Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Cathinka Thyness(FTR1) valg til møteleder og Helene Kolstad Skovdahl valgt til referent.

Transkript

1 Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: Webadresse: Organisasjonsnummer: Referat Allmøte Møteleder: Cathinka Thyness Sak 1 Godkjenning av innkalling Innkalling og saksliste godkjent. Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Cathinka Thyness(FTR1) valg til møteleder og Helene Kolstad Skovdahl valgt til referent. Sak 3 VOFS-endring i kapittel 6, 6.6 og 6.9 velferdsmidler Endring foreslått av SRS: Det kan søkes midler til konkrete prosjekter eller utstyr driftsutgifter for foreninger på bakgrunn av aktiviteter Vær oppmerksomme på at det i søknaden må komme klart frem nøyaktig hva velferdsmidlene er intendert brukt til. Dette fordi fakultetet setter noen klare retningslinjer når det kommer til dekking av enkelte kostnader. Utgifter for alkohol og restaurant -besøk refunderes IKKE. 6.9 Utbetaling av støtte Bevilgningen blir utbetalt fra DMF etter regning og i samsvar med faktiske utlegg, inntil bevilget beløp. På grunn av regnskapssituasjonen ved fakultetet kan ikke tildelte midler overføres til neste budsjettår. Det innebærer at regninger må være levert til økonomi- og personalavdelingen før 1. desember for å komme med på inneværende års regnskap. Utleggene må dokumenteres med originale bilag som faktura, kvitteringer, billetter og lignende. Kopi av disse skal først leveres for godkjenning til velferdsmiddelansvarlig i SRS, minimum 2 virkedager før 1. desember. Etter mail med godkjenning fra velferdsmiddelansvarlig skal originale bilag, kvitteringer, billetter, o.l leveres av søkerne i Serviceenhetens posthylle, 2. etg. i studieseksjonen på MTFS. Det er ikke mulig å overføre eventuelle ubrukte midler til andre prosjekter uten godkjenning fra SRS. Endringene er en klargjøring av hva som i dag er praksis for forvaltning av velferdsmidlene.

2 Avstemning: Endring av 6.6.1: 2/3 flertall. Endring av 6.9: 2/3 flertall. Begge endringer av VOFS vedtatt av allmøtet. Sak 4 VOFS-endring i kapittel 2, 2.9.3, avsnitt 3 SRS foreslår endring: «I de instituttene med masterstudier skal det i den grad det er mulig være en masterstudent som er representant.» Praksis i dag er at studentrepresentantene ved instituttene ofte kommer fra medisinstudiet, ikke fra masterstudiene. Derfor passer det med en endring av VOFS. Avstemning: Endring av 2.9.3: 2/3 flertall. Endring av VOFS vedtatt av allmøtet. Sak 5 NOLUB Nasjonalt Overordnede LæringsutbytteBeskrivelser(NOLUB) Det er et ønske fra Nmf og fra Kunnskapsdepartementet at det skal utarbeides beskrivelser for hva alle som går ut av medisinstudiet i Norge skal kunne. SRS-leder, Marius Tufte, og FTR1, Cathinka Thyness, har vært i kontakt med tillitsvalgte på de øvrige medisinske fakultet i Norge. Det er nå utarbeidet et forslag til innstilling i saken, for å fremme studentperspektivet på neste Nasjonalt Utdanningsmøte. NOLUB vil blant annet bety arbeid for innføring av felles læringsutbyttebeskrivelser, en felles sjekkliste for kliniske ferdigheter og en felles e-læringsplattform utarbeidet av universitetene i fellesskap. De tillitsvalgte må vite hvordan de skal stille seg i denne saken i de fora de jobber i, og behøver derfor allmøtets meninger om NOLUB fordi de tillitsvalgte representerer alle studentene ved DMF. Avtemning: Flertall for at de tillitsvalgte skal jobbe for NOLUB. Vedtatt at de tillitsvalgte skal stille seg positive til NOLUB. Sak 6 Hvor går grensen for hva man kan og ikke kan snakke om fra studiehverdagen som medisinstudent?

3 Dekan Stig Slørdahl Det er i dag vanlig å google søkerne før ansettelse ved mange arbeidsplasser. Dette gjøres også i skikkethetsvurdering av for eksempel studenter eller ansatte. Det har dermed større konsekvenser enn man kanskje hadde tenkt å legge ut ting på nettet. Man ønsker selv å oppfattes i den rollen man velger å ha offentlig, men ved å benytte sosiale medier som privatperson, får offentligheten også tilgang til denne siden ved deg. Hvordan vil pasienten som kanskje har lest om legen på nettet oppfatte legen i en konsultasjon? Det er ikke farlig å snakke om faglighet på sosiale medier, så lenge man ikke går over en grense og bryter taushetsplikten. Prodekan Hilde Grimstad Ønsker å minne om taushetserklæringen vi har underskrevet og taushetsplikten vi er bundet av. Det virker som det er et behov for bedre undervisning i og større fokus på taushetsplikt i medisinstudiet. Taushetsplikt er et område med uklare grenser, men den er grunnleggende for tillitsforhold helsepersonell står i. Tillit fra befolkning til helsepersonell må bli ivaretatt ved at pasienter kan gi informasjon til behandler uten at den videreføres uten god grunn. Viktig å overholde taushetsplikten for å opprettholde holdningen befolkningen har til helsepersonell. Taushetsplikten er lovfestet, og har også kraftig basis i legeetikken som kanskje er enda mer konkret og streng. Pasientsamtykke viktig for videreformidling av informasjon. Taushetsplikten gjelder på alle områder av utdanningen, både i klinikken, allmennpraksis og forelesninger med pasienthistorier. Taushetsplikten er absolutt og informasjon skal ikke gis til kolleger med mindre de har opplysninger om pasient som er viktig for deg å vite for å kunne behandle pasienten best mulig. Spørsmål fra salen: Hva med pasienthistorier som beveger oss som menneske, og hvor vi kan ha behov for hjelp til bearbeiding? Viktig å anonymisere godt, og holde fokus på sin egen opplevelse og sine egne følelser.

4 Fakultetets kommunikasjonsrådgiver Anne Steensrup-Duch Ny generasjon har mer nettvett, men det er allikevel lett å trå feil. Man kan ødelegge sitt eget omdømme, og bryte taushetsplikten. Erfaring og refleksjon er viktig. Man må tenke over hva man sier/skriver. Hvordan vil omverdenen reagere? Sosiale medier er helt åpent for offentligheten, noe som har vært tydelig ved at aviser benytter utsagn fra blant annet facebook og twitter som kilde i nyhetssaker. Journalister ser ikke facebook som privat. St.Olav har egne kjøreregler disse sier noe om hva man kan ytre i forhold til sin rolle som helsepersonell. Disse kjørereglene finnes på nett. Slettmeg.no har en liste med regler for hva man kan legge på nettet. Konklusjon: man bør tenke seg godt om før man legger ut noe på nettet. Leder for lege-pasientkurset Nils Martinsen Taushetsplikt i forhold til legepasientkurset. - det man opplever i allmennpraksis/klinikk - det man opplever på ferdighetslab Dersom man skal snakke om en pasient er viktig å tenke på: Hvem snakker vi med? Hvor snakker vi? ikke i det åpne rom! Hvorfor snakker vi? Hva trenger de vi snakker med å få vite? Respekt for de man snakker om og de man snakker med er grunnleggende, pasienten skal kunne gå god for hva du sier/skriver i journal. Hva kan man snakke om? Dette er veldig vanskelig, og det finnes ingen fasit. Man kan snakke om ingenting eller alt, etter hvorfor man gjøre det. Det skal være til det beste for pasienten, eller det skal ha en opplysende effekt for behandler. Dette ved at en kollega kan komme med opplysninger som er viktige for god behandling av pasienten, eller behandler kan rådføre seg med kolleger for å diskutere vanskelige sider ved saken. Ventilasjon for egen kognitiv terapi er i grenseland når det gjelder taushetsplikt. Man skal da snakke i generelle vendinger, uten opplysninger som kan avsløre hvem det er snakk om. Personen som hører på skal ikke kunne identifisere pasienten dersom han/hun måtte ønske det. Anonymisering kan være problematisk, spesielt på små steder.

5 Spørsmål fra salen: Hvordan forholde seg til pasienter man kjenner privat? Kan være vanskelig å vite hvordan man forholder seg til pasienten og privatpersonen. Det viktige er at eventuelle samtaler om pasientsiden av personen går på pasientens premisser og det bør være tydelig hvilken rolle man har i samtalen. Hva hvis man møter pasient i dagliglivet?: La pasienten ta initiativ til eventuell samtale. Vi har allikevel en forpliktelse til ikke å utlevere informasjon andre kan høre. Det er dessuten ikke alltid man ønsker samtaler med pasient utenom kontortid. Sak 7 Eventuelt og møtekritikk Velferdstinget NTNU - Ola Magnus Vidje(leder) Velferdstinget er for alle studenter. Fungerer som valg organ for en del av SITs organisasjoner. 2. februar skal det være SIT konsernstyrevalg 4 verv skal velges. Her er det mulig å stille. Velferdstinget har stemmerett. Det skal også være valg til Velferdstinget. Informasjon finnes på velferdstinget.no, og velferdstingsleder har kontor på stripa hvor det er mulig å komme innom. FTR-valg skal holdes på valgallmøtet i januar ta kontakt med nåværende FTR1 for informasjon. Skrevet av Helene Kolstad Skovdahl SRS-sekretær