Logistikk- og innkjøpssjef Lars-Johan Frøyland i Helse Vest RHF peker på nytten av slike veiledninger:

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 33/2008 Fredag 10. oktober 1. E-handelhjelp med rot i praktisk erfaring 2. Gunstig tidspunkt for e-faktura i staten 3. Anbefaler stram og samordnet innføring av e-handel 4. Offentlig utvalg skal se på regel-håndheving 5. Nytt KOFA-bidrag til dragkamp om avfallsenerett 6. Nålauget for eigenregi litt større 7. Toppledere, flyrute og konkurranse uten pris millionar til innkjøpspakke og e-handel Ny veiledning fra DIFI E-handelhjelp med rot i praktisk erfaring Andres erfaringer er gode å ha når man begir seg inn i noe nytt og fremmed, for eksempel når man skal gå over til e-handel i offentlige virksomheter. En veiledning som bygger på praktiske og konkrete erfaringer foreligger nå, og den sikter mot å være en hjelp i arbeidet med å få leverandørene til å tenne på e- handel. Det er Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) som står for veiledningen, og erfaringsmaterialet er hentet fra foretakene i Helse Vest da de satset på e-samhandling med sine leverandører. Veiledningen i hvorledes man aktiviserer sine leverandører sikter seg inn mot kjøpende virksomheter som enten er i startfasen eller i gang med praktisering av e-handel. Publikasjonen er utarbeidet av IBX. Erfaringene fra Helse Vest RHF er hentet fra utrullingen av den elektroniske samhandlingen med avtaleleverandører i Helse Bergen, Helse Fonna, Helse Førde og Helse Stavanger. Logistikk- og innkjøpssjef Lars-Johan Frøyland i Helse Vest RHF peker på nytten av slike veiledninger: - Da vi startet arbeidet med å få til nødvendig samhandling med leverandørene i forbindelse med innføring av e-handel, sto vi på bar bakke. Vi hadde svært lite, om noe, å holde oss til, enten det var mål, case, beskrivelser eller annet som kunne gi oss innføring i hvordan man gjennomfører en slik prosess med best mulig kvalitet. Ressursbesparende Han poengterer at offentlig sektor har et stort behov for en felles tilnærming når det gjelder metodikk og prosesser for leverandøraktivering. Offentlige oppdragsgivere har

2 stort sett samme behov, og det å sammenstille dette i en praktisk veiledning kan være både effektivt og ressursbesparende for offentlige virksomheter som satser på elektronisk handel. Han fremholder at uten en god veiledning blir det lett til at man blir noe famlende, og det innebærer som regel at det går med mer ressurser enn nødvendig. En veiledning er således til åpenbar nytte, og han fremholder: - Når det gjelder den veiledningen som foreligger nå, er dens innhold stort sett basert på de erfaringene vi har vunnet, og den er dermed bygget på praktiske erfaringer. Underveis i produksjonen av veiledningen har vi imidlertid forsøkt å holde oss på et generisk nivå, det vil si gjøre de konkrete vurderingene, rådene og veiledningene i publikasjonen så allmenne for offentlige virksomheter som mulig. Dermed kan den enklere tas i bruk av andre, ikke bare i helsesektoren, etter vårt skjønn. En konkret erfaring gjenspeiles allerede i innledningen av veiledningen, og det er hvor viktig det er å holde stor oppmerksomhet på de forberedende aktivitetene som må gjennomføres før virksomheten er klar for å involvere leverandørene. Bakgrunnen for dette er nettopp erfaringene fra Helse Vest RHF, men også en rekke andre prosjekter. Suksessfaktorene - Jo bedre intern kontroll den kjøpende virksomheten har på leverandørporteføljen, avtalestatus og datakvalitet, jo større er muligheten for suksess med innføring og bruk av e-handel totalt sett, fremgår det av veiledningen. Noen kritiske suksessfaktorer listes også opp: Forståelse for hvor virksomheten er i dag og hvor den ønsker å komme. Likeledes er det viktig å ha evne til å formulere målsettinger for innføring av e-handel og til å utarbeide og gjennomføre en strategi som underbygger målene. Dessuten kreves det evne til å bygge en organisasjon som har kompetanse og ressurser til å håndtere e-handel både i en prosjektfase og i en driftsfase, og endelig: Evne til å følge opp de målene man har satt seg gjennom prosjektfasen. Gunstig tidspunkt for e-faktura i staten Det er god timing for å satse på e-faktura i staten i de nærmeste årene. Det konkluderer Senter for statlig økonomistyring (SSØ) med i en rapport der de trekker konklusjoner på grunnlag av en undersøkelse av den statlige organisering av økonomiforvaltningen. Således kommer SSØ til at anbefalingene fra en annen rapport om e-faktura i staten som kom tidligere i år, er realistiske. Her het det at alle statlige virksomheter (og helseforetakene) skal kunne motta elektronisk faktura fra sine leverandører innen 2010, og at leverandører til staten skal utstede og sende elektronisk faktura fra SSØ har på oppdrag fra Finansdepartementet gjennomført en undersøkelse om hvordan statlige virksomheter organiserer økonomiforvaltningen, med vekt på håndteringen av inngående fakturaer. Samlet svarandel er om lag 90 prosent. Det store flertallet av virksomhetene med vesentlige fakturavolum (1000 fakturaer eller mer) benytter skanning av faktura og elektronisk attestasjon. Til sammen benytter 65 Side 2

3 prosent av statlige virksomheter en slik løsning og andelen er økende. Det er i tillegg svært få statlige virksomheter som har flere lokale fakturamottak, dvs. at de fleste virksomhetene har sentralt fakturamottaket eller har satt dette ut til en statlig eller privat tjenesteleverandør. Til sammen betjenes for eksempel hele ¾ av statens fakturavolum av SSØ, DSS, Forsvaret, Politiet, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og universitets- og høyskolesektoren. Gunstig tidspunkt Tidspunktet for å iverksette felles tiltak i staten for elektronisk faktura fra leverandører synes også å være gunstig, ifølge SSØ, i og med at flertallet av virksomhetene ennå ikke mottar elektronisk faktura fra leverandør, men planlegger tiltak for å oppnå dette på lengre sikt. SSØ vurderer at det er grunn til å tro at direkte mottak av elektronisk faktura fra leverandør vil øke betraktelig i løpet av få år. Utenfor staten øker for øvrig bruken av elektroniske fakturerings- og betalingstjenester øker blant både bedrifter og privatpersoner. - Markedet har blitt mer modent for bruk av elektroniske løsninger. Dette øker sannsynligheten for at leverandører til statlige virksomheter framover vil ha en forventning om at slike løsninger er tilgjengelig. Også ansatte i statlige virksomheter vil sannsynligvis ha en forventning om å kunne ta i bruk slike løsninger i nær framtid. Dessuten har statlige virksomheter allerede i dag muligheten til å sende elektroniske faktura til kunder, gjennom rammeavtaler med private banker. Andre indikasjoner på økt modenhet i markedet er at det nettopp er etablert en felles norsk standard for elektronisk fakturering NS 4175: 2008 Elektronisk fakturering. Fakturavolum på 3 mill. SSØ anslår at samlet fakturavolum i staten er ca. 3 millioner årlig. Virksomhetenes størrelse spenner fra de som har en håndfull ansatte og svært få leverandører, til virksomheter med flere tusen ansatte og leverandører. Tidligere er netto nåverdi av å innføre krav om elektronisk faktura med 90 prosent anslått til mellom 839 og mill. kroner. Forventet nåverdi er anslått til 1,1 mrd. kroner. De beskrevne utviklingstrekk, sammen med dagens utbredte bruk av elektronisk attestasjon og sentralt fakturamottak, bidrar til at en innføring av krav om elektronisk faktura i staten er realistisk i løpet av få år. SSØ mener denne kartleggingen også gir grunnlag for å vurdere nærmere undersøkelser av statlige virksomheters leverandørregistre og innkjøpsorganisering. Det kan reises spørsmål om flere av virksomhetene har større leverandørregistre enn nødvendig, slik at enkle tiltak kan tenkes å generere økonomiske og administrative gevinster for disse virksomhetene. Blant de viktigste gevinstene som kan oppnås, er mer lønnsomme innkjøp, bedre regnskapskvalitet og et bedre kontrollmiljø. Les hele rapporten her Side 3

4 Anbefaler stram og samordnet innføring av e-handel Innføring av e-handel i den svenske staten kan gjennomføres innen 2013 med betydelige gevinster dersom innføringen skjer samordnet, under èn ledelse og på grunnlag av forordninger fra regjeringen. Dette fastslår Ekonomistyrningsverket som har levert en rapport med undersøkelser og analyser i forbindelse med den planlagte innføringen. Ved å kjøre stramt og samordnet og bevilge seks-sju millioner ekstra i årene kan nettonytten for staten og næringslivet i 2013 lett løpe opp i flerfoldige milliarder kroner til sammen. Ekonomistyrningsverket (ESV) leverte en delrapport tidligere i år. Den, sammen med rapporten som nå foreliger, utgjør deres samlede svar på oppdraget som kom fra regjeringen i desember i fjor. ESV skulle kartlegge, kostnadsberegne, skaffe en oversikt over utviklingen av standarder og komme med forslag til tiltak i forbindelse med gjennomføringen av elektroniske bestillinger i staten. - Innføring av elektroniske bestillinger innebærer et komplekst og flerårig endringsarbeid i den statlige forvaltningen, heter det i rapporten. Dersom innføringen skal gi de forventede effektivitetsgevinstene for så vel staten som for samfunnet i sin helhet, er det viktig med en samordnet innføring ut i fra de behov som myndighetene har. En viktig faktor for å lykkes er å utpeke en som er ansvarlig til å lede og samordne innføringen i staten. Suksesskriterium ESV understreker dessuten at det er viktig at myndighetene og deres leverandører vet hva som kreves av dem i forbindelse med en overgang til elektronisk handel. Krav om bruk av e-handel skal reguleres gjennom krav til myndighetene, ikke ved krav til foretakene. Dette er ett av suksesskriteriene i forbindelse med innføring av et nytt bestillingssystem, ifølge ESV, som fremholder: - Innføringen av e-faktura i staten ble gjort på en tydelig måte, og det anses av mange for å være et sentralt element i innføringen, slik at denne kunne gjennomføres på en god måte i henhold til oppsatt tidsplan. Nettonytten for så vel staten som næringslivet er best, viser beregningene som ESV har foretatt, dersom det gjøres en samordnet innføring av e-bestilling. Nettonytten for staten er beregnet til 3,8 milliarder kroner, 1,6 milliarder mer enn om innføringen skjer enkeltvis. For næringslivet representerer det samordnede alternativet en nettonytte på 0,5 milliarder kroner, mens enkeltvis innføring ikke vil gi noen målbart nettonytte for næringslivet. Tiltak og reguleringer Blant tiltakene som ESV foreslår, er bl.a. at regjeringen i perioden skal: gi ESV i oppdrag å lede og samordne innføringen av e-handel i staten, og bevilge 5 millioner kroner ekstra per år for oppdraget til ESV gi ESV i oppdrag å lede og samordne innføringa av standarder for e-handel i staten, og bevilge 1,6 mill. kroner årlig ekstra i samme periode til ESV for arbeidet, som skal drives i samvirke med Sveriges Kommuner och Landsting (SKL). I tillegg tar ESV til orde for disse reguleringstiltak gjennom forordninger fra regjeringen: Side 4

5 at et standardformat for elektronisk handel skal fastsettes. at alle myndigheter skal kunne håndtere bestillinger elektronisk senest den 31. desember at alle myndigheter skal identifisere og analysere innkjøpsmønster, leverandører av varer og tjenester, arbeidsmåter og bestillingsrutiner og ansvar, innsparingspotensial osv. Resultatet skal sammenstilles i en innkjøpsstrategi, som skal dokumenteres i en innkjøpspolicy Les rapporten her Offentlig utvalg skal se på regel-håndheving Offentlig utredning av innføring av EØS-reglene for håndheving av innkjøpsregelverket, og tro på konkurransepreget dialog og e-handel i Statens vegvesen. Dette er noe av det som fremkommer av regjeringens forslag til statsbudsjett for Fra regjeringens side skal det legges vekt på miljø og profesjonalisering av innkjøpene, og i bygg og anlegg er det de små og mellomstore i tillegg til internasjonale selskaper man sikter seg inn mot for å få til et mer fungerende marked. Offentlige innkjøp omtales flere steder i regjeringens forslag til statsbudsjett. På Fornyings- og administrasjonsdepartementets område er det miljøkriteriene og profesjonaliseringen av innkjøp regeletterlevingen, som i første rekke fremheves. FAD minner i den forbindelse om at det skal komme en stortingsmelding om offentlige innkjøp neste år. I forbindelse med meldingen skal departementet også ta standpunkt til spørsmålet om heving av den nasjonale grensen for kunngjøringer (terskelverdi). Direktoratet for forvaltning og IKT(DIFI), som har en avdeling for offentlige innkjøp, får for øvrig en økning i sine bevilgninger på 123 prosent fra i år til neste år. Elles varsler departementet i sitt budsjettforslag at regjeringa tar sikte på å nedsette et offentlig utvalg som skal utrede og legge til rette for hvorledes man best kan gjennomføre de nye EØS-reglene om håndheving av de offentlige innkjøpsreglene. Formålet med de nye håndhevingsreglene er at man skal etterleve innkjøpsreglene bedre, blant annet ved å sikre at leverandørene skal få bedre anledning til å reagere før offentlige kontrakter blir gjort. Det er særlig ulovlige direktekjøp man skal til livs. I en slik utredning har en evaluering av KOFAs virksomhet så langt og en drøfting av klagenemndas videre rolle og funksjon en naturlig plass. E-handel og konkurransepreget dialog Ellers i budsjettforslaget på Samferdselsdepartementets område, vies Statens vegvesens anstrengelser med å få til et velfungerende marked for kjøp av entreprenørtjenester til drift- og vedlikehold av riks- og fylkesveger, bred oppmerksomhet. Anleggsmarkedet preges av få og etter norske forhold, store aktører. I denne situasjonen ser Statens vegvesen det som en oppgave å legge forholdene bedre til rette for at små og mellomstore entreprenører skal kunne kvalifisere seg for større oppdrag i veisektoren. Statens vegvesen arbeider også aktivt for å få internasjonale selskaper interessert i å delta i anbudskonkurranser. Side 5

6 Statens vegvesen arbeider kontinuerlig med utvikling av konkurranseformer for å gi riktig balanse mellom incitamenter og risiko tilpasset det enkelte oppdrag. Dette har både kortsiktig og langsiktig perspektiv. Dessuten er anskaffelsesformen konkurransepreget dialog tatt i bruk. Etaten tror at denne anskaffelsesformen er godt egnet for kompliserte prosjekter, fremholder departementet. Vegvesenet arbeider for å bli en bedre bestiller og innkjøper også på andre områder. For å bedre kvalitet, kontroll og sporbarhet, samt effektivisere anskaffelsesprosessen, har Statens vegvesen vedtatt å innføre elektronisk handel, e-handel. Det vil bli igangsatt et pilotprosjekt på e-handel høsten 2008, og deretter gradvis innføring i løpet av For å utnytte stordriftsfordeler vil Statens vegvesen i større grad inngå etatsdekkende rammeavtaler. Mange av disse vil bli bestilt gjennom løsningen for e-handel. Utenlandske aktører Det er flere forhold som er viktige for å få inn utenlandske entreprenører. For at nye internasjonale aktører skal fatte interesse, må kontrakten normalt være av betydelig størrelse (1 mrd. kr). Det er også sentralt med en forutsigbarhet, slik at entreprenøren kan ha en forventing om flere prosjekter i Norge. Hvis en internasjonal aktør først etablerer seg i Norge, vil også mindre prosjekter være interessante. Ikke alle typer prosjekter er like attraktive for utenlandske entreprenører. Interessen antas å være størst for anlegg med et betydelig innslag av konstruksjoner (bruer m.m.). Departementet opplyser at en del store internasjonale aktører med base utenfor Norden har så langt vist interesse for det nordiske markedet. Det gjelder både i samarbeidskonstellasjoner i forbindelse med større enkeltprosjekter (OPS= Offentligprivat samarbeid)) og på mer permanent basis. Nytt KOFA-bidrag til dragkamp om avfallsenerett KOFA har nå gitt et nytt bidrag til den juridiske dragkampen om tildeling av enerett og kontrakt når det gjelder avfallshåndtering og anskaffelsesreglene. I den første (Steinkjer-saken) kom Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) til at det var foregått en ulovlig direkteanskaffelse. I saken som nå er avgjort, er alt i orden etter regelverket for offentlige anskaffelser. Et kjernepunkt er tidspunktet for den lovlige tildelingen av enerett og kontrakt: I Steinkjer-saken kom enerettildelingen lenge etter kontrakten; i den nå foreliggende saken kom eneretten først og kontrakten som eneretten skulle omfatte, en god tid senere. Det var det interkommunale selskapet Risør og Tvedestrandregionens Avfallsselskap AS som gjorde kontrakt med et selskap som i sin helhet er eiet av heleide kommunale selskaper, Returkraft AS, om håndtering av restavfall fra husholdningene. Samme avfallsselskap hadde tidligere vedtatt å tildele Returkraft AS en enerett for dette formålet, begrenset til det geografiske området som eierkommunene utgjør. Slagen Energigjenvinning AS var klageren som mente her hadde foregått en ulovlig direkteanskaffelse, fordi det etter forurensningsloven ikke forelå noen rett til eierkommunene om å gi enerett til behandling av dette avfallet. Dermed skulle det vært konkurranse om kontrakten. Side 6

7 Ikke utvidet egenregi KOFA peker på at denne saken (2008/77) ikke gjelder det generelle spørsmålet om tildeling av kontrakt i utvidet egenregi. Foretaket Returkraft AS er selv et offentligrettslig organ, og, heter det, når organet utfører tjenesten med tildelt enerett, er det ikke nødvendig å drøfte egenregispørsmålet. Det foreliggende tilfellet ligger således noe annerledes an enn nemndas tidligere avgjørelser i den såkalte Steinkjer-saken. I sistnevnte var det påklaget et kommunestyrevedtak om å gi Ecopro AS enerett til å behandle utsortert våtorganisk avfall fra husholdninger, samt kloakkslam fra Steinkjer kommune uten forutgående kunngjøring. Eneretten skulle gjelde i 15 år fra og med I likhet med Returkraft AS er Ecopro As et offentligrettslig organ, og deres virksomhet er heller ikke av industriell eller forretningsmessig karakter. Klagenemnda kom til at det imidlertid forelå en ulovlig direkteanskaffelse: - Så vidt nemnda kan se av den foreliggende dokumentasjon, ble kontrakt i saken tildelt ved kommunestyrets vedtak av 8. november Vedtaket om enerett ble fattet 14. november 2007, og synes gjort med sikte på å tildele en kontrakt og unngå konkurranseutsetting av anskaffelsen Kontrakttildeling og enerett må derfor her ses i sammenheng. Slik nemnda forstår unntaket må eneretten foreligge før kontraktstildeling skjer. Lovlig enerett-tildeling I Returkraft-saken, som nå er ferdigbehandlet, drøfter KOFA tildelingen av eneretten både ut fra EØS-avtalen og forurensingsloven, og kommer til at enerett-tildelingen er forenlig med de begge. Eneretten for Returkraft AS ble etablert fem måneder før tildelingen av tjenesten som denne saken gjelder. Nemnda kan ikke, heter det, se at det har selvstendig betydning for vurderingen hvorvidt tildeling av enerett og tildeling av oppdrag skjedde samordnet eller uavhengig så lenge kontrakten er tildelt tidligst samtidig med at eneretten er etablert. - Nemnda har ikke holdepunkter for å se ordningen som et forsøk på omgåelse av kravene til kunngjøring av kommunale tjenester, fremhever klagenemnda, som dermed kommer til at tildelingen av oppdraget om behandling av husholdningsavfallet til Returkraft AS ikke utgjør et brudd på regelverket om offentlige anskaffelser. Ettersom det her er tildelt enerett på lovlig måte, understreker at det dermed ikke har mening å kreve konkurranse om de tjenester som eneretten skal dekke. Selve eneretten er ikke noen tjeneste, men en tillatelse. Nålauget for eigenregi litt større Tidlegare har EF-domstolen vore svært så streng når det gjeld spørsmålet om eigenregi der det har vore private interesser inne i biletet i det selskapet som skulle få oppdraget utan tevling. Men i ein dom frå sist sommar har domstolen lempa noko på den strenge haldninga si. - Den nye avgjersla tyder at eigenregi ikkje utan vidare vert utelukka dersom dei private deltakarane er offentleg eigde, skriv advokat Hanne S. Torkelsen i ein Side 7

8 kommentar til dommen på internettsida til KS Bedrift. Det var i ei sak om traktatbrot at EF-domstolen kom med presiseringane sine. Dei gjaldt kva som skal til for at det kan vere eigenregi, såleis at tildeling av oppgåver kan gå føre seg utan tevling i marknaden etter reglane for offentlege innkjøp. EU-kommisjonen hadde klaga Italia inn for domstolen (sak C-371/05), men fekk ikkje medhald. Ein italiensk bykommune hadde tildelt ein IT-kontrakt til selskapet ASI Spa utan å nytte tevling til føremålet først. Dette selskapet vart i si tid skipa for å dekkje det som eigarkommunane trong av IT-tenester. Eigar av selskapet var bykommunen saman med to andre kommunar og to privatrettslege selskap. Bykommunen var majoritetseigaren. Kriterium for eigenregi Spørsmålet som domstolen skulle meine noko om, var om dei kriteria som skal til for at det er eigenregi, var til stades. Domstolen har i fleire tidlegare dommar slått fast at eitt av kriteria var at eigaren/eigarane måtte ha same kontroll med selskapet som deira eigne avdelingar (kontrollkriterium), og at selskapet i hovudsak måtte ha oppgåver retta mot oppdragsgjevaren og ikkje i ein marknad (omsetnadskriterium). EF-domstolen har tidlegare vore svært streng dersom private var inne på eigarsida i det heile. Jamvel om det berre var teoretisk mogeleg at private var med på eigarsida, ville det ikkje vere eigenregi, etter det domstolen tidlegare har meint. I den italienske dommen skriv domstolen at også dei to private selskapa var eigde av kommunane. Sjølv om det er teoretisk mogeleg for private å vere med, særleg på grunn av selskapsforma, er det ikkje nok til seie at kravet til kontroll frå dei offentlege styresmaktene ikkje er oppfylt. Ein må òg sjå om det er mogeleg for dei private å ha ei effektiv deltaking på det tidspunktet i saka då kontrakten skal gjerast. Berre under særskilde omstende har det noko å seie for vurderinga om den private deltakinga er effektiv slik seier domstolen det. Han tenkjer her særleg på om det allereie ved tildelinga av oppdraget var eit føremål at det skulle vere privat deltaking. Kan få mykje å seie Også omsetnadskriteriet var oppfylt, meinte domstolen, sjølv om det var fleire eigarar. Selskapet utførte berre oppdrag på vegner av eigarane. Advokat Torkelsen skriv: - Avgjerda kan få mykje å seie, ettersom ho må oppfattast slik at ho lempar på tidlegare avgjersler frå domstolen når det gjeld det strenge kravet til privat eigarskap. Sjølv om det berre var teoretisk mogeleg at private var inne i biletet når det gjaldt eigarskap, kunne det utelukke eigenregi, har domstolen meint. Like eins at jamvel om det berre var mogeleg at privat kapital var til stades, hadde det vore nok til å utelukke eigenregi på grunn av krava som er knytte til kontrollkriteriet. Den nye avgjersla tyder at eigenregi ikkje utan vidare vert utelukka dersom dei private deltakarane er offentleg eigde. Toppledere, flyrute og konkurranse uten pris Toppledere i Oslo kommune inviteres til innkjøpskurs, ny operatør på nordnorsk flyrute, og egen svensk lov om fritt valg med konkurranse på kvalitet ikke pris. I tillegg er Oppegård kommune blitt gransket og frikjent for etikkbrudd, men brudd på innkjøpsreglene ble funnet. Danske kommuner har ikke tent på Side 8

9 fritt valg -ordning innenfor matservering i eldreomsorgen, og møter krav fra næringslivet om mer fart i konkurranseutsettingen. I Sverige er såkalt grønn ambulanse lansert. Dette er ukens utvalg av nyheter og aktualiteter innenfor offentlige anskaffelser. Toppledere på innkjøpskurs Utviklings- og kompetanseetaten ved avdeling for konserninnkjøp og effektivisering i Oslo kommune inviterer toppledere og deres nærmeste ledergruppe til kurs i anskaffelser 17. november. Kurset tar sikte på å gi en minimumsinnføring i offentlige anskaffelser, der de blant annet skal reflektere over en virksomhetsleders ansvar for organisering av anskaffelsesaktiviteten. Temaer som vil bli belyst, omfatter spørsmål som hvorfor det er viktig med fokus på offentlige anskaffelser, strategi og styringsprinsipper. Det vil dertil bli en overordnet gjennomgang av regelverket om offentlige anskaffelser. Deltakerne får for øvrig med seg en enkel sjekkliste til bruk i virksomhetens anskaffelsesarbeid. Frikjent, men brøt innkjøpsreglene Advokatfirmaet G-partner har avlevert sin rapport i forbindelse med granskingen av Oppegård kommunes forhold til Siemens. Det foreligger ikke dokumentasjon for at Siemens har overfakturert Oppegård kommune, fremgår det, eller at ansatte i kommunen har mottatt fordelsoverføringer fra Siemens utover noen ubetydelige forhold som ligger flere år tilbake i tid, og som ikke var i strid med interne retningslinjer. G- Partner påpeker imidlertid at kommunen har begått flere brudd på regelverket for offentlige anskaffelser innenfor vedlikeholdstjenesten og eiendomsforvaltning. De anbefaler kommunen å gjennomgå sine innkjøpsrutiner og etablere bedre rutiner for fakturakontroll. Widerøe overtar flyrute midlertidig Widerøe s Flyveselskap AS tar over rutedriften mellom Bodø og Røst fra 20. oktober Avtalen gjelder fram til 31. mars Rutetilbudet gir befolkningen på Røst to flyavganger daglig direkte til og fra Bodø, melder Samferdselsdepartementet, som har mottatt to anbud for drift av denne flyruten for perioden 20. ktober mars Begge anbudene oppfyller gjeldende krav til kapasitet og rutefrekvens, men Widerøe krevde lavest økonomisk godtgjørelse. Lufttransport AS driver i dag flyruten og overtok driften 5. september fra Kato Airline AS, etter at dette selskapet måtte innstille driften 1. september Når det gjelder drift av ruten etter 1. april 2009, er det kunngjort et hovedanbud for flyruter i Norge. Lite fart i fritt-valg -ordning Etter tre år med fritt valg -ordningen i Danmark tilbyr bare 19 av landets 98 kommuner innbyggerne et valg mellom kommunal og privat levering av mat i eldreomsorgen, og 80,6 pst. av all maten leveres fremdeles av kommunene. Det er ikke godt nok, lyder det fra Dansk Erhverv (DE), som mener at ordningen har spilt fallitt og bør erstattes med et krav til kommunene om å konkurranseutsette matserveringen. På sin side ønsker Kommunernes Landsforening ( KL) og Dansk Industri (DI) derimot ikke bruk av tvang overfor kommunene. Side 9

10 Konkurranse, men ikke på pris I Sverige er det kommet forslag til en ny lov loven om valgfrihetssystemet. Forslaget tar sikte på å tydeliggjøre rettstilstanden, og gjøre det lettere for kommuner og landsting (fylkeskommuner) å øke valgfriheten innenfor ulike helse- og sosialtjenester. Den nye loven skal supplere regelverket for offentlige innkjøp, heter det, og de offentlige oppdragsgiverne må f.eks.fremdeles kunngjøre. Private og offentlige leverandører kan alle søke om å bli godkjente leverandører. Straks de er godkjent, kan det gjøres kontrakt. Det skal ikke konkurreres på pris, bare på kvalitetskriterier. Loven skal etter planen tre i kraft 1. januar 2009, og hensikten er at den enkelte borger fritt skal kunne velge mellom tilgjengelige og godkjente tjenesteleverandører. Lanserer grønn ambulanse, skjerper innkjøpskrav Stockholms läns landsting lanserer grønn ambulanse - Sveriges første miljøtilpassede ambulansebil. Det skjedde på en ambulansemesse forleden. Det er Stockholms läns landsting og Ambulanssjukvården i Storstockholm som står bak den grønne ambulansen. Ambulansen, som skal i drift våren 2009, er biogassdrevet og produseres med reduserte mengder miljøskadelige deler. Ambulansen er en del av i miljøprosjektet Grön Ambulans. - Vi har tøffe miljømål både hva gjelder avvikling av kjemikalier og bruk av fornybart drivstoff i biler. Dette prosjektet skal stimulere til utvikling på begge disse områdene. Neste skritt er å stille høyere krav i våre anbudskonkurranser om kjøp av ambulansetjenester, sier miljøsjefen i landstinget, Anna Linusson. 133 millionar til innkjøpspakke og e-handel Reglane for offentlege innkjøp skal etterlevast, det skal verte auka interesse for å kome med tilbod i offentlege tevlingar, og e-handel skal innførast i staten. Dette er hovudpunkta i ein treårig plan som den svenske regjeringa har gjort framlegg om i sitt 2009-budsjett. Til saman vert det sett av 133 millionar kroner over tre år til føremålet, der ei innkjøpspakke og e-handelinnføringa åleine krev helvta av pengane. Om lag to veker før statsbudsjettet låg føre her heime, var den svenske regjeringa ute med sitt 2009-framlegg. Mellom tiltaka finn vi her ei innkjøpspakke som skal verke i åra Dei 133 millionane som vert løyvde, skal fordelast over dei tre åra og på ei rekkje tiltak. Innkjøpspakke Føremålet med innkjøpspakka er mellom anna å stogge utviklinga med færre og færre tilbod i dei offentlege innkjøpstevlingane. Mange av dei som gjer innkjøp, og mange av dei som kjem med tilbod, skriv regjeringa, meiner det er komplisert med offentlege innkjøp. Når det er slik, vert det til at småverksemder ikkje lenger ønskjer å vere med i tevlingane. Kammarkollegiet får derfor i oppdrag å etablere ein funksjon som dei kallar innkjøpsstøtte, som skal hjelpe til med råd og rettleiing i samband med innkjøpsprosessen. Både dei som står for prosessen og dei som er inviterte med i han, kan gjere bruk av denne hjelpa. Side 10

11 Det skal òg lagast eit modelltevlingsunderlag, som er eit opplegg for kjøp av produkt som er standardiserte og likearta. Då er det ikkje naudsynt at kvar offentleg innkjøpar lagar sitt eige tevlingsunderlag, som ikkje minst fører til mykje arbeid for leverandførar som leverer dei same produkta til mange offentlege kjøparar. Pengar til e-handel I budsjettet ligg det dessutan pengar til arbeidet med å etablere e-handel i den svenske staten. Desse ressursane skal nyttast til å etablere ei statleg e-handelsplattform. Ekonomistyrningsverket har i ein rapport nyleg slått fast at det er ei eigna målsetjing at dei fleste statlege einingane bør kunne gjere e-innkjøp i For regjeringa er det å gå over til å nytte meir avanserte elektroniske verktøy i innkjøpa eit verkemiddel for å hente effektiviseringsvinstar både hos innkjøpseiningar og leverandørar. Det er Kammarkollegiet som får oppdraget med å sjå til at e-handelen kjem i gang for alvor i den svenske staten i Innkjøpsstøtte og innføring av e-handel tek om lag halvparten av den treårige løyvinga på 133 millionar kroner. Ein god del pengar går elles til Konkurrensverket, som skal overvake at reglane for offentlege innkjøp vert etterlevde. Konkurrensverket får dessutan eit anna verkemiddel som dei òg kan nytte i denne kampen, nemleg retten til å fremje innkjøpssaker for domstolane. I 2009 får dessutan svenskane ei eiga lov om valfridom, som gjeld tenester innanfor helse- og sjukehussektoren. Dette er ei lov som Konkurrensverket òg skal passe på. Side 11