Utdanning i Åsane I N F OAVIS OM VIDEREGÅENDE UTDANNING I ÅSANE. side side 7-9. side 3-5

Transkript

1 Utdanning i Åsane I N F OAVIS OM VIDEREGÅENDE UTDANNING I ÅSANE Lønborg videregående skole Tertnes videregående skole Åsane videregående skole Lønborg videregående skole side 3-5 Tertnes videregående skole side 7-9 Åsane videregående skole side 11-13

2 2 Skole Vg 1 Vg 2 Vg 3 TERTNES VIDEREGÅENDE SKOLE Studiespesialisering Studiespesialisering med formgivingsfag Studiespesialisering med toppidrett Realfag Språk/ samfunnsfag/økonomi Formgivingsfag Realfag med toppidrett Språk/ samfunnsfag/økonomi med toppidrett Realfag Språk/ samfunnsfag/ økonomi Formgivingsfag Realfag med toppidrett Språk/ samfunnsfag/ økonomi med toppidrett Service og samferdsel Salg, service og sikkerhet Læretid i bedrift Design og håndverk ÅSANE VIDEREGÅENDE SKOLE Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Helse- og oppvekstfag med tilrettelegging Restaurant- og matfag Elektrofag Teknikk og industriell produksjon Byggteknikk Klima-, energi og miljøteknikk Helseservicefag Matfag Data og elektronikk Industriteknologi Teknikk og industriell produksjon med tilrettelagt tilbud Alternativ opplæring i mindre grupper, hverdagslivstrening Innføringsklasse for fremmedspråklige Læretid i bedrift Tannhelsesekretær Apotekteknikk Læretid i bedrift Læretid i bedrift Læretid i bedrift Allmennfaglig påbygging til generell studiekompetanse LØNBORG VIDERE- GÅENDE SKOLE Helsefagarbeider Helse- og oppvekstfag Barne- og ungdomsarbeider Helse- og oppvekstfag, internasjonal klasse Alternativ undervisning i små grupper Allmennfaglig påbygging til generell studiekompetanse Denne avisen har som mål å informere elever som skal inn på videregående utdanning om tilbudet som finnes i Åsane. For mer informasjon om utdanningsprogram se vilbli.no. Her presenteres studieretninger og aktiviteter som finnes på Åsane videregående skole, Lønborg videregående skole og Tertnes videregående skole. Forsidebildet: MOPEDPROSJEKT: Nå har jeg tatt ut motoren og skal overhale den, sier Jonas, elev ved Åsane videregående skole, som får skru på sin egen Honda MT5 i skoletiden. (Foto: Ken Marius Finnebråten) Utgiver: Tertnes vgs ved rektor Stig Stordal Lønborg vgs ved rektor Helene Systad Åsane vgs ved rektor Martin Risøy Ansvarlig redaktør: MAGNE FONN HAFSKOR Annonser: Kjersti Dale Larsen Grafisk design for Åsane Tidende: Sigve Solberg Trykk og distribusjon: BT-trykk / Åsane Tidende

3 Utdanning i Åsane Lønborg videregående skole Praksis i Spania: Høyt nivå i barnehagen Utdanningsprogram: H e l s e - o g o p p v e k s t f a g T i l r e t t e l a g t u n d e r v i s n i n g i s m å g r u p p e r. Vg 1 H e l s e - o g o p p v e k s t f a g Vg 2 H e l s e f a g a r b e i d e r Vg 2 B a r n e - o g u n g d o m s - a r b e i d e r. A l l m e n n f a g l i g p å b y g g Vg 3 A l l m e n n f a g l i g p å b y g g t i l g e n e r e l l s t u d i e k o m - petanse Fredrik Eldholm og Regine Karlsen har vært tre uker på utplassering i spanske barnehager. Barna der var maks tre år, men likevel på nivå med norske femåringer. Tekst og foto: Kristine Rande De er bare fire år når de begynner på skolen, så de må alltid ligge langt foran, sier Regine. Der nede er det mer disiplin. RESPEKT OG DISIPLIN Hva tenkte dere om det? I begynnelsen virket det litt uvant, medgir Fredrik. Men det hjelper egentlig barna. De lærer å bli mer selvstendige slik. D e n l i l l e s k o l e n m e d d e t s t o r e hjertet V i e r i k k e m a n g e, m e n h a r e t t r i v e l i g o g g o d t m i l j ø m e d f o k u s p å d e n e n k e l t e e l e v. G o d e s p e s i a l r o m b å d e f o r h e l s e f a g a r b e i d e r o g f o r b a r n e - o g u n g d o m - s a r b e i d e r u t d a n n i n g e n. S m a r t b o a r d, v i d e o k a n o n o g h ø y t t a l e r s y s t e m i a l l e k l a s s e r o m. G o d e g r u p p e a r b e i d s p l a s s e r p l a s s e r t r u n d t i h u s e t. B i b l i o t e k m e d g o d t u t v a l g. F r o k o s t s e r v e r - i n g : F o r e n t i e r f å r d u e t g l a s s j u i c e o g t o s k i v e r brød med pålegg Det er altså strengt, men nødvendig? Ja, jeg tror det. Det er nok en fordel når de begynner på skolen. De ansatte har større kontroll på barna der enn det vi har her. Ordet «respekt» har langt større betydning der nede. Var det noe annet som utmerket seg spesielt? Alt var til en hver tid planlagt, og det var lite tid til frilek for ungene, sier Fredrik. De går ikke ut i regn, og heller ikke hvis det nylig har regnet. Det er ikke slik som i Bergen. Her går vi på tur i all slags vær. LEK OG LÆR Noe annet som var bra, var den varme maten de hadde til lunsj. I Spania fikk de servert et varmt måltid hver dag. Vi burde virkelig innføre det også i Norge, mener Fredrik. Hvordan var opplegget inne i barnehagen i forhold til det som er i Norge? Det handlet mye om å være kreativ og å kunne utfolde seg. Ungene kunne gjøre noe så enkelt som å klippe i et ark, for så å lage former av det. De klippet opp flasker og laget blomster av det. Hvordan var bemanningen? Jeg var med de minste, og de var nitten småbarn på bare en voksen. Men de hjalp hverandre veldig på avdelingene. KULTUROPPLEVELSER Fredrik, Regine og de andre eleven bodde på hotell under oppholdet. Der hadde de det bra, og fikk både mat og drikke inkludert. LÆRERIKT PRAKSISOPPHOLD: Det er mye mer respekt og disiplin i spanske barnehager, forteller Fredrik Eldholm og Regine Karlsen. Det ble halvveis ferie, da? Vi hadde en del fritid, sier Regine. I hvert fall da vi ikke skrev på rapporter og oppgaver. Det var mye kultur å besøke, blant annet det romerske teateret i Katekene, forteller Fredrik. Vi var også på skolen der, skjønt det så ut som de hang litt etter i tiden. Men de så ut til å ha det veldig kjekt. Hos dem lærte vi noen spanske leker. To jenter derfra var på utveksling i Bergen. Jeg tror de ble sjokkert over at vi går ut i allslags vær, legger Regine til. SYKEDAG Fredrik forteller at noen av elevene ble syke under oppholdet. Vi ble forkjølte av temperaturskiftet og den ukjente bakteriefloraen, sier han. Alt var annerledes enn det vi er vant til. Ungene ble gjerne syke, og da var det ekstra lett for oss å bli smittet. Jeg var syk en dag, og da måtte jeg bli liggende på hotellrommet for ikke å smitte de andre. Er du syk viser du deg ikke ute, sier Regine. Er du borte fra jobben der nede, bør du være veldig syk. ANGRER IKKE Talespråket var spansk og engelsk, men Regine kunne ikke spansk. Hos oss kunne de bare spansk. De forstod ikke et ord engelsk. Det ble derfor mye kommunikasjon med tegn og kroppsspråk. Jeg hadde spansk på ungdomsskolen, og kunne derfor litt, sier Fredrik. Opplevde dere noen andre utfordringer med praksisukene i Spania? Det er ikke lett å bo sammen så tett i tre uker, sier Regine. Men det gikk overraskende bra. Vi måtte komme overens med alle. Alt i alt var det veldig koselig. Jeg angrer ikke på at jeg dro. Det var veldig flott å få med seg en annen kultur, sier Fredrik. ET ÅPENT LAND Regines oppfordring er klar når jeg spør om de vil anbefale dette til andre. Gjør det! Ikke nøl engang. Hvis dere har muligheten, så gjør det. Men en ting er viktig å huske, sier Fredrik. En del elever fikk hjemlengsel. Du bør vite om du kan være borte fra alle en stund. Tre uker kan fort føles lenge. Å gå på fotballkamp i Spania er å anbefale, i følge Fredrik. Jeg kunne prate med sidemannen på en fotballkamp. Det gjør ikke noe om du liker feil lag så lenge du liker fotball. Slik er det ikke i Norge. Det er mye mer åpenhet blant folk. Men når det er dårlig vær er folk mindre åpen. Det er som om kulden gjør noe med oss mennesker. Vo k s e n o p p l æ r i n g V i t i l b y r s k r e d d e r s y d d e k u r s s o m l e d e r t i l s e n t r a l t gitt eksamen i - Vg 3 H e l s e f a g a r b e i d e r - Vg 3 B a r n e - o g u n g d o m s - arbeider O p p d r a g s - virksomhet N av-intro B e r g e n k o m m u n e L æ r l i n g e u n d e r v i s n i n g i n n e n f o r b a r n e - & u n g d o m s a r b e i d e r f a g o g h e l s e f a g L æ r e k a n d i d a t u n d e r v i s n i n g. L e s m e r o m d e e n k e l t e f a g o g s t u d i e r e t n i n g e r p å s k o l e n s h j e m m e s i d e : h t t p : / / l o v. n o E - p o s t : p o s t. l o h f k. n o Te l e f o n :

4 4 Lønborg videregående skole Ut av skolen for å lære Lønborg videregående skole er en av få som sender elever på utplassering to uker i strekk. Mottoet er «ut for å lære», og skolen legger stor vekt på kombinasjonen mellom praksis og teori. Tekst og foto: Kristine Rande Andreklassingene Sophie Augusta Gjertsen, Renate Næss Yndestad, Marielle Helland og Trude Solhaug er godt fornøyde med skolens utplasseringsordning. Når man er på utplassering, lærer man sammenhengen mellom teori og praksis, sier Renate og Sophie, som har hatt praksis på sykehjem. OPPLEVER MER Marielle og Trude, som har vært i praksis i barnehage, er enige. Når vi er ute to uker i strekk, blir vi mye bedre kjent med rutiner og slikt, sier de. Vi opplever mye mer, sier Trude. Det stemmer, sier Marielle. Da vi var ute i praksis i barnehage, begynte ungene å kjenne oss igjen. Det skjer nok ikke så raskt i de tilfellene der man er på utplassering bare en gang i uken, sier Trude. Man får et helt annet innblikk. Det blir jo hele arbeidsdager. Hvis du er utplassert over et kortere tidsrom, er det lettere for å bli sittende i et hjørne og se i veggen, fordi du ikke kan noen rutiner. UTENLANDSKE ELEVER Vil dere si at Lønborg skole har et ekstra bra tilbud? Skolen er veldig opptatt av andre kulturer, forteller Renate. Vi har mange utenlandske elever på skolen, og derfor arrangeres dager der alle samles. Da lager de mat fra sitt land, og vi får innblikk i andre kulturer. Det er nok en fordel. Etter hvert vil det jo bli flere utenlandske mennesker på sykehjemmene og i barnehagene også. Skolen er ellers opptatt av at vi skal møte alle med respekt. Jeg føler i hvert fall at vi har et godt skolemiljø. MER OPPFØLGING Skolen har bare helse- og oppvektsfag, og ikke studiespesialiserende linjer men de har allmenn påbygg. Er det en fordel? Ja. Det fokuseres mer på helse. Skolen er liten, og elevene blir sett. Lærene kjenner deg igjen. Hver og en får mer oppfølging. Realfagslærerne kan litt om helse også, sier PRAKSISROM: På skolens egen «sykestue» får Sophie Augusta Gjertsen og Renate Næss Yndestad opplæring i ferdigheter som trengs når de skal ut i sykehjemspraksis. Trude. All undervisningen flettes på et vis sammen. I engelsken leverer man gjerne en stil om praksisen, kommenterer Sophie. ÅPNE DAGER Jentene synes det er greit at skolen er så liten. Klassene er små, og alle blir godt kjent. Med et elevantall på rundt 200 legges det et godt grunnlag for nære relasjoner. Vi blir også kjent utenfor klassene ved at vi jobber litt sammen på tvers av trinnene, forteller Trine. I desember laget vi juleaktiviteter for førsteklassen. Dette gjør at de får større innblikk i hvordan ting foregår videre, og da blir det gjerne lettere for dem å velge hva de vil til neste år. Det arrangeres også en rekke åpne dager, Vi har vært nede i førsteklassene og fortalt litt om jobber. I tillegg har vi laget brosjyrer som de kan lese, sier Sophie. PRAKSISROM Jentene er skjønt enige om at ting er ganske annerledes ute i praksis enn det de opplever inne i klasserommene. Det vi lærer teoretisk er ikke nødvendigvis mest rett i praksis, men kan være forskjellig fra individ til individ, sier Renate. Sophie legger til at lærerne er flinke til å følge opp elevene. Det er greit å få en liten vurdering på hvordan det går med oss når vi er ute. Lærerne kom kanskje på besøk litt ofte, men det er jo en bra ting. De er flinke til å lære oss opp. Vi har et praksisrom som vi bruker, og der går vi gjennom alt som trengs. Vi får gjerne beskjed om å re senger og ta romvask når vi er ute i praksis. Derfor er det greit å ha vært gjennom det på forhånd, legger Sophie til. UTFORDRINGER På sykehjem har de blant annet lært de hvorfor det er viktig at lakenet på sengen er strøkent. Comenius multilateralt samarbeidsprosjekt Comenius er samarbeidsprosjekt mellom skoler fra minst tre forskjellige land der målet er at deltakerne skal få mer kunnskap om og forståelse for både språklig og kulturelt mangfold i Europa. Hvert prosjekt går over to år, og elever og lærere samles i forskjellige land og arbeider med tema for prosjektet to til fire ganger i året i prosjektperioden. Lønborg deltar stort sett på ett eller to prosjekter i året, og det er vanligvis elever på VG1-nivå som deltar. Leonardo mobilitet Leonardo er et program som gir yrkesfagselever fra hele Europa stipend og mulighet til å ha en praksisperiode i et annet land. Deltakerne får muligheten til å tilegne seg og dele ny kunnskap, ferdigheter og kvalifikasjoner. Et mål er at alle elever i norsk skole skal utdannes til å virke i et flerkulturelt samfunn og i en flerspråklig globalisert verden. Lønborg har de siste årene hatt samarbeid med Danmark, Tyskland og Spania. Elever fra Danmark og Tyskland kommer for å ha praksis i barnehage eller sykehjem i Bergen og elever på VG2 drar fra Lønborg til Spania for å ha praksis i barnehage.

5 Utdanning i Åsane Zanzibar Dette er skolen sitt eget prosjekt der elever fra VG2 og lærere reiser til Zanzibar for å arbeide på sykehus, barnehjem og eldresenter i en periode på åtte uker. Målet er å bidra i et land som trenger det, og som er fredelig og trygt å oppholde seg i - samtidig som det gir stor læringseffekt i form av interkulturell og faglig forståelse. Elevene lærer å sette pris på vårt norske samfunn, samtidig som de lærer at det er mulig å leve under mer kummerlige forhold. Elevene lærer også i praksis hvor stor forskjell det er på barn og eldres vilkår i landene. Elevene får undervisning i fellesfag og programfag i perioden de er på Zanzibar. Praksis på Zanzibar JA TAKK, BEGGE DELER: Når vi er ute to uker i strekk, blir vi mye bedre kjent med rutiner og slikt, sier Marielle Helland og Trude Solhaug, som også setter pris på den teoretiske delen av undervisningen. Er det ikke det, kan de sengeliggende få sår. Dette er ting jeg aldri ville ha tenkt på dersom vi ikke hadde fått info om det på forhånd, innrømmer Renate. Etter jul kan elevene velge om de vil gå tilbake til forrige praksisplass, eller prøve noe nytt. I år kunne vi bare velge barnehage, men neste år kan vi velge SFO hvis vi vil, sier Marielle. Hvilke utfordringer møtte dere da dere var ute i praksis? De ansatte samarbeider ikke alltid så godt med hverandre. Det synes jeg kan være utfordrende, sier Trude. Renate, på sin side, mener at oppgavene de får i etterkant kan være det vanskeligste. Ofte vet vi hvorfor ting er som de er, men når vi må drøfte og begrunne det, blir det vanskelig. Ellers går ting veldig greit. Vi trives godt. Jeg tror man får et mye bedre grunnlag her enn på en vanlig allmennskole, mener Sophie. Der er det mye teori. Ta heller to år på helse og sosial, og deretter påbygg. Det vil nok lønne seg i det lange løp. INTERNASJONALISERING Assisterende rektor ved Lønborg videregående skole, Kerstin Karlsen, forteller litt om yrkespraksis. Skolen har læring på flere arenaer. Noen reiser til Zanzibar, der de lærer de en helt annen måte å bruke fagene på, sier hun. Praksisfelt er en viktig arena hos oss, og internasjonalisering er et av våre satsingsområder. I tillegg har vi et bevisst forhold til at elevene skal ut i praksis for å kunne omsette teorien. Målet vårt er å utvikle gode fagarbeidere. Charlotte Nesse, Sunniva Brevik og Vetle Roer Jørgensen reiser nå til Zanzibar, der de skal ha praksis i femtito dager. Vi treffer dem kort før avreise. Tekst og foto: Kristine Rande De tre ser frem til en lærerik opplevelse og en god erfaring å ta med seg videre. Jeg vil gjerne oppleve forskjellene fra sykehjemmene her, sier Vetle. Ja, for de har jo ikke de samme ressursene som vi har, legger Sunniva til. LANG REISE Det er åtte elever fra skolen som skal reise ned til Zanzibar, og alle skal bo sammen. Men først skal de reise i sammenlagt 28 timer. Men det er det verdt, ikke minst for å slippe unna store deler av vinteren her vest. Zanzibar er langt unna, og både klima og kultur er svært forskjellig fra det de tre kjenner til. En utfordring kan bli å venne seg til en annen matkultur. Vetle tror ikke at det blir noen stor utfordring, da han ikke er kresen. Charlotte har det litt annerledes. HAR INTERNETT Jeg er vanligvis kresen på mat, men det går nok fint, sier hun. Det blir sikkert en stor utfordring for noen, sier Sunniva.. Hvordan blir det å være borte fra alle så lenge? Vi er jo selvstendige mennesker, og vi skal gjøre noe hver dag, så tiden vil nok gå fort, sier Sunniva. Vetle legger til at de har Skype og internett på Zanzibar. Så lenge man har nettilgang, så går det meste fint, sier han. LØNBORG LØNNER SEG Jentene legger til at det kjekt å komme tilbake til skolen også. Det kan være tungt å være ute i praksis. Man blir utslitt, men så er det jo det vi har i møte etter skolen. Man får bredt spekter, og finner ut hva man kan velge, sier Renate. Det er veldig dumt å komme ut i arbeidslivet og finne ut at man er på feil sted. Derfor er praksis så bra. Da slipper man å tråkke feil mange ganger. I tillegg er det en fordel å gå her på Lønborg før man eventuelt går sykepleien. EN STOR FAMILIE Lønborg er en liten skole, hvilket gir trygghet for elevene. Alle vet hvem alle er. Det er trygge rammer, og elevene vet at de blir sett. Vi har også mange elever på tredjeåret hos oss, noe som ikke er standard ved yrkesfaglige skoler, legger Karlsen til. Dere blir nesten som en stor familie, da? Ja, det kan du si. Vi jobber bevisst med å ha det koselig og fint her. Elevene skal jo bruke fellesrommene til gruppearbeid. Det har vi lagt opp til. REISEKLAR: Charlotte Nesse, Sunniva Brevik og Vetle Roer Jørgensen har praksis på Zanzibar. Førstehjelpskonkurranse i Tsjekkia Lønborg videregående skole har i flere år deltatt på en internasjonal førstehjelpskonkurranse i Tsjekkia. Konkurransen foregår rundt skoleslutt i juni. Fire elever fra VG1, lærer og instruktør reiser. Skolen har de siste årene kommet på 2. plass blant de internasjonale deltakerne. Prosjekt til fordypning (PFO) praksis Alle yrkesfaglige retninger har faget prosjekt til fordypning. Målet er at elevene skal få prøve seg i yrkeslivet og dermed få en liten forsmak av hva som venter dem når de er ferdig utdannet (og dermed også hindre feilvalg). Lønborg har valgt å gi elevene på VG1 praksisplass en til to dager i uken i perioder av året. VG2-elevene er i praksis i lengre perioder, 2+2 uker om høsten og fire sammenhengende uker om våren. Lønborg er en helseog oppvekstfagskole, og praksisplassene er dermed i helseinstitusjoner, skoler (SFO) og barnehager. Skolen mener det er viktig å benytte PFO til å prøve ut forskjellige yrker. På VG1 er elevene i barnehage det ene semesteret og i helseinstitusjon det andre.

6 6 HORDALAND FYLKESKOMMUNE VOSS JORDBRUKSSKULE VOSS JORDBRUKSSKULE studieretning naturbruk For skuleåret kan Voss jordbruksskule tilby fylgjande kurs: Heading for the future Rolls-Royce Reciprocating Power System, Bergen Engines AS er en ledende produsent av medium speed diesel-, og gassmotorer for marine-, og energi markedet. Bergen Engines AS er en del av et joint-venture mellom Rolls-Royce Plc og Daimler AG, og har sin hovedaktivitet på Hordvikneset utenfor Bergen. I tillegg til dette opererer vi fra Danmark, Nederland, Spania, Italia, India og Storbritania. Rolls-Royce Reciprocating Power System, Bergen Engines AS konsernet består av omlag 1000 ansatte med forventet omsetning på ca. 3 milliarder kroner for inneværende år. Grøn yrkeskompetanse grøn studiekompetanse! Voss jordbruksskule det NATUR-legaste valet! Lik oss på Facebook: Voss jordbruksskule, den offisielle i L g w Som en del av vår rekrutteringsstrategi tar vi hver høst inn TAF og lærlinger som er relevant til bedriftens virksomhet. Lærlingene følger en rulleringsplan for sitt fag og får god opplæring og oppfølging av dyktige fagfolk. Vi er godkjent lærebedrift for Vi er godkjent lærebedrift for: Bedriften er lokalisert på Hordvikneset i Bergen kommune og har ca. 750 ansatte. Logistikkfaget CNC-maskineringsfaget Industrirørleggerfaget Industrimekanikerfaget Industrimontørfaget Automatiseringsfaget Sveisefaget Vi kan tilby opplæring av høy kvalitet i et godt arbeidsmiljø! For fullstendig utlysningstekst og søknad: Arkitekten tegner - du bygger! - byggverket du setter opp vil stå der i årevis som et synlig bevis på hva du har skapt. Tømrerfaget byr på spennende utfordringer med høy aktivitet og stor variasjon, ofte ute i frisk luft. Tenk hvor flott det er å kunne peke på et hus og si; dette har jeg vært med på å bygge! Hvordan er det å være lærling? I perioden som tømrerlærling møter du de samme utfordringene som en ferdigutdannet tømrer. Du vil få godt innblikk i alt som kreves av samarbeid og planlegging for at et prosjekt skal bli vellykket. Fordel med en fagutdanning: - Du får lønn i læretiden - Du kan bygge videre på fagutdanningen for å få studiekompetanse TØMRERFAGET SER DU FOR DEG ET YRKE MED ET AKTIVT OG VARIERT ARBEID, OFTE UTE I FRISK LUFT? - Du får mange muligheter for videre utdanning - Du får brukt både dine praktiske og teoretiske evner 4 års utdanning - 3 alternativ: -0+4 år-dvs. 4 år i bedrift -1+3 år-dvs. 1 år skole+3 år i bedrift -2+2 år-dvs. 2 år skole+2 år i bedrift Mer info: Byggmestrenes Servicekontor AS, Opplæringskontor for tømrerfaget Kanalveien 88, Bergen Tlf TRUSTED TO DELIVER EXCELLENCE

7 Utdanning i Åsane Tertnes videregående skole Utdanningsprogram: Studiespesialisering: P r o g r a m o m r å d e f o r r e a l f a g M a t e m a t i k k F y s i k k, k j e m i, b i o l o g i G e o f a g I n f o r m a s j o n s t e k n o l o g i P r o g r a m o m r å d e f o r s p r å k, s a m f u n n s f a g o g ø k o n o m i Ty s k, f r a n s k, s p a n s k o g i t a l i e n s k E n g e l s k, ø k o n o m i s t y r i n g, ø k o n o m i o g l e d e l s e, s a m f u n n s ø k o n o m i, s o s i a l - k u n n s k a p, s o s i o l o g i o g s o s i a l a n t r o p o l o g i, p o l i t i k k o g m e n n e s k e r e t t i g h e t e r, h i s t o r i e o g f i l o s o f i. R e t t s l æ r e. P s y k o l o g i. To p p i d r e t t Brannspiller på toppidrettslinjen BRANNSPILLER PÅ TERTNES VGS: Jeg trives veldig godt i dette miljøet og det blir bare stadig bedre tilrettelagt så jeg kan holde tritt med både skolen og fotballen, sier Bård Finne. P ro g ram o m r å d e f o r f o r m g i v i n g sfa g : D esi g n o g a r k i te k t u r. V i s u e l l e k u n s tfa g. S c e n o g raf i o g k o s t y m e. T r y k k o g f o to. V i s u e l l ku l t u r o g s amf u n n. Yrkesfaglig utdanningsprogram: Bård Finne har funnet balansen mellom å være fotballspiller på A-laget til Brann og å være elev på toppidrettslinjen på Tertnes VGS. Tekst og foto: Line Elise Svanevik Som 14-åring flyttet Finne fra Nymark til Brann, og allerede høsten 2012 fikk han kontrakt med A-laget. Knappe uker etter at han signerte kontrakten, scoret han to mål mot Rosenborg på hjemmekamp. TILRETTELEGGING Jeg trives veldig godt i dette miljøet, og det blir bare stadig bedre tilrettelagt så jeg kan holde tritt med både skolen og fotballen, forteller Finne. Selv mener han det ikke hadde vært mulig å gå på en vanlig skole og samtidig spille på et seriøst nivå. Jeg slipper å gå glipp av undervisningen fordi toppidrettslinjen er lagt opp til at de støtter oss i å bli bedre spillere, sier Finne. Sportsklubben Brann er også opptatt av å la de yngste fullføre skolegangen. Klubben er opptatt av at vi skal utvikle oss mest, og bli så gode som vi kan. Men de syns også det er veldig viktig at vi henger med på skolen, forteller Finne. GODT MILJØ Ulikt de som går rent studiespesialiserende har Finne og hans klassekamerater opptil 40 skoletimer i uken. Derfor er det viktig med gode venner. Jeg kjente en del av klassekameratene mine før jeg begynte på skolen. Vi bruker jo alle mye tid på idrett og derfor er det bra at det er godt miljø i klassen, forteller han. Det kan selvfølgelig være litt mer utfordrende med de som har individuelle idretter i stedet for lagidretter. Da toppidrettslinjen også er studiespesialiserende, fungerer den som vanlig videregående med et ekstratilbud til de som vil satse ordentlig på sport. FØLGES OPP Det betyr at i stedet for å ha en del forskjellige programfag er disse allerede valgt i form av idrett. Toppidrettslinjen på Tertnes VGS ble etablert i samarbeid mellom Olympiatoppen Vest-Norge og Hordaland Fylkeskommune i Den har 30 plasser og mange forskjellige sporter. Det går mye i håndball og fotball, men det er samtidig et bredt spekter, sier Finne. I tillegg finnes det volleyball, ishockey, friidrett, sykkel, orientering, kappgang, svømming, boksing, triatlon, taekwondo, fekting, stup og bordtennis. Dette gjør at de som har en felles sport trener mye sammen, og de som er alene trener alene. Uansett får alle utøverne god oppfølging, sier Finne. TRIVES I BERGEN Å spille på A-laget til Brann er nok en guttedrøm mange har. Målbevisste Finne tenkte allerede som 14-åring da han var begynt på utviklingsavdelingen i klubben at det da gikk fra å være en drøm til et mål. Jeg har jo lyst til å bli i Brann, sier Finne, som heldigvis har kontrakt ut Hvis jeg skulle spilt for en annen klubb hadde jeg jo måtte flytte fra byen, og det vil jeg jo ikke når jeg trives så godt i Bergen, sier han. IKKE DEN ENESTE Finne er en av fire elever fra Tertnes VGS som spiller på Brann. Selv tenker han ikke over sin unge alder, men sier at de fleste på laget er mellom 17 og 35. Brann er veldig flink med unge spillere, sier han. Når det kommer til det skolemessige er han mer enn fornøyd. Jeg føler meg veldig heldig som får lov til å være her, smiler Finne som hadde toppidrett som førstevalg. D e s i g n o g h å n d v e r k D e s i g n o g h å n d v e r k Vg 1 S e r v i c e o g s a m f e r d s e l S e r v i c e o g s a m f e r d s e l Vg 1 S a l g, s e r v i c e o g s i k k e r h e t Vg 2 L e s m e r o m d e e n k e l t e f a g o g s t u d i e r e t n i n g e r p å s k o l e n s h j e m m e s i d e : h t t p : / / t e v. h f k. n o e - p o s t : p o s t. t e h f k. n o Te l e f o n :

8 8 Tertnes videregående skole Studiespesialiserende: Målet er i skyene Adrian Gjendemsjø visste tidlig hva han ville bli. Jeg bestemte meg for å bli flyger, eller jobbe med fly, da jeg var seks år gammel, sier han. Tekst og foto: Line Elise Svanevik Elevene som har valgt studiespesialiserende på Tertnes videregående skole er alle enige om at denne linjen gir mange muligheter i fremtiden. Uansett om man har bestemt seg for hva man vil bli allerede som barn, eller fortsatt er usikker, så er den studiespesialiserende linjen et godt utgangspunkt for de aller fleste. BESTEMTE SEG SOM SEKSÅRING Adrian Gjendemsjø går i 3A, og har valgt matte, fysikk og samfunnsengelsk med det klare målet om å komme inn på Universitetet i Tromsø for å bli flyger. Jeg bestemte meg for å bli flyger, eller jobbe med fly, da jeg var seks år gammel, sier Gjendemsjø. Han føler seg veldig heldig som bestemte seg for veien han ville gå allerede som barn, da han ser mange som sliter med å finne ut hva de har lyst til å bli. Men det er et tøft marked, og jeg må også gjennom ekstra opptaksprøver i tillegg til å ha gode karakterer for å komme inn, sier Gjendemsjø. Hva gjør du hvis du ikke kommer inn? Nei, da har jeg en plan om å bli flygeleder. MÅLRETTEDE ELEVER Stian Femanger Mathiassen går i 3C. Han er målrettet i sine valg, og bestemte seg strategisk tidlig for å velge realfagene matematikk, fysikk, geofag og biologi for å kunne begi seg ut på sin videre karriere. Jeg har planlagt å søke på ingeniørhøyskolen NTNU i Trondheim. Derfor visste jeg at jeg hadde behov for å ha tatt realfag, sier Mathiassen. Det var et veldig bra valg som jeg trives med, selv om det ikke kanskje var nøyaktig slik jeg tenkte det skulle bli. VARIERT TILBUD Noen ting er vanskeligere enn hva han hadde trodd på forhånd, men på den annen side er noen ting også lettere. Det var det jeg håpet på, sier Mathiassen. Han liker også at tilbudet er godt variert og at man ikke nødvendigvis alltid må gjøre det som virker mest fornuftig. I andre klasse valgte jeg engelsk på siden, noe som var utrolig gøy selv om det ikke nødvendigvis er det jeg har tenkt til å gå videre med. Det var absolutt et fag jeg hadde stor interesse av, forteller han. VEIER SOM ÅPNER SEG Ane Jensen går i 2A og har valgt S-matematikk, biologi, kjemi og geofag. Hun er fortsatt litt usikker på hva hun har lyst til å gjøre når hun er ferdig på videregående. Veiene blir mer åpne når man velger studiespesialiserende, derfor var det et bra valg i og med at jeg ikke har bestemt meg for hva jeg vil ennå, sier Jensen. Selv har hun et og et halvt år igjen på videregående før hun eventuelt skal videre på universitet eller høyskole, noe hun mener er bra. Jeg må litt videre for å finne ut hva jeg vil, sier hun. For øyeblikket trives hun godt med matematikk. Jeg syns det er en veldig bra linje fordi de fagene jeg har tatt gjør at jeg kan bli det meste jeg vil. Kanskje noe innenfor medisin, eller helsefag, legger hun til. TILBUD FRA CANADA Ingrid Sandven går toppidrett med studiespesialiserende. Hun valgte dette for å trene, og samtidig kunne gå videre og studere på universitet eller høyskole hvis hun skulle ønske det. Man kan jo ikke leve av hockey, så jeg måtte ta med meg realfagsmatte, samfunnsengelsk og økonomistyring, sier Sandven. Etter å ha fortalt at hun har lyst til å søke på NHH kommer det plutselig frem at hun har fått flere tilbud fra kanadiske universiteter om å spille hockey der borte. Men hvilke holder hun litt hemmelig. DAMESPILLER PÅ HERRELAGET Jeg har egentlig fått beskjed om å ikke fortelle så mye, smiler Sandven som beretter at hun ganske sikkert kommer til å flytte bort dit i september. Formgiving: Lærer ved å skape STUDIETUR TIL ITALIA: Sunniva Fluge, Mathilde Engum Rolland og Elise Lund lager kalendere som de skal selge til inntekt for en studietur i Italia. Det er mye å gjøre i formgiving, men vi har lite lekser, sier Sunniva Fluge og Elise Lund. Tekst og foto: Line Elise Svanevik Formgiving har tidligere vært et rent yrkesfaglig studium, men nå er det også kommet et tilbud om studiespesialiserende formgiving der elevene får studiekompetanse. VELGES FRA FØRSTE ÅR Det vi lærer er en viktigere del av livet enn vi tror; hvilken arkitektur vi er omringet av, for eksempel, blir jo rammene for livene våre, sier kontaktlærer Hildegunn Apelseth. Elevene får studiekompetanse i kunst, design, arkitektur og fellesfag. For læreren er det viktig å påpeke at det ikke er et yrkesfaglig studie. Formgiving er allerede valgt fra Vg1, der man får 10 timer i uken med kunst, design og arkitektur. Disse timene kan om ønskelig økes med fem timer hvert år, men det er også mulig å velge flere teorifag. VIKTIG MED FYSISK ARBEID Apelseth synes det er veldig positivt at elevene får jobbe med noe fysisk. Det at man får jobbe med hendene og skape noe er utrolig flott i en skolehverdag der man ellers sitter mye på PC, forteller hun. I formgiving har elevene vanligvis fire timer sammenhengende så de kommer godt inn i det. Tiden går utrolig fort, og elevene blir lett oppslukt i det de holder på med, sier Apelseth. FORNØYDE ELEVER Tertnes VGS tilrettelegger også godt for svaksynte elever. Torstein forteller at han nesten er blind men har godt utbytte av faget. Jeg blir tildelt gøye, men kreative oppgaver, sier Torstein. Det å føle med fingrene blir en stor del av det og berøringssansen er jo kjempeviktig, forteller han.

9 Utdanning i Åsane VALGTE TIDLIG: Jeg bestemte meg for å bli flyger, eller jobbe med fly, da jeg var seks år gammel, sier Adrian Gjendemsjø. Han er klar over at mange sliter med å velge rett vei, og føler seg heldig som bestemte seg så tidlig. BLIR LETTERE: Karoline Flaa er elev på toppidrettslinjen og synes det er fint å kunne kombinere skolegang og idrett. Det var tyngst i første klasse, ukene var så mye lenger da, sier hun. SKAL TIL TRONDHEIM: Stian Femanger Mathiassen er fast bestemt på å studere på NTNU i Trondheim. ÅPNE VEIER: Ane Jensen er fortsatt usikker på hva hun har lyst til å studere, men regner med hun kommer til å finne det ut før hun er ferdig. REISER TIL CANADA: Ingrid Sandven spiller hockey på herrelag og gleder seg til september da hun mest sannsynlig flytter til Canada. Sandven er for tiden 3. målvakt på herrelaget i Bergen, BIK og spiller på Lokomotiv Fana i 2. divisjon herrer. Det er jo ikke så mye damehockey her i Bergen, men i Canada blir det nok det, ler hun. Hun er veldig fornøyd med valg av studium, selv om det til tider kan være slitsomt med all trening, og 40-timers uker. Jeg har fått en fantastisk fremgang både på hockeybanen og skolemessig, så jeg er veldig fornøyd, sier Sandven. KOMBINERER IDRETT OG SKOLE Karoline Flaa går, i likhet Sandven, også på toppidrett med studiespesialiserende. Hun er mer usikker på hva fremtiden vil bringe, men trives for tiden som elev på Tertnes. Jeg vet at jeg skal studere, jeg vet bare ikke hva, sier Flaa som i tillegg til toppidrett har programfagene biologi og S-matematikk. Jeg trives veldig godt, det er fint å kunne kombinere idrett og skole på samme sted, sier hun. Selv om idretten kanskje er litt mer spennende enn skolebenken er hun opptatt av å fokusere like mye på begge. BLIR LETTERE Jeg må jo det, ellers er det lett at skolen faller helt ut, smiler Flaa. Det er et veldig praktisk og flott opplegg, spesielt hvis man har lyst til å satse på både idrett og skole. Selv om toppidrettselevene har en lengre skoledag enn andre elever, opplever Flaa at det har blitt lettere etter hvert, spesielt i andre og tredje klasse. Det var mye tyngre i første klasse, ukene var så mye lenger, sier hun. Men man blir vant til det. Service og Samferdsel: Et friskt pust i skolen Service og Samferdsel inspirerer elevene på Tertnes med praktiske utfordringer som gir en litt annerledes hverdag enn de mer tradisjonelle studiespesialiserende fagene. Tekst og foto: Line Elise Svanevik Dette yrkesfaget gir et godt tilbud til de som er interesserte i å veksle mellom teori og konkrete erfaringer i arbeidslivet. Elevene får praktisk opplæring og blir plassert ut i bedrift en gang i uken. Disse kan variere fra klesbutikk og resepsjon til dagligvare og vekterbransje. POSITIV MÅTE Å LÆRE PÅ Kontaktlærer på Vg1, Petter Bødtker Henriksen, er positiv til en litt annerledes måte å lære på. Elevene ser ut til å trives veldig godt og er flinke til å jobbe. Arbeidsgiverne gir oss stort sett alltid positive tilbakemeldinger og sier elevene blir sett på som vanlige ansatte i bedriftene, sier Henriksen. Som en del av prosessen må elevene skrive CV og gå ut og skaffe seg jobb selv. Noen er naturligvis veldig flinke til dette, mens andre får litt hjelp underveis. ELEVENE BLOMSTRER Elevene blomstrer når de kommer ut i arbeidslivet og det er noen som bare har lyst til å være ute, sier han. Det er likevel lite frafall på service og samferdselslinjen, noe som er et tegn på at ungdommen liker det mer praktiske faget. Lærerne må likevel være tilgjengelige for å følge opp elever og arbeidsplasser, noe Henriksen har erfart at både bedriftene og ungdommene selv setter stor pris på. FORNØYDE: Dette er en kjempebra linje med godt miljø, sier Ida Celin Gullaksen og Ingelin Holen i kor. De er begge enige om at lærerne er flinke til å engasjere i timene i stedet for å bare følge med på tavlen. Lærerne vil at vi skal bli selvstendige og de lærer fra seg på en utrolig gøy måte, forteller jentene. GODT SAMARBEID MED BEDRIFTER Bedrifter ser ut til å like tilknyttingen til skolen, i dag har vi for eksempel 10 elever som jobber på IKEA, som vi samarbeider godt med, forteller Henriksen. Det er dog fylkeskommunen som har forsikringsansvar for eleven, noe som betyr at bedriften ikke er pålagt ekstra utgifter. Flere av lærerne har selv erfaring fra næringslivet i tillegg til læreryrke, noe som også virker positivt på elevene. Det betyr at vi kan komme med gode eksempler på ting vi har opplevd i arbeidslivet selv, i stedet for å ta det rett fra boken, forteller Henriksen.

10 10 AUSTRHEIM AUSTRHEIM VIDAREGÅANDE VIDAREGÅANDE SKULE SKULE Vår visjon: Vi stiller krav og vi bryr oss! Vår visjon: Vi stiller krav og vi bryr oss! Tlf.: Faks: Skulen si heimeside: Tlf.: Faks: Skulen si heimeside: Austrheim vidaregåande skule er ein kombinert vidaregåande skule med både studiespesialiserande og yrkesfaglege utdanningsprogram. Skulen er den vestlegaste Austrheim vidaregåande vidaregåande skulen i landet skuleogerligg einvakkert kombinert til ved vidaregåande sjøen i Mastrevik, skule med Austrheim både studiespesialiserande kommune. og yrkesfaglege utdanningsprogram. Skulen er den vestlegaste! vidaregåande skulen i landet og ligg vakkert til ved sjøen i Mastrevik, Austrheim kommune.! Skulen har skuleåret 2011/ elevar og den er ikkje større enn at dei fleste elevane kjenner kvarandre. Det gir grunnlag! for eit godt sosialt miljø og eit godt læringsmiljø. Elevane våre gir uttrykk for at dei trivst godt ved skulen.! Skulen har eit godt samarbeid med lokalmiljø og og næringsliv gjennom utplasseringsordningar og og partnerskapsavtalar. Vi legg stor vekt på at elevane skal bli godt kjende med Skulen dei Vi arbeider krava harsom eit også godt blirmed sette samarbeid å til integrera dei med når fagområde dei lokalmiljø møter arbeidslivet i og utdanninga, næringsliv etter retta gjennom endt mot utdanning. den utplasseringsordningar aktiviteten Vi arbeider som også skjer ogmed ved partnerskapsavtalar. åstatoilhydro, integrera fagområde Vi legg i utdanninga stor vekt påsom at elevane er retta skal mot bli dengodt aktiviteten kjende som med dei skjer Mongstad krava ved StatoilHydro som som blir t.d. sette CO2-fangst. på tilmongstad dei nårskulen deisom møter utnyttar t.d. arbeidslivet CO2-fangst. dei fine etter naturtilhøva Skulen endtutnyttar utdanning. m.a. også ved Videi å arbeider tilby fine ulike naturtilhøva ogsåformer med åher for integrera ute m.a. fagområde ved å tilbyi utdanninga ulike former som forer havsport retta mot veden alternative aktiviteten skuledagar som skjer havsport ved og innafor innafor StatoilHydro programfaget programfaget på Mongstad idrett/aktivitetslære idrett/aktivitetslære som t.d. CO2-fangst. som ved vi Studiespesialiserande Skulen tilbyr påutnyttar Studiespesialiserande også dei utdanningsprogram. fine naturtilhøva utdanningsprogram.! her ute m.a. ved å tilby ulike former for havsport ved alternative skuledagar og innafor programfaget idrett/aktivitetslære som vi tilbyr på Studiespesialiserande utdanningsprogram.! SKULEN HAR FØLGJANDE UTDANNINGSTILBOD FRÅ HAUSTEN 201: SKULEN HAR FØLGJANDE UTDANNINGSTILBOD FRÅ HAUSTEN 201: STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM: Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3, Allmennfagleg påbygging Vg3 STUDIESPESIALISERANDE BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK: UTDANNINGSPROGRAM: Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Vg1, Vg2 Vg1 og Vg3, Allmennfagleg påbygging Vg3 BYGG- ELEKTROFAG: OG ANLEGGSTEKNIKK: Bygg- Elektrofag og anleggsteknikk Vg1, Automatisering Vg1 Vg2 ELEKTROFAG: HELSE- OG FAG Elektrofag Vg1, Automatisering Vg2 HELSE- RESTAURANT- OG FAG OPPVEKSTFAG: OG MATFAG: Restaurant- og matfag Vg1, Kokk og servitør Vg2 RESTAURANT- TEKNIKK OG INDUSTRIELL OG MATFAG: PRODUKSJON: Restaurant- og matfag Vg1, Kokk og servitør Vg2 TEKNIKK TAF(TEKNISKE OG INDUSTRIELL OG ALLMENNE PRODUKSJON: FAG): Teknikk og industriell produksjon Vg1, Vg2 Vg3 TAF(TEKNISKE ALTERNATIVE UTDANNINGSPROGRAM: ALLMENNE FAG): Teknikk Arbeidstrening og industriell ( 4-gruppe ) produksjon Vg1, Vg2 Vg3 ALTERNATIVE UTDANNINGSPROGRAM: Arbeidstrening ( 4-gruppe ) Søknadsfrist til ordinære utdanningsprogram er 1. mars 20 og til alternative utdanningsprogram er 1. februar. Søknadsfrist til ordinære utdanningsprogram er 1. mars 2013 og til alternative utdanningsprogram er 1. februar. Søknadsfrist skjer til direkte ordinære på internettadressa utdanningsprogram er 1. mars 20 og til alternative utdanningsprogram er 1. februar. Søknad skjer direkte på internettadressa Søknad skjer direkte på internettadressa Velkommen som elev ved Austrheim vidaregåande skule! Velkommen som elev ved Austrheim vidaregåande skule! Osterøy vidaregåande skule kan tilby deg utdanning innan følgjande fagområde: «Eit trygt, engasjerande og inkluderande læringsmiljø med optimal læring» Velkomen som elev ved Osterøy vidaregåande skule Besøksadresse: 5282 Lonevåg Postadresse: 5282 Lonevåg Telefon Telefaks E postadresse: post.ost@post.hfk.no

11 Utdanning i Åsane Utdanningsprogram: Åsane videregående skole Teknisk og industriell produksjon: Skrur på egne prosjekter B y g g - o g a n l e g g s t e k n i k k Vg 1 B y g g - o g a n l e g g s t e k n i k k Vg 2 B y g g t e k n i k k v g 2 K l i m a, e n e r g i o g miljøteknikk. H e l s e - o g o p p v e k s t f a g Vg 1 H e l s e - o g o p p v e k s t f a g Vg 1 H e l s e - o g o p p v e k s t f a g m e d t i l r e t t e l e g g i n g Vg 2 H e l s e s e r v i c e f a g Vg 3 A p o t e k t e k n i k k Vg 3 Ta n n h e l s e s e k r e t æ r. R esta u ran t o g m a tfa g Vg1 R esta u ran t o g m a tfa g V g 2 M a tfa g MOPEDPROSJEKT: Nå har jeg tatt ut motoren og skal overhale den, sier Jonas fra Telemark, som får skru på sin egen Honda MT5 i skoletiden. (Foto: Ken Marius Finnebråten) Teknisk og industriell produksjon-linjen (TIP) på Åsane VGS har fulle klasser og et godt klassemiljø, ifølge elevene. Men det beste er at elevene får jobbe med egne prosjekter i skoletiden. Foto: Ken Marius Finnebråten Tekst: Thomas Dahl Birkeland Vi treffer Stian Andersen (16) og Vetle Tepstad (17) i verkstedet på HI-bygget (håndverk og industri) mens de står med både hender og hode langt ned i lærerens gamle Jeep. LÆRERENS JEEP Det er her i verkstedet vi holder på, sier Tepstad. Vi lærer å beherske store tekniske maskiner, og gjør blant annet sveising, drilling, boring, fresing og går i gjennom mange tekniske ting og forskjellige materialer i maskiner. Inne på verkstedet står lærerens tjue år gamle Jeep parkert med panseret oppe. Her inne er det elevene som er mekanikerne. Når vi er ferdig med de oppgavene vi skal, får vi tid til å jobbe med egne prosjekter. Det er en fin bonus. Det er svingøy hver dag, sier han. Det hender også at vi får inn andre lærere sine biler, og noen i familien sine biler. KJØPTE VRAKET MOPED I dag har de fikset på lysene til Jeepen. Først sveiset vi eksosanlegget, siden det var gåent, og så var det dårlig kontakt på lyset foran. Så nå har vi fått tak i en ny kontakt som vi skal rigge opp nå, sier Tepstad. Han går andre året, og har selv hatt moren sin bil inne på verkstedet flere ganger. I tillegg har søsteren sin bil vært innom og han har fått tid til å jobbe på mopeden sin. Jeg kjøpte en vraket moped fra et forsikringsselskap for en stund tilbake. Den har jeg fått jobbet med her, og nå går det an å kjøre med den igjen, ler Tepstad. MOTIVERENDE Klassekameraten Stian Andersen er glad for å holde på med noe praktisk som også motiverer litt. Det er mye bedre enn det var på ungdomsskolen. Stemningen er på topp, sier Andersen. Dette er den beste klassen jeg har vært i noensinne, skyter Tepstad inn, og forteller at det gode miljøet i klassen kommer av at alle har noe forskjellig å drive med i tillegg til undervisningen. Flere dager i uken er de på verkstedet halve dagen, i tillegg til å ha tre timers sveising hver fredag. I stedet for å sitte på skolen og lure på hva jeg skal bli, så får jeg litt mekanisk bakgrunn, sier Andersen, som drømmer om å bli yrkessjåfør etter å ha utdannet seg. ET LETT VALG Hvorfor valgte dere å søke TIP? Etter første året kan man gå videre til bilmekaniker. Man har veldig mange muligheter i forhold til allmennfag, sier de to nærmest i kor. Det var et lett valg, sier Andersen. Lenger inne i verkstedet treffer vi 17 år gamle Jonas fra Telemark, som står og skrur på sin egen moped. Det er en Honda MT5 i fra 1997, men nå ligger alt i deler, smiler han. MANGE MULIGHETER Han forteller at han har holdt på med mekaniske reparasjoner siden han så vidt kunne gå. Nå er han i gang med en overhaling av hele mopeden. Jeg har tatt ut motoren og skal overhale den, sier han, og forklarer at dette innebærer å bytte ut deler inn i den, som veivlager og simmeringer. Det er kjekt å få jobbe med den her, sier han. Neste år skal han velge bil, men han har ikke helt bestemt seg for veien videre. Det blir noe innenfor mekanisk, sier han. Jeg har ikke bestemt meg helt om det blir bil eller motorsykkel. Det finnes så veldig mange muligheter etter dette, avslutter han. LÆRERENS JEEP: Vetle Tepstad skrur på lærerens Jeep. Han går andre året, og har selv hatt moren sin bil inne på verkstedet flere ganger. (Foto: Ken Marius Finnebråten) Te k n i k k o g i n d u s t r i e l l produksjon Vg 1 Te k n i k k o g i n d u s t r i e l l p r o d u k s j o n Vg 1 Te k n i k k o g i n d u s t r i e l l p r o d u k s j o n m e d t i l r e t t e l a g t t i l b u d Vg 2 I n d u s t r i t e k n o l o g i E l e k t r o fa g Vg1 E l e k t rofa g V g 2 D a ta o g e l e k t ro n i k k A l l m e n n f a g l i g p å b y g g i n g Vg 3 A l l m e n f a g l i g p å b y g g i n g t i l g e n e r e l l s t u d i e k o m p e t a n s e. L e s m e r o m d e e n k e l t e f a g o g s t u d i e r e t n i n g e r p å s k o l e n s h j e m m e s i d e : E - p o s t : p o s t. a a h f k. n o Te l e f o n :

12 12 Åsane videregående skole Elevbedriften ble en suksess Pengene går til klassetur, sier de fornøyde kokkene ved elevbedriften Dulce Y Salado på matlinjen i Eidsvåg. De har spesialisert seg på latinske matretter, og kan glede seg over et godt overskudd. Tekst: Thomas Dahl Birkeland Å velge riktig utdanning Etter hospiteringen er det større sjanse for at de velger riktig utdanning. Det er viktig, sier elevinspektør Hermund Solvi. Et av tiltakene han jobber med, er å la ungdomsskoleelever få hospitere ved skolen. Tekst: Thomas Dahl Birkeland I 1997 ble det opprettet elevinspektørstillinger på alle videregående skoler i Hordaland. Hermund Solvi har vært med siden starten, og har siden 2005 vært ansatt ved Åsane videregående skole. Tidligere snakket vi om «mask og mekk», der ting ble ødelagt og det var mye hærverk. Det finnes ikke lenger. Vi har ikke hærverk i det hele tatt. De gangene det skjer noe, så er det et uhell - og det syntes jeg er kjempebra, sier Solvi. BETYR MYE Som elevinspektør jobber han for at elevene skal ha det best mulig både under og etter utdanningen. Vi har tre dager hvor ungdomsskoleelever hospiterer hos oss, forteller han. Dette er i slutten av januar. Da skal hver av de være på skolen i en dag. Ordningen startet på Åsane videregående skole, men er nå blitt vanlig på alle videregående skoler i Hordaland. Det har betydd enormt mye. De som har vært her får se hvordan ting fungerer, sier Solvi. Ungdomsskoleelevene blir tatt godt i mot av ungdommene ved skolen, og får så gjennomføre en hel dag på verkstedet. JOBB I NORDSJØEN Vi har fått kjempegode tilbakemeldinger. Etter hospiteringen er det større sjanse for at de velger riktig utdanning. Det er viktig, påpeker han. Drømmen om jobb i Nordsjøen står høyt i kurs blant søkerne til Åsane videregående skole. Pågangen til teknisk og industriell ALLE KAN IKKE DRIVE MED Å FLYTTE PENGER produksjon-linjen (TIP) er stor. I år var det nesten like mange på venteliste som det var skoleplass til. Veldig mange drømmer om å ta fagbrev og så utdanne seg som ingeniør etter det. Alle kan ikke drive med å flytte penger, og det blir enda flere ledige jobber i fremtiden, avslutter elevinspektør Solvi.

13 Utdanning i Åsane TRIVES PÅ KJØKKENET: Vegard Herøy, Maria Johnsen og Maylinn Løtvedt (foran) har spesialisert seg på latinske matretter i elevbedriften Dulce Y Salado. (Foto: Ken Marius Finnebråten) Matlinjen på Eidsvåg består av 12 elever. Vi møtte Vegard Herøy (17), Maylinn Løtvedt (17) og Maria Johnsen (17), som går andre året på matfag på Åsane VGS. Fra skolelokalet i Eidsvåg har de sammen med resten av klassen i høst drevet elevbedriften Dulce Y Salado. SØTT OG SALT Vi har en spansktalende i klassen som foreslo navnet. Det betyr noe sånt som søtt og salt, sier Maria Johnsen, fremtidig kokk og økonomisjef i elevbedriften. Gjennom et halvt år skal elevene lage en forretningsmodell og drive en egen ungdomsbedrift som et av fagene på skolen. Vi har valgt å lage mat i fra latinske land som Frankrike, Spania, Italia og Hellas, sier markedsføringssjef Maylinn Løtvedt. Hun er flink, kommenterer Vegard Herøy. MAT PÅ BESTILLING De tre elevene har alle et stort engasjement for matlaging, og trives godt med å ha elevbedrift. Hver uke lager de en ny rett som skal markedsføres og selges. Vi har laget bacalao, pizza, gryterett og viltgryte, forteller Herøy. På mandager sender vi ut nyhetsbrev om hvilken rett vi skal selge denne uken, og så går vi i gang med forberedelsene. Vi får inn bestillinger og lager en oversikt over hvor mye mat vi skal lage, forteller Johnsen. TILBEREDNING: Elevene lager klar maten hver onsdag, før de selger den i kantinen på torsdager. (Foto: Ken Marius Finnebråten) På onsdager kokes eller steikes det, alt ettersom hvilken rett som skal lages. Deretter pakkes rettene inn, det settes på etiketter og gjøs klart til å selges. Hver torsdag har de så eget utsalg i kantinen på hovedskolen. OVERSKUDD Kundene er stort sett lærere, men det hender at noen elever også kjøper, sier Johnsen. Pølser er populært til venner og familie, sier Herøy. Elevene har ansvar for alt fra innkjøp til det ferdige produktet selges til kunden. Målet er å tjene penger til klassetur, og så langt har det gått veldig bra. Vi har kroner i overskudd, røper økonomisjefen. Elevbedriften er delt inn i ansvarsområder som en vanlig bedrift, med både daglig leder, økonomisjef, produksjonssjef og markedsføringssjef. Min rolle er å skjære ting. Jeg får beskjed om hva som skal kuttes og setter i gang. Jeg fortrekker kjøttøks, det er mest mandig, sier Herøy, som er bedriftens egen slakter. KLASSETUR TIL LONDON Markedsføringssjef Løtvedt forteller at de i tillegg til nyhetsbrevet har opprettet en egen blogg og Facebook-side. Men oppdateringene skulle de ønske at de var litt bedre på. Jeg tror vi har 12 «likes», ler hun. Elevbedriften fortsetter helt frem til terminslutt den 20. januar. I vår skal hele klassen reise på klassetur, men destinasjonen er fortsatt ikke helt bestemt. Noen vil til Voss eller Amsterdam, men jeg tror det blir London, sier Herøy, og forteller at en av lærerne tidligere har jobbet i London og kjenner både byen og matbransjen der godt. Etter første året på restaurant og matfag (Vg1) kan elevene gå matfag (Vg2). Det er den linjen du går hvis du vil bli konditor, baker, fisker, slakter eller for eksempel pølsemaker, sier Herøy. Vi har to dager med matteori, som hygiene og regler, i tillegg til norsk, engelsk og samfunnsfag. Løtvedt og Johnsen er spesielt glad i å bake muffins. De forteller at de en gang laget 750 muffins i løpet av to dager. Det var muffins overalt. Fryserne var stappfulle, ler Johnsen. Men de smakte fantastisk, skyter Herøy til, og forteller at de er kjempeflinke. Vi dekorerte alle 750 muffinsene på en dag. Jeg tror det er Åsane-rekord, ler Johnsen. MATENTUSIASTER De tre elevene syntes det er fint å være få, og mener det blir et bedre klassemiljø når man ikke er så mange elever i klassen. Det er deilig med et lite miljø: Da tråkker man ikke oppå hverandre, mener Johnsen. Lærerne har stort engasjement. Allmennsfaglæreren vår er helt genial, og du får sånn automatisk glede i timene hans. Og guttene her har så mange innside-spøker at det er helt vilt, ler Herøy. Hvordan fremtiden blir, er de ikke helt sikre på. Men felles for alle elevene er at de er glad i å lage mat. Jeg søkte meg hit fordi jeg er veldig glad i å stå på kjøkkenet og lage mat, sier Løtvedt. I tillegg har jeg en stor interesse for kakebaking, så det var det eneste valget for meg, selv om jeg var litt usikker på fremtiden. Men nå mangler bare lærlingsplass, så er alt topp. NESTEN IKKE LEKSER Johnsen var på hospitering på skolen da hun gikk på ungdomsskole, og fant ut at det var riktig plass å søke seg inn på. Under hospiteringen fikk jeg et veldig godt inntrykk av skolen og lærerne. Jeg er veldig glad i å bake, så det var kjempegreit, sier hun. Jeg likte mat ganske godt, sier Herøy, som drømmer om å jobbe som slakter på Solheim Kjøtt etter utdanningen. Hva er det beste med å gå her? Vi får spise masse mat, og så er det nesten ikke lekser, avslutter de smilende i kor. MUFFINSREKORD På praksisdagene blir elevene inndelt i egne kategorier. De som ønsker å bli baker, får jobbe mer med det, mens andre får skjære lam, hjort og elg. Det er veldig gøy, sier Herøy, som trives best med slakterkniven. AFRIKANSK SKOLEPROSJEKT: Awan Zebari og Silje Bakke var med til Tanzania i 2011 for å se hvordan skoleprosjektet gikk. Der fikk de oppleve en helt annen verden enn den de er vant til hjemme. (Foto: Hermund Solvi) Bygger skole i Tanzania MANGE VIL BLI INGENIØR: Veldig mange drømmer om å bli ta fagbrev og så utdanne seg som ingeniør etter det, sier elevinspektør Hermund Solvi. (Foto: Ken Marius Finnebråten) Åsane videregående skole deltar ikke i Operasjon dagsverk (OD). I stedet har de engasjert seg i et felles prosjekt der alle elevene samler inn penger til en videregående skole i Tanzania. Tekst: Thomas Dahl Birkeland Tarime yrkesskole er et samarbeidsprosjekt mellom Åsane videregående skole og Samaritan Technical College. Målet er å skape en bedre fremtid for ungdom i den lille byen Mara ved Victoriasjøen i Tanzania. Gjennom de siste fem årene har skolen årlig gitt mellom og kroner. Elevrådet på skolen organiserer hvert år på OD-dagen en stor innsamlingsaksjon med alle elevene. I stedet for vanlig OD-dag, går alle midlene fra denne dagen til solidaritetsprosjektet Tarime. Alle er ute og jobber, men det som er litt annerledes hos oss er at vi ikke har noen minimumsgrense for hvor mye man må tjene. På den måten kan alle være med. Det funker veldig bra, og alle elevene er med på det, sier elevinspektør Hermund Solvi. I år var det 420 elever som deltok på innsamlingen. Målet er å bygge ferdig et internat for jenter. Fem av våre ansatte og to elever var på besøk der nede for et par år siden. Det var utrolig artig å være på det stedet som vi gir penger til. Når vi var der nede holdt de på å bygge grunnmuren, mens nå har de fått på plass etasjeskiller - laget av bambus, sier Solvi. På skolen lærer elevene blant annet snekkerfag, muring og utgraving av vannbrønner. Andre aktuelle utdanningstilbud er fag som skredder, landbruk og mekanisk. Alle elevene har et eierforhold til prosjektet, og det bidrar til mer byggfagutdanning i Tanzania, sier Solvi.