Årsrapport 2012 IS Omsorgsplan 2015

Transkript

1 Årsrapport 2012 IS-2159 Omsorgsplan 2015

2 Innhold Innledning Omsorgsplan Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging... 9 Kvalitetsindikatorer... 9 Avtale om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenesten...9 Omsorgsforskning... 9 Senter for Omsorgsforskning i regionene IPLOS Omsorg i plan Velferdsteknologi Kapasitet og kompetanseutvikling Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) heldøgnsplasser i perioden , Investeringstilskudd Samhandling og medisinsk oppfølging Legetjenester i sykehjem Noklus Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt...16 Nevroplan Aktiv omsorg Forebyggende arbeid Ernæring Partnerskap med familie og lokalsamfunn...19 Frivillig innsats Håndbok om helse og sosial tjenestene i kommunen Kompetanseløftet Innledning nye årsverk i perioden Fylkesvis utvikling i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste...21 Planlagte nye årsverk i 2013 og Svak økning i arbeidstid Liten økning i andelen menn i omsorgstjenestene...25 Flere ansatte over 55 år Kompetansesammensetning Geografiske variasjoner Desentraliserte høgskolestudier Sikre bruttotilgang på om lag helsefag arbeidere per år...31 Økning i utdanning, men betydelig bortvalg...31 Rekrutteringskampanje Voksenopplæring Autorisasjoner Større faglig bredde Opplæringsprogram i aktiv omsorg Andre tilskudd som bidrar til faglig bredde Styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning...37 Fagskoleutdanning Kurspakke for ufaglærte Flink med folk i første rekke (FFFR) Demensplan 2015 Den gode dagen Innledning Kompetanse Demensfyrtårn Utredning og diagnostisering Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens Pårørende Informasjon Fagutvikling og forskning Yngre personer med demens Personer med demens som har samisk språklig og kulturell bakgrunn Personer med demens med innvandrerbakgrunn Demenssykdom og samfunnsøkonomi

3

4 Innledning Årsrapport for 2012 om Omsorgsplan 2015 er den femte årsrapporten i rekken. Årsrapporten beskriver utvikling og sentrale innsatsområder for Omsorgsplan 2015 som er gjennomført i Del planene Demensplan 2015 og Kompetanseløftet 2015 er beskrevet i egne kapitler. Rapporten er bygget opp med utgangspunkt i følgende fem strategier i St.meld. nr. 25 ( ), «Mestring, muligheter og mening» - framtidas omsorgsutfordringer; Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitet og kompetanseheving Samhandling og medisinsk oppfølging Aktiv omsorg Partnerskap med familie og lokalsamfunn. Innenfor de ulike strategiene som er beskrevet over, er aktuelle innsatsområder og tiltak som er gjennomført i 2012, beskrevet. Kapittel 1 omhandler Omsorgsplan 2015 og løfter blant annet fram temaene omsorgsforskning, innsats i regi av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, betydningen av god kvalitet på laboratorietjenester (Noklus), lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, samt forebyggende tjenester. Kapittel 2 omhandler Kompetanseløftet 2015 og gir status for antall nye årsverk, beskriver kompetansesammensetning i tjenestene, påpeker behov for satsing på rekruttering til helsearbeiderfaget og for større faglig bredde. 5

5 Kapittel 3 beskriver en rekke innsatsområder innen Demensplan Eksempler på dette er utvikling av dag og aktivitetstilbud, tiltak for personer med demens som har samisk språk og kulturell identitet og ressursbehov innen demensomsorgen. Forskrift om pseudonymt register for individbasert pleie- og omsorgsstatistikk IPLOS-forskriften ble vedtatt 17. februar 2006 og trådte i kraft 1. mars samme år. Bruk av IPLOS ble obligatorisk i alle kommuner fra denne dato. IPLOS viser at det pr var beboere på langtidsopphold på institusjon. Dette var en nedgang på 219 beboere fra året før. Samtidig har antall beboere på tidsbegrenset opphold økt med om lag 10 prosent. I hjemmetjenestene er det hjemmesykepleien som 6

6 står for den største økningen, fra bruker pr til pr Som det fremgår av figur 1 er det de yngre brukerne som står for økningen. Tallet på årsverk innenfor kommunenes pleie og omsorgstjenester var ved utgangen av 2010, Dette er en økning fra i Helsedirektoratet ønsker at den årlige rapporteringen på iverksatte tiltak i Omsorgsplan 2015, vil bidra til å beskrive et sammensatt bilde av en rekke på gående aktiviteter som har som mål å videreutvikle kvaliteten i tjenestetilbudet til brukere av helse- og omsorgstjenestene. Figur 1 Mottakere av hjemmetjenester etter alder, i prosent * Foreløpige tall. Kilde: SSB, IPLOS 7

7

8 1. Omsorgsplan Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kvalitetsindikatorer Helsedirektoratet utvikler indikatorer innenfor rammene av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Kvalitetsindikatorene bidrar til gyldig og pålitelig informasjon om tjenestenes kvalitet og prestasjoner, både når det gjelder status og langsiktige trender. I 2012 finnes det 8 nasjonale kvalitetsindikatorer innen pleie- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet vurderer indikatorer basert på tilgjengelig data. I 2012 ble det foreslått nye områder der det bør utvikles kvalitetsindikatorer. Tjenester av god kvalitet bestemmes blant annet av lovverkets krav, et fagligog profesjonsetisk perspektiv og samfunnets føringer. Utvikling av kvalitetsindikatorer er ikke et mål i seg selv, men ett av flere virkemidler for utvikling av god kvalitet i tjenestene. Områdene som velges ut for indikatorutvikling må oppfattes som viktige, relevante og nyttige for kommunene, samt for lokale beslutningstakere, tjenesteutøvere og for brukerne. Indikatorene må utvikles innenfor en god forståelse av de juridiske, økonomiske og forvaltningsmessige rammene for kommunal tjenesteproduksjon. I løpet av 2012 ble de nye kvalitetsindikatorene etablert. Tidligere erfaringer med bruk av styringsdata, blant annet gjennom KS sine effektiviseringsnettverk, tilsier at det er viktig å tilby kommunene opplæring i bruk av styringsdata til kvalitetsforbedring. Avtale om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenesten Avtale mellom regjeringen og KS om ut vikling av kvalitet de kommunale helseog omsorgstjenestene ble videreført i desember 2012 med oppmerksomhet på blant annet bærekraft og nye løsninger, tjenesteutvikling, personell og kompetanse. Helsedirektoratet utvikler kvalitetsindikatorer for omsorgstjenesten. Avtalen følges opp gjennom jevnlige kontaktmøter. Tilsynsmeldinger fra Statens helsetilsyn (2010) viser at kommunene i liten grad hadde vurdert tjenestene med tanke på å avdekke hvor det kan skje svikt og derved sette inn nødvendige forebyggende tiltak. Dette viser at det fremdeles er behov for å sørge for tydelig ansvars og oppgavefordeling, nok personell med kompetanse til oppgavene og tilstrekkelig opplæring. Gode systemer for dokumentasjon og avvikshåndtering er avgjørende. Omsorgsplan 2015 inneholder mange tiltak som skal bidra til økt kvalitet i tjenestene, og det er vesentlig at tiltakene settes inn i et helhetlig kvalitetssystem. I Lov om kommunale hele- og omsorgstjenester m.m., 4-2 understrekes det at virksomheten skal arbeide systematisk for pasientforbedring og brukersikkerhet. Omsorgsforskning 1. januar 2012 trådte ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i kraft. Loven tydeliggjør kommunenes ansvar for å medvirke til og legge til rette for forskning innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I 8-3 står det: «Kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten». 9

9 Det er et mål at forskning på omsorgstjenestene utgjør en større del av den totale helseforskningen, at det stimuleres til praksisnær forskning, og at tjenestene tar i bruk ny kunnskap i møte med framtidige utfordringer Senter for Omsorgsforskning i regionene Senter for omsorgsforskning i regionene i landet yter forskningsfaglig bistand og veiledning til blant annet Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT). Den forskningsfaglige veiledningen til USHT innebærer bistand til å formulere forskningsspørsmål, gjennomføre litteratursøk, utforme undersøkelser og ulike typer av datainnsamlinger. Sentrene for omsorgsforskning (SOF) inngår i fag- og samarbeidsrådene til USHT, og er aktive samarbeidsparter i Utviklingssentrenes arbeid med fagtjeneste- og kvalitetsutvikling. I løpet av 2012 arrangerte SOF regionale samlinger for USHT med utgangspunkt i lokale behov og variasjoner. IPLOS Helsedirektoratet forvalter og videreutvikler IPLOS-registeret. Totalt sett vurderes rapporteringen fra kommunene til å være meget bra. Helsedirektoratet, Fylkesmennene, SSB og kommunene samarbeider for å sikre komplette IPLOS data av god kvalitet. SSB publiserte ureviderte nøkkeltall og grunnlagsdata per 15.mars og korrigert materiale 15.juni I løpet av høsten 2012 ble den årvisse rapporten fra SSB med nasjonal statistikk publisert. I 2012 ble det også laget nye tabeller som vil bidra til å øke kunnskapen om brukerne av helseog omsorgstjenestene. Det ble i tillegg publisert en egen delrapport med diagnosebasert statistikk. I 2012 var det en markant økning i antallet henvendelser fra forskere som ønsket leveranser av registerdata. Det første vedtaket om utlevering av forskningsdata ble gjort i januar 2012 og flere søknader er behandlet. Helsedirektoratet registrerte en økt kontakt, et tettere samarbeid og bedret struktur i samhandlingen mellom Senter for omsorgsforskning og Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester i regionene i Dette har ført til økt kjennskap og styrket tillit mellom aktørene. Senter for omsorgsforskning har en vesentlig rolle knyttet til forventningen om «å utføre praksisnær forskning med bidrag fra utviklingssentrene», (ref. strategi dokumentet «Utvikling gjennom kunnskap»). Senter for omsorgsforskning og Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester oppfordres til å samarbeide og tilrettelegge for praksisnære forskningsprosjekter i regi av Senter for omsorgsforskning. 10

10 Omsorg i plan Det er et mål å utvikle og implementere verktøy for planlegging av helse- og omsorgstjenester i et langsiktig perspektiv. Velferdsteknologi Fylkesmennene i Sør- og Nord- Trøndelag har i 2012 arbeidet med å utvikle og implementere verktøy for planlegging av helse- og omsorgstjenestene. Sør-Trøndelag har utviklet en veileder for hvordan kommunene kan tilrettelegge for framtidas omsorgsutfordringer. Nord-Trøndelag har arbeidet med en standardisert kunnskapsog analysebase i helse- og omsorgstjenesten. Det er etablert pilotkommuner som har fått opplæring høsten Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf.: Faks: IS-1990 «Velferdsteknologi Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Velferdsteknologi handler ikke om teknologi men om mennesker (Nis Peter Nissen) «Målet er å videreutvikle bruk av lokal helse- og omsorgsstatistikk i kommunal planlegging. Det er behov for faktabasert planlegging og nødvendig at kunnskapsdata er enkelt tilgjengelig. I dag er det et stort omfang av datamateriale, med ulike statistikkportaler. Prosjektet har til hensikt å sortere, lenke sammen og lage en mer brukervennlig portal. Prosjektets samarbeidsparter er blant annet Fylkeskommunen, KS, Helseforetak og Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag. Velferdsteknologi er et relativt nytt begrep som beskriver teknologiske løsninger som bidrar til økt egenmestring, samfunnsdeltakelse og livskvalitet for enkeltindivider. Både internasjonalt og i Norge har velferdsteknologi fått økt oppmerksomhet de siste årene. Rapporten «Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene », fra juni 2012, omtaler hvordan teknologiske løsninger kan brukes i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og bidra til å mestre eget liv og helse. Velferdsteknologibegrepet har både en pårørendedimensjon og en tjenestedimensjon. Helsedirektoratets fagrapport bygger i stor grad på NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg». Velferdsteknologiske løsninger kan bli viktige verktøy i møtet med fremtidens demografiske utfordringer. I det helsefremmende arbeidet kan teknologi bidra til å forebygge fall, ensomhet og kognitiv svikt. Hovedgrunnene til å satse på velferdsteknologi er at teknologien; 11

11 kan bidra til at enkeltindividet mestrer eget liv og helse bedre, basert på egne premisser. kan bidra til at personer med behov for helse- og omsorgstjenester kan bo lenger hjemme. vil kunne bidra til et universelt utformet samfunn innen kan bedre kvaliteten på tjenester, øke fleksibiliteten og bidra til bedre arbeidsmiljø. kan bidra til innovasjon i helse- og omsorgstjenestene og skape nye arenaer for samvirke med nærmiljø, pårørende, frivillige, ideelle aktører, akademia og næringsliv. kan bidra til innovasjon og bedre samvirke og oppgaveløsning mellom statlige og andre velferdsaktører. 1.2 Kapasitet og kompetanseutvikling Kompetanseløftet 2015 omtales under kapittel 2. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er aktive pådrivere for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i eget fylke. Utviklingssentrene jobber i henhold til strategien «Utvikling gjennom kunnskap», og dette innebærer at Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er: pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsingsområder pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte tilrettelegger for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene Utviklingssentrene for sykehjem ble i 2012 valgt som ressursmiljøer for pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender». Innsatsområdet var «Riktig legemiddelbruk i sykehjem». Se omtale på: FAGNYTT I NORDNR 3. - SEPTEMBER 2012 oss i mellom Fagnyheter oss i mellom Åfjord kommune Nummer årgang åfjord Hjemmetjeneste og Søbstad Helsehus Fra Sør-Trøndelag Kva lærde du på jobben i dag, Kjære Kollega? Side 2 aktivitet er alt Som SKjer Side 3 FerSK ForSKningSrapport om hjemmetjenesten Side 6 Klarer vi å Se Sammenhengen? Side 7 demensdagene i tromsø har kommet for å bli en av de største omsorgsutfordringene vi i dag står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil bli fordoblet i løpet av 35 år. Pådriverrollen Mat, måltid og ernæring Omsorgspraksis Utviklingskonferansen Demensdagene Foto: Elisabet Sausjord Side 4-5 U Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Fagnyheter Fra Sør-trøndelag 1 12

12 Utviklingssentrene for sykehjem og hjemme tjenester har mange sentrale oppgaver innen fagutvikling og bidrag til forskning. Eksempler på viktige tema for fagutvikling og bidrag til forskning i 2012 har vært: Legemiddelhåndtering, inkludert legemiddelgjennomgang Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Aktiv omsorg Forebyggende tiltak i sykehjem og hjemmetjenester Nettsiden gir oversiktlig og nyttig informasjon om på gående og avsluttede prosjekter i regi av Utviklingssentrene. Det er et mål at dette gir inspirasjon til fagutvikling i omsorgstjenestene på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Utviklingssentrene og senter for omsorgsforskning samarbeider om utgivelsen av nyhetsblad. På denne måten profileres fagprosjekt fra ulike kanter av landet. Eksempler er «Fagnytt i Nord», fra Troms «Sten på Sten» fra Buskerud og «Fag ny heter fra Sør- Trøndelag». I tillegg utgis det flere lokale nyhetsbulletiner. Det er et mål at kommunene blir bedre kjent med USHT og opplever at de kan trekke veksler på utviklingsarbeid, spredningsarbeid erfaringer og resultater som innhentes i Utviklingssentrene. Det er vesentlig at Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester videre utvikler gode samarbeidsrelasjoner med sykehjem og hjemmetjenester i eget fylke. «Samarbeid om etisk kompetanseheving», et prosjekt i regi av KS Visjon Gjennom prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving, stimuleres kommunene til å drive et systematisk praktisk etikkarbeid som styrker brukerens opplevelse av at helse- og omsorgstjenestene ivaretar deres verdighet og integritet. Prosjektets hovedoppgave er å stimulere deltakerkommunene til å etablere et systematisk etikkarbeid og til å heve den etiske kompetansen i helse-, omsorgs- og sosialtjenestene. Prosjektet startet i 2007, og per desember 2012 var 207 kommuner rekruttert til deltakelse i prosjektet. Flere av deltakerkommunene har i løpet av året kommet meget godt i gang med et systematisk og målrettet etikkarbeid, og aktivitetsnivået i deltakerkommunene var høyt i. Dette gjenspeiles i etterspørselen etter bistand og veiledning fra prosjektledelsen i KS. Årsrapport 2012 Foto: Samarbeid om etisk kompetanseheving årsrapport

13 I 2012 avsluttet flere av deltakerkommunene sine etikkprosjekter og har levert sluttrapporter. Erfaringene og resultatene deres er sammenfattet og publisert på prosjektets nettsider. Dette er viktig kunnskap som vil være med på å forme prosjektet videre, samt påvirke hvilke tiltak som skal satses på fra prosjektledelsens side. Se: %C3%85rsrapport2012.pdf heldøgnsplasser i perioden , Investeringstilskudd Formålet med tilskuddsordningen er å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. Tilskuddet tildeles kommunene gjennom Husbanken. Boenhetene som etableres skal være tilrettelagt for personer med demens og kognitiv svikt. Investeringstilskuddet til bygging og fornying av sykehjem og omsorgsboliger skal gi omsorgsplasser i perioden fra 2008 til I 2012 var måltallet boenheter. Ved utgangen av desember var det kommet inn søknader om tilskudd til i alt boenheter, fordelt på 726 sykehjemsplasser og 565 omsorgsboliger. Dette er på samme nivå sammenliknet med I 2012 ble det gitt tilsagn om tilskudd til boenheter, sammenliknet med samme periode for 2011 var det en nedgang på 8 prosent. 1.3 Samhandling og medisinsk oppfølging Legetjenester i sykehjem KOSTRA-tall viser en økning i antall legeårsverk fra 404 til 427 i tidsrommet 2011 til utgangen av På landsbasis er antall legetimer per uke per beboer er 0,4 timer i snitt ved utgangen av Antall legetimer per beboer/uke har fylkesvis variasjoner fra 0,6 t til 0,3 t/uke/beboer. Fylkesmennenes rapporterte i 2012 at flere fylker har etablert, eller har planlagt å etablere, læringsnettverk og kurs for leger i sykehjemsmedisin. I noen fylker gjøres dette i samarbeid med Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. En kartlegging av arbeidsforhold og kompetansebehov for sykehjemsleger utført av fylkesmannen i Vestfold, viste bl.a. at sykehjemslegene hadde små stillingsressurser og i liten grad var integrert som en del av sykehjemstilbudet. Fylkesmennene viser til at samhandlingsreformen og endringer og utfordringer som knytter seg til sykehjem og sykehjemslegenes funksjon, sannsynligvis vil nødvendiggjøre endringer av normtallet. Mange kommuner har startet prosessen med å etablere et øyeblikkelighjelp- døgnopphold- tilbud. For en del kommuner vil det være aktuelt å opprette et slikt tilbud som en eller flere senger i tilknytning til sykehjem. Helsedirektoratet har utarbeidet et veiledningsmateriell om kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Sider/default.aspx. 14

14 Veiledningsmateriellet omtaler hvilke pasientgrupper som kan være aktuelle og hvordan et forsvarlig tilbud kan sikres. Det understrekes i veiledningsmaterialet at det må utarbeides en plan som beskriver legens funksjons- og ansvarsområder og forventet tilstedeværelse i øyeblikkelig-hjelp- tilbudet. Landets kommuner er svært forskjellige. Dette tilsier at det bør være betydelig fleksibilitet i allmennlegetilbudet i forhold til kommunenes behov og størrelse. IS-1436 «Legetjenester i sykehjem - en veileder for kommunene» fra 2007 og IS-1652 «Utviklingsstrategi for legetjenester i kommunene.» fra 2008, er relevante dokumenter. Noklus «Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus» (Noklus) arbeider for å bedre kvaliteten på laboratoriearbeid og analyser utenfor sykehus. Noklus bidrar til å sikre diagnostisering og prøvetaking, redusere antall unødvendige henvisninger til spesialisthelsetjenesten og å minske risiko for feilbehandling. I januar 2012 ble det invitert til en brukerundersøkelse i alle sykehjem som deltok i Noklus (93% av norsk sykehjem). Undersøkelsen ble sendt til 823 sykehjem og 522 responderte. 95 % rapporterte at det var nyttig eller svært nyttig å delta i Nolkus, og 89 % formidlet at rutiner vedrørende laboratoriearbeidet er endret. Flere har innarbeidet gode rutiner rundt laboratoriearbeidet, spesielt der det er oppnevnt en laboratorieansvarlig. Deltagere i Noklus fikk jevnlig oppdaterte prosedyrer i laboratorieanalyser, tilbud om kurs og veiledning per telefon eller ved besøk. Det er distribuert kontroller til laboratorieanalyser, etterfulgt av rapporter med kvalitetsvurderinger. Laboratoriekonsulenten i Noklus er tilgjengelig for sykehjemmene som gjennom nyhetsbrev oppfordres til å ta kontakt ved evt. spørsmål. Nyttig informasjon finnes også på I mai 2012 mottok Helsedirektoratet søknad fra Noklus om tilskudd til et pilotprosjekt for å kartlegge og kvalitetssikre laboratorievirksomheten i hjemmesykepleien. Pilotprosjektet er tenkt å ha 3 års varighet, og Noklus ble tilført kr til forberedelse av prosjektet. Organisering og omfang av laboratorietjenester i hjemmesykepleien varierer mye og kvaliteten kan forbedres. Høsten 2012 lanserte Noklus et e-læringskurs tilpasset ansatte på sykehjem. Tilbudet ble godt mottatt og det er registrert nærmere 300 gjennomførte kurs. Kurset består av 3 moduler som kan gjennomføres separat. Temaene er blant annet blodprøvetaking, prøvebehandling og kvalitetsarbeid, samt ansvarsområder. Arbeidet med kvalitetsutvikling av laboratorietjenesten på sykehjem fortsetter. Legemiddelgjennomgang i sykehjem Målet med dette innsatsområdet er reduksjon av komplikasjoner i forbindelse med legemiddelbehandling i sykehjem. (ref. pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender») Feilmedisinering fører årlig til unødvendige lidelser for mange pasienter. Helsetilsynet har funnet store mangler ved rutiner for legemiddelgjennomgang av pasienter i sykehjem (7/2010.) Andre undersøkelser viser legemiddelrelaterte problemer hos opptil 80 prosent av 15

15 pasientene i både sykehjem og sykehus. Minst én av ti sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler. Eldre (over 65 år) står for nesten halvparten av den totale legemiddelbruken, til tross for at de bare utgjør femten prosent av befolkningen. Risiko for feilmedisinering øker i takt med antall legemidler. Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» valgte «riktig legemiddelbruk i sykehjem» som ett av innsatsområdene i kampanjen. Tiltakene har som mål å optimalisere legemiddelbehandlingen av alle langtidspasienter på sykehjem og dermed redusere pasientskade. «Veileder om legemiddelgjennomganger» IS-1998 legges til grunn i arbeidet. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold har vært pilot for innsatsområdet. De har etablert rutiner for strukturert legemiddelgjennomganger i regi av tverrfaglig team ved innkomst, halvårs- og årskontroller. Ved utgangen av 2012 var alle Utviklingssentre for sykehjem involvert i pasientsikkerhetskampanjens fokusområde riktig legemiddelbruk i sykehjem. Utviklingssentrene har, gjennom nasjonale nettverkssamlinger i 2012, tilegnet seg kunnskap og erfaring relatert til legemiddelgjennomganger og har bidratt til å implementere metodikk i eget fylke. Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Tilskudd til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt skal styrke tjenestetilbudet og bidra til kompetanseutvikling i landets kommuner. Tilskuddsordningen prioriterer prosjekter som sikrer god fagutvikling, kompetanseheving og har nasjonal overføringsverdi. Fylkesmennene og regionale kompetansesentra for lindrende behandling er viktige aktører ved vurdering av søknader om tilskudd. I 2012 mottok Helsedirektoratet i overkant av 100 søknader om tilskudd. Ved vurdering av søknadene legges det vekt på sammenheng med Nasjonal kreftstrategi, øvrige sentrale, førende dokumenter samt samarbeid mellom fagmiljø, kommuner og frivillige organisasjoner. Senter for Omsorgsforskning, Østlandet gjennomførte i 2012 en erfarings oppsummering knyttet til tilskuddsordningen. Dette ble gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet. Erfaringsoppsummering inkluderte tilskudd gitt i og 2011, og fokusområdene var lokalpolitisk forankring og forankring på administrativt nivå, måloppnåelse, faglig effekt, brukeropplevd kvalitet, implementering og faglig samhandling mellom relevante aktører. Funnene fra erfaringsoppsummering er presentert i rapporten «Lindrende behandling erfaringsoppsummering», rapportserie 9/2012, Høgskolen i Gjøvik, senter for omsorgsforskning, og kan lastes ned her: URN:NBN:no-bibsys_brage_35723/1/ Rapport_ pdf Lindrende behandling Erfaringsoppsummering tilskudd til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Laila Tingvold Maren Sogstad Høgskolen i Gjøvik Senter for omsorgsforskning Rapportserie nr. 9/

16 Nevroplan Helsedirektoratet har i 2012 fulgt opp Nevroplan 2015, som er en delplan under Omsorgsplan Nevroplan 2015 og fagrapporten «Fleksible tjenester for et aktivt liv», om tjenestetilbudet til personer med nevrologiske skader og sykdommer, ble lansert av Helse- og omsorgsdepartementet 14.desember Nevroplan 2015 peker på fire utfordringsområder: Synliggjøring og fokus på personer med nevrologiske sykdommer og skader Dag- og treningstilbud og deltakelse i arbeidsliv Behov for bredere tverrfaglig kompetanse og nye arbeidsformer Informasjon, brukermedvirkning og oppfølging av pårørende I 2012 etablerte Helse- og omsorgsdepartementet to nye tilskuddsordninger for personer med nevrologiske skader og sykdommer. Veileder og retningslinjer for Langtids mekanisk ventilasjon (LMTV), tidligere kalt hjemmerespirator, ble ferdigstilt. IS-1875 Fleksible tjenester for et aktivt liv Fagrapport om tjenestetilbudet til personer med nevrologiske skader og sykdommer 1.4 Aktiv omsorg Forebyggende arbeid Forebyggende innsats skal være en del av alle forsvarlige kommunale helse- og omsorgstjenester. Flere kommunale tjenester skal bidra til å identifisere både risikofaktorer og helseproblemer og kunne intervenere, slik at det ikke utvikles mer alvorlige lidelser. En tydelig satsing på forebyggende tjenester er en viktig del av en framtidig kommunerolle. Med innføring av folkehelseloven og gjennomføringen av samhandlingsreformen stilles nye krav om forebyggende innsats, samhandling og tverrsektorielt samarbeid, og økt innsats for forebygging av fallulykker hos eldre. Det er behov for å systematisere og synliggjøre kunnskapen om helsegevinster ved fysisk aktivitet blant friske eldre for å opprettholde helsen, og for eldre bosatt på institusjoner for blant annet å forebygge fall. Brukere av helse- og omsorgstjenestene skal i så stor grad som mulig kunne ta del i hverdagslivets opplevelser og aktiviteter, opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk, være i fysisk aktivitet, holde seg orientert og være aktiv med utgangspunkt i egne engasjement og interesser. Tilbud om dagaktiviteter er en del av det kommunale omsorgstjenestetilbudet. Frisklivssentraler er i ferd med å bli et kommunalt tilbud i mange kommuner, og mange kommuner benytter seniorsentre / eldresentre og helsestasjoner som arenaer for forebyggende arbeid. 17

17 Høgskolen i Oslo og Akershus gjennomfører flere forskningsprosjekter knyttet til fall, brudd og ulykkesforebyggende arbeid. Resultater så langt viser at den største utfordringen er å få de eldre selv og ansatte i helse- og omsorgstjenestene til å ta i bruk eksisterende kunnskap. Ernæring Helsedirektoratet lanserte Kosthåndboken i juni Målgruppen er både ledere, kjøkken- og helsepersonell i helse- og omsorgstjenesten. Kosthåndboken kan lastes ned /bestilles fra Helsedirektoratets nettsider; kosthandboken-veileder-i-erneringsarbeid-i-helse-og-omsorgstjenesten/ Sider/default.aspx God kvalitet handler om at ernæringstiltak er tilpasset den enkeltes behov. Det er viktig å kartlegge og følge opp ernæringsstatus, gi tilpassede kostråd og ernæringsbehandling. Boken inneholder konkrete råd om kostholdet som tilbys i helse- og omsorgsinstitusjoner, og er en veileder i ernæringsarbeid også for øvrige helse- og omsorgstjenester. Kosthåndboken beskriver også kostholdshensyn i ulike livsfaser, religiøse og kulturelle kostholdshensyn, samt ernæringsbehandling ved ulike diagnoser og sykdomstilstander. Helsedirektoratet forvalter tilskudd til kompetansehevende tiltak innen ernæring. I 2012 mottok direktoratet søknader fra 37 kommuner. Målet med Kosthåndboken er å bidra til god kvalitet i ernæringsarbeidet i helseog omsorgstjenesten. Ernæringsarbeidet omfatter både forebyggende ernæringsarbeid og ernæringsarbeid ved sykdom (klinisk ernæring). IS-1972 Design og trykk: 07 Gruppen AS Nøkkelråd for et sunt kosthold Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter, fisk og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Velg gjerne nøkkelhullsmerkede matvarer. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg. Velg magert kjøtt og magre kjøtt produkter. Begrens mengden bearbeidet og rødt kjøtt Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. Nøkkelrådene er basert på rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forbygge kroniske sykdommer fra Nasjonalt råd for ernæring. Mer informasjon - Veileder i ernæringsarbeid Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten Utgitt juni 2012/ Sist endret oktober

18 1.5 Partnerskap med familie og lokalsamfunn Frivillig innsats Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordning for styrking av frivillig arbeid. Hensikten er å fremme landsdekkende organisasjoners informasjons- og opplysningsvirksomhet, og bidra til at samarbeidet mellom offentlige instanser og frivillige organisasjoner opprettholdes. Organisasjonenes kontaktskapende arbeid er viktig og i 2012 ble det gitt tilskudd til tretten organisasjoner, hvor Kirkens SOS i Norge, Frelsesarméens ettersøkelsesarbeid, Nasjonalforeningen for Folkehelsen, Demenslinjen og Norges Røde Kors er fem eksempler. For flere av tilskuddsmottakere utgjør tilskuddsbeløpet 100 prosent av deres budsjett. Midlene benyttes hvert år til tjenester som er nyttige og i mange tilfeller svært nødvendige for brukerne. Håndbok om helse og sosialtjenestene i kommunen Håndbok om helse- og sosialtjenestene i kommunen skal bidra til økt bevissthet hos offentlig ansatte og publikum om tjenestetilbud og rettigheter. Helsedirektoratet sikrer at håndboken holdes oppdatert. Håndboken finnes i nynorsk, engelsk, samisk og urdu versjon på internett. I løpet av høsten 2012 vil håndboken bli ajourført slik at den ivaretar nye kommunale ansvarsområder i tråd med Samhandlingsreformen, samt kommunenes ansvar for forebyggende tiltak. Den nasjonale kontakttelefonen for eldre utsatt for vold ble etablert som et prosjekt i 2008, og første hele driftsår var Fra 2012 ble tilbudet etablert som en permanent ordning. Helsedirektoratet har hatt oppfølgingsansvar for og finansiert tilbudet siden starten, som har blitt driftet av Vern for eldre i Oslo kommune. Det er viktig å opprettholde fokuset på arbeidet mot eldrevold. Kontakttelefonen ønsker derfor godt samarbeid med kommunene. Et nasjonalt telefontilbud er ikke tilstrekkelig for å løse sakene og kontakttelefonen trenger kommunene som samarbeidsparter. Det er i lokalmiljøene at voldsutsatte eldre kan hjelpes, og kommunene bør være spesielt oppmerksom på denne gruppen i arbeidet mot vold. Den Nasjonale kontakttelefonen gir kommunene råd og veiledning. Kommunene bør arbeide for å gjøre kontakttelefonene kjent i eget hjelpeapparat og blant publikum. Håndbok om helse- og sosialtjenesten i kommunen ble i juli 2012 distribuert til kommuner, helseforetak, fastleger og organisasjoner. Håndboken er oppdatert ift nytt lovverk helse- og omsorgstjenesteloven, og er tilgjengelig i nettutgave på: no/publikasjoner/handbok-om-helse-ogsosialtjenesten-i-kommunen/sider/ default.aspx 19

19

20 2. Kompetanseløftet Innledning Kompetanseløftet 2015 er regjeringens kompetanse- og rekrutteringsplan for de kommunale omsorgstjenestene. Kompetanse løftet inneholder strategier og tiltak som skal bidra til å sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i omsorgstjenestene. Kompetanseløftet er forankret i St.meld. nr. 25 ( ) som en delplan under Omsorgsplan Helsedirektoratet har ansvar for å implementere planen. Arbeidet med Kompetanseløftet 2015 startet i 2007, og planen har for perioden følgende fem delmål: nye årsverk med relevant fagutdanning i perioden Heve det formelle utdanningsnivået i omsorgstjenestene Sikre bruttotilgang på om lag 4500 helsefagarbeidere per år Skape større faglig bredde Styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning Oppnåelse av målene er basert på et komplekst samspill mellom myndigheter, partene i arbeidslivet, utdanningsinstitusjoner og andre aktører på mange nivåer og områder i samfunnet. Også andre tiltak fra myndighetene og generelle utviklingstrekk virker inn på måloppnåelsen. En stor del av tilskuddsmidlene som følger med Kompetanseløftet, fordeles via fylkesmennene og ut til kommunene nye årsverk i perioden Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viste at det i 2012 ble utført arbeid tilsvarende årsverk i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste i kommunene. Det er en vekst på årsverk fra Vurdering Utviklingen de siste fire årene er i samsvar med myndighetenes målsetning om å tilføre tjenestene nye årsverk i perioden 2008 til Det er størst økning i andelen med relevant utdanning fra høgskole og universitet. Veksten fra 2011 til 2012 er på 1,9 prosent og på nivå med foregående år. Styrket kommune økonomi og sterk prioritering av omsorgstjenestene er viktige forklaringer på utviklingen. Fylkesvis utvikling i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste Det var vekst i de fleste fylker i perioden 2011 til Oslo og Hordaland hadde en reduksjon på henholdsvis 1 og 0,5 prosent, mens Vestfold hadde nullvekst. Hedmark, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag hadde sterkest vekst. Ingen fylker har hatt negativ vekst i årene fra 2007 til I dette kapitlet omtales de fem delmålene, de viktigste tiltakene og direktoratets vurdering av disse. Ofte er endringene fra år til år små, så det som er beskrevet ett år, vil i store trekk være gjeldende også året etter. 21