Spiseforstyrrelse og rus

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Spiseforstyrrelse og rus"

Toril Bakke
7 år siden
Visninger:

1 Spiseforstyrrelse og rus Nordisk miljøterapikonferanse om spiseforstyrrelser Psykolog Kjetil Auby, avd for spiseforstyrrelser Sosionom Frida Merete Kahlisto, avd for spiseforstyrrelse og Faggruppen for rus og avhengighet

04 2012 Psykolog Kjetil Auby, avd for spiseforstyrrelser

4 Take home points SF og rus har ofte samme funksjon Rus kompliserer behandlingen Likheter / forskjeller / sammenhenger Pri 1: Stabilisering av både SF og rus

5 Hvorfor snakke om det her? Studier viser høy forekomst. Klinisk ser vi det samme. Det kan bli dobbelt så vanskelig om vi ikke forholder oss til begge deler. Pasienten glipper.

6 Forekomst SF Anoreksi: 0,3 prosent Bulimi: 2 prosent Overspisingslidelse: 3 prosent Dette innebærer at norske kvinner i aldersgruppen år til enhver tid vil ha en spiseforstyrrelse. Herav har 2700 kvinner anoreksi, bulimi og overspisingslidelse (Rosenvinge JH, Götestam K, 2002). Mindre andel enn normalbefolkningen hos de med Anorexi

7 Forekomst SF og rus % med Bulimia nervosa har en historie med alkohol eller annen rus. 20 % av kvinner med misbruk eller avhengighetsdiagnose har nåværende eller tidligere bulimi diagnose eller bulimisymptomer. Høyere komorbiditet enn i forhold til andre psykiske lidelser. Claire Wiseman et al. 1999

20 % av kvinner med misbruk eller avhengighetsdiagnose har nåværende eller

8 Kontekst Pasienter fra hele landet Innlagt i avdeling Innlagt i grupper Varighet inntil 15 uker Oppfølgingsopphold Samarbeide med lokal behandler

9 Avdeling for spiseforstyrrelser Spiseforstyrrelse og relasjonstraume Faggruppe for rus & avhengighet Sammensatte spiseforstyrrelser Forelde og spiseforstyrrelse

10 Faggruppen for rus og avhengighet Faggruppas medlemmer er knyttet til ulike avdelinger, og jobber med et bredt spekter av tema relatert til rus/avhengighet. Modum Bads Faggruppe for rus og avhengighet har et spesielt ansvar for å holde oppe rus/avhengighetsperspektivet i klinikken. Faggruppa er ansvarlig for Behandlingsgruppe for rus og avhengighet som går på tvers av avdelingene, Fagkafe, fagutvikling, prosedyrer og veiledning.

Modum Bads Faggruppe for rus og avhengighet har et spesielt ansvar for å holde oppe

11 Faggruppen sitt ansvar Være fagressurs i forhold til rus og avhengighet på egen avdeling. Implementere fagkunnskap og prosedyrer. Opplæring i bruk av utredningsredskaper, undervisning om rusmiddelavhengighet og behandlingstenkning. Drive behandlingsgruppe (rus & psykisk lidelse) Fagkafe Fagutvikling Veiledning Faglig oppdatering Arrangere seminar Prosedyrer

Opplæring i bruk av utredningsredskaper, undervisning om rusmiddelavhengighet og

12 Nasjonal faglig retningslinje for samtidig rus og psykisk lidelse Det anbefales at behandlingen av den enkelte psykiske lidelse følger direktoratets nasjonale retningslinje for den aktuelle psykiske lidelsen, selv om pasienten har en ruslidelse, forutsatt at nye forskningsresultater ikke viser at annen behandling er bedre (Tiet and Mausbach, 2007) (anbefaling 56). Likeledes anbefales at behandling av ruslidelsen følger anerkjente metoder for rusbehandling selv om personen også har en psykisk lidelse (anbefaling 57).

forskningsresultater ikke viser at annen behandling er bedre (Tiet and Mausbach, 2007) (anbefaling 56).

13 Ruslidelser Skadelig bruk / misbruk (ICD-10, F10.1 F19.1) Avhengighetssyndrom (ICD-10, F10.2 F19.2)

14 Utredning rus, retningslinjer AUDIT (alkohol) Alcohol E (kartlegger alkoholens funksjon og motivasjon for endring) CAGE - Cut down, Annoyed, Guilty, Eye opener ( 4 spørsmål) TWEAK kartlegger bruk av alkohol blant gravide. DUDIT (tabletter og narkotiske stoffer) DUDIT E (kartlegger rusmiddelets funksjon og motivasjon for endring) M.I.N.I alkohol, medikamenter, narkotika Snakkomrus.no

kartlegger bruk av alkohol blant gravide.

15 Utredning SF EDE Q EDE 2 CIA, måler funksjonsnedsettelse

16 Ambivalens Motivasjon (MI)

17 Rus & SF felles sårbarheter Rigide selvkritiske kognisjoner (tanker) og regler for egen atferd er vanskelig å leve opp til og kan medføre ekstremt kontrollbehov og skamspiral ved kontrolltap. Skam over kontrolltap går utover selvbildet og øker betydningen av å ha kontroll på mat, vekt og utseendet. Affektregulering i forhold til vonde følelser som pasienten opplever og ikke kunne tåle. Mennesker med impulsive personlighetstrekk er utsatt for begge type lidelser (bulimi & rus)

Skam over kontrolltap går utover selvbildet og øker betydningen av å ha kontroll på mat, vekt og utseendet.

18 Rus & SF felles sårbarheter Noen drikker / kaster opp for å få en avstand til kaos (få kontroll på noe). Både spiseforstyrrelse og rusmiddelmisbruk kan fungere som selvmedisinering mot depresjon/angst. Regulering av følelser.

Både spiseforstyrrelse og rusmiddelmisbruk kan fungere

19 SF rus sårbarheter Drikker for å overdøve selvnedvurderende tanker som er forbundet med krav til seg selv i sosial sammenhenger, og særlig med ting som er forbundet med kropp. Ustabil ernæringstilstand fører ofte til lavere og mer uforutsigbar toleranse og kontroll. I forhold til rus. Drikker for å bryte angsten ved å bryte egne spiseregler. Når jeg drikker så tør jeg spise sammen med andre. Drikker for å døyve sultfølelse.

Ustabil ernæringstilstand fører ofte til lavere og mer uforutsigbar toleranse og kontroll.

20 Rus - SF sårbarhet Bruke rus på tom mage gir rask rusfølelse (kick), er billig, og lavkalori. Vinn vinn. Abstinenser / angst etter rus døyves ved overspisning og oppkast (selvtrøst). Mer sosialt akseptert å kaste opp etter å ha drukket (rusen dekker over SF).

Abstinenser / angst etter rus døyves ved overspisning og oppkast

21 SF, rus og traume Det er ikke noe som demper PTSD symptomer / traumeminner så effektivt som alkohol og benzodiazepiner i det korte løp. Traumer etter ting man har opplevd i rusen tilstand (grensekrenkelser) holdes i sjakk ved å ha kontroll over mat. Kan gi nummehet. Reduserer kroppsopplevelsen.

22 SF & rus utfordringer En av utfordringene Vi noen ganger kan støte på i rusarbeidet ved Modum Bad er at pasientene ofte ikke har en tydelig bestilling om å jobbe med rus og noen ganger er usikre på om de har et rusproblem eller hvor alvorlig dette er. Dette i kontrast til spiseforstyrrelsen. Alle pasienter innlagt i Spiseavdelingen har en erkjent spiseforstyrrelse og en mer eller mindre klar bestilling i forhold til å normalisere spisemønster og vekt. Og noen ganger blir rusproblemer avdekket i avdelingen.

23 Terapi Vi ser på oppholdet på Modum Bad som et helhetlig terapeutisk forløp der alt kan sies å være terapi. Terapien skjer i ulike kontekster og til ulike tider gjennom døgnet.

24 Kultur Miljøterapi Kunst Gruppe Terapi Fysisk aktivitet Sosialt samvær Undervisning Samtaleterapi

25 Rammer Samarbeidsavtalen regulerer bla a: Måltider/mat. Vektnormalisering. Symptomer som oppkast, overtrening med mer. Møte til behandling. Rus / medisiner. Selvskading.

26 Samarbeidsavtalen Samarbeidsavtalen forplikter både personalet og pasientene. Samarbeidsavtalen fastsetter også miljøterapiens mandat ift å arbeide med det som er vanskelig. Personalet arbeider for å støtte pasientene i arbeidet for å overholde samarbeidsavtalen. Brudd på samarbeidsavtalen

27 Rammer Rammene bidrar til at terskelen for bruk av symptomadferd er høyere enn det den ville være i pasientens hjemmemiljø. Dette resulterer i at pasientene bruker mindre symptomadferd og opplever derfor at de får mer tilgang til vanskelige tanker og følelser enn det de har når de har brukt symptomadferden.

28 Rammer og miljøterapi For pasienter som har brukt symptomadferd over lenger tid blir møtet med disse tankene og følelsene ofte en ubehagelig og skummel opplevelse. Disse tankene og følelsene dukker ofte opp uten forvarsel og på ulike tidspunkter. Dette bidrar til å gjøre opplevelsen utrygg for pasienten og kan bidra til økt russug eller impulser til å bruke spiseforstyrret symptomadferd for å håndtere tankene og følelsene eller få dem vekk. I arbeidet med å forstå, sortere og akseptere disse tankene og følelsene spiller miljøterapeutisk støtte en vesentlig rolle.

29 Støtte i affektregulering Aksjonsplaner (pasientens egen plan for håndtering av symptomer). Ettermøter Spontane / uplanlagte samtaler pga pasientens sinnsstemning

30 Spesifikke miljøterapeutiske tiltak Spise med pasientene Planlegge uken Planlegging av helg, ferier osv. Samvær / nærvær / sosial trening Rusprøver (urin / blåse).

31 Rusprøver Rusmiddeltesting, prøver i medisinsk sammenheng, dvs, oppfølging og behandling hos diagnostiserte rusmiddelmisbrukere, diagnose / kartlegging av rusmiddelproblem, differensialdiagnose eller compliance kontroll (metadon), behandling og diagnostikk. IS-13 Urinprøver Blåseprøver Skal foreligge skriftlig samtykke Samtykket bør lages når det er pasient med kjent rusproblematikk

32 Behandlingsgruppe 2 terapeuter (miljøterapeuter og individualterapeuter) Maks 8 pasienter Pasienter fra alle avdelinger Åpen gruppe Temabasert gruppe Kognitiv terapi og motiverende samtaler Alle skal ha en erkjent rusproblematikk Behandlingsansvarlig utreder og henviser Samhandling med ansvarlig behandler på avdelingen

33 Behandlingsgruppe fordeler Arbeide med sine rusproblemer for åøke innsikt. Møter pasienter fra andre avdelinger Få nye måter åse rusmiddelmisbruk på, ikke bare i en SF kontekst Refleksjonsrom, avdelingene bærere rammene

34 Behandlingsgruppe, utfordringer En gruppe til å forholde seg til. Ulike terapeutiske tradisjoner. Vita møter Spiseavdelingen. SF og rusmekanismer. Lage trygge nok rammer. Ulike årshjul (pasienter kommer og blir utskrevne til ulike tider. Samhandling med behandlingsansvarlige

35 Fagkafe Ettermiddagstilbud annenhver mandag. Åpen for pasienter, pårørende og ansatte. Interne og eksterne forelesere. Rusrelatert tema kombinert med psykisk tema. Angst / rus, depresjon / alkohol, skyld og skam / rus Kafe, åpent for alle. Lavterskel. Serveres kaffe & lefser. Innledende tema med etterfølgende diskusjon / samtale.

36 Fordeler Ikke egen avdeling for rus og avhengighet (særomsorg). Mulighet å utvikle et fagmiljø som har kontakt inn til alle avdelinger. Arbeide konsultativt på egen avdeling med å øke kunnskaper om rus. Implementere rus og avhengighet i psykisk sykehus. Mål: Integrering. Fremtid: Spennende.

37 Utfordringer Tid sammen til videre fagutvikling. Avdelingene er på ulike steder i forhold til implementering. Informasjonsflyt mellom avdelingene og Faggruppen. Ulike holdninger til rus. Fremtid: Spennende.

38 Diskusjon / spørsmål

39 Lenker

40 Rusprøver Lov av om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-2 Plikt til forsvarlighet 3-11 Om informasjon Psykisk helsevernloven 4-7 a Urinprøver IS-13 IS-14

Like dokumenter

Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer. -Ulik tilnærming -

Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer -Ulik tilnærming - Gry Næss, Spesialsykepleier m/videreutdannelse i psykisk helsearbeid Anders Lind, Spesialvernepleier m/videreutdannelse i psykisk