FFI NOTAT BETRAKTNINGER OM AL-QAIDAS IDEOLOGISKE UTVIKLING. HEGGHAMMER Thomas FFI/NOTAT-2004/00811

Transkript

1 FFI NOTAT BETRAKTNINGER OM AL-QAIDAS IDEOLOGISKE UTVIKLING HEGGHAMMER Thomas FFI/NOTAT-2004/00811

2

3 BETRAKTNINGER OM AL-QAIDAS IDEOLOGISKE UTVIKLING HEGGHAMMER Thomas FFI/NOTAT-2004/00811 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Norwegian Defence Research Establishment Postboks 25, 2027 Kjeller, Norge

4

5 3 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT (FFI) Norwegian Defence Research Establishment UNCLASSIFIED P O BOX 25 NO-2027 KJELLER, NORWAY REPORT DOCUMENTATION PAGE SECURITY CLASSIFICATION OF THIS PAGE (when data entered) 1) PUBL/REPORT NUMBER 2) SECURITY CLASSIFICATION 3) NUMBER OF FFI/NOTAT-2004/00811 UNCLASSIFIED PAGES 1a) PROJECT REFERENCE 2a) DECLASSIFICATION/DOWNGRADING SCHEDULE 14 FFI I/885/044-4) TITLE BETRAKTNINGER OM AL-QAIDAS IDEOLOGISKE UTVIKLING REFLECTIONS ON AL-QAIDA S IDEOLOGICAL EVOLUTION 5) NAMES OF AUTHOR(S) IN FULL (surname first) HEGGHAMMER Thomas 6) DISTRIBUTION STATEMENT Approved for public release. Distribution unlimited. (Offentlig tilgjengelig) 7) INDEXING TERMS IN ENGLISH: IN NORWEGIAN: a) Islamism a) Islamisme b) Ideologies b) Ideologier c) Terrorism c) Terrorisme d) Religion and Society d) Religion og samfunn e) Threats e) Trusler THESAURUS REFERENCE: 8) ABSTRACT This short research note presents some reflections on the characteristics and ongoing evolution of al-qaida s ideology. It addresses five questions: 1) To what extent is it relevant to speak of al-qaida or al-qaida ideology today? 2) What characterizes al-qaida s core ideology? 3) What is the place of al-qaida s ideology in the wider Islamist ideological landscape? 4) Which ideological developments within al-qaida have we identified in recent years? 5) What are the implications of these developments for the future terrorist threat? It is argued first of all that al-qaida s ideology differs from other radical islamist subcurrents in its strong emphasis on militarism, oecumenism and globalism. Second it is argued that these three characteristics represent particular positions taken in three key debates within the radical islamist movement in recent decades. Since the fall of the Afghanistan camps, these debates are again resurging among al-qaidas followers, causing fragmentation and regionalization. 9) DATE AUTHORIZED BY POSITION This page only Jan Erik Torp Director UNCLASSIFIED SECURITY CLASSIFICATION OF THIS PAGE (when data entered) FFI-B

6

7 5 INNHOLD Side 1 INTRODUKSJON 7 2 MULIGHETER OG BEGRENSINGER I STUDIET AV TERRORISTGRUPPERS IDEOLOGI 7 3 AL-QAIDA MELLOM TERRORGRUPPE OG IDEOLOGI 8 4 DEN IDEOLOGISKE ARVEN FRA AL-QAIDA 10 5 AL-QAIDAS IDEOLOGI SOM MIDLERTIDIGE SVAR PÅ ULØSTE SPØRSMÅL 11 6 FRAGMENTERING AV DEN INTERNASJONALE ISLAMISTBEVEGELSEN 11 7 AL-QAIDAS ARVTAKERE OG DEN FREMTIDIGE TERRORTRUSSELEN 13 8 KONKLUDERENDE BETRAKTNINGER 14

8

9 7 Betraktninger om al-qaidas ideologiske utvikling 1 INTRODUKSJON Dette notatet bygger på et foredrag holdt 18. mars 2004 for partiet Høyres verdensutvalg, hvor jeg ble bedt om å reflektere rundt spørsmålet om hvilke innsikter vi kan trekke av diskursen til al-qaidas ideologer, og i hvilken grad vi kan bruke disse innsiktene i forståelsen og bekjempelsen av islamistisk motivert terrorisme. Bakgrunnen for mitt fokus på dette temaet er at jeg holder på med et doktorgradsprosjekt om nettopp radikal islamistisk diskurs og ideologi. 1 Det er to hovedgrunner til at jeg har valgt å gjøre foredragsmanuskriptet om til et FFI-notat. For det første tror jeg teksten er interessant for et bredere publikum fordi jeg i skriveprosessen bevisst har forsøkt å presentere al-qaidas ideologi uten fagsjargong. Jeg har styrt unna fremmeduttrykk og intellektualiserende -ismer i så stor grad som mulig, til fordel for et fokus på de ulike ideenes faktiske innhold. For det andre er et slikt notat nyttig for TERRA-prosjektet og mitt eget doktorgradsprosjekt fordi det gir mulighet til å formulere og presentere foreløpige funn og hypoteser til diskusjon. Notatet tar for seg fem underspørsmål: Hvor relevant er det å snakke om al-qaida og om al-qaidas ideologi i dag? Hva er det som karakteriserer al-qaidas kjerneideologi? Hvordan passer al-qaidas ideologi inn i det bredere islamistiske idélandskapet? Hvilke ideologiske utviklingstrekk har vi kunnet spore hos al-qaida de siste par årene? Hvilke implikasjoner kan disse utviklingstrekkene få for den fremtidige terrortrusselen? 2 MULIGHETER OG BEGRENSINGER I STUDIET AV TERRORISTGRUPPERS IDEOLOGI Aller først til spørsmålet om nytten av å studere ideologi og ideologer. Det er jo slik at vår statsvitenskapelige tradisjon vier forholdsvis liten plass til ideologi som faktor i analyser av politiske aktører. Ideologi har ofte (og med rette) blitt sett på som underordnet økonomiske eller realpolitiske forhold. Også i sosiologien er ideologi og diskurs oftest ansett som symptomer på andre mer dyptgripende sosiale, politiske eller økonomiske dynamikker. De som advarer mot et for stort fokus på ideologi i studiet av islamisme som generelt fenomen gjør så med rette. Det er lett å se seg blind på islamske teologiske termer og essensialisere en diskurs som islamistisk eller fundamentalistisk framfor å se det underliggende sosiale eller 1 Doktorgradsprosjektet bærer arbeidstittelen The Religious and Political Discourse of Jihadi Salafism and the Issue of Global Jihad og gjøres i tilknytning til Institut d Etudes Politiques i Paris under veiledning av professor Gilles Kepel.

10 politiske budskapet. Dette er imidlertid først og fremst et problem for forståelsen av moderate muslimske tenkere og islamistbevegelser med en sterk sosial forankring. 8 Når det gjelder svært radikale og militariserte grupper som for eksempel al-qaida vil jeg hevde at det stiller seg noe annerledes. Det er mange grunner til dette, men én av grunnene er naturligvis at slike grupper oppfatter seg selv som rent ideologiske og aspirerer mot en rolle som troens kompromissløse forsvarer, hevet over de jordiske politiske spill mellom land eller mellom sosiale grupper. Fordi organisasjoner som al-qaida ikke har en spesielt sterk sosial forankring (utover den delte antiamerikanismen) eller et seriøst politisk-sosialt prosjekt kan de i større grad enn andre politiske aktører la ideologi og overbevisning styre deres atferd. Slik jeg ser det utgjør undersøkelser av terrorgruppers ideologi et analysenivå som ligger et sted mellom sosio-økonomiske forklaringsmodeller som omhandler terrorismens dypere årsaker på den ene siden, og etterretningsbaserte tilnærminger som studerer individuelle terrorgruppers operasjonelle trekk på den andre. Alle disse tre analysenivåene er etter min mening svært viktige, men i akademia så vel som i politikkens verden har man neglisjert mellomnivået, nemlig studiet av ideologi og diskurs. På mange måter kan man beskrive dette mellomnivået som en bro mellom studiet av terrorismens årsaker og studiet av terrorgruppers atferd. For å forstå hva jeg mener med begrepet bro er det nyttig å se på hva som er ideologenes rolle i en radikal islamistisk gruppe. Ideologene er nemlig de som tolker politiske hendelser og sosiale utviklingstrekk og oversetter dem til krav om atferd hos sine potensielle tilhørere. Denne tolkeoppgaven er tosidig. Den første er ekstern - de skal opprettholde gruppens legitimitet og sørge for rekruttering, og dette gjør de best ved å presentere en virkelighetsbeskrivelse som potensielle rekrutter kjenner seg igjen i. Den andre er intern de skal foreta prioriteringer mellom ulike taktiske og strategiske valg innenfor en religiøst akseptabel ramme, og disse valgene gjøres i takt med politiske eller militære utviklinger. Å forstå ideologene og deres diskurs er derfor nyttig for å forstå både hvordan slike grupper vokser og hvordan de oppfører seg. 3 AL-QAIDA MELLOM TERRORGRUPPE OG IDEOLOGI Før vi går videre og snakker om al-qaidas ideologi tror jeg det er viktig å avklare hva vi mener når vi snakker om al-qaida. For å si det enkelt finnes det to måter å se på dette begrepet: Den ene legger vekt på organisasjon, mens den andre legger vekt på intensjon. Den organisasjonsbaserte definisjonen vil betrakte al-qaida først og fremst som bestående av den kjernen av mennesker som inntil 2001 var basert i Afghanistan, som drev treningsleirer og koordinerte større internasjonale terroroperasjoner. Så kan man utvide denne definisjonen til å innbefatte de som har vært eller er i kontakt med denne kjernen av al-qaida-medlemmer. Dette gjelder først og fremst de som har vært innom treningsleirene, men også de som har kommunisert med al-qaida-ledere gjennom et ikke altfor høyt antall ledd. Svakheten med denne tilnærmingen er at den nødvendigvis er etterretningsbasert og at den i liten grad tar hensyn til intensjon. Dersom man benytter denne tilnærmingen ukritisk, risikerer man å stemple personer

11 eller organisasjoner som al-qaida bare fordi de på et tidspunkt har vært i kontakt med al- Qaida-ledere. 9 Den ideologibaserte definisjonen tar utgangspunkt i at al-qaida ikke kan betraktes som en organisasjon i tradisjonell forstand, men snarere som en bevegelse som knyttes sammen av en felles intensjon og en felles ideologi, og som i mindre grad er avhengig av direkte og hyppig kontakt mellom tilhengerne. Selv om denne tilnærmingen høres tiltalende ut, så er den svært problematisk. For det første forblir de ideologiske fellestrekkene ofte ganske vage. Det ideologiske minste felles multiplum blir i praksis ikke stort mer enn en generell anti-vestlig holdning og en intensjon om å skade vestlige, hovedsakelig amerikanske, interesser. Således kan man ende opp med å bruke al-qaida-begrepet om individer og organisasjoner uten noen som helst materiell tilknytning til hverandre. Og da blir begrepet etter min mening så flytende at det mister sin analytiske verdi. For det andre tar denne tilnærmingen i liten grad hensyn til det faktum at ideologi forandrer seg og utvikler seg. Hva gjør man i det øyeblikket elementer som fra et organisasjonsmessig perspektiv utvilsomt tilhører al-qaida velger seg en strategi som viker fra det vi regner som al- Qaida-ortodoksi? Det er jo dette som skjer i Saudi-Arabia akkurat nå personer med fartstid fra al-qaidas treningsleirer i Afghanistan og med erfaring som internasjonale mujahidin (dvs med kamperfaring fra Bosnia, Tsjetsjenia etc) er nå i ferd med å innlede en terrorismekampanje mot det saudiske regimet, og har dermed beveget seg fra den globale til den lokale kamp. Er disse elementene en del av al-qaida? En tredje faktor som veldig ofte blir oversett, er at hvis vi benytter en altfor vag og vidtomspennende definisjon av al-qaida, kan vi faktisk selv være med på å øke trusselen. For når media (og andre) bruker al-qaida-begrepet om nesten all vold som utføres av muslimer mot vestlige mål, er de etter min mening med på å bygge opp om ideen om en verdensomspennende koordinert bevegelse som kanskje ikke har rot i virkeligheten. Således kan vi være med på å gi lokale og uavhengige aktivister følelsen av å være med på noe større enn de egentlig er og dermed øke terrorfareren på sikt. Jeg er tilhenger av den organisasjonsbaserte tilnærmingen til al-qaida, og jeg mener vi må være nøkterne og spesifikke i vår bruk av dette begrepet. Al-Qaida slik jeg ser det, er et historisk fenomen som henger svært nøye sammen med treningsleirene som eksisterte inntil nylig i Afghanistan, og med de helt spesielle sosiale prosessene som rådet der. Nå som disse treningsleirene er borte, over 50% av kjernemedlemmene satt ut av spill og mange andre arrestert, er det fullt mulig å argumentere for at al-qaida er et utdøende organisasjon. Å stoppe ved denne diagnosen ville imidlertid være en dramatisk undervurdering av terrortrusselen fra radikale islamske aktører. Det ville også være å overse at al-qaida har hatt en definerbar ideologi, og at denne ideologien fortsetter å påvirke islamistgrupper og miljøer i ulike deler av verden, uten at disse dermed blir en del av organisasjonen al-qaida.

12 10 4 DEN IDEOLOGISKE ARVEN FRA AL-QAIDA Hvis man skal oppsummere på en lettfattelig måte de viktigste elementene i al-qaidas ideologi som skiller den fra andre radikale islamistbevegelser, vil man kunne beskrive den som militarisert, økumenisk og globalt orientert. Den militære orienteringen er sentral i al-qaidas verdensbilde fordi den fører til en forståelse av jihad og til en geopolitisk analyse som skiller seg fra den revolusjonære tilnærmingen til de fleste islamistgruppene på 1970-tallet. Det militære perspektivet har på en måte ført fokuset vekk fra islamske verdier og over på islamske materielle eiendeler (som territorium) som et rasjonale for jihad. Dette forklarer til en viss grad hvorfor al-qaida har vært langt mer interessert i å gjenerobre territorium enn i å avsette korrupte muslimske herskere. På samme måte fokuserer al-qaidas geopolitiske analyse mer på Vesten som en umiddelbar militær trussel enn som et evig verdimessig motstykke til Islam. Denne militariseringen av verdensbildet har bakgrunn i Afghanistan-krigen og ble teoretisert av Abdallah Azzam, en jordansk islamist av palestinsk opprinnelse som var helt sentral i rekrutteringen av arabere til Afghanistan på 1980-tallet og kan regnes som en av grunnleggerne av al-qaida. Det andre karakteristiske elementet i al-qaidas ideologi er økumenismen eller fokuset på viktigheten av å samle alle muslimer til kamp mot en felles ytre fiende. Dette har man forsøkt å oppnå på to måter: For det første har man bygd opp et manikeistisk verdensbilde hvor det legges vekt på å framstille alle ikke-muslimer som svært fiendtlig innstilt til islam. De siste 1000 års historie så vel som dagens politiske utvikling presenteres som en sammenhengende vestlig konspirasjon mot og nedslakting av muslimer. For det andre forsøker al-qaida-ideologer å tone ned kontroversielle spørsmål som kan forårsake uenighet og splid mellom muslimer. Dette gjelder spesielt spørsmålet om forstøtelse av nominelle muslimer (takfir), som har vært og er svært kontroversielt. Dette ønsket om å samle alle de troende til jihad under en felles fane er også noe som stammer fra den første Afghanistan-krigen, som jo på en måte var den muslimske verdens svar på den spanske borgerkrigen. Det er grunn til å tro at Osama bin Laden har vært en sterk pådriver for denne økumenismen helt siden 1980-tallet. Så å si alle hans tekster er viet den ytre fiende, og vi finner sjelden eller aldri referanser til andre muslimer som vantro. I tillegg forteller veteraner fra den første Afghanistan-krigen at når Bin Laden hørte at noen i hans leirer hadde takfir-ideer (altså at de snakket om andre muslimer som vantro) kastet han dem ut med en gang. Den operasjonelle genistreken ved al-qaida, nemlig den systematiske opprettelsen og driften av treningsleirer, representerte økumenisme i praksis her kunne muslimsk ungdom fra hele verden komme sammen og få militær trening under en og samme fane. Det tredje sentrale elementet i al-qaidas ideologi finner vi i det globale utsynet. I begrepet globalt utsyn legger jeg to ting: Det ene er at al-qaidas ideologer analyserer verden som helhet, og i prinsippet anser alle angrep på muslimer eller okkupasjoner av muslimsk jord som like mye verdt å kjempe mot, uavhengig av hvor i verden det måtte foregå. Det andre er at al- Qaida mener kampen må føres mot den eksterne fienden og at den må føres på et globalt plan. Den ideologen som vanligvis får æren for å ha flyttet fokuset for jihad bort fra den nære fiende, altså de lokale muslimske regimene, og over på den fjerne fiende, altså Vesten, er den etter hvert

13 så kjente nestlederen i al-qaida, Ayman al-zawahiri (som nevnte Norge i en erklæring i mai i fjor) AL-QAIDAS IDEOLOGI SOM MIDLERTIDIGE SVAR PÅ ULØSTE SPØRSMÅL Det som er verdt å merke seg er at disse tre ideene som vi kan kalle al-qaidas kjerneverdier (militarisme, økumenisme og globalisme) langt fra er ukontroversielle i den islamistiske idéhistorien. De representerer snarere særegne standpunkter som skriver seg inn i en større og lengre debatt om hvordan man i praksis best utfører Guds ord og innfører Hans styre på jorden. Eller rettere sagt, de skriver seg inn i tre av de viktigste debattene som går som lange linjer gjennom den radikale islamistbevegelsens historie de siste fire tiårene. Den første dreier seg om betydningen av jihad-begrepet. Selv om det i denne bevegelsen har vært en allmenn forståelse for at jihad innebærer en grad av voldsbruk, har det alltid vært debatter om når og mot hvem det er legitimt å bruke vold og om hva som er det endelige målet for voldsbruken. I denne debatten er al-qaidas militære forståelse av jihad spesiell fordi den gjør krig mer eller mindre til et mål i seg selv. Den andre debatten dreier seg om takfir-begrepet og spørsmålet om hvordan man skal forholde seg til falske muslimer og muslimske despoter. Takfir-begrepet har vært svært viktig for den radikale islamistbevegelsen fordi det er i utgangspunktet bare gjennom dette teologiske håndgrepet at man kan legitimere vold mot andre muslimer, og dermed forsøke å styrte et regime. Al-Qaidas økumeniske tilnærming er et forsøk på å unngå denne debatten, som de vet vil virke splittende og hemmende på muslimenes militære handlingskraft. Den tredje debatten er knyttet til spørsmålet om hvilke mål som bør prioriteres i muslimenes kamp for å opprette islamsk styre. Bør man forsøke å styrte de lokale regimene eller bør man angripe USA og Vesten som understøtter disse regimene? For å si det veldig enkelt så ligger dilemmaet i at den førstnevnte strategien kan gi de raskeste resultatene (i form av vellykkede aksjoner), men er langt mer kontroversiell fordi det innebærer drap på muslimer; mens den andre strategien er vanskeligere å gjennomføre på en effektiv måte, men skaper mindre intern debatt. Al-Qaida med sin så å si rendyrkede globalisme representerer noe helt spesielt i det radikale islamske landskapet. Det er verdt å merke seg at dette som jeg nå beskriver som al-qaidas ideologi er basert på de senere ideologiske tekstene til Osama bin Ladin og Ayman al-zawahiri. Dersom en går lengre tilbake i tid, og dersom man ser på andre av dagens al-qaida-ideologer vil en finne at denne ideologien har vært i stadig utvikling og under stadig intern diskusjon, og at debattene har hovedsakelig versert langs de tre aksene jeg her har tegnet opp. 6 FRAGMENTERING AV DEN INTERNASJONALE ISLAMISTBEVEGELSEN Hvorfor bruker jeg så mye tid på å plassere al-qaidas ideologi inn i et idéhistorisk perspektiv?

14 12 Jo, fordi det er grunn til å tro at disse sentrale debattene aldri har blitt avsluttet, at de faktisk er i ferd med å blusse opp igjen, og at en god forståelse av dem kan hjelpe oss å bygge hypoteser om hvilke veivalg al-qaidas arvtakere vil kunne komme til å ta. Det viktigste grunnen til at jeg mener disse debattene kommer til å blusse opp igjen er at al- Qaida ikke lenger disponerer sine treningsleirer hvor de kan formidle sin ideologi og hvor de kan gjøre unge muslimer i stand til å følge den svært krevende veien al-qaida-lederne har staket ut. Jeg vil nemlig hevde at al-qaidas globaliserte strategi, neddyssing av takfir-debatten og militariserte forståelse av jihad forutsetter en helt særegen evne til operasjonalisering dersom den skal ha troverdighet på lengre sikt. Det er nemlig ikke så lett å gjennomføre store terroraksjoner i USA eller i Europa, og det er heller ikke uproblematisk å infiltrere lokale geriljakonflikter rundt om i verden for å drive jihad. Denne operasjonaliseringsevnen var tidligere ivaretatt gjennom al-qaidas treningsleirer og gjennom den betydelige økonomiske kapitalen som ledelsen disponerte. Nå som denne evnen er redusert, vil pragmatismen gjøre seg gjeldende, og alternative, konkurrerende strategier vil dukke opp. En annen grunn til at jeg forventer en økt debatt og en viss ideologisk fragmentering internt i den radikale islamistbevegelsen er at de lokale islamistmiljøene er fysisk mer isolert fra hverandre og det finnes færre møteplasser lik de man hadde i Afghanistan. Etter hvert som de ulike lokalt baserte gruppene blir stilt overfor forskjellige utfordringer og muligheter, øker sjansene for at de følger sine egne agendaer. Riktignok utgjør Internett et potensielt møtested og forum for ideologisk utveksling, men det vil etter min mening ikke kunne erstatte et fysisk fristed. Den tredje grunnen til at jeg mener al-qaidas kjerneverdier vil bli utfordret av andre alternative strategier er at hele det legitimerende apparatet rundt al-qaidas ideologi er forandret. Tidligere hadde organisasjonen to typer ideologer til å utforme og legitimere sin diskurs: På den ene siden hadde de det man kan kalle muftier i tradisjonell forstand, altså islamske lærde med formell kompetanse til å utstede fatwaer. Noen av disse var basert i Europa (f.eks. Abu Qatada), mens de fleste andre befant seg i Saudi-Arabia (f.eks. Hamud bin Uqla al-shuaybi og Nasir al- Fahd). Disse hadde ikke nødvendigvis organisasjonell tilknytning til al-qaida, men utstedte jevnlig fatwaer som lå svært nært opp mot al-qaida-ledelsens diskurs. Den andre typen ideologer besto av det en kan kalle aktivist-ideologer og dette var personer uten formell kompetanse til å utstede fatwaer men som hadde legitimitet i kraft av å være ledende militante skikkelser. Disse to typer av ideologer hadde ulike funksjoner. Mens muftienes rolle først og fremst besto i å opprettholde al-qaidas legitimitet og sørge for rekruttering, var aktivistideologenes rolle å foreta de strategiske valgene og lede veien for de som allerede var overbeviste. Det som imidlertid har skjedd siden 11. september er at de aller fleste av disse muftiene er blitt arrestert eller satt under sterk overvåkning. I tillegg er det ingen etablerte islamske lærde som vil eller tør ta på seg rollen som mufti for svært radikale islamistgrupper. Resultatet er at det ikke lenger finnes noen respekterte muftier som kan støtte opp om al-qaidas ideologi. Dermed er det

15 13 bare aktivist-ideologer igjen. Dette vil antakeligvis på sikt gjøre rekrutteringen noe vanskeligere, samt føre til en ytterligere ideologisk fragmentering etter hvert som stadig nye aktivist-ideologer kommer på banen og hevder sin autoritet. Det beste eksempelet på denne gryende fragmenteringen er det som skjer i disse dager i Saudi Arabia, der en gruppe islamister med en tidligere organisasjonell tilknytning til al-qaida har lagt ut på en terrorkampanje som er rettet mot det saudiske regimet, og som inkluderer attentatforsøk mot høytstående offiserer i den saudiske sikkerhetstjenesten. I tillegg benytter de en retorikk hvor takfir-begrepet florerer, og de har brukt mye spalteplass på å legitimere det en kan kalle collateral damage, altså drap på sivile muslimer i forbindelse med bombinger av viktige symbolske mål. Disse personene bryter her med to av de viktigste kjerneverdiene til al-qaida, nemlig økumenismen og globalismen, og bringer debatten om takfir og debatten om den lokale vs den global jihad frem på banen igjen. Det er neppe tilfeldig at denne nye utviklingen skjer i etterkant av at de siste av de saudiske al-qaida-muftiene er blitt arrestert og presenteres som angrende syndere på saudisk fjernsyn (Ali al-khudayr, Nasir al-fahd, Ahmad al-khalidi). Igjen står aktivist-ideologer (f.eks. Abd al-aziz al-muqrin) som var ukjente for bare et år siden og som sannsynligvis betraktes av potensielle rekrutter som temmelig marginale. 7 AL-QAIDAS ARVTAKERE OG DEN FREMTIDIGE TERRORTRUSSELEN Hva betyr egentlig alle disse betraktningene om ideologiske debatter for terrortrusselen fra al- Qaida og al-qaidas arvtakere? Jeg tror de ovennevnte debattene er svært viktige, fordi de forteller oss noe om hvilket ideologisk og strategisk rom disse gruppene er nødt til å operere innenfor. Dessuten tror jeg disse spørsmålene om den nære og den fjerne fiende, om forstøtelse versus økumenisme, om revolusjonær jihad versus militær jihad, kan ha direkte implikasjoner for de taktiske og strategiske valgene til radikale islamistgrupper. Hvis jeg skal si noe om hvordan disse debattene påvirker den fremtidige terrortrusselen, så tror jeg for det første at kjernemedlemmene av al-qaida vil søke tilflukt i konfliktområder der de har mulighet til å spille en rolle som paramilitær aktør, dvs først og fremst i Afghanistan og Irak. Al-Qaida-lederne betrakter seg selv først og fremst som militære ledere for en bevegelse hvis hovedoppgave er å drive geriljakrig, og hvorav terrorisme bare inngår som er en del av virkemidlene (man glemmer ofte at en av hovedfunksjonene til treningsleirene i Afghanistan var å produsere fotsoldater til kampen mot Nordalliansen). Det er i slike konfliktsoner al-qaida har størst mulighet til å overleve og til på sikt å gjenopprette sin gamle organisasjonsmodell. For det andre tror jeg vi vil se en ytterligere regionalisering av islamistbevegelsen, en mindre grad av kontakt mellom de ulike miljøene, og ikke minst sprikende agendaer. I de forskjellige regionene tror jeg vi vil kunne få perioder med eksperimentering av strategier etter hvert som debatten omkring den lokale vs. den globale jihad samt debatten omkring takfir-begrepet blir diskutert. Dersom utålmodige aktivister kan bli fristet til å godta høyere collateral damages for å få gjennomført aksjoner og beveger seg tilbake til en lokal kamp (slik man nå har gjort i Saudi Arabia), vil de sannsynligvis marginalisere seg selv. Det mest sannsynlige er at disse regionale

16 14 al-qaida-inspirerte gruppene følger opp strategien som har vært rådende etter 11. september, nemlig at man angriper myke vestlige mål i muslimske land. Jeg tolker nemlig denne strategien som et ideologisk akseptabelt kompromiss mellom de globaliserende og de lokaliserende kreftene i debatten om lokal vs global jihad. 8 KONKLUDERENDE BETRAKTNINGER Radikal islamistaktørers ideologi og strategi er i stadig forandring. De påvirkes og omdannes av indre og ytre faktorer i særdeles kompliserte og uoversiktlige prosesser. Det jeg har forøkt å gjøre i dette notatet er å identifisere noen av de ideologiske aksene som radikale islamistgrupper beveger seg langs i sin utviklingsprosess. Jeg kan med sikkerhet si at min framstilling ikke er fullstendig og endelig. Arbeidet med å identifisere og utvikle de mest relevante aksene vil pågå i lang tid. Jeg tror imidlertid at den kontinuum-baserte tilnærmingen er meget fruktbar når det gjelder å forstå de viktigste dynamikkene som styrer den radikale islamismens ideologiske og strategiske utvikling.