En droppe droppad i livets älv, har ingen kraft till att flyta själv. Det ställs ett krav på varenda droppe: Hjälp till att hålla de andra oppe.

Transkript

1 Nr årgang Rektormøtet i folkehøgskolen Side 4-7 En droppe droppad i livets älv, har ingen kraft till att flyta själv. Det ställs ett krav på varenda droppe: Hjälp till att hålla de andra oppe. Side 8-9 Erfaringsutveksling Grundtvigworkshop i Ungarn Side NKF på nett:

2 andakt Ruben Eiksund Lærer Holtekilen Folkehøgskole. innhold Hva er sannhet? Joh Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa: «Er du jødenes konge?» 34 Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?» 35 «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?» 36 Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» 37 «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» 38 «Hva er sannhet?» sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. I det siste har jeg til stadighet reflektert over denne hendelsen hvor Jesus står fremfor Pilatus og blir spurt om sin skyld i anklagene om blasfemi og gudsbespottelse. Og det er her Jesus sier Hver den som er av sannheten, hører min røst. Hvorpå Pilatus spør Jesus tilbake Hva er sannhet? Et ganske så betimelig spørsmål den gangen, men også i vår tid. Hva er sannhet? Quid est veritas på latin. Finnes det en sannhet? Om så finnes - er mennesket i stand til å finne den? Og kan vi begripe den? Om vi ser på mennesket i historisk perspektiv kan man sannelig undre seg av og til. Forsidefoto: Inge Eidsvåg undret seg på om det finnes et grunnpensum i folkehøgskolen under rektormøtet tidligere i vinter. En av pillarene, mente Eidsvåg er: "Lær å leve sammen med andre", og henviste blant annet til Tage Danielsson dikt: En droppe. Andakt Redaksjonelt Rektormøtet i folkehøgskolen Møte med politikere Erfaringsutveksling Folkehøgskolens grunnpensum - finnes det? Grundtvig-workshop i Ungarn Er det slik at historien fører oss stadig nærmere sannheten? Det synes som om det ikke alltid stemmer. Jeg tenker at slik Jesus fremstiller seg selv på, fordrer at det finnes en sannhet. Jesus omtaler endog seg selv som Sannheten. Dette virket nok utrolig provoserende i Jesu samtid. Og det er ikke desto mindre provoserende i vår tid. Så er da spørsmålet - er denne sannheten absolutt? I kirken avsluttes ofte bønner med én sann Gud fra evighet og til evighet. I dette ligger det en forestilling om en sannhet som også er konstant. Den rokkes ikke av at tidenes idealer skifter. Så en forestilling om en sannhet er helt klart tilstede i vår tro også i dag. Hva er sannhet? spurte Pilatus. Og jeg spør det samme spørsmålet nå over to tusen år senere - Hva er sannhet? Som lærer på Holtekilen Folkehøgskole opplever jeg stadig gode samtaler med elever rundt dette spørsmålet. Det å kunne reflektere med visshet om at sannheten kan søkes, oppleves og mottas kjennes som en bekreftelse på at man lever et vitalt liv. Skapt av Gud, elsket av Gud og betrodd av Gud til å være et vitne for Guds Sannhet. Noen vil kanskje si at det er synes motstridende å være kristen og samtidig et fritt menneske. Jeg vil heller si at det kjennes umulig for meg å ikke leve for en Sannhet, skapende og større enn meg selv. Det gir meg perspektiver over livets hemmeligheter og grunnlag for min tro på at Gud har gjort meg til et emosjonelt, reflekterende og søkende åndsvesen. Så vil jeg avslutt med i sannhet, eller som vi gjerne avslutter våre bønner - Amen. Folkehøgskolearbeidet har aldri vært noen belastning Internasjonalt utvalg Nytt fra NKF Plukk og mixx Kalenderen Oioioi Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: ikf@ikf.no NKF på nettet: Utgivelse: 6 nr. i året Redaksjonsråd HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre TOM ARNE MØLLERBRÅTEN, Sagavoll RUBEN EIKSUND, Holtekilen Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre ØRNULF MATHISEN, Danvik HENNING IVERSEN, Nordhordland OLAUG G. SLØGEDAL, FHS Sørlandet Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no ODD HADDAL pedagogisk konsulent, odd@ikf.no METTE RØSTUM informasjonsrådgiver, mette@ikf.no VEGARD HOLM prosjektleder UKT, vegard@ikf.no ARILD BØE, redaktør, arild@ikf.no Og brått er vi blitt 100 år redaksjonelt Ungdomsskule, private ungdomsskular, kristne ungdomsskular, kristen folkehøgskole, Ungdomsskulelærarlaget, Noregs Kristelege Folkehøgkolelag, NKF, Informasjonskontor for kristen folkehøgskole, IKF. Det har vært mange navn å forholde seg til i løpet av tiden den kristne folkehøgskolen har eksistert. I år er det Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) som kan feire 100 år. Det gikk altså 21 år fra den første kristne folkehøgskolen ble etablert i 1893 til det ble stiftet et lærerlag, som det het på den tiden. I 1993 feiret man stort da den kristne folkehøgskolen var 100 år, med Kong Harald til stede under festen i Oslo Rådhus, med folkehøgskolemarkering i Oslo sentrum og sangkveld i Filadelfia. I år skal det også bli feiring, men lista er lagt betydelig lavere denne gangen. Hovedfeiringen er lagt til landsmøtet i NKF på Danvik Folkehøgskole i Drammen onsdag 4. juni. NKF har vært båret fram av mange ulike personer. Noen sterkt synlige, andre mer anonyme, men likevel gjort en helt nødvendig jobb for organisasjonen. I en periode ble noen av de mest markerte beæret med æresmedlemsskap i organisasjonen. Nå er det jo slik i et fellesskap at alle er grener på det samme tre, så man har valgt å gå bort fra denne æresbevisningen. Det som er med på å skape en god organisasjon er jo medlemmenes tilslutning og engasjement. Dette engasjementet vises på mange ulike måter. Når man leser i protokollen fra årsmøtet i «Ungdomsskule-lærarlaget» i 1917 var «ialt 18 av de kristelige ungdomsskolers lærere til stede fra i alt 12 skoler». Årsmøtet hadde få saker: Det var valg, ny ungdomsskolesangbok, neste årsmøte på Sagavoll, bibeltime med etterfølgende bønnemøte, vedtak om oversendelse til riksstyret om stipend til elever ved de private ungdomsskolene og nytt organ for laget (altså: medlemsblad). I år er det omlag 430 yrkesaktive medlemmer og i tillegg 70 støtte- og æresmedlemmer. Nå er NKF en organisasjon for alle ansatte i den kristne folkehøgskolen. Ved starten var det en ren lærerorganisasjon. På denne måten fyller NKF det totale folkehøgskolebildet, der alle som arbeider i den kristne folkehøgskolen har mulighet til å bidra og påvirke organisasjonens utvikling. Prosentfordelingen mellom pedagogisk personale og IKV-personalet er ca. 60/40. Et byggverk har mange byggesteiner, og det er dette som er styrken også i NKF. Et mangfold av ulike personer som på hver sin måte er med på å holde vedlike og stake ut veien videre. Likevel er en organisasjon avhengig av veivisere, personer som våger å ta ansvar for å ta vanskelige, men nødvendige valg. Noen som fronter saker og kjemper for å gjennomføre dem. Viktige og uvurderlige personer, kan man si som peker seg ut som profiler i organisasjonen. Slik også i NKF. Ved ethvert jubileum er det fort gjort å bli tilbakeskuende og hylle det som har skjedd. Like viktig ved en slik anledning er det å rette blikket framover og si til seg selv: Dette var vi, dette er vi, og dette skal vi bli. ARILD BØE NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 2 SIDE 3

3 REKTORMØTET i folkehøgskolen Det finnes ikke drop-out elever, bare pushed-out-elever Folkehøgskolenes sosiale engasjement opptar politikerne Denne påstanden kom fra professor Tom Tiller som mente at det var skolesystemet det var noe galt med, og ikke elevene. Han kom for å snakke om læringsenergien i folkehøgskolen. E TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole llers var Ole Hamre (se side 20) og Inge Eidsvåg (se side 10-11) med på å prege møtet med sine foredrag. I programmet var det lagt inn workshops over to dager der blant annet noens koler sto ansvarlige for innholdet med ulike temaer. Workshops De ulike workshops var: - Morgendagens folkehøgskole Borgund og Ringerike - Skole etter skoletid Rønningen og Skiringssal - Den glokale folkehøgskolen Brita Phuthi - Det gode vertskapet holdninger hos hele personalet Bømlo og Nordhordland - Elever uten studiekompetanse Risøy - Folkehøgskolen i nærmiljøet Hurdal Verk og Voss - Kortkurs - Nestor Læringskoden "Lenergien" - nytt begrep, men kjent virksomhet i folkehøgskolen Professor ved univesitetet i Tromsø, Tom Tiller er nå i gang med å skrive en bok om læringskoden i folkehøgskolen. Bokens tittel vil bli: Læringskoden - Fra karakterer til karakter. Karakterer handler om å skaffe seg kunnskap, karakter - om dannelse. Læringsenergien handler Tom Tiller om hvordan man får lyst og motivasjon til å lære mer. Et av de store problemene i skolen i dag er «Dropout-elever» som i følge Tiller ikke er «dropped out» men «pushed out». De er med andre ord skjøvet ut av læringssystemet. Nå har vi fått Pisa-testene. - Tør vi virkelig å sette vårt eget demokrati ut av spill ved å følge Pisas læreplan, spurte Tiller. Den harde resultatstyrte målstyring gjør folk engstlige, mente han. Men noe har vi lært av Pisa; at læreren er viktig. Skolene står på skuldrene til den gode lærer. Det handler om når læreren skaper magien, for læring er noe annet enn ren faktakunnskap. Quiz er artig, sa han, men det er fordummende. Quiz er strategi og teknikk, overflatekunnskap der fragmenter blir borte. Masse energi som blir brukt på lite. Uten mening fordufter læringen. Fellesskapet i læring er viktig. Vi må lære å leve og gjøre ting sammen. Møte med politikerne er en interessant programpost på rektormøtet. I år stilte alle stortingspartiene med hver sin representant i Kirke- utdannings-og forskningskomiteen, med unntak av SP som stilte med Kjersti Toppe, SP som er nestleder i helse- og omsorgskomiteen (til høyre på bildet). De andre som deltok var (fra venstre): Anders Tyvand, KrF; Iselin Nybø, V; Tone Merete Sønsterud, Ap; Torgeir Knag Fylkesnes, SV; Kent Vidar Gudmundsen, H; og Bente Thorsen, Frp. Øyvind Brandt, som er leder av Folkehøgskoleforbundet, ønsket politikerne velkommen. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Det var knyttet store forventninger til møtet mellom folkehøgskolen og politikerne. Hver av politikerne hadde et kort innledningsforedrag der de presenterte sitt syn på folkehøgskolen. Og som alltid ved slike anledninger får folkehøgskolen mye ros. Hva var det de sa? Folkehøgskolen er møteplass for kulturutveksling og integrering og opplevelser en ikke får andre steder. Særpreget i folkehøgskolen er læring, glede, vennskap for livet og perspektiver på livet. Som sum kan man si at det er folkehøgskolens sosiale engasjement som opptar politikerne. Den sosiale biten som folkehøgskolen representerer er meget verdifull. (V). Folkehøgskolen gir plass til hele mennesket, ikke gjøre de til mest mulig effektive produsenter. (KrF). Senterpartiet har stor sans for danningsfokuset i folkehøgskolen. (SP). Skoleslaget står for modning og utvikling blant ungdom. (AP). Autoritet og dømmende kraft ser man ikke i folkehøgskolen. (SV). Folkehøgskolen lar hele eleven komme til syne og finne seg selv. (FrP). Folkehøgskolen er et skoleslag der alle blir sett. (H). En annen sak politikerne var opptatt av var frafallet i den videregående skole. Flere politikere kom inn på folkehøgskolens betydning for umotiverte elever og at Ny-Giv-satsingen i folkehøgskolen har gitt gode resultater. Men folkehøgskolen må synliggjøres mye bedre i den offentlige debatt, ble det også understreket. Iselin Nybø - Venstre Viktig i lokalsamfunnet - Venstre og folkehøgskolen har mye historie felles, sa Iselin Nybø. - Folkehøgskolens funksjon i lokalsamfunnet er derfor viktig. I Venstre ønsker vi et mangfold i utdannings- Norge og også tilbud på annet enn kunnskap. Folkehøgskolen har en unik kvalitet ved å gi formell kompetanse, det å lære hele livet. - Men, sa hun, dere er gode på å fortelle om hva dere gir og hva dere ønsker å gi. Dere må også ha klare prioriteringer, slik at det blir enklere for oss politikere å velge, fordi vi kan ikke gi alt dere ønsker. Nybø var fornøyd med at Venstre i budsjettforhandlingene sist høst la inn mer penger til folkehøgskolene ved blant annet opprettelse av Kristiansand folkehøgskole som har ventet i 10 år på å få godkjenning. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 4 SIDE 5

4 REKTORMØTET i folkehøgskolen Torgeir Knag Fylkesnes - SV Er folkehøgskolen for alle? - Sokrates var fødselshjelper for sannheten, sa Knag Fylkesnes. - Slik er også lærerens rolle og pekte på blant annet noen vesentlige punkter som at folkehøgskolen er et karakterfritt skoleslag uten pugging, det handler ikke bare om å finne seg selv, men sin plass i samfunnet. Og at autoritet og dømmende kraft ser man ikke i folkehøgskolen. Han pekte også på betydningen av ekstrem konsumering og dens kraft til å ødelegge vårt økosystem. Her kan folkehøgskolen bidra, mente han. Gjør de det? Bra nok, mente han, men kan bli bedre. Knag Fylkesnes hadde også lest folkehøgskolebrosjyrene som sier at folkehøgskolen i dag stedet hvor man skal «finne seg selv» og for de reiselystne. Når det gjelder finansieringssystemet spurte han om hvor mange folkehøgskoler trenger vi? Det er nødvendigvis ikke viktig å øke antallet, mente han, men at det er et tilbud for alle. I dag er det dyrt å gå på folkehøgskole, mente han. - Elevene kommer fra ulik sosial bakgrunn. Mange studenter må jobbe ved siden av for å få råd til å studere. Dette er ikke mulig i folkehøgskolen, sa Knag Fylkesnes. Anders Tyvand - KrF Få motivasjon - Tyvand var opptatt av at folkehøgskolen har et annet perspektiv enn andre skoler. Stadig vekk får vi beskjed om hvordan vi gjør det på PISA-undersøkelsene, hvor det handler om det som kan måles og telles. Det må blir plass til mennesket i det hele, ikke til mest mulig effektive produsenter. Tyvand var bekymret over det store frafallet fra videregående skole og mente dette er en sammensatt problemstilling. Elevene møter en tøff, krevende og uinteressant skolehverdag. Folkehøgskolen kan være en god løsning for mange der de kan få motivasjonen tilbake. Da kan de også være interessante for næringslivet, mente han. Tyvand mente også at folkehøgskolen er usynlig. Rekrutteringen skjer gjennom jungeltelegrafen. Det betyr at man må kjenne noen for å bli kjent med folkehøgskolen. Tone Merete Sønsterud - AP Læring har egenverdi - Det er viktig for oss politikere å komme ut og få informasjon om hva som skjer blant folk, sa Sønsterud. Arbeiderpartiet er opptatt av at folkehøgskolen beholder sin særstilling. Skoleslaget står for modning og utvikling blant ungdom, la hun til. Sønsterud kom også inn på sin bekymringen over at Høyre og Fremskrittspartiet vektlegger kompetanse så sterkt. - Vi er enige med KrF at alt skal ikke måles og telles, sa hun. - På sitt beste representerer folkehøgskolene brytninger og nytenkning. Skoleslaget er også eksamensfritt noe som betyr at læringen har egenverdi. Grundtvigs syn om at kunnskap er en rett for alle uavhenging av sosial status er også noe AP kjemper for, sa Sønsterud og pekte på at folkehøgskolen ser muligheter der andre ser problemer. Hvem er skolen til for? Folkehøgskolen er ikke bare til for elevene, men også samfunnet. Kjersti Toppe - SP Danningsfokus Kjersti Toppe var også opptatt av at frafall av elever i den videregående skolen er ikke bare en utdanningsutfordring, men en samfunnsutfordring. - Derfor er det viktig å høre på alle som kan bidra, sa hun. - Den nye regjeringen setter fokus på realfagene, noe som betyr at kunstfagene derfor kommer i bakgrunnen, sa Toppe. Hun viste til at Senterpartiet har stor sans for danningsfokuset i folkehøgskolen og la til at ikke uventet liker Senterpartiet at folkehøgskolene ligger ute i kommune-norge. - Nå ved Grunnlovsfeiringen ser vi også betydningen av at folkehøgskolen er en sentral part, da skoleslaget var en viktig aktør for innføringen av Grunnloven og innføringen av et demokratisk samfunn, sa Kjersti Toppe. Kent Vidar Gudmundsen - Høyre Kunnskapsmangfold Gudmundsen roste folkehøgskolen som et skoleslag der alle blir sett. Dette så han som et viktig element i utviklingen av samfunnet. - I denne stortingsperioden har Høyre kunnskapsministeren. Høyre er opptatt av hvordan man skal ta kompetansespørmsålet videre, sa Kent Vidar Gudmundsen. - Velferdssamfunnet kan vi ikke ta som en selvfølgelighet. Det er ingen konstant enhet, mente han. - Vi må jobbe med å være smarte gjennom bygging av kunnskapssamfunnet som er vårt viktigste konkurranseelement. Elevene må gis mulighet til å mestre og føle seg verdsatt. I dette perspektiv er sosial utjevning enormt viktig. Mange elever i videregående skole vet ikke hva de skal velge. Mange av dem trenger påfyll på ulike områder der folkehøgskolen er en av mulighetene. Kunnskapsmangfold er viktig for å bygge opp et samfunn, der også kunnskap om livet er viktig. Viktig er det også å gå til et arbeid og skape noe sammen med andre, sa Kent Vidar Gudmundsen. Bente Thorsen - FrP Demokratiarbeid Som siste inneder følte Bente Thorsen at det meste nå var blitt sagt, men syntes at det er viktig at rektormøtet vil bruke så mye tid sammen med stortingsrepresentanter, for det er spennende ting som foregår her som er nyttig på Stortinget. Hun mente også at demokratiarbeidet i folkehøgskolen er veldig bra, ikke minst å la hele eleven komme til syne og finne seg selv. Dette er viktig for samfunnet og viktigere enn formell kompetanse. Folk finner roen, folk blir i stand til å bestemme selv. Folkehøgskolen har fulgt med i tiden, samtidig med at den har beholdt sin tradisjon. Til slutt overbragte Bente Thorsen sin glede over at Kristiansand folkehøgskole er kommet i gang. Debatt Sekretær i folkehøgskolerådet, Odd Arild Netland, syntes dette var en god anledning til å bli kjent med KUFkomiteen. - Her er det muligheter for at vi kan bli enige. Denne regjeringen har sittet kun noen få måneder. Det er det andre året som er utfordringen for politikerne, mente Netland. De som deltok i debatten ønsket å framheve at folkehøgskolen står for en alternativ pedagogikk, hvordan man tilnærmer seg eleven. - På Namdals folkehøgskole har vi hatt fokus på Ny-Giv-elever, sa Bjørn Nicolaysen. - Dette var etter oppfordring fra politisk ledelse. Motivasjon og mestring har vært stikkord. Men dette er ikke en oppgave folkehøgskolen alene kan makte. Det har vært slitsomt. Lærere som har gått inn i dette arbeidet har jobbet så hardt at de nå ikke orker mer, sa Nicolaysen. - Elevgrunnlaget er ikke bare vellykkede elever i folkehøgskolen. Mange skoler sliter med elever som har behov for ekstra hjelp og trenger økonomisk støtte, sa Svein Harsten på Rønningen. Jeg vet at pengene finnes, men i andre budsjetter. Kanskje politikerne også kan tenke sektoroverbyggende. Harsten kunne også tenke seg en workshop om framtidens folkehøgskole. - I dag er den blitt for dyr. I hovedsak er det bedrestilte ungdommer som har råd, sa han. - Dessuten er det mange gamle skoler, og ombygging må til for å få tidsriktige lokaler. Dette må skolene selv ta fra elevpengene. Det er viktig at det gis driftsstøtte til skoleslaget slik at folkehøgskolen blir for alle. Dette er viktig for at skoleslaget skal bestå. Det ble også uttrykt tilfredshet med 3-delingen av tilskuddet: stipend, økonomi, elevpenger. Men etter at tilskuddssystmet ble lagt om i 1991, har det blitt tyngre for hvert år å få det til å gå som fjoråret. Det er viktig at skolene videreutvikles samtidig med at særpreget blir bevart, ble det sagt i debatten. - Dette må til hvis man skal lykkes for framtida og er et politisk ansvar. Folkehøgskolens eksistens må ikke være at den er et verktøy for ulike innspill og behov, ble det understreket. Innspillene fra rektorene så politikerne som en interessant og nyttig del. «Vi kan starte budsjettforhandlingene med en gang,» ble det spøkt. Men de var fremdeles opptatt av hva er det folkehøgskolen ønsker? Fortell oss hva dere prioriterer, det gjør det enklere for oss politikere. En annen utfordring de kom med var informasjonsdelen. - Der kan dere bli tydligere, ble det sagt. - Den hele sannheten får de på skolen, ikke i brosjyrene. Politisk må folkehøgskolen syngliggjøre seg bedre overfor samfunnet, næringslivet, ja generelt, ble det konkludert fra politisk hold. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 6 SIDE 7

5 Erfaringsutveksling Magien ligger i blanding av ungdom,, Folkehøgskolen er med på å gi utfordringer i ulike kunnskapsformer. Praktisk yrkesliv og teori hører sammen. Dette er både Elin og Tore skjønt enige om Skuer man utover forsamlingen av rektorer i folkehøgskolen, er det lett å se at her er det mye erfaring. Grunnen til at mange av dem sitter her på rektormøtet år etter år er ønsket om å dele denne erfaringen med hverandre. Har man vært med lenge nok, kan man nok fra det ene året til det andre også se at det er noe utskifting. T TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Elin Evenrud o av rektorene på årets rektormøte i Bergen, har veldig forskjellig hverdag. En stor eldre mann og en litt mindre ung kvinne. En er rektor på den største folkehøgskolen i Norge, nemlig Danvik. Den andre på en av de noe mindre skolene, nemlig Holtekilen. Noe har de felles, de er begge såkalte «byskoler» eller skoler beliggende i et tett befolket område. Danvik i Drammen, Holtekilen i Bærum. De er altså naboskoler. Men der slutter også likheten. Tore Seierstad på Danvik går av nå til sommeren etter 11 år i rektorstolen, for å bli pensjonist. Elin Evenrud på Holtekilen er ganske fersk med kun halvannet år bak seg som rektor. Danvik har spisset sitt fagtilbud mot media og kan tilby et to-årig opplegg der det siste året er praksisperiode i radio, tv eller aviser. Holtekilen har et mye større variasjonstilbud i sitt skoleopplegg. Men de har mye felles å snakke sammen om. - Rektormøtet er viktig, sier Elin. - Det å kunne være borte fra skolen noen dager og tenke overbyggende tanker sammen med andre er med på å næring til en ganske krevende jobb. Jeg har kunnet snakke om utfordringer på egen skole med folk som lytter og gir råd. Vi er ganske ulike skoler, og driver på forskjellig måte. Å samarbeide kan derfor være viktig for den retning skolen tar. Skolene må ikke være små egne øyer, mener hun. For Tore har rektormøtet høy prioritet. - Så sant jeg kan drar jeg på rektormøtet. Her kan vi drøfte konkrete saker, sier han. - Her møter vi kollegaer og bli oppdatert fra sentralt hold. Dette er en kveik hvor en kan få påfylll og med pause fra hverdagen. Programmet er forskjellig fra år til år så vi møter mange interessante personer med spenstige foredrag. - Etter mange år som rektor har du sikkert fått tid til å reflektere over tiden du har vært i folkehøgskolen? - Ja, det har jeg. Først vil jeg jo si at jeg er glad for de årene som jeg har fått vært i folkehøgskolen. Så kan en jo spørre om en har oppnådd det en ønsker. Det er spennende nå i etterkant å se hva som har skjedd. Det har vært tre mål som har vært viktige for meg: At Danvik skal være en sentral Tore Seierstad kristen folkehøgskole med faglig god standard og bli lagt merke til. At Danvik skal ha en kristen forankring. At Danvik skal være tydelig på det sosialpedagogiske arbeid med et personale med folkehøgskole i blodet. - Det er veldig greit å overgi skolen til nye slekter nå, legger Tore til. - Jeg tilhører bondeslekt og der var det en uskreven regel at man skulle overgi gården i minst like god stand som da man overtok. Dette håper jeg at jeg har fått til her på Danvik. For Elin er situasjonen annerledes. For meg handler det om å skape en god utvikling for skolen, sier hun. - Det er særlig to fag som helt bevisst er satsingsområder for skolen. Det er Kreative fag (musikk, mote og film) og Samfunnsfag (solidaritet og sosiologi med klasserom i byen). Å treffe folk på gata er en utfordring, men elevene er fornøyde med det vi utsetter dem for. Det har ført til at flokken har vokst seg sammen. Enten elevene er teoriinteresserte eller teoritrøtte har de fleste god motivasjon, gode refleksjoner og klare mål. Noe som preger begge skolene er forankring mellom teori og praksis. Folkehøgskolen er med på å gi utfordringer i ulike kunnskapsformer. Praktisk yrkesliv og teori hører sammen. Dette er både Elin og Tore skjønt enige om. - Hvordan ser elevene på det å være på en kristen skole? - Av Danviks elever er mange som ikke har hatt nærkontakt med kristen bakgrunn. Men vi opplever at elevene mener vi vil dem vel. Vi kan bidra mye gjennom samtale og å lytte til deres tanker. Derfor er det viktig å opparbeide tillit, forteller Tore. - Vi er inne i en periode der man ikke har så mange fordommer, mener Elin. Dagens ungdom er nysgjerrige. De har sterke relasjoner til venner og snakker mer om store spørsmål enn tidligere. Men de vet lite om kristen kultur. Men når vi snakker om ulike symboler og feiringer gjennom året ser de at kristendommen gjennomsyrer hele vår kultur. Tore mener også det er viktig å ivareta skolens verdigrunnlag. På Danvik har de studietur til Azerbaijan. Dette har vært Normisjonens hjelpeområde i mange år. Derfor er det flott å se at norsk bistand virker. Elevene ser at pengene kommer fram og møter folk som har fått hjelp. Normisjonen er den av de kristne organisasjonen i Norge med flest eierinteresser. Av landets 30 kristne folkehøgskoler er Normisjonene med i 17 av de. Holtekilen er baptistenes eneste skole. Det er ikke stor rekruttering til skolen innad i kirkesamfunnet. At skolen derfor ikke er så viktig kan jo være nærliggende å tenke for eier, mener Elin. Men som skole tenker vi motsatt. Folkehøgskolen er en viktig gren i alt ungdomsarbeid. Derfor ser jeg det som en stor oppgave å modernisere forholdet mellom eier og skole. Vi er ikke lenger skole for bare en spesiell type ungdom lenger, enten det var for ungdom i bygda eller ungdom som tilhørte organisajonen. Slik det gjerne var i tidligere tider. Jeg mener det er viktig at skole og eier må stå sammen i gode og dårlige tider, mener hun. Både Holtekilen og Danvik har en helt klar holdning til å bevare bredden i elevkullet. - Magien ligger i blanding av ungdom, mener Elin. Vi trenger svake og sterke elever. Samspillet mellom de ulike elevene i internatet er det som skaper dynamikk. - På Danvik opplever vi en positiv utvikling hos ungdommene. Vi synes det er blitt lettere de siste årene. Dessuten opplever vi at elevene er blitt høfligere. Riktignok kan de bruse med fjøra og si fra når ikke alt er som det skal. Men slik er det vel når man sitter med en blanding av ulike typer av ungdom, forteller Tore Seierstad. Elin Evenrud opplever også at de er blitt mer høflige, men økende fravær, der de uteblir framfor å si fra, synes hun er en stor utfordring. Som rektor kan Tore Seierstad se tilbake på mange motganger og medganger. Om noen måneder vil Tore Seierstad si takk for seg på Danvik, og overlate «gården«til neste generasjon. - Når føler du at du har gjort jobben din? - Det er når hjertene blir berørt - ikke nødvendigvis å få et budsjett i balanse, svar Tore. Spørsmålet stilles også til Elin og hun føler at hun har gjort en god jobb når elever uttrykker begeistring over å bli sett og tatt på alvor. En av rektors oppgaver er å skape gode utviklingsmuligheter for skolen, mener Tore Seierstad og Elin Evenrud på henholdsvis Danvik og Holtekilen folkehøgskoler. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 8 SIDE 9

6 Folkehøgskolens grunnpensum finnes det? Christopher Bruun ( ) var den steile presten som viet Knut Hamsun og gravla Henrik Ibsen. Han var en av de få som var imot unionsoppløsningen med Sverige og var visstnok også modell for Ibsens Brand. Han er også kjent for å ha grunnlagt den andre folkehøgskolen (Vonheim) her i landet, bare 28 år gammel. TEKST: INGE EIDSVÅG Forfatter og lektor ved Nansenskolen Imai 1870 sto Christopher Bruun fram i Studentersamfundet med syv foredrag, som åtte år senere skulle bli den navngjetne boka Folkelige Grundtanker. Bruun åpner med å si at det er ut fra mennesket at enhver skole må begrunnes. Og han begynner med de små barna. Barnet har "en medfødt ret til at faa høre sandhed, og kun sandhed". Den som lyver for et barn, han "river rifter i dets fine sjæl. Han aander livets smitte ind i det". Så fortsetter han med å spørre hvordan det står til med det åndelige liv i Norge? Svært dårlig! Åndslivet er import fra Europa. "Vi laaner og laaner alt som skal være til næring for vårt indre, og det vi har at give som vederlag, er for meget lidet at regne." Med ett unntak: "Bjørnson og Ibsen har traadt frem." I det ligger et løfte om en ny begynnelse. Det er i dette perspektivet folkehøgskolene i Norge må sees. I dem ligger håpet om åndelig og nasjonal gjenfødelse. Formålet med disse skolene er ikke å formidle såkalt "nyttige kunnskaper", men utøve "aandelig paavirkning". Og aller viktigst: de unge skal meddeles "en ideell livsanskuelse". Det er to hovedfag ved en folkehøyskole, sier Bruun. Det ene er "at tænke over livet", det andre er "historie". Flere hovedfag finnes ikke. På samme måte som Bruun kraftfullt forsvarer det levende ords forvandlende kraft, like sterkt taler han om verdien av "det simple legemlige Kjenn deg selv. Eller med Bruuns ord: Tænk over livet. BEGGE FOTO: ARILD BØE arbeide". Det tragiske er, sier han, at den europeiske dannelse er bygd på fritak fra kroppsarbeid. Bokmenneskene utvikler derfor "denne spinkle legemsbygning og disse tynde, løse, slakke muskler, som vi kjender saa alt for vel til". De får overanstrengte hjerner og "afblegede legemer". Den som i sin ungdom ikke lærer å spenne sin vilje, ikke lærer å overvinne seg selv, "han blir et bløddyr all sin dag". Hånd i hånd med forakten for kroppsarbeid går tilbøyligheten til "overdaadighed og nydelsessyge". Dette er den andre store samfunnssykdom, mener Bruun. "Den som kan holde lange foredrag om mad eller om moder, han kommer ikke let til at forstaa en god sag." (Han skulle ha levd i dag!) Bruun går også til angrep på "den lærde skole". Pugging av latin og gresk er som "at øse sand i et sold". Det blir øvelser som nok kan trene hukommelsen og slipe forstanden så den kan kløve hår, men hva hjelper det med "sagførerskarpsindighed", hvis sjelen er tom? Historieundervisningen er tørket inn til "en endeløs række med navne og årstal", og av religionsundervisningen blir det lite annet igjen enn "død udenadlæring ". Elevene blir påført "kristendomsforkjølelse", sier presten Christopher Bruun. Det var et alvor over Christopher Bruuns gjerning som gjør inntrykk. Når den forfinete Christiania-teologen kledte seg i rød topplue og vadmelsklær, åt sild og syresupe til middags og rugmelsgraut til kvelds, da var det en radikalisme som må ha kostet mer enn å skrive en støtteartikkel for Emil Zola i Dagbladet. Kanskje tenkte han: Du skal ikke vite så inderlig vel, hva andre skal gjøre, men ikke du selv. Folkehøgskolen i dag Selv om Chr. Bruun hevdet at folkehøgskolen bare hadde to hovedfag: at tænke over livet og historie så vet vi at disse skolene alltid har hatt en tydelig faglig profil. Norsk, litteratur, historie, religion, samfunnsfag, naturfag og sang det har vært folkehøgskolenes kanon. I tiåret får vi et brudd med denne dannelsestradisjonen. Valgfagene kommer inn og får en stadig mer dominerende plass. Den enkelte elev kan fritt komponere sin egen timeplan ut fra egne interesser. Folkehøgskolens tradisjonelle fag mister mer og mer sin plass og posisjon. En annen instans overtar: elevene selv. Fokus skifter fra en felles folkelig og nasjonal dannelse gjennom fagene til selvdannelse ved å dyrke den enkeltes spesielle interesser. Det snakkes ikke lenger om selvovervinnelse og selvforsakelse, men om selvrealisering. Elevene skal ikke lenger finne sin plass i et fellesskap med ansvar og forpliktelser. De skal finne seg selv. Vi får en overgang fra en fagsentrert til en elevsentrert pedagogikk. Folkehøgskolene i Norge må i dag stille seg dette spørsmålet: Hva bør vi kreve av et skoleslag som skal fremme allmenndanning og folkeopplysning? Finnes det et folkehøgskolenes grunnpensum som alle skoler bør forholde seg til? Jeg tror svaret vil avgjøre skoleslagets framtid i Norge. Et program for dannelse Et program for allmenndanning og folkeopplysning bør etter min mening hvile på minst fem pilarer: 1) Kjenn deg selv. Eller med Bruuns ord: Tænk over livet. Det er den gamle innskriften på Apollon-tempelet i Delfi: Erkjenn deg selv. Det er Ødipus' rop: "Jeg må finne ut hvem jeg er og hvor jeg kommer fra!" For å kjenne seg selv må en vite noe om den tradisjon en er en del av. Og jeg snakker her ikke om en erkjennelse bare gjennom intellektet, men også gjennom dans, musikk, billedkunst, naturopplevelser, arbeid.,, 2) Lær å leve sammen med andre. Fra vi fødes er vi avhengige av et menneskelig fellesskap. Der får vi mat og klær, omsorg og kjærlighet, språk og moral. Det er bare i et menneskelig fellesskap vi blir mennesker. Bare i et menneskelig fellesskap kan vi lære toleranse, hensynsfullhet, hjelpsomhet, solidaritet, demokrati. Den svenske skuespilleren og forfatteren Tage Danielsson ( ) sa det en gang slik: En droppe droppad i livets älv, har ingen kraft till att flyta själv. Det ställs ett krav på varenda droppe: Hjälp till att hålla de andra oppe. Den som i sin ungdom ikke lærer å spenne sin vilje, ikke lærer å overvinne seg selv, «han blir et bløddyr all sin dag». 3) Lær verden å kjenne - og tro at du kan forandre den. Kunnskapsløshet er en dårlig niste å gå inn i framtida med. Elevene i folkehøgskolen må få møte både erkjennelsesgleden og respekten for kunnskap. Verdier og holdninger som ikke kan begrunnes med kunnskaper blir flagrende meninger, som lett blåser overende i møte med den første og frekkeste demagog. Men kunnskaper er ikke nok. Hva hjelper det med "sagførerskarpsindighed", hvis sjelen er tom? spurte Christopher Bruun. Verdier og holdninger må framelskes og innforlives. Og Georg Bernard Shaws handlingsorienterte budskap må alltid være med: Du ser verden slik den er og spør: Hvorfor? Jeg ser verden slik den kunne være og spør: Hvorfor ikke? 4) Lær å ta ansvar for fellesskapet og framtida. Gjennom mesteparten av historien har grensene for vår moralske verden falt sammen med grensene for språket, religionen, gruppen eller nasjonen. Vi har sagt med Ibsen: "Jeg gjør bestandig og min plikt, men alltid innom mitt distrikt." Ikke slik nå lenger. Mitt distrikt er hele verden. Menneskerettighetserklæringens ord om at "alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd" innledet et nytt kapittel i menneskenes sivilisasjonsutvikling, som vi ennå strever med å ta konsekvensene av. I det 21. århundre må verdensborgeren også bli et pedagogisk ideal. 5) Reflekter over vår egen og samfunnets utvikling. Mennesket er den eneste skapning som kan reflektere over sin egen eksistens. Men det er ikke alltid like lett, vi er ofte blinde for egne holdninger og væremåter. Filosofen Jon Hellesnes skiller mellom dannelse og tilpasning. Tilpasning går ut på at vi blir øvd opp til å godta uten spørsmål eller motforestillinger de rammene som til enhver tid eksisterer. Dannelse innebærer en opplæring til å reflektere også over disse rammene. Stille spørsmål ved vår egen livsform, slik at vi blir i stand til å se oss selv med andres blikk. Under eller over disse fem fundamentene må kjærligheten ligge. Uten den er enhver dannelsesprosess umulig. Kjærligheten til menneskene, til kunnskapene, til naturen, til sangen og livet. Utfordringen for folkehøgskolene i årene framover blir å leve i spennet mellom tradisjon og fornyelse, der tradisjonen blir en kilde til fornyelse. Ved å gi liv til det gamle, kan vi skape noe nytt. Men vi må alltid finne elevene der de er og så gi dem noe de ikke visste at de hadde bruk for. Inge Eidsvåg er forfatter og lektor ved Nansenskolen, der han i mange år også var rektor. Eidsvåg har skrevet en rekke bøker. Den foreløpig siste har tittelen Men livet lever. Om aldringens forunderligheter, vemod og gleder. Dette foredraget: «Folkehøgskolens grunnpensum - finnes det»? holdt Inge Eidsvåg på rektormøtet i Bergen, nå i januar. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 10 SIDE 11

7 Grundtvig-workshop iungarn I begynnelsen av november 2013 var jeg deltaker på en Grundtvigworkshop i Budapest, Ungarn. Grundtvig-programmet er en del av EUs program for livslang opplæring. G TEKST: RANDI HØGH Rønningen folkehøgskole rundtvig-workshopen hadde tema knyttet til innovative læringsmetoder i voksenopplæringen i lys av internasjonal kunnskap og samarbeid. Programmet avslørte i liten grad hva som ventet, så det var forventning og spenning før avreise. Folkehøgskole = voksenopplæring? Det gir visse forventninger å bli invitert til internasjonal Grundtvig-workshop. Vi som er knyttet til folkehøgskolen mener jo at vi kjenner både alternative og innovative læringsmetoder, og at vi kjenner Grundtvig. Et program som bærer Grundtvigs navn må jo være noe nettopp for oss. I denne sammenhengen refereres det til voksenopplæring. Selv har jeg ikke reflektert over at elevene våre er i denne kategorien. I vår hverdag er det nok mer vanlig å tenke om elevene at de er ungdom eller ungevoksne. At voksenlivet og voksenansvaret starter når man har nådd myndighetsalder gjelder ikke alle våre elever. Foreldrene er aktivt på banen til langt inn i voksenlivet for mange unge og det er villet og ønsket fra begge parter. Folkehøgskolen er jo ikke en del av det lineære skoleløpet, men definerer vi oss selv som aktører i videreutdanningssektoren eller voksenopplæringen? Jeg har ikke definert meg som en «voksen-opplærer» til nå. Kanskje dette vil endre seg i løpet av denne workshopen? Og vil det ha noen effekt på hva og hvordan jeg velger å undervise elevene? Dette er spørsmål som dukket opp i forkant. Budapest var vertsby for en Grundtvig-workshop i november i fjor. Nettverk på tvers av landegrenser Det er jammen en liten verden. Her sitter jeg i et rom med 25 andre fra hele Europa, nærmere bestemt Ungarn, Portugal, Tyrkia, Danmark, Norge, England, Romania, Spania og Østerrike. Og av alle disse havner jeg ved siden av den ene som jobber for YMCA! Da har vi allerede mange felles referansepunkter. Chrissy og jeg utveksler erfaringer om ungdom som sliter. I Nord-England der hun jobber er de sosiokulturelle forskjellene enda tydeligere enn i Norge. Nedarvede mønstre rundt tenåringsgraviditet og foreldreskap; arbeidsledighet og hjemløshet er sjeldent blant mine elever. Men psykiske problemer, manglende utdanning og press fra alle kanter kan jeg kjenne igjen. Det er ikke lett å være ung, og mange av ungdommene trenger livsmestringskunnskaper. Dette er jo noe av det vi i folkehøgskolen syns vi er best på, med vår læringspraksis og internatog sosialpedagogikk. Det er virkelig klargjørende å se egen praksis i lys av det å skulle forklare til «uinnvidde». Vi håper vi kanskje kan få til et utvekslingsprosjekt på sikt. Nye interaktive læringsmetoder De fleste deltakerne her jobber med voksne i en læringsprosess, mange med voksne med psykisk utviklingshemming og andre med voksne i arbeidslivet uten fullført utdanning. Metodikken handler om teknologi og digitale læringsplattformer. Det er interessant, men jeg kan ikke la være å tenke: Er det dette som er framtiden for oss som folkehøgskole? De fleste av oss underviser vel for det meste, og helst, gjennom dialogen og møtene med elevene. Er det ikke dialogen og elevmøtene som skiller oss fra annen skole og undervisningspraksis? Jeg har i alle fall en formening om at elevene våre ikke ønsker seg mer av den skolen de allerede har gjennomført. Spennende leker og læringsmetoder i folkehøgskoletradisjon presenteres ikke. Motivasjon Det er alltid kjærkomment å bli inspirert. Når tema fra foredragsholder er motivasjon så går det rett hjem hos en folkehøgskolelærer. Foreleser har en fin metafor om skolelæring kontra det å lære å sykle. Alle som har forsøkt å lære å sykle har falt. Når vi skal sykle og svinge vil refleksene våre automatisk styre rattet i motsatt retning av den svingen vi skal gjøre med resultat - vi faller. Å falle er nederlag, å falle er å mislykkes, å falle er vondt. Her er det mange som gir opp - dette klarer jeg ikke å lære Refleksene våre jobber dobbelt så fort som tanken. Læringen er å stole på at det rådet vi får om å svinge, trosse refleksene, vil holde oss på sykkelen. «Having a fall is not a fiasco, but the method of learning to cycle!» Det er dette vi jobber mot å motivere elevene til å lære seg nye ferdigheter på størrelse med det å lære å sykle. fakta EUs livslang læring (Lifelong learning Program) har til formål å gjøre det mulig for mennesker i alle faser i livet å delta i stimulerende læringsprosesser, samt utvikle læringsmetoder og styrke opplæringssektoren i Europa. EUs livslang læring består av programmene: Comenius - grunnskole - og videregåendeskolenivå. Erasmus- høyskole- og universitetsnivå. Leonardo da Vinci - fag- og yrkesopplæring Grundtvig voksenopplæring: Grundtvig-programmets mål er å gi voksne flere metoder til å forbedre sine kunnskaper og ferdigheter, bidra til personlig utvikling og bedre sysselsettingsmulighetene. Grundtvig-programmet startet allerede i 2000, og avsluttes i 2013, da det erstattes av Ikke alene som folkehøgskole likevel? Folkehøgskoletanken slår an. Etter min presentasjon av ideene og praksisen på folkehøgskoler var det mange i forsamlingen som gjerne ville ha et folkehøgskoleår. Og til min overraskelse oppdaget jeg at det etter sigende finnes hele 6 folkehøgskoler i England. Det er i alle fall det min sidemann John sier, han burde jo vite det som har undervist ved en av dem i flerfoldige år. Og jeg som trodde vi var unike med dette i Norden. Dette må undersøkes videre. Jeg er lovet navn og adresse til disse skolene, så kanskje det blir partnerskap i UK med tiden. Læring og nye nettverk Nettverksbygging - det er fantastisk så lite som skal til når begge parter vil! Internasjonale relasjoner er spennende. Ofte kan man mer både språk og nonverbal kommunikasjon enn man tror. Det er jo dette jeg håper (og tror) elevene våre opplever også, når vi tar dem med studietur og de møter mennesker. Vi har i mange år fokusert på samarbeidspartnere i Afrika/Asia/Sør- Amerika. Kanskje er det på tide å fokusere mer på Europa. Det er mye spennende felles kultur og historie som har blitt stemoderlig behandlet. Tenk om vi får til utveksling og samarbeid med England? Kanskje blir vi som norsk folkehøgskole medutvikler av nye interaktive læringsmetoder? Invitasjonen ligger og venter. Og kunnskapen om de økonomiske mulighetene som er innen EU systemet frister til utforsking. Uken i Ungarn har gitt meg mye; inspirasjon, nye bekjentskaper, ny kunnskap og fornyet interesse for alt det spennende som kan utforskes uten å dra til et annet kontinent. et nytt program kalt Erasmus+. Grundtvig-programmet er åpent for alle over 25 år (eller mellom som ikke lenger er en del av den formelle grunnutdanningen). Både enkeltpersoner og organisasjoner (f.eks studenter, elever og andre enkeltpersoner I en læringssituasjon. Og lærere, frivillige og andre som er involvert i ulike utdannings- og opplæringsprogrammer.) Programmet omfatter alle typer læring enten det er i innen formelle eller uformelle opplæringspraksiser. Og støtter ulike tiltak i et bredt spekter av aktiviteter. Det kan være alt fra basisferdigheter i lesing, skriving og regning til kunst og kultur, fremmedspråk eller foreldreopplæring. For 2013 har programmet hatt fokus på leseferdighet. FOTO: RANDI HØGH Ungarns historie et skulpturelt uttrykk Ungarn har en spennende historie. På mange måter kan den beskrives som en 1100 år lang berg- og dalbane. I den nære fortid er det særlig årene med kommunist styre og jernteppets fall som preger ungarerne. I byparken I Budapest finner vi skulpturen Memorial to the 1956 Revolution, det er et av de nyere monumentene og sto ferdig i 2006, i tilknytting til 50 års markeringen av revolusjonen. Som en spontan protest mot det stalinistiske styret den gang ble en skulptur av Josef Stalin revet ned. Ungarere flest hadde nok sett for seg et mer heroisk og tradisjonelt monument, men personlig liker jeg svært godt det modernistiske uttrykket med tre, blankt og rustent stål. Monumentet må sees fra flere vinkler for å få med hele symbolikken. Bakfra er den tung og mørk, uten særlig håp en vegg av mørke. Når vi går inntil ser vi at det er enkeltstående, mørke, rustne søyler som om det er enkeltmennesker som står i en formasjon. Går vi langs siden blir fargene gradvis lysere og mer positive. Og fra fronten ser vi en lysende blank plogspiss, som om både skulpturen og landet vil jobbe seg framover. Skulpturen er et minnesmerke over endringen i Ungarn fra kommunisme til moderne demokrati. Det er sterkt å se den og få den forklart av vår kunnskapsrike, lokal guid. Og en helt spesiell opplevelse å stå her i begynnende skumring og se spillet i metallet. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 12 SIDE 13

8 Folkehøgskolearbeidet har aldri vært noe belastning NKF-medlemmer Harry Wiig Andersen. I år feirer Noregs Kristelege Folkehøgskolelag 100 år. Det har vært mange ulike mennesker som har preget organisasjonen i denne tiden. Å trekke fram enkeltpersoner vil nesten være urettferdig, da NKF har hatt bruk for hver eneste en som har brukt tid og krefter på å bygge, vedlikeholde og utvikle organsiasjonen. Litt tilfeldig og litt begrunnet vil vi likevel i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året presentere en person som har NKF i sitt hjerte. Tre personer før sommeren som har vært med på sette spor etter seg i NKF: - Harry Wiig Andersen. Han har i tre ulike perioder vært leder av NKF. - Øystein Sundvoll har i mer enn 40 vært med på å prege NKF på mange ulike måter. - Anna Tørset har vært organisasjonens første og hittil eneste kvinnelig leder. Fire personer etter sommeren som ønsker å være med på å påvirke NKF i framtiden: - Søskenparet Guro og Ola Mo er tredje generasjon lærere på Viken folkehøgskole. - Sollaug Klefstad, internatleder på Sagavoll og medlem i skoleutviklingsutvalget. - Kirsten Lorentz Hegland er kontor- og sommerdriftsleder på Risøy, og lokallagsleder på skolen. En novemberdag 1968 satt Harry Wiig Andersen på et kontor på Haugetun folkehøgskole i Østfold. Han hadde akkurat fått stillingen som rektor på skolen. Da kom han fra Frekhaug hvor han hadde vært 1. lærer som stillingen da het. Harry var usikker på om han var helt hjemme i Det Vestlandske Indremisjonsmiljøet, og lurte på om han skulle gå over til det som da het: Indremisjonen. H TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole arry hadde «vært rektor» i en dag da han fikk telefon fra fru Åmdal om at hennes mann, som var rektor på Frekhaug, plutselig var død. - Det var Olavs høyeste ønske at du skulle overta som rektor på Frekhaug, fortalte hun meg. Og slik ble det. - Sånn kan det gå, sier Harry. Litt rart å tenke på hva som hadde skjedd hvis jeg hadde tatt imot stillingen på Haugetun. Barn som snakket østlandsdialekt og ikke bergensk. Kanskje ikke helt lett å se for seg en slik situasjon for en bergenser. Harry Wiig Andersen kom inn i folkehøgskolen i Han hadde da vært lærer i Harry Wiig Andersen i sine yngre dager. fire år i Skudeneshavn hvor han traff han sin kone, Bjørg. De hadde skaffet seg enebolig og så for seg en framtid der. Harry var dengang leder for det kristelige ungdomslaget. Det hadde brudt ut vekkelse og Harry måtte som møteleder møte opp hver kveld, og nå var det på 11. uke. Så lukket Gud plutselig denne døra for Harry. En dag han var på et kurs på Framnes folkehøgskole traff han sin bror som sto dørvakt ved dette store arrangementet. Mens de sto og pratet, sa broren: «Ser du hvem som kommer der? Det er Olav Åmdal». Han var da rektor på Frekhaug og styreleder på Lyngdal jordbruksskole. Åmdal var på vei hjem fra Lyngdal til Frekhaug etter et styremøte, da en indre stemme fortalte ham at han skulle reise den lange omveien om Framnes. Da han møtte Harrys bror fortalte han at det var ledig lærerstilling på Frekhaug. Broren spurte Harry om han kunne tenke seg et år på Frekhaug. «Du er ansatt», sa Åmdal. Og til sin store overraskelse skulle han få lønn for dette arbeidet. - Slik kom jeg altså til Frekhaug første gang. Gud må ha ment at dette skulle være min arbeidsplass, sier han med en ettertenksomhet i stemmen. Ikke bare rektor, nei... Men Harry kunne ikke slå seg helt til ro med å «bare være rektor». - Jeg har vært beriket med god helse, selv om jeg også har hatt mine turer til sykehuset, forteller han. Kort fortalt har han vært leder i landsstyret for Den indre sjømannsmisjon, leder av Bjørgvin bispedømme, 12 år som ordfører i Meland kommune og tre ganger valgt til leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag. Men det er ikke til å skjule at det gikk ut over familien, medgir han. - Likevel sitter barna igjen med gode opplevelser av folkehøgskolen, tror han. Og det sikkert med rette, for en sønn sitter nå som rektor og en annen sønn som undervisningsinspektør på samme skole som Harry bestyrte. - Folkehøgskolearbeidet har jeg aldri sett på som noen belastning. Jeg vil heller si at det har ligget en velsignelse over familien selv om arbeidet var hardt. Harrys første periode Kjærligheten til skoleslaget bragte ham også inn i organsisajonsarbeidet sentralt. - Jeg kom inn som formann som vi sa da, i Det var vanlig at en lederen satt 2-3 år. Vi så ikke så mye på NKF som en arbeidstakerorgansisasjon. Forholdet arbeidsgiver/arbeidstaker lå ikke så mye i tenkningen den gang. Det var mer et arbeidsfellesskap. Vi sto i den samme tjenesten og ønsket å framheve den kristne folkehøgskolen som et fantastisk arbeide innefor Guds rike, minnes han. - I 1975 kom spørsmålet opp om å ansette en landssekretær. Denne stillingen var krevende, så de to første sekretærene satt kun ett år hver. Magnar Malme var blitt ansatt som leder av informasjonskontoret i 1977 og var den jeg kom til å samarbeide med først. Foran årsmøte på Rønningen folkehøgskole i 1977 kom vi på at vi kanskje burde lage et budsjett. Da var det var å finne seg et rom hvor vi kunne lage et forslag. Så administrasjonsarbeidet var ikke veldig prioritert. Årsmøtene var for det meste oppbyggelige. Vi kom sammen for å inspirere hverandre. Vi var ferdige med et skoleår, og skulle motivere oss for et nytt. Samtidig var det mange flere med sterke meninger. Vi hadde knallende harde samtaler og diskusjoner. Det var også skarpere fronter mellom NKF og NF (Norsk Folkehøgskolelag som idag har tatt navnet Folkehøgskoleforbundet). Vi delte landsmøtet inn i to: Bibeltimer til inspirasjon og årsmøtet som kunne ha harde diskusjoner. Harrys andre periode Harry Wiig Andersens første periode varte til årsmøtet i Da hadde han vært med på å ansette Arne Husan som generalsekretær. Men allerede tre år senere var Harry tilbake som leder. Denne perioden som varte fram til 1986 dreide mye av arbeidet seg om samarbeidet med Arne Husan. - Vi hadde et meget godt samarbeid, forteller Harry. - Husan hadde et mylder av ideer der styrets oppgave var å plukke det de så som de viktigste sakene. Arne Husan hadde bakgrunn fra politikken og arbeid på Stortinget. Harry husker godt marsjen til Stortinget hver høst når nytt statsbudsjett skulle legges fram. «Høstjakta» som de kalte det, var å sørge for at det ble avsatt nok penger til folkehøgskolene. - Folkehøgskolen var tilgodesett i alle partier. Ikke bare fikk vi justert tallene i budsjettet, vi fikk også endret på teksten om folkehøgskolen. Det var viktig å sørge for god økonomi i folkehøgskolen. Et av tiltakene som ble satt i gang far «Fyrstikkfondet». Dette skulle være med på å sørge for at lærere kunne få et ekstra stipend for å reise på kurs eller en studietur for å få ny inspirasjon i arbeidet. Harrys tredje periode Siste periode for Harry var fra 1991 til Det var nå en godt fungerende administrasjon. Staben var blitt på seks personer. I tillegg til generalsekretær var det ansatt økonomilsekretær, informasjonssekretær, organisasjonssekretær, kontorsekretær og pedagogisk konsulent. Budsjetter, regnskaper, handlingsplaner og prinsipprogram var på plass. I tillegg var det opprettet samarbeid med NF gjennom folkehøgskolerådet, økonomiutvalget og samnemnda som arbeidet for bedre lønns- og arbeidsvilkår først for lærerne og etter hvert for alle ansatte. Av saker Wiig Andersen mener har hatt stor betydning for skolene og de ansatte er for det første å få gjennomslag for at skolenes elevtall skulle være et gjennomsnitt av de tre siste skoleårene. Dette ga en helt annen forutsigbarhet og mye bedre budsjettering og har reddet mange skoler, mener han. Den andre saken er beregning av arbeidstiden i folkehøgskolen. Vi mente at pedagogisk utviklingsarbeid og sosialpedagogisk arbeid også burde være en del av lærernes lønnede arbeid. Dette mener han var viktig for at lærerne skulle utvikle nye fag og arbeidsopplegg, og ikke «bare snu bunken fra ifjor». Denne siste perioden husker Harry veldig godt fordi han var med på å planlegge 100- årsjubileet til den kristne folkehøgskolen i Vi hadde et flott årsmøte på Sagavoll og en fin feiring senere på året i Oslo hvor blant annet Kongen var tilstede under festen i Oslo Rådhus, sier han og smiler bredt bare ved tanken. Uforglemmelige år Spør du Harry om hvilket årsmøte som var det beste, er svaret: Heimly Det er det totale inntrykket som sitter igjen i minnet. Nå skal det sies at heldigere enn vi var med været denne uka er det ikke mulig å være. Uforglemmelig er turen til Senja med midnattsgudstjeneste i Torsken kirke, og hvor vi på veien hjem ble møtt med nattmat fra Heimly ute ved havkanten med blikkstille hav, midnattssol og multekrem til dessert. Det var en fantastisk flott opplevelse, forteller han. Denne sommernatten ble en av sjåførene gjort stas på da han hadde bursdag denne gangen. Rektor på Heimly Edgar Flakstad fant en høyde der han var synlig for alle og kunne overrekke sjåføren en gave. Men det folk ikke helt forsto var hva Harry skulle gjøre oppe på den høyden. Men Kjell Erfjord (daværende rektor på Lundheim) kunne gi svaret på det: Når Harry ser en høyde må han opp og tale! - Vi hadde en veldig naturlig humor med hverandere, sier Harry. Det var som taler og humorist mange folk husker Harry best. Han kunne skjemte med både den ene og andre uten at noen ble fornærmet. Heller ikke tilsynsmann Tormod Hægeland unngikk Harrys historier. Men så hadde de også kjent hverandre siden de var elever på Fredun (nå: Stavern) folkehøgskole. Et rikt liv? Hva er det med Harry og Israel? Det kan ikke hoppes bukk over. Til høsten reiser han på sin tur nummer 100 til Israel. I 1975 startet han som den første i Norge reiselivslinje i folkehøgskolen. Og turen gikk til Israel. Siden har han vært i Israel hvert eneste år, unntatt i 1991 under Golf-krigen. Dette er noe han ikke kan holde seg unna. Men, sier han, jeg vil ikke være noen 7. far i huset, så alt som har med skolen og administrasjon å gjøre holder jeg meg langt vekk fra. Når han skal oppsummere sitt virke i folkehøgskolen, gjør han det på følgende måte. - NKF har gått veien fra en koseklubb til en arbeidstakerorganisasjon. - Med 12 år som ordfører fikk jeg god trening på det formelle. - Arbeid i nemner, råd og utvalg i folkehøgskolen har vært enormt interessant og lærerikt, selv om det ble mye ekstraarbeid. Om folkehøgskolen og NKF har gitt meg et rikt liv? JA! KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 14 SIDE 15 nr 1 - KRISTENfolkehøgskole

9 Nytt fra Den globale folkehøgskolen - en utopi? Eitt av dei sju seminara deltakarane på Rektormøtet i januar kunne velje å delta på var seminaret «Den glokale folkehøgskulen». Her vart rektorane utfordra på korleis dei som leiarar kan bidra til å skape ei berekraftig utvikling, og om folkehøgskulane i Noreg kan samlas om eitt felles mål eller ei felles forplikting når det gjeld glokale (globale og lokale) utfordringar. TEKST: BRITA PHUTHI Internasjonal sekr. i folkehøgskolen Ein nestor i norsk folkehøgskule, Olav Klonteig, har sagt at «danning handlar om å utvide horisonten utover det individuelle». På seminaret «Den glokale folkehøgskulen» såg me nærare på kva felles sentrale globale utfordringar neste generasjon går i møte, og kva ein eventuelt må lære meir om eller gjere annleis. Dette vart mellom anna illustrert i traileren til dokumentaren «Midway Island» og videoen til «Change the Rules». Det er mange utfordringar; deriblant konsekvensane av våre handlingar, haldningar, politikk og levemåte. Det er difor viktig å gå frå prat til praksis, og frå eg til me, for å skape ei berekraftig utvikling. Ei undersøkinga om ungdom og deira kunnskap om Nord/Sør og utviklingsspørsmål frå 2012, gjennomført på oppdrag av paraplyorganisasjonen for barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU), viste at norsk ungdom i alderen år har mykje kunnskap om desse spørsmåla. Det dei fleste derimot ikkje ser er samanhengane mellom levemåte og politikk i Nord og fattigdom i Sør, og dei spurte la mest vekt på interne forhold når dei skulle forklare årsaker til fattigdom i land i Sør. Få var også villige til å redusere eigen levestandard, og berre 1 av 4 var einige i at dei tener på andre lands fattigdom. Ungdom som går på folkehøgskule har altså ein del faktakunnskapar om verda, men treng meir kunnskap om kvifor det er så skeiv ressursfordeling og kva ein kan gjere for å bidra til ei berekraftig utvikling. Mange folkehøgskular er opptekne av desse spørsmåla, men mange legg nok for mykje vekt på bistand som eit handlingsalternativ. Når ein ser på pengestraumane mellom fattige og rike land, så utgjer bistand ein svært liten del (jamfør Change the Rules-videoen). Det er difor meir avgjerande for utviklinga i verda å sjå på f.eks. handelsforhold, gjeldsspørsmål og konsekvensar av bruk av skatteparadis. Her er det eit stort potensiale for folkehøgskulane til å vere pionerar på feltet, og ta tak i dei grunnleggjande årsakene til fattigdom. Rektorane vart utfordra på om folkehøgskulane kan kome fram til eit felles mål/ei felles forplikting for å bidra til å skape ei betre verd for alle. Rektorane som deltok på seminaret var positivet til eit slikt forslag, og det kan også vere ein måte å marknadsføre skuleslaget, og vise kva danningsfokus folkehøgskulane i dag har. Kanskje kan eit felles glokalt mål tydeleggjere folkehøgskulane sine verdiar overfor styresmaktene og politikarane? IU vil jobbe vidare med denne ideen og prøve å finne eit felles mål folkehøgskulane kan einast om, og som ein kan jobbe seg fram til gjennom ulike handlingsalternativ. Til dette arbeidet kan IU også hente idear og verktøy frå det nordiske Nordplusstøtta prosjektet «Glokale omstillingssenter folkehøgskulen som arena og aktør», kor det i løpet av våren blir utarbeidd retningslinjer for folkehøgskular som ønskjer å vere eit glokalt omstillingssenter. Nytt IU-medlem Ola Mo, fagutviklingsleder og inspektør ved Viken folkehøgskole, har tatt over som IU-medlem etter at Marte Skauen (Haugetun fhs) gikk ut i permisjon. Ola Mo har de siste årene jobbet som musikklærer på Viken folkehøgskole og har vært engasjert i Vikens internasjonale arbeid gjennom flere år. Ola er født og oppvokst på Viken folkehøgskole og har sterke røtter bakover i slekta ved skolen. Han er utdannet sosionom fra Høgskolen i Oslo, og har tatt videreutdanning i musikkterapi ved Norges Musikkhøgskole. Gjennom musikken har Ola engasjert seg i skolens internasjonale kulturutvekslingsprosjekt, siden starten i Viken folkehøgskole har i løpet av denne perioden utvidet samarbeidet med VOCAL (Voices of Change Allover). Det er en organisasjon som gir ungdom i de østre bydelene av Nairobi (Kenya) mulighet til å drive med musikk, dans og drama. Ola er opptatt av å skape likeverdige kulturmøter, både i Nairobi og på Gjøvik. Dette har han blant annet skrevet om i IUs jubileumshefte (Folkehøgskolenes internasjonale engasjement) som kan bestilles gjennom IU: iu@folkehogskole.no Elevfokusert Internasjonalt seminar 31. mars 1. april 2014 Internasjonalt Utvalg for folkehøgskolen (IU) inviterer til elevfokusert Internasjonalt seminar, «Reager på urett aksjon på 1-2-3!», 31. mars 1. april på Holtekilen folkehøgskole, like utenfor Oslo. Seminaret retter seg spesielt til solidaritetslinjer, men andre globalt engasjerte ansatte og elever er selvsagt velkommen til å delta. På seminaret «Reager på urett aksjon på 1-2-3!» vil Changemaker, Norges største ungdomsorganisasjon som kun jobber med utviklingspolitikk, veilede deltakerne gjennom prosessen fra en aksjonsidé til en gjennomført aksjon i Oslo siste dag på seminaret. Seminardeltakerne blir også oppfordret til å gjennomføre aksjonen på sin skole/lokalsamfunn i etterkant av seminaret. Skoler som er interessert i å delta kan melde på maks 4 elever + 1 lærer (totalt maks 5 personer) og det er første mann/kvinne til mølla da vi har begrenset med plasser. IU dekker seminarutgiftene, kost og losji. Reisen til/fra Holtekilen folkehøgskole dekkes av skolen selv. Påmelding til: brita@folkehogskole.no TEKST: ARVID KOPPERDAL Organisasjonskonsulent NKF Jubileumslandsmøte i 2014 på Danvik folkehøgskole Drammen Landsmøtet 2014 i Drammen Iår er det 100 år siden NKFs forløper ble stiftet, på Danvik Folkehøgskole i Derfor passer det ekstra godt at årets landsmøte i NKF er lagt folkehøgskolen i Drammen juni. Onsdag 4. juni er satt av til markering av 100 års jubileet. Den dagen blir det satt fokus både på hva som særpreget den tidsperioden for ca 100 år siden da de første folkehøgskolene ble startet, på folkehøgskolens aktualitet i dag og på hva som kan gjøre skoleslaget relevant for framtiden. Landsmøteprogrammet vil ellers inneholde kulturprogram og konsert, bibeltimer, opplegg ved skoleutviklingsutvalget, vandring langs Drammenselva, nattverdgudstjeneste og NKFs årsmøte. Landsmøtet er den viktigste møteplassen for oss som tilhører den kristne folkehøgskolebevegelsen! Dette er stedet for felleskap, erfaringsdeling og påfyll, og årsmøtet i NKF gir deltakerne muligheten for å påvirke organisasjonens arbeid og prioriteringer. Invitasjon til landsmøte med program og landsmøteplakat sendes NKFs lokallag i slutten av mars. Vel møtt på landsmøtet! Aktuelt hovedtema på kurset for internatledere og sosiallærere NKF arrangerer kurs for internatledere og sosiallærere på Jeløy Kurssenter mars. Denne gang blir det satt hovedfokus på «Ungdom og psykisk helse». Dette er et svært aktuelt tema både i folkehøgskolen og ellers i samfunnet. Mange og ulike utfordringer er knyttet til elevenes mentale helse. Foredragene knyttet til hovedtemaet på kurset har følgende titler: Psykisk helse og folkehøgskolehverdagen aktuelle utfordringer Ungdom og kropp - om selvbilde, spiseforstyrrelser, selvskading - også gutters fokus på muskler og kropp Hvordan møte ungdom som plages av angst og/eller depresjoner? Åpen veiledningsdag sjuende år på rad NKF inviterer til en åpen veiledningsdag i Oslo mandag 28. april. Dette dagsseminaret er beregnet for alle som er interessert i veiledning og samtalens rolle og plass på en folkehøgskole, både de som er opptatt av samtaler med og veiledning av elever og de som har erfaring med arbeidsveiledning eller kollegaveiledning. Hovedtema i år blir Hvilket gudsbilde bærer jeg med meg? Med en påfølgende refleksjon i små grupper over eget gudsbilde og hvordan dette påvirker meg i møte med kollegaer/ elever i en veiledningssammenheng/ samtalesammenheng? Les mer om alle disse tre arrangementene på NKFs nettside KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 16 SIDE 17

10 P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X P L U K K O G M I X P L U K K O G M I X P L U K K O G M I X P L U K DANVIK FOLKEHØGSKOLE Nominert til Amandus Ivar Waage Johansen og Iver Jensen er nominert til pris på Amandusfestivalen for hver sine filmer. Dette er landets største festival for unge filmskapere. I år går øksnesværingen Waage Johansen på Danvik folkehøyskole, og er sammen med klassekamerater nominert til fiksjonspris og foto-pris for filmen «Handelen». Hans film «Takk for sist» vant både Laterna Magica og Amandus i fjor. Det er kjempeartig å bli nominert igjen, og på skolen er det så bra filmmiljø at ikke bare er jeg nominert, men også romkameraten min! Bladet Vesterålen BAKKETUN FOLKEHØGSKOLE Johan Bojer skjerper sinn og sanser Bakketun folkehøgskole har truffet en nerve blant kunnskapstørste trøndere. Med tilbud om diverse kurs innen data, engelsk og litteratur har skolen blitt en kunnskapsborg som mange pensjonister benytter seg av. Bakketun samarbeider med Innherred Seniorforum om kortkursene. På timeplanen i år er en serie med trønderske diktere. Først ut er forfatteren Johan Bojer fra Rissa, som mange forbinder med begrepet Den siste viking. Ragnar Evenstad, tidligere lærer og inspektør på Bakketun folkehøgskole har et stort hjerterom for litteratur og spesielt trønderske diktere. Gjennom 12 skoletimer og en utflukt til Rissa skal han åpne porten for de voksne elevene inn i det samme litterære landskapet. Innherreds Folkeblad Verdalingen SUNNFJORD FOLKEHØGSKULE Nettsider på bokmål Sunnfjord folkehøgskule håpar nettsider på bokmål vil trekkje fleire elevar til skulen. - Vi må kommunisere med alle, seier rektor Jorun Knapstad. «Sunnfjord folkehøgskule vil legge til rette for at du kan bli verdensmester i eget liv, og vi vil bruke ulike virkemidler for å støtte deg i din satsing», heiter det mellom anna på nettsidene til Sunnfjord folkehøgskule. - Vi har gjort eit bevisst val om å bruke bokmål på våre nettsider for å få fleire søkarar. Vi brukar nynorsk i det daglege på skulen, men vi vil at det første møtet elevane får med Sunnfjord folkehøgskule skal vere på bokmål, seier rektor, Jorun Knapstad. - Vi veit at for ungdom frå andre delar av landet er der ein barriere når ein brukar nynorsk. Vi treng å kommunisere lett med alle elevane, seier ho. Firda SOLBORG FOLKEHØGSKOLE Pris til Anders Anders Løkeland Slåke (20) frå Valen gjekk til topps i ein skrivekonkurranse arrangert av Teatret Vårt i Molde, i samarbeid med Bjørsonfestivalen, Språkåret 2013 og Ivar Aasen-tunet. Temaet for konkurransen var «Ungt blikk på verda», noko Slåke løyste med stykket «Ventar framleis». Juryen fall pladask og kåra den unge manusforfattaren til den beste i konkurransen. Og premien? Jo, det er ikkje noko mindre enn å få sett stykket opp med profesjonelle skodespelarar på Teatret Vårt. Jubel her! kommenterer forfattaren. Han er både overraska og glad. Om innhaldet fortel Slåke at dette dreier seg om ein ungdom i vidaregåande skule som er svært usikker på kva veg han skal slå inn på vidare. Om dette sit han i ein lang samtale med læraren sin. Hovudpersonen har sine eigne draumar, men blir forstyrra av forventningar frå omgjevnaden. Derfor er valet så vanskeleg, seier Slåke. I løpet av samtalen kjem mangt i eit nytt lys, og hovudpersonen oppdagar nye sider ved seg sjølv. Stykket har ingen konklusjonar om vegvalet, røper forfattaren. Slåke fortel at han alltid har likt å skriva. Interessa fekk ny næring då han i fjor gjekk på Solborg Folkehøgskule i Stavanger. Prisen gjev meg litt betre sjølvtillit på skriving. Håpet mitt er å leva av skriving eller av annan skapande aktivitet. Det er med meg som med hovudpersonen i «Ventar framleis», eg er usikker på vegen vidare. Kvinnheringen Jubilerande folkehøgskular Dei kan lytta til pulsslaga i ungdomskulturen, utforma eit innhald som treff dei unge heime, gjera heile verda til læringsarena, gje tilfang til danningsprosessen. Og i det heile er det legitimt å la evangeliet få lyda til vekking og vekst. Arven fra Ole Hallesby lever! skriv Bjarne Kvam i avisa Dagen. Vi er inne i ei jubileumsbølgje i den kristne folkehøgskulen. På tre år, frå 1911 til 1914, kom det sju nye kristelege ungdomsskular (folkehøgskular) som no feirar 100 år. Fleire av desse er eit direkte resultat av Ole Hallesby sin artikkel «Indremissionen og den nye tid» i 1912 publisert i seks ulike organisasjonsblad. Her skisserte han eit kristent skuleprogram som førte til etablering av ulike kristne skular, mellom anna ein ny kristen lærarskule i Oslo, Kristelig Gymnasium, og fleire kristelege ungdomsskular. For Hallesby var visjonen å nytta kristne skular som ein reiskap til å nå kunnskapssøkjande ungdom med evangeliet. Innhald og organisering av skulane kunne skifta ut frå praktiske forhold og skiftande vilkår i samfunnet. For hundre år sidan var det ikkje noko lovverk for folkehøgskular som ein måtte tilpassa verksemda til. Godkjenning av ein skule var knytt til rektor, det same med tilskot frå staten. Slik vart det ulik profil på skulane. Folkehøgskular førte vidare arven frå Grundtvig, medan dei kristelege Ungdomsskulane stod med ein fot i vekkingskristendom og ein i «det levande ordet» frå Grundtvig. I 1949 kom felles lov om folkehøgskular og kristelege ungdomsskular, og med den diskusjonen om kva ein rett folkehøgskule skulle vera. Skulane skulle gje allmenndanning, men var denne avgrensa til særlege fag og emne, til stad og tid? Korleis var folkehøgskulen ein annleis skule enn utdanningsverket elles i samfunnet? Det synte seg nemleg at fleire fag og «liner» som Bjarne Kvam er rektor på NLA Høgskolen i Bergen, og tidligere lærer og rektor i folkehøgskolen. vart utvikla i folkehøgskulen vart tekne inn i den vidaregåande skulen. Vart eigne opplegg med det eit framandelement i folkehøgskulen? Løysinga ligg i at skuleslaget er eksamensfritt. Det vil på den eine sida seia at den einskilde folkehøgskulen kan utvikla sin profil og eigenart utan å stå til rette korkje for medskular eller departement. I dette ligg ein dynamikk for utvikling og kreativitet som også i framtida kan koma andre skuleslag til gode. På den andre sida skal folkehøgskulen «utarbeide dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse». Det tyder at eleven får med seg eit dokument som kan nyttast i møte med andre skuleslag og med arbeidslivet. Difor jublar dei jubilerande over den skapande fridomen dei har til å utforma skuleprogramma sine. Dei kan lytta til pulsslaga i ungdomskulturen, utforma eit innhald som treff dei unge heime, gjera heile verda til læringsarena, gje tilfang til danningsprosessen. Og i det heile er det legitimt å la evangeliet få lyda til vekking og vekst. Arven frå Ole Hallesby lever! NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2014 Kurs for lærere i friluftsliv mars Hallingdal Folkehøgskole, Gol Kurs for internatledere og sosiallærere mars Frelsesarmeens Kurssenter, Jeløy folkehøgskole, Moss Det gode liv i folkehøgskolen: Konferanse om erfaringer og arbeidsglede april Hurtigruta (fra Bodø) og Ballstad i Lofoten Filosofisk praksis og interkulturell dialog april Humanismens hus Åpen dag om veiledning 28. april Hotel Opera, Oslo Landsmøte NKF juni Danvik folkehøgskole, Drammen Omtale av kursene finnes på: f/aktiviteter/kommende/ KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 18 SIDE 19

11 B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo Oioioi Opplevelse, innlevelse, oppsikt, innsikt, overraskelse og inspirasjon Ole Hamre er - for de som kjenner ham - mest kjent som slagverker og komponist og har samarbeidet med flere av de mest kjente musikere i Norge. TEKST: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole I mange år har han arrangert den såkalte OiOi-festivalen som står for står for Opplevelse, innlevelse, oppsikt og innsikt. Dette er Festspillene i Bergen sitt utendørsprogram som under mottoet Sært og populært har som målsetning å få flere til å føle seg som en naturlig del av Festspillene i Bergen. Hamre er dessuten initiativtaker og kunstnerisk leder for det multietniske barne og ungdomsprosjektet Fargespill med barn og ungdommer fra 20 land, alle bosatt i Bergen. Ole Hamre var invitert til årets rektormøte i Bergen for å fortelle om sitt prosjekt OiOiOi - Opplevelse, innlevelse, oppsikt, innsikt, overraskelse og inspirasjon. Hamre har jobbet med kreative prosesser og stilte spørsmålet om hva det er som gjør folk kreative. Hva stimulerer til kreativitet? Hva er det at vi ser - eller ikke ser - nye muligheter? Når noen får gode ideer kommer også spørsmålet: Hvorfor har ingen kommet på dette før? - Mitt prinsipp, hvis noen spør om å holde et foredrag om noe jeg aldri har gjort før, sier jeg ja, sa Hamre. - Det har ført til mange problemer, men også utfordringer. Finne noe nytt av noe som eksisterer. Skal du «FlifletHamres engeriforsyning»: Ole Hamre og Gabriel Fliflet har spilt sammen i mange år og holdt konsert på rektormøte en av kveldene. lage noe, handler det om deg. Skal du finne noe, handler det om verden. Mange grenser for hva du skal lage, ingen grenser for hva du skal finne. Hamre mente at strukturer gir bare en løsning, kaos gir uendelige løsninger. Det er i kaos alle mulighetene ligger. Alt vi lager er svar på et spørsmål. Ofte bruker vi det samme svaret, selv om spørsmålet forandrer seg. Alle spørsmål har 1000 svar. Hvis du velger bare det ene svaret, velger du vekk alle de andre 999 mulighetene. Vi må slippe vedtatte strukturer og komme tilbake til tilstanden før struktur, sa han. Barn vet ikke hva som ikke går an. Hva er skole? Hvilken utfordring er det svar på? Vårt svar er en institusjon som optimaliserer, informasjon, kunnskap, kultur, dannelse. Forutsetning for læring er at du tror du kan lære. Troen får man gjennom mestringsopplevelser. Ikke viktig hva du mestrer, men at du mestrer. Hamre brukte som eksempel fra sitt prosjekt elever som får delta i «Fargespill» og ble tatt ut av matematikktimene, kom tilbake med forbedret interesse for matematikk. Når man forteller noen at de er en resurs, så blir de en resurs, sa Ole Hamre. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 20