESVARELSER FRA PETS 2010 Oppdal 17.-18.april Forkortelser: = Nord-Trøndelag, =Trondheim, =Sør-Trpndelag, =Nordmøre, =Romsdal, =Nordre Sunnmøre, =Søre Sunnmøre 1. Hvordan forbedre

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her

Detaljer

Fakta Framtidas skulebrød. 5. Framtidas skulebrød

Fakta Framtidas skulebrød. 5. Framtidas skulebrød Fakta Framtidas skulebrød 5. Framtidas skulebrød Fakta/oppgåve/oppskrift Framtidas skulebrød Innhald produktutvikling Framtidas skulebrød grove rundstykke Fakta Framtidas skulebrød Produktutvikling Å lage

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

Introduksjon til undervisningsmateriellet

Introduksjon til undervisningsmateriellet Introduksjon til undervisningsmateriellet Undervisningsmateriellet har fem modular: Kornartane, frå jord til bord, grove kornprodukt. Måltida og framtidas skulebrød. Kvar modul inneheld fakta, oppgåver

Detaljer

Arbeidsplanen tar utgangspunkt i vår nye strategi mot 2020 og de fire strategiske grepene vi har valgt for å styrke organisasjonen:

Arbeidsplanen tar utgangspunkt i vår nye strategi mot 2020 og de fire strategiske grepene vi har valgt for å styrke organisasjonen: Arbeidsplan for Norges Bygdekvinnelag 2015-2016 Norges Bygdekvinnelag er en organisasjon i vekst. Vi har mange aktive og sterke lokallag i hele landet. Vi er inspirator og pådriver for gode kvinneliv og

Detaljer

Innhald. Arme riddarar AV grovt brød Sandwich

Innhald. Arme riddarar AV grovt brød Sandwich oppskrifter frå jord til bord Innhald baketips Ostesmørbrød Arme riddarar AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortingar dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskei ms = matskei pk = pakke

Detaljer

No sprett knuppane og sevja stig

No sprett knuppane og sevja stig No sprett knuppane og sevja stig Sein vår i år, men du verda for eit drivande ver når det no fyrst losna; med mildver og regn og ei rekkje kulturhendingar både i vårt lag og leikarringen og i nærskylde

Detaljer

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Dialogmøte om mangfold og inkludering i, Ålesund 13. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Identitet og tilhørighet

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

4. 11.september 2001 styrta to fly i World Trade Center. Men det var og to andre fly som vart kapra. Kvar styrta dei to andre flya?

4. 11.september 2001 styrta to fly i World Trade Center. Men det var og to andre fly som vart kapra. Kvar styrta dei to andre flya? Velkomen til blåtur. Under køyreturen nå og litt utover kvelden skal de få ein Quiz å kose dykk med. De som er i denne bilen er ei gruppe. Gi gruppa eit namn og set igong. QUIZ GRUPPENAMN:. 1. Kva verdsdel

Detaljer

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Sogndal 19-20. juni 2014 Fosshaugane Campus Bilde frå Kvålslid september 2012. Eplesorten Discovery er klar til hausting. Styremøtet

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Innholdsfortegnelse 1. OM FORUMET... 3 MEDLEMSKAP... 3 LANDSMØTET... 3 STYRET... 3 DAGLIG DRIFT OG LEDELSE... 4 2. STRATEGIPLAN... 5 3.

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Kultur og fritid ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Velkomne til Valle Ungdomsklubb! Vedlagt finn du årsmelding for Valle ungdomsklubb 2014-2015. Det har vore eit spennande år med mykje aktivitet.

Detaljer

3 dl havregryn 3 ss kakao ¼ ts kanel Ei klype salt 1 ts vaniljesukker 200 g kesam 5 ss honning Kokos

3 dl havregryn 3 ss kakao ¼ ts kanel Ei klype salt 1 ts vaniljesukker 200 g kesam 5 ss honning Kokos På veg inn i påskedagane planlegg eg gode ting ein kan kose seg med. Ein god marmelade, "sunt" påskegodteri og to deilige dessertar får du servert av meg i dag. Sjokolade er det klassiske påskesnopet,

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Ha en god og motiverende sommer!

Ha en god og motiverende sommer! vvvvvv 5. utgave / juni 2012 ffff Ha en god og motiverende sommer! Selv om sommerværet enda ikke har innfridd over hele landet sier kalenderen at nå er det juli, og tid for ferieavvikling. Det skal bli

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 Saksopplysning Gol Reisemål AS søker om kr. 50.000 i tilskot til NM i saueklipping som vil skje under årets Fårefestival. I år er Gol tildelt NM i saueklipping.

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!!

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Side 1 Helsing frå Lyngmo Det er siste tysdag i august og strålande sol ute. Hafslovatnet

Detaljer

Fakta Grove kornprodukt. Innhald. Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt

Fakta Grove kornprodukt. Innhald. Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt Fakta Grove kornprodukt Innhald Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt VIKTIGE NÆRINGSTOFF I GROVE BRØD- OG KORNPRODUKT Brødskala n Grove brød- og kornprodukter KVIFOR MÅ VI ETE GROVE BRØD- OG KORNPRODUKT?

Detaljer

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch?

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch? Rogaland Røde kors Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso http://www.youtube.com/watch? v=rxx4e1ooa3c 26.09.13 Frivilligsentralene 1 Erfaringer frå Røde kors Presentasjon

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Fjellkonferansen 2008

Fjellkonferansen 2008 Fjellkonferansen 2008 Velkommen til Radisson SAS Lillehammer Hotell Trenger vi en helhetlig fjellpolitikk? På hvilken måte kan dialogen mellom sentrale myndigheter og lokale og regionale myndigheter bedres?

Detaljer

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen!

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Eit lite julekorthefte! Eg gleder meg til jul. Kanskje er eg ikkje aleine om det. Famile, julefilmar, julebrus, kakemenn og ikkje minst julehefte. Eg har i ei årrekkje

Detaljer