Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Kl TIL BEHANDLING: SAM-6/10 HOVEDPLAN VANN OG AVLØP SAM-7/10 VILTFORVALTNING I SKI - ÅRSBERETNING 2009 SAM-8/10 NAVNESAK - TILDELING AV NAVN TIL NÆRINGSOMRÅDE PÅ LANGHUS SAM-9/10 EARTH HOUR KLIMAKAMPANJE SAM-10/10 AVLØPSDISTRIKT NORDRE LANGEN - HÅNDHEVING AV REGLER FOR TILKNYTNINGSGEBYR, BETALINGSFRISTER OG TILLEGG VED FOR SEN BETALING SAM-11/10 AVVIKLING OG REVISJON AV SÆRAVTALER MED VANNVERKET SAM-12/10 BRUK AV RESTERENDE INVESTERINGSMIDLER TIL VEI SOM OVERFØRES FRA 2009 TIL 2010 SAM-13/10 BEVILLING TIL SKJENKING AV ALKOHOL - LOTUS HOUSE

2 SAM-14/10 SØKNAD OM BEVILLING TIL SKJENKING AV ALKOHOL - RESTAURANT ASIAN KITCHEN AS ORIENTERINGSSAKER - UTREDNING AV ÅRLIG RUSKEN-AKSJON FOR SKI KOMMUNE FORELØPIG TILBAKEMELDING EVENTUELT Ski, Lise Vistnes leder

3 Saksbehandler: Sigrid Bjørck Arknr.: M09 Arkivsak: 09/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 6/ HOVEDPLAN VANN OG AVLØP Forslag til vedtak: Utvalg for samfunn og miljø legger ut Hovedplan Vann og Avløp til høring i 6 uker, før politisk sluttbehandlet. Saksopplysninger: Virksomhet Kommunalteknikk har utarbeidet en hovedplan for vann og avløp som tar for seg både vannforsyning og avløpsdisponering. Planen skisserer ulike prosjekter som må gjennomføres for å nå kravene til ulike forskrifter som påvirker tjenesten. Hovedplanens avløpsdel er utarbeidet for å belyse hvilke tiltak som er nødvendige for å nå kravene som blir fremstilt i Tiltaksanalyse for PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget. Tiltaksanalysen er et ledd i oppfølgingen av vannforskriften og utarbeidingen av forvaltningsplan for Vannregion 1. Tiltaksanalysen ble overlevert til Vannregionmyndigheten, Fylkesmannen i Østfold, og skal vedtas av kongen i statsråd våren I henhold til vannforskriften og kravene nedfelt i PURA må Ski kommune innen 2015 rehabilitere/sanere spillvannsledninger i betong lagt før Hovedplanen sendes på høring i 6 uker før politisk sluttbehandlet. Vurdering: Skal kommunalteknikk klare å nå de målene som er satt i forhold til sanering og rehabilitering av avløpet må arbeidsmengden være kjent slik at det er mulig å planlegge hvert enkelt arbeidsår. Den utarbeidede hovedplanen vil redusere muligheten for at vann- og avløpssituasjonen utelates, eller oppfattes som selvsagt, i en utbygningssak. Det er viktig at det er samsvar mellom hovedplanen og kommuneplanens rammer for vekst. Hovedplanen fremmes mens kommuneplan for Ski er under rullering. Hovedopplegg for vann- og avløp samt annen teknisk infrastruktur må utredes som viktig tema i arbeidet med kommuneplanen og vann-/avløp kan være viktige premisser når omfang og tempo i framtidig utbygging skal vurderes. Samsvar mellom kommuneplanen og hovedplanen sikres gjennom rullering av handlingsprogrammet til hovedplanen. Høring av planen er et viktig premiss for å formidle at kommunen har tatt vannforskriften inn over seg og startet på arbeidet med systematisk gjennomgang av spillvannsnettet. Høring av hovedplanen vil bli offentliggjort som offentlig kunngjøring, og være tilgjengelig for nedlasting fra kommunens hjemmesider. I tillegg vil ett eksemplar sendes til følgende myndigheter og nabo-kommuner: - Fylkesmannen i Oslo og Akershus - Fylkeskommunen i Akershus og Østfold - Statens Vegvesen - Jernbaneverket Side 3

4 - MORSA - PURA - Ås kommune - Oppegård kommune - Enebakk kommune - Hobøl kommune Økonomiske konsekvenser: Høringen vil ikke medføre betydelige økonomiske konsekvenser. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: En høringsrunde av planen kan spare kommunen for ytterligere arbeid dersom det kommer innsigelser etter vedtaket er fattet. Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Hovedplan Vann og Avløp Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 4

5 Saksbehandler: Reidar Haugen Arknr.: 004 K4 Arkivsak: 10/428-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 7/ VILTFORVALTNING I SKI - ÅRSBERETNING 2009 Forslag til vedtak: Fremlagt årsberetning 2009 for Viltforvaltningen i Ski tas til orientering. Saksopplysninger: Det har vært tradisjon at sekretæren for viltforvaltningen i Ski har produsert en årsberetning for året som har gått. Vi fortsetter med denne tradisjonen etter samme mal som de siste årene. Hensikten med årsmeldingen er å samle tallstatistikk og hendelser fra gjeldende år og sammenstille dette med flere foregående år. Trender og utvikling kan sees. Dette vurderes som viktig informasjon for den videre viltforvaltning og politiske beslutninger. En annen hensikt er å informere kommunens politiske myndighet og andre interesserte om forvaltningsprinsippene som legges til grunn i viltforvaltningen i Ski. Tradisjonelt har den kommunale viltforvaltning dreid seg mye om forvaltning av hjortevilt og fallviltforvaltning. Årsberetningen for 2009 bærer også preg av dette. Men ivaretakelse og synliggjøring av alle viltarter/biotoper i kommunens beslutningsprosesser er også høyt prioritert, spesielt i arealsaker. Her har kommunen et fullt oppdatert viltkart som hjelpemiddel. Hovedutvikling i viltforvaltningen rapporteres også i Grønt regnskap. Økonomiske konsekvenser: En oppdatert, kunnskapsbasert og fremtidsrettet viltforvaltning i en kommune er god samfunnsøkonomi, samtidig som det vil sikre rettighetshaverne gode inntekter fra utmarka. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Offentlige verdier og interesser knyttet til bl.a. opplevelsesverdier og ivaretakelse av biologisk mangfold er forhold som en ukontrollert viltstamme kan gjøre stor skade på. For mye elg kan være en trussel mot biologisk mangfold. For lite bever kan også være en trussel mot det biologiske mangfoldet. Å kunne påtreffe ville dyr på skogturen gir store opplevelsesverdier og bidrar til økt livskvalitet. Side 5

6 Ski kommunes viltforvaltning vurderes å være bærekraftig, der hensynet til de offentlige verdier og interesser blir ivaretatt. Dette inkluderer en bærekraftig høsting av viltstammen til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal Kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Årsberetning 2009 for Viltforvaltningen i Ski Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 6

7 Saksbehandler: Oddmund Arntsberg Arknr.: GNR 107/1 Arkivsak: 10/297-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 8/ NAVNESAK - TILDELING AV NAVN TIL NÆRINGSOMRÅDE PÅ LANGHUS Forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i lov om eiendomsregistering (matrikkelloven) 21 og stadnavnloven 5 gis det nye næringsområdet på Langhus navnet: Fugleåsen 2. Ski kommune ved Kommunalteknisk virksomhet setter opp veinavnskilt når veien er opparbeidet 3. Fremtidig bebyggelse pålegges å sette opp nummerskilt i.h.t. Ski kommunes bestemmelser om plassering og utforming av husnummerskilt Saksopplysninger: Bakgrunn Det nye næringsområdet på Langhus skal tildeles veinavn. I kommuneplanen har feltet blitt benevnt Q4. Det er ønskelig at planbetegnelsen avvikles som navn, og at området så raskt som mulig, tildeles vei-/områdenavn. Om området som skal navnes Utbyggingsområdet som skal tildeles navn ligger nord for bebyggelsen på Bøleråsen og øst for Vevelstadveien. Området som er under fradeling, er en del av Vevelstad gård gnr. 107 bnr. 1. Kommuneplanen (arealdelen) forutsetter at næringsområdet skal ha atkomst fra Vevelstadveien krysset Assurdiagonalen, alternativt fra Vevelstadveien krysset Regnbueveien. Planen viser en hovedvei gjennom området og en mindre stikkvei. Basert på den foreliggende arealplan vurderes det bare å være behov for ett veinavn. For kart over området, se vedlegg b). Høring Forslag til vei-/områdenavn har vært sendt på høring til Ski historielag. Det er så langt ikke kommet skriftlig høringsuttalelse fra historielaget. Pr. telefon har representant for styret i historielaget gitt uttrykk for at de støtter kommunens forslag til veinavn. Vurdering: Veinavnet angir adkomsten til området og vil sammen med husnummer utgjøre den offisielle adressen. Det er viktig at det tildeles navn som lokaliserer stedet på en god og entydig måte. Navnet bør mest mulig følge den lokale navneskikkken, samtidig som det skal være lett å skrive og oppfatte. Hvis mulig er det ønskelig å tildele navn som sier noe om stedets fortid eller tidligere virksomhet, alternativt at veinavnet tar utgangspunkt i et navn fra området. I vurderingen av mulige veinavn har vi sett for oss to alternativer. Navnet bør enten bygge på et lokalt stedsnavn eller vi kan tildele et navn som lokaliserer det nye utbyggingsområdet i forhold til det nærliggende næringsområdet i Regnbueveien. Side 7

8 Næringsområdet grenser opp mot Fugleåsen og Øvre Fugleåsmyr. Innefor området har man stedsnavnet Nedre Fuglåsmyr. Et annet navn i nærheten er Damplassen, sydvest for området. Både Fugleåsen og Damplassen er navn som kan knyttes til området. I denne navesaken har vi flere lokale stedsnavn som kan brukes. Vi har derfor kommet til at det vil være naturlig å bruke navnet Fugleåsen. Det er et navn som både kan brukes som veinavn og som navn på hele området. Fugleåsen er pent navn, det er heller ikke i bruk som adressenavn, verken i Ski eller i noen av våre nabokommuer. Vi mener at Fugleåsen tilfredsstiller kravene til et godt veinavn. Økonomiske konsekvenser: Adresseringen innebærer kostnader til anskaffelse og oppsetting av veinavnskilt. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Det nye næringsområdet nord for Langhus gis adressenavnet Fugleåsen. Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) høringsbrev b) kart over området c) utsnitt fra kommuneplanens arealdel Vedlegg som ligger i saksmappen: d) kart over området i farger e) utsnitt fra kommuneplanens arealdel i farger Side 8

9 Saksbehandler: Anita Myrmæl Arknr.: K22 Arkivsak: 10/357-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 9/ EARTH HOUR KLIMAKAMPANJE Forslag til vedtak: Ski kommune deltar i Earth Hour i 2010 og i årene fremover så lenge markeringen har tilsvarende form og innhold som i dag. Saksopplysninger: Earth Hour er en verdensomspennende symbolsk markering der byer, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner over hele verden blir oppfordret til å slukke lyset en time for klimaet. Kampanjen arrangeres av WWF. Ski kommune deltok i fjor i form av å slokke lyset foran Rådhuset, sende ut pressemelding og legge ut oppfordring på våre nettsider om å delta i markeringen. Hensikten er å vise at også vi som kommune er opptatt av klimautfordringene. Earth Hour klimakampanje arrangeres for 4. år på rad, og i år foregår markeringen lørdag 27. mars kl Vurdering: Rådmannen foreslår at Ski kommune også i år melder seg på, legger ut info på våre nettsider og sender ut pressemelding med oppfordring til kommunens innbyggere, bedrifter, lag og foreninger om å delta. Markeringen foregår palmelørdag, og i utgangspunktet har ingen kommunale bygg lys på utenom enkelte utelamper. Vi ser ikke for oss noen egen, fysisk markering palmelørdag utover oppfordringen på nettsidene og ved pressemelding. Rådmannen mener likevel at det å melde seg på markeringen bidrar til å vise at vi sammen med mange andre byer er opptatt av klimautfordringene. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Klimagassutslipp er en av vår tids største miljøutfordringer. Å delta i en global klimamarkering sammen med mange andre, kan gi et lite bidrag til en mer bærfekraftig utvikling. Konklusjon: Ski kommune deltar i Earth Hour i 2010 og i årene fremover så lenge kampanjen har tilsvarende form og innhold som i dag. Ski, Audun Fiskvik rådmann Side 9

10 Anita Myrmæl miljøvernrådgiver Vedlegg som følger saken: Ingen. Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen Side 10

11 Saksbehandler: Claus C. Østby Arknr.: 231 M Arkivsak: 10/18-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 10/ AVLØPSDISTRIKT NORDRE LANGEN - HÅNDHEVING AV REGLER FOR TILKNYTNINGSGEBYR, BETALINGSFRISTER OG TILLEGG VED FOR SEN BETALING Forslag til vedtak: Utvalget for Samfunn og miljø slutter seg til at de frister, tilleggsgebyr, forsinkelsesrenter og purregebyrer som i dag benyttes og videreføres ved innkreving av tilknytningsgebyrer for avløpsdistrikt Nordre Langen. Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunalteknikk får jevnlig forespørsler og klager fra oppsittere/eiere som hevder at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har informert om regelverket og at det skjer forskjellsbehandling som følge av endrede innkrevingsrutiner gjennom de ulike utbyggingsfasene. Rammebetingelsene for innkreving av tilknytningsgebyr for Avløpsdistrikt Nordre Langen er styrt av vedtak og lovregler. Gebyrvedtakene som har vært fattet i forbindelse med utbygging av Nordre Langen har tilstrebet at det er de faktiske kostnader ved bygging av avløpsnettet som legges ut som selvkost til oppsitterne. Det har hele tiden vært en forutsetning at de oppsittere som kan/skal knytte seg til avløpsnettet gjør dette uten unødig opphold etter at anlegget er ført frem til /langs eiendommen og er driftsklart. Samtlige berørte har vært informert om tilknytningsgebyret og størrelsen på dette. Avgiftsdistrikt for avløp Nordre Langen ble vedtatt av Ski kommunestyre den som sak K-72/99. Tilknytningsgebyret ble satt til kr pr. boenhet + mva. beregnet ut fra bygningens bruksareal (BRA). Det ble tatt forbehold om å vurdere tilknytningsgebyrets størrelse gjennom utbyggingsperioden. Anleggsarbeidene med avløpsnettet startet opp i Prisstigning i perioden førte til et visst underskudd i drifts- og investeringsbudsjettet. Kommunestyret vedtok derfor den å øke tilknytningsgebyret med kr eks mva. i samsvar med konsumprisindeksen for perioden hvis frister og pålegg ikke ble etterkommet. Innslagstidspunktet for tilleggsgebyret er 6 mnd. etter at grunneieren har mottatt varsel om at anlegget er driftsklart. Dette medførte øket tilknytningsgebyr for eiendommer/boenheter som valgte å utsette tilknytning og/eller innbetaling. Fra høsten 2007 ble innkreving av tilknytningsgebyr overført til kommunens faktureringssystem (KomFakt). Dette medfører at systemet beregner forsinkelsesrenter fra den dato tilnytningsgebyret forfaller. Dvs. ca. 4 uker etter at fakturaene er sendt ut. Abonnenter som oversitter forfallsdatoen, kan pådra seg forsinkelsesrenter opp til kr. samt ordinære purregebyrer innenfor 6 mnd. fristen. For de som oversitter 6 mnd. fristen påløper også tilleggebyret på kr Forsinkelsesrenten løper hele tiden. Side 11

12 Vurdering: Saksopplysninger For å stimulere til deltagelse og gi oppsitterne økonomisk forutsigbarhet har kommunen opprettholdt tilknytningsgebyret på kr mva. per boenhet og tilsvarende for ubebygde eiendommer innenfor de områdene av avgiftsdistriktet som blir utbygget med off. avløpsnett. Det har vært en forutsetning at de oppsittere som kan/skal knytte seg til avløpsnettet gjør dette uten unødig opphold etter at anlegget er ført frem til /langs eiendommen og er driftsklart. Kommunen har som praksis å gi pålegg om tilknytning til avløpsnettet når dette er ferdigstilt. Boliger og eiendommer hvor det er innlagt vann, gis etter bestemmelsene i plan- og bygningslovens en siste frist for tilknytning på 6 mnd. etter at avløpsnettet er driftsklart for disse. I de første fasene t.o.m. Bru-Gjevik-Myrvoll og Greverud ble det søkt om, innvilget og utbetalt et MORSA-tilskudd. Tilskuddet ble gitt til alle eiendommer som var bebygget med boliger eller hytter som kunne tilknyttes avløpsnettet. Størrelsen på tilskuddene avtok over tid fra kr til for boliger og kr til for hytter. Anleggsarbeidene med avløpsnettet startet opp i Prisstigning i perioden førte til et visst underskudd i drifts- og investeringsbudsjettet og det var derfor naturlig å øke tilknytningsgebyret hvis pålegg som ble gitt ikke ble etterkommet. Tilsvarende gjaldt for hytteeiendommer og ubebygde tomter som ble tilknyttet senere enn 6 mnd. etter at avløpsanlegget var driftsklart. Kommunestyret vedtok den (KST-91/08) å øke tilknytningsgebyret med kr eks mva. ved å oppjustere dette i samsvar med økningen av konsumprisindeksen for perioden september 1999 til august Dette medførte øket tilknytningsgebyr for eiendommer/boenheter som valgte å utsette tilknytning og/eller innbetaling. Kommunestyrets vedtak av , sak KST-91/08 har slik presisering: Ny indeksregulert tilknytningsavgift for perioden september 1999 til august 2008 på kr eks mva pr boenhet, vil gjelde for boliger som nå ikke følger frister for pålegg om tilknytning og hytter og ubebygde tomter som nå ikke benytter seg av tilbud om tilknytning og innbetaling av tilknytningsavgift. For de som blir med nå vil tidligere vedtatt tilknytningsavgift på kr eks mva pr boenhet gjelde. Gebyrkontoret har tolket dette slik at oppsitter som konkret (frivillig) har meldt seg på ordningen og eiendommer som får/har fått pålegg om tilknytning til avløpsnettet, jfr.pbl. 66 og/eller forurensningslovens bestemmelser, skal tilknytningsgebyret være uendret i 6. mnd. etter at den delen av anlegget som eiendommen kan/skal knyttes til er driftsklart. Etter dette tidspunkt skal tilknytningsgebyret justeres opp. Innslagstidspunktet for tilleggsgebyret på kr er 6 mnd. etter at grunneieren har mottatt varsel om at anlegget er driftsklart. Hvis deler av hovedstolen av tilknytningsgebyret er innbetalt innen 6 mnd.-fristen, avkortes tilleggsgebyret tilsvarende. I tillegg kommer purregebyrer og forsinkelsesrenter. Det tas forbehold om at kommunestyret kan oppjustere tilleggsgebyret. Tilknytningsgebyret forfaller ihh. til 5 i Ski kommunes forskrift om vann- og avløpsgebyrer når eiendommen knyttes til kommunal ledning. Som tilknytning regnes når offentlig/privat driftsklar avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, (jfr. Pbl. 66). For fritidsboliger som er bebodd eller har innlagt vann, kan kommunen kreve tilknytning til avløpsnettet med hjemmel i forurensningslovens kap. 4, Alternativt kan eiendommens avløpsløsning utbedres slik at den tilfredsstiller dagens forurensningskrav. Side 12

13 Eiendommer som har inngått frivillig avtale om tilknytning til off. avløpsnett er gjennom avtalen forpliktet til å knytte seg til det off. avløpsnettet og betale tilknytningsgebyret etter gjeldende tidsfrister og regler. For alle ubebygde eiendommer gjelder de til enhver tid gjeldende satser for tilknytningsgebyr (Indeks-oppskrevet). Mva for ubebygde eiendommer beregnes ut fra BRA = 150 m 2. Tilknytningsgebyret forfaller som hovedregel når hovedanlegget er driftsklart. Kommunen sender melding til oppsitterne om dette. Faktura på tilknytningsgebyret sendes deretter ut med ca. 3 ukers frist for innbetaling. Ved for sen betaling påløper forsinkelsesrente. Ved purring gebyr. Indeksoppskriving Da kommunestyret i 2008 vedtok tilleggsgebyret for manglende eller for sen innbetaling av tilknytningsgebyr, var dette for å begrense og ev. dekke inn noe av kostnadsøkningen som hadde skjedd siden tilknytningsgebyret ble fastsatt høsten1999 og anleggsstart i Informasjon om indeksoppskrivingen er tatt med i all informasjon til de områder som er påbegynt etter kommunestyrets vedtak i november 08. og i kommunens prisoversikt over tilknytningsgebyrer. Informasjonen er tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Det var særlig i de første fasene av anlegget dårlige rutiner for rapportering både til oppsittere og til gebyrkontoret om når anleggene ble satt i drift innenfor de enkelte områder. Dette har ført til at tidspunktet for utsendelse av tilknytningsgebyrer i all hovedsak har vært basert på tilfeldige rapporteringer og/eller at enkelteiendommer har søkt om sanitærabonnement. Ved gjennomgang av de områder som er ferdigstilt, finner gebyrkontoret stadig eiendommer hvor det ikke er blitt sendt ut krav om tilknytningsgebyr. Med unntak av området Greverud - Myrvoll Fiskestien og Vellumstadvika Bondalsåsen Østre Solberg, har ikke grunneierne fått melding om at hovedanlegget er driftsklart. Dette har i praksis medført en grad av forskjellsbehandling. De oppsittere som har fulgt orienteringer, frister og prosedyrer som er gitt under fremdriften får tilleggsgebyr og renter. De som forholder seg passive delvis pga. manglende informasjon og/eller unnlater å melde fra at de knytter seg på, i noen grad slipper unna både tilleggsgebyr og morarente. Forsinkelsesrenter Fra høsten 2007 ble innkreving av tilknytningsgebyr overført fra manuell utskriving til kommunens faktureringssystem (KomFakt). Endringen medførte at systemet nå også beregner forsinkelsesrenter fra den dato tilnytningsgebyret forfaller. Dvs. ca. 4 uker etter at gebyrkontoret har sendt ut fakturaene. Forsinkelsesrenten har de senere årene ligget over 10 % pa. og er per dato 8,25%. Forsinkelsesrente regnes av totalbeløpet inkl. mva. Dette innebærer at de som oversitter forfallsdatoen, kan pådra seg forsinkelsesrenter opp til kr. samt ordinære purregebyrer innenfor 6 mnd. fristen. For de som oversitter 6 mnd. fristen påløper tilleggebyret på kr Forsinkelsesrenten løper hele tiden videre. For ubebygde eiendommer som frivillig har gjort avtale om å knytte seg til avløpsnettet gjelder betalingsplikten etter samme regler som for bebygde eiendommer. For ubebygde eiendommer som ikke (frivillig) har gjort avtale om å knytte seg til avløpsnettet, har gebyrkontoret fulgt en praksis med å sendes krav om tilknytningsgebyr slik at også disse kan sikre eiendommen avløpsrettigheter til en avtalt pris. Normalt gir eieren tilbakemelding hvis de vil avstå. For ubebygde eiendommer som ikke har inngått avtale, er det ikke hjemmel for å tvangsinndrive tilknytningsgebyrene. Uavhengig av reaksjonsformen fra eier, vil økonomisystemet beregne forsinkelsesrente og purringer ut fra fakturaen. Dette krever manuell oppfølging hvis eieren avstår fra tilbudet. Side 13

14 Kommunens økonomiavdeling opplyser at purregebyrer og forsinkelsesrente inngår i kommunens ordinære innfordringsrutiner og fravikes kun i de tilfeller hvor dette er spesielt unntatt i gebyrvedtaket. Kommunestyret har verken ved fastsetting av grunngebyret i 1999 eller ved tilleggsgebyrene i 2008 tatt slikt forbehold. Økonomiske konsekvenser: Den praksis kommunalteknikk i dag benytter ved innkreving av tilknytningsgebyr, tilleggsgebyr og forsinkelsesrenter har utviklet seg over lang tid med bakgrunn i de erfaringer man har høstet. Kommunalteknikk konstaterer likevel at enkelte spekulerer i og / eller vegrer seg for å betale tilknytningsgebyret ved forfall. Dette har i praksis medført at kommunen i noen grad har holdt etternølerne med et rente- og gebyrfritt lån. Innføringen av forsinkelsesrente i 2007 og tilleggsgebyr i 2008 har medført at gebyrene kommer raskere inn, og kommunen får dekket mer av sine kapitalkostnader. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Forutsigbar økonomisk motivering, gir raskere gjennomføring av tilknytning til off. avløpsnett og bedrede rutiner for å sannere spredt avløp. Raskere kapitalinngang gir større frihet til oppfølging av prosjektet. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at utvalget for Samfunn og miljø slutter seg til at de frister, tilleggsgebyr, forsinkelsesrenter og purregebyrer som i dag benyttes og videreføres ved innkreving av tilknytningsgebyrer for Avløpsdistrikt Nordre Langen. Man ber om at arbeidet med å sluttføre tilknyting av boliger og hytter som i dag har krav/pålegg om å tilknytte seg off. avløp forseres. Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: Ingen Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 14

15 Saksbehandler: Jørn Stamm Arknr.: M12 &01 Arkivsak: 10/403-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 11/ AVVIKLING OG REVISJON AV SÆRAVTALER MED VANNVERKET Forslag til vedtak: Utvalget for Samfunn og miljø tar saken til orientering. Saksopplysninger: Bakgrunn Ski kommune har gjennom tidene hentet vann til off. vannforsyning fra flere lokale vannkilder. Etter hvert har behovet for bedre vannkvalitet og økte vannmengder medført at disse anleggene/vannkildene er blitt faset ut. I noen tilfeller har man avsluttet avtalen om kommunens rettighet til å benytte vannkilden ved opphør eller tilbakeføring av anleggene/ rettighetene til grunneier/rettighetshaver eller fordi avtalen har løpt ut på dato. I noen tilfeller har man tilbakeført grunn- og rettigheter, mens kommunes forpliktelser ovenfor grunneieren fortsatt står ved lag. Avtalene har ulik oppbygging. Noen har en avtalt lengde (49 eller99 år) mens andre knytter seg mot bruk av rettigheten/ tjenesten. Den siste gruppen har Vannverkets eksistens som tidshorisont. Det er i dag 5 løpende avtaler hvor kommunens bruk av vannkilden eller rettigheten har opphørt, men hvor grunneieren opprettholder sine vederlag og rettigheter. Vederlaget er i hovedsak Fritt vann, kostnadsdeling og/eller pengekompensasjon. Ingen av de aktuelle avtaler har klausul om regulering av leien eller vederlaget i avtaleperioden. For noen virksomme avtaler er vederlaget avtalt som Fritt vann. Formannskapet ba den i sak F-22/79 om at for et antall angitte eiendommer, blir vannverkets særavtaler om vann- og/eller kloakkavgifter i den grad de ikke er falt bort, å innløse snarest. Da man under veis konstaterte at kommunen ikke ensidig kunne si opp avtalene ble vedtaket i formannskapets møte , som sak F-186/79 trukket tilbake. Det foreligger nå 3 saker som har forankring i forståelsen av disse avtalene. Det er derfor ønskelig å få avsluttet avtaleforhold som ikke lenger er virksomme eller i det minste få en presisering av hvordan rettighetene skal forstås og håndheves/godtgjøres. Vurdering: Vallebekkdammen i Kråkstad Med virkning fra , inngikk Kråkstad kommune den en festeavtale på 99 år om grunn til vannreservoar med rett til adkomst og plassering av pumpehus med eierne av Vallebekk Søndre, gnr 10/5 og Glenne skog, gnr. 10/7. Som vederlag skulle grunneieren av gnr. 10/7 ha en årlig grunnleie på kr. 200/år. For gnr. 10/5 er årsleien for reservoaret og pumpehuset satt til kr. 300/år. I tillegg skulle eieren av gnr. 10/5 ha rett til gratis vann for Vallebekk Søndre s våningshus, drivhus, drivbenker og ca. 6-7 da. friland. Side 15

16 Vallebekkdammen er et vannreservoar på 30x70m på eiendommene Vallebekk Søndre, og Glenne skog. Dammen skulle være vannkilde for et privat grendvannverk, men pga. manglende oppslutning ble vannreservoaret med tilhørende ledninger og pumpeanlegg, i 1962 bygget og bekostet av kommunen. Kråkstad kommunestyre vedtok den (K- 100/63) at Vollebek grendevannverk skulle inngår i det kommunale vannverket. I 1971 ble Kråkstad tettsted koblet til det kommunale vannverket i Ski og de lokale damanleggene i Kråkstad (Vallebekk- og Sørumdammene) koblet ut. Vannkildene ble imidlertid av beredskapsmessige hensyn beholdt slik at de med enkle midler kunne tas i bruk som nødforsyning. Damanlegget på, Vallebekk ble fysisk frakoblet det kommunale nett i Etter dette har damanlegget kun forsynt drivbenker på Vallebekk Søndre. Husholdningsvann blir levert fra off. nett. Oppføring av nytt våningshus på gnr. 10/5 har aktualisert spørsmålet om avtalen bør reforhandles og/eller heves. Eieren av gnr. 10/7 har ved brev av varslet at de ønsker indeksregulering av festeavgiften fra med henvisning til tomtefestelovens bestemmelser. Nærevann pumpestasjon og vannrenseanlegg m.m. Eieren av Nære gård inngikk den 4. juni 1937 avtale med Ski kommunale vannverk om å avstå et areal på ca. 1 da (gnr. 79/10) for oppføring av pumpestasjon ved Nærevann samt rett til å legge, etterse og reparere utgående ledninger fra stasjonen over eiendommen Nære, gnr. 79/3. Videre fikk vannverket rett til å anlegge og benytte vei over eiendommen for transport av nødvendige materialer for utførelse og ev. senere utvidelser og reparasjoner av pumpestasjonen. Som vederlag skulle daværende og senere eiere av gården Nære ha rett til å utta fra hovedledningen nødvendig vann til gårdens husholdning, fjøs, svinehus og stall samt til havevanning. For øvrig skulle de rette seg etter de regler som ble gjort gjeldende for de øvrige vannverksabonnenter. Hvis det ble solgt tomter fra eiendommen for bebyggelse, skulle disse ha rett til tiknytning til vannledningsnettet på de samme betingelser som ordinære abonnenter. Vedlikeholdet av gårdsveien skulle fordeles mellom brukerne slik at Nære har vedlikeholdet av 1/3 av veien fra roteveien (Oppsandveien), veievesenet den neste 1/3 del og vannverket den siste 1/3 del til pumpestasjonen. Sneplogutgifter fordeles med 1/3 på hver. Eieren har krav på erstatning for skade som påføres veien. Avtalen er uten tidsbegrensning. Det som i avtalen er omtalt som veivesenet gjelder kommunens bruk at sandtak mellom våningshusene på gården og pumpestasjonen. Kommunens bruk av sandtaket opphørte på midten av 60-tallet. Kommunen vedlikeholder i dag strekningen fra Oppsandveien frem til gårdstunet på Nære (ca. 930m) som Kommunal driftsvei. (Dette utgjør ca. 61% av den totale veistrekning som er omtalt i avtalen) I 1987 ble overføringsledningen for vann fra Oslo satt i drift. Samtidig stanset vannforsyningen fra Nære vannverk. Ski formannskap vedtok i møte (F-231/89) at: Nærevann pumpestasjon med tilhørende tekniske installasjoner legges ned fra det tidspunkt avtale om reservevannforsyning med Oppegård er underskrevet. Pumpestasjonen ble revet og i februar 1992 ble alle tinglyste heftelser som sikret kommunen rett til å ta ut vann fra Nærevann slettet i grunnboken. Kommunen sitter i dag kun tilbake med en tomt på ca. 5da. (tilkjøpt ca. 4 da. i 1960) rundt den tidligere pumpestasjonen, hvoe det er to tappekummer og rester av en grunnmur. Hovedledningsnettet er satt ut av drift og det ble i 2008 trukket inn nytt vannrør (plast) med mindre dimensjon for vannforsyning fra kommunens hovednett frem til anboringspunktene for stikkledningene til Søndre Midsjø, Lunner, Nære, og boligene Oppsandveien 12,14,16, og 18. Side 16

17 Det ble den gitt tillatelse til oppføring av enebolig/sekundærbolig med bruksareal på 192m 2 på gnr. 97/3 Nære. Landbrukskontoret har ved brev datert , uttalt at ut fra den spesielle situasjonen hvor - begge søkerens barn ønsker å bosette seg på gården og samar-beide om driften, finner de ut fra landbruksmessige vurderinger å kunne akseptere den omsøkte bolig som nødvendig for drift av landbrukseiendommen. Sekundærboligen (Oppsandveien 18) er tilknyttet kommunalt vannforsyningsnett og det er sendt krav om tilknytningsgebyr og ordinære vanngebyrer til boligen. Eieren av Nære har påklaget dette og mener at boligen må ansees som en del av gårdens husholdning og har derved rett til å ta ut nødvendig vann fra hovedledningen. Høydebasseng på Vardåsen. Eieren av, gnr.118/1; Kværner og gnr. 131/12; Vardåsen, inngikk den avtale med Ski kommunale vannverk om å avstå ca. 2 da på Vardåsen til bygging av høydebasseng. og rett til å føre frem, etterse og reparere vannledninger fra og langs gårdsveien til Kværner gjennom det daværende sandtak til høydebassenget og samme vei tilbake for videre fordeling. Avtalen inneholder rett til å benytte den provisoriske vei fra Endsjø for bygging, reparasjon, utvidelse og tilsyn av høydebassenget og rett fritt å ta sand til nyanlegget med mulighet for videre uttak mot et rimelig vederlag etter skjønn Som vederlag skulle daværende og senere eiere av gården gnr. 118/1 ha rett til å utta fra vannledningen nødvendig vann til gårdens husholdning, fjøs, svinehus og stall samt til havevanning til den nuværende have og den på gården beliggende villa ved bekken. For begge eiendommer inntil i alt 5m 3 /døgn. Vannet skulle måles med vannmåle. Som delvis kompensasjon for vannet skulle eieren betale vannverket kr. 50 pr.år. (Med daværende pris som var 7 øre/m 3 tilsvarer dette ca. 700m 3 /år). Hvis vannverket ble nedlagt skulle tomten til høydebassenget (gnr. 131/18) vederlagsfritt tilbakeføres til hovedbølet, gnr. 131/12. Avtalen har ingen tidsbegrensning. Hydebassenget på Vardåsen ble revet i 2006 og ledningsanleggene er satt ut av drift. Bassengtomten ble tilbakeført og sammenføyet med gnr. 131/12 den Gårdsveien hvor ledningene ligger/lå er i dag overtatt som kommunal vei frem til Kværerbekken. Gården har betalt et stipulert vannforbruk som gradvis har vært øket og i 2004 var 150m3/år.. Fra 2006 har det vært beregnet og betalt for faktisk forbruk etter vannmåler både for gården og huset ved bekken. Fritt vann Ski kommune vedtok med virkning fra nye vann- og kloakkforskrifter med bakgrunn i nye normalforskrifter fra Miljødepartementet. Som en konsekvens av de nye forskriftene uttalte departementet at alle særavtaler om levering av fritt vann måtte opphøre. Departementet har senere moderert seg til å uttale at Trolig skal det meget til før en avtale faller helt bort. Forutsetningen må være at den som har betinget seg fritt vann, beholder den relative fordelen i forhold til de eiendommer som ikke er fritatt for slik avgift. I en juridisk betenkning om saken fra 1979, vil man omsatt til dagens gebyrreglement kunne tolke slik: Eiendommer som har særavtaler om levering av fritt vann, skal ikke betale forbruksgebyr for vann. Det skal imidlertid betales fast gebyr (abonnementsgebyr) for å ha tilgang til kommunens vannforsyningsnett og underliggende infrastruktur. Tilsvarende gjelder tilknytningsgebyr for nye bygninger som knyttes til vannforsynings-nettet. Ski formannskap opphevet i april 1979 (sak F-186/79) sitt eget vedtak fra januar samme år om å iverksette innløsning av de avtaler kommunen hadde om levering av fritt vann. Av ukjente årsaker ble det ikke iverksatt tiltak for å håndheve reglene i samsvar med departementets fortolkning, og bestemmelsen har vært sovende inntil byggesaken på Nære og Vallebekk søndre har aktualiserte forholdet. Kommunen har i dag 5 avtaler om fritt vann. Side 17

18 Økonomiske konsekvenser. De aktuelle avtaler er opprinnelig laget for å regulere ytelser i forhold til rettigheter eller ytelse. De vil derfor i sin natur ha innebygget sterke økonomiske elementer. I noen av sakene kan det foretas utfasing, tekniske bytter eller benytte makeskifter. I den grad det kreves innløsning, bør de økonomisk konsekvenser på forhånd legges frem for de politiske organer. Avklaring av begrepet fritt vann gjelder relativt få abonnenter og vil på kort sikt ha begrenset økonomisk verdi. Signaleffekten og synliggjøring av kommunens behov for inntekter som kan sikre trygg distribusjon av vann med høy kvalitet er viktig. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Administrasjonen vil nå gå igjennom vannverkets særavtaler hvor grunnlaget og / eller behovet for de forhold eller ytelser avtalene gjelder og som helt eller delvis har opphørt. Så langt som mulig bør avtalene avvikles eller innløses. Avtaler med restverdi bør bringes i samsvar med de faktiske forhold samt gjeldende lov- og regelverk gjennom reforhandling. Administrasjonen vil gå igjennom og avklare omfanget av begrepet fritt vann og hvilke konsekvenser dette vil ha for fastsetting og innkrevingen av kommunale vann- og avløpsgebyrer for eiendommer som fra tidligere har avtale med kommunen om dette. Rådmannen vil deretter fremme sak(er) slik at de ulike forholv som er belyst i denne saken får sin endelige avklaring. Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal Kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 18

19 Saksbehandler: Knut A. Berg Arknr.: Q14 Arkivsak: 10/405-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 12/ BRUK AV RESTERENDE INVESTERINGSMIDLER TIL VEI SOM OVERFØRES FRA 2009 TIL 2010 Forslag til vedtak: Samfunn og miljø vedtar at Bølerveien oppgraderes og får asfalt. Resterende bevilgning brukes til å oppgraderes Rolandsveien. Saksopplysninger: I investeringsbudsjettet for 2009 ble det vedtatt 1 mill kroner til rehabilitering grusvei til Almenningsveien og 1 mill kroner til rehabilitering grusveier i Kråkstad syd. Kommunene fikk også en krisepakke fra staten og ca 6 mill av kommunens andel ble også avsatt og brukt til rehabilitering av grusveier i Ski kommune. Ca 12,5 km med grusvei ble rehabilitert og fikk asfaltdekke. Kommunen har nå levert regnskapet for 2009 og rådmannen ser at ca av den millionen til rehabilitering av grusveier i Kråkstad syd, står ubrukt. Kommunalteknikk har i forlengelse av arbeidene som ble utført i 2009 kommet med følgende vurderingen / anbefalingen. Vurdering: Bølerveien fra Langhus til Rudkrysset ca 2000 m prioriteres. Oppbygningen er ikke kjent, men man antar at den ikke har noe bærelag av stein. Veien har sannsynelig blitt tilført grus som toppdekke i alle år. Det ble i 2009 foretatt en god del grøftearbeider langs Bølerveien. Bølerveien er utsatt for teleproblemer som i perioder gir svært dårlig bæreevne. Dette gir vanskelige kjøreforhold og redusert aksellast i teleløsningen. Dette går ut over varelevering og annen næringsvirksomhet som er avhengig bl.a. lastebiltransport. Veien er skolevei til Langhus skole og er en gjennomfartsvei for de som bl.a. skal videre mot Oslo. Bølerveien Utføre resterende grøftearbeid. Kr ,- Forsterkning av veien ved bruk av geonett kr ,- Fresemasse kr ,- Transport kr ,- Utlegging kr ,- Kr ,- Resterende midler brukes til Oppgradering av Rolandsveien, 380m. De husstandene som sokner til denne veien har bare Rolandsveien å kjøre ut på. I tidligere år ble det foretatt en del grøfting. Dette har ikke blitt holdt ved like de senere årene. Hvordan det er i dag vet man ikke. Veien er utsatt for teleproblemer som i perioder gir svært dårlig bæreevne. Dette gir vanskelige kjøreforhold og redusert aksellast i teleløsningen. Det går ut over varelevering og annen næringsvirksomhet som er avhengig bl.a. lastebiltransport. Side 19

20 I tillegg er veien ofte oversvømt som en følge av dårlig avrenning fra Lille Rolandssjø Når disse tiltakene er gjort vil veien være klar for asfaltering på et senere tidspunkt. Rolandsveien Grøftearbeid kr ,- Forsterkning av veien ved bruk av geonett kr ,- Fressemasse kr ,- Transport kr ,- Utlegging kr ,- kr ,- Økonomiske konsekvenser: De foreslåtte tiltakene vil gi bedre fremkommelighet. Trafikantene vil oppleve veier som ikke har vaskebrett, hull og støvproblemer blir minimale. Ski kommune vil slippe et tidkrevende grusveivedlikehold der høvling av veiene, oppgrusing og støvdempning er en stor kostnad. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Bedre veier vil gi reduksjon i drivstofforbruket og vedlikehold av veiene blir rimeligere. Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef Samfunn Vedlegg som følger saken: Ingen Side 20