Biodrivstoff potensial for ny næringsvirksomhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Biodrivstoff potensial for ny næringsvirksomhet"

Transkript

1 Biodrivstoff potensial for ny næringsvirksomhet En kort presentasjon av markedsmuligheter og teknologier for produksjon av biodiesel og bioetanol basert på trevirke Eksempel: Norske Skog Union, Skien SEPTEMBER 2005

2

3 HVA ER BIODRIVSTOFF? 2 HVORFOR BIODRIVSTOFF? 3 NYTT NÆRINGSPOTENSIAL FOR SKOGINDUSTRIEN 5 CASE UNION: PRODUKSJON AV SYNTETISK BIODIESEL 7 POLITISKE MÅLSETNINGER OG VIRKEMIDLER 10 EUROPA 10 NORGE 11 MARKEDET FOR BIODRIVSTOFF 12 DAGENS MARKED 12 MARKEDSTRENDER 14 RÅVARESITUASJONEN 15 BIOETANOL 17 BRUK OG DISTRIBUSJON 17 PRODUKSJON AV ETANOL 19 BIODIESEL 22 BRUK OG DISTRIBUSJON 22 PRODUKSJON AV BIODIESEL 23 FORSKNING PÅ BIODRIVSTOFF 26 FOU-PROSJEKTER I NORGE 29

4 BIODRIVSTOFF POTENSIAL FOR NY NÆRINGSVIRKSOMHET Hva er biodrivstoff? Biodrivstoff er en samlebetegnelse på drivstoff produsert fra biomasse (organisk materiale). Eksempler på biodrivstoff er biodiesel, bioetanol, biogass og biometanol. Råvaren kan være: Rapsfrø, soyabønner, solsikke Hvete, mais Sukkerrør Biogass fra kloakkrenseanlegg, våtorganisk avfall etc. Trevirke Biodrivstoff er ingen ny oppfinnelse, faktisk gikk den første dieselmotoren, presentert på verdensutstillingen i Paris i 1900, på ren peanøttolje. Lave kostnader og god tilgang førte imidlertid til at bensin og diesel fra fossil råolje ble det 20. århundres drivstoff. I tider med knapphet på olje, har likevel biodrivstoffene blitt hentet frem. Et velkjent eksempel er knottbilene fra 2. verdenskrig. I samme periode var bensin og diesel fra kull et viktig drivstoff for det tyske krigsmaskineriet. Den samme teknologien videreutvikles i dag for å produsere biodiesel fra trevirke. Side 2

5 Hvorfor biodrivstoff? Med oljekrisen på 70-tallet ble importavhengighet og dermed forsyningssikkerhet aktuelle tema, og dette ble begynnelsen på en ny epoke for biodrivstoff. Utover 90-tallet har behovet for reduksjon av klimagassutslipp og avsetning for overskuddsproduksjon fra landbruket vært motivet for ytterligere forskning på og tilrettelegging for bruk av biodrivstoffer. Et viktig argument for bruk av biodrivstoffer er at de er basert på fornybare råvarer som ved forbrenningen ikke bidrar til utslipp av CO 2. Forutsetningen er at produksjonen er bærekraftig, bl.a. at uttak av biomasse tilsvarer tilveksten. Imidlertid kan produksjon av råvare og prosessen for å fremstille biodrivstoffer medføre klimagassutslipp. Vurderinger av miljøgevinster må derfor ses i et livsløpsperspektiv. De fleste studier konkluderer med at biodrivstoffer gir en klar miljømessig gevinst i forhold til fossile brensler. Transportsektoren står for en stor del av verdens energibruk og CO 2 -utslipp. Sektoren er i all hovedsak basert på olje, og bidrar Forventet energibruk i dermed i de fleste land til økt transportsektoren, EU-25 importavhengighet. Veitrafikken 240 forventes å øke betraktelig i årene som kommer, særlig i Asia men også i vår del av verden. Biodiesel og bioetanol vil 210 ikke alene kunne løse utfordringene i transportsektoren på lang sikt, men vil 180 være et verdifullt bidrag til det mer sammensatte energibildet vi vil se i fremtiden. Mtoe Passasjertransport Varetransport I EU står transportsektoren for 32 % av energibruken og 28 % av EUs utslipp av CO 2. I følge EUs Green Paper på security of energy er passasjertransporten i EU-15 ventet å stige med 19 % fra 1998 til 2010 og godstransporten med 38 %. Økningen i de nye medlemslandene vil være enda større. Dersom utviklingen får fortsette, vil CO 2 - utslippene øke med hele 50 % mellom 1990 og Side 3

6 BIODRIVSTOFF POTENSIAL FOR NY NÆRINGSVIRKSOMHET Fordeler med biodrivstoff: Økt forsyningssikkerhet Reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren Økt utnyttelse av landbruks- og skogbrukspotensialer Flere arbeidsplasser, spesielt i distriktene Næringsutvikling / alternativ avsetning for trevirke Side 4

7 Nytt næringspotensial for skogindustrien Skogbruk og skogindustri er en viktig næring for Norge. I 2004 var omsetningen i skogindustrien på til sammen 37,5 milliarder kroner, det tilsvarer nesten 7 prosent av omsetningen i norsk industri (kilde: SSB). Svært mange av disse arbeidsplassene finner vi i distriktene. Skogindustrien i Norge deles gjerne i treindustrien som lager produkter basert på heltre, og treforedlingsindustrien som defibrerer trevirke ved oppmaling eller koking. Treindustrien omfatter først og fremst sagbruk og høvlerier. Disse foredler skogbrukets produkter, og leverer råvarer til bygg- og trevarefabrikker og innrednings- og møbelindustrien. De leverer også avfallsprodukter videre til treforedlingsindustrien. Trevareindustrien sysselsetter over mennesker i Norge. Treforedlingsindustrien kan deles inn i masse- og cellulose-industrien, som lager råstoffet for papp- og papir-industrien. I overkant av mennesker er sysselsatt i treforedlingsindustrien. Treforedlingsindustrien hadde i 2004 et tømmerforbruk på 7,1 millioner kubikkmeter. Ca 3,2 millioner kubikkmeter av dette ble importert. I alt ble det hogd 8,2 millioner kubikkmeter virke for salg i Av det var 7,4 millioner kubikkmeter tømmer til industrien og 0,8 millioner kubikkmeter ved til brensel. Behov for omstilling? Europeisk papirindustri har de senere år møtt problemer i form av overkapasitet og lave priser. I de tilfeller der papirfabrikker legges ned, kan det få konsekvenser for både lokale skogeiere og for trelastindustri som i dag leverer råstoff til papirfabrikken. En nedleggelse vil derfor medføre ringvirkninger som vil berøre langt flere enn de direkte arbeidsplasser ved selve papirfabrikken. Videre kan konkurranseevnen i trelastindustrien svekkes og i siste instans kan mangel på avsetning av massevirke og biprodukter fra trelastindustrien føre til mindre hogst i den aktuelle regionen. Side 5

8 BIODRIVSTOFF POTENSIAL FOR NY NÆRINGSVIRKSOMHET Nye næringsmuligheter vil ofte være avgjørende for videre industriaktivitet i de berørte regionene. Et eksempel på vellykket omstilling er nedleggelsen av Hydros magnesiumfabrikk på Herøya. Her tok solcellewafer-produsenten Scanwafer over både tomt og ansatte, og la grunnlaget for ny, fremtidsrettet industri. Kongen åpner Scanwafers fabrikk på Herøya En papirfabrikk har et stort forbruk av trevirke og det kan være en utfordring å finne alternativ avsetning for dette. Produksjon av biodrivstoff kan være et alternativ, da disse anleggene må være av en viss størrelse for å oppnå lønnsomhet. I et internasjonalt perspektiv er norsk trevirke konkurransedyktig prismessig, og produksjon av biodrivstoff basert på cellulose er også av den grunn interessant. Andre fordeler ved produksjon i Norge er relativt lave el-priser og gunstig miljøbalanse fordi el som går med i produksjonen i hovedsak er basert på fornybare energikilder. For å illustrere muligheten for produksjon av biodrivstoff som alternativ til treforedling, presenteres i neste kapittel et eksempel som tar utgangspunkt i Norske Skogs fabrikk i Skien, Norske Skog Union. Side 6

9 Eksempel Union: Produksjon av syntetisk biodiesel Dersom papirproduksjon avvikles, kan den nedlagte fabrikken brukes som utgangspunkt for etablering av et anlegg til produksjon av såkalt syntetisk biodiesel (BTL-anlegg). En vesentlig fordel med syntetisk biodiesel i forhold til den mer vanlige biodiesel fra raps (RME-diesel) er at ressursgrunnlaget er mange ganger større. Rapspotensialet er begrenset til avling fra dyrkbart areal mens hele skogen er ressursgrunnlaget for syntetisk biodiesel. Som råstoff i eksempelet brukes det samme massevirket som i dag brukes til papirproduksjon. Union bruker i dag ca fm 3 massevirke til produksjon av tonn papir. Det kan regnes med at mye av den infrastruktur som er nødvendig for et BTL-anlegg er identisk med den eksisterende infrastruktur ved Union. Eksempler på infrastruktur for mulig gjenbruk er: Kaianlegg Renseanlegg for vann Lagring og håndtering av massevirke Trykkluftanlegg Elforsyning og avtale om kjøp av rimelig kraft. Norske Skog Union i Skien Hvor kommer råstoffet fra? Av de fm 3 massevirke som benyttes i dag stammer ca fm 3 fra lokale skoger i Agder og Telemark området. Ca fm 3 transporteres fra Vestfold til Skien og de resterende fm 3, dvs. 60 %, blir importert. Side 7

10 BIODRIVSTOFF POTENSIAL FOR NY NÆRINGSVIRKSOMHET Prinsipielt vil et BTL-anlegg også kunne håndtere fraksjoner av returvirke, hogstavfall og energivekster. For å redusere transportkostnader og forenkle håndtering og lagring kan det være aktuelt å bygge lokale anlegg til prosessering av biomassen (flis, briketter, pellets). Dette vil samtidig kunne øke tilgang til lokalt/regionalt råstoff. Hva koster en liter BTL? Et anlegg med en kapasitet for å bearbeide biomassen fra dagens papirfabrikk, dvs. ca fm 3 biomasse, vil kunne produsere ca tonn syntetisk biodiesel/år, dvs. ca 77 mill. liter. Dette tilsvarer ca. 5% av avgiftsbelagt dieselforbruk i Norge. Anlegget vil kunne gi grunnlaget for ca. 100 direkte arbeidsplasser. Investeringskostnader er stipulert til å være på ca. 1,5-2,0 mrd. kr, og er basert på beregninger for et planlagt anlegg i Tyskland med en kapasitet på tonn. Det er ikke tatt hensyn til mulig gjenbruk av utstyr og infrastruktur. Anleggsbeskrivelse Biomassebehov: 0,6 mill fm3/år BTL-produksjon: t/år, tilsvarer 77 mill. liter/år Investeringskostnader ferdig fabrikk: 2, 0 mrd kr Kostnadsposter Forutsetninger Mill kr Kapitalkostnader Rente: 5 %, 15 år 193 Personal Antall ansatte: 100, á mill.kr. 0,50 Drift og vedlikehold 3 % av investering Råstoff (biomasse) Innkjøpspris: 200 kr/fm3 Sum årlige utgifter Dette gir produksjonskostnad på 5,50 kr/liter Produksjonskostnader for et BTL anlegg med en produksjonskapasitet på tonn syntetisk biodiesel/år Med disse forutsetninger ligger produksjonskostnaden på 5,50 kr/liter. Til sammenligning selges biodiesel produsert av raps, dvs. RME fra fabrikk i Tyskland også for ca. 5,50 kr/liter (sep. 2005). Markedsverdien for syntetisk diesel vil imidlertid være noe høyere enn dette, pga. gunstigere forbrenningsegenskaper både i forhold til RME og til fossilt diesel. Side 8

11 Kan det blir billigere? I utgangspunktet er dette en ny teknologi, og man kan regne med at både virkningsgraden kan økes og investeringskostnader reduseres. En annen mulighet for å redusere produksjonskostnaden per liter produsert biodiesel er å øke anleggets kapasitet. Dersom man gjennomfører regnestykket for et anlegg med en årskapasitet på og tonn, vil produksjonskostnader kunne reduseres til hhv. 4,80 og 4,00 kr/liter. Samtidig øker behovet for biomasse til ca. 0,85 og 1,7 mill. fm 3 og antall arbeidsplasser vil øke til ca Med dagens rammebetingelser i Norge og EU, dvs. fritak for mineraloljeavgift på biodiesel, ingen toll ved eksport til EU og forventet økt etterspørsel etter biodrivstoff, kan produksjon av syntetisk biodiesel i anlegg med en kapasitet på tonn per år bli et svært interessant forretningsområde. Hva er miljøgevinsten? Dersom alt produsert drivstoff fra et anlegg med en produksjonskapasitet på tonn omsettes i Norge, vil dette tilsvare ca. 14 % av avgiftsbelagt diesel. For hver liter fossilt diesel som forbrennes i en bil slippes det ut ca. 3 kg 1 CO 2. Tall fra Tyskland viser at bruk av syntetisk biodiesel vil redusere CO 2 -utslippet med ca. 85%. Under norske forhold vil dette tallet trolig øke noe. Totalt vil man på denne måte kunne redusere CO 2 -utslippet med ca tonn per år. I tillegg vil også blandinger av fossilt- og syntetisk diesel gi en betydelig reduksjon av NO X - og partikkelutslipp, også i eksisterende kjøretøy. Særlig i byer og tettsteder vil dette gi store miljøgevinster. Mer om prosessen kan leses i det senere avsnittet om biodiesel. Konkurrerende biodrivstoff som f.eks. RME har betydelige begrensninger på grunn av tilgjengelighet av råstoff, det er rett og slett mangel på dyrket areal. Syntetisk biodrivstoff er dessuten et renere drivstoff med bedre forbrenningsegenskaper og kan benyttes uten justeringer i dagens bilpark. 1 3,17 kg CO 2 per kg diesel, dvs. 2,7 kg CO 2 per liter diesel. I tillegg kommer utslipp fra produksjon og distribusjon som ofte angis til å være på ca. 10 %. Side 9

12 BIODRIVSTOFF POTENSIAL FOR NY NÆRINGSVIRKSOMHET Politiske målsetninger og virkemidler Europa En sentral målsetning i EUs energipolitikk er å sikre energiressursene som vil være nødvendige for sosialøkonomisk vekst og bærekraftig utvikling. Dette innebærer blant annet bevaring av forsyningssikkerhet gjennom økt produksjon av fornybar energi i medlemslandene. I 2003 vedtok EU et direktiv for å fremme bruk av biodrivstoff 2. Biodrivstoff-direktivet har etablert mål for biodrivstoffbruk og skisserer mulige virkemidler på nasjonalt nivå. EUs målsetning for bruk av biodrivstoff Andelen biodrivstoff i transportsektoren skal være minst: 2 % innen utgangen av % innen utgangen av 2010 Direktivet for avgifter 3 inneholder egne bestemmelser for reduserte avgifter på energi fra biomasse og åpner for avgiftsdifferensering som fremmende tiltak. Så langt har syv medlemsland helt eller delvis fjernet avgiftene på biodrivstoff. Østerrike, Frankrike, Tyskland, Italia, Spania, Sverige og Storbritannia har helt eller delvis fjernet avgiftene på biodrivstoff. Avgiftsfritaket har størst effekt i Tyskland og Sverige, og tilsvarer henholdsvis 5,2 og 4,3 NOK/liter for etanol (2003). I flere land har avgiftsfritaket vært begrenset til et bestemt volum. I biodrivstoffdirektivet åpnes det også for andre tiltak, som støtte til biodrivstoff i offentlig transport, støtte til forskning og utvikling, samt informasjonskampanjer. Innen 2007 skal Kommisjonen vurdere behovet for å pålegge innblanding av etanol og biodiesel i ordinært drivstoff. Importavhengighet og bærekraftig utvikling er ikke de eneste grunnene til at EU satser på biodrivstoff: Det er antatt at produksjon av 1 % biodrivstoff vil gi mellom og nye arbeidsplasser i Europa, i hovedsak i landdistrikter. 2 Directive 2003/30/EC of the European Parliament and the Council of 8 May 2003 on the promotion of the use of biofuels or other renewable fuels for transport (OJ L 123, , p. 42). 3 Directive 2003/96/EC of the Council of 27 October 2003 restructuring the Community framework for the taxation of energy products and electricity (OJ L 283, , p. 51). Side 10

13 Norge Norge har ikke vedtatt et eksplisitt mål for bruk av biodrivstoff i transportsektoren. Imidlertid vil en reduksjon av utslippene i denne sektoren være viktig for innfrielse av Kyotoforpliktelser. Økt utnyttelse av skog- og jordbruksprodukter er dessuten av distriktspolitisk interesse. Det er i dag ingen spesielle støtteordninger for produksjon av biodrivstoff i Norge. Det er heller ikke avgift på import av verken biodiesel eller etanol som drivstoff, i motsetning til hva som er tilfelle for etanol i EU-landene. Eventuelle produsenter av etanol i Norge må derfor kunne konkurrere med import fra utenlandske leverandører, og under noe dårligere konkurransebetingelser enn i f.eks. Sverige, hvor tollen gir et visst importvern. For biodiesel har det siden 1998 vært et eksplisitt unntak for både CO 2 -avgift og mineraloljeavgift. Rundskrivet om avgifter på bensin har slått fast at CO 2 -avgiften og mineraloljeavgiften også ilegges bensinblandinger så lenge bensin er hovedbestanddelen. Formuleringen åpner dermed for at en etanolinnblanding på 85 % (E85) kan få fritak. Rammebetingelsene for bruk av biodiesel og bioetanol er dermed vesentlig forskjellige. Avgiftsfritaket gir et meget sterkt insentiv til bruk av biodiesel. Både for bensin og autodiesel står oljeselskapene i henhold til bransjestandarden fritt til å bruke inntil 5 volumprosent biodrivstoff, dvs. etanol og biodiesel. I 2003 sto transportsektoren for 25 % av Norges energibruk og for 22 % av CO 2 - utslippene i landet. Side 11

14 BIODRIVSTOFF POTENSIAL FOR NY NÆRINGSVIRKSOMHET Markedet for biodrivstoff Dagens marked Globalt sett består markedet for biodrivstoff i dag hovedsakelig av separate nasjonale markeder der produksjon av biodrivstoff produseres for eget forbruk. Dette mønsteret holdes ved like gjennom importrestriksjoner og ulike støtteordninger. Det er imidlertid noe internasjonal handel med etanol, f.eks. eksporterer Brasil årlig ca. 1,8 mrd. liter bioetanol. Det produseres vesentlig mer bioetanol enn biodiesel. I 2003 var biodieselproduksjonen kun ca. 8% av bioetanolproduksjonen. 35 Global produksjon av bioetanol og biodiesel Produsert volum [mrd. liter] Bioetanol Biodiesel Global produksjon av etanol er vesentlig høyere, og har økt raskere enn produksjon av biodiesel de siste årene. Kilde: IEA/F.O.Lichts Verden: Brasil er verdens største produsent av bioetanol med 15 mrd. liter i 2004, USA er nummer to med ca 13 mrd. liter årlig. Europa: I 2002 utgjorde biodrivstoffer ca. 0,3 % av bensin- og dieselforbruket innen EU. Ifølge EUs Biofuels Barometer ble det i 2003 produsert 1,7 mill. tonn biodrivstoff, herav 18 % etanol og resten biodiesel. Norge: Det omsettes svært lite biodrivstoff i Norge. Summen av biodiesel og biogass som omsettes gjennom Estra, HydroTexaco og Fredrikstad Biogass var Side 12

15 ca. 4,2 mill. liter i Samlet betyr dette at biodrivstoff bare utgjør ca. 0,1 % av den samlede drivstoffomsetningen. I land hvor det brukes forholdsvis mye biodrivstoff, som USA og Brasil, har dette alltid skjedd med bruk av sterke virkemidler fra myndighetenes side. Bakgrunnen for satsningen har vært målsetninger om redusert import og utnyttelse av ledige landbrukspotensialer. Den utviklingen som har skjedd både teknologisk og på andre måter har ført til at etanol basert på sukkerrør i dag selges uten subsidier i Brasil. I USA dekker bioetanol ca. 1 % av bensinforbruket. Etanolen blandes inn i vanlig bensin. I Brasil går nesten 5 millioner av landets 11 millioner lette kjøretøyer på ren etanol, mens de øvrige benytter en blanding av 78 vol % bensin og 22 vol % bioetanol. Både klima og kostnad for en del innsatsfaktorer tilsier vesentlig lavere produksjonskostnader i Brasil enn i USA og Europa. Produksjonen i USA er derfor skjermet av importavgift, avgiftsfritak for etanol produsert nasjonalt m.m. Side 13

16 BIODRIVSTOFF POTENSIAL FOR NY NÆRINGSVIRKSOMHET Markedstrender Dynamikken i markedet med vekst i både etterspørsel og i produksjon gjør det vanskelig å gi en nøyaktig beskrivelse av fremtidig konkurranse- og markedssituasjon. Følgende forhold vil kunne påvirke utviklingen: I 2002 utgjorde biodrivstoffer ca. 0,3 % av bensin- og dieselforbruket i EU. Som fastsatt i biodrivstoff-direktivet, er målet at medlemslandene innen 2010 skal ha nådd 5,75 % biodrivstoffandel. Det er derfor forventet en betydelig vekst i årene som kommer. Utviklingen av Den grønne utviklingsmekanismen i Kyoto-protokollen vil med stor sannsynlighet gjøre investeringer i produksjon av biodrivstoffer i u-land mer attraktive. Dette vil øke tilbudet av slike drivstoffer både i u-landene og på det internasjonale markedet. En generell liberalisering i energimarkedene må forventes å trekke i retning av økt konkurranse og bruk av markedsbaserte virkemidler når myndighetene skal subsidiere. Konkurranseforholdet mellom ulike regioner og råvarer vil påvirkes av markedsutviklingen for de aktuelle råvarene, slik som sukker, soya, mais, hvete, raps m.m. Det er ventet at cellulosebasert etanol vil bli stadig viktigere etterhvert som produksjonsprosessen utvikles og blir mer kostnadseffektiv. Etanolproduksjon fra jordbruksprodukter, som f.eks. mais, er en moden teknologi og ytterligere kostnadsreduksjoner kan ikke forventes i samme grad. Videre forventes stabil råvarepris for mais og hvete fremover, og dermed kan etanol fra skogen på sikt bli det billigste alternativet for produksjon av biodrivstoff i Europa. Fremtidig oljepris vil være av stor betydning for markedet for biodrivstoff. Av EUs medlemsland er det særlig Tyskland, Frankrike og Italia som har størst produksjon av både biodiesel og etanol, og flere nye anlegg er under bygging. De nye medlemslandene har relativt liten aktivitet, men er interessante gjennom å tilby betydelig kapasitet for produksjon av biomasse og dermed langsiktige muligheter til produksjon av biodrivstoffer. Side 14

17 Råvaresituasjonen Dagens produksjon av biodrivstoff er i all hovedsak basert på landbruksprodukter og organisk avfall. Produkter som inneholder sukker og stivelse er arbeids- og energiintensive, og derfor forholdsvis dyre i innkjøp. I tillegg må man vurdere et etisk aspekt i forhold til å bruke produkter som hvete til energiformål. Biodrivstoffer basert på cellulose, som finnes i trevirke og annet plantemateriale, er derfor et interessant alternativ. Målt per energienhet er celluloseressurser generelt billigere enn landbruksprodukter. Videre beslaglegger ikke skogen arealer som benyttes til matproduksjon. Dette gjør at skogbasert biodrivstoff muligens kan bli konkurransedyktig på tross av en mer komplisert og kapitalintensiv produksjonsprosess. Figuren nedenfor viser hvordan videre vekst i produksjonen av etanol og biodiesel vil legge beslag på arealer i USA og Europa, gitt at produksjonen er basert på de råvarer og teknologier som benyttes i dag. Figuren er kun en illustrasjon av råvarepotensialet med dagens produksjonsmønster. Figuren viser klart at biodrivstoff ikke kan introduseres i stor skala uten en vesentlig omlegging av jordbruksproduksjonen eller å ta i bruk andre råvarer, som f.eks. trevirke. % 50 Nødvendig areal for biodrivstoffproduksjon i forhold til totalt areal dyrket mark USA EU USA EU 2010, 5% 2020, 10% Med dagens produksjonsmønster vil videre vekst i produksjon av biodrivstoff legge beslag på store deler av landbruksarealer i USA og EU. Kilde: IEA Side 15

18 BIODRIVSTOFF POTENSIAL FOR NY NÆRINGSVIRKSOMHET I Norge er den samlede årlige biomasseproduksjon (landbasert og akvatisk) hele 425 TWh. NVE har beregnet et praktisk potensial for bioenergi i Norge til TWh, hvorav 16 TWh allerede er i bruk til energiformål. Dette potensialet er dog først og fremst beregnet med tanke på forbrenning for kraft- og varmeproduksjon. Den årlige tilveksten i skogen i Norge er mer enn tre ganger så stor som den årlige hogsten. Side 16

19 Bioetanol Bioetanol er et alkoholprodukt basert på vekster som inneholder sukker, stivelse eller cellulose. Disse vekstene kan være mais, sukkerrør, hvete, bygg, poteter eller til og med trevirke, selv om det siste medfører en mer krevende produksjonsprosess. I sin mest kjente form er etanol det vi kjenner som alkoholdelen i brennevin. Bioetanol har egenskaper som gjør at den med fordel kan benyttes som drivstoff. Den kan dessuten blandes inn bensin og på denne måten benyttes i vanlige bensinmotorer. I Brasil, som er verdens største etanolprodusent, er all bensin som selges innblandet 25 % bioetanol. Bensin/etanol-blandinger er ikke tilgjengelige i Norge i dag. Bruk og distribusjon Bioetanol kan blandes inn i ordinær bensin og behøver dermed ikke et eget distribusjonssystem. Ulike blandinger tilbys f.eks. på markedet i Sverige hvor de mest vanlige er 5 vol% (E5) og 85 vol% (E85). En E5-blanding kan uten problemer benyttes i en vanlig bensinmotor, mens E85 krever et såkalt bi-fuel-kjøretøy. Disse bilene kan kjøre på alle etanolblandinger mellom E85 og vanlig bensin, og koster i dag ikke mer enn vanlige bensindrevne biler. Ved årsskiftet 2003/2004 hadde ca. halvparten av all svensk 95-oktans bensin 5 % etanolinnblanding. Man kunne tanke E85 ved ca 100 svenske bensinstasjoner. Denne bilen er et såkalt bi-fuel kjøretøy, og kan benytte både vanlig bensin og etanol som f.eks. E85 som drivstoff. Side 17

20 BIODRIVSTOFF POTENSIAL FOR NY NÆRINGSVIRKSOMHET Både for bensin og autodiesel står oljeselskapene i henhold til bransjestandarden fritt til å bruke inntil 5 volumprosent biodrivstoff, dvs. etanol og biodiesel. Bioetanol har lavere energiinnhold enn bensin. Imidlertid inneholder etanol mye oksygen, noe som er gunstig for forbrenningsprosessen i motoren. I følge ulike kilder oppveier det gunstige oksygeninnholdet for reduksjonen i energiinnhold, slik at bruk av E5 - E10 (5-10 vol. % innblanding) ikke fører til økt drivstofforbruk. Imidlertid er denne effekten fortsatt diskutert. I praksis er det vanskelig å måle forskjellen. Ifølge Argonne National Laboratory, oppnådde man i USA en reduksjon på 5,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2003 som følge av etanolinnblanding i bensin. Dette tilsvarer det årlige utslippet fra biler. Side 18

21 Produksjon av etanol Produksjon av etanol er en energiintensiv og komplisert prosess. De to nøkkelprosessene i produksjonen er hydrolyse og gjæring. Ved hydrolyse brytes karbohydratene i råvaren ned til sukker ved hjelp av enzymer. Cellulose er vanskeligere å bryte ned enn stivelse, derfor benyttes i noen tilfeller sterk syre i hydrolyseprosessen ved produksjon av skogbasert etanol. Gjæringsprosessen foregår i store gjæringskar. Her blandes sukkerforbindelsene med gjær, og omdanningen fra sukker til etanol og karbondioksid begynner. Gjæringsprosessen tar vanligvis timer. Etter endt gjæring overføres den flytende massen til destillasjonskolonner. Her separeres etanol fra biprodukter og CO 2. Sammensetningen av biprodukter avhenger av den opprinnelige råvaren. I prosesser basert på jordbruksvekster, kan biproduktet tørkes og selges som næringsrikt dyrefôr. Dersom tremasse benyttes, kan biproduktene videreforedles til kjemikalier eller brukes til energiformål. Til produksjon av en liter hvetebasert bioetanol trenger man 2,65 kg hvete, vann, enzymer og gjær. Som biprodukter oppstår 0,7 kg CO 2 og 0,85 kg proteinrikt fôr. Til produksjon av en liter cellulosebasert bioetanol trenger man ca. 6,4 kg trevirke. Det er betydelig forskjell i produksjonskostnader mellom EU og USA. Forklaringen ligger hovedsakelig i lavere råvarekostnader og i lavere energikostnader. Videre kan man se at produksjonskostnader Produksjonskostnad for etanol i 2002 faller betydelig ved økning av anleggets produksjonskapasitet. I Etanol fra cellulose, IEA Brasil er Etanol fra korn, EU produksjonskostnadene ca. 50 % av tilsvarende i EU. Etanol fra mais, USA Etanol fra sukkerrør, Brasil lav høy Kilde: IEA 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 Produksjonskostnad [ /l] Produksjonskostnad etanol, Kilde: IEA Side 19

22 BIODRIVSTOFF POTENSIAL FOR NY NÆRINGSVIRKSOMHET Produksjon av bioetanol er en komplisert industriprosess og for å oppnå lønnsomhet kreves store anlegg. Figuren viser Agroetanols produksjonsanlegg i Sverige. Produksjonen er basert på hvete som råstoff. Agroetanol har forsøkt å optimalisere produksjonen slik at man oppnår høyest mulig CO 2 reduksjon for produsert etanol. Selv angir Agroetanol at CO 2 - reduksjonen ved bruk av bioetanol fra deres anlegg er på 85 % i forhold til bensin. Anlegget benytter bl.a. damp fra et nærliggende avfallsforbrenningsanlegg til oppdekning av varmebehovet, og det kjøpes grønn el til å dekke elbehovet. Agroetanols produksjonsanlegg for bioetanol. Agroetanol AB Bortsett fra visse treforedlingsprosesser der man får bioetanol som et biprodukt, finnes det per i dag ikke anlegg for produksjon av cellulosebasert bioetanol i kommersiell størrelse. Ved Borregaards fabrikk i Sarpsborg utnyttes de ulike bestanddelene i tømmeret til produksjon av en rekke forskjellige produkter. I dag produserer Borregaard m 3 etanol årlig som et biprodukt. Side 20

23 Borregaards produksjonsprosesser resulterer i en rekke produkter, deriblant etanol. Borregaard Det forskes mye på cellulosebasert etanolproduksjon, bl.a. Sverige, USA og Canada. Mange antar at slik produksjon vil bli økonomisk interessant i løpet av noen år. Side 21

24 BIODRIVSTOFF POTENSIAL FOR NY NÆRINGSVIRKSOMHET Biodiesel Tradisjonell biodiesel (Fatty Acid Methy Ester, eller FAME) er kjemisk bearbeidet plantefrø-olje fra vekster som raps, solsikke og soya, samt bearbeidet resirkulert frityrolje eller også dyrefett. I tillegg kan man produsere såkalt syntetisk biodiesel fra f.eks. trevirke, denne teknologien beskrives nærmere nedenfor. Bruk og distribusjon Fossil diesel med opp til 5 % innblandet biodiesel (B05) kan selges av oljeselskapene uten at det opplyses om dette. Ved bruk av høyere andel biodiesel må bileieren sjekke om bilen kan bruke biodiesel. Nesten alle dieselmotorene fra VW, Audi, Seat og Skoda produsert etter 1996 kan bruke biodiesel uten modifikasjoner. Hos noen leverandører kan nye biler bestilles med en spesiell biodiesel-.pakke. Andere leverandører har ikke godkjenning for biodiesel i det hele tatt. Når det gjelder bruk i tunge kjøretøy som lastebiler og busser kan man i mange tilfeller få godkjenning for bruk av biodiesel ved å gjøre små modifikasjoner (bytte av drivstoffledning og pakninger). Biodiesel er i stor grad kompatibel med dagens infrastruktur for lagring og distribusjon, og man trenger ikke store investeringer i ny infrastruktur for å kunne øke bruken av biodiesel. Biodiesel har høyere tetthet enn fossil diesel, og dette må kompenseres for ved at man tar i bruk fossil diesel med lavere tetthet. Alternativt kan det være mulig å markedsføre biodiesel som et nytt blandingsprodukt. I Spania markedsføres f. eks. BioDiesel med en andel på 12% biodiesel som et miljøvennlig alternativ til vanlig fossil diesel på vanlige bensinstasjoner FAME kvalitetssikres ved at drivstoffet må møte kravene i den europeiske normen EN Kravene som er satt i normen for biodiesel setter noen begrensninger til hvilke kilder som kan brukes som råstoff. For eksempel gir bruk av 100 % fiske- eller soyaolje for høyt jodtall. For å begrense overproduksjon har EU satt en øvre grense for produksjon av matvarer i europeisk landbruk. Dette har frigjort store arealer, som enten ligger brakk eller benyttes til produksjon av såkalte non-food vekster. I Frankrike benyttes 70 % av disse jordbruksarealene til råstoff for biodrivstoff. Side 22

25 Produksjon av biodiesel Prosessene for produksjon av biodiesel basert på planteolje og produksjon av syntetisk biodiesel basert på trevirke er svært ulike. Begge er beskrevet nedenfor, men da denne brosjyren har spesielt fokus på biodrivstoff fra skogen, gis en grundigere presentasjon av syntetisk biodiesel. Tradisjonell biodiesel fra planteolje - FAME Produksjon av biodiesel fra planteolje er både enklere og mindre energiintensiv enn produksjon av bioetanol. Planteoljen utvinnes ved pressing av plantefrø. Biproduktet kan benyttes som dyrefôr. Den viktigste prosessen ved produksjon av biodiesel er såkalt omforestring. Dette innebærer å bryte opp planteoljens fettmolekyl slik at det får tilnærmet samme egenskaper som diesel. Fettmolekylet gjennomgår en kjemisk omvandling ved tilsetting av alkoholer, som f.eks. metanol. Som katalysator benyttes kaliumhydroksid. Prosessen kan skje ved lavt trykk og lav temperatur. Etter omforestringen er fettmolekylet splittet opp i fettsyremetylester (FAME), som er det vi kjenner som biodiesel, og biproduktet glyserol. Glyserolet skilles ut og kan senere benyttes i farmasøytisk industri eller i kosmetikk- eller tobakksindustrien. Biodieselen må renses, tørkes og tilsettes additiver før den kan benyttes i en dieselmotor. Tradisjonell biodiesel produseres hovedsakelig fra rapsfrø-olje og har da den kjemiske betegnelsen RME. Teknologien for produksjon av biodiesel fra planteolje er velkjent og innebærer liten teknologisk risiko. Industrielle anlegg er i størrelsesorden tonn/år. Ved produksjon av RME er % av produksjonskostnaden knyttet til kjøp av råstoff, dvs. rapsolje. Side 23

26 BIODRIVSTOFF POTENSIAL FOR NY NÆRINGSVIRKSOMHET Syntetisk biodiesel fra trevirke Produksjon av biodiesel fra trevirke er en mer komplisert prosess som går over flere trinn. Denne type biodiesel kalles gjerne syntetisk biodiesel, Biomass to Liquid (BTL, gass til væske på norsk) eller også Fischer-Tropschdiesel etter produksjonsprosessen. Råstoff for BTL kan være produkter fra skog og landbruk, som trevirke, tynningsvirke, flis, halm samt returvike. I tillegg kan det tenkes spesielt dyrkede energivekster. Syntetisk biodiesel produseres ved å gassifisere biomasse og deretter lage flytende drivstoff av syntesegassen.: Gassifisering: Når tørt trevirke utsettes for sterk varme og en oksygenholdig atmosfære, brenner det som kjent opp karbonet reagerer med oksygen. Dersom man imidlertid fjerner oksygenet helt eller delvis, slik at man sitter igjen med høy temperatur og biomasse i en oksygenfattig atmosfære, frigjøres karbonet i trevirket som gass. Denne gassen kalles syntesegass og har høyt energiinnhold. Syntesegassen består av de brennbare gassene hydrogen (H 2 ) og karbonmonoksid (CO). Av den opprinnelige tremassen er bare aske og slagg igjen; trevirket er gassifisert. Syntesegassen renses, og sendes videre til neste trinn. Gass til væske (eller Fischer-Tropsch-prosessen): Ved hjelp av katalysatorer av jern eller kobolt, gjennomgår syntesegassen nå en kjemisk reaksjon der gassen omdannes til flytende hydrokarboner. Vi har fått syntetisk biodiesel. I tillegg gir prosessen nafta, bensinforbindelser og voks. Sammensetningen av sluttproduktene er avhengig av innholdet i syntesegassen. Syntetisk biodiesel er helt gjennomsiktig og luktfri. Brenselet inneholder verken svovel eller aromater Side 24

27 Ved siden av biodiesel, kan syntesegassen også brukes til å produsere hydrogen, metanol eller den brennbare gassen dimetyleter (DME). Forgassingsteknologien anses derfor å være en viktig nøkkelteknologi for produksjon av biodrivstoff. Biproduktet fra gassifiseringsprosessen, slagg, kan benyttes ved asfaltering og veibygging. Biomasse og avfall, evt. svartlut Hydrogen Gassifisering Metanol SYNTESEGASS Rensing, reformering Dimetyleter (DME) Biogass, naturgass Fischer-Tropsch produkter Syntesegass fra gassifisert biomasse kan prosesseres til ulike brensler. Fischer-Tropsch prosessen blir på sin side også benyttes til produksjon av flytende drivstoff fra naturgass. Den energimessige virkningsgraden for produksjon av syntetisk biodiesel er i dag på ca. 50 %, dvs. fra 1000 kg (ca 4 MWh) biomasse kan det produseres 200 kg (ca 2 MWh) syntetisk biodiesel. Reduksjonspotensialet for CO 2 er anslått til ca. 85 %. Ifølge målinger utført i Sverige og Tyskland vil også utslipp av NO X og partikler kunne reduseres med % ved bruk i eksisterende dieselmotorer. Internasjonalt arbeider mange bedrifter og institusjoner med utvikling og utprøving av forskjellige konsepter og teknologier til forgassing av biomasse, men det er kun noen få som kan produsere syntesegassen i en kvalitet som er egnet til produksjon av drivstoff. Per i dag er anlegg til produksjon av syntetisk biodiesel ikke kommersielt tilgjengelig, men flere pilotanlegg er under bygging, bl.a. i Tyskland og Sverige. I Tyskland planlegges også et kommersielt anlegg Side 25

28 BIODRIVSTOFF POTENSIAL FOR NY NÆRINGSVIRKSOMHET Forskning på biodrivstoff Det foregår omfattende forskningsaktivitet innenfor området biodrivstoff. I følge EUs Atlasprogram er reduksjon av produksjonskostnader det viktigste temaet for forskning på biodrivstoffer. Det er ikke bare selve produksjonsprosessen som er gjenstand for forskning, også leddene før og etter selve produksjonen kan effektiviseres. Dette omfatter: Produksjon av energivekster Blandingsforhold med fossile brensler, og blandinger med ulike biodrivstoffer Lønnsomhet ved nedskalering av anlegg Tilpasning/forbedring av forbrenningsmotor Videre studeres energi- og miljøbalanser ved bruk av biodrivstoff, samt andre samfunnsmessige virkninger. Bioetanol Produksjon av bioetanol fra skogbruket er i dag forbundet med forholdsvis høye kostnader, mellom 3,5 og 5,5 kr/liter. Mye av forskningsaktiviteten på dette området går derfor ut på å senke kostnadene, f.eks. ved hjelp av billigere enzymer, bedre gjærsorter og optimering av prosessene gjennom redusert energi- og vannbehov. Som nevnt tidligere er hydrolyseprosessen (der cellulose brytes ned til sukkerforbindelser) ved produksjon av cellulosebasert drivstoff både komplisert og kostnadsintensiv. Utvikling av mer effektive hydrolyseprosesser er et viktig tema for forskningen på dette feltet. Cellulosematerial består av ligning, hemicellulose og cellulose. Ligninens oppgave er å gi strukturell støtte til planten, og det er derfor mer av den i trær enn i f.eks gress. Lignin inneholder ikke sukker og kan dermed ikke omdannes til etanol. Cellulose og hemicellulose er lukket inn i ligninet, noe som gjør disse bestanddelene vanskelig tilgjengelige. I tillegg har cellulose en struktur som gjør at det er krevende å bryte den ned til sukker. Disse faktorene medfører en mer komplisert hydrolyseprosess for cellulose enn for stivelse. I dag benyttes tre hydrolyseprosesser for cellulose: syre, enzymer og termokjemiske prosesser. Det forskes også på utvikling av nye typer bakterier for effektiv nedbryting av cellulosestrukturen. Side 26

29 I Sverige drives utstrakt forskning på etanolproduksjon basert på cellulose. Sverige har mye skog å ta av, og at det blir derfor billigere å produsere 1 kwh fra skogen enn fra landbruket. Siden 1998 har den svenske staten brukt 30 mill SEK i året på et syvårig forskningsprogram for etanol fra skogbruket. To viktige mål med etanolprogrammet er å verifisere prosessen i stor skala, og å senke produksjonskostnadene. I mai 2004 åpnet et pilotanlegg for bioetanol i Örnsköldsvik. Side 27

30 BIODRIVSTOFF POTENSIAL FOR NY NÆRINGSVIRKSOMHET Syntetisk biodiesel Gassifisering av trevirke er en av nøkkelteknologiene ved produksjon av biodiesel. Denne teknologien er i liten grad kommersialisert, og er fremdeles gjenstand for FoU. Demonstrasjonsanlegg for produksjon av syntetisk biodiesel i Sundsvall, Sverige I Sverige planlegges et demonstrasjonsanlegg for produksjon av syntetisk biodiesel. Målsetningen er å utvikle enkle og gunstige prosesser for anlegg av mindre skala (< 100 MW). Mindre anlegg kan bygges nærmere råstoff-kilden og kan dessuten oppnå høyere totalvirkningsgrad ved at overskuddsvarmen benyttes i lokale fjernvarmenett. Per i dag står gassifiseringsprosessen for størstedelen av investeringskostnaden for denne type produksjonsanlegg. Universitetet i Umeå jobber med et lovende gassifiseringskonsept, og både demonstrasjons- og pilotanlegg for denne teknologien er under planlegging. Pilotanlegget i Sundsvall vil i første omgang kjøpe syntesegass utenfra, slik at de kan konsentrere seg om Fischer-Tropsch-prosessen for omdanning av gassen til væskeform. Side 28

31 FoU-prosjekter i Norge Forskningsrådet gir økonomisk støtte til to prosjekter som kort beskrives nedenfor. Cost efficient production of renewable liquid biofuel and biochemicals from Scandinavian wood materials Prosjektet studerer teknologier for produksjon av biodrivstoff og kjemikalier fra tremasse. Det overordnede mål er å etablere den kunnskapsplattformen som vil være nødvendig for effektiv konvertering av tremasse til biodrivstoff. Prosjektets delmål: Utvikle en kostnadseffektiv prosess for separasjon av cellulose fra trematerialer basert på dampeksplosjonsteknologi Utvikle kostnadseffektiv prosess for å isolere tremasse-ekstrakter som egner seg for produksjon av biodiesel Utvikle kostnadseffektiv prosess for produksjon av biodrivstoffer og fenol fra cellulose basert på pyrolyse og separasjonsteknologi Evaluere potensialet for etanolfabrikk i Trøndelag Prosjektgruppen består av Papir- og fiberinstituttet AS, Universitetet i Bergen, Kungliga Tekniska Högskolan (KTH), Norsk Pellets Vestmarka AS, Statoil ASA, Skogeierforeninga Nord, samt Nord-Trøndelagsforskning. Oppstart juli 2005, avsluttes desember Forstudie - Produksjon og bruk av syntetisk biodrivstoff (BTL) i Norge Med utgangspunkt i erfaringer fra flere prototypanlegg i Europa skal prosjektet utrede muligheter for å kunne etablere lønnsom produksjon av syntetisk biodiesel i Norge, basert på biomasse fra lokale kilder. Ulike teknologier for fremstilling skal vurderes, og for det mest interessante konseptet skal det gjennomføres en studie som vil vurdere hele verdiskapningskjeden fra råstoff til ferdig drivstoff. Hovedmålet for prosjektet er å avklare mulighetene for lønnsom produksjon av syntetisk biodiesel i Norge. Prosjektets delmål: Identifisere mest egnet teknologi og konsept Identifisere ressursgrunnlaget; kvalitet, volum, priser, tilgjengelighet Kvantifisere produksjonsvolum og marked Beskrive lønnsomhet og muligheter for bygging av produksjonsanlegg Prosjektgruppen består av Norsk Pellets Vestmarka, KanEnergi AS, Institutt for energiog prosessteknikk ved NTNU, Mesta AS og Viken Skogeierforening. Oppstart i august 2005, resultater vil foreligge høsten Side 29

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

FRA SKOG TIL DRIVSTOFF - AKTUELLE PROSESSER OG PRODUKTER -

FRA SKOG TIL DRIVSTOFF - AKTUELLE PROSESSER OG PRODUKTER - FRA SKOG TIL DRIVSTOFF - AKTUELLE PROSESSER OG PRODUKTER - TRE FOR FREMTIDEN 25/10-2006 KARIN ØYAAS, PAPIR- OG FIBERINSTITUTTET (PFI) AGENDA Hvorfor biodrivstoff? 1. og 2. generasjons biodrivstoff Lignocellulose

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Heidi S. Nygård, PhD-student (heidi.nygard@umb.no) Samling i Energinettverket, Jægtvolden Fjordhotel Fredag 9. september 2011 Bakgrunn 2003 2006 Høgskolen

Detaljer

Myter og fakta om biodrivstoff

Myter og fakta om biodrivstoff Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til

Detaljer

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Detaljer

BIO-DRIVSTOFF. Morten Simonsen. Vestlandsforsking

BIO-DRIVSTOFF. Morten Simonsen. Vestlandsforsking BIO-DRIVSTOFF Morten Simonsen Vestlandsforsking 8/3/2010 Innhold Innledning... 4 Etanol... 4 Transport... 4 Sukkerroe... 4 Sukkerrør... 6 Hvete... 7 Mais... 9 Etanolestimat fra DeLucchi... 10 Oppsummering...

Detaljer

Råstoffer - tilgjengelighet

Råstoffer - tilgjengelighet Råstoffer - tilgjengelighet Foredrag på Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoUstiftelse

Detaljer

Vestfold Energiforum. Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy. Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date: 08.02.

Vestfold Energiforum. Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy. Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date: 08.02. Vestfold Energiforum Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date: 08.02.2007 Hovedområder Dagens drivstoff og krav Utvikling framover,

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund Industrielle muligheter og rammevilkår erik.lahnstein@skog.no, 90 56 28 93, adm direktør Norges Skogeierforbund 2 3 To store utfordringer Klima Verdiskaping 4 Omfattende nedleggelser i norsk skogindustri

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER TEMPO konferanse 20. mars 2012 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB TEMA Hvorfor biodrivstoff? Fordeler og ulemper

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi GJENNOMGANG AV: Mål med prosjektet Metode og prosess

Detaljer

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree 1 Bioenergipolitikken velment, men korttenkt CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree 1 2 Bioenergi Biodrivstoff (flytende) Flis Pellets (Hel) ved Bioetanol Biodiesel

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder

Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder Biomasse er biologisk materiale fra levende eller nylig døde organismer, som trær, avlinger, gress, matavfall, røtter m.m. I sammenheng med

Detaljer

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Karin Øyaas (PFI) 27.01.2011 PFI Uavhengig forskningsinstitutt Lokalisert i Trondheim, Norge FoU på prosesser/produkter basert på lignocellulose

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi. Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården

Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi. Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården 17.august 2017 For skogeier betyr dette: Norges største skogeiersamvirke Eid av 10 000

Detaljer

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor BIOJETFUEL FRA SKOG Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig BÆREKRAFTIG

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Gøril L. Andreassen Transportpolitisk rådgiver

Gøril L. Andreassen Transportpolitisk rådgiver Gøril L. Andreassen Transportpolitisk rådgiver Zero Emission Resource Organisation Miljøutfordringene, biodrivstoff - typer og konflikter Biodrivstoff i Trøndelag 17.02.2010 Hva skal jeg prate om? Kort

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Vurdering av fornybare drivstoff for busstrafikken i Moss

Vurdering av fornybare drivstoff for busstrafikken i Moss Saksnr.: 2009/4507 Løpenr.: 25621/2016 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen 12.04.2016 Fylkesutvalget 14.04.2016 Vurdering

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Klimaarbeid i Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG «Selskapets samfunnsoppdrag er å eie,

Detaljer

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor (hans.hoen@umb.no) TEMAER Bærekraftighet - Eksempel skog Bioenergi Ta med

Detaljer

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Et konkurransedyktig grønt næringsliv Et konkurransedyktig grønt næringsliv Akademikernes høstkonferanse 2015 Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge Erik Trømborg, NMBU KLD seminar 20. januar 2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 NOEN DILEMMAER/VURDERINGER Det fornybare samfunnet

Detaljer

"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"

Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter "Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter" Tune Rotary 11. Mars 2015 Dag Arthur Aasbø Direktør Organisasjon og samfunnskontakt Borregaard gjennom 125 år Fra manuelt arbeid - til kunnskapsindustri

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Norsk Skogforum - 2012. heading

Norsk Skogforum - 2012. heading Norsk Skogforum - 2012 heading Hva utfordrer Norsk treforedlingsindustri, hvilke strategiske trekk blir gjort og hva er konsekvensene for virkes-markedet? Agenda Borregaaard kort Utfordringer for norsk

Detaljer

Saksframlegg. Sluttrapport for prosjektet Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff

Saksframlegg. Sluttrapport for prosjektet Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff Saksframlegg Sluttrapport for prosjektet Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff Arkivsak.: 12/724 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar rapporten Prosjekt Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff sluttrapport

Detaljer

Felles miljøbelastning krever felles løsning

Felles miljøbelastning krever felles løsning Fruktbart innkjøpssamarbeid om miljøvennlig transport: Felles miljøbelastning krever felles løsning Transport & Logistikk konferansen 20. oktober 2015 Brita Staal, Quality, CSR & LOB Manager Staples Kristine

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning

Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning Framtidens drivstoff Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning Måling av avgassutslipp, fusk og usannheter om utslipp i informasjonen fra bilprodusentene - Euro VI, NOx, PM og CO 2 Pensjonistakademiet

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018 Tømmer og marked - industriutvikling Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018 Viken Skog SA Viken Skog er Norges største skogsamvirke Ca. 9 500 andelseiere Salgsinntekter

Detaljer

Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken

Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken Bakgrunn Den tradisjonelle treforedlingsindustrien møter økte utfordringer i markedene. Norske Skog besluttet i desember 2011 å nedlegge

Detaljer

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

ALT KAN LAGES AV SKOGEN! ALT KAN LAGES AV SKOGEN! BORREGAARD - VERDENS MEST AVANSERTE BIORAFFINERI A v a n s e r t e k j e m i s k e l ø s n i n g e r f r a b æ r e k r a f t i g e o g f o r n y b a r e r å v a r e r F o r s k

Detaljer

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2 Østfoldkonferansen Agenda Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS Bedriftspresentasjon Sammen bedre på klima Hva kan moderne miljøvennlige vedovner

Detaljer

LITTERATURHUSET 14. OKTOBER 2015

LITTERATURHUSET 14. OKTOBER 2015 LITTERATURHUSET 14. OKTOBER 2015 Bakgrunn for Treklyngen Viken Skog SA kjøpte Follum fra Norske Skog 1. juli 2012 Treklyngen skal utvikle ny skogindustri på den tidligere papirfabrikken Ny industri skal

Detaljer

SAMFUNNSMESSIGE ASPEKTER VED

SAMFUNNSMESSIGE ASPEKTER VED SAMFUNNSMESSIGE ASPEKTER VED INTRODUKSJON AV BIODRIVSTOFF I NORGE RAPPORT FOR SAMFERDSELSDEPARTEMENTET OG LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET PROSJEKT NR. 05/002 08.04.2005 KANENERGI AS INTRODUKSJON AV BIODRIVSTOFF

Detaljer

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

Møte i NVF miljøutvalg 2009. -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF

Møte i NVF miljøutvalg 2009. -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF Møte i NVF miljøutvalg 2009 -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF Dette er NLF Nærings- og arbeidsgiverorganisasjon Ca 4 000 medlemsbedrifter Hovedkontor i Oslo 11 distriktskontorer

Detaljer

Norske Skog Saugbrugs AS

Norske Skog Saugbrugs AS Norske Skog Saugbrugs AS Innovasjon og utvikling for å møte fremtidige utfordringer Roy Vardheim Norske Skog Skog Saugbrugs AS Innhold Kort om Norske Skog konsernet og Norske Skog Saugbrugs AS Fremtiden

Detaljer

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013 Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Riktig bruk av biomasse til energiformål Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Satsing på bærekraftig industri i Norge Satsing på bærekraftig industri i Norge, 16. august 2012 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 2050 - To viktige politiske visjoner for Norge Bærekraftvisjonen: En politikk som vektlegger en forvaltning

Detaljer

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Inga Marie Aasen SINTEF Materialer og kjemi Teknologi for et bedre samfunn 1 Industriell bioteknologi ved SINTEF Mikrobielle

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

Fra trevirke til diesel Transportforskning 2012

Fra trevirke til diesel Transportforskning 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fra trevirke til diesel Transportforskning 2012 Edd A. Blekkan Institutt for kjemisk prosessteknologi NTNU Name, title of the presentation Not a new idea:

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Ambisjon-mål-resultater

Ambisjon-mål-resultater ASKO Vest AS Netto omsetning engros 2015 ca. 6,3 milliarder kroner 2015 Antall ansatte 340, med leietakere ca. 500 Eier er NorgesGruppen ASA Anlegget er på 45300 m2 Vi har ca. 1700 kunder hvorav ca. 300

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Kollektivtransportforeningen, Trondheim 11. sept 2018 BIODRIVSTOFF OG HVO. Kristine Fiksen, THEMA Consulting Group AS

Kollektivtransportforeningen, Trondheim 11. sept 2018 BIODRIVSTOFF OG HVO. Kristine Fiksen, THEMA Consulting Group AS Kollektivtransportforeningen, Trondheim 11. sept 2018 BIODRIVSTOFF OG HVO Kristine Fiksen, AS Status for biodrivstoff i Norge Hvordan produseres biodiesel? Tilgang og infrastruktur Usikkerhet og risiko

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Materialstrømsanalyse av trevirke

Materialstrømsanalyse av trevirke Materialstrømsanalyse av trevirke Avfallsforum Rogaland 16.11.2017 Eirik Rudi Wærner 9586 5272 eiw@hjellnesconsult.no Om Hjellnes Consult AS Tverrfaglige rådgivende ingeniører Ca 220 ansatte Eget fagmiljø

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Materialgjenvinning returtrevirke Tina Wågønes

Materialgjenvinning returtrevirke Tina Wågønes Rapport Avfall Norge: Materialgjenvinning returtrevirke Tina Wågønes Bakgrunn og behov Treavfall er den tredje største avfallsfraksjonen i Norge, og utgjør med sine 15 % ca. 800.000 tonn (*) Den største

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Enova støtte til biogass

Enova støtte til biogass Enova støtte til biogass Nasjonalt kontaktforum for biogass Miljødirektoratet, Oslo 11 desember 2015 Enova SF Enova SF eies av Olje- og energidepartementet Enovas formål: Enova skal drive frem en miljøvennlig

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Rapport 2007-069. Biodrivstoff status og utsikter

Rapport 2007-069. Biodrivstoff status og utsikter Rapport 2007-069 Biodrivstoff status og utsikter ECON-rapport nr. 2007-069, Prosjekt nr. 53870 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-7645-914-2 JMS/JAN/pil, HVE, 28. juni 2007 Offentlig Biodrivstoff status og utsikter

Detaljer

Alternativer til fossil diesel og bensin

Alternativer til fossil diesel og bensin Alternativer til fossil diesel og bensin Alternative drivstoffer klimanytte, fremdriftsteknologi og lokal miljøpåvirkning Hva er best? Tønsberg 10. januar 2012 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Aktuelle

Detaljer

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning

Detaljer

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder

Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder Steffen Møller-Holst Markedsdirektør "Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCHJU Energiseminar LNL/BI, Mot fornybar kraft og

Detaljer