FFI NOTAT BETRAKTNINGER OM AL-QAIDAS IDEOLOGISKE UTVIKLING. HEGGHAMMER Thomas FFI/NOTAT-2004/00811

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FFI NOTAT BETRAKTNINGER OM AL-QAIDAS IDEOLOGISKE UTVIKLING. HEGGHAMMER Thomas FFI/NOTAT-2004/00811"

Transkript

1 FFI NOTAT BETRAKTNINGER OM AL-QAIDAS IDEOLOGISKE UTVIKLING HEGGHAMMER Thomas FFI/NOTAT-2004/00811

2

3 BETRAKTNINGER OM AL-QAIDAS IDEOLOGISKE UTVIKLING HEGGHAMMER Thomas FFI/NOTAT-2004/00811 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Norwegian Defence Research Establishment Postboks 25, 2027 Kjeller, Norge

4

5 3 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT (FFI) Norwegian Defence Research Establishment UNCLASSIFIED P O BOX 25 NO-2027 KJELLER, NORWAY REPORT DOCUMENTATION PAGE SECURITY CLASSIFICATION OF THIS PAGE (when data entered) 1) PUBL/REPORT NUMBER 2) SECURITY CLASSIFICATION 3) NUMBER OF FFI/NOTAT-2004/00811 UNCLASSIFIED PAGES 1a) PROJECT REFERENCE 2a) DECLASSIFICATION/DOWNGRADING SCHEDULE 14 FFI I/885/044-4) TITLE BETRAKTNINGER OM AL-QAIDAS IDEOLOGISKE UTVIKLING REFLECTIONS ON AL-QAIDA S IDEOLOGICAL EVOLUTION 5) NAMES OF AUTHOR(S) IN FULL (surname first) HEGGHAMMER Thomas 6) DISTRIBUTION STATEMENT Approved for public release. Distribution unlimited. (Offentlig tilgjengelig) 7) INDEXING TERMS IN ENGLISH: IN NORWEGIAN: a) Islamism a) Islamisme b) Ideologies b) Ideologier c) Terrorism c) Terrorisme d) Religion and Society d) Religion og samfunn e) Threats e) Trusler THESAURUS REFERENCE: 8) ABSTRACT This short research note presents some reflections on the characteristics and ongoing evolution of al-qaida s ideology. It addresses five questions: 1) To what extent is it relevant to speak of al-qaida or al-qaida ideology today? 2) What characterizes al-qaida s core ideology? 3) What is the place of al-qaida s ideology in the wider Islamist ideological landscape? 4) Which ideological developments within al-qaida have we identified in recent years? 5) What are the implications of these developments for the future terrorist threat? It is argued first of all that al-qaida s ideology differs from other radical islamist subcurrents in its strong emphasis on militarism, oecumenism and globalism. Second it is argued that these three characteristics represent particular positions taken in three key debates within the radical islamist movement in recent decades. Since the fall of the Afghanistan camps, these debates are again resurging among al-qaidas followers, causing fragmentation and regionalization. 9) DATE AUTHORIZED BY POSITION This page only Jan Erik Torp Director UNCLASSIFIED SECURITY CLASSIFICATION OF THIS PAGE (when data entered) FFI-B

6

7 5 INNHOLD Side 1 INTRODUKSJON 7 2 MULIGHETER OG BEGRENSINGER I STUDIET AV TERRORISTGRUPPERS IDEOLOGI 7 3 AL-QAIDA MELLOM TERRORGRUPPE OG IDEOLOGI 8 4 DEN IDEOLOGISKE ARVEN FRA AL-QAIDA 10 5 AL-QAIDAS IDEOLOGI SOM MIDLERTIDIGE SVAR PÅ ULØSTE SPØRSMÅL 11 6 FRAGMENTERING AV DEN INTERNASJONALE ISLAMISTBEVEGELSEN 11 7 AL-QAIDAS ARVTAKERE OG DEN FREMTIDIGE TERRORTRUSSELEN 13 8 KONKLUDERENDE BETRAKTNINGER 14

8

9 7 Betraktninger om al-qaidas ideologiske utvikling 1 INTRODUKSJON Dette notatet bygger på et foredrag holdt 18. mars 2004 for partiet Høyres verdensutvalg, hvor jeg ble bedt om å reflektere rundt spørsmålet om hvilke innsikter vi kan trekke av diskursen til al-qaidas ideologer, og i hvilken grad vi kan bruke disse innsiktene i forståelsen og bekjempelsen av islamistisk motivert terrorisme. Bakgrunnen for mitt fokus på dette temaet er at jeg holder på med et doktorgradsprosjekt om nettopp radikal islamistisk diskurs og ideologi. 1 Det er to hovedgrunner til at jeg har valgt å gjøre foredragsmanuskriptet om til et FFI-notat. For det første tror jeg teksten er interessant for et bredere publikum fordi jeg i skriveprosessen bevisst har forsøkt å presentere al-qaidas ideologi uten fagsjargong. Jeg har styrt unna fremmeduttrykk og intellektualiserende -ismer i så stor grad som mulig, til fordel for et fokus på de ulike ideenes faktiske innhold. For det andre er et slikt notat nyttig for TERRA-prosjektet og mitt eget doktorgradsprosjekt fordi det gir mulighet til å formulere og presentere foreløpige funn og hypoteser til diskusjon. Notatet tar for seg fem underspørsmål: Hvor relevant er det å snakke om al-qaida og om al-qaidas ideologi i dag? Hva er det som karakteriserer al-qaidas kjerneideologi? Hvordan passer al-qaidas ideologi inn i det bredere islamistiske idélandskapet? Hvilke ideologiske utviklingstrekk har vi kunnet spore hos al-qaida de siste par årene? Hvilke implikasjoner kan disse utviklingstrekkene få for den fremtidige terrortrusselen? 2 MULIGHETER OG BEGRENSINGER I STUDIET AV TERRORISTGRUPPERS IDEOLOGI Aller først til spørsmålet om nytten av å studere ideologi og ideologer. Det er jo slik at vår statsvitenskapelige tradisjon vier forholdsvis liten plass til ideologi som faktor i analyser av politiske aktører. Ideologi har ofte (og med rette) blitt sett på som underordnet økonomiske eller realpolitiske forhold. Også i sosiologien er ideologi og diskurs oftest ansett som symptomer på andre mer dyptgripende sosiale, politiske eller økonomiske dynamikker. De som advarer mot et for stort fokus på ideologi i studiet av islamisme som generelt fenomen gjør så med rette. Det er lett å se seg blind på islamske teologiske termer og essensialisere en diskurs som islamistisk eller fundamentalistisk framfor å se det underliggende sosiale eller 1 Doktorgradsprosjektet bærer arbeidstittelen The Religious and Political Discourse of Jihadi Salafism and the Issue of Global Jihad og gjøres i tilknytning til Institut d Etudes Politiques i Paris under veiledning av professor Gilles Kepel.

10 politiske budskapet. Dette er imidlertid først og fremst et problem for forståelsen av moderate muslimske tenkere og islamistbevegelser med en sterk sosial forankring. 8 Når det gjelder svært radikale og militariserte grupper som for eksempel al-qaida vil jeg hevde at det stiller seg noe annerledes. Det er mange grunner til dette, men én av grunnene er naturligvis at slike grupper oppfatter seg selv som rent ideologiske og aspirerer mot en rolle som troens kompromissløse forsvarer, hevet over de jordiske politiske spill mellom land eller mellom sosiale grupper. Fordi organisasjoner som al-qaida ikke har en spesielt sterk sosial forankring (utover den delte antiamerikanismen) eller et seriøst politisk-sosialt prosjekt kan de i større grad enn andre politiske aktører la ideologi og overbevisning styre deres atferd. Slik jeg ser det utgjør undersøkelser av terrorgruppers ideologi et analysenivå som ligger et sted mellom sosio-økonomiske forklaringsmodeller som omhandler terrorismens dypere årsaker på den ene siden, og etterretningsbaserte tilnærminger som studerer individuelle terrorgruppers operasjonelle trekk på den andre. Alle disse tre analysenivåene er etter min mening svært viktige, men i akademia så vel som i politikkens verden har man neglisjert mellomnivået, nemlig studiet av ideologi og diskurs. På mange måter kan man beskrive dette mellomnivået som en bro mellom studiet av terrorismens årsaker og studiet av terrorgruppers atferd. For å forstå hva jeg mener med begrepet bro er det nyttig å se på hva som er ideologenes rolle i en radikal islamistisk gruppe. Ideologene er nemlig de som tolker politiske hendelser og sosiale utviklingstrekk og oversetter dem til krav om atferd hos sine potensielle tilhørere. Denne tolkeoppgaven er tosidig. Den første er ekstern - de skal opprettholde gruppens legitimitet og sørge for rekruttering, og dette gjør de best ved å presentere en virkelighetsbeskrivelse som potensielle rekrutter kjenner seg igjen i. Den andre er intern de skal foreta prioriteringer mellom ulike taktiske og strategiske valg innenfor en religiøst akseptabel ramme, og disse valgene gjøres i takt med politiske eller militære utviklinger. Å forstå ideologene og deres diskurs er derfor nyttig for å forstå både hvordan slike grupper vokser og hvordan de oppfører seg. 3 AL-QAIDA MELLOM TERRORGRUPPE OG IDEOLOGI Før vi går videre og snakker om al-qaidas ideologi tror jeg det er viktig å avklare hva vi mener når vi snakker om al-qaida. For å si det enkelt finnes det to måter å se på dette begrepet: Den ene legger vekt på organisasjon, mens den andre legger vekt på intensjon. Den organisasjonsbaserte definisjonen vil betrakte al-qaida først og fremst som bestående av den kjernen av mennesker som inntil 2001 var basert i Afghanistan, som drev treningsleirer og koordinerte større internasjonale terroroperasjoner. Så kan man utvide denne definisjonen til å innbefatte de som har vært eller er i kontakt med denne kjernen av al-qaida-medlemmer. Dette gjelder først og fremst de som har vært innom treningsleirene, men også de som har kommunisert med al-qaida-ledere gjennom et ikke altfor høyt antall ledd. Svakheten med denne tilnærmingen er at den nødvendigvis er etterretningsbasert og at den i liten grad tar hensyn til intensjon. Dersom man benytter denne tilnærmingen ukritisk, risikerer man å stemple personer

11 eller organisasjoner som al-qaida bare fordi de på et tidspunkt har vært i kontakt med al- Qaida-ledere. 9 Den ideologibaserte definisjonen tar utgangspunkt i at al-qaida ikke kan betraktes som en organisasjon i tradisjonell forstand, men snarere som en bevegelse som knyttes sammen av en felles intensjon og en felles ideologi, og som i mindre grad er avhengig av direkte og hyppig kontakt mellom tilhengerne. Selv om denne tilnærmingen høres tiltalende ut, så er den svært problematisk. For det første forblir de ideologiske fellestrekkene ofte ganske vage. Det ideologiske minste felles multiplum blir i praksis ikke stort mer enn en generell anti-vestlig holdning og en intensjon om å skade vestlige, hovedsakelig amerikanske, interesser. Således kan man ende opp med å bruke al-qaida-begrepet om individer og organisasjoner uten noen som helst materiell tilknytning til hverandre. Og da blir begrepet etter min mening så flytende at det mister sin analytiske verdi. For det andre tar denne tilnærmingen i liten grad hensyn til det faktum at ideologi forandrer seg og utvikler seg. Hva gjør man i det øyeblikket elementer som fra et organisasjonsmessig perspektiv utvilsomt tilhører al-qaida velger seg en strategi som viker fra det vi regner som al- Qaida-ortodoksi? Det er jo dette som skjer i Saudi-Arabia akkurat nå personer med fartstid fra al-qaidas treningsleirer i Afghanistan og med erfaring som internasjonale mujahidin (dvs med kamperfaring fra Bosnia, Tsjetsjenia etc) er nå i ferd med å innlede en terrorismekampanje mot det saudiske regimet, og har dermed beveget seg fra den globale til den lokale kamp. Er disse elementene en del av al-qaida? En tredje faktor som veldig ofte blir oversett, er at hvis vi benytter en altfor vag og vidtomspennende definisjon av al-qaida, kan vi faktisk selv være med på å øke trusselen. For når media (og andre) bruker al-qaida-begrepet om nesten all vold som utføres av muslimer mot vestlige mål, er de etter min mening med på å bygge opp om ideen om en verdensomspennende koordinert bevegelse som kanskje ikke har rot i virkeligheten. Således kan vi være med på å gi lokale og uavhengige aktivister følelsen av å være med på noe større enn de egentlig er og dermed øke terrorfareren på sikt. Jeg er tilhenger av den organisasjonsbaserte tilnærmingen til al-qaida, og jeg mener vi må være nøkterne og spesifikke i vår bruk av dette begrepet. Al-Qaida slik jeg ser det, er et historisk fenomen som henger svært nøye sammen med treningsleirene som eksisterte inntil nylig i Afghanistan, og med de helt spesielle sosiale prosessene som rådet der. Nå som disse treningsleirene er borte, over 50% av kjernemedlemmene satt ut av spill og mange andre arrestert, er det fullt mulig å argumentere for at al-qaida er et utdøende organisasjon. Å stoppe ved denne diagnosen ville imidlertid være en dramatisk undervurdering av terrortrusselen fra radikale islamske aktører. Det ville også være å overse at al-qaida har hatt en definerbar ideologi, og at denne ideologien fortsetter å påvirke islamistgrupper og miljøer i ulike deler av verden, uten at disse dermed blir en del av organisasjonen al-qaida.

12 10 4 DEN IDEOLOGISKE ARVEN FRA AL-QAIDA Hvis man skal oppsummere på en lettfattelig måte de viktigste elementene i al-qaidas ideologi som skiller den fra andre radikale islamistbevegelser, vil man kunne beskrive den som militarisert, økumenisk og globalt orientert. Den militære orienteringen er sentral i al-qaidas verdensbilde fordi den fører til en forståelse av jihad og til en geopolitisk analyse som skiller seg fra den revolusjonære tilnærmingen til de fleste islamistgruppene på 1970-tallet. Det militære perspektivet har på en måte ført fokuset vekk fra islamske verdier og over på islamske materielle eiendeler (som territorium) som et rasjonale for jihad. Dette forklarer til en viss grad hvorfor al-qaida har vært langt mer interessert i å gjenerobre territorium enn i å avsette korrupte muslimske herskere. På samme måte fokuserer al-qaidas geopolitiske analyse mer på Vesten som en umiddelbar militær trussel enn som et evig verdimessig motstykke til Islam. Denne militariseringen av verdensbildet har bakgrunn i Afghanistan-krigen og ble teoretisert av Abdallah Azzam, en jordansk islamist av palestinsk opprinnelse som var helt sentral i rekrutteringen av arabere til Afghanistan på 1980-tallet og kan regnes som en av grunnleggerne av al-qaida. Det andre karakteristiske elementet i al-qaidas ideologi er økumenismen eller fokuset på viktigheten av å samle alle muslimer til kamp mot en felles ytre fiende. Dette har man forsøkt å oppnå på to måter: For det første har man bygd opp et manikeistisk verdensbilde hvor det legges vekt på å framstille alle ikke-muslimer som svært fiendtlig innstilt til islam. De siste 1000 års historie så vel som dagens politiske utvikling presenteres som en sammenhengende vestlig konspirasjon mot og nedslakting av muslimer. For det andre forsøker al-qaida-ideologer å tone ned kontroversielle spørsmål som kan forårsake uenighet og splid mellom muslimer. Dette gjelder spesielt spørsmålet om forstøtelse av nominelle muslimer (takfir), som har vært og er svært kontroversielt. Dette ønsket om å samle alle de troende til jihad under en felles fane er også noe som stammer fra den første Afghanistan-krigen, som jo på en måte var den muslimske verdens svar på den spanske borgerkrigen. Det er grunn til å tro at Osama bin Laden har vært en sterk pådriver for denne økumenismen helt siden 1980-tallet. Så å si alle hans tekster er viet den ytre fiende, og vi finner sjelden eller aldri referanser til andre muslimer som vantro. I tillegg forteller veteraner fra den første Afghanistan-krigen at når Bin Laden hørte at noen i hans leirer hadde takfir-ideer (altså at de snakket om andre muslimer som vantro) kastet han dem ut med en gang. Den operasjonelle genistreken ved al-qaida, nemlig den systematiske opprettelsen og driften av treningsleirer, representerte økumenisme i praksis her kunne muslimsk ungdom fra hele verden komme sammen og få militær trening under en og samme fane. Det tredje sentrale elementet i al-qaidas ideologi finner vi i det globale utsynet. I begrepet globalt utsyn legger jeg to ting: Det ene er at al-qaidas ideologer analyserer verden som helhet, og i prinsippet anser alle angrep på muslimer eller okkupasjoner av muslimsk jord som like mye verdt å kjempe mot, uavhengig av hvor i verden det måtte foregå. Det andre er at al- Qaida mener kampen må føres mot den eksterne fienden og at den må føres på et globalt plan. Den ideologen som vanligvis får æren for å ha flyttet fokuset for jihad bort fra den nære fiende, altså de lokale muslimske regimene, og over på den fjerne fiende, altså Vesten, er den etter hvert

13 så kjente nestlederen i al-qaida, Ayman al-zawahiri (som nevnte Norge i en erklæring i mai i fjor) AL-QAIDAS IDEOLOGI SOM MIDLERTIDIGE SVAR PÅ ULØSTE SPØRSMÅL Det som er verdt å merke seg er at disse tre ideene som vi kan kalle al-qaidas kjerneverdier (militarisme, økumenisme og globalisme) langt fra er ukontroversielle i den islamistiske idéhistorien. De representerer snarere særegne standpunkter som skriver seg inn i en større og lengre debatt om hvordan man i praksis best utfører Guds ord og innfører Hans styre på jorden. Eller rettere sagt, de skriver seg inn i tre av de viktigste debattene som går som lange linjer gjennom den radikale islamistbevegelsens historie de siste fire tiårene. Den første dreier seg om betydningen av jihad-begrepet. Selv om det i denne bevegelsen har vært en allmenn forståelse for at jihad innebærer en grad av voldsbruk, har det alltid vært debatter om når og mot hvem det er legitimt å bruke vold og om hva som er det endelige målet for voldsbruken. I denne debatten er al-qaidas militære forståelse av jihad spesiell fordi den gjør krig mer eller mindre til et mål i seg selv. Den andre debatten dreier seg om takfir-begrepet og spørsmålet om hvordan man skal forholde seg til falske muslimer og muslimske despoter. Takfir-begrepet har vært svært viktig for den radikale islamistbevegelsen fordi det er i utgangspunktet bare gjennom dette teologiske håndgrepet at man kan legitimere vold mot andre muslimer, og dermed forsøke å styrte et regime. Al-Qaidas økumeniske tilnærming er et forsøk på å unngå denne debatten, som de vet vil virke splittende og hemmende på muslimenes militære handlingskraft. Den tredje debatten er knyttet til spørsmålet om hvilke mål som bør prioriteres i muslimenes kamp for å opprette islamsk styre. Bør man forsøke å styrte de lokale regimene eller bør man angripe USA og Vesten som understøtter disse regimene? For å si det veldig enkelt så ligger dilemmaet i at den førstnevnte strategien kan gi de raskeste resultatene (i form av vellykkede aksjoner), men er langt mer kontroversiell fordi det innebærer drap på muslimer; mens den andre strategien er vanskeligere å gjennomføre på en effektiv måte, men skaper mindre intern debatt. Al-Qaida med sin så å si rendyrkede globalisme representerer noe helt spesielt i det radikale islamske landskapet. Det er verdt å merke seg at dette som jeg nå beskriver som al-qaidas ideologi er basert på de senere ideologiske tekstene til Osama bin Ladin og Ayman al-zawahiri. Dersom en går lengre tilbake i tid, og dersom man ser på andre av dagens al-qaida-ideologer vil en finne at denne ideologien har vært i stadig utvikling og under stadig intern diskusjon, og at debattene har hovedsakelig versert langs de tre aksene jeg her har tegnet opp. 6 FRAGMENTERING AV DEN INTERNASJONALE ISLAMISTBEVEGELSEN Hvorfor bruker jeg så mye tid på å plassere al-qaidas ideologi inn i et idéhistorisk perspektiv?

14 12 Jo, fordi det er grunn til å tro at disse sentrale debattene aldri har blitt avsluttet, at de faktisk er i ferd med å blusse opp igjen, og at en god forståelse av dem kan hjelpe oss å bygge hypoteser om hvilke veivalg al-qaidas arvtakere vil kunne komme til å ta. Det viktigste grunnen til at jeg mener disse debattene kommer til å blusse opp igjen er at al- Qaida ikke lenger disponerer sine treningsleirer hvor de kan formidle sin ideologi og hvor de kan gjøre unge muslimer i stand til å følge den svært krevende veien al-qaida-lederne har staket ut. Jeg vil nemlig hevde at al-qaidas globaliserte strategi, neddyssing av takfir-debatten og militariserte forståelse av jihad forutsetter en helt særegen evne til operasjonalisering dersom den skal ha troverdighet på lengre sikt. Det er nemlig ikke så lett å gjennomføre store terroraksjoner i USA eller i Europa, og det er heller ikke uproblematisk å infiltrere lokale geriljakonflikter rundt om i verden for å drive jihad. Denne operasjonaliseringsevnen var tidligere ivaretatt gjennom al-qaidas treningsleirer og gjennom den betydelige økonomiske kapitalen som ledelsen disponerte. Nå som denne evnen er redusert, vil pragmatismen gjøre seg gjeldende, og alternative, konkurrerende strategier vil dukke opp. En annen grunn til at jeg forventer en økt debatt og en viss ideologisk fragmentering internt i den radikale islamistbevegelsen er at de lokale islamistmiljøene er fysisk mer isolert fra hverandre og det finnes færre møteplasser lik de man hadde i Afghanistan. Etter hvert som de ulike lokalt baserte gruppene blir stilt overfor forskjellige utfordringer og muligheter, øker sjansene for at de følger sine egne agendaer. Riktignok utgjør Internett et potensielt møtested og forum for ideologisk utveksling, men det vil etter min mening ikke kunne erstatte et fysisk fristed. Den tredje grunnen til at jeg mener al-qaidas kjerneverdier vil bli utfordret av andre alternative strategier er at hele det legitimerende apparatet rundt al-qaidas ideologi er forandret. Tidligere hadde organisasjonen to typer ideologer til å utforme og legitimere sin diskurs: På den ene siden hadde de det man kan kalle muftier i tradisjonell forstand, altså islamske lærde med formell kompetanse til å utstede fatwaer. Noen av disse var basert i Europa (f.eks. Abu Qatada), mens de fleste andre befant seg i Saudi-Arabia (f.eks. Hamud bin Uqla al-shuaybi og Nasir al- Fahd). Disse hadde ikke nødvendigvis organisasjonell tilknytning til al-qaida, men utstedte jevnlig fatwaer som lå svært nært opp mot al-qaida-ledelsens diskurs. Den andre typen ideologer besto av det en kan kalle aktivist-ideologer og dette var personer uten formell kompetanse til å utstede fatwaer men som hadde legitimitet i kraft av å være ledende militante skikkelser. Disse to typer av ideologer hadde ulike funksjoner. Mens muftienes rolle først og fremst besto i å opprettholde al-qaidas legitimitet og sørge for rekruttering, var aktivistideologenes rolle å foreta de strategiske valgene og lede veien for de som allerede var overbeviste. Det som imidlertid har skjedd siden 11. september er at de aller fleste av disse muftiene er blitt arrestert eller satt under sterk overvåkning. I tillegg er det ingen etablerte islamske lærde som vil eller tør ta på seg rollen som mufti for svært radikale islamistgrupper. Resultatet er at det ikke lenger finnes noen respekterte muftier som kan støtte opp om al-qaidas ideologi. Dermed er det

15 13 bare aktivist-ideologer igjen. Dette vil antakeligvis på sikt gjøre rekrutteringen noe vanskeligere, samt føre til en ytterligere ideologisk fragmentering etter hvert som stadig nye aktivist-ideologer kommer på banen og hevder sin autoritet. Det beste eksempelet på denne gryende fragmenteringen er det som skjer i disse dager i Saudi Arabia, der en gruppe islamister med en tidligere organisasjonell tilknytning til al-qaida har lagt ut på en terrorkampanje som er rettet mot det saudiske regimet, og som inkluderer attentatforsøk mot høytstående offiserer i den saudiske sikkerhetstjenesten. I tillegg benytter de en retorikk hvor takfir-begrepet florerer, og de har brukt mye spalteplass på å legitimere det en kan kalle collateral damage, altså drap på sivile muslimer i forbindelse med bombinger av viktige symbolske mål. Disse personene bryter her med to av de viktigste kjerneverdiene til al-qaida, nemlig økumenismen og globalismen, og bringer debatten om takfir og debatten om den lokale vs den global jihad frem på banen igjen. Det er neppe tilfeldig at denne nye utviklingen skjer i etterkant av at de siste av de saudiske al-qaida-muftiene er blitt arrestert og presenteres som angrende syndere på saudisk fjernsyn (Ali al-khudayr, Nasir al-fahd, Ahmad al-khalidi). Igjen står aktivist-ideologer (f.eks. Abd al-aziz al-muqrin) som var ukjente for bare et år siden og som sannsynligvis betraktes av potensielle rekrutter som temmelig marginale. 7 AL-QAIDAS ARVTAKERE OG DEN FREMTIDIGE TERRORTRUSSELEN Hva betyr egentlig alle disse betraktningene om ideologiske debatter for terrortrusselen fra al- Qaida og al-qaidas arvtakere? Jeg tror de ovennevnte debattene er svært viktige, fordi de forteller oss noe om hvilket ideologisk og strategisk rom disse gruppene er nødt til å operere innenfor. Dessuten tror jeg disse spørsmålene om den nære og den fjerne fiende, om forstøtelse versus økumenisme, om revolusjonær jihad versus militær jihad, kan ha direkte implikasjoner for de taktiske og strategiske valgene til radikale islamistgrupper. Hvis jeg skal si noe om hvordan disse debattene påvirker den fremtidige terrortrusselen, så tror jeg for det første at kjernemedlemmene av al-qaida vil søke tilflukt i konfliktområder der de har mulighet til å spille en rolle som paramilitær aktør, dvs først og fremst i Afghanistan og Irak. Al-Qaida-lederne betrakter seg selv først og fremst som militære ledere for en bevegelse hvis hovedoppgave er å drive geriljakrig, og hvorav terrorisme bare inngår som er en del av virkemidlene (man glemmer ofte at en av hovedfunksjonene til treningsleirene i Afghanistan var å produsere fotsoldater til kampen mot Nordalliansen). Det er i slike konfliktsoner al-qaida har størst mulighet til å overleve og til på sikt å gjenopprette sin gamle organisasjonsmodell. For det andre tror jeg vi vil se en ytterligere regionalisering av islamistbevegelsen, en mindre grad av kontakt mellom de ulike miljøene, og ikke minst sprikende agendaer. I de forskjellige regionene tror jeg vi vil kunne få perioder med eksperimentering av strategier etter hvert som debatten omkring den lokale vs. den globale jihad samt debatten omkring takfir-begrepet blir diskutert. Dersom utålmodige aktivister kan bli fristet til å godta høyere collateral damages for å få gjennomført aksjoner og beveger seg tilbake til en lokal kamp (slik man nå har gjort i Saudi Arabia), vil de sannsynligvis marginalisere seg selv. Det mest sannsynlige er at disse regionale

16 14 al-qaida-inspirerte gruppene følger opp strategien som har vært rådende etter 11. september, nemlig at man angriper myke vestlige mål i muslimske land. Jeg tolker nemlig denne strategien som et ideologisk akseptabelt kompromiss mellom de globaliserende og de lokaliserende kreftene i debatten om lokal vs global jihad. 8 KONKLUDERENDE BETRAKTNINGER Radikal islamistaktørers ideologi og strategi er i stadig forandring. De påvirkes og omdannes av indre og ytre faktorer i særdeles kompliserte og uoversiktlige prosesser. Det jeg har forøkt å gjøre i dette notatet er å identifisere noen av de ideologiske aksene som radikale islamistgrupper beveger seg langs i sin utviklingsprosess. Jeg kan med sikkerhet si at min framstilling ikke er fullstendig og endelig. Arbeidet med å identifisere og utvikle de mest relevante aksene vil pågå i lang tid. Jeg tror imidlertid at den kontinuum-baserte tilnærmingen er meget fruktbar når det gjelder å forstå de viktigste dynamikkene som styrer den radikale islamismens ideologiske og strategiske utvikling.

Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme

Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme Presentasjon for Forsvarspolitisk utvalg, 8. november 2006 Thomas Hegghammer, Forsvarets forskningsinstitutt La meg aller først takke utvalget på

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Internasjonal politikk

Internasjonal politikk [4 05] Internasjonal politikk Irak og global jihadisme Økonomi og politikk i Saudi-Arabia Miljømerking og bærekraft Ny tid i dansk UD Norge, Thailand og Kina i 1971 Nr. 4-2005 63. Årgang Norwegian Institute

Detaljer

Internasjonal politikk

Internasjonal politikk [4 05] Internasjonal politikk Irak og global jihadisme Økonomi og politikk i Saudi-Arabia Miljømerking og bærekraft Ny tid i dansk UD Norge, Thailand og Kina i 1971 Nr. 4-2005 63. Årgang Norwegian Institute

Detaljer

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med: Rollekort Det bør være tre eller fire elever på hvert land. Det bør være minst fem land for at spillet skal fungere godt, dvs. minst 15 elever. Er det over 20 elever og behov for flere land, er det satt

Detaljer

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Truls Hallberg Tønnessen, FFI Nasjonalt beredskapsseminar for universiteter og høyskoler. 4. desember 2012 Ulike faser

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT

FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 01 September 2011 Foto: Balazs Gardi Al-Qaida ti år etter Av THOMAS HEGGHAMMER, Forsvarets forskningsinstitutt Ti år etter 11. september

Detaljer

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann. Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

1. Planlegging (utarbeide) 2. Gjennomføring (implementere og følge opp)

1. Planlegging (utarbeide) 2. Gjennomføring (implementere og følge opp) Sportsplanen Sportsplanen For at sportsplanen skal bli et godt og samlende styringsverktøy hva angår fotballaktiviteten i klubben kreves en god prosess i utarbeidelsen av den. En god prosess skaper engasjement

Detaljer

FFI RAPPORT. MÅLING AV LYDTRYKK FRA UNDERSJØISKE MINEEKSPLOSJONER - Virkninger på området for planlagt småbåthavn i Østhusvik.

FFI RAPPORT. MÅLING AV LYDTRYKK FRA UNDERSJØISKE MINEEKSPLOSJONER - Virkninger på området for planlagt småbåthavn i Østhusvik. FFI RAPPORT MÅLING AV LYDTRYKK FRA UNDERSJØISKE MINEEKSPLOSJONER - Virkninger på området for planlagt småbåthavn i Østhusvik FARDAL Rune FFI/RAPPORT-2005/03326 MÅLING AV LYDTRYKK FRA UNDERSJØISKE MINEEKSPLOSJONER

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

FFI RAPPORT FFI - VURDERING AV OMFANG OG VIRKSOMHET MILITÆR FORSKNING OG UTVIKLING I FEM LAND. JOHANSEN Henry Kjell FFI/RAPPORT-2003/01614

FFI RAPPORT FFI - VURDERING AV OMFANG OG VIRKSOMHET MILITÆR FORSKNING OG UTVIKLING I FEM LAND. JOHANSEN Henry Kjell FFI/RAPPORT-2003/01614 FFI RAPPORT FFI - VURDERING AV OMFANG OG VIRKSOMHET MILITÆR FORSKNING OG UTVIKLING I FEM LAND JOHANSEN Henry Kjell FFI/RAPPORT-2003/01614 FFIN/910011/201.2 Godkjent Kjeller 22. april 2003 Henry Kjell

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

KONTRAJIHADISMEN OG BREIVIKS TILHENGERE LARS ERIK BERNTZEN EUROPEAN UNIVERSITY INSTITUTE, ITALIA 25.04.2014

KONTRAJIHADISMEN OG BREIVIKS TILHENGERE LARS ERIK BERNTZEN EUROPEAN UNIVERSITY INSTITUTE, ITALIA 25.04.2014 KONTRAJIHADISMEN OG BREIVIKS TILHENGERE LARS ERIK BERNTZEN EUROPEAN UNIVERSITY INSTITUTE, ITALIA 25.04.2014 BAKGRUNN FOR PRESENTASJON Relatert arbeid: Berntzen, Lars Erik & Sandberg, Sveinung (2014). The

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

En oversikt over islamistiske terroristgrupper

En oversikt over islamistiske terroristgrupper Thomas Hegghammer En oversikt over islamistiske terroristgrupper Innledning De siste årenes store terroraksjoner har ført til et sterkt fokus på radikal islamisme og på den sikkerhetstrussel som islamistiske

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 16. oktober 2006 ved Truls H. Tønnessen, forsker, FFI

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 16. oktober 2006 ved Truls H. Tønnessen, forsker, FFI Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 16. oktober 2006 ved Truls H. Tønnessen, forsker, FFI 1 Foto: Stig Morten Karlsen Oslo Militære Samfund Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

R.A.N. WORKSHOPS for ansatte - og ungdommen. Gwyn Øverland, Kristiansand 2016

R.A.N. WORKSHOPS for ansatte - og ungdommen. Gwyn Øverland, Kristiansand 2016 R.A.N. WORKSHOPS for ansatte - og ungdommen Gwyn Øverland, Kristiansand 2016 RVTS tilbud vedr. Forebygging av voldelig ekstremisme 1. RAN worshop for ansatte 3 timer 2. RAN worshop for ungdom (med tolk

Detaljer

MYPENDIUM. mypendium IT-AVDELINGEN 2.0: FRA MONOPOLIST TIL PARTNER

MYPENDIUM. mypendium IT-AVDELINGEN 2.0: FRA MONOPOLIST TIL PARTNER MYPENDIUM mypendium IT-AVDELINGEN 2.0: FRA MONOPOLIST TIL PARTNER IT INDUSTRIALISERES. IT-AVDELINGEN MARGINALISERES. ELLER VOKSER INN I NYE UTFORDRINGER: BYTTER ROLLE, OPPGAVER OG KOMPETANSE. NOEN KALLER

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Pakistan: Islamsk stat, militærstyre og svakt demokrati. Hvorfor så forskjellig utvikling fra India? 26. april 2010 Eldrid Mageli

Pakistan: Islamsk stat, militærstyre og svakt demokrati. Hvorfor så forskjellig utvikling fra India? 26. april 2010 Eldrid Mageli Pakistan: Islamsk stat, militærstyre og svakt demokrati. Hvorfor så forskjellig utvikling fra India? 26. april 2010 Eldrid Mageli 1 2 To hovedpunkter for denne forelesningen: Identitetsforankring i region,

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT. NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Dette dokumentet inneholder hovedpunkter til hvert power-point bilde. Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet

Detaljer

KAPITTEL 3: PÅVIRKNINGER MÅ SKJE MED RIKTIG AVSTAND

KAPITTEL 3: PÅVIRKNINGER MÅ SKJE MED RIKTIG AVSTAND KAPITTEL 3: PÅVIRKNINGER MÅ SKJE MED RIKTIG AVSTAND Menneskene kan bare påvirke hverandre med fysiske handlinger. Det er praktisk å dele slike handlinger inn i to grupper: a) Muntlige og skriftlige, etc.

Detaljer

Hundre og femti års ulydighet

Hundre og femti års ulydighet Hundre og femti års ulydighet 1 / 5 //]]]]> ]]> Bok: Sivil ulydighet og andre politiske tekster Henry D. Thoreau Den arabiske vårens ikkevoldelige rettighetsforkjempere har latt seg inspirere av Henry

Detaljer

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com OPQ Profil OPQ Kandidatrapport Navn Sample Candidate Dato 21. mai 2014 www.ceb.shl.com INNLEDNING Denne rapporten er konfidensiell, og er kun beregnet for den personen som har fullført personlighetstesten

Detaljer

FFI RAPPORT FFI-VURDERING AV OMFANG OG VIRKSOMHET - FASE 2 EN OVERSIKT OVER OG ANALYSE AV FORHOLDET MELLOM BASISBEVILGNING OG OPPDRAGSINNTEKTER

FFI RAPPORT FFI-VURDERING AV OMFANG OG VIRKSOMHET - FASE 2 EN OVERSIKT OVER OG ANALYSE AV FORHOLDET MELLOM BASISBEVILGNING OG OPPDRAGSINNTEKTER FFI RAPPORT FFIVURDERING AV OMFANG OG VIRKSOMHET FASE 2 EN OVERSIKT OVER OG ANALYSE AV FORHOLDET MELLOM BASISBEVILGNING OG OPPDRAGSINNTEKTER SKJERVOLD Jon, LÜBECK Beate FFI/RAPPORT2003/01834 FFIN/910011/201.2

Detaljer

vitenskapen ikke gir rom for å tro på Gud. For opptak: http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev

vitenskapen ikke gir rom for å tro på Gud. For opptak: http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev vitenskapen ikke gir rom for å tro på Gud. For opptak: http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev Gud, en vrangforestilling Repetisjon fra sist gang: Verdensbilder - Kunsten å vurdere verdensbilder

Detaljer

FELLES KONTRATERRORSENTER. Norske fremmedkrigere i Syria

FELLES KONTRATERRORSENTER. Norske fremmedkrigere i Syria FELLES KONTRATERRORSENTER Norske fremmedkrigere i Syria Felles kontraterrorsenter, 2. juni 2014 Felles kontraterrorsenter (FKTS) er en avdeling i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bemannet av personell

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Gode turopplevelser, hva er det?

Gode turopplevelser, hva er det? Gode turopplevelser, hva er det? Psykologiske bidrag til forskning på subjektive opplevelser Helga Synnevåg Løvoll, stipendiat Høgskolen i Volda/Universitetet i Bergen helgal@hivolda.no Øyeblikksopplevelser

Detaljer

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Yrkesrisiko It is, however, interesting that this occupational group still has such high injury rates compared with other groups, despite

Detaljer

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen Ubehag Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Du kan ikke overlate kjærligheten til følelsene Psykolog Frode Thuen Innhold 1. Håpet Om hvorfor du ikke kommer

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31 La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene

Detaljer

LØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20.

LØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20. LØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20. september 2012 FRA PROBLEMFOKUS TIL LØSNINGSFOKUS Fra problem til ønskemål

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Arbeidsplan 8B Uke 5 og 6

Arbeidsplan 8B Uke 5 og 6 Arbeidsplan 8B Uke 5 og 6 INFORMASJON: Det nærmer seg vinterferie med stormskritt, kun to uker igjen. Det blir elevkveld på skolen onsdag 10.2, og da må alle komme : ). Kommer mer informasjon etterhvert.

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Al-Qaidas rekruttskoler

Al-Qaidas rekruttskoler Al-Qaidas rekruttskoler Hva gjorde Afghanistan-veteranene så farlige? Thomas Hegghammer er forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, hvor han har jobbet med terrorisme og radikal islamisme siden juli

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

Militant islamisme og legitim vold

Militant islamisme og legitim vold Militant islamisme bygger på to grunnleggende ideer: muslimske forestillinger om hellig krig og den moderne politiske voldsdoktrinen, nasjonalistisk militarisme. Det ideologiske kunststykket har vært å

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

FFI RAPPORT. BEKJEMPELSE AV INTERNASJONAL TERRORISME - fra militærmakt til utviklingshjelp

FFI RAPPORT. BEKJEMPELSE AV INTERNASJONAL TERRORISME - fra militærmakt til utviklingshjelp FFI RAPPORT BEKJEMPELSE AV INTERNASJONAL TERRORISME - fra militærmakt til utviklingshjelp HANSEN Annika S, BOKHARI Laila, KJØLBERG Anders, KNUTSEN Bjørn Olav, ØSTERUD Øyvind, AABAKKEN Ola FFI/RAPPORT-2006/01763

Detaljer

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk - 14-åringer Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker å være sammen med venner Tenker at en må være sterk Kan gjøre ting spontant for å få det bedre. Kan innse ting som ikke var lurt etterpå.

Detaljer

Tilleggsinformasjon om verdiskapning

Tilleggsinformasjon om verdiskapning Tilleggsinformasjon om verdiskapning NFF, 28. november 2002 Harald Espedal SKAGEN Fondene Grunnlaget for verdiskapningen Organisasjonens/realkapitalens innsats Bedriftens prestasjoner Eksterne rammebetingelser

Detaljer

FFI RAPPORT. NÅR RELIGIONEN BLIR TRUET: Årsaker til og konsekvenser av islamistiske gruppers sikkerhetisering av religion.

FFI RAPPORT. NÅR RELIGIONEN BLIR TRUET: Årsaker til og konsekvenser av islamistiske gruppers sikkerhetisering av religion. FFI RAPPORT NÅR RELIGIONEN BLIR TRUET: Årsaker til og konsekvenser av islamistiske gruppers sikkerhetisering av religion KJØLBERG Anders FFI/RAPPORT-2003/00330 FFISYS/845/161.1 Godkjent Kjeller 18. november

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Opplevelse av sikkerhet blant ansatte i departementene etter 22. juli. Tirsdag 18. november Alexander Nissen (MD), forsker NKVTS

Opplevelse av sikkerhet blant ansatte i departementene etter 22. juli. Tirsdag 18. november Alexander Nissen (MD), forsker NKVTS Opplevelse av sikkerhet blant ansatte i departementene etter 22. juli Tirsdag 18. november Alexander Nissen (MD), forsker NKVTS Spørsmål etter terroraksjonen (RK) Var sikkerheten godt nok ivaretatt før

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Irak-konflikten i radikal islamistisk ideologi

Irak-konflikten i radikal islamistisk ideologi Internasjonal politikk 63 [4] 2005: 351-370 Irak-konflikten ISSN 0020 - i 577X radikal islamistisk ideologi 351 Irak-konflikten i radikal islamistisk ideologi M.Phil. i orientalske studier, Oxford. PhD-kandidat

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage «Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra

Detaljer

Begrepet «rase» i et barnehagefaglig landskap. Regional konferanse BLU Bodø 15. oktober 2015 Camilla Eline Andersen

Begrepet «rase» i et barnehagefaglig landskap. Regional konferanse BLU Bodø 15. oktober 2015 Camilla Eline Andersen Begrepet «rase» i et barnehagefaglig landskap Regional konferanse BLU Bodø 15. oktober 2015 Mot en mindre profesjonalitet «Rase», 9dlig barndom og Deleuzeogua>ariske blivelser (Andersen, 2015) Finnes elektronisk

Detaljer

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020»

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020» Kirken i Stavanger mot Kortrapport fra samlinger i mars og april 16 16 om «Kirken i Stavanger mot» 1 Takk til ansatte og menighetsrådsrepresentanter som svarte på samtaleskjema og deltok på samlingene

Detaljer

Etablering av et Grunnlovsutvalg

Etablering av et Grunnlovsutvalg Etablering av et Grunnlovsutvalg Norgespartiet vil sterkt gå inn for å få etablert et offentlig oppnevnt Grunnlovsutvalg som bl.a. skal ha som oppgave å kontrollere at det ikke vedtas lover, som strider

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er

Detaljer

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Fag: KROPPSØVING SAMFUNNSFAG NORSK Periode: Tema: 20. AUGUST 25. SEPTEMBER Skolejoggen INNLEDNING: Dette undervisningsopplegget skal gi elevene innblikk i levekår

Detaljer