Søknader om å komme inn under autorisasjonsordningen for helsepersonell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søknader om å komme inn under autorisasjonsordningen for helsepersonell"

Transkript

1 Søknader om å komme inn under autorisasjonsordningen for helsepersonell 1

2 1 Bakgrunn 5 2 Offentliggodkjenningav helsepersonell- lovgrunnlag,formålog avgrensing Offentligregulering Formåletmed reguleringav yrkesutøvelse 6 3 Samfunnsmessigehensyn 7 4 Hoved-og tilleggskriterierfor autorisasjonog innbyrdesvekting Hovedkriterierfor autorisasjon Tifieggskriterierfor autorisasjon Vurderingav hoved-og tilleggskriteriene 10 5 Vurderingav den enkeltesøknad Innkomnesøknader Direktoratetssaksbehandling 11 6 Akupunktør Hovedkriterier Samletvurderingav hovedkriteriene Tilleggskriterier Samlet vurdering Konklusjon 16 7 Osteopat Hovedkriterier Samletvurderingav hovedkriteriene tilleggskriterier Samlet vurdering Konklusjon 21 8 Musikkterapeut Hovedkriterier Samletvurderingav hovedkriteriene tilleggskriterier Samletvurdering Konklusjon 25 9 Hudpleier Hovedkriterier samletvurderingav hovedkriteriene Tilleggskriterier Samletvurdering Konklusjon Logoped Hovedkriterier Samletvurderingav hovedkriteriene tilleggskriterier Samlet vurdering Konklusjon Audiopedagog Hovedkriterier Samletvurderingav hovedkriteriene tilleggskriterier Samlet vurdering Konklusjon Genetiskveileder 39 2

3 12.1 Hovedkriterier Samlet vurdering av hovedkriteriene tilleggskriterier Vurdering av tilleggskriteriene Samlet vurdering Konklusjon Helsedirektoratets tilrådning 45 3

4 1 Bakgrunn Helsedirektoratet (Hdir) fikk i brev av 7. og 17. april 2009 i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å foreta en samlet gjennomgang av nye søknader om autorisasjon i henhold til helsepersonelloven. Helsedirektoratet utarbeidet i 2008 etter oppdrag fra HOD to utredninger av helsepersonellovens autorisasjonsordning blant annet vurdering av eksisterende hovedkriterier og tilleggskriterier foreslått av departementet. HOD ga i brev av 7. april 2009 sin tilslutning til direktoratets vurdering av kriterier som bør legges til grunn. Departementet opplyste at de i sin saksbehandling av søknader om autorisasjon fra nye personellgrupper vil legge vekt på direktoratets vurderinger og anbefalinger i utredningene fra 2008 og tidligere utredninger fra 2004 og Helsedirektoratet har mottatt sju søknader om å komme inn under autorisasjonsordningen for helsepersonell, akupunktør, osteopat, musikkterapeut, hudpleier, logoped, audiopedagog og genetisk veileder. Manuellterapeutene sendte inn søknad som senere ble trukket tilbake. I forbindelse med oppdraget "Vurdering av offentlig spesialistgodkjenning for aktuelle helsepersonellgrupper" fikk direktoratet høsten 2011 som tilleggsoppdrag å vurdere autorisasjon av manuellterapeuter. Resultatet av dette oppdraget ble oversendt til HOD I vurdering av søknadene har direktoratet i samsvar med departementets føringer lagt til grunn helsepersonelloven med forarbeider, hovedutredningen fra januar 2008 og tilleggsutredningen fra september Utredning av helsepersonellovens autorisasjonsordning, januar 2008 og Tilleggsutredning - Autorisasjon av helsepersonell, september

5 2 Offentlig godkjenning av helsepersonell lovgrunnlag, formål og avgrensing 2.1 OFFENTLIG REGULERING Offentlig godkjenning av helsepersonell omfatter autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning og er regulert av helsepersonelloven (hspl) kapittel 9. Autorisasjon omfatter 29 helsepersonellgrupper, jf 48. Hovedformålet med lovens godkjenningsordninger er å ivareta pasienters sikkerhet. Ordningene skal sikre at helsepersonellet har nødvendige kvalifikasjoner til å inneha en bestemt yrkesrolle og skal være en sikkerhet for at helsepersonell med en bestemt tittel har en bestemt type kompetanse. Rettsvirkning av offentlig godkjenning er at innehaver får rett til å benytte beskyttet tittel (hspl 74), og at myndighetene har adgang til å tilbakekalle eller begrense godkjenningen som ledd i en tilsynssak (hspl kap.11). Det siste innebærer i realiteten helt eller delvis yrkesforbud og er et sterkere virkemiddel enn det som følger av adgangen til oppsigelse/avskjed i et arbeidsforhold. Dette har vært et sentralt argument for å videreføre ordningen med offentlig godkjenning av helsepersonell. 2.2 FORMALET MED REGULER1NGAV YRKESUTØVELSE Hovedformålet med en regulering av helsepersonells yrkesutøvelse er å beskytte pasientene i hensiktsmessig utstrekning mot ukyndig behandling Det vil ikke være forbeholdt yrkesgrupper som sådan å foreta visse typer yrkesutøvelse Helsepersonellovens krav til forsvarlig virksomhet ( 4) stiller et generelt krav til helsepersonellets yrkesutøvelse, blant annet at yrket skal utøves innen rammene av den enkeltes faglige kompetanse. Forsvarlighetskravet gjelder alle som defineres som helsepersonell, enten man har offentlig godkjenning eller ikke Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning er ikke et vilkår for å tilsettes i helsetjenesten for å yte helsehjelp eller for å defineres som helsepersonell. Det innebærer ikke at innehaveren har metodemonopol eller eksklusiv rett til å benytte bestemte behandlingsmetoder eller til å behandle visse pasientgrupper 2. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning regulerer ikke organisering av helsetjenestene. Utdanningsmyndighetene og -institusjonene har ansvaret for utdanningenes innhold og organisering, jf. melding til Stortinget om helse- og velferdsutdanningene 3. Pasient- og brukerrettigheter er regulert i egen lov. Arbeidsgivers organisasjons- og styringsrett er uavhengig av om ansatte er omfattet av en offentlig autorisasjonsordning. 2 Dette kan imidlertid følge av særlov eller følge av organisering av helsetjenesten, betalingsordninger el.1 3 Kunnskapsdepartementet: Meld.St.13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. 6

6 3 Samfunnsmessige hensyn Helsemyndighetene må kontinuerlig vurdere hvor mange profesjoner det er hensiktsmessig å regulere. Det gjelder regulering av yrker basert på grunnutdanning og basert på påbyggingskompetanse i form av videreutdanning eller spesialisering. Dagens 29 autoriserte helsepersonellgrupper er resultatet av politiske beslutninger som ligger mange år tilbake og gjenspeiler en personellstruktur på et gitt tidspunkt. I tillegg er det 52 grupper med offentlig spesialistgodkjenning. Interessen for å komme inn under autorisasjonsordningen for helsepersonell viser et ønske om å utvide ordningen både i retning av komplementær og alternativ behandling og mot yrkesgrupper som tradisjonelt har rettet seg inn mot andre samfunnssektorer, for eksempel skoleverket og sosialsektoren. På den ene side har samfunnet behov for å regulere visse yrkesgrupper, også innen helsetjenesten. På den annen side er det viktig ikke å bidra til økt fragmentering av helsetjenesten. Hvis autorisasjonsordningen blir svært omfattende, kan det gi arbeidslivet mindre fleksibilitet og bidra til økt konflikt mellom profesjonene og utilsiktet kostnadsvekst. Helsetjenestens behov for kompetanse er under stadig endring. Helsetjenestens nye behov for kompetanse må gjenspeiles i endrete utdanningstilbud. Arbeidsgiver har etter helselovene en plikt til å sørge for at personellet er kvalifisert for sine arbeidsoppgaver. Tilsvarende har alle som yter helsehjelp plikt til å yte faglig forsvarlige tjenester. En slik plikt begrenser seg ikke til regulerte yrker. For at helsetjenesten skal kunne ivareta sine oppgaver er det behov for personell både i og utenfor de regulerte yrkene. At det er behov for kompetanse på et område verken forutsetter eller kan ha som konsekvens at yrkesgruppen er eller skal bli autorisert. Det må tas hensyn til at et stort innslag i helsetjenesten er personell uten helsefaglig kompetanse 4. De nasjonale strukturene må ses sammenheng med hvordan ordningene er i andre land. Forholdene i Norden må tillegges særlig stor betydning. Samtidig vil forholdene i E0S-landene være svært viktig ettersom fri bevegelse av arbeidskraft er en av de fire friheter i det indre marked. Grensehinder skal derfor reduseres, også for helsetjenestens arbeidskraft. Det krever stor grad av harmionisering av kompetansekrav og reguleringsordninger for helsepersonell mellom landene. Det vises til direktoratets tilrådning til departementet 1. februar 2012 om offentlig spesialistgodkjenning for visse grupper helsepersonell (sak 11/4522). Samtidig ble gitt en tilrådning i spørsmålet om autorisasjon av manuellterapeut. 4 I 2010 utgjorde 28,5 prosent av årsverksinnsatsen i brukerrettet kommunal pleie- og omsorg personer uten relevant utdanning 7

7 4 Hoved- og tilleggskriterier for autorisasjon og innbyrdes vekting 4.1 HOVEDKRITERIER FOR AUTORISASJON Forarbeidene til helsepersonelloven legger følgende kriterier til grunn ved vurdering av om helsepersonellgrupper bør omfattes av autorisasjonsordningen: Utdanning: at personellet er utdannet for å arbeide innen helsetjenesten Yrkesrollens innhold: at yrkesrollen innebærer en viss selvstendighet og pasientkontakt Internasjonale forhold: at yrkesgruppen er autorisert eller vurderes autorisert i Norden eller andre land; slike forhold eller andre lands sammenliknbare systemer bør tillegges vekt I Helsedirektoratets utredning fra januar 2008 viderefører dette prinsippet. Det heter: "Autorisasjon av nye helsepersonellgrupper vurderes restriktivt ut fra følgende kriterier: utdanning yrkesrollens innhold, herunder hensynet til pasientrisiko og skadepotensiale intemasjonale forhold Det bør legges vesentlig vekt på pasientsikkerhetshensynet (yrkesutøvelsens skadepotensiale)." Helsedirektoratet legger disse hovedkriteriene til grunn i vurdering av søknadene. Begge kriteriene utdanning og yrkesrollens innhold må være oppfylt. I tillegg vil kriteriet internasjonale forhold bli tillagt vekt. Det blir dessuten vurdert hvordan tilleggskriteriene kan influere på den samlede vurderingen. Utdanning Det som særpreger dagens autorisasjonsgivende utdanninger er at studiene er profesjonsorientert. Dette innebærer opplæring og trening i pasient- og brukerbehandling, både praktisk og teoretisk. Undervisningen skal ha et tydelig evidensgrunnlag med forsknings- eller erfaringsbasert kunnskapsforankring. Praksisdelen er hovedsaklig lagt til den offentlig helse- og omsorgstjenesten. Omfanget av praksisen varierer, men alle de norske utdanningene har mye praksis sammenliknet med i mange andre land. Omfanget av praksisdelen av mange av studiene reguleres av EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv En hovedsaklig teoretisk utdanning gir ikke grunnlag for å komme inn under autorisasjonsordningen for helsepersonell. 5 Direktiv EF 36/2005 godkjenning av yrkeskvalifikasjoner 8

8 Yrkesrollens innhold og skadepotensiale Yrkesgruppens adgang til selvstendig yrkesutøvelse og pasientkontakt vil ha begrenset betydning for autorisasjonsspørsmålet med mindre det representerer en ikke ubetydelig risiko i forhold til pasientsikkerhet eller særlig skadepotensiale. Enhver yrkesutøvelse innebærer en viss risiko for feil. Hensynet til pasientsikkerhet eller skadepotensiale skal vurderes i forhold til faglig forsvarlig yrkesutøvelse. Uforsvarlig yrkesutøvelse er i strid med kravene til helsepersonells yrkesutøvelse, jf. helsepersonelloven 4 og kan bli gjenstand for reaksjon fra tilsynsmyndighetene. Faglig uforsvarlig eller gal behandling er alltid en fare for pasientsikkerheten. Som element i dette hovedkriteriet, legges til grunn at den forsvarlige yrkesutøvelsen innebærer en påregnelig og ikke ubetydelig risiko for pasienten utover den risiko som følger av sykdommen eller tilstandens alvorlighetsgrad. Internasjonale forhold Det er opp til det enkelte land om en profesjon skal reguleres, og i tilfelle om profesjonen skal reguleres i lovgivning som gjelder helsepersonell, pedagogisk personell, sosialpersonell eller annen type personell. Helsedirektoratet har vurdert om søkergruppene er opplistet på EU-kommisjonens database over regulerte yrker 6 eller er omfattet av den nordiske overenskomsten om felles arbeidsmarked for helsepersonell TILLEGGSKRITERIER FOR AUTORISASJON Helse- og omsorgsdepartementet foreslo en rekke tilleggskriterier som gjenstand for Helsedirektoratets tilleggsutredning fra september 2008: Utdanningens helsefaglige innhold: i hvilken grad utdanningen er rettet inn mot arbeid i helsesektoren, det helsefaglige innholdet i utdanningen Mulighet for dobbelautorisasjon: om utdanningen bygger på en allerede autorisasjonsgivende grunnutdanning; dobbeltautorisasjon bør unngås Forskningsresultater om behandlingens virkning: dokumentasjon av evidensgrunnlag og hvordan dette kommer til uttrykk i utdanningen og yrkesrollens innhold Helsetjenestens tilgjengelighet: helsetjenesten som tilbys bør være tilgjengelig for hele befolkningen Behovet for helsetjenesten: trenger helsetjenesten den kompetansen personellgruppen representerer Andelen yrkesaktive innenfor helsetjenesten: i hvilken grad yrkesgruppens medlemmer arbeider i helsetjenesten 6 market/qualifications/regprof/index.cfm?fuseaction=regprof.found 7 Nordisk overenskomst av grensidig godkjenning av visse typer helsepersonell og veterinærer (1991) 9

9 4.3 VURDERING AV HOVED- OG TILLEGGSKRITERIENE Det er ikke knyttetrettskravtil autorisasjonav en yrkesgruppe.selv om hovedkriterieneog eventueltett ellerflere tilleggskriterierer oppfylt,er det opptil helsemyndigheteneå foretaen konkretvurderingav om yrkesgruppenskalomfattes av autorisasjonsordningen. Helsedirektoratethar tidligereuttaltat "Det bør foretas konkretvurderingom autorisasjonanses mestformålstjenligut fra helsepersonellovensformål,behovog mulighetfor effektivtilsynog kontroll,herunder tilbakekallav autorisasjon I vurderingenav om en yrkesgruppekan kommeinn underautorisasjonsordningen for helsepersonelleggerhelsedirektoratetil grunn: Begge de to hovedkriteriene,utdanningog yrkesrollensinnhold,derunder pasientsikkerhetshensyn, skal være oppfylt. Hovedkriterietinternasjonaleforholdtilleggesmindrevekt enn kriteriene utdanningog yrkesrollensinnhold. Oppfyllelseav ett ellerflere av tilleggskriterienevil ikke avhjelpemanglende oppfyllelseav hovedkriteriene. Tilleggskriterienekan få betydningved vurderingenav om autorisasjonskal tilråsnår hovedkriterieneutdanningog yrkesrollensinnholder helteller delvis oppfylt. Grunnutdanningskal som hovedregelvære grunnlagetfor at en yrkesgruppe kan innlemmesi autorisasjonsordningen. Når grunnutdanningenutløserretttil autorisasjon,er det ikkegrunnlagfor ny autorisasjonbasertpå videreutdanning, jf. føringerfra departementetom ikke å åpne for dobbeltautorisasjon9. 8 Utredning av helsepersonellovens autorisasjonsordning, januar Jordmor er eneste unntak, basert på historiske forklaringer og internasjonal harmonisering 10

10 5 Vurdering av den enkelte søknad 5.1 INNKOMNE SØKNADER Sju søknader ble mottatt av Helse- og omsorgsdepartementet. En søknad fra manuellterapeuter ble trukket tilbake, men denne gruppen er utredet i egen leveranse. Alle søkerne var kjent med kriteriene som blir lagt til grunn. Helse- og omsorgsdepartementet oversendt søknadene til saksbehandling i Helsedirektoratet. 5.2 DIREKTORATETS SAKSBEHANDLING Helsedirektoratet bygger sin vurdering på mottatte søknader. Søknadene er svært ulike og redegjør i varierende grad for i hvilken grad kriteriene er oppfylte. Søkerne er ikke bedt om supplerende opplysninger. Det er ikke avholdt møter med søkerne. Helsedirektoratet har innhentet supplerende opplysninger fra offentlig tilgjengelige kilder, blant annet nettsidene til de aktuelle utdanningsinstitusjonene og yrkesorganisasjonene. Slike utfyllende opplysninger framgår av fotnoter. Helsedirektoratet har forsøkt å tydeliggjøre i dokumentet hvilke opplysninger som er hentet direkte fra søknaden. Helsedirektoratet mener saksbehandlingen primært handler om å redegjøre for om man ut fra den enkelte søknad kan si at de oppsatte kriteriene er oppfylt eller ikke. Sitat fra søknaden er i anførsel, innrykket og i kursiv. Direktoratet ser at noen av kriteriene kan være delvis oppfylt, og har derfor valgt å benytte kategoriene ja, delvis, nei ved spørsmålet om kriteriet er oppfylt. Helsedirektoratet har i sin avsluttende vurdering av hver søknad referert evt. andre forhold som kan tillegges vekt, for eksempel faglige utviklingstrekk. I behandlingen av de sju søknadene blir hovedkriteriene gjennomgått og vurdert først. Der minst ett av hovedkriteriene har vært helt eller delvis oppfylt, er det vurdert om tilleggskriteriene kan gjøre utslag. Tilleggskriteriet om utdanningens helsefaglige innhold er innarbeidet i hovedkriteriet Utdanning. I spørsmål om dobbeltautorisasjon er det innhentet synspunkt fra Statens helsetilsyn. Når det gjelder forskningsmessig evidensgrunnlag for yrkesutøvelsen, har direktoratet i en viss grad innhentet sakkyndig hjelp fra relevant forskningsmiljø som er uten binding til søker. Direktoratet har ikke på selvstendig grunnlag vurdert forskningsresultater som kan inngå i evidensgrunnlaget, men refererer i en viss grad til aktuell forskning utover det som framkommer av søknadene. Avslutningsvis kommer direktoratets samlede tilrådning til departementet. Det er utarbeidet en samlet tabellarisk oversikt som eget vedlegg. 11

11 6 Akupunktør Søknadener sattfram av NorskAkupunktørforening,NAFO, somved årsskiftet 2010/11 endretnavntilakupunkturforeningen10. Søknadener omfattendeog grundig,utformetetter hovedkriterieneutdanning, yrkesrollens innhold og internasjonale forhold og tilleggskriterieneforskning, brukernes behov og helsetjenestens behov. Avslutningsviser økonomiskeog administrativehensyn berørt. Søknadenhenvisertilvedleggetfor grundigutdypingav de enkeltehoved-og tilleggskriteriene. 6.1 HOVEDKRITERIER Utdanning I søknadenstår det: "NAFO stiller spesifikke krav til utdanningsinstitusjonene som blir NAFOgodkjent. Utenfor dette systemet finnes et mylder av andre tilbydere av kurs og utdanning av høyst varierende kvalitet... I 2008 ble Akupunktørhøyskolens akupunktørstudium akkreditert, noe som innebærer at studiet fyller de standardene og kriteriene som stilles for en bachelorgrad. Blant annet tilfredsstiller studiet kravet om at undervisningen skal være forskningsbasert, samt faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap, med andre ord er undervisningen kunnskapsbasert. Videre betyr akkrediteringen at AKHS utdanner studentene til å ta ansvar fordaglig pasientkontakt, og skolen så tidlig at det var behov for en studentklinikk for å kunne gi studentene den nødvendige opplæringen i selvstendig pasientansvar." Søker finnerat "Grunnlaget for autorisasjon skal være 240 studiepoeng, herunder minimum 120 studiepoeng i akupunktur ad modum tradisjonell kinesisk medisin (TMK) og minimum 90 studiepoeng i de medisinske fagene anatomi, fysiologi og sykdomslære. VEKS-fag" skal utgjøre de øvrige studiepoengene." Akupunktørhøyskolensbachelorutdanningi akupunktur12ble i 2008 akkreditertav NOKUT. Skolenble høsten2010 kjøptoppav CampusChristiania(eiet av ErnstG Mortensensstiftelse)og inngåri NorgesHelsehøyskole 13 Etterovertakelsener NOKUT-akkrediteringenvidereført.Opptakskraver generellstudiekompetans eller 10 Fra Akupunktørforeningens hjemmeside: Verdens helseorganisasjon (WHO) har siden 1977 hatt et program for tradisjonell (alternativ) medisin (Traditional Medicine Programme). På bakgrunn av Traditional Medicine Programme vedtok Verdens helseorganisasjon (World Health Assembly WHA) 16. mai 1991 en resolusjon om tradisjonell medisin og moderne helsestell (WHA44.34) hvor medlemslandene oppfordres til å intensivere aktiviteter som leder til samarbeid mellom dem som gir henholdsvis tradisjonell behandling og moderne helsestell, spesielt med hensyn til bruk av vitenskapelig beviste, sikre og effektive tradisjonelle midler som kan redusere utgiftene til legemidler, og til å innføre tiltak for å regulere og kontrollere akupunkturmetoder. VEKS-fag er vitenskap, etikk, kommunikasjon og samfunnsfag 12 Fra Norges Helsehøgskoles hjemmeside: AKUPUNKTUR betyr direkte oversatt å stikke med nål. Tynne nåler stikkes i nøyaktig definerte punkter på kroppens overflate. Akupunktur er en av behandlingsmetodene innen tradisjonell kinesisk medisin (TKM). I Kina har man brukt akupunktur som behandlingsform i ca 3000 år. I Vesten er det først de siste 30 årene vi har forstått hvor bra akupunktur kan være og det benyttes nå mer og mer. I begynnelsen ble akupunktur møtt med skepsis, men er i dag både akseptert og anerkjent innen det private og offentlige helsevesen. 13 Norges Helsehøyskole er Skandinavias eneste godkjente tilbyder av et bachelorstudium i akupunktur. 12

12 realkompetanse. Utdanningen bygger på tradisjonell kinesisk medisin og består hovedsaklig av akupunktur, medisinske fag og samfunnsvitenskaplige emner. Klinisk praksis er vektiagt og foregår i undervisningen og ved skolens egne studentklinikk, som er åpen for publikum. Det eksisterer også andre kortere utdanningstilbud i akupunktur i Norge, men ingen av disse tilbudene tilfredsstiller Norsk Akupunkturforenings krav til medlemskap. Disse utdanningene blir ikke vurdert som grunnlag for autorisasjon. Yrkesrollens innhold/pasientsikkerhet Om yrkesrollen skriver søker: "Utgangspunkt for yrkesrollens innhold som kriterium for autorisasjon er hensynet til pasientenes sikkerhet. Som det fremgår i utredning av helsepersonellovens autorisasjonsordning s. 24, så taler hensynet til pasientsikkerheten for et styringsbehov i tilfeller der helsepersonellet i sin yrkesutøvelse har selvstendig pasientkontakt. Særlig skal dette tillegges vekt der hvor yrkesutøvelsen innebærer risiko for pasienten. Det gjelder spesielt der yrkesrollen innebærer et selvstendig og direkte ansvar for diagnostikk, behandling, pleie og eller oppfølging av pasienter Akupunktørene oppfyller også dette kriteriet siden de langt fleste akupunktører driver selvstendig næringsvirksomhet og har selvstendig pasientkontakt Akupunktører både innenfor og utenfor offentlig helsetjeneste har et selvstendig ansvar for diagnose, behandling og oppfølging av pasienten. Som vi har sett kan akupunkturbehandling dessverre medføre en potensielt alvorlig risiko for pasienter hvis akupunktøren ikke har en grundig og kvalitetssikret utdanning med tilstrekkelige kunnskaper i TKM, anatomi og sykdomslære." Akupunktørene har direkte pasientkontakt. Mange utøvere er selvstendig næringsdrivende, og akupunktur blir også benyttet i deler av den offentlige helsetjenesten, for eksempel i sykehus på fødeavdeling og på smerteklinikker. Aarbakkeutvalget 14uttalte i 1998 at det sjelden forekommer uønskede virkninger ved akupunkturbehandling, og at de vanligvis ikke er alvorlige. Det sies videre at: "Det er opplagt en underrapportering av komplikasjoner. De fleste komplikasjoner skyldes dårlig hygiene, og dårlig akupunkturfaglige eller medisinske kunnskaper. Punktering av lungen (pneumothorax) er den hyppigste forekommende organskade, og leverbetennelse (hepatitt) er den hyppigste infeksjon. Akupunktur kan derfor i gitte situasjoner være farlig, men skader opptrer svært sjelden i lys av det store antall behandlinger som utføres". Helsedirektoratet har innhentet opplysninger fra Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) 15som mener at pneumothorax er den vanligste alvorlige komplikasjonen ved akupunktur. Akupunktur som årsak til pneumothorax kan imidlertid være underrapportert ved akuttinnleggelse i sykehus. Det er registrert ett dødsfall i Norge som følge av akupunktur. Nålen punkterte hjertet pga misdannelse av brystbenet, og det førte til hjertestans grunnet hjertetamponade. 14 NOU 1998:21 15 Del av Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø, fra 2008 WHOs første samarbeidssenter for tradisjonell medisin i Nord-Europa 13

13 Helsedirektoratet anser at yrkesutøvelsen ikke er forbundet med stort skadepotensiale eller risiko for pasientsikkerheten. Internasjonale forhold I Europa er det flere skoler og forbund for akupunktører, men det er ingen offentlig regulering eller autorisasjon av yrkesgruppen som helsepersonell. Enkelte land utenfor Europa går i retning av offentlig regulering av akupunktør, for eksempel Australia, Canada og USA. Om dette innebærer en offentlig regulering av utdanningene eller offentlig regulering/godkjenning som helsepersonell er usikkert. Disse landene har hatt relativt stor innvandring av etnisk kinesere som har tatt med seg tradisjonell kinesisk medisin. I motsetning til Norge, har disse landene en relativt lang erfaring med akupunktur. 6.2 SAMLET VURDERING AV HOVEDKRITERIENE Utdanningen er rettet inn mot helsefaglige emner og yrkesutøvelse innen tradisjonell kinesisk medisin 16. Utdanningen er rettet inn mot arbeid med pasienter i og utenfor den ordinære helsetjenesten. Veiledet praksis er integrert i den tre-årige fulltidsutdanningen og den fire-årige deltidsutdanningen. Utdanningskriteriet anses som delvis oppfylt. Potensielt alvorlig risiko for pasienter er av søker knyttet til situasjoner der akupunktøren ikke har en grundig og kvalitetssikret utdanning. Helsedirektoratet vurderer at yrkesutøvelse basert på god utdanning og faglig forsvarlig yrkesutøvelse ikke representerer høy grad av skadepotensiale for pasient. Kriteriet yrkesrollens innhold, herunder hensynet til pasientsikkerhet, anses som ikke oppfylt. Ettersom det ikke er noen offentlig regulering eller autorisasjon av yrkesgruppen som helsepersonell i andre land, anses kriteriet internasjonale forhold som ikke oppfylt. Etter en samlet vurdering anses hovedkriteriene som ikke oppfylte. 6.3 TILLEGGSKRITERIER Utdanningens helsefaglige innhold Dette punktet er omtalt under hovedkriteriet Utdanning. Dobbeltautorisasjon Selv om flere av studentene har en autorisasjonsgivende grunnutdanning, er dette ikke et krav ved opptak til akupunkturutdanningen. Utdanningen bygger dermed ikke 16 Området har i mange år vært betegnet som TCM, Traditional Chinese medicine. WHO har beregnet at feltet utgjør ca 20 prosent av all medisinsk behandling globalt. I Norge benyttes ofte betegnelsen komplementær og alternativ behandling, jf. Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved Universitet i Tromsø. Internasjonalt blir feltet i økende grad gitt betegnelsen "intergrative medicine". 14

14 på en autorisasjonsgivende grunnutdanning. Kriteriet dobbeltautorisasjon anses som ikke aktuelt. Forskningsresultater På tross av betydelig forskning om akupunktur og tradisjonell kinesisk behandling, er det ikke entydige forskningsresultater om effekten av akupunktur 17. I følge dokumentasjon som Norsk Akupunkturforening viser til i søknaden, har akupunktur en viss påvist behandlingseffekt. "Flere studier viser at medikamentbruk går ned ved bruk av akupunktur. Det viser seg også at akupunktur kan være en kostnadseffektiv behandlingsform sammenlignet med andre behandlingsformer. I de fleste studiene vi har gjennomgått viser det seg at akupunktur har signifikant bedre virkning enn standardisert behandling eller ingen behandling. Spesielt gjelder det ved kroniske sykdommer som tilbakevendende urinveisinfeksjoner, migrene og hodepine, smerter i nakke, kne og rygg (selv om resultatene her spriker noe). Også ved hetetokter i overgangsalderen, menstruasjonssmerter, sykdommer i mage og tarm, postoperativ og cellegiftindusert kvalme og oppkast og som smertelindring i den første delen av fødselen, kan akupunktur ha god effekt. På tross av det store forskningsomfanget er likevel ikke konklusjonene om effekten av akupunktur entydige. Mange forfattere viser til metodesvakheter av ulike slag og etterlyser flere studier av høy kvalitet. Metodesvakheter som blir nevnt er utvalgsstørrelse, vanskeligheter med blinding, ulike diagnoser i tradisjonell kinesisk medisin (TKM) og vestlig medisin og vanskeligheter med å finne en god placebokontroll (sham-akupunktur)." Direktoratets søk på Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten sin hjemmeside gir treff på tre omtaler av Cochrane-oversikt om nyere forskning på effekten av akupunktur 18. Systematiske oversikter over forskning viser at akupunktur trolig har effekt mot kvalme og oppkast ved cellegiftbehandling 19. Helsedirektoratet har innhentet opplysninger fra NAFKAM som viser til omfattende forskning om akupunktur. En viktig del av forskningen gjelder akupunktur som system. En annen del er mer orientert mot effekten av ulike akupunkturteknikker. Klinisk effekt av akupunktur er best dokumentert ved kvalme, særlig svangerskapskvalme og kvalme ved cellegiftbehandling, og ved smertebehandling. Bruk av akupunktur er i Helsedirektoratets veileder for svangerskapsomsorgen nevnt som førstevalg ved behandling av kvalme og oppkast i svangerskapet I en norsk spørreundersøkelse fra 1998 var 4 av 5 leger positive til integrering av akupunktur. Det er i første rekke fødeavdelinger og smerteklinikker som benytter seg av akupunktur i Norge, men det er også rapportert nytte av akupunkturbehandling ved kvalme, migrene, tensjonshodepine og rehabilitering etter hjemeslag med mer. 18 Omtale av Cochrane-oversikt 2009 Om akupunktur og assistert befruktning, 2009 Akupunktur hjelper mot spenningshodepine og 2011 Det er usikkert om akupunktur har positive effekter på barn og unge med autisme Rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten nr Systematisk ovetsikt Komplementær oq altemativ behandling for pasienter med kreft Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. IS Helsedirektoratet,

15 Helsedirektoratet viser til at det er et eget internasjonalt tidsskrift akupunktur i tidsskriftgruppen til British Medical Journal 21. Tilgjengelighet Tilgang på akupunktører på landsbasis opplyses det ikke noe om i søknaden 22. Behovet for tjenesten Akupunktur benyttes av en del sykehus i forbindelse med smertelindring, blant annet ved fødsel. I søknaden vises det til en undersøkelse i 2006 (Opinion AS) der det fremgikk at 28 prosent av befolkningen hadde prøvd akupunktur. I alt 60 prosent av de spurte opplevde forbedret helsetilstand etter akupunkturbehandling. Helsedirektoratet finner at tilbudet er anbefalt i forbindelse med smerte- og kvalmebehandling. Andelen yrkesaktive innefor helsetjenesten De fleste akupunktører driver privat næringsvirksomhet. Hvor stor andel av akupunktørene som arbeider i norsk helsetjeneste er ikke oppgitt, men det har vært en økning i bruk av akupunktører i offentlig helsetjeneste de siste årene. Andre forhold Helsedirektoratet har innhentet informasjon som viser at undersøkelser som viser at ca halvparten av den norske voksne befolkningen benytter tilbud innen komplementær og alternativ behandling i løpet av ett år 23. Søker påpeker at det er økende anerkjennelse og anvendelse av slike tilbud også i den ordinære helsetjenesten. 6.4 SAMLET VURDERING Utdanningen bygger på tradisjonell kinesisk medisin og er rettet inn mot helsefaglige emner og yrkesutøvelse i og utenfor den ordinære helsetjenesten. Veiledet praksis er integrert i utdanningen. Utdanningskriteriet anses som delvis oppfylt. Kriteriet yrkesrollens innhold, blant annet hensynet til pasientsikkerhet, anses som ikke oppfylt. Kriteriet internasjonale forhold anses som ikke oppfylt. Tilleggskriteriene kan ikke oppveie at hovedkriteriene ikke er oppfylte. 6.5 KONKLUSJON Helsedirektoratet kan ikke anbefale at akupunktør innlemmes i autorisasjonsordningen for helsepersonell. 21 Acupuncture in Medicine er et internasjonalt tidsskrift som retter seg mot vestlig utdannede leger og annet helsepersonell og som eies av British Medical Acupuncture Society og utgis BMJ Group 22 Fra Akupunktørforeningens hjemmeside: 10. august 2010 hadde foreningen ca 715 medlemmer 23 NIFAB Bruk av alternativ behandling i Norge. Brukerrapport

16 7 Osteopat Søknaden er satt fram av Norsk Osteopat Forbund 24. Søknaden er grundig og bygget opp omkring hoved- og tilleggskriteriene for autorisasjon. En rekke vedlegg utdyper og dokumenterer søknaden. I sammenfatningen begrunnes søknaden slik: "Det særegne ved osteopatisk behandling Osteopater gir behandling til stadig flere pasienter med smerter og følgetilstander av sykdommer Osteopatisk behandling øker kroppens evne til å lege seg selv Osteopaten gir fysisk behandling som ser hele kroppen i sammenheng ved smerter og plager Osteopatien virker forebyggende men er også effektiv ved akutt og rehabiliterende behandling En høy faglig standard Følger vel utviklede europeiske og internasjonale normer og rammeverk Faget er forskningsbasert og følger etablerte forskningsfaglige krav og metoder Det er etablert et nytt 4-årig heltidsstudium for osteopater i Norge Osteopati er det første manuelle yrke, satt i lærbart system (Billington 1998, Lewit 1997) Økende etterspørsel etter osteopatisk behandling Det osteopatiske behandlingstilbudet i Norge er i jevn vekst og gis i dag over hele landet Beregninger viser at det i 2007 ble utført osteopatiske behandlinger i Norge Nye data tyder på at antallet osteopatiske behandlinger i 2009 vokser til nær Autorisasjon betyr offentlig kvalitetssikring og økt trygghet for pasientene I dag stilles ingen offentlige og hvem som helst kan kalle seg osteopat Det er viktig å få en offentlig kvalitetssikring av alle osteopatiske behandlingstilbud Autorisasjon nødvendig for å skape bedre tverrfaglig samhandling i pasientbehandlingen 24 Fra forbundets hjemmeside: Osteopati (grunnlagt i USA i 1892 av legen Andrew Taylor Still) bygger på naturvitenskaplige fag, som anatomi, nevrologi, fysiologi og biomekanikk. Pasientens sykehistorie, funn og slkkerhetsprosedyrer vedrørende kontraindikasjoner et senttalt i usteupatifaget. Ut fra disse funn avgjøres om pasienten egner seg for osteopatisk behandling. Da følger den spesielle osteopatiske undersøkelsen som leder til en funksjonell diagnose. Dersom osteopatisk behandling er kontraindisert vil osteopaten anbefale pasienten å kontakte sin primærlege eller aktuelt helsepersonell. Osteopaten søker samarbeid med pasientens andre helsekontakter der det er et naturlig behov for dette. 17

17 0 Autorisasjon av osteopater i Norge vil være et helsepolitisk fremskritt til beste for trygg og profesjonell behandling av pasientene." 7.1 HOVEDKRITERIER Utdanning I følge søker tar utdanningen "sikte på både å gjøre osteopatene kompetente til å delta i og vurdere forskningsarbeider og kvalitetssikre utdanningen på bakgrunn av relevant forskning. Osteopatene utdannes til primærhelsearbeidere med eget behandleransvar for pasientene. Osteopatene gir et nytt tilbud til og tar de/i helsetjenesten ved manuell osteopatisk behandling av følgetilstander ved sykdom, forebygging, akutt og rehabiliterende behandling. Utdanningen i Norge etablerer seg stadig sterkere til det etablerte norske utdanningsmiljø, tilsvarende utviklingen i Europa og intemasjonalt." Norges Helsehøyskole, del av Campus Christiania, tilbyr utdanning i osteopati. Utdanningen 25er en videreføring av Norsk NAO (Stiftelsen Nordisk Akademi for Osteopati). Utdanningen er heltidsutdanning over fire år ut fra generell studiekompetanse eller deltidsutdanning over fem år med litt andre opptakskrav 26 Utdanningen er innen helsefaglige emner og er rettet inn mot yrkesutøvelse i og utenfor den ordinære helsetjenesten. Arbeidet omfatter forebyggende arbeid og akutt og rehabiliterende behandling ved følgetilstander av sykdom og belastningslidelser. Studentene får opplæring i forskningsmetode og vurdering av forskningsbaserte data. Utdanningen er ikke akkreditert i NOKUT. Søknad om akkreditering ligger til behandling, og fagmiljøet forventer avklaring tidlig våren Yrkesrollens innhold/pasientsikkerhet Majoriteten av norske osteopater er selvstendig næringsdrivende og arbeider i direkte pasientrettet virksomhet. Søknaden beskriver osteopati som "et omfattende behandlingssystem hvor målet er å finne sammenhenger til de aktuelle symptomer. Dette innbefatter å lete etter områder hvor bindevevet har økt spenning og nedsatt bevegelighet. Osteopaten undersøker og behandler 25 Osteopati er en av de klassiske grenene innen manuell medisin sammen med fysioterapi og kiropraktikk. Osteopaten er en helsearbeider som i stor grad bruker hendene sine til å undersøke og behandle. Osteopaten vurderer belastningsproblemer i hele kroppen og hvordan tap av bevegelighet fører til feilbelastninger. De mest vanlige problemene en osteopat behandler er muskel- og skjelettplager, men også mange følgetilstander som kan komme av sykdommer og skader. 26 Opptakskrav: generell studiekompetanse eller realkompetanse. 18

18 kroppens bevegelsesmønster og hvordan tap av bevegelighet endrer de funksjonelle mønster. Da ser osteopaten hvordan skeivbelastninger oppstår og påvirker andre steder på kroppen. Behandlingen løser opp tap av bevegelighet og gir en bedre fordeling av belastninger, som igjen kan bedre smerter og plager. Det unike ved denne behandlingsmetoden er at man undersøker bindevevsnettverket i bekken, mage, bryst og hode, og naturligvis armer ben og ryggsøylen. Denne komplekse tilnærmingsmåten gjør at osteopaten ofte behandler andre områder av kroppen enn der nødvendigvis smerten sitter. Osteopaten har selvstendig ansvar og kunnskaper om undersøkelse, osteopatisk diagnose, forebygging, behandling og rehabilitering ved smerter og lidelser i muskelskjelettapparatet og bindevevsnettverket ved følgetilstander av sykdom, skader, prepatologiske tilstander, belastningslidelser, etter arrdannelser og traumer og ved nedsatt immunforsvar Osteopati er et selvstendig manuelt yrke innen komplementær medisin" I søknaden opplyses det at det er få komplikasjoner eller bivirkninger etter behandling hos osteopat. Disse er sjelden alvorlige. Direkte skade ved behandling kan oppstå i lokalt vev etter mekanisk påvirkning. Ved manipulasjon i korsryggen kan det påføres skade på en eller flere nerverøtter og medføre økt smerte eller oppstå ny smerte, svakhet eller sensibilitetsforstyrrelse i ett eller begge ben. Ved nakkemanipulasjon er den hyppigste rapporterte komplikasjonen akutt nerverotsmerte i en arm, eventuelt fulgt av muskelsvakhet og sensibilitetsforstyrrelse. Indirekte skade ved nakkemanipulasjon kan omfatte skade på vertebralarterien og føre til oksygenmangel til hjernen. Helsedirektoratet har innhentet vurdering fra NAFKAM som opplyser at risikoen for alvorlige komplikasjoner av behandlingen er liten og trolig sjeldnere enn ved behandling hos kiropraktor og naprapat. Ettersom det er få personer i osteopatfeltet i Norge, anser NAFKAM det som vanskelig å få forskningsbaserte data om slike komplikasjoner. Internasjonale forhold I følge søker er det en økende tendens i retning av offentlig godkjenning av osteopati verden over. I enkelte land, blant annet England, Frankrike, noen tyske delstater, Finland og Island, men ikke i Sverige og Danmark, er osteopater autorisert som helsepersonell 27. NAFKAM opplyser at i europeiske land har ostepater vært helt adskilt fra legeutdanning, mens dette ikke har vært tilfellet ved alle amerikanske læresteder. 7.2 SAMLET VURDERING AV HOVEDKRITERIENE Utdanningen er rettet inn mot helsefaglige emner og yrkesutøvelse i direkte pasientrettet arbeid. Veiledet praksis inngår i utdanningen. Det foreligger i dag ingen NOKUT-akkreditering av utdanningen. Utdanningskriteriet anses som delvis oppfylt. 27 likpålinje med akupunktur er osteopati på vei inn helsesektoren. Osteopater i England, Australia og New Zealand har i dag rett til å henvise pasienter samt å skrive sykmelding 19

19 Ved manipulasjon i korsryggen kan det påføres skade på nerverøtter, og ved nakkemanipulasjon kan det komme komplikasjonen i form av nerverotsmerte. Risikoen for slike komplikasjoner anses imidlertid av direktoratet som svært liten. Kriteriet yrkesrollens innhold, herunder hensynet til pasientsikkerhet, anses som ikke fYit. Offentlig godkjenning av osteopati forekommer i mange land, og i to nordiske land autoriseres osteopater som helsepersonell. Kriteriet internasjonale forhold anses som delvis oppfylt. Etter en samlet vurdering anses hovedkriteriene som ikke oppfylte. 7.3 TILLEGGSKRITERIER Utdanningens helsefaglige innhold Dette punktet er omtalt under hovedkriteriet Utdanning. Dobbeltautorisasjon Mange osteopater har autorisasjon som fysioterapeut. Det er imidlertid ikke krav om autorisasjonsgivende helsefaglig grunnutdanning for å bli tatt opp ved osteopatutdanningen. Kriteriet dobbeltautorisasjon anses som ikke aktuelt. Forskning Søknaden inneholder omtale og opplisting av forskning på osteopati og viser til følgende: "De siste årene har forskningen begynt å se mer på effekten av de tiltak som blir gjort... En rekke studier viser at osteopatisk behandling som et supplement til den standard medisinske behandlingen kan ha en positiv effekt på pasientens rekonvalesens i forhold til sykdomsprosesser og følgene av sykdomstilstandene... Svakheten ved mange av studiene er at antallet deltakende pasienter er lavt. Men resultatene er derimot gode, og er et klart grunnlag for å arbeide videre med større studier." Helsedirektoratet viser til at forskning om osteopati er gjennomgått av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i Kunnskapsoppsummering om manuelle behandlingsformer (2005) og rapporten Diagnostikk og behandling av spedbam med mistanke om funksjonsforstyrrelser i øvre nakkeledd (2009). Helsedirektoratet får opplyst fra NAFKAM at det er lite forskning om osteopatisk behandling i Norge. Tilgjengelighet Det opplyses i søknaden at det er en økende tilstrømning av pasienter til osteopatisk behandling i alle fylker. Behovet for tjenesten I søknaden opplyses det at osteopatiske teknikker egner seg godt ved forebyggende arbeid og til behandling av følgetilstander etter sykdom. Det opplyses at osteopatisk behandling kan redusere belastningen på spesialisthelsetjenesten ved at osteopaten 20

20 kan vurdere om det er behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten. framlegges ikke dokumentasjon på en slik sammenheng. Det Andelen yrkesaktive innenfor helsetjenesten I søknaden opplyses det at et stort antall osteopatpraksiser er opprettet som heltidseller deltidsarbeidsplass, i solopraksis eller i helsesentra der det er tverrfaglig kompetanse. Andre forhold Manuelle terapiformer utøves i dag av fysioterapeuter med utdanning i manuellterapi, kiropraktorer, naprapater og osteopater. Søker opplyser at osteopatene har fått økt betydning i helsetjenesten i mange land. Yrkesgruppen reguleres i mange land, dels som helsepersonell. 7.4 SAMLET VURDERING Etter Helsedirektoratets vurdering er hovedkriteriene delvis oppfylt. Det vektlegges at utdanningen ikke er NOKUT-akkreditert. Blant tilleggskriteriene er det framlagt begrenset dokumentasjon på kunnskapsgrunnlaget for de osteopatiske behandlingsmetodene og effekten av dem. Blant utviklingstrekkene er at osteopati synes å være på vei inn heisesektoren i mange land, og at profesjonen blir regulert som helsepersonell i stadig flere vestlige land. Tilleggskriteriene kan ikke oppveie at hovedkriteriene ikke er oppfylte. 7.5 KONKLUSJON Helsedirektoratet kan ikke anbefale at osteopat innlemmes i autorisasjonsordningen for helsepersonell. 21

NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007

NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007 NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007 St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Helse- og omsorgsdeparmentet Norsk Manuellterapeutforening (NMF) viser

Detaljer

STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI

STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI OM STUDENTKLINIKKEN STUDENTKLINIKKEN VED Norges Helsehøyskole Campus Kristiania (NHCK) tilbyr akupunktur- og osteopatibehandling i moderne lokaler på Ullevål Stadion.

Detaljer

Delutredning 2. Vurdering av autorisasjon som manuellterapeut. Helsedirektoratet 01.02.12

Delutredning 2. Vurdering av autorisasjon som manuellterapeut. Helsedirektoratet 01.02.12 Delutredning 2 Vurdering av autorisasjon som manuellterapeut Helsedirektoratet 01.02.12 1 1 B a k g r unn 1.1 Oppdraget I brev av 20.10.2011 gir HOD følgende tilleggsoppdrag til Helsedirektoratet: Som

Detaljer

Vedrørende utredning av helsepersonellovens autorisasjonsordning

Vedrørende utredning av helsepersonellovens autorisasjonsordning Norsk Manuellterapeutforening Boks 797 8510 NARVIK Org.nr.: 989 617 540 Telefon: 76 96 79 99 Nett: www.manuellterapeutene.org E-post: post@manuellterapeutene.org Sosial- og helsedirektoratet Postboks 7000

Detaljer

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER IS-1902 GODE RUTINER GODE TILSETTINGER Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten ved tilsetting av helsepersonell Heftets tittel: GODE RUTINER GODE TILSETTINGER. Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

NAFO anser at situasjonen er ute av kontroll og at det til sist er pasienten som potensielt blir skadelidende.

NAFO anser at situasjonen er ute av kontroll og at det til sist er pasienten som potensielt blir skadelidende. Vedlegg 5 Utdanning Innhold 1. Innledning 2. Akupunkturskoler i Norge 2.1 Nordisk akupunkturskole 2.2 Akupunkturhøyskolen as 2.3 Andre norske utdanningstilbud i akupunktur 2.4 Utdanning i såkalt medisinsk

Detaljer

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR Hva er akupunktur? Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som både gjennom lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Høring Implementering av EU-direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell i norsk rett

Høring Implementering av EU-direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell i norsk rett Norsk Manuellterapeutforening Boks 797 8510 NARVIK Org.nr.: 989 617 540 Telefon: 76 96 79 99 Nett: www.manuellterapeutene.org E-post: post@manuellterapeutene.org Helse- og omsorgsdepartementet Att.: Marianne

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Spesialistordninger i helsevesenet

Spesialistordninger i helsevesenet Spesialistordninger i helsevesenet Norsk psykologforening Sandefjord 4. november 2009 06.11.2009 Norsk psykologforening 1 HELSEMOD nøkkeltall psykologer Ref: I Texmon, NM Stølen. Arbeidsmarkedet for helse-

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland

Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland Kapittel 1 Innledning 2 Virkeområde Se direktiv 2005/36/EF art. 2 nr. 1. Helsepersonell som

Detaljer

Innst. 193 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:44 S (2014 2015)

Innst. 193 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:44 S (2014 2015) Innst. 193 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:44 S (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell Hvem er SAK og hva gjør vi? SAK er autorisasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper,

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur Fysioterapi OG MEDISINSK akupunktur Hva er medisinsk akupunktur eller bruk av nåler i fysioterapi? Medisinsk akupunktur er en terapeutisk modalitet hvor tynne nåler brukes i behandling. Medisinsk akupunktur

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. LOs kommentarer til tiltak innen videregående opplæring:

Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. LOs kommentarer til tiltak innen videregående opplæring: Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis LOs kommentarer til tiltak innen videregående opplæring: Regjeringen vil kartlegge elevenes motivasjon for å søke utdanningsprogram

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

- har en du spennende arbeidsdag - kan du å være din egne sjef

- har en du spennende arbeidsdag - kan du å være din egne sjef Som osteopat: - Kan du behandle barn med kolikk til topp idrettsutøvere - behandle pasienter ved din egen klinikk - hjelpe mennesker med vondt i kroppen - kan du mye om anatomi og medisin - har en du spennende

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Norsk Manuellterapeutforening

Norsk Manuellterapeutforening Norsk Manuellterapeutforening Helse og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO postmottak@hod.dep.no Deres ref.: 200702010 /KBD Vår ref.: pcl Dato: 05.09.2008 Vedr. høring forslag til endringer

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE

bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE På kvadrat kjøpesenter DIN HELSEKLINIKK Fysioterapi, Naprapati, Massasjeterapi og Coaching. 01 Fysioterapi Naprapati Stiv nakke, vond rygg eller belastningsskader? Da

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Har alternativ behandling utviklet seg slik man sa for seg i Aarbakkeutvalget? Vinjar Fønnebø NAFKAM

Har alternativ behandling utviklet seg slik man sa for seg i Aarbakkeutvalget? Vinjar Fønnebø NAFKAM Har alternativ behandling utviklet seg slik man sa for seg i Aarbakkeutvalget? Vinjar Fønnebø NAFKAM Vurderingene og forslagene skal munne ut i en anbefaling og arbeidet skal ned- felles i en utredningsrapport.

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Høringssvar. Januar 03. Autorisasjon av fysioterapeuter med mastergrad i manuellterapi

Høringssvar. Januar 03. Autorisasjon av fysioterapeuter med mastergrad i manuellterapi Høringssvar Autorisasjon av fysioterapeuter med mastergrad i manuellterapi Januar 03 2014 Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund sender med dette svar på invitasjon til å delta i høring om autorisasjon

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 14/4391- Vår ref.: 14/10075-7 Saksbehandler: Elisabeth Olafsen Dato: 08.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag til ny

Detaljer

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene?

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Sesjon B-2 Helsepersonell på tvers Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Bjørn Jamtli Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep

Detaljer

Forslag om å autorisere fysioterapeuter med videreutdanning som manuellterapeuter

Forslag om å autorisere fysioterapeuter med videreutdanning som manuellterapeuter Kommentarer til høringsnotat: Forslag om å autorisere fysioterapeuter med videreutdanning som manuellterapeuter Av Anne Kjersti Befring Advokat 4. Januar 2014 Innholdsfortegnelse Oppsummering og tilrådning

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling Den norske legeforening Postboks 734 Sentrum Deres ref.: 201203057-/VP Saksbehandler: SKU Vår ref.: 12/6618 Dato: 30.08.2012 0105 OSLO Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars-

Detaljer

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:30 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund:

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH

Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH Hva kjennetegner en profesjonsutdanning? Profesjon = yrke Profesjonsutdanning er yrkesrettet og forholder

Detaljer

Når EU-Utdanning teller

Når EU-Utdanning teller Når EU-Utdanning teller VED KJELL MAGNE MØRK, AVDELINGSLEDER HØYERE UTDANNING I SAK NOKUT-KONFERANSEN 2013 Agenda Om SAK Lovverk og søkers rettigheter Saksbehandlingstid i SAK Revisjonen av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Når det går galt. Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013. seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn

Når det går galt. Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013. seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn Når det går galt Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013 seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn 1 Statens helsetilsyn har overordnet faglig tilsyn med: helsetjenesten

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Skjemaet

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Trine B. Haugen 16.9.2015 Kompetanse for framtiden - hvorfor skal profesjonene forske og på hva? 1 Bekymringer Konkurranse om ressurser Fragmentering

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF (Ferdigstilles med bilde etter styrebehandling) Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF 1. Sammen med utdanningsinstitusjonene utdanner vi morgendagens helsearbeidere Oslo universitetssykehus

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG Til fakultetsstyret Dato: 13.10.2011 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF11/2011 Journalnr.: 2006/1242 Saksbehandler: Hege Nedberg REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Helsestudier ved Østfold fagskole. Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

Helsestudier ved Østfold fagskole. Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Helsestudier ved Østfold fagskole Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Helsefagstudenten (Kilde - DBH fagskolestatistikk) Kvinner, 92 % i 2013 92 % er i arbeid ved siden av studiene Stor aldersspredning

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo

Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Dato: 2. februar 2015 Vår ref.: 14/07994 Saksbehandler: Ane-Berit Storvik Hurlen, ane-berit.storvik-hurlen@hioa.no Deres ref.: 14/4391 Høringsuttalelse

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 14.03.2006 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 020-2006 SAK: GODKJENNING AV FAGPLAN FOR TOÅRIG JORDMORUTDANNING Tidl.

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering

Selvmordsrisikovurdering Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? TERAPIRIDNING Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse og funksjon

Detaljer