Kommunikasjon KAPITTELMÅL. Kapittel 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunikasjon KAPITTELMÅL. Kapittel 1"

Transkript

1 V Kapittel 1 KAPITTELMÅL DU SKAL: v vite hva som kjennetegner god kommunikasjon v ha kunnskaper om språket som verktøy for god kommunikasjon 14

2 Hva er kommunikasjon? Alle mennesker trenger kontakt med andre. De vil ha noen å dele kunnskaper, erfaringer og opplevelser med, og de vil høre hva andre vet og mener. Denne kontakten og utvekslingen av informasjon kaller vi kommunikasjon. Selve ordet kommer av latinsk «communicare», som betyr «dele med andre, gjøre felles, meddele». Gode kommunikasjonsevner er en viktig del av yrkeskompetansen din. Du skal samarbeide med andre om arbeidsoppgaver og prosjekter, du skal forholde deg til kunder og oppdragsgivere, til brukere eller kollegaer. Derfor trenger du både fagkompetanse og kommunikativ kompetanse for å lykkes i jobben. Språkevnen vår er medfødt. Et barn på tre år behersker allerede nesten alle reglene som gjelder for morsmålet, helt uten undervisning! Kommunikativ kompetanse handler om langt mer enn å kunne snakke og skrive. Like viktig er det at vi vet hva vi kan si (eller skrive) til hvem, når, hvor og på hvilken måte. Vi må altså vite hvordan vi skal oppføre oss i forskjellige situasjoner. Det er denne kunnskapen vi kaller kommunikativ kompetanse. Som all annen kompetanse må også den læres. At kommunikativ kompetanse er noe som må læres, oppdager vi gjerne når vi reiser utenlands og skal kommunisere på et fremmed språk. Da er det ofte ikke bare språket som er uvant. Takker en for eksempel for maten i England? Hvordan tiltaler en et voksent menneske som en ikke kjenner, på engelsk? Men vi må også lære hvordan vi skal oppføre oss i ulike yrkessituasjoner. For eksempel må vi bli kjent med omgangstonen på arbeidsplassen og forstå hvilke grenser som gjelder. På en byggeplass er det kanskje vanlig at folk banner en del og bruker et saftig språk, men i omgang med kunder forventer vi en annen språkbruk fra en profesjonell yrkesutøver. Ulike situasjoner krever ulikt språk, ulike samtaleemner og ulik oppførsel. Hva snakker vi absolutt ikke om på firmafesten eller på middag med en kunde eller oppdragsgiver? Hvorfor er det viktig å la andre komme til orde i en uformell prat i matpausen? 15

3 har alltid et formål Vi vil alltid oppnå noe med det vi sier eller skriver. Den som lager en produktbeskrivelse, vil gi kundene informasjon. Den som ønsker en ny medarbeider velkommen og holder en liten tale for ham, setter ord på forventninger og følelser, og den som utarbeider en reklamekampanje, har til hensikt å påvirke forbrukerne. Uansett hva vi ønsker å oppnå, bruker vi ett og samme verktøy, nemlig språket vårt. Vi sier at språket har en l informativ funksjon fordi det sier noe om virkeligheten l ekspressiv funksjon fordi det forteller noe om oss selv l appellativ funksjon fordi det påvirker den vi snakker med eller skriver til Hva kommuniserer denne annonsen? Vanligvis er det slik at en bestemt språkfunksjon dominerer i en tekst, det vil si at vi oppfatter den som viktigst. En reklamebrosjyre har for eksempel en klar overordnet hensikt, den skal overbevise leseren om de positive sidene ved et produkt og gjerne få ham til å kjøpe det. Det er altså den appellative funksjonen som er viktigst i denne typen tekst. Likevel er også de to andre funksjonene alltid virksomme: En brosjyre skal selvsagt også informere om produktegenskaper og priser. Og sist, men ikke minst: Utseendet og kvaliteten på brosjyren fargevalg, layout, innhold og språklig utforming forteller faktisk også noe om senderen. Skrivefeil og rotete oppsett vekker ikke tillit, for å si det slik. SPRÅKETS SOSIALE FUNKSJON Av og til er det ikke så viktig hva vi sier, men at vi sier noe i det hele tatt. Vi snakker med andre rett og slett for å vise at vi ser dem, og for å bekrefte at vi vil dem vel. Noen forskere mener at denne siden ved språket er så viktig at vi kan snakke om en egen sosial funksjon i tillegg til de tre andre funksjonene. Denne sosiale språkfunksjonen er slett ikke noe som bare hører hjemme i privatlivet. Når vi hilser, spør hvordan det går, eller tar en liten prat om været, skaper vi en positiv kontakt som er grunnlaget for all annen kommunikasjon, det være seg med kollegaer, overordnete, kunder eller brukere. Evnen til «small talk» er viktig, og den utvikles når vi praktiserer den. 16

4 Retorikk: læren om målrettet kommunikasjon Kunnskapen om hva vi kan bruke språket til, og hvordan språket virker, er slett ikke av ny dato. Allerede for over to tusen år siden utviklet de gamle grekerne læren om talekunsten, også kalt retorikk. Grekerne mente at den som ville tale overbevisende, måtte framstå som troverdig, vise gode sakkunnskaper og vekke publikums følelser. Med andre ord: Taleren måtte være bevisst på alle de tre språkfunksjonene. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor den gamle læren om talekunsten igjen er blitt svært aktuell: I det moderne mediesamfunnet er det viktigere enn noen gang at vi behersker muntlig kommunikasjon godt. Et utmerket eksempel på dette er USAs president Barack Obama, som har klart å trollbinde store menneskemengder med sin talekunst. Humor avvæpner og gjør det lettere å nå fram med det en vil si. Konvensjoner Reglene for hvordan vi skal oppføre oss i bestemte situasjoner, kaller vi språklige konvensjoner. Ulike kulturer kan ha ulike konvensjoner for oppførsel. I mange land brukes for eksempel ordet «takk» mye oftere enn i Norge. En nordmann på besøk kan oppfattes som uhøflig dersom han ikke retter seg etter denne konvensjonen. Men det er ikke nødvendig å reise utenlands for å oppdage at reglene for kommunikasjon ikke er de samme overalt. De kan nemlig også variere fra landsdel til landsdel, fra samfunnsgruppe til samfunnsgruppe og fra arbeidsplass til arbeidsplass. Det er en viktig del av den språklige 17

5 kompetansen vår å oppfatte de uuttalte reglene og følge dem. (Eller å reagere på dem dersom de strider mot det vi ser på som akseptabelt. Men dette er like mye et spørsmål om sosial kompetanse.) Alle talene til USAs president Barack Obama ligger ute på YouTube. En effektiv bruk av et nytt massemedium! Roller Når vi kommuniserer med hverandre, går vi inn i bestemte roller. Hvilke roller vi får, er avhengig av situasjonen og av personene vi kommuniserer med. Vi kan for eksempel ta på oss studentrollen, storebror- eller storesøsterrollen, kollegarollen eller sjefsrollen. Med rollene følger det forventninger om hvordan vi skal oppføre oss, og rollene avgjør blant annet hvem som får lov til å styre kommunikasjonen. Personen som styrer kommunikasjonen, har en overordnet eller dominerende rolle. For eksempel vil en politibetjent som har stanset en fartssynder, ha en dominerende rolle og styre samtalen. Personen som har kjørt for fort, vil i de fleste tilfeller påta seg en underordnet rolle og vise ydmykhet for å slippe mer straff enn nødvendig. Arbeidskollegaer som prater sammen på pauserommet, har gjerne likeverdige roller i samtalen. Det vil si at alle har like stor rett til å styre den om de vil. Å vite hvilken rolle en situasjon krever, hører også med til den kommunikative kompetansen. Kontekst Ordet kontekst betyr «sammen med teksten», altså «sammen med det som blir sagt eller skrevet». Konteksten er, noe enkelt sagt, den konkrete situasjonen som kommunikasjonen foregår i. Når vi skal beskrive konteksten, skiller vi gjerne mellom formelle og uformelle situasjoner. I uformelle situasjoner opptrer vi som privatpersoner, for eksempel ved kjøkkenbordet hjemme eller i vennegjengen. Da kjenner vi menneskene vi snakker med, og det stilles ikke så mange spesielle krav til hvordan vi skal oppføre oss, annet enn at vi følger vanlig folkeskikk. I formelle situasjoner derimot er vi ikke bare «oss selv». Da er vi for eksempel pasienter hos legen, arbeidstakere på jobb, møteledere på et møte eller undersåtter på audiens hos kongen. Disse rollene krever vanligvis en bestemt oppførsel og språkbruk som vi må lære oss for å føle oss trygge og for å kunne fungere godt i den konkrete situasjonen. 18

6 OPPGAVER 1 Kommunikativ kompetanse Mange kjente komiske figurer, som Fleksnes eller Linn Skåbers rollefigurer i «Hjerte til hjerte»-serien, får oss til å le fordi de helt åpenbart mangler kommunikativ kompetanse. På nettstedet YouTube finner du mange episoder med disse karakterene. Velg én og forklar hvilke konvensjoner eller regler for språk og oppførsel personene bryter. 2 Fokus på sender, sak eller mottaker? Hvilken språkfunksjon er dominerende når du l forklarer noe l ber om unnskyldning l hilser l leser opp værmeldingen på radio l gratulerer en kollega med dagen l jubler over eksamensresultatene l presenterer et byggeprosjekt l overtaler en kunde til å velge miljøvennlig l klager på maten l banner l småprater om været l spør om hjelp 3 Roller Les tegneseriestripa nedenfor. a) Er Kark og Hårek likeverdige samtalepartnere, eller har en av dem en dominerende rolle? Grunngi svaret. b) Vurder den kommunikative kompetansen til Kark og Hårek. Hva burde de saktens bli flinkere til? 19

7 V Kapittel 2 KAPITTELMÅL DU SKAL: v vite hva vi mener med sjanger, og hvordan begrepet blir brukt v vite hvorfor sjangerkunnskap er viktig i yrkeslivet 20

8 Hva er en sjanger? Ordet sjanger betyr slekt, type, kategori, klasse eller art. Vi bruker begrepet på mange områder, for eksempel når vi kategoriserer skriftlige og muntlige tekster, filmer, bilder eller musikk. Filmsjangrer: actionfilm, reklamefilm, instruksjonsvideo Skriftlige tekster: notat, roman, møtereferat, faktura Muntlige tekster: festtale, jobbintervju, diskusjonsinnlegg, vits Når vi skal beskrive en tekst og plassere den i en bestemt sjanger, kan vi velge mellom flere kjennemerker eller kriterier. Vi kan for eksempel klassifisere tekster etter Innhold: Form: Formål: bilreportasje, arbeidskontrakt formelt brev, limerick, samtale invitasjon, faktura, anbud Sender: leserinnlegg, elevtekst, bedriftsregnskap Mottaker: barnebok, ungdomsfilm, kundeavis Medium: radioteater, telefonsamtale, sms-melding Situasjon: konfirmasjontale, jobbintervju En CV er en skriftlig sjanger. Formålet med CV-en er å gi informasjon til en arbeidsgiver. regler Alle sjangrene har sine bestemte kjennetegn. Ofte stilles det bestemte krav til tekstoppsett, som i formelle brev, i rapporter eller i tradisjonelle dikt. I tillegg tjener sjangrene vanligvis til helt bestemte formål: Diktet skal gi oss en opplevelse, rapporten skal informere. Formålet avgjør også hva slags stil eller uttrykksmåte som er akseptabel eller nødvendig i en tekst. Det er sjelden lurt å sende e-poster fulle av smilefjes, forkortelser og slanguttrykk til en kunde eller arbeidsgiver dersom vi ønsker å bli oppfattet som seriøse. I en uformell melding til en kollega eller venn derimot kan denne formen passe helt perfekt. 21

9 Telegrammet er et eksempel på en sjanger som har blitt så godt som borte. Hvilken funksjon hadde telegrammet? Hver sjanger har sitt bruksområde, og den er blitt utviklet og tilpasset over tid for at den skal fungere optimalt. Men det betyr også at ingen sjanger er ferdig utformet en gang for alle. Nye medier skaper nye muligheter og behov. Det er ikke så lenge siden mobiltelefonen bare ble brukt til å ringe og sende sms-er med. I dag kan vi betale regninger, delta i avstemninger og til og med levere selvangivelsen via sms. Mange bedrifter og organisasjoner holder kontakt med kundene og medlemmene sine gjennom meldinger på Facebook, e-post og sms, det er både raskere, billigere og mer effektivt enn å sende informasjon i posten. Når sjangrer fornyes og tilpasses til en ny virkelighet, endres også sjangerreglene. Det er ikke vanskelig å se forskjell på tonen i «gammeldagse» formelle brev som sendes per post, og e-postbrev. Tonen i et e-postbrev er gjerne noe mer personlig og uformell, selv om saken en skriver om, kan være seriøs nok. Det virker også som om denne endrete stilen er blitt allment akseptert. brudd Men enkelte ganger kan det også gå galt når vi prøver å tøye eller bryte sjangerreglene. Leseren har nemlig klare forventninger til en sjanger og kan bli forvirret eller føle seg støtt når reglene blir brutt. Da risikerer vi å bli misforstått eller avvist, eller at resultatet oppleves som komisk. Rapporten for eksempel er en sjanger med klare krav til saklig og nøktern framstilling, og mange synes kanskje at denne typen tekster er kjedelige både for den som må skrive dem, og for leseren. Det tenkte nok også den unge studenten som innledet en rapport fra en faglig ekskursjon på følgende måte: Turen startet klokka halv ni , da lærerne fant fram de dårlige og utslitte skolebilene sine. Vi kapret den fine røde Renaulten, som Røkke (Rolf Einar) kjørte. «Vi» var Nils Petter, Hallvard, Marius, Ole Bjørn, Toni og meg selv (Per Erik). Turen startet «kjempebra» med at vi hadde en del plunder med å starte den løene bilen vår. Bakdøra var heller ikke villig til å lukke seg ordentlig. Men så kom vi da til slutt på veien. Det eneste Røkke hadde noe å si på, var at bilen var jævlig tung på styret, og at han sannsynligvis kom til å få muskelkrampe i armene. 22

10 Eleven fikk toppkarakter for underholdningsverdi, men ikke fullt så god uttelling på sjangerkompetanse! Evnen til å fortelle saftige historier får han sikkert god bruk for i mange sosiale sammenhenger, men «rapportspråket» må han nok lære seg uansett hvis han skal bli en dyktig yrkesutøver. To hovedgrupper tekster Et grunnleggende sjangerskille går mellom skjønnlitteratur på den ene sida og sakprosa eller saktekster på den andre. Skjønnlitteraturen beskriver en verden som er oppdiktet, saktekstene handler derimot om virkeligheten vi lever i. Når vi leser en skjønnlitterær tekst, kan vi dessuten bli like opptatt av språket som av innholdet. Språket i et dikt eller en novelle får så å si en poetisk tilleggsfunksjon, det skal ikke bare oppfylle et praktisk behov for informasjonsformidling. En forfatter kan også blande sakprosa og skjønnlitteratur i tekstene sine. Et eksempel på sjangerblanding er Jostein Gaarders ungdomsroman Sofies verden. Boka handler om den 14-årige Sofie og hennes historie, men er samtidig ei slags lærebok i filosofi. Når en forfatter som skriver saktekster, blander faktastoffet med oppdiktete scener for å gjøre stoffet mer levende, kalles det faksjon. Forfatteren Karsten Alnæs har brukt denne framgangsmåten i verket Historien om Norge. Slik dramatisering av hendinger fra virkeligheten er også blitt vanlig i dokumentarprogrammer på tv. Saktekster I denne boka konsentrerer vi oss om saktekstene, som er de tekstene du får mest bruk for i yrkeslivet og til hverdags. Saktekster kan være muntlige eller skriftlige. Noen saktekstsjangrer, som kåserier og petiter, skal være underholdende og morsomme, men som regel har saktekstene en klar nyttefunksjon. Det finnes et utall ulike sakprosasjangrer, og derfor er det ikke så lett å dele dem inn i grupper. Sakprosaforskeren Aslaug Veum foreslår denne inndelingen: p Formelle sjangrer Formelle sjangrer bruker vi i formelle situasjoner. Det er situasjoner der sender eller mottaker, eller begge to, ikke opptrer som privatpersoner. I stedet har de formelle roller som representanter for myndigheter, for Festtalen er en formell muntlig sjanger som de fleste av oss må prøve seg på en gang iblant, for eksempel i konfirmasjoner eller bryllup. Ordet prosa er latin og betegner opprinnelig all tekst som ikke har versform. 23

11 Noen forskere bruker begrepet litterær sakprosa om sjangrer som essay og kåseri fordi formen og språket blir vel så viktig som innholdet i denne typen tekster. politiske organisasjoner, for lag og foreninger eller for bedrifter. I disse rollene har de gjerne også ulike former for autoritet eller makt. Typiske eksempler på formelle sjangrer er formelle brev, rapporter og referat, tariffavtaler, stortingsmeldinger og lovtekster. p Kommersielle sjangrer Til de kommersielle sjangrene regner vi alle typer tekster som senderen betaler for å få formidlet til et publikum. Reklametekster av alle slag og holdningskampanjer hører inn under denne gruppa. Kommersielle tekster kan variere mye i oppsett og form. Samspillet mellom bilde og tekst er vanligvis viktig, og tekstene har en klar appellativ funksjon. Det vil si at de vil påvirke eller overbevise leseren. p Mediesjangrer Mediesjangrene har det til felles at tekstene blir produsert av mediebedrifter. Det er altså mediebedriftene selv som i stor grad styrer utviklingen og utvalget av slike tekster. Medietekster blir ofte til i et samarbeid mellom flere fagpersoner som fotografer, journalister, tekniske medarbeidere, redigerere, redaktører og så videre. Vi kan derfor også kalle dem kollektive tekster. Vi skiller gjerne mellom redaksjonelle og ikke-redaksjonelle medietekster. Redaksjonelle tekster er tekster som en mediebedrift produserer selv, mens ikke-redaksjonelle tekster er laget av forfattere utenfor bedriften. Medietekstene skal nå ut til store grupper mennesker. Derfor er de sjelden særlig spesialiserte eller vanskelige. Eksempler på medietekster er nyhetsartikkel, reportasje, intervju og kåseri. p Personlige sjangrer Til de personlige sjangrene hører alle slags tekster som blir sendt fra enkeltmenneske til enkeltmenneske. Personlige tekster handler om privatlivet vårt, og vi bruker dem overfor mennesker vi kjenner. Når vi skriver en personlig tekst, er vi mindre bundet av faste mønstre for oppbygging og språkbruk fordi vi kan tillate oss litt større «slingringsmonn» når vi kjenner mottakeren. Personlige tekster har en uformell stil og er ofte ekspressive: Det er viktig for senderen å gi uttrykk for følelsene sine. Typiske eksempler på personlige sjangrer er hverdagssamtaler, personlige brev, tekstmeldinger, dagboknotater og blogginnlegg. 24

12 OPPGAVER 1 brudd Hvilken sjanger er det snakk om her? Og hvilke regler er det oppleseren bryter? 2 regler Nevn noen uskrevne sjangerregler for l et møtereferat l en stillingssøknad l en minnetale l en samtale med en kunde l en samtale med en politibetjent Finnes det noe vi aldri bør skrive eller si? 3 Roman eller biografi? Forfatteren Karl Ove Knausgård har skrevet en serie på seks bøker med tittelen Min kamp. Knausgård skriver om sitt eget liv, om reelle mennesker og hendinger, men kaller likevel bøkene sine for romaner. Diskuter om Min kamp kan kalles fiksjon eller ikke. 4 Fiksjon og virkelighet Karl Ove Knausgård er langt fra den eneste forfatteren eller journalisten i dag som eksperimenterer og blander fiksjon og virkelighet, dokumentar og dramatisering. l Hvorfor er det viktig for oss å vite hva som er fakta og hva som er fiksjon? l Kan du tenke deg noen sjangrer der det ville vært helt ødeleggende om vi blandet fiksjon og virkelighet? 25

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26 INNHOLD Innledning 12 Kapittel 1: Kommunikasjon 14 Hva er kommunikasjon? 15 Kommunikativ kompetanse 15 Kommunikasjon har alltid et formål 16 Retorikk: læren om målrettet kommunikasjon 17 Konvensjoner 17

Detaljer

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*: Læreplanen i norsk sier dette: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne: kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner beskrive samspillet mellom

Detaljer

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Overordnet mål for emnet Dere skal trenes i å jobbe med et journalistisk og empirisk prosjekt

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Brev, søknad og CV KURS 1. Brev, søknad og CV form og innhold. 206 www.gyldendal.no/kontekst

Brev, søknad og CV KURS 1. Brev, søknad og CV form og innhold. 206 www.gyldendal.no/kontekst Brev, søknad og CV Underkapitlet Brev, søknad og CV er ordnet i to kurs. Velg rekkefølge ut fra hva du allerede kan, og hva du skal øve på eller lære. SJANGERKUNNSKAP KURS 1: Brev, søknad og CV form og

Detaljer

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15 FAGET NORSK PÅ BLUSSUVOLL SKOLE Undervisning og emner Undervisningen består primært av tradisjonell klasseromundervisning, der én lærer underviser en hel klasse. Én time i uka har alle klassene en ekstra

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 8. TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 8. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 8. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Produsere skriftlig og presentere muntlig selvvalgte fordypningsarbeider Lese

Detaljer

Hva et essay og et kåseri er b Hva det vil si å skrive essayistisk

Hva et essay og et kåseri er b Hva det vil si å skrive essayistisk Årsplan i norsk 10.klasse, 2011 2012 Fagertun skole. Læreverk: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk Forlag. - Litteratur leses, diskuteres og analyseres. - Skriftlige innleveringer leveres og vurderes jevnlig

Detaljer

Halvårsplan våren 2015

Halvårsplan våren 2015 4-5 Eleven skal kunne: - gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene og for rettigheter i forbindelse med samisk språk i Norge 6-7 Eleven skal kunne: - gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper

Detaljer

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Lærebok: Måns Bodemar On the Move2, Cappelen Damm, Bromseth og Mydland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt

Detaljer

Argumentasjonsanalyse og retorikk. Analyse av sakprosatekster

Argumentasjonsanalyse og retorikk. Analyse av sakprosatekster Argumentasjonsanalyse og retorikk Analyse av sakprosatekster Tre språktyper Informativt språk: En banan inneholder omtrent 100 kalorier. Saklige opplysninger/fakta om et emne Senderen er objektiv Senderen

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

DEN PROFESJONELLE ARBEIDSTAKER

DEN PROFESJONELLE ARBEIDSTAKER DEN PROFESJONELLE ARBEIDSTAKER http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner personer som blir godt likt av sine overordnede, blir oftere forfremmet enn sine kollegaer og får større lønnsøkninger

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

ÅRSPLAN 2015 2016. Fag: Norsk Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland

ÅRSPLAN 2015 2016. Fag: Norsk Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland ÅRSPLAN 2015 2016 Fag: Norsk Trinn: 9.trinn Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland Tidsro m Tema Lærestoff, læremidler (lærebok, kap./s., bøker, filmer, annet stoff ) Kontekst læreverk:

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NORSK FOR 9.KLASSE 2011/2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35 Film vs. tekst Delta i utforskende samtale om litteratur og

Detaljer

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat.

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat. Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: Norsk fordypning Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Tid Tema Mål ( Se nummer i vedlegg) Organisering/ Arbeidsmåter Læremidler/stoff Vurderingsform Høsten Film. Teori,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 10. TRINN SKOLEÅR 2015 2016. Periode 1: UKE 34 UKE 40. Periode 2: UKE 41 UKE 46

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 10. TRINN SKOLEÅR 2015 2016. Periode 1: UKE 34 UKE 40. Periode 2: UKE 41 UKE 46 Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34 UKE 40 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 10. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Ta utgangspunkt i tekster som gjenspeiler kultur og samfunn i engelskspråklige

Detaljer

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Norsk fordjupning KODE: KLASSE/GRUPPE: 10.trinn TALET PÅ ELEVAR: 5. SKULE: Lye Ungdomsskule

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Norsk fordjupning KODE: KLASSE/GRUPPE: 10.trinn TALET PÅ ELEVAR: 5. SKULE: Lye Ungdomsskule [2016] FAGRAPPORT FAG: Norsk fordjupning KODE: KLASSE/GRUPPE: 10.trinn TALET PÅ ELEVAR: 5 SKULE: Lye Ungdomsskule INFORMASJON OM Læreverk Blichfeldt, Kathinka og Flørte, Therese Norsk Fordypning 8-10 kontekst

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 9 Hva mener du? I dette kapittelet har Maombi fått språkpraksisplass i en frisørsalong, og Christian har

Detaljer

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. I gode og onde dagar Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Muntlig kommunikasjon: lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret)

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: fylles ut av eksamenskontoret FAGKODE: fylles ut av eksamenskontoret VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) LOKALT GITT EKSAMEN EKSAMENSDELEN FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) Fagnavn Fagkode Norsk NOR1206 Forberedelsesdager

Detaljer

KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN

KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN Elisabeth Rosvold Daglig leder for Blodbanken i Oslo Hva er kommunikasjon? Definisjon på kommunikasjon: Forbindelse overføring, utvekling av informasjon. Kommunisere være

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Unni S. Tveit, Eirin S. Hammerstad og Hanna Guldhaug Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

NORSK KULTURRÅD 2005

NORSK KULTURRÅD 2005 NORSK KULTURRÅD 2005 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG DEN NORSKE FORFATTERFORENING OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY NORSK SKJØNNLITTERATUR

Detaljer

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde:

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: - Handling = det som skjer, altså handlingsgangen o Noe som setter handlingen i gang: Prosjekt = en oppgave som må løses,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Årsplan Engelsk 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn Kristin Tynes Vågen

Årsplan Engelsk 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn Kristin Tynes Vågen Årsplan Engelsk 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn Lærer: Kristin Tynes Vågen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Språklæring

Detaljer

Etiske regler for MEF

Etiske regler for MEF Etiske regler for MEF Vedtatt på landsmøtet 1996 Sist endret på landsmøtet 2006 Innledning Maskinentreprenørenes Forbunds (MEFs) etiske regler har til hensikt å angi rammer for hva som er akseptabel forretningsdrift.

Detaljer

Sandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning

Sandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33 - UKE 35 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 7.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: STAIRS 7

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 7.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: STAIRS 7 ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 7.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: STAIRS 7 FORFATTERE: CECILIE THORSEN OG HEGE DAHL UNNERUD FORLAG: CAPPELEN DAMM MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: STAIRS 7

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: STAIRS 7 ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: STAIRS 7 FORFATTERE: CECILIE THORSEN OG HEGE DAHL UNNERUD FORLAG: CAPPELEN DAMM MÅLENE VEKTLEGGER HVA ELEVENE

Detaljer

NORSK KULTURRÅD Desember 2012

NORSK KULTURRÅD Desember 2012 NORSK KULTURRÅD Desember 2012 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG DEN NORSKE FORFATTERFORENING OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY NORSK SKJØNNLITTERATUR

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

MODUL 7 MEDIA OG KOMMUNIKASJON

MODUL 7 MEDIA OG KOMMUNIKASJON MEDIA OG KOMMUNIKASJON AVSENDER BUDSKAP MOTTAKER Hva vil vi si? Når? Hvorfor? På hvilken måte? Metode? Til hvem? Lys opp kommunikasjonen Flere verktøy og raskere medier gir både utfordringer og muligheter

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE LÆREMIDLER: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk forlag. MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet s. 41-55 METODER/ARBEIDSMÅTER: Utforske språk og tekst, individuelt, parvis og i grupper

Detaljer

Tekstvitenskap som utgangspunkt for analyse av nettsteder. En presentasjon av www.bokklubbene.no

Tekstvitenskap som utgangspunkt for analyse av nettsteder. En presentasjon av www.bokklubbene.no Tekstvitenskap som utgangspunkt for analyse av nettsteder En presentasjon av www.bokklubbene.no Tekstvitenskap som utgangspunkt for analyse av nettsteder Presentasjon av tekstvitenskap Presentasjon av

Detaljer

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012

Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012 Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012 Nivådifferensiering: Lavt nivå, middels nivå, høyt nivå. Det forutsettes at eleven behersker kriteriene på laveste nivå, før han kan gå videre

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Fagplan i engelsk 7. trinn

Fagplan i engelsk 7. trinn Fagplan i engelsk 7. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål Chapter 1 Stairs 7 Eleven skal kunne: beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Detaljer

AVISSJANGRER. En notis er en kort nyhetsmelding, vanligvis på mellom ti og 20 linjer.

AVISSJANGRER. En notis er en kort nyhetsmelding, vanligvis på mellom ti og 20 linjer. AVISSJANGRER Nyhetsartikkelen forteller om en aktuell hendelse og består av tittel, ingress og brødtekst. Den skal gi svar på hva, hvem, hvor, når, hvordan og hvorfor, ofte allerede i ingressen. En notis

Detaljer

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Emnekode: NOR165_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Semester undervisningsstart og lengd:

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Forord. Dagens digitale samfunn. Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1

Forord. Dagens digitale samfunn. Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1 Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1 Forord Denne oppgaven var ikke så lett å skrive. Jeg tror det er fordi det er den første oppgaven i faget og stoffet er ganske nytt. Jeg har slitt med å finne

Detaljer

Sandefjordskolen. bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa

Sandefjordskolen. bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34- UKE 37 Tema: Lesestrategier/studieteknikk bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Helårsplan for Norsk Klasse 8a-c, 2013/2014 Lærere: Jorunn Tjoflaat og Kjellaug Hoddevik Læreverk: Kontekst 8-10

Helårsplan for Norsk Klasse 8a-c, 2013/2014 Lærere: Jorunn Tjoflaat og Kjellaug Hoddevik Læreverk: Kontekst 8-10 Helårsplan for Norsk Klasse 8a-c, 2013/2014 Lærere: Jorunn Tjoflaat og Kjellaug Hoddevik Læreverk: Kontekst 8-10 Formål (fra Kunnskapsløftet) Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 33- UKE 35 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 Frå kunnskapaløftet Emne: Læremiddel: Frå saga til CD 34-38 -planlegge, utforme og bearbeide egne tekster prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. -gjenkjenne

Detaljer

Systemisk forståelse. ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ

Systemisk forståelse. ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ Systemisk forståelse ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ Generelt om kommunikasjon Fra latin: Communicare, gjøre felles. Kommunikasjon er uunngåelig

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

Sentralt gitt eksamen i engelsk, 10. trinn og voksne.

Sentralt gitt eksamen i engelsk, 10. trinn og voksne. Sentralt gitt eksamen i engelsk, 10. trinn og voksne. - Det er ingen endringer til eksamen i engelsk for 2014, slik som det er i norsk, kun et par justeringer. - Det vil ikke bli publisert nye eksempeloppgaver

Detaljer

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Mine sirkler Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Bakgrunn: Kristin Mine sirkler Tok i bruk KAT- kassen i videregående skole Der møtte vi begrepet Mine sirkler Vi hadde et behov for å rydde i kaos Vi

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

ÅRSPLAN basert på Nettopp norsk SF Vg1 1. termin

ÅRSPLAN basert på Nettopp norsk SF Vg1 1. termin ÅRSPLAN basert på Nettopp norsk SF Vg1 1. termin Uke Emne 34 Introduksjon til faget Nettopp norsk - bok 35 Film Roman og film fortellinger i stort format s. 48 60 36 Film Roman og film fortellinger i stort

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9.

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9. OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen NOR1206 Norsk

Detaljer

10. trinn Uke Tema Arbeidsmåter Kompetansemål Vurdering, vurdert opp mot måloppnåelse 35-38

10. trinn Uke Tema Arbeidsmåter Kompetansemål Vurdering, vurdert opp mot måloppnåelse 35-38 10. trinn Uke Tema Arbeidsmåter Kompetansemål Vurdering, vurdert opp mot måloppnåelse 35-38 Love and friendship Kapittel 1: Say you ll be there - verb som ikke vanligvis tar refleksivt pronomen - adjektiv

Detaljer

LÆREPLAN I ENGELSK. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010

LÆREPLAN I ENGELSK. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 LÆREPLAN I ENGELSK Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 Formål med faget Det engelske språket er i bruk overalt. I møte med mennesker fra andre land,

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Utgivelsen har fått støtte fra Fritt Ord og fra Bergesenstiftelsen.

Utgivelsen har fått støtte fra Fritt Ord og fra Bergesenstiftelsen. 2016 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Carina Holtmon Sats/ebok: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1825-7 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Utgivelsen har fått støtte fra Fritt

Detaljer

Årsplan i norsk fordjuping 9.klasse 2015-2016

Årsplan i norsk fordjuping 9.klasse 2015-2016 Årsplan i norsk fordjuping 9.klasse 2015-2016 Veke 34-38 gjøre rede for språklige virkemidler i moderne kommunikasjonsformer og bruke disse i egen tekstproduksjon eksperimentere med ulike skriftlige sjangere

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE:

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE: -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk -mestre formverk, ortografi og tekstbinding -lese og

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Bibliotek i sosiale medier. Kenneth Eriksen daglig leder

Bibliotek i sosiale medier. Kenneth Eriksen daglig leder Bibliotek i sosiale medier Kenneth Eriksen daglig leder Hva er sosiale medier? Videodeling Bildedeling Blogging Mikroblogging Podcaster Sosiale medier RSS Forum & diskusjon sgrupper Widgets Wikis Sosiale

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no Utfordringer med tradisjonell skoleskriving: Handler ofte om å "finne rett svar" Mange skriveoppgaver har

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer