Grensesnitt mellom behandlingsretta. informasjonssystemer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grensesnitt mellom behandlingsretta. informasjonssystemer"

Transkript

1 Grensesnitt mellom behandlingsretta informasjonssystemer Rapport fra forprosjekt Versjon april 2000 KITH Rapport 13/99 ISBN

2 KITH-rapport Tittel Grensesnitt mellom behandlingsretta informasjonssystemer Rapport fra forprosjekt Forfatter(e) Forfatter: Grete Bach Oppdragsgiver(e) Sosial- og helsedepartementet Rapportnummer R 13/99 ISBN Godkjent av Jacob Hygen Adm. direktør Sammendrag URL Dato Antall sider Kvalitetssikret av 6. april Torbjørn Nystadnes Kompetansesenter for IT i helsevesenet AS Postadresse Sukkerhuset 7489 Trondheim Besøksadresse Sverresgt 15, inng G Telefon Telefaks e-post Foretaksnummer Prosjektkode S-BI Gradering Ingen Skal en få en god, sikker og pålitelig behandling av pasientene, er det nødvendig å kunne bruke behandlingsretta informasjonssystem som fungerer i samspill med hverandre. Og skal en å få en slik bedre utnyttelse av IT innen helsesektoren, er det behov for å få et felles standardisert grensesnitt for de behandlingsretta informasjonssystemene. Det anbefales derfor at det snarest mulig startes et prosjekt for å få en standard for et grensesnitt mellom sentrale behandlingsretta informasjonssystem. Mengden av slike system er etter hvert blitt ganske stor, så i første omgang bør oppgaven begrenses til å beskrive grensesnittet mellom den elektroniske pasientjournalen og det pasientadministrative systemet. Beskrivelse av dette grensesnittet, vil kunne gi mange opplysninger som også kan overføres til standardiseringsarbeid av grensesnitt mellom elektronisk pasientjournal og andre informasjonssystemer, som finnes for eksempel i laboratorier og røntgenavdelinger. For raskt å oppnå praktiske resultat anbefales det at det foreslåtte standardiseringsprosjektet etterfølges av et prosjekt for å spesifisere et programgrensesnitt mellom den elektroniske pasientjournalen og det pasientadministrative systemet. Dette skal være et raskt realiserbart grensesnitt som leverandørene hurtig vil kunne implementere i sine system. Prosjektet anbefales organisert med en arbeidsgruppe med konkrete forpliktelser i prosjektet, samt en referansegruppe, med medlemmer hovedsakelig fra leverandørsiden og sykehusenes IT-personale. Det foreslåtte prosjektet vil i stor grad måtte basere seg på arbeidet til det pågående EPJ-standardisering, og resultatet bør inngå som en del i serien av EPJ-standarder. Prosjektet kan med fordel påbegynnes i siste fase av EPJ standardiseringen, for eksempel , og en standard kunne da være klar til høring innen utgangen av år 2000.

3 Forord Sosial- og helsedepartementet utgav i desember 1997 handlingsplanen Mer helse for hver bit som gir klare føringer for IT-satsingen innenfor norsk helsesektor i perioden Et av de områdene som har blitt tillagt stor vekt i handlingsplanen er den elektroniske pasientjournalen, EPJ. Denne er en del av en større infrastruktur og må kunne integreres med mange andre informasjonssystemer, både kliniske og administrative. Denne rapporten er resultatet av arbeidet til et forprosjekt som ble nedsatt for å vurdere behov for standardisering av grensesnittet mellom EPJ og det pasientadministrative systemet PAS, og for å komme med anbefalinger til videre arbeid innenfor området. De mest sentrale konklusjonene og anbefalingene som legges fram i denne rapporten er av en grunnleggende karakter og antas også å gjelde for grensesnittbeskrivelser mellom elektronisk pasientjournal og de fleste typer behandlingsretta system i helsesektoren.

4 Innhold INNLEDNING... 1 Bakgrunn 1 Forprosjektets mandat 1 Forprosjektgjennomføring 1 KORT OM BEHANDLINGSRETTA INFORMASJONSSYSTEM... 3 Kort om EPJ 5 Kort om PAS 5 GRENSESNITT PAS OG EPJ... 6 KONKLUSJON Prosjektorganisering 10 Kostnader og tidsramme 10 REFERANSER BEHANDLINGSRETTA INFORMASJONSSYSTEM VED RIT Kort situasjonsbeskrivelse. 13 Leverandører 14 Helsepersonell 16 Pasientdata 16 Rekvirentdata 16 Registrering 17 Tilbakeføring av data fra modul til PAS 18 Folkeregisteret 18 Sikkerhetssystemet 18 Hvilke hoveddata som er involvert 19 PAS 19 Hvilke hoveddata er involvert 20 Laboratoriesystem for KLINISK KJEMI og FARMAKOLOGI 21 Hvilke hoveddata er involvert 22 Laboratoriesystem for MIKROBIOLOGI og VIRULOGI 23 Hvilke hoveddata er involvert 23 Laboratoriesystem for BLODBANK og IMMUNHEMATOLOGI 24 Hvilke hoveddata er involvert 24

5 Laboratoriesystem for PATOLOGISK LABORATORIUM 25 Hvilke hoveddata er involvert 25 RØNTGEN 26 Hvilke hoveddata er involvert 26 APOTEK 27 Hvilke hoveddata er involvert 27 BRUK AV KODEVERK 27 NPR 28 Dagens situasjon for pasientjournal 29 Doculive EPR 29

6 INFORMASJONSSYSTEMER Kapittel Innledning Bakgrunn Programmet "Standardisering av informasjons- og kommunikasjonssystemer i helsevesenet" som ledes av Sosial- og helsedepartementet med KITH som sekretariat, har som mål å utarbeide hensiktsmessige standarder, generelle krav og veiledninger for å understøtte bred og enhetlig realisering av informasjons- og kommunikasjonssystemer i helsevesenet. Som et ledd i dette arbeidet ble det besluttet å starte et forprosjekt for å identifisere behovene for standardisering av grensesnitt mellom elektronisk pasientjournal EPJ og det pasientadministrative systemet, PAS. Forprosjektets mandat Pasientjournalen skal i utgangspunktet inneholde alle opplysninger om en persons sykdom og relevante personlige forhold nedtegnet av lege og annet helsepersonell. Journalen kan kommunisere med flere typer behandlingsretta informasjonssystem, og det er derfor viktig å få laget en standard for grensesnittet mellom EPJ og de andre behandlingsretta informasjonssystemene. Hensikten med en standard for grensesnittet er å bedre datakvaliteten, hindre dobbeltlagringer og unngå inkonsistens. Samtidig vil man forenkle integrasjonen mellom programvare fra forskjellige leverandører. Forprosjektet skal klarlegge følgende forhold: Behovet for standardisering av informasjonsflyt mellom sentrale behandlingsretta informasjonssystem Hvordan hovedprosjektet bør organiseres Hvem som bør delta i hovedprosjektet Kostnads- og tidsramme for hovedprosjektet Forprosjektgjennomføring Forprosjektet ble gjennomført andre halvår 1999 av Grete Bach, seniorrådgiver ved KITH. I løpet av perioden har det vært kontakt med et stort antall personer innenfor de mest sentrale yrkesgruppene ansatt ved Regionsykehuset i Trondheim. Det er tatt utgangspunkt i RiT og de systemene som finnes der, men de konklusjonene som kan trekkes av denne undersøkelsen må i stor grad antas å gjelde også for andre sykehus. 1

7 INNLEDNING Se for øvrig vedlegget som beskriver de behandlingsretta informasjonssystemene ved RiT. 2

8 KORT OM BEHANDLINGSRETTA INFORMASJONSSYSTEM Kort om behandlingsretta informasjonssystem Kapittel Med et behandlingsretta informasjonssystem menes en elektronisk pasientjournal eller annet helseregister der formålet er å gi grunnlag for helsehjelp til det enkelte individ, og/eller administrasjon av slik hjelp. Definisjonen er bygget på Forslag til lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) (3). Eksempler på slike behandlingsretta informasjonssystemer er i tillegg til EPJ og PAS, laboratoriedatasystem, datasystem for apotek og røntgensystem. Informasjonssystemet skal gi riktige og tilstrekkelige opplysninger om pasienten til de personene som jobber i de aktuelle miljøene. Videre skal de behandlingsretta informasjonssystemene bistå helsepersonalet angående administrative oppgaver i forbindelse med helsehjelpen. Noen behandlingsretta informasjonssystemer gir også brukeren beslutningsstøtte i form av for eksempel råd om videre behandling (såkalte ekspert-system ). De behandlingsretta informasjonssystemene avgir data til andre system som for eksempel økonomisystem og andre behandlingsretta informasjonssystem. Sentral informasjon i behandlingsretta informasjonssystem er: Pasientens navn, fødselsnummer eller fødselsdata og adresse. Rekvirentens kode, navn, adresse Bestilling av analyser eller undersøkelser Diagnoser og endringer i disse. Behandlinger som settes i verk, legemidler som forskrives, råd som gis, eventuelle komplikasjoner etc. Tidspunkt for konsultasjon, undersøkelse, besøk, telefonsamtale, korrespondanse og lignende. Opplysning om undersøkelsesresultater og andre forhold som antas å være av betydning for diagnose, behandling eller prognose. Informasjonen er i dag lagret lokalt i det enkelte system. Tilgang til systemene er ofte begrenset ved hjelp av et passordbelagt sikkerhetssystem. 3

9 KORT OM BEHANDLINGSRETTA INFORMASJONSSYSTEM Tegningen nedenfor viser skjematisk de forskjellige informasjonssystemene ved Regionsykehuset i Trondheim. Folkeregister Apotek NPR PAS Doculive EPR Røntgen Blodbank Klinisk Kjemi Mikrobiologi Patologi Farmakologi De forskjellige laboratoriemodulene, blodbank, klinisk kjemi, mikrobiologi, patologi og røntgen har toveis kommunikasjon mot PAS. Tilgangskontrollen til de forskjellige systemene styres av et felles sikkerhetssystem. Apoteksystemet har ingen tilgang til PAS. Folkeregisteret, Norsk pasientregister og Doculive EPR har i dag enveis kommunikasjon mot PAS. Folkeregisteret leverer data til PAS, NPR og Doculive EPR mottar data. 4

10 KORT OM BEHANDLINGSRETTA INFORMASJONSSYSTEM Kort om EPJ Den elektroniske pasientjournalen skal erstatte dagens papirbaserte journal. Et EPJ-system må som et minimum håndtere informasjon som tilsvarer all den informasjon som kan arkiveres i papirbaserte journaler. EPJ bør også kunne håndtere, enten som innhold eller ved referanse, informasjon som vanligvis ikke legges i papirbaserte journaler, men som det refereres til i papirjournalen eller som på annen måte benyttes i behandlingen av pasienten, f.eks røntgenbilder. Informasjonsobjektene vil kunne være på ulike format slik som tekst, kurver, lyd, bilder, video, etc. Det kan også inngå objekt som med sin egen indre struktur er tilpasset andre kliniske eller administrative systemer, herunder også tekstbehandlere og bildebehandlingsprogram. Kort om PAS Dette avsnittet inneholder kortfattet informasjon om et pasientadministrativt system, PAS. Et pasientadministrativt system kan brukes ved alle avdelingene ved et sykehus inklusive poliklinikker, til administrativt arbeid. Ved hjelp av PAS kan man for eksempel utføre: Registrering av pasientdata Innskriving/utskriving av pasient Timebestilling for diverse undersøkelser Innlegging av diagnose Utskriving av rapporter, navneetiketter, statistikker Økonomikjøring Rekvirering av prøver i laboratoriesystemene Oppslag i laboratoriesystemer og røntgenmodulen Arkivering av prøvesvar Vedlikehold av diverse registre 5

11 GRENSESNITT PAS OG EPJ Kapittel Grensesnitt PAS og EPJ Dette kapittelet skal kort ta for seg de viktigste fellesdata mellom et pasientadministrativt system og elektronisk pasientjournal. Et IT-system kan bestå av mange moduler. Disse modulene kan godt være produkter fra forskjellige leverandører, hensikten må i første omgang være å skaffe brukerne av systemet et godt arbeidsverktøy. Opplysninger som hentes fra mange forskjellige behandlingsretta ITsystemene må kunne ses i EPJ og være kontinuerlig tilgjengelig for de som er autorisert for dette. Og motsatt kan for eksempel en lege, sitte i et av modulsystemene og hente oppdatert og riktig informasjon fra den elektroniske pasientjournalen til bruk i beskrivelser og diagnostisering. I en mer utvidet forstand bør den framtidige pasientjournalen også inneholde data fra evt. primærhelsetjeneste og kanskje apotek. En pasient kan komme til sykehuset på flere måter, innleggelse kan foretas direkte på mange avdelinger, pasienten kan komme til legevakt, flere poliklinikker og lignende. På samme måte kan også utskriving gjøres på flere steder. Mange ansatte må derfor ha registrering- og oppdateringsmuligheter i datasystemet. Dette fører til at navn, adresse og andre persondata blir skrevet ulikt og dermed kan en oppnå å få en pasient innskrevet flere ganger for samme opphold, en rekvirent kan få flere rekvirentkoder som alle peker mot samme legeadresse etc. Dagens situasjon ved sykehusene er altså at det registreres pasienter og rekvirenter på flere steder. Når så pasienten skal ha utført laboratorieprøver, røntgen og lignende, vil disse inkonsistente persondataene flyte mellom de forskjellige modulene. Men ikke alle data som benyttes av flere moduler er inkonsistente, operasjonskoder, diagnosekoder og takstkoder er standardiserte. Alle sykehus i Norge rapporterer hver 4. mnd. anonymiserte pasientdata, den norske pasientrekorden, til Norsk Pasientregister, NPR. Denne pasientrekorden innholder 64 felt eller attributter, og kan trekkes ut fra pasientadministrative systemer ved de fleste sykehus i Norge. 6

12 Nedenfor er en modifisert EPJ ideskisse hentet fra Kravspesifikasjon elektronisk pasientjournal, KITH-rapport 9/98 (1). Skissen viser hvordan samvirket mellom PAS, EPJ og andre behandlingsrettede informasjonssystemer kan være. Det pasientadministrative systemet er et system som bør integreres i en slik løsning. Det bør rimeligvis være en relativt tett kobling mellom PAS og EPJ-systemet og det vil utvilsomt være en fordel om disse kan benytte et felles informasjonslager. Saksgang Helsepersonellets arbeidsflate Ikkeintegrerte systemer EPJsystem PAS Fellesfunksjoner Sikkerhet Andre Arkiv/ behandlingsretta Postjournal IT-system Dokumentfangst Dokumenthåndtering Kommunikasjon Elektronisk informasjonslager En elektronisk pasientjournal må inneholde opplysninger fra alle ITmoduler i et sykehus. Persondata som navn og fødselsnummer, må samles med dataene fra laboratoriet, røntgenbeskrivelsene med bilder, diagnosene, epikrisene og lignende som kommer fra de aktuelle modulene. En god del av den samlede informasjonen vil komme fra forskjellige moduler, men noe av denne informasjonen er felles. I første rekke vil dette være opplysninger som angår pasient og helseperson. Ved innskriving av en pasient kan persondataene hentes fra en slik fellesmodul som inneholder alle personopplysninger. Dersom pasienten ikke finnes i denne modulen (for eksempel nyfødt eller fra utlandet), må det også være mulig å registrere denne pasienten, og det må også være mulig å foreta nødvendig endring av persondata. 7

13 Skal undersøkelsen eller prøven knyttes til egen lege bør også legedataene, rekvirentdataene finnes i den samme personmodulen. Ved en slik felles personmodul vil en unngå inkonsistens og dobbeltlagring av data. En pasient kan være en helseperson, en pårørende, en privatperson eller også en pasient. Hadde man hatt et register med alle persondata kunne adekvat personinformasjon vært hentet herfra. En person hadde da bare blitt registerert en gang. Og på noe lengre sikt kan en tenke seg at også sykehusets administrative dataprogram, så som lønn-og personalsystemer, kunne bruke et slikt felles personregister. 8

14 Integrering mellom elektronisk pasientjournal og behandlingsretta IT-system VEDLEGG Primærhelsetjenesten 9

15 KONKLUSJON Kapittel Konklusjon Det bør snarest mulig startes et prosjekt for å utarbeide en standard for grensesnittet mellom EPJ og PAS. For å knytte sammen informasjon som stammer fra forskjellige itmoduler er det behov for standardisering av fellesinformasjonen. Dersom persondata som skal brukes til pasienten, rekvirenten eller helsepersonalet, hadde opprinnelse fra et og bare et register, hadde mulighetene for dobbeltregistreringer, feilskrivninger og andre misforståelser kunne vært unngått. Siden persondata er slik fellesinformasjon er det naturlig å standardisere disse dataene slik at de kan nås fra alle systemer. Aktuell informasjon å standardisere kan være: Personnavn Fødselsdato Personnummer Adresser Helsepersonellinformasjon Institusjonsinformasjon Avdelingsinformasjon Oppholdstype (eks. inneliggende / poliklinisk) Prosjektorganisering Prosjektet bør organiseres med en arbeidsgruppe som har konkrete forpliktelser i prosjektet, samt en referansegruppe med medlemmer hovedsakelig fra sykehusenes IT-avdelinger og fra leverandørsiden. Arbeidsgruppen foreslås bemannet med representasjon fra IT-avdelingen ved sykehus og teknisk personell fra KITH. Prosjektdeltakerne fra KITH vil stå for organiseringen av prosjektet, utarbeidelse av tekniske spesifikasjoner mv og selve rapportskrivingen. Kostnader og tidsramme På bakgrunn av erfaringer fra annet prosjektarbeid i og utenfor helsevesenet, anslås det at prosjektet fra KITH sin side vil kreve ca 300 time- 10

16 KONKLUSJON verk. I tillegg kommer reisekostnader og kostnader forbundet med arrangering av referansegruppemøter mv. ca NOK. Det foreslåtte prosjektet vil i stor grad måtte basere seg på arbeidet til det pågående prosjektet EPJ standardisering, og resultatet bør inngå som en del i serien av EPJ-standarder. Prosjektet kan med fordel påbegynnes i siste fase av EPJ standardiseringsprosjektet, for eksempel primo juni 2000 og en standard bør da kunne være klar til høring innen utgangen av år

17 REFERANSER Kapittel Referanser Ingress (1) Kravspesifikasjon for elektronisk pasientjournal. Rapport fra forprosjekt, KITH 9/98 (2) Mål og virksomhetsplan for laboratoriemedisinsk klinikk 1999 (RiT) (3) Forslag til lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger 12

18 BEHANDLINGSRETTA INFORMASJONSSYSTEM VED RIT Behandlingsretta informasjonssystem ved RiT Vedlegg Sør-Trøndelag Fylkeskommune gjorde sammen med de andre fylkeskommunene i Helseregion IV på slutten av 1980-tallet, en avtale med daværende Tandem Computers AS om leveranse av et helseinformasjonssystem. Informasjonssystemet skulle bestå av et pasientadministrativt system i samspill med laboratorieog røntgensystem. Regionsykehuset i Trondheim var pilotsykehus, og systemet ble installert primo Systemet er fremdeles i bruk ved alle sykehusene i regionen. I ettertid har også Regionsykehuset i Tromsø samt Harstad sykehus installert systemet Kort situasjonsbeskrivelse. De største og viktigste behandlingsretta informasjonssystemene som i dag finnes ved disse 11 sykehusene er: PAS (Pasientadministrativt system) Laboratoriesystem for klinisk kjemi (NSKL, NonStopKliniskLab) Laboratoriesystem for mikrobiologi og virulogi ( NSML, Non StopMikroLab) Laboratoriesystem for blodbank (NSBB, NonStopBlodBank) Laboratoriesystem for patologi (Cymphati) IT-system for røntgen IT-system for apotek (Naf-i-nett) Doculive EPR 13

19 BEHANDLINGSRETTA INFORMASJONSSYSTEM VED RIT Leverandører Alle disse systemene, med unntak av IT-systemene for apotek, patologi og Doculive EPR, er utviklet ved Pluss AS i Molde. Firmaet var Tandems softvareleverandør på helsesiden, og er nå overtatt av Telenor- Infomedica. Apoteksystemet er utviklet av Nafdata AS som er et selskap utgått fra Norges Apotekerforening. Patologisystemet, Cymphati er laget av Information Logic AB i Malmø og brukes bl.a. ved laboratorier i Sverige. Doculive EPR er et Siemens Nixdorf-produkt. De nevnte sykehusene benytter i dag et pasientadministrativt system, PAS. Dette systemet brukes til elektronisk registrering og oppbevaring av administrative data. Mange bruker i tillegg manuelle rutiner som også i stor grad dekkes av det elektroniske tilbudet. Det vil si at dobbeltregistreringer forekommer, selvsagt i varierende grad. Og årsakene til dette er mange, men manglende ressurser til opplæring/oppfølging av personalet samt dårlig/manglende IT-utstyr kan kanskje være noe av forklaringen. De medisinske laboratoriene bruker systemene mer som en integrert del av den daglige driften, men også her finnes store interne og eksterne variasjoner. Laboratoriedriften er ofte helt avhengig av et optimalt fungerende IT-system på grunn av utstrakt bruk av automatisk analyseutstyr. Standarden på IT-utstyr og opplæring er ofte bedre på laboratoriesiden enn på de kliniske avdelingene. Årsaken til dette er kanskje fordi det har vært enklere å se de økonomiske fordelene ved bruk av IT, jfr. elektronisk svaroverføring. 14

20 BEHANDLINGSRETTA INFORMASJONSSYSTEM VED RIT Overordnet beskrivelse av IT-arkitekturen Folkeregister Apotek NPR PAS Doculive EPR Røntgen Blodbank Klinisk Kjemi Mikrobiologi Patologi Farmakologi Det pasientadministrative systemet PAS, må ses på som hoveddelen i dette helseinformasjonssystemet. De andre delene er oppbygget som moduler og integrert som en del av PAS. En bruker i PAS har tilgang til gitte opplysninger i en eller flere av disse modulene, og en bruker av en av de andre modulene tilgang til bestemte opplysninger registrert i PAS. Hva du kan se og gjøre i de forskjellige modulene, bestemmes i et felles sikkerhetssystem. Dette er et eget system, utviklet i Malmø og i sin tid kjøpt av Tandem. I sikkerhetssystemet blir hver bruker registrert med sitt personlige autorisasjonsnivå. Du kan bare registreres for en modul i gangen, det vil si at dersom du skal jobbe i flere moduler, må du logge deg av en modul før du kan logge deg på en annen. Med andre ord, dersom du skal ha tilgang til mer enn en modul må du registreres som person flere ganger i sikkerhetssystemet. De forskjellige delsystemene har ikke likt brukergrensesnitt og det er også umulig på applikasjonsnivå å gå fra en modul til en annen, for eksempel fra Klinisk kjemi og til Blodbank. 15

21 BEHANDLINGSRETTA INFORMASJONSSYSTEM VED RIT Helsepersonell Ved sykehusene i Helseregion IV er det i hovedsak leger, sykepleier og kontorledere som autoriseres som brukere i PAS, det pasientadministrative systemet. Radiografer, leger og noe kontorpersonale ved røntgenavdelingen, autoriseres til å bruke røntgenmodulen av PAS. Bioingeniører, leger og kontorpersonale, er eksempler på helsepersonell som er autorisert for bruk av blodbank- og laboratoriemodulene. Pasientdata PAS er koblet mot Folkeregistret og for å få likhet mellom registrene kopieres Folkeregisteret over PAS med faste tidsrom (hver 14.dag). Ved endringer i navn eller adresse blir de opprinnelige verdiene i PAS overskrevet og går dermed tapt. Dersom verdiene i PAS er av nyere dato enn de i Folkeregisteret, blir folkeregisterverdiene uansett kopiert over. De andre delsystemene kommuniserer med Folkeregisteret via PAS. Det vil si at dersom en pasient ikke er registrert i PAS, vil søket gå direkte til Folkeregisteret. Det er ingen mulighet til å overskrive opplysningene fra Folkeregisteret, hverken fra PAS eller fra de andre modulene. Rekvirentdata Alle typer undersøkelser skal rekvireres eller bestilles av en rekvirent, en lege eller en som legen har delegert oppgaven til. Rekvirenten identifiseres ved hjelp av en kode. Rekvirentkoden er unik innenfor systemet og peker tilbake på opplysninger som legens navn, adresse, telefon, rapporteringsformat, arkiveringsformat, oppgjørsmåte, fakturering etc. Ved Regionsykehuset i Trondheim benyttes legens helsepersonellnummer som rekvirentkode. Helsepersonellnummeret er det samme som narkotikakoden,og står for øvrig på legens A-reseptblokk. Andre sykehus i helseregionen har valgt andre kriterier når legene tildeles rekvirentkode. Koden kan ha en syntaks som peker på legens navn og arbeidsplass. ( Dr. Moe som arbeider på medisinsk avdeling, Fjordvik sykehus, kan ha MOEMF som rekvirentkode.) En ser her klart behovet for å få et felles kodeverk. En lege som skal sende prøver til forskjellige sykehus må foruten å holde rede på mange forskjellige papirblanketter, også huske hvilken rekvirentkode til hvilket sykehus. Innlegging og oppdatering av rekvirentdata i det felles rekvirentregisteret, kan gjøres fra alle modulene via et eget skjermbilde i applikasjonen. Dette fører ofte til problemer for samme lege kan registreres flere ganger. En liten skrivefeil i navn eller adresse kan føre til at en og samme rekvi- 16

22 BEHANDLINGSRETTA INFORMASJONSSYSTEM VED RIT rent får to eller flere rekvirentkoder som egentlig betyr det samme. I tillegg kan en lege ha tilhørighet til flere arbeidsadresser. For å skille mellom de forskjellige adressene tildeles nå legen en rekvirentkode som er helsepersonellnummeret pluss en bokstav (A,B etc). Eksempel: En lege med helsepersonellnummer som jobber to steder, vil ha 2 rekvirentkoder: A for det ene stedet og B for det andre. Og dersom da legens arbeidssted eller adresse skrives på forskjellige måter, kan legen få flere koder som peker mot samme adresse. Av praktiske årsaker er det i dag ikke funnet andre løsninger som vil fungere i hverdagen. Ved registrering av pasient i et sykehus trengs altså pasientdata og rekvirentdata. Registrering Når en pasient ankommer til sykehuset, enten for innleggelse, for poliklinikkbesøk eller til legevakt, blir persondata lagt inn i PAS. Disse persondataene blir deretter hentet inn i de andre modulene når for eksempel laboratorieprøvene skal undersøkes. Dersom en pasient blir innlagt ved sykehuset, skjer registreringen av dette bare i PAS. Oppgjørsformen for inneliggende pasienter er svært annerledes enn for polikliniske. En prøve på en inneliggende pasient kan ikke analyseres i laboratoriene med mindre pasienten er registrert som inneliggende i PAS på forhånd. Inneliggende pasient kontra en poliklinisk En inneliggende pasient er en person som er registrert som innlagt på sykehuset for å motta behandling. En poliklinisk pasient er en person som via primærhelsetjenesten eller poliklinikker vil motta behandling som ikke krever innleggelse. Dersom et av sykehuslaboratoriene mottar blodprøver av en poliklinisk pasient som ikke tidligere er registrert i PAS, hentes persondata fra Folkeregisteret og pasienten registreres i modulen. Samtidig blir pasienten også PAS-registrert. Men, dersom en slik pasient skal innlegges må han alltid registreres først i PAS før blodprøvene kan tas. Det er ikke mulig å rekvirere blodprøver i laboratoriemodulen med bruk av en rekvirentkode av typen spesifikk for sykehusavdelinger, uten at pasienten først er registrert som inneliggende. Det er altså bare polikliniske pasienter som kan PAS-innlegges fra røntgen, blodbank eller laboratoriemodulene. 17

23 BEHANDLINGSRETTA INFORMASJONSSYSTEM VED RIT Tilbakeføring av data fra modul til PAS Når en undersøkelse er utført ved røntgenavdelingen eller ved et laboratorium, registreres svaret i røntgen-eller laboratoriemodulen. Det enkelte modulsystem sender selv svarrapport direkte til rekvirenten, men opplysninger om at en prøve er ferdig besvart går til PAS. Samtidlig kan en PAS-bruker, når prøven er ferdig besvart, gå inn i modulene for å se på resultater. Det økonomiske oppgjøret styres fra PAS, det vil si opplysninger om prøvens status, ferdig eller ikke, sendes fra modulene til PAS for bruk til beregning ved det økonomiske oppgjøret. Pasient-og rekvirentdataene finnes allerede i PAS, men opplysninger om prøvenummer og hvilket delsystem analysene er utført i, føres over til PAS. Samtidig sendes opplysninger om hvilke takster som skal aktiveres for den ferdig besvarte prøven. En prøve kan ha mange analyser, og hver analyse har en takst. En rekvirent får refundert sine utgifter fra RTV og Folketrygden (50% + 50 % ), avhengig av egen oppgjørsform, ansatt på sykehus eller i primærhelsetjenesten. Oppgjørsformen er også avhengig av om pasienten er hjemmehørende i dette fylket eller ikke. Folkeregisteret Et offentlig register som inneholder persondata av alle norske statsborgere. Alle endringer overføres hver 14.dag til PAS. I Folkeregisteret finnes data som: Navn Fødselsnummer Adresse Sivil status Diverse andre persondata Sikkerhetssystemet Skal hindre uautorisert bruk av IT-systemet. Registrering av persondata Registrering av bruker- og arbeidsfunksjon 18

24 BEHANDLINGSRETTA INFORMASJONSSYSTEM VED RIT Registrering av autorisasjonsnivå Tildeling av sikkerhetskode Sikkerhetssystemet er et eget system, utviklet i Sverige og kjøpt av Tandem til bruk for de helseinformasjonssystemene som ble innført i Helseregion IV i PAS, NSKL, NSML, NSBB, PASRØNTGEN, og FARM.LAB. har alle dette sikkerhetssystemet som heter EASY. Ansatte som skal jobbe med disse modulene, blir autorisert som bruker av for eksempel en type modul og velger selv sitt eget passord. Ved pålogging angir den ansatte hvilken modul han skal jobbe med, og er autorisasjonen i orden får han tilgang. Dersom denne brukeren også er autorisert for å bruke en annen modul, må han forlate den første, gå ut til påloggingsbilde og logge seg på nok en gang, denne gangen mot en annen modul. Sikkerhetssystemet har ingen kommunikasjon mot andre ansatte-databaser, som for eksempel lønns-og personalsystemene som brukes ved sykehusene. Som ansatt blir man i dag registrert flere ganger i forskjellige systemer. Hvilke hoveddata som er involvert Fornavn Etternavn Fødselsnummer Dato fra/til for autorisasjonen Avdeling/sykepost Telefon (arbeid) Initialer (skal være unike i modulen) Autorisasjonsnivå Tidsintervall/klokke for når tilgang på døgnet PAS Det pasientadministrative systemet brukes ved alle sykehusavdelingene, inklusive poliklinikkene til administrativt arbeid. Her foregår: Registrering av pasientdata Innskriving/utskriving av pasient Timebestilling for diverse undersøkelser Innlegging av diagnose 19

25 BEHANDLINGSRETTA INFORMASJONSSYSTEM VED RIT Utskriving av diverse rapporter, navneetiketter, statistikker Økonomikjøring Rekvirering av prøver i de forskjellige laboratoriesystemene Oppslag i de forskjellige laboratoriesystemene og røntgenmodulen Arkivering av prøvesvar Vedlikehold av diverse registre Hvilke hoveddata er involvert Felles data som også inngår i andre systemer Navn Fødselsnummer (fødselsdato + personnummer, evt nødnummer) Kjønn ID-nummer eller løpenummer (unikt, hver pasient) Århundre Adresse Postnummer Nasjonalitet, landskode Kommunenummer, fylkesnummer Spesielle data som bare i liten grad brukes i andre eksisterende system Sivilstatus Telefon (jobb og privat) Oppgjørskode (Hvis utlending, har Norge konvensjonsavtale eller ikke med pasientens hjemland?) Pårørende, fødselsdato telefon adresse Innskriving av pasienten i sykehus : Ja/nei Timebestilling, dato/klokke Behandlende lege, rekvirentkode. Når rekvirentkoden brukes, aktiveres en lang rekke data som: rekvirentens navn, adresse, postnummer, poststed, telefon, bruker av teleboks, ja/nei, evt. teleboksadresse, papirutskrift ja/nei, rekvirenttype (om rekvirenten er 1: en ekstern institusjon, 2: legesenter, helsestasjon, 3: ekstern lege, 4: intern sengepost, 5: intern poliklinikk, 6: intern lege, og 7: aldershjem ) faktureringsmåte, betalingsmåte 20

Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer

Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer KITH Rapport 11/98 KITH-rapport Tittel Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer Kompetansesenter for IT i helsevesenet AS Postadresse Sukkerhuset

Detaljer

Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - "Den gode spesialistepikrise"

Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - Den gode spesialistepikrise Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - "Den gode spesialistepikrise" Versjon 1.0 31. desember 2002 KITH Rapport R31/02 ISBN 82-7846-158-9 KITH-rapport Medisinsk-faglig

Detaljer

Beslutta tilgang - Implisitte & Eksplisitte tiltak for journaloppslag

Beslutta tilgang - Implisitte & Eksplisitte tiltak for journaloppslag Beslutta tilgang - Implisitte & Eksplisitte tiltak for journaloppslag Workshop Tilgang på tvers om deling av helse opplysninger Tromsø 1.juni 2006 Gerd Saanum Gulstad Seniorrådgiver EPJ standard fra KITH

Detaljer

Identifikatorer for personer SYNTAKS FOR FØDSELSNUMMER, HJELPENUMMER MV

Identifikatorer for personer SYNTAKS FOR FØDSELSNUMMER, HJELPENUMMER MV Identifikatorer for personer SYNTAKS FOR FØDSELSNUMMER, HJELPENUMMER MV VERSJON 1.0 18. januar 2020 KITH-standard 1001:2010 KITH-standard TITTEL Identifikatorer for personer Forfatter Torbjørn Nystadnes

Detaljer

Overføring av EPJ ved bytte av fastlege

Overføring av EPJ ved bytte av fastlege Elektronisk pasientjournal standard Anvendelse av EPJ-melding: Overføring av EPJ ved bytte av fastlege Versjon 1.0 26. juni 2002 Status: Til utprøving KITH Rapport 12/02 ISBN 82-7846-137-6 KITH-rapport

Detaljer

Kravspesifikasjon elektronisk pasientjournal

Kravspesifikasjon elektronisk pasientjournal Kravspesifikasjon elektronisk pasientjournal Rapport fra forprosjekt KITH Rapport 9/05 KITH-rapport Tittel Kravspesifikasjon elektronisk pasientjournal: Rapport fra forprosjekt Kompetansesenter for IT

Detaljer

Om det pågående arbeid med standard for arkivering av EPJ Hva med kommunenes behov?

Om det pågående arbeid med standard for arkivering av EPJ Hva med kommunenes behov? Om det pågående arbeid med standard for arkivering av EPJ Hva med kommunenes behov? Torbjørn Nystadnes Helsedirektoratet, standardiseringsseksjonen KDRS samling - Trondheim 13. november 2013 Innhold Prosjektets

Detaljer

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?"

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett? Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?" Hva er personvern? retten til et privatliv OG Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har du derfor rett på en privat

Detaljer

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø 22.09.2008 Per Olav Skjesol Avdelingsleder anvendelse og leder NIKT Fagforum for arkitektur Sikkerhet

Detaljer

Sikkerhetskrav for systemer

Sikkerhetskrav for systemer Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Sikkerhetskrav for systemer Støttedokument Faktaark nr. 38 Versjon: 4.0 Dato: 16.03.2015 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe

Detaljer

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Hemit betjener 20.000 av Norges mest krevende IT-brukere 24 timer i døgnet

Detaljer

K I T H. Ekstern korrespondanse. EPJ standardisering: KRAVSPESIFIKASJON OG TEKNISK STANDARD. VERSJON 1.0 30 mars 2004 KITH-rapport 45/03

K I T H. Ekstern korrespondanse. EPJ standardisering: KRAVSPESIFIKASJON OG TEKNISK STANDARD. VERSJON 1.0 30 mars 2004 KITH-rapport 45/03 K I T H INFORMASJONSTEKNOLOGI FOR HELSE OG VELFERD EPJ standardisering: Ekstern korrespondanse KRAVSPESIFIKASJON OG TEKNISK STANDARD VERSJON 1.0 30 mars 2004 KITH-rapport 45/03 ISBN 82-7846-222-4 KITH-rapport

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Heidi Jacobsen, NST Regionale seminar november 2007

Detaljer

Akseptansetest av mottak Elektronisk epikrise - Den gode epikrise

Akseptansetest av mottak Elektronisk epikrise - Den gode epikrise Akseptansetest av mottak Elektronisk epikrise - Den gode epikrise Meldingsversjon: 1.1 datert 23.09.2006 Akseptansetest av mottak Epikrise 2 Informasjon om mottakersystem Programvareleverandør: Navn og

Detaljer

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON Personskadestatistikk i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJN Kravspesifikasjon 1.1 26. juni 2006 Personskadestatistikk Side 3 av 11 Innhold Innhold...3 1. Sammendrag...4 2. Innledning...5 2.1. Bakgrunn...5

Detaljer

Standarder for elektronisk pasientjournal Hvorfor er det behov for slike og hva dekker de?

Standarder for elektronisk pasientjournal Hvorfor er det behov for slike og hva dekker de? Standarder for elektronisk pasientjournal Hvorfor er det behov for slike og hva dekker de? Torbjørn Nystadnes, KITH DRG-konferansen Clarion hotel Royal Cristiania 27. februar 2008 Innhold 4Litt om KITH

Detaljer

Spørreundersøkelse for primærleger

Spørreundersøkelse for primærleger Spørreundersøkelse for primærleger i helseregion 4 Versjon 1.0 10.11.2000 KITH Rapport 24/00 ISBN 82-7846-107-4 KITH-rapport Tittel Midt-Norsk Helsenett Spørreundersøkelse for primærleger i helseregion

Detaljer

Vedlegg til meldinger

Vedlegg til meldinger Elektronisk samhandling Vedlegg til meldinger TEKNISK SPESIFIKASJON VERSJON 2.0 13.5.2011 KITH-rapport 1036 : 2011 KITH-rapport TITTEL Elektronisk samhandling Vedlegg til meldinger Forfatter Espen Stranger

Detaljer

Fagkurs for kommuner Krav til informasjonssikkerhet (105 minutter)

Fagkurs for kommuner Krav til informasjonssikkerhet (105 minutter) Fagkurs for kommuner Krav til informasjonssikkerhet (105 minutter) Innhold Kort om behandling av helseopplysninger i kommunen Eksempler på sårbarheter Krav til informasjonssikkerhet i Normen 2 Behandling

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret Brukerdokumentasjon Adresseregisteret Om Adresseregisteret FORORD FORORD Adresseregisteret er et felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester HISD 1101: 2015 Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester Støttedokument til teknisk standard Publikasjonens tittel: Bruk av Norsk laboratoriekodeverk

Detaljer

Primærkoding nytte utover finansiering

Primærkoding nytte utover finansiering Primærkoding nytte utover finansiering Ole-Fredrik Melleby olem@kith.no siv.ing., MD 24/9-08, HelsIT Disposisjon Prosessen rundt ( gangen i ) medisinsk koding Viktige typer medisinske spørsmål. Epidemiologi,

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Elektronisk pasientjournal - Hvor står vi og hvor går vi?

Elektronisk pasientjournal - Hvor står vi og hvor går vi? Elektronisk pasientjournal - Hvor står vi og hvor går vi? Av, KITH MedILog 2005 Hotell Bristol 27. oktober 2005. Innhold Hvor står vi? Utbredelse av EPJ-system Samhandling i omsorgskjeden Standarder for

Detaljer

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Klara Borgen, Prosjektleder Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Fyrtårn Trondheim Sikker formidling av opplysninger om legemiddelbruk mellom personell i forskjellige

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD DRAMMEN KOMMUNE Postmottak HOD Vår referanse 08/15717/6/TORLOB Arkivkode G00 Deres referanse Dato 12.01.2009 SVAR - HØRING - TILGANG TIL BEHANDLINGSRETTEDE HELSEREGISTRE PÅ TVERS AV VIRKSOMHETSGRENSER

Detaljer

Nyheter i WinMed Allmenn. versjon 2.15. Databaseversjon 2.15. www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER

Nyheter i WinMed Allmenn. versjon 2.15. Databaseversjon 2.15. www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER Nyheter i WinMed Allmenn versjon 2.15 Databaseversjon 2.15 www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER Tlf: 815 69 069 Fax: 21 93 63 01 E-post: firmapost@profdoc.no Oversikt over oppdateringer...

Detaljer

CSAM Cytodose består av moduler for lege og apotek i behandlingen av kreftpasienter.

CSAM Cytodose består av moduler for lege og apotek i behandlingen av kreftpasienter. C CSAM CYTODOSE CSAM Cytodose er en elektronisk applikasjon som understøtter medikamentell kreftbehandling og bidrar til kvalitetssikring og effektivisering av alle ledd. Applikasjonen er utviklet i nært

Detaljer

Fagplan Helse IKT Versjon 1.0

Fagplan Helse IKT Versjon 1.0 Fagplan Helse IKT Versjon 1.0 Bakgrunn Denne fagplan er laget som et rammeverk til hjelp for å sikre kompetanse om prinsipper for behandling av pasientinformasjon og en forståelse for de krav og regler

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Veiledning til NCMP 2008 Innledning xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,

Detaljer

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres.

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 200902492-/STL 11/00288-2 /MOF 5. april 2011 Kommentarer til forprosjektrapport om nasjonal

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Tilgang til pasientens elektroniske journal basert på henvisning. Hallvard Lærum Håkon Haugtomt Aksel Sogstad RR HF september 2006

Tilgang til pasientens elektroniske journal basert på henvisning. Hallvard Lærum Håkon Haugtomt Aksel Sogstad RR HF september 2006 Tilgang til pasientens elektroniske journal basert på henvisning Hallvard Lærum Håkon Haugtomt Aksel Sogstad RR HF september 2006 Tilganger til helseopplysninger i sykehus Behov: Relevante helseopplysninger

Detaljer

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Utfordringer og behov i spesialisthelsetjenesten Sunil Xavier Raj Overlege/avd.sjef Kreft poliklinikk St. Olavs Hospital Stipendiat, IKM, NTNU September

Detaljer

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital 1 Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital Eivind Vedvik Medisinstudent, det medisinske fakultet, NTNU Norsk senter for elektronisk pasientjournal eivindve@stud.ntnu.no

Detaljer

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal

Detaljer

Akseptansetest av mottak Rekvirering av medisinske tjenester Medisinsk biokjemi

Akseptansetest av mottak Rekvirering av medisinske tjenester Medisinsk biokjemi Akseptansetest av mottak Rekvirering av medisinske tjenester Meldingsversjon: versjon 1.4, datert 20.05.2005 2 Akseptansetest av mottak Rekvirering av medisinske tjenester Innholdsfortegnelse 1. Revisjonshistorikk...

Detaljer

Skanning av pasientjournaler. Sentrale problemstillinger ved overgang til elektronisk arkiv

Skanning av pasientjournaler. Sentrale problemstillinger ved overgang til elektronisk arkiv K I T H INFORMASJONSTEKNOLOGI FOR HELSE OG VELFERD Skanning av pasientjournaler Sentrale problemstillinger ved overgang til elektronisk arkiv Samt oversikt over status skanning ved helseforetak pr. 1.

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012

Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012 Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012 Den offentlige helseportalen ble lansert i juni 2011 Besøkende 120000 111613 106190 115208 100000 80000

Detaljer

Automatisert legemiddelforsyning (ALF) ved Akershus Universitetssykehus og St. Olavs Hospital

Automatisert legemiddelforsyning (ALF) ved Akershus Universitetssykehus og St. Olavs Hospital Automatisert legemiddelforsyning (ALF) ved Akershus Universitetssykehus og St. Olavs Hospital Endosepakkede legemidler og elektronisk lagerstyring Helge Ovesen Farmasøyt Sykehusapoteket i Trondheim 1 Disposisjon

Detaljer

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Rådgiver arkitektur Torgny Neuman 18. oktober 2010 Innspill til standardisering 1. Støtte for HL7 Clinical Document

Detaljer

Akseptansetest av mottak Elektronisk epikrise - Den gode epikrise

Akseptansetest av mottak Elektronisk epikrise - Den gode epikrise Akseptansetest av mottak Elektronisk epikrise - Den gode epikrise Meldingsversjon: 1.1 datert 23.09.2006 Akseptansetest av mottak Epikrise 2 Innholdsfortegnelse 1. REVISJONSHISTORIKK... 3 2. AKSEPTANSETEST

Detaljer

Hva kan et klinisk fagsystem bidra med til kvalitetsregistre?

Hva kan et klinisk fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Hva kan et klinisk fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Helse Vest - Regional konferanse for Kvalitetsregistre 2001 Dr. Magne Rekdal, Daglig leder, Emetra AS magne@rekdal.no, Tel: 9065 6922 Et fagsystem

Detaljer

Om utkast til EPJ standard del 3: Arkivuttrekk

Om utkast til EPJ standard del 3: Arkivuttrekk Om utkast til EPJ standard del 3: Arkivuttrekk Torbjørn Nystadnes Helsedirektoratet, standardiseringsseksjonen IKA Møre og Romsdal - Kontaktkonferansen 2014 Innhold Litt om EPJ standarder Kort om prosjektet

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Haukeland og Haraldsplass

Haukeland og Haraldsplass Haukeland og Haraldsplass En historie fra virkeligheten Lars Birger Nesje Avdelingssjef dr. med. Medisinsk avdeling Haukeland Universitetssykehus HelsIT, Trondheim 27.09.2006 Agenda: Haukeland og Haraldsplass

Detaljer

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Avdelingssjef, KITH Tema Løsninger for utlevering og tilgang til helseopplysninger Utlevering ved hjelp av web-publisering Samhandlingsarkitektur

Detaljer

K I T H. Ebrev. Elektronisk utsending av brev FOR HELSE OG VELFERD.. INFORMASJONSTEKNOLOGI

K I T H. Ebrev. Elektronisk utsending av brev FOR HELSE OG VELFERD.. INFORMASJONSTEKNOLOGI K I T H INFORMASJONSTEKNOLOGI FOR HELSE OG VELFERD.. Ebrev Elektronisk utsending av brev VERSJON 1.0 Status: Til utprøving 1.2.2010 KITH-rapport 1020:2010 KITH-rapport TITTEL Ebrev Elektronisk utsending

Detaljer

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Hva skjer i helse Sør-Øst? Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Detaljer

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det? Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP

Detaljer

Nyheter i WinMed Allmenn. versjon 2.11. Databaserevisjon 2.9.7. www

Nyheter i WinMed Allmenn. versjon 2.11. Databaserevisjon 2.9.7. www Nyheter i WinMed Allmenn versjon 2.11 Databaserevisjon 2.9.7 www Oversikt over oppdateringer... 3 1 Andre endringer... 3 2 WMadmin... 3 2.1 Passord... 3 2.2 Kassadagbok... 3 2.3 PKI... 4 3 For de som har

Detaljer

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt / Akuttmottak??? Ingen elektronisk

Detaljer

Datasikkerhet internt på sykehuset

Datasikkerhet internt på sykehuset Datasikkerhet internt på sykehuset DRG Konferansen 11. mars 2009 Informasjonssikkerhetsleder Jan Gunnar Broch Sykehuset Innlandet HF Agenda Informasjonssikkerhet; Hva, hvorfor og hvordan Hvordan håndterer

Detaljer

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Under presenteres pågående prosjekter og utredninger i programmet i 2015. Noen av disse er i sluttfasen og vil ferdigstilles i løpet av 2015, slik

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret Brukerdokumentasjon Adresseregisteret Om Adresseregisteret FORORD FORORD Adresseregisteret er et felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk

Detaljer

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester HISD 1101 : 2014 Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester Støttedokument til teknisk standard Publikasjonens tittel: Bruk av Norsk laboratoriekodeverk

Detaljer

BRUKERVEILEDNING NISSY

BRUKERVEILEDNING NISSY BRUKERVEILEDNING NISSY 1 Startsiden Siden inneholder informasjon om systemet. Valgene Startsiden, Ny rekvisisjon, Hent rekvisisjon og Transportstatus ligger i toppmenyen. Dersom du jobber med en rekvisisjon,

Detaljer

Bedre helse og sikkerhet med EPJ

Bedre helse og sikkerhet med EPJ Bedre helse og sikkerhet med EPJ Helsit, 27. september 2007 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Mine tema Noen ord om hvem vi er Datasikkerheten med og uten EPJ Tilgangskontrollen i DIPS En kronikk i Aftenposten

Detaljer

Fyrtårn Trondheim - Legemiddelopplysninger i samtykkebasert kjernejournal

Fyrtårn Trondheim - Legemiddelopplysninger i samtykkebasert kjernejournal Fyrtårn Trondheim - Legemiddelopplysninger i samtykkebasert kjernejournal Kommuneoverlege Helge Garåsen, Trondheim, 27.september 2007 Bakgrunn for utvikling av alternative elektroniske kommunikasjonsløsninger

Detaljer

CabinWeb BRUKERDOKUMENTASJON ET SYSTEM UTVIKLET AV DELFI DATA

CabinWeb BRUKERDOKUMENTASJON ET SYSTEM UTVIKLET AV DELFI DATA CabinWeb BRUKERDOKUMENTASJON ET SYSTEM UTVIKLET AV DELFI DATA Sist oppdatert 18.02.2010 INNHOLD INNHOLD... 1 HVA ER CABINWEB... 2 HVA KAN DU BRUKE CABINWEB TIL?... 3 HVA ER NYTT I CABINWEB VERSJON 2.0...

Detaljer

Veiledning: Implementering av dialogmelding for spørsmål, svar og avviksmelding

Veiledning: Implementering av dialogmelding for spørsmål, svar og avviksmelding HISD 80903:2009.. Veiledning: Implementering av dialogmelding for spørsmål, svar og avviksmelding Versjon 1.6 Opprinnelig dato 1.12.2008 Sist endret 15.02.2012 KITH 21/08:2012 2 Prinsipper for utskrift

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref. Deres dato Vår ref. Vår dato 200903950-/ATG 18.10.2010 010/11ToNy 13.01.2011 Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

Samtykkebasert kjernejournal

Samtykkebasert kjernejournal Samtykkebasert kjernejournal Vigdis Heimly, KITH NOKIOS 19. oktober 2007 Kjernejournal for medisinopplysninger Hvorfor startet prosjektet? Hva er status i dag? Sammenhengen mellom medisinkortprosjektet

Detaljer

Laboratoriemeldinger og billedundersøkelser

Laboratoriemeldinger og billedundersøkelser FUNKSJONSKRAV I ELIN PROSJEKTET Del 2 Rekvisisjon og svar Laboratoriemeldinger og billedundersøkelser Versjon 1.1 Revisjon 1 Sist endret 190104 Ved: Lasse Folkvord folkjanb@online.no Sigurd Førre sigurd.forre@medisin.ntnu.no

Detaljer

Endringsnotat Pleie- og omsorgsmeldinger: Fra versjon 1.6 til 2.0 08.09.2015

Endringsnotat Pleie- og omsorgsmeldinger: Fra versjon 1.6 til 2.0 08.09.2015 Endringsnotat Pleie- og omsorgsmeldinger: Fra versjon 1.6 til 2.0 08.09.2015 1 Innhold Innledning om dokumentet... 2 Nye meldinger, endrede navn på meldinger... 2 Meldinger med endrede navn fra 1.6 til

Detaljer

SØNDRE INNHERRED REVISJONSDISTRIKT IT-REVISJON LEVANGER KOMMUNE RAPPORT NR. 1.1/2003 FORVALTNINGSREVISJON

SØNDRE INNHERRED REVISJONSDISTRIKT IT-REVISJON LEVANGER KOMMUNE RAPPORT NR. 1.1/2003 FORVALTNINGSREVISJON SØNDRE INNHERRED REVISJONSDISTRIKT IT-REVISJON LEVANGER KOMMUNE RAPPORT NR. 1.1/2003 FORVALTNINGSREVISJON 1 INNLEDNING startet arbeidet med It-revisjon i Levanger kommune ved informasjonsbrev 03.01.01.

Detaljer

Nyheter i WinMed Allmenn. versjon 2.14. Databaseversjon 2.14. www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER

Nyheter i WinMed Allmenn. versjon 2.14. Databaseversjon 2.14. www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER Nyheter i WinMed Allmenn versjon 2.14 Databaseversjon 2.14 www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER Tlf: 815 69 069 Fax: 21 93 63 01 E-post: firmapost@profdoc.no Oversikt over oppdateringer...3

Detaljer

Veiledning til rapportering til NPR

Veiledning til rapportering til NPR Veiledning til rapportering til NPR [Oppdatert 2.5.2012 av Daniel Gjestvang] Rehabiliteringssentrene rapporterer aktivitet til Norsk Pasient Register (NPR). Extensor 05 har funksjonalitet for å gjøre rapporteringen.

Detaljer

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Fra «IKT fri1» +l «IKT rikt» Paul Fuglesang - overlege HNT 2 Bakgrunn Arbeidet i HMN siden

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Opplæringsplan i DIPS for ansatte ved Sykehuset i Vestfold

Opplæringsplan i DIPS for ansatte ved Sykehuset i Vestfold Opplæringsplan i DIPS for ansatte ved Sykehuset i Vestfold FASE 1 - NYANSATT Aktivitet DIPS E-LÆRING Basis Henvisning Opr planlegging Timebok Poliklinikk Behandlingsplan NYANSATT IKT ansvarlig for kursvedlegg

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015 RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 2-2015 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler 2014/2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 VILKÅR FOR

Detaljer

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 Ingrid Heitmann medforfatter Eirik Nikolai Arnesen Oslo Universitetssykehus HF, enhet Rikshospitalet IT-avdelingen, Seksjon Kliniske tjenester. Hva sa vi på HelsIT

Detaljer

Akseptansetest for mottak av PLO-meldingen: Helseopplysninger ved søknad

Akseptansetest for mottak av PLO-meldingen: Helseopplysninger ved søknad Akseptansetest for mottak av PLO-meldingen: Helseopplysninger ved søknad Meldingsversjon: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten, versjon 1.5, datert 30.06.2009 2 Akseptansetest

Detaljer

Strategi nr 1: Journalføring må. skje i henhold til lover og regler. Journalføring ved Institutt for Klinisk Odontologi.

Strategi nr 1: Journalføring må. skje i henhold til lover og regler. Journalføring ved Institutt for Klinisk Odontologi. Journalføring ved Institutt for Klinisk Odontologi 6 semester Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Strategi nr 1: Journalføring må skje i henhold til lover og regler Strategi

Detaljer

Notat: Den gode epikrise minstekrav til medisinskfaglig innhold ved sending

Notat: Den gode epikrise minstekrav til medisinskfaglig innhold ved sending HISD 1033:2010 Notat: Den gode epikrise minstekrav til medisinskfaglig innhold ved sending Publikasjonens tittel: Notat: Den gode epikrise minstekrav til medisinskfaglig innhold ved sending Teknisk standard

Detaljer

LABORATORIEPROSJEKTET

LABORATORIEPROSJEKTET LABORATORIEPROSJEKTET Rune J. Ulvik REGIONALT RÅD LABORATORIEMEDISIN HELSE NORD Tromsø 6.6.2008 MANDAT Beskrive status (driftsanalyse) indikatorer : virksomhet, kvalitet, kompetanse,mv Definere faglige

Detaljer

Akseptansetest av mottak Svarrapportering av medisinske tjenester Medisinsk biokjemi (Klinisk kjemi)

Akseptansetest av mottak Svarrapportering av medisinske tjenester Medisinsk biokjemi (Klinisk kjemi) Akseptansetest av mottak Svarrapportering av medisinske tjenester (Klinisk kjemi) Meldingsversjon: 1.2 datert 14.03.2005 Akseptansetest av mottak Svarrapportering av medisinske tjenester 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 13/01088 Dato for kontroll: 07.11.2013 Rapportdato: 26.03.2014 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Alta sykestue Sted: Alta helsesenter Utarbeidet av: Camilla Nervik Grete Alhaug Marius

Detaljer

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Per Waardal Bergen kommune okt 2010 per.waardal@bergen.kommune.no IKT /tekn oppgaver Systemkoordinasjon av fagsystemet i helse og omsorg/pasientjorunalen

Detaljer

MedAxess WinMed Brukermanual

MedAxess WinMed Brukermanual MedAxess WinMed Brukermanual Side 1 av 14 1 Innhold 1 INNHOLD... 2 2 VELKOMMEN... 3 2.1 KRAV... 3 2.1.1 Programvare... 3 2.1.2 Helsenett... 3 3 KOMME I GANG MED MEDAXESS... 3 3.1 HVA BESTÅR MEDAXESS AV?...

Detaljer

NAVs erfaringer med automatisering

NAVs erfaringer med automatisering Den norske dataforening // ARK 2014 // 18. november 2014 NAVs erfaringer med Petter Hafskjold Sjefsarkitekt NAV IKT Innhold Et blikk inn i NAVs hverdag 456 kontorer 400 mrd. kr./år 19 000 ansatte 52 stønadsordninger

Detaljer

Erfaringer med elektronisk pasientjournal

Erfaringer med elektronisk pasientjournal Erfaringer med elektronisk pasientjournal Harald Noddeland Medisinsk fagsjef, Klinikk for prehospitale tjenester Ambulanseforum, Gardermoen 01.10.2012 Innhold 1. Hvorfor EPJ? 2. Fakta 3. Erfaringer 4.

Detaljer

Tilleggsopplysninger for saksbehandling i pleie- og omsorgssektoren

Tilleggsopplysninger for saksbehandling i pleie- og omsorgssektoren Tilleggsopplysninger for saksbehandling i pleie- og omsorgssektoren Side av 6 Tilleggsopplysninger for saksbehandling i pleie- og omsorgssektoren Tillegg til Noark-4 KITH-rapport 7/03 Versjon 0.92 KITH

Detaljer

Krav til sikkerhetsarkitektur for tilgang på tvers av virksomheter (og systemer)

Krav til sikkerhetsarkitektur for tilgang på tvers av virksomheter (og systemer) Krav til sikkerhetsarkitektur for tilgang på tvers av virksomheter (og systemer) HelsIT 27. september 2011 Trond Elde Arkitekt og FoU-koordinator DIPS ASA Jernbaneveien 85 Bodø Telefon: Epost: 95927134

Detaljer

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1.Lovens formål Formålet med loven er at behandling av helseopplysninger skal skje

Detaljer

Kortversjon - Akseptansetest av sending Elektronisk epikrise - Den gode epikrise

Kortversjon - Akseptansetest av sending Elektronisk epikrise - Den gode epikrise Kortversjon - Akseptansetest av sending Elektronisk epikrise - Den gode epikrise Meldingsversjon: 1.1 datert 23.09.2006 Akseptansetest av sending Epikrise 2 Informasjon om avsendersystem Programvareleverandør:

Detaljer

Innføring av Norsk Kodeverk for Klinisk Kjemiske laboratorier NKKKL, i Helse Midt-Norge. Sluttrapport

Innføring av Norsk Kodeverk for Klinisk Kjemiske laboratorier NKKKL, i Helse Midt-Norge. Sluttrapport Innføring av Norsk Kodeverk for Klinisk Kjemiske laboratorier NKKKL, i Helse Midt-Norge Sluttrapport Versjon 1.0 Dato: 31.01.2004 KITH Rapport 40/03 ISBN 82-7846-207-0 KITH-rapport TITTEL Innføring av

Detaljer

10. HELFO- oppgjør for fysioterapeuter og kiropraktorer

10. HELFO- oppgjør for fysioterapeuter og kiropraktorer 10. HELFO- oppgjør for fysioterapeuter og kiropraktorer Fra versjon 1.15 vil man kunne benytte vårt helt nye HELFO-regnskap for faggruppene leger, fysioterapeuter, manuellterapeuter, psykologer og kiropraktorer.

Detaljer

Versjonsbrev for Extensor05 versjon 1.22. 12.juni 2015

Versjonsbrev for Extensor05 versjon 1.22. 12.juni 2015 Versjonsbrev for Extensor05 versjon 1.22 12.juni 2015 Innhold Bedriftsjournal... 3 Bedriftsopplysninger... 3 Integrasjoner... 5 Journal... 5 NPR... 9 Personalia... 9 Planlegger... 10 Dette versjonsbrevet

Detaljer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte i helseforetakene, Svalbard 28.08.2012 1 100 enheter i BUP 80 somatiske sykehus 1500

Detaljer

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Ingeborg Berge Sykepleier i avd. Kjernejournal Eresept Kjernejournal i pilot: Fastlegen ny pasient trenger resept på medisin hun ikke husker.

Detaljer

Anbefalt ehelsekompetanse

Anbefalt ehelsekompetanse Anbefalt ehelsekompetanse Anbefalt e- helsekompetanse er publisert men hva trenger helsepersonell av digital kompetanse? 26.oktober 2010 www.kith.no Disposisjon Forventninger og kompetanse I arbeidslivet

Detaljer