hvor begynner demokratiet?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "hvor begynner demokratiet?"

Transkript

1 hvor begynner demokratiet? en analyse av sammenhengen mellom livslang læring og demokratideltakelse Skrever på oppdrag av Voksenopplæringsforbundet Humanistisk prosjektsemester Humanistisk fakultet Universitetet i Oslo Høsten 2005 Birger Emanuelsen Simen R. Halvorsen Maike K. Luimes Merete L. Sandem Marte Storrusten

2 Forord Om Humanistisk prosjektsemester Humanistisk prosjektsemester (heretter kalt Humpro) er et arbeidslivsrettet studium tilknyttet Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Studentene jobber i grupper på fem med et reelt prosjekt ute i arbeidslivet. Prosjektarbeidet skal tilfredsstille oppdragsgivernes behov, men samtidig oppfylle universitetets krav i forhold til en akademisk tilnærming og etisk forsvarlig forskning. Prosjektet resulterer i en rapport. Gruppa gjennomfører prosjektet selvstendig, men får informasjon og støtte fra kontaktpersonen hos oppdragsgiveren, og en faglig veileder på universitetet. I tillegg til den faglige og prosjektrelaterte veiledningen, deltar studentene på obligatoriske undervisningsdager på universitetet. Humanistisk prosjektsemester gir både prosjekterfaring og et innblikk i arbeidslivet. Oppdragsgiveren for dette prosjektet er Voksenopplæringsforbundet (Vofo), hvor generalsekretær Sturla Bjerkaker har vært vår kontaktperson. I hans fravær har Ellen Stavlund vært åpen for våre spørsmål og henvendelser. Resten av Vofos ansatte har også vært behjelpelige. Post dok. Maria Zackariasson ved Institutt for kulturstudier har vært prosjektets faglige veileder. Illustrasjonen på forsiden er laget av digitalkunstneren Georg Grie. 2

3 Disse har skrevet rapporten Birger Emanuelsen, født i 1982 og har bachelor i allmenn litteraturvitenskap fra NTNU Han begynner på mastergrad i litteraturformidling ved UiO i Simen Rommetveit Halvorsen, født i 1981 og har bachelor i både mediefag og filosofi fra NTNU. Han begynner på mastergrad i filosofi ved UiO i Maike K. Luimes, tysk statsborger og født i Hun går for tiden bachelorprogram i pedagogikk, med engelsk som støttefag og skal fullføre graden til Merete Louise Sandem, født i 1980, og har studert engelsk og eldre historie. Hun blir ferdig med en bachelor i områdestudier for Storbritannia og Irland våren Marte Storrusten, født i 1979 og har bachelor i kultur og samfunnsfag fra UiO med fagene folkloristikk, etnologi og arkeologi. Vi vil takke alle som har bidratt til gjennomføringen av prosjektet. Vi har fått viktig hjelp, støtte og inspirasjon i løpet av prosjektperioden. Vi takker vår veileder Maria Zackariasson, kursansvarlige Berit Thorbjørnsrud og Kristina Skåden, studieforbundene som ga oss tillatelse til å gjennomføre vår undersøkelse på deres kurs, Sturla Bjerkaker og Ellen Stavlund hos Vofo og Henrik Mæland. Ikke minst retter vi en stor takk til alle som stilte opp til intervju, og deltok i spørreundersøkelsen. 3

4 Sammendrag Denne rapporten er skrevet av fem studenter ved Universitetet i Oslo (UiO), på oppdrag av Voksenopplæringsforbundet (Vofo). Rapporten undersøker Vofos lenge antatte sammenheng mellom kursdeltakelse, kunnskap om og deltakelse i demokratiet. Undersøkelsen er satt i gang fordi Vofos statlige støtte jevnlig har blitt redusert siden midten av 80-tallet, og dette truer omfanget og kvaliteten av studieforbundenes virksomhet. Vofo ønsker med bakgrunn i vår rapport å undersøke gyldigheten i retorikken de anvender i forhold til bevilgende myndigheter, og samtidig få nye perspektiver på sin egen virksomhet. Vi har utført feltarbeid i Oslo og på bakgrunn av dette gjort en kvalitativ analyse. Vårt arbeid bygger på en vid demokratidefinisjon, som legger vekt på at demokratiet må være både institusjon og ånd. Vi har funnet en sammenheng mellom kursdeltakelse og kunnskap om demokratiet som stemmer overens med Vofos antagelser. Forholdet mellom kursdeltakelse og deltakelse i demokratiet er imidlertid vanskeligere å klargjøre. For kursdeltakerne finnes det en sammenheng mellom kursdeltakelse og demokratisk bevissthet, men ikke mellom kursdeltakelse og økt samfunnsengasjement. Mye av grunnen til dette er at kursdeltakere synes å allerede være engasjerte og samfunnsbevisste mennesker. Potensialet til økt samfunnsdeltakelse synes med andre ord å være tatt i bruk før kursdeltakelsen har funnet sted. Dette mener vi medfører at Vofo må stille seg følgende spørsmål for framtiden: Hvem er vi, hva vil vi og hvordan skal vi kommunisere dette? Det kan også være hensiktsmessig å vurdere om de skal vektlegge andre sider av sin virksomhet i forhold til bevilgende myndigheter. Et aspekt ved voksenopplæring og demokrati som i stor grad bør utvikles, er at man framfor å arrangere kurs for allerede velutdannede og engasjerte mennesker, jobber med å fange opp mindre ressurssterke samfunnsgrupper. Slik kan begrepet «folkeopplysning» finne en mer dagsaktuell klangbunn. Vi vil også benytte anledningen til å anbefale Vofo å foreta en tilsvarende undersøkelse utenfor Oslo, da vi tror hypotesen kan stemme bedre overens med virkeligheten i mindre lokalsamfunn. 4

5 Summary This report is written by five students from the University of Oslo, on commission from the Norwegian Association of Adult Learning (NAAL). This report investigates the NAAL s longstanding belief that there is a connection between participation in courses, and knowledge about and participation in democracy. Our survey was initiated because the NAAL s financial support has been gradually reduced since the mid-eighties, and this is threatening the expansiveness and the quality of their activities. The NAAL wishes to use our report to test the validity of the arguments they use when lobbying for increased financial support from the Ministry of Education and Science. In addition to that they are interested in new ideas regarding the development of their work. We have done a qualitative analysis, based on field studies in Oslo. Our work has its base in a broad view of democracy, which stresses that democracy must be both an institution and a sense of spirit. Through the course of our analysis we have found a connection between adult people s learning and knowledge about democracy that corresponds with the NAAL s assumptions. However, the relationship between participation in courses and participation in democracy is more difficult to make clear. The connection between participation in courses and democratic awareness is clear to the participants, but the connection between participation and increased societal involvement is not. The main reason for this appears to be that participants in courses already seem to be involved people who have a high level of society awareness. These people appear to have realized their potential for societal involvement prior to their course participation. In our opinion, this involves the NAAL asking themself the following questions for the future: Who are we, what do we want, and how is this to be communicated? It might also be in their best interest to consider whether to emphasize other aspects of their activities, when relating to granting authorities. One aspect of adult learning and democracy that should be improved is the accessibility to the courses available. Instead of mainly attracting those already well-educated and involved in the society, they should rather focus on less fortunate groups in the society. This way, adult learning can be made more relevant in our society today. We will also advice the NAAL to get a similar survey done outside the big cities, because we suspect that their theory may correspond better with reality in smaller local communities. 5

6 Innholdsregister FORORD... 2 SAMMENDRAG... 4 SUMMARY INNLEDNING INFORMASJON OM VOKSENOPPLÆRINGSFORBUNDET BEGRUNNELSE FOR PROSJEKTET PRESENTASJON OG PRESISERING AV PROBLEMSTILLINGER TIDLIGERE FORSKNING OM TEMAET METODE OG GJENNOMFØRING VALG AV METODE PROSJEKTETS UTVALG SPØRRESKJEMAER OG KVALITATIVE INTERVJUER GJENNOMFØRINGEN AV SPØRREUNDERSØKELSENE GJENNOMFØRING AV INTERVJUENE KILDEKRITIKK OG ETISKE UTFORDRINGER KILDENES PÅLITELIGHET, GYLDIGHET OG GENERALISERBARHET ETISKE UTFORDRINGER ANALYSE AV INNSAMLET DATA PRESENTASJON AV DE FORSKJELLIGE KURSENE PRESENTASJON AV INFORMANTENE HVA LÆRER MAN PÅ KURS? HVORDAN OPPFATTER INFORMANTENE DEMOKRATI? KURSDELTAKERNES SYN PÅ DEMOKRATI KURSLEDERNES OPPFATNING AV «DEMOKRATI» VOFO-ANSATTES OPPFATNING AV «DEMOKRATI» OM PROSJEKTETS HYPOTESE KURSDELTAKERNES REFLEKSJONER RUNDT HYPOTESEN POSITIVT INNSTILTE INFORMANTER KURSDELTAKERE SOM TVILER PÅ HYPOTESENS GYLDIGHET KURSLEDERNES REFLEKSJONER RUNDT VOFOS HYPOTESE VOFO-ANSATTES REFLEKSJONER RUNDT HYPOTESEN KONKLUSJON HVA ER DELTAKERNES UTBYTTE AV KURS? FØRER KURSDELTAKELSE TIL STERKERE ENGASJEMENT? PROSJEKTETS KONKLUSJONER ET PARADOKS? REFLEKSJONER PÅSTAND ÉN: VOFO BØR REVURDERE SINE PRIMÆRE MÅLGRUPPER PÅSTAND TO: VOFO BØR BESTEMME SEG FOR HVA DE VIL VÆRE PÅSTAND TRE: VOFO BØR REVURDERE HVA DE VIL KOMMUNISERE LITTERATURLISTE VEDLEGG

7 Samtidig med kuttene har også antall deltakere på kursene gått ned, fra omtrent én million deltakere på midten av 1980-tallet, til dagens nivå på Innledning 1.1 Informasjon om Voksenopplæringsforbundet Voksenopplæringsforbundet (heretter kalt Vofo) er en interesse- og utviklingsorganisasjon for voksnes læring. Organisasjonen fungerer som en paraplyorganisasjon for studieforbundene i Norge 1. Studieforbundene er en sammenslutning av frivillige organisasjoner med det formål å drive folkeopplysning og voksenopplæring. Vofos hovedadministrasjon ligger i Oslo, og består av sju årsverk. I tillegg kommer regionkonsulenter i hel- eller deltidsstillinger som dekker hele landet. Forbundet er fellesorgan for 20 studieforbund med omtrent 435 medlemsorganisasjoner, som arrangerer kurs med over deltakere hvert år. I snitt samler hvert kurs deltakere og varer i 33 timer. Kursene spenner over alle slags emner og ulike nivåer, fra begynner- til universitets- og høgskolenivå. Storparten deltar på kurs knyttet til organisasjons- og ledelsesfag, språk og kulturrelaterte fag, helse- og sosialfag og idrett. Mens noen studieforbund står nærmest kulturnæringen, er andre mer orientert mot skoleverket. For mange studieforbund er voksenopplæring et middel til å nå politiske, kulturelle eller ideelle mål, mens for andre er voksnes læring og kunnskapstilegnelse i seg selv det viktigste 2. Vofo finansieres med kontingent fra medlemsorganisasjonene og tilskudd fra Utdanningsog forskningsdepartementet. Det offentlige yter økonomisk støtte til studieforbundenes arrangørledd, og til deltakerne gjennom subsidiering av kurskostnadene. Støtten utgjorde prosent av kostnadene for 25 år siden, mens den i dag bare dekker prosent av kostnadene til det enkelte studieforbund. I følge deres eget informasjonsmateriell, bygger studieforbundene på det beste i den nordiske tradisjon for likeverd og demokrati, og de beskriver seg selv som 1 Studieforbundene tilknyttet Vofo er: Aftenskolen Høyres Studieforbund, Akademisk Radioforbund, AOF Norge, Bygdefolkets Studieforbund, Folkekulturforbundet, Fremskrittspartiets Studieforbund, Frikirkelig studieforbund, Funksjonshemmedes Studieforbund, Idrettens Studieforbund, Kristelig Folkepartis Studieforbund, Norsk Kristelig Studieråd, Musikkens Studieforbund, Samisk Studentutvalg, Sjøsamisk Studieforbund, Senterpartiets Studieforbund, Sosialistisk Opplysningsforbund, Studieforbundet Folkeuniversitetet, Studieforbundet Natur og miljø, Studieforbundet for Folkeopplysning, Studieforbundet Populus, Venstres Opplysningsforbund. 2 Det går et skille mellom studieforbund tilknyttet politiske partier, som Venstres Opplysningsforbund, og partipolitisk uavhengige studieforbund, som Studieforbundet Folkeuniversitetet. 7

8 selvstendige og spesielle aktører i «læringslivet». Mange av studieforbundene bygger sin læring og pedagogikk på andre prinsipper enn den offentlige eller private skolen. Vofo legger selv vekt på de sosiale gevinstene ved fellesskapet som oppstår på kurs i regi av studieforbundene. Kursene i studieforbundene er historisk sett bygget opp rundt idealer som fritt ord og læring i dialog. For noen er kanskje det viktige ikke å lære, snarere å komme sammen. Dialogen skal inspirere til å knytte kontakter og bånd til de andre kursdeltakerne. Dette kan føre til mer eller mindre kraftige løft av deltakeres sosiale liv. Kursdeltakerne skal sammen med kurslederen ha mulighet til å være med på å påvirke sitt eget kursopplegg både i forhold til hva de ønsker å lære, hva som er målet, og hvordan de skal nå sitt mål. Virksomheten selv må avgjøre hvordan kursene skal se ut, hvis ikke blir den ikke deltakerstyrt, og mister slik noe av sitt poeng. Voksenopplæringen tar sikte på å hjelpe mennesker til å bli trygge og deltakende borgere. Det handler derfor ikke utelukkende om å utdanne mennesker til kunnskap; Vofo vil danne framfor å utdanne. I følge dem selv må den faglige kunnskapen og kompetansen også forstås som en bakgrunn for, og nøkkel til engasjement og deltakelse i samfunnslivet. Ved siden av den rent faglige eller praktiske nytteverdien voksne kan erverve seg ved å lære, kan de utvikles på mindre målbare måter, styrke troen på seg selv og samtidig nærme seg andres ståsted. Skal vi tro Vofo lærer deltakerne nye måter å se og forholde seg til verden på, og forankrer dessuten sin egen identitet i forhold til samfunnet rundt seg. I så måte kan også kunnskapen forstås som et ledd i dannelsen av folket. Kunnskapen i seg selv er viktig, nettopp fordi man antar at det i dens kjølvann skapes så mange positive ringvirkninger. Voksenopplæringen vil møte mennesker der de er, i deres livssituasjon, lære bort det de vil lære, slik de vil lære det, og når de vil lære det. Å søke opp og rekruttere utsatte mennesker på deres egne premisser, kan derfor være en måte for å jevne ut kløftene i befolkningen. 1.2 Begrunnelse for prosjektet Vofo har i lengre tid arbeidet ut fra hypotesen om at deltakelse på voksenopplæringskurs har en positiv innvirkning på deltakernes kunnskap om, og deltakelse i, demokratiet. Dette mener de gjelder uavhengig av om kursinnholdet er direkte relatert til demokrati eller ikke, og det er på dette grunnlaget de argumenterer for statlig støtte. Siden midten av 80-tallet har det gradvis blitt kuttet i bevilgningene fra Utdannings- og forskningsdepartementet. De siste fire årene har kuttene blitt mer dramatiske, og studieforbundene har mistet 30 prosent av bevilgningene i denne perioden. Samtidig med kuttene har også antall deltakere på kursene gått ned, fra omtrent én million deltakere på midten av

9 tallet, til dagens nivå på deltakere. At voksenopplæringen stadig får færre kroner å rutte med påvirker både kvaliteten og omfanget av tilbud. Den mest alvorlige konsekvensen av kuttene er at de lokale nettverkene rakner. Det finnes ikke penger til å opprettholde lokallagene, og studieforbundene kan ikke lenger i like stor grad tilby kurs der folk bor. Dette fører naturlig nok til en nedgang i antall deltakere. Voksenopplæringen, som i seg selv bygger på en demokratisk læreform, stimulerer i beste fall mennesker til engasjement, og gir dem nødvendig kunnskap om kommunikasjon og samhandling. Dette er kunnskap man må legge til grunn i et velfungerende demokrati. Voksenopplæringen gir en arena der mennesker treffes. I følge Vofos logikk, svekkes derfor demokratiet om slike læringsarenaer går tapt. I deres øyne fører derfor kutt i bevilgningene også til demokratisk svekkelse. 1.3 Presentasjon og presisering av problemstillinger Vi ønsker å diskutere og om mulig avkrefte eller verifisere følgende hypotese. I det følgende vil de omtales både som prosjektets hypotese og Vofos hypotese. 1.0 Deltakelse på kurs i regi av studieforbund øker kunnskapen om demokratiet, og bidrar til aktiv deltakelse i det. 1.1 Studieforbundenes kurs gir kunnskap som er relevant for å forstå demokratiet som system og ånd. Dette innebærer både den faglige kunnskapen deltakerne tilegner seg gjennom kursdeltakelse, samt den kunnskapen som sosiale erfaringer gir. 1.2 Studieforbundenes kurs fører til sterkere demokratisk deltakelse. Hovedhypotesen 1.0 består av to separate forhold, og disse er presisert i underpunktene 1.1 og 1.2. I første omgang gjelder det sammenhengen mellom deltakelse på kurs i regi av studieforbund, og økt kunnskap om demokrati. Problemstillingen berører dernest sammenhengen mellom deltakelse i studieforbundenes aktiviteter, og økt deltakelse i demokratiet. For å få mer håndterlige størrelser å jobbe med, fant vi det nødvendig å presisere denne hypotesen. Visse begreper måtte avklares. At kurs i regi av studieforbundene fører til sterkere kunnskap om og deltakelse i demokrati, krever at vi må ha en forståelse av hva vi legger i et mangetydig og vanskelig definerbart begrep som demokrati. En av flere tradisjonelle 9

10 demokratidefinisjoner lyder: Styresett hvor storparten av befolkningen har avgjørende makt (Landrø (red.) 1993:83). Dette kan vi stille oss bak, men mener likevel at slike typer definisjoner utelukker sentrale aspekter. Vårt utgangspunkt er at demokratiet manifesterer seg på ulike nivåer i samfunnet. Denne forståelsen av demokratibegrepet er sterkt inspirert av den amerikanske statsviteren Robert D. Putnam (Putnam 2000:336). Putnams demokratisyn bygger på det representative demokratiet. Samtidig trekker han tråder tilbake til verdier i det antikke direkte demokratiet og til Habermas diskursdemokrati, og viser at elementer i disse må spille en avgjørende rolle for å oppnå et velfungerende demokrati (Habermas 2003). Putnams hovedpoeng er at samhandling og kommunikasjon med andre mennesker på alle plan i samfunnet bør være grunnmuren i demokrati. Demokratiets laveste nivå er den enkeltes hjem, og det er der den demokratiske prosessen begynner. Videre strekker demokratiet seg til den andre ytterkanten, til borgernes representanter i demokratiske styringsorgan. For Putnam er det de lave demokratiske organene, eksempelvis nabolaget, foreninger, vel eller borettslag som gir folket mulighet til å være aktive borgere i demokratiet. Gjennom deltakelse i sosiale aktiviteter utvikler man sosiale ferdigheter, forståelse og empati for andre. Aktiv deltakelse er inkluderende, skaper kunnskap og medfører handling, og må derfor inneha en fundamental rolle i ethvert demokratisk samfunn. Demokratisk deltakelse kan ved hjelp av Putnam eksemplifiseres på flere måter. Deltakelse skjer ikke utelukkende gjennom åpenbare demokratiske handlinger som å stemme ved valg, være medlem i politisk parti eller interesseorganisasjon, delta på politiske møter, debatter og demonstrasjoner, skrive under på opprop eller skrive leserinnlegg i aviser og tidsskrifter. Deltakelse i demokratiet er også å engasjere seg i idrettslag, velforeninger, borettslag, på dugnader, inneha tillitsverv på arbeidsplassen eller sine barns skoler, og sist men ikke minst, å delta på kurs. Deltakelse på ett av disse såkalte nivåene, betyr med andre ord at du deltar aktivt i demokratiet. Dette teorigrunnlaget sammenfaller med Vofos demokratisyn. Det er folket selv som skal styre landet gjennom å velge representanter til det høyeste politiske nivået, men også folket selv som skal benytte seg av muligheten til å påvirke sitt eget liv og lokalmiljø. Storsamfunnet og det offentlige er avhengige av alle de små aktørene. Slik blir deltakelse et vesentlig begrep. Begrepet kunnskap måtte også diskuteres. Et grunnpremiss i Vofos hypotese er at den er universell uavhengig av kursinnhold. Sagt med andre ord, det er ikke avgjørende om den faglige kunnskapen man tilegner seg på kurset er av direkte målbar samfunnsmessig karakter, eller om kurset leder fram til en offentlig godkjent eksamen. Kunnskapen som ligger til grunn for et demokrati kan erverves uavhengig av dette. Det må altså være snakk om en helt annen type 10

11 kunnskap. Den kunnskapen mennesker erverver seg i sosiale sammenhenger er selvfølgelig til syvende og sist avgjørende i ethvert demokrati. Å lære seg å ta ordet i større eller mindre forsamlinger, argumentere for sitt standpunkt, se andre sider av en sak eller håndtere konflikter er kunnskap som kan forstås som sentrale kunnskaper i demokratisk sammenheng. Det samme er det å utvikle sin selvinnsikt og samtidig ha forståelse for andres liv og væremåte, samt å innse at man er del av en større helhet og at man er viktig i dette fellesskapet. Vi legger altså til grunn at forbedrede sosiale ferdigheter, større selvinnsikt og økt selvtillit er en type kunnskap, og vi mener at denne typen kunnskap er avgjørende for å bygge et velfungerende demokrati. Dette demokratisynet kan sees som det viktigste fundamentet i både Putnams og Vofos demokratiforståelse. Videre måtte Vofos hypotese avgrenses. Ettersom den ikke tar sikte på en bestemt type kurs eller kurs med en bestemt geografisk tilhørighet, har vi valgt å tolke Vofo dit at gyldigheten går utover tematiske og geografiske grenser. 1.4 Tidligere forskning om temaet Sammenhengen mellom livslang læring og demokratisk deltakelse har ikke vært berørt i særlig stor grad utenfor voksenopplæringsmiljøet. Det foreligger derfor få akademiske studier av dette landskapet. I boka Kan en filthatt stärka demokratin (Lindgren 1996) tar den svenske statsviteren Lena Lindgren opp forskjellen på mål og ideal i den svenske folkeopplysningstradisjonen, og konkluderer nettopp med at en dypere forståelse av demokrati er nødvendig for å forstå hvordan arbeidet med livslang læring påvirker samfunnet positivt (Ibid: 181). Selv om boka ikke direkte berører temaet for denne rapporten, er også Jorun Stenøiens Den aktive medborger; Nye sosiale bevegelser som møteplasser for kunnskap og demokrati (Stenøien 2003) viktig når det gjelder å forstå tanken bak folkeopplysningstradisjonens insistering på det aktive mennesket i sentrum av et vellykket demokrati. Selve temaet livslang læring ble sist adressert i en norsk offentlig rapport fra 2003, og der slås det fast at «nordmenn har en litt lunken innstilling til livslang læring. Ikke i noen av EUlandene finner vi tilsynelatende mindre entusiastisk befolkning enn i Norge.» (Utdannings- og forskningsdepartementet 2003: 8). I samme rapport sies det også at nordmenn generelt er lunkne til politikk. Selv om kun syv prosent sier de er direkte uinteressert, har hele 43 prosent gitt uttrykk for at de «ikke er noe særlig opptatt av politikk» (Ibid: 19). Samtidig er det også en stor andel (61 prosent) som mener politikk er vanskelig å forstå. Den manglende interessen for politikk og samfunnsforhold er kanskje en indikator på stor motivasjon for å utvide allmennkunnskapene? Svarene fra undersøkelsen viser også at nordmenn vurderer basiskompetanse som mindre nyttig 11

12 enn innbyggerne i EU-landene, og spesielt gjelder dette allmennkunnskap og regneferdigheter. Imidlertid vurderer vi samarbeids- og ledelseskompetanse noe høyere enn gjennomsnittet i EU (Ibid). Det finnes altså studier av indirekte karakter, men fordi den eksakte koblingen vi prøver å beskrive er såpass urørt i norsk offentlighet, kan denne rapporten fungere som et viktig bidrag til debatten om voksenopplæringens rolle som samfunnsaktør. 12

13 Av de 100 som hadde fått tilbud, meldte til slutt 11 kursdeltakere seg. Blant kurslederne var godviljen større; så mange som 6 av 8 meldte seg. Blant de Vofo-ansatte hadde vi ingen problemer med å få tak i informanter. 2.0 Metode og gjennomføring Vi skal i det følgende gjøre rede for hvordan dette prosjektets data er samlet inn. Dette vil foregå på to nivåer som delvis løper i hverandre. For det første berører vi et rent teoretisk nivå, hvor metodens plattform presenteres. For det andre skal vi vise hvordan vi selv har benyttet oss av metoden. Dette siste vil således være en praktisk redegjørelse. 2.1 Valg av metode Til grunn for dette prosjektet ligger i all hovedsak kvalitative data. For å ha mulighet til å besvare hypotesen måtte vi skaffe til veie data som sier noe om informantenes opplevelse av kursdeltakelse. Videre er de begrepene som inngår i hypotesen av en slik natur at vi må skaffe til veie data om hvordan informantene fortolker dem, for det er nettopp forholdet mellom disse nøkkelbegrepene som er essensen i hypotesen. Kvale innleder Det kvalitative forskningsintervju (1997) på følgende måte. «Hvis du vil vite hvordan folk betrakter verden og livet sitt, hvorfor ikke tale med dem? I en intervjusamtale lytter intervjueren til hva folk selv forteller om sine opplevelser lytter mens intervjupersonene med egne ord uttrykker sine oppfatninger og meninger, og lærer om deres tanker om arbeidssituasjonen og familieliv, om deres drømmer og håp. Det kvalitative forskningsintervjuet forsøker å forstå verden fra intervjupersonenes side, å få fram betydningen av folks erfaringer, og å avdekke deres opplevelse av verden, forut for vitenskapelige forklaringer.» Vi var interessert i informantenes personlige erfaringer og tanker om demokrati, deres opplevelse av kursdeltakelse, deres refleksjon rundt begrepene deltakelse og kunnskap og hvorvidt de selv fant det naturlig at det finnes et forhold mellom kursdeltakelse, demokratikunnskap og samfunnsengasjement. Vårt materiale, det vil si vårt grunnlag for å besvare hypotesen, utgjøres slikt sett av informantenes selvrefleksivitet. Hvordan fortolkes og analyseres så dette materialet? Våre undersøkelser krever i første rekke en hermeneutisk tilnærming. Hermeneutikken fremhever at man fokuserer på et dypere meningsinnhold enn det som umiddelbart gir seg til kjenne. Kraftig forenklet vil dette dermed si at man anerkjenner at fenomener kan tolkes på flere nivåer (Thagaard 2003:37). Vår fortolkning 13

14 handler om forståelse. I den klassiske hermeneutiske spiralen gjøres forståelse videre til en prosess hvor den enkelte del, eksempelvis det enkelte utsagn, forholder seg til helheten, eksempelvis den bestemte konteksten, og vice versa. Inspirert av Husserls mantra om å gå til saken selv, kan man også si at metoden bygger på fenomenologisk innsikt. Man fokuserer på informantens livsverden og forsøker å nå fram til betydningen av dennes beskrivelser. (Kvale 1997: 40). Hvordan garanterer man så fortolkningens ekthet? Lik all forskning setter kvalitativ metode store krav til forskerens objektivitet og redelighet. I tillegg krever den kvalitative metoden høy grad av refleksivitet. Samtalesituasjonen er sårbar og dataene står slik sett i fare for å bli påvirket. Det finnes likevel visse muligheter for å etterprøve validiteten, noe vi kommer tilbake til kapittel Prosjektets utvalg Det ble tidlig avklart at dette prosjektet ikke kunne basere seg på data fra en fullverdig statistisk undersøkelse 3. Likevel var det både oppdragsgivers og vårt ønske å forsøke å nå så mange aktive kursdeltakere og kursledere som det praktisk lot seg gjøre. Gruppa drøftet også muligheten for å kontakte forhenværende kursdeltakere, men ble fortalt av oppdragsgiver at disse ville være svært vanskelig å få tak i. For dermed å sikre et så stort utvalg som mulig, bestemte vi oss for å benytte spørreskjemaer i tillegg til de kvalitative intervjuene. Utvalget ble, tross at det finnes studieforbund over hele Norge, satt til å være alle for øyeblikket aktive kursdeltakere i Oslo-området. Hvorvidt man kan anta at våre funn ville sett vesentlig annerledes ut om utvalget hadde inkludert kurs andre steder i landet, vil vi berøre under rapportens punkt 6.0. Vi bestemte oss også tidlig i prosjektet for at vårt utvalg måtte inkludere både deltakere på og ledere av kurs, da vi mente det ville være interessant å se om det fantes noen forskjell på hvordan disse to gruppene oppfattet Vofos hypotese. Etter hvert som arbeidet med datainnsamlingen skred fram, ble det tydelig at funnene alene ikke ville gi et tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag for å kunne si noe utover et eventuelt rent forhold mellom deltakelse på kurs og deltakelse i demokratiet. For å tilføre prosjektet enda en dimensjon, valgte vi derfor å bygge ut det vi erfarte i møte med kursdeltakerne og kurslederne ved å intervjue nøkkelpersoner i Vofos administrative stab. Vi ønsket også å finne ut mer om relasjonene mellom de ulike nivåene i voksenopplæringen, fra kursdeltakerledd, via arrangørledd, 3 Dette kan delvis forklares med begrensede økonomiske rammevilkår for prosjektet, og delvis med at Vofos ledelse mente det ville være vanskelig å få en fullstendig oversikt over hvilke personer som deltok og hadde deltatt på kurs i regi av studieforbundene. 14

15 til administrativt ledd. Utvalget i dette prosjektet består dermed av tre grupper. Kursdeltakere, kursledere og Vofo-ansatte Problemer vi har møtt i utvalgsarbeidet I prosjektets første faser innså vi ikke hvor vanskelig det ville være å få informanter til å stille opp som intervjupersoner, eller hvor vanskelig det ville være å komme i kontakt med de forskjellige studieforbundenes kursdeltakere for å dele ut spørreskjemaer. For å ta det siste problemet først, adressere vi problemet som organisatorisk og sesongmessig. Rent organisatorisk var vårt bindeledd til de forskjellige studieforbundene administrasjonen i Vofo. Vi ble av oppdragsgiver bedt om å først gå gjennom dem, da de fryktet mange kursledere ville reagere negativt på å bli kontaktet av oss uten å ha fått beskjed fra sine arbeidsgivere. Derfor måtte forespørslene våre gå gjennom tre forsinkende ledd: Først gjennom Vofo til de forskjellige lederne i de respektive studieforbundene, deretter gjennom lederne i studieforbundene til kurslederne, og til slutt gjennom kurslederne til kursdeltakerne. Hva det sesongmessige aspektet angår, var det av en mer betydningsfull karakter. Svært få kurs begynte i august eller september, hvilket var prosjektets startfase. Dette ble et problem, da vi tidsmessig ikke hadde mulighet til å begynne datainnsamlingen og intervjuene så sent som mange av kursene fordret. Vi måtte derfor utgå fra de kursene som allerede var påbegynt ved semesterstart, hvilket for Osloregionen viste seg å være svært få. Det betydde i praksis at vi ikke kunne velge fritt blant kursene, men måtte hente utvalget vårt fra de som allerede hadde begynt. Vi mener imidlertid at dette ikke representerer et problem ved utvalget. Fordi Vofos hypotese som sagt hevder at kursdeltakelse generelt sett fremmer demokratiet, mener vi at utvalget vårt er tilfredsstillende. Ute i felten oppdaget vi raskt at så å si ingen meldte seg frivillig til intervju. Resultatene fra de første kursene var nedslående. Tilbakemeldingene gikk på en kombinasjon av dette er for tidkrevende, og jeg vet da ingenting om demokrati. Et skifte i den ordlyden 4 vi kommuniserte til potensielle informanter og økt fokus på fleksibilitet i forhold til tid og sted, viste seg imidlertid å hjelpe på situasjonen. Av de om lag som hadde fått tilbud, meldte til slutt 11 kursdeltakere seg. Blant kurslederne var godviljen betraktelig større, og så mange som seks av åtte meldte seg. Vi endte opp med å intervjue fire av disse. Blant de Vofo-ansatte hadde vi ingen problemer med å få tak i informanter. 4 Den opprinnelige ordlyden inneholdt begrep som «dybdeintervju» og «hovedinformanter». Veileder mente dette var begrep som lett kunne skremme potensielle informanter. Vi benyttet oss derfor etterhvert av begrep som «samtale» og la vekt på at vi var svært interessert i alle kursdeltakeres opplevelser. 5 Vi delte totalt ut i overkant av 100 spørreskjemaer. Som vi skriver senere i rapporten, var det imidlertid kun 90 personer som fylte ut spørreskjemaet. 15

16 2.3 Spørreskjemaer og kvalitative intervjuer Vi begynte dette kapitlet med å redegjøre for den kvalitative metoden. Kvalitativ metode og det kvalitative intervjuet danner en vesentlig del av datagrunnlaget. Vi har som sagt også valgt å benytte oss av spørreskjemaer som ikke er rent kvalitative i sin form. Enkelte av spørsmålene på dette skjemaet er åpne, mens andre er lukkede. Informanten hadde på de sistnevnte bare mulighet til å velge mellom noen på forhånd gitte svaralternativer. Dette materialet er dermed data som kan kvantifiseres. Rapporten bygger derfor på en viss grad av triangulering, det vil si en kombinasjon av metoder (Thagaard 2003:17). Ifølge Kvale kan spørreskjemaer være et nyttig redskap for en mengde undersøkelser. Særlig gjelder dette undersøkelser hvor man ønsker å forutsi store menneskegruppers atferd, eller undersøkelser hvor man har kort tid til rådighet (Kvale 1997: 61). Vår undersøkelse fyller begge disse kriteriene. Vårt spørreskjema (Vedlegg III) er ment å teste en del av de faktorene som må være tilstede for at hypotesen skal være gyldig. Samme skjema ble delt ut til alle informantene. De åpne spørsmålene i spørreskjemaet etterspør blant annet motivasjonen for kursdeltakelse, hvilken kunnskap informantene forventer å sitte igjen med og hvordan denne kunnskapen skal benyttes. De lukkede spørsmålene er i all hovedsak ment å undersøke hvilken definisjon av demokratiet informantene opererer med og på hvilket nivå de selv er deltakere. Spørreskjemaene tjente også til å løse en praktisk utfordring. Vi ønsket ikke på forhånd å avgrense hvem som fikk forespørsel om intervju, og løste dermed rekrutteringen ved å legge en forespørsel om intervju ved spørreskjemaene. Rekrutteringen ble på denne måten mest mulig åpen, slik at alle interesserte skulle ha mulighet til å melde seg som intervjuperson. Vi har som sagt gjort 20 intervjuer av kursdeltakere, kursledere og ansatte i Vofo. Utgangspunktet for intervjuene har vært tre intervjuguider (Vedlegg IV, V og VI), én intervjuguide for hver informantgruppe. Enkelte av temaene har gått igjen i alle tre guider, mens andre finnes bare i en av dem. Bruken av intervjuguider betyr at våre intervjuer må klassifiseres som semistrukturerte. I klartekst betyr dette at vi i hvert intervju har hatt en rekke temaer og spørsmål vi har ønsket å lede informanten inn på. Idealet for det kvalitative intervju er en åpen samtale som flyter lett mellom intervjuer og informant. Dette er imidlertid ikke alltid mulig å oppnå. Særlig kan dette være et problem i situasjoner som vår, der vi vil undersøke hva folk mener om fenomener de ikke nødvendigvis har et nært og klart forhold til. Det semistrukturerte intervjuet balanserer derfor godt mellom behovet for å holde samtalen åpen, og behovet for å berøre sentrale temaer for forskningsprosjektet. (Ibid: 31) 16

17 Som allerede nevnt rekrutterte vi intervjupersoner gjennom spørreundersøkelsene. På mange måter kan utvalget vårt derfor sees som resultat av en selvseleksjon, intervjupersonene har selv tatt initiativ til hvorvidt de ønsker å delta. Dette kan medføre at informantene har bestemte intensjoner bak sin deltakelse. Enkelte har sikkert meldt seg for å være til hjelp, noen fordi de er spesielt interessert i prosjektets problemstilling. Andre kan igjen ha meldt seg fordi de finner det interessant å være i informantrollen. Hvilke konsekvenser dette kan ha for våre data skal behandles i større detalj seinere i rapporten. For utvalgets del kan vi likevel på nåværende tidspunkt bemerke at informantenes fordeling på kjønn og alder er tilfredsstillende. Vi er overbeviste om at kombinasjonen av spørreskjemaer og intervjuer har falt heldig ut for vårt prosjekt. Vi har hatt mulighet til spore tendenser i spørreskjemaene og få disse utbrodert gjennom intervjuene, og vi har hatt mulighet til å undersøke hvorvidt en intervjupersons oppfattelse av et fenomen er utbredt blant informantene fra spørreskjemaene. Dette er en dobbeltvirkning som Kvale også holder fram som en styrke ved kombinasjonen av spørreskjemaer og intervjuer. (Ibid: 51-52). 2.4 Gjennomføringen av spørreundersøkelsene Vi har allerede redegjort for gangen i vår kontakt med de aktuelle studieforbundene. Vi la vekt på at vår tilstedeværelse skulle være så lite forstyrrende som mulig. De fleste steder fikk vi et kvarter til rådighet, informerte kort om oss og prosjektet og delte ut spørreskjemaene til alle kursdeltakerne. Vi vil kort forklare hvordan materialet fra spørreskjemaene er tolket. Ettersom spørreskjemaet som sagt inneholdt både lukkede og åpne spørsmål, kunne det ikke tolkes i sin helhet ved hjelp av et databehandlingsprogram 6. For at svarene på de åpne spørsmålene skal kunne sammenliknes med de lukkede, har vi derfor valgt å opprette kategorier for disse svarene 7. Da respondentenes svar ikke kan gjengis eksakt på denne måten, inneholder dataene en potensiell feilkilde. Dette ser vi imidlertid ikke som et avgjørende problem. For det første er det bare ett av gruppas medlemmer som har arbeidet med dette materialet, slik at de samme kriteriene er lagt til grunn hele veien. For det andre må tolkningen av svarene på de åpne 6 Vi har benyttet oss av programmet SPSS. 7 Kategoriene er: Spørsmål 5, faglig og ikke-faglig. Spørsmål 6, språkkurs, jobbrelaterte kurs, hobbykurs og andre kurs. Spørsmål 8, positivt og negativt (hvorvidt kurset har hatt innvirkning eller ikke) Spørsmål 9, politisk organisasjon, interesseorganisasjon, idrettslag, borettslag/velforening/dugnadslag og annen type organisasjon. De aktuelle spørsmålene er: 5a, «Hvilken type kunnskap forventer du å sitte igjen med [etter å ha gått på kurs]?», 6a, «Hvilke[t] kurs?», 8, «Hvordan tror du kursene har innvirket på ditt sosiale liv, samfunnsengasjement og tanker om demokrati?» og 9 «Hvilken type organisasjon [er du /har du vært medlem i]». 17

18 spørsmålene til en viss grad være subjektiv, og vi baserer oss derfor både på tolkningen av svarene i sin kontekst og på hva de konstruerte kategoriene viser Problemer i gjennomføringen av spørreundersøkelsen Da vi kontaktet kurslederne første gang var de ikke videre positive til at vi skulle komme på deres kurs. Kursledernes skepsis hang som regel sammen med at deltakerne ønsket full effekt av kurstiden. Grunnen til at vi likevel fikk lov til å komme var nok hovedsakelig at vi hadde fått godkjennelse av det respektive studieforbund. Kursdeltakerne ville ikke alltid fylle ut spørreskjemaet når vi kom på slutten av kurskvelden. Når vi derimot delte ut spørreskjemaene før kursene hadde begynt, eller i pausen, fikk vi stort sett alle spørreskjemaene tilbake ferdig utfylt. Et beslektet problem var at enkelte kursdeltakere ikke besvarte alle spørsmålene på skjemaet. Dette hadde nok i de fleste tilfeller å gjøre med at en håndfull spørsmål var åpne, noe som krevde at informantene investerte litt tid og krefter på å reflektere over sine svar. Konsekvensen av den noe mangelfulle utfyllingen er at vi i tilknytning til enkelte punkter har mindre informasjon enn vi ideelt sett skulle hatt. Spørsmål 12 på skjemaet, «Hvordan føler du selv at du deltar/har deltatt i demokratiet etter at du begynte på kurs?», har vist seg å være uklart. Vi var ute etter å få vite om deltakerne hadde engasjert seg mer som følge av deltakelse på kurs, men på grunn av spørsmålets form er det usikkert om respondentene har forstått vår intensjon. 2.5 Gjennomføring av intervjuene Vi har intervjuet informantene på ulike steder, i Vofos lokaler, på kafé, hjemme hos dem eller på deres jobb. I tillegg har vi også gjennomført noen telefonintervjuer, da enkelte informanter ikke hadde mulighet til å møte oss. I utgangspunktet har det alltid vært to gruppemedlemmer til stede på hvert intervju, der den ene har intervjuet mens den andre har skrevet notater. Disse notatene har i etterkant blitt fylt ut med sitater fra båndopptak. Tiden vi hadde til rådighet satte også visse begrensninger for hvordan vi kunne behandle opptakene fra intervjuene. Vi måtte omgjøre informantenes meninger og refleksjoner til tekst, men valgte å lage sammendrag framfor transkripsjoner. Kvale skriver at om man skal gi et generelt inntrykk av informantens synspunkter, kan det være greit å fortette og omformulere uttalelsene (Kvale 1997: 107). Vi har med bakgrunn i dette søkt å gjengi informantenes meningsinnhold. 18

19 2.5.1 Kort om problemer i forbindelse med intervjuene Vi ønsker her å adressere ett problem. Det knytter seg til bruken av intervjuguide og prosjektets tematikk. Da hypotesen formidler at sentrale begreper inngår i en sammenheng, er det mulig å forestille seg at informantene kan ha blitt blendet av denne foreskrevne sammenhengen. Vi ønsker å gi et eksempel som illustrerer dette. Informant X opplyser at hun har bedret sin sosiale kompetanse ved å gå på kurs. Intervjueren spør så om hun mener denne kompetansen har påvirket hennes deltakelse, noe hun svarer bekreftende på. Dette viser at dynamikken i måten hypotesen og våre intervjuguider er bygget opp på, kan gjøre at informanten som følge av å ha svart bekreftende på et spørsmål, føler det blir naturlig å svare bekreftende på neste. Som antydet under punkt 2.1, kan slike prosesser unngås ved at intervjuer er bevisst hvor sårbar samtalesituasjonen er. 19

20 Vi har fått nærkontakt med miljøet og utviklet sympatier for det arbeidet Vofo bedriver. Likevel har det vært viktig for oss å opprettholde en profesjonell avstand for å sikre den akademiske verdien av vårt arbeid. 3.0 Kildekritikk og etiske utfordringer Dette kapitlet skal ta for seg måten vi har behandlet rapportens kvalitative materiale på. Vi vil gå kritisk gjennom aspekter som dataenes pålitelighet, gyldighet og generaliserbarhet. Vi vil også omtale de etiske aspektene ved vårt arbeid, og forsøke å adressere de problemstillingene og utfordringene vi har møtt. 3.1 Kildenes pålitelighet, gyldighet og generaliserbarhet I forhold til både datagrunnlaget vi har fra spørreundersøkelsene og intervjuene, er det nødvendig å diskutere deres gyldighet og pålitelighet. Kan vi med andre ord stole på at det informantene sier er uttrykk for det de virkelig mener, og gir informantenes utsagn et pålitelig bilde av virkeligheten? Som Kvale (1997) diskuterer i Det kvalitative forskningsintervju, er spørsmålet om vår forsknings gyldighet knyttet til det generelle spørsmålet om vitenskapen som sannhetskriterium. Det synes uproblematisk å slå fast at vi i møte med informantene ikke har vært ute etter beskrivelser av hvordan verden objektivt sett er. Hva er så hensikten med arbeidet? I følge Kvale er korrespondens, koherens og pragmatisk nytte tre viktige kriterier for forholdet mellom kvalitativ samfunnsforskning og sannhet. I klartekst betyr dette hvorvidt et utsagn om kunnskap stemmer med den objektive verden, hvorvidt utsagnet er konsistent og hvorvidt utsagnets sannhet har praktiske konsekvenser. Felles for dem alle er at verifisering av kvalitative forskningsfunn av nødvendighet må involvere observasjon, samtale og samhandling (Kvale 1997: 166). Forskjellen mellom disse tre begrepene reiser derfor et viktig spørsmål knyttet uløselig til gyldighet, og ikke minst til analysen av det innsamlede materialet: Er for eksempel vår vitenskapelige oppfatning av demokrati gyldig i forhold til våre informanters personlige erfaringer? Den teoretiske begrepsavklaringen vi bedriver i kapittel 1.3 viser en demokratiforståelse som skiller seg fra informantenes på flere måter. Perspektivet har imidlertid hele tiden vært å registrere informanters beskrivelse av erfaringer på den ene siden, og vise at disse har et 20

Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012

Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012 Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012 VOFO er VOFO (Voksenopplæringsforbundet) er studieforbundenes interesseorganisasjon i Norge, og har 19 studieforbund

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

7. Studieforbund. 7.1 Studieforbundenes aktivitet i 2012

7. Studieforbund. 7.1 Studieforbundenes aktivitet i 2012 Foto: AltoPress/Maxppp7 7. er ideelle og demokratiske organisasjoner som utfører oppgaver innenfor voksenopplæring, og som har flere medlemsorganisasjoner. De fleste tilbyr i hovedsak opplæring som ikke

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Studieforbund og nettskoler

Studieforbund og nettskoler Studieforbund og nettskoler 5Innledning Både studieforbundene og nettskolene 1 får statstilskudd til drift og utvikling av sine opplæringstilbud. Vox forvalter disse tilskuddsordningene. Statistikk over

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Tematikk: Hovedkjennetegn ved kvalitative metodeverktøy. Åpne individuelle intervjuer

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

6Studieforbund. 6.1 Studieforbundenes aktivitet i 2011

6Studieforbund. 6.1 Studieforbundenes aktivitet i 2011 Kapitteltittel 6Studieforbund Studieforbund er ideelle og demokratiske organisasjoner som utfører oppgaver innenfor voksenopplæring, og som har flere medlemsorganisasjoner. De fleste tilbyr i hovedsak

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com OPQ Profil OPQ Kandidatrapport Navn Sample Candidate Dato 21. mai 2014 www.ceb.shl.com INNLEDNING Denne rapporten er konfidensiell, og er kun beregnet for den personen som har fullført personlighetstesten

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

7Studieforbund. VOX-SPEILET 2015 STUDIEFORBUND 1 kap 7

7Studieforbund. VOX-SPEILET 2015 STUDIEFORBUND 1 kap 7 VOX-SPEILET 2015 STUDIEFORBUND 1 kap 7 7Studieforbund I 2014 holdt studieforbundene 44 000 kurs med i underkant av 510 000 deltakere. Antallet reflekterer ikke unike deltakere fordi én og samme person

Detaljer

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Av Kristina Halkidis Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Vår 2015 02.06.15 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Reliabilitet...

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Mastergradsoppgave i rettssosiologi levert ved Institutt for

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 6% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 29 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 189 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Kvalitativ forskningsmetode

Kvalitativ forskningsmetode Kvalitativ forskningsmetode Induktiv metode Teori og hypoteser Empiriske sammenhenger Observasjoner (empiri) Kvalitativ forskningsmetode Den kvalitative forskningsprosessen Den kvalitative forskningsprosessen

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 42 Svarprosent: 69% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 46 Svarprosent: 46% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO

Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO Kvalitativ forskning i allmennpraksis Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO Grunnkurs D, Forskning i allmennmedisin, 10.5.16 e-post: e.o.rosvold @medisin.uio.no Disposisjon 1. Hva

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef Slik jobber vi med kommunikasjon Per Tøien Kommunikasjonssjef Jeg har tenkt å si noe om premissene for vår jobbing med kommunikasjon Premissene for det daglige arbeidet ligger i hva vi har bestemt oss

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Bedriftens vurdering av lærlinger Opplæringskontorets oppfølging av lærlinger Opplæringskontorets

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Totalrapport Antall besvarelser: 8 398 Svarprosent: 55% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2 Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNESTRUKTUR HØRING AV INNBYGGERNE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): KMDs notat om medvirkning

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 CASES Etikk i Tekna Temahefte 2 Fra Gaza til finans push Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 1 Forord Dette heftet inneholder etikk-cases presentert i Magasinet Tekna i 2009 og 2010. Casene ble utarbeidet

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Forelesning 1: Hva er et fengsel?

Forelesning 1: Hva er et fengsel? Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 27.08.2013 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Praktiske beskjeder Trekkfrist: 25. oktober. 5 dagers hjemmeeksamen. Oppgave på

Detaljer