Kommunikasjon KAPITTELMÅL. Kapittel 1

Transkript

1 V Kapittel 1 KAPITTELMÅL DU SKAL: v vite hva som kjennetegner god kommunikasjon v ha kunnskaper om språket som verktøy for god kommunikasjon 14

2 Hva er kommunikasjon? Alle mennesker trenger kontakt med andre. De vil ha noen å dele kunnskaper, erfaringer og opplevelser med, og de vil høre hva andre vet og mener. Denne kontakten og utvekslingen av informasjon kaller vi kommunikasjon. Selve ordet kommer av latinsk «communicare», som betyr «dele med andre, gjøre felles, meddele». Gode kommunikasjonsevner er en viktig del av yrkeskompetansen din. Du skal samarbeide med andre om arbeidsoppgaver og prosjekter, du skal forholde deg til kunder og oppdragsgivere, til brukere eller kollegaer. Derfor trenger du både fagkompetanse og kommunikativ kompetanse for å lykkes i jobben. Språkevnen vår er medfødt. Et barn på tre år behersker allerede nesten alle reglene som gjelder for morsmålet, helt uten undervisning! Kommunikativ kompetanse handler om langt mer enn å kunne snakke og skrive. Like viktig er det at vi vet hva vi kan si (eller skrive) til hvem, når, hvor og på hvilken måte. Vi må altså vite hvordan vi skal oppføre oss i forskjellige situasjoner. Det er denne kunnskapen vi kaller kommunikativ kompetanse. Som all annen kompetanse må også den læres. At kommunikativ kompetanse er noe som må læres, oppdager vi gjerne når vi reiser utenlands og skal kommunisere på et fremmed språk. Da er det ofte ikke bare språket som er uvant. Takker en for eksempel for maten i England? Hvordan tiltaler en et voksent menneske som en ikke kjenner, på engelsk? Men vi må også lære hvordan vi skal oppføre oss i ulike yrkessituasjoner. For eksempel må vi bli kjent med omgangstonen på arbeidsplassen og forstå hvilke grenser som gjelder. På en byggeplass er det kanskje vanlig at folk banner en del og bruker et saftig språk, men i omgang med kunder forventer vi en annen språkbruk fra en profesjonell yrkesutøver. Ulike situasjoner krever ulikt språk, ulike samtaleemner og ulik oppførsel. Hva snakker vi absolutt ikke om på firmafesten eller på middag med en kunde eller oppdragsgiver? Hvorfor er det viktig å la andre komme til orde i en uformell prat i matpausen? 15

3 har alltid et formål Vi vil alltid oppnå noe med det vi sier eller skriver. Den som lager en produktbeskrivelse, vil gi kundene informasjon. Den som ønsker en ny medarbeider velkommen og holder en liten tale for ham, setter ord på forventninger og følelser, og den som utarbeider en reklamekampanje, har til hensikt å påvirke forbrukerne. Uansett hva vi ønsker å oppnå, bruker vi ett og samme verktøy, nemlig språket vårt. Vi sier at språket har en l informativ funksjon fordi det sier noe om virkeligheten l ekspressiv funksjon fordi det forteller noe om oss selv l appellativ funksjon fordi det påvirker den vi snakker med eller skriver til Hva kommuniserer denne annonsen? Vanligvis er det slik at en bestemt språkfunksjon dominerer i en tekst, det vil si at vi oppfatter den som viktigst. En reklamebrosjyre har for eksempel en klar overordnet hensikt, den skal overbevise leseren om de positive sidene ved et produkt og gjerne få ham til å kjøpe det. Det er altså den appellative funksjonen som er viktigst i denne typen tekst. Likevel er også de to andre funksjonene alltid virksomme: En brosjyre skal selvsagt også informere om produktegenskaper og priser. Og sist, men ikke minst: Utseendet og kvaliteten på brosjyren fargevalg, layout, innhold og språklig utforming forteller faktisk også noe om senderen. Skrivefeil og rotete oppsett vekker ikke tillit, for å si det slik. SPRÅKETS SOSIALE FUNKSJON Av og til er det ikke så viktig hva vi sier, men at vi sier noe i det hele tatt. Vi snakker med andre rett og slett for å vise at vi ser dem, og for å bekrefte at vi vil dem vel. Noen forskere mener at denne siden ved språket er så viktig at vi kan snakke om en egen sosial funksjon i tillegg til de tre andre funksjonene. Denne sosiale språkfunksjonen er slett ikke noe som bare hører hjemme i privatlivet. Når vi hilser, spør hvordan det går, eller tar en liten prat om været, skaper vi en positiv kontakt som er grunnlaget for all annen kommunikasjon, det være seg med kollegaer, overordnete, kunder eller brukere. Evnen til «small talk» er viktig, og den utvikles når vi praktiserer den. 16

4 Retorikk: læren om målrettet kommunikasjon Kunnskapen om hva vi kan bruke språket til, og hvordan språket virker, er slett ikke av ny dato. Allerede for over to tusen år siden utviklet de gamle grekerne læren om talekunsten, også kalt retorikk. Grekerne mente at den som ville tale overbevisende, måtte framstå som troverdig, vise gode sakkunnskaper og vekke publikums følelser. Med andre ord: Taleren måtte være bevisst på alle de tre språkfunksjonene. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor den gamle læren om talekunsten igjen er blitt svært aktuell: I det moderne mediesamfunnet er det viktigere enn noen gang at vi behersker muntlig kommunikasjon godt. Et utmerket eksempel på dette er USAs president Barack Obama, som har klart å trollbinde store menneskemengder med sin talekunst. Humor avvæpner og gjør det lettere å nå fram med det en vil si. Konvensjoner Reglene for hvordan vi skal oppføre oss i bestemte situasjoner, kaller vi språklige konvensjoner. Ulike kulturer kan ha ulike konvensjoner for oppførsel. I mange land brukes for eksempel ordet «takk» mye oftere enn i Norge. En nordmann på besøk kan oppfattes som uhøflig dersom han ikke retter seg etter denne konvensjonen. Men det er ikke nødvendig å reise utenlands for å oppdage at reglene for kommunikasjon ikke er de samme overalt. De kan nemlig også variere fra landsdel til landsdel, fra samfunnsgruppe til samfunnsgruppe og fra arbeidsplass til arbeidsplass. Det er en viktig del av den språklige 17

5 kompetansen vår å oppfatte de uuttalte reglene og følge dem. (Eller å reagere på dem dersom de strider mot det vi ser på som akseptabelt. Men dette er like mye et spørsmål om sosial kompetanse.) Alle talene til USAs president Barack Obama ligger ute på YouTube. En effektiv bruk av et nytt massemedium! Roller Når vi kommuniserer med hverandre, går vi inn i bestemte roller. Hvilke roller vi får, er avhengig av situasjonen og av personene vi kommuniserer med. Vi kan for eksempel ta på oss studentrollen, storebror- eller storesøsterrollen, kollegarollen eller sjefsrollen. Med rollene følger det forventninger om hvordan vi skal oppføre oss, og rollene avgjør blant annet hvem som får lov til å styre kommunikasjonen. Personen som styrer kommunikasjonen, har en overordnet eller dominerende rolle. For eksempel vil en politibetjent som har stanset en fartssynder, ha en dominerende rolle og styre samtalen. Personen som har kjørt for fort, vil i de fleste tilfeller påta seg en underordnet rolle og vise ydmykhet for å slippe mer straff enn nødvendig. Arbeidskollegaer som prater sammen på pauserommet, har gjerne likeverdige roller i samtalen. Det vil si at alle har like stor rett til å styre den om de vil. Å vite hvilken rolle en situasjon krever, hører også med til den kommunikative kompetansen. Kontekst Ordet kontekst betyr «sammen med teksten», altså «sammen med det som blir sagt eller skrevet». Konteksten er, noe enkelt sagt, den konkrete situasjonen som kommunikasjonen foregår i. Når vi skal beskrive konteksten, skiller vi gjerne mellom formelle og uformelle situasjoner. I uformelle situasjoner opptrer vi som privatpersoner, for eksempel ved kjøkkenbordet hjemme eller i vennegjengen. Da kjenner vi menneskene vi snakker med, og det stilles ikke så mange spesielle krav til hvordan vi skal oppføre oss, annet enn at vi følger vanlig folkeskikk. I formelle situasjoner derimot er vi ikke bare «oss selv». Da er vi for eksempel pasienter hos legen, arbeidstakere på jobb, møteledere på et møte eller undersåtter på audiens hos kongen. Disse rollene krever vanligvis en bestemt oppførsel og språkbruk som vi må lære oss for å føle oss trygge og for å kunne fungere godt i den konkrete situasjonen. 18

6 OPPGAVER 1 Kommunikativ kompetanse Mange kjente komiske figurer, som Fleksnes eller Linn Skåbers rollefigurer i «Hjerte til hjerte»-serien, får oss til å le fordi de helt åpenbart mangler kommunikativ kompetanse. På nettstedet YouTube finner du mange episoder med disse karakterene. Velg én og forklar hvilke konvensjoner eller regler for språk og oppførsel personene bryter. 2 Fokus på sender, sak eller mottaker? Hvilken språkfunksjon er dominerende når du l forklarer noe l ber om unnskyldning l hilser l leser opp værmeldingen på radio l gratulerer en kollega med dagen l jubler over eksamensresultatene l presenterer et byggeprosjekt l overtaler en kunde til å velge miljøvennlig l klager på maten l banner l småprater om været l spør om hjelp 3 Roller Les tegneseriestripa nedenfor. a) Er Kark og Hårek likeverdige samtalepartnere, eller har en av dem en dominerende rolle? Grunngi svaret. b) Vurder den kommunikative kompetansen til Kark og Hårek. Hva burde de saktens bli flinkere til? 19

7 V Kapittel 2 KAPITTELMÅL DU SKAL: v vite hva vi mener med sjanger, og hvordan begrepet blir brukt v vite hvorfor sjangerkunnskap er viktig i yrkeslivet 20

8 Hva er en sjanger? Ordet sjanger betyr slekt, type, kategori, klasse eller art. Vi bruker begrepet på mange områder, for eksempel når vi kategoriserer skriftlige og muntlige tekster, filmer, bilder eller musikk. Filmsjangrer: actionfilm, reklamefilm, instruksjonsvideo Skriftlige tekster: notat, roman, møtereferat, faktura Muntlige tekster: festtale, jobbintervju, diskusjonsinnlegg, vits Når vi skal beskrive en tekst og plassere den i en bestemt sjanger, kan vi velge mellom flere kjennemerker eller kriterier. Vi kan for eksempel klassifisere tekster etter Innhold: Form: Formål: bilreportasje, arbeidskontrakt formelt brev, limerick, samtale invitasjon, faktura, anbud Sender: leserinnlegg, elevtekst, bedriftsregnskap Mottaker: barnebok, ungdomsfilm, kundeavis Medium: radioteater, telefonsamtale, sms-melding Situasjon: konfirmasjontale, jobbintervju En CV er en skriftlig sjanger. Formålet med CV-en er å gi informasjon til en arbeidsgiver. regler Alle sjangrene har sine bestemte kjennetegn. Ofte stilles det bestemte krav til tekstoppsett, som i formelle brev, i rapporter eller i tradisjonelle dikt. I tillegg tjener sjangrene vanligvis til helt bestemte formål: Diktet skal gi oss en opplevelse, rapporten skal informere. Formålet avgjør også hva slags stil eller uttrykksmåte som er akseptabel eller nødvendig i en tekst. Det er sjelden lurt å sende e-poster fulle av smilefjes, forkortelser og slanguttrykk til en kunde eller arbeidsgiver dersom vi ønsker å bli oppfattet som seriøse. I en uformell melding til en kollega eller venn derimot kan denne formen passe helt perfekt. 21

9 Telegrammet er et eksempel på en sjanger som har blitt så godt som borte. Hvilken funksjon hadde telegrammet? Hver sjanger har sitt bruksområde, og den er blitt utviklet og tilpasset over tid for at den skal fungere optimalt. Men det betyr også at ingen sjanger er ferdig utformet en gang for alle. Nye medier skaper nye muligheter og behov. Det er ikke så lenge siden mobiltelefonen bare ble brukt til å ringe og sende sms-er med. I dag kan vi betale regninger, delta i avstemninger og til og med levere selvangivelsen via sms. Mange bedrifter og organisasjoner holder kontakt med kundene og medlemmene sine gjennom meldinger på Facebook, e-post og sms, det er både raskere, billigere og mer effektivt enn å sende informasjon i posten. Når sjangrer fornyes og tilpasses til en ny virkelighet, endres også sjangerreglene. Det er ikke vanskelig å se forskjell på tonen i «gammeldagse» formelle brev som sendes per post, og e-postbrev. Tonen i et e-postbrev er gjerne noe mer personlig og uformell, selv om saken en skriver om, kan være seriøs nok. Det virker også som om denne endrete stilen er blitt allment akseptert. brudd Men enkelte ganger kan det også gå galt når vi prøver å tøye eller bryte sjangerreglene. Leseren har nemlig klare forventninger til en sjanger og kan bli forvirret eller føle seg støtt når reglene blir brutt. Da risikerer vi å bli misforstått eller avvist, eller at resultatet oppleves som komisk. Rapporten for eksempel er en sjanger med klare krav til saklig og nøktern framstilling, og mange synes kanskje at denne typen tekster er kjedelige både for den som må skrive dem, og for leseren. Det tenkte nok også den unge studenten som innledet en rapport fra en faglig ekskursjon på følgende måte: Turen startet klokka halv ni , da lærerne fant fram de dårlige og utslitte skolebilene sine. Vi kapret den fine røde Renaulten, som Røkke (Rolf Einar) kjørte. «Vi» var Nils Petter, Hallvard, Marius, Ole Bjørn, Toni og meg selv (Per Erik). Turen startet «kjempebra» med at vi hadde en del plunder med å starte den løene bilen vår. Bakdøra var heller ikke villig til å lukke seg ordentlig. Men så kom vi da til slutt på veien. Det eneste Røkke hadde noe å si på, var at bilen var jævlig tung på styret, og at han sannsynligvis kom til å få muskelkrampe i armene. 22

10 Eleven fikk toppkarakter for underholdningsverdi, men ikke fullt så god uttelling på sjangerkompetanse! Evnen til å fortelle saftige historier får han sikkert god bruk for i mange sosiale sammenhenger, men «rapportspråket» må han nok lære seg uansett hvis han skal bli en dyktig yrkesutøver. To hovedgrupper tekster Et grunnleggende sjangerskille går mellom skjønnlitteratur på den ene sida og sakprosa eller saktekster på den andre. Skjønnlitteraturen beskriver en verden som er oppdiktet, saktekstene handler derimot om virkeligheten vi lever i. Når vi leser en skjønnlitterær tekst, kan vi dessuten bli like opptatt av språket som av innholdet. Språket i et dikt eller en novelle får så å si en poetisk tilleggsfunksjon, det skal ikke bare oppfylle et praktisk behov for informasjonsformidling. En forfatter kan også blande sakprosa og skjønnlitteratur i tekstene sine. Et eksempel på sjangerblanding er Jostein Gaarders ungdomsroman Sofies verden. Boka handler om den 14-årige Sofie og hennes historie, men er samtidig ei slags lærebok i filosofi. Når en forfatter som skriver saktekster, blander faktastoffet med oppdiktete scener for å gjøre stoffet mer levende, kalles det faksjon. Forfatteren Karsten Alnæs har brukt denne framgangsmåten i verket Historien om Norge. Slik dramatisering av hendinger fra virkeligheten er også blitt vanlig i dokumentarprogrammer på tv. Saktekster I denne boka konsentrerer vi oss om saktekstene, som er de tekstene du får mest bruk for i yrkeslivet og til hverdags. Saktekster kan være muntlige eller skriftlige. Noen saktekstsjangrer, som kåserier og petiter, skal være underholdende og morsomme, men som regel har saktekstene en klar nyttefunksjon. Det finnes et utall ulike sakprosasjangrer, og derfor er det ikke så lett å dele dem inn i grupper. Sakprosaforskeren Aslaug Veum foreslår denne inndelingen: p Formelle sjangrer Formelle sjangrer bruker vi i formelle situasjoner. Det er situasjoner der sender eller mottaker, eller begge to, ikke opptrer som privatpersoner. I stedet har de formelle roller som representanter for myndigheter, for Festtalen er en formell muntlig sjanger som de fleste av oss må prøve seg på en gang iblant, for eksempel i konfirmasjoner eller bryllup. Ordet prosa er latin og betegner opprinnelig all tekst som ikke har versform. 23

11 Noen forskere bruker begrepet litterær sakprosa om sjangrer som essay og kåseri fordi formen og språket blir vel så viktig som innholdet i denne typen tekster. politiske organisasjoner, for lag og foreninger eller for bedrifter. I disse rollene har de gjerne også ulike former for autoritet eller makt. Typiske eksempler på formelle sjangrer er formelle brev, rapporter og referat, tariffavtaler, stortingsmeldinger og lovtekster. p Kommersielle sjangrer Til de kommersielle sjangrene regner vi alle typer tekster som senderen betaler for å få formidlet til et publikum. Reklametekster av alle slag og holdningskampanjer hører inn under denne gruppa. Kommersielle tekster kan variere mye i oppsett og form. Samspillet mellom bilde og tekst er vanligvis viktig, og tekstene har en klar appellativ funksjon. Det vil si at de vil påvirke eller overbevise leseren. p Mediesjangrer Mediesjangrene har det til felles at tekstene blir produsert av mediebedrifter. Det er altså mediebedriftene selv som i stor grad styrer utviklingen og utvalget av slike tekster. Medietekster blir ofte til i et samarbeid mellom flere fagpersoner som fotografer, journalister, tekniske medarbeidere, redigerere, redaktører og så videre. Vi kan derfor også kalle dem kollektive tekster. Vi skiller gjerne mellom redaksjonelle og ikke-redaksjonelle medietekster. Redaksjonelle tekster er tekster som en mediebedrift produserer selv, mens ikke-redaksjonelle tekster er laget av forfattere utenfor bedriften. Medietekstene skal nå ut til store grupper mennesker. Derfor er de sjelden særlig spesialiserte eller vanskelige. Eksempler på medietekster er nyhetsartikkel, reportasje, intervju og kåseri. p Personlige sjangrer Til de personlige sjangrene hører alle slags tekster som blir sendt fra enkeltmenneske til enkeltmenneske. Personlige tekster handler om privatlivet vårt, og vi bruker dem overfor mennesker vi kjenner. Når vi skriver en personlig tekst, er vi mindre bundet av faste mønstre for oppbygging og språkbruk fordi vi kan tillate oss litt større «slingringsmonn» når vi kjenner mottakeren. Personlige tekster har en uformell stil og er ofte ekspressive: Det er viktig for senderen å gi uttrykk for følelsene sine. Typiske eksempler på personlige sjangrer er hverdagssamtaler, personlige brev, tekstmeldinger, dagboknotater og blogginnlegg. 24

12 OPPGAVER 1 brudd Hvilken sjanger er det snakk om her? Og hvilke regler er det oppleseren bryter? 2 regler Nevn noen uskrevne sjangerregler for l et møtereferat l en stillingssøknad l en minnetale l en samtale med en kunde l en samtale med en politibetjent Finnes det noe vi aldri bør skrive eller si? 3 Roman eller biografi? Forfatteren Karl Ove Knausgård har skrevet en serie på seks bøker med tittelen Min kamp. Knausgård skriver om sitt eget liv, om reelle mennesker og hendinger, men kaller likevel bøkene sine for romaner. Diskuter om Min kamp kan kalles fiksjon eller ikke. 4 Fiksjon og virkelighet Karl Ove Knausgård er langt fra den eneste forfatteren eller journalisten i dag som eksperimenterer og blander fiksjon og virkelighet, dokumentar og dramatisering. l Hvorfor er det viktig for oss å vite hva som er fakta og hva som er fiksjon? l Kan du tenke deg noen sjangrer der det ville vært helt ødeleggende om vi blandet fiksjon og virkelighet? 25