ARBEIDSGRUPPEN FOR VOKSENOPPLÆRINGEN I BERGEN ARBEIDSGRUPPENS INNSTILLING TIL BYSTYRESAK OM STATUS OG UTFORDRINGER eg/

Transkript

1 ARBEIDSGRUPPEN FOR VOKSENOPPLÆRINGEN I BERGEN ARBEIDSGRUPPENS INNSTILLING TIL BYSTYRESAK OM STATUS OG UTFORDRINGER eg/ FORORD Byråd for barnehage og skole satte ned en arbeidsgruppe i januar 2013 med følgende mandat: 1. Målsetting for voksenopplæringen i Bergen. 2. Gi en status for voksenopplæringen på våre to skoler, Bergen Voksenopplæring og Nygård skole Voksenopplæring: - Tilbud, organisering, kvalitetsoppfølging, resultater, omfang, økonomi, arealbehov, personal, samarbeid m.m. 3. Voksenopplæringen i Oslo, Stavanger, Trondheim kort presentasjon. 4. Voksenopplæringen nasjonalt tilbud, organisering og utfordringer. 5. Utfordringer lokalt. 6. Strategi og tiltak. Forslag til videre oppfølging, saksutredning, prosess og tiltak. Arbeidsgruppens medlemmer har vært: Rektor ved Nygård skoles voksenopplæring, Grete Solvi Avd.leder ved Nygård skoles voksenopplæring, Britt Follesø (fra 12.3.) Rektor ved Bergen Voksenopplæring, Guri Bøe For områdelederne, områdeleder Bente-Mari Natvig Hansen For fagavdelingen, seksjonsleder skole, Ellen Margrethe Hansen For avdeling for strategi- og utredning, Eva Grimstad som også har vært leder for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har hatt 4 møter. Takk til arbeidsgruppens positive og fremtidsrettede faglige orientering og innsats som etter fire intense møter legger frem denne innstillingen. Byrådsavdeling for barnehage og skole Avdeling for strategi- og utredning Bergen, 8. april 2013 Eva Grimstad Leder for Arbeidsgruppen 1

2 2.OPPSUMMERING AV UTFORDRINGER Bakgrunnen for saken er at voksenopplæringen i Bergen har meldt inn utfordringer knyttet til areal, organisering og opplæring. I januar 2013 ble det satt ned en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå de utfordringer en så og gi forslag til hvordan utfordringene kunne løses. Arbeidsgruppen har lagt frem sin rapport og en referansegruppe med representanter for Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og Skolenes Landsforbund er blitt orientert om arbeidsgruppens arbeid og har kommet med sine innspill. Referansegruppen støtter forslagene som er fremmet av Arbeidsgruppen. Nasjonalt ser en utfordringer knyttet til voksenopplæringen generelt ved det som fremkommer gjennom ulike forskningsrapporter om voksenopplæring i Norge. Kunnskapsdirektoratet fremhever i sine utredninger at det er viktig å utvikle bedre innhold og bedre organisatoriske løsninger og tilpasninger til grupper voksne elever med spesielle behov. Bergens to voksenopplæringsskoler jobber med slike tilpasninger. De mener de bør kunne samhandle enda tettere til elevenes beste. Det er viktig å utnytte den ulike kompetansen på de to skolene slik at elevene profitterer på dette. Faglige diskusjoner mellom lærerne på de to skolene er viktig og vil kunne gi elevene økt læringsutbytte. Deltakere som mangler grunnleggende ferdigheter har mulighet til å erverve dette gjennom tilpasset grunnskoleopplæring som en del av introduksjonsprogrammet. Departementet ønsker at dette skal gjennomføres i kommunene, og Nygård skoles voksenopplæring(vo) har en modell hvor de som ønsker det får grunnskoleopplæring som en del av introduksjonsprogrammet. Bergen VO gir opplæring i deler av grunnskolefag og i grunnleggende ferdigheter. Det er viktig å fokusere på økt kunnskap og dokumentasjon om metoder, modeller og tiltak som har en positiv innvirkning på resultater. Dette krever bevisstgjøring om hvorfor en tar i bruk ulike metoder, og gjerne viser til metodebruk gjennom praksisfortellinger. Voksenopplæringen i Bergen benytter seg av den metodebruk som er felles for hele bergensskolen, nemlig bl.a. skolevandring, valg av kriterier i samarbeid med lærerne og refleksjon over praksis. Voksenopplæringsskolene i Bergen mener det må satses videre på kvalitetsoppfølging og virksomhetsbasert kunnskapsutvikling. Dette kan skje i forbindelse med Fagavdelingens kvalitetsoppfølging ved byrådsavdeling for barnehage og skole. Det er ønskelig at de to skolene, sammen med Fagavdelingen, lager en overordnet strategisk plan for voksenopplæringen i Bergen, dette mangler i dag. Det er allerede i dag noe samarbeid mellom voksenopplæringen i Bergen og voksenopplæringen i Hordaland fylke, men samarbeidet kan og bør utvides og utvikles videre. Arbeidsgruppen ønsker at det ses på muligheter for et sterkere samarbeid med Hordaland fylkeskommune og muligheter for at dette kan gi god læringseffekt for elevene. Mange ungdommer som i dag går på Nygård skole VO på grunnskoleopplæring (16-25 år), ville kanskje hatt fordeler ved å gå på videregående skole med jevnaldrende norske ungdommer og fått sin undervisning der. På denne måten ville de ha et langt mer utviklende miljø med norsktalende medelever. Thor Heyerdal vgs i Larvik har et godkjent forsøk gjennom flere år som kan være utgangspunkt for et samarbeid mellom Bergen kommune og Hordaland fylke. Der går lærere fra grunnskolen delvis inn i videregående skoler (vgs) for å undervise i grunnskolens 2

3 fag til elever som kan ta både grunnskolefag og fag i vgs samtidig. Resultatene er meget tilfredsstillende. Frafall for minoritetsspråklige i vgs ble redusert fra 25% til 8% fra da programmet startet i Larvik. Bergens to voksenopplæringsinstitusjoner har kvalifisert personale og mange gode resultater. En ser likevel utfordringer det er naturlig å gripe fatt i. Disse utfordringene er i uprioritert rekkefølge: De to voksenopplæringsorganisasjonene samhandler ikke tett nok i dag. Nygård Voksenopplæring har i dag for knappe arealer. Nygård Voksenopplæring er i dag delt på flere adresser, de må lokaliseres i samme bygg. De to voksenopplæringsskolene er i dag på to steder og dette medfører at en ikke fullt ut får dra nytte av hverandres kompetanse for å gi elevene økt læringsutbytte. En mangler en felles strategisk plan for voksenopplæringen i Bergen. Det har ikke vært gjennomført kvalitetsoppfølging av hele voksenopplæringen i Bergen. Logopedisk og synspedagogisk ressurs i voksenopplæringen er ikke godt nok utnyttet i dag fordi mange brukere trenger behandling og rehabilitering som må utføres i en annen ramme enn i skole. Personer over pensjonsalder med behov for logopediske og synspedagogiske tiltak bør ivaretas i et system utenfor skoledrift med forankring i LK06. Det er et mål å øke andelen voksne som deltar i grunnskoleopplæring i Bergen. Det er for dårlig informasjon til byens befolkning om de tilbud om voksenopplæring som gis i regi av Bergen kommune. Det er for lite samarbeid mellom Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune for å minske frafallet i videregående skole. 3.ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG TIL STRATEGIER OG TILTAK Ser en på de utfordringer voksenopplæringen i Bergen står overfor, og som er presentert i denne saksfremstillingen, blir det viktig å konkludere med hvilke strategier og tiltak som bør vedtas i denne sammenheng. Tiltakene må forankres i de to organisasjonene og i byrådsavdelingen for Barnehage og skole, slik at det settes i gang nødvendige prosesser. 3.1 Utfordring: Nygård skoles voksenopplæring trenger ytterligere arealer for å oppfylle de krav som stilles. De bruker i dag ca m2. Leieavtalen utgår om kort tid og de må flytte ut av Nygård skole og deler av Lars Hilles gate. De trenger i tillegg å få samlokalisert hele institusjonen Nygård skoles VO. 3

4 Strategi: Vurdere mulige lokaler, bl.a. lokaler som frigjøres når Høgskolen i Bergen flytter inn i nytt bygg. Tiltak: Skaffe nye og tilstrekkelige lokaler for hele Nygård skole Voksenopplæring. 3.2 Utfordring: Bergens to voksenopplæringsskoler har i dag for lite samhandling. De kan samarbeide tettere og utnytte den ulike kompetansen på de to skolene bedre til elevenes beste. Strategi: Øke mulighetene for samarbeid gjennom gode møteplasser. Tiltak: Samlokalisering av skolene i gode og store nok lokaler. Det er ønskelig med sentral beliggenhet ettersom skolene er bydekkende. Totalt areal i dag er m Utfordring: Samorganisering av de to skolene dersom dette gir en samlet pedagogisk og organisatorisk gevinst. Strategi: Undersøke med de to skolene hvilke synergier de ser ved en eventuell sammenslåing, både pedagogisk, organisatorisk og arealmessig. Tiltak: Samorganisering av de to enhetene. 3.4 Kommentar: Arbeidsgruppen ønsker ikke samorganisering med følgende begrunnelse: - det vil bli en for stor enhet - det er to svært forskjellige skoler både i innhold og størrelse med ulik kultur. - Erfaringer fra fusjoner er at når det er svært forskjellige kulturer i organisasjoner, vil en møte stor motstand. Det blir imidlertid viktig å satse på felles fagområder og faglige mål som styres av skoleeier. - På sikt kan det skje endringer og en utvikling som kan føre til en frivillig samorganisering. Fagavdelingen fremmet følgende, mulige positive gevinster ved en sammenslåing: 1. Elever med lærevansker kan få et bredere tilbud. 2. Elever med lese- og skrivevansker kan få et bredere tilbud. 3. Kompetanse og kapasitet på de to skolene kan utnyttes bedre under én ledelse. 4. Når barnetrinnet flytter ut fra Nygård skole, blir ikke skolen større enn i dag selv om Bergen Voksenopplæring og Nygård skole Voksenopplæring blir slått sammen til én skole. 4

5 Utfordring: Eldre mennesker over pensjonsalder som har behov for behandling og veiledning, må imøtekommes ved at en skiller mellom behandling og opplæring. Strategi: Eldre mennesker med behov for oppfølging og veiledning, har rettigheter om opplæring etter LK06. Dette er ikke et tilfredsstillende utgangspunkt for hjelp i deres situasjon. Det er mulig å benytte departementets retningslinjer for tilpasning til den enkelte voksne og deres behov, og på den måten sette aldersgrense for opplæring. Tiltak: Sette i gang tiltak hvor voksne eldre blir ivaretatt når det gjelder behov for hjelp til veiledning eller behandling. Samarbeid med helse-etaten innledes. Ansvarsforholdet til helse avklares innenfor gitte rammer. Kompetanse og arbeidsvilkår må avklares i denne sammenheng. Bergen kommune bør lage en veileder som gir Bergen Voksenopplæring mulighet til å sette aldersgrense for opplæring etter LK Utfordring: Det knytter seg utfordringer til at både de som gir opplæring etter LK06 og de som gir ulike typer behandling, alle har tilsettingsforhold som lærere med de arbeidstidsreguleringer og avspaseringsregler som gjelder på årsbasis. Dette fører til at personalressursen ikke kan utnyttes godt nok. Strategi: Bergen Voksenopplæring bør ses på som et senter der spesiell kompetanse er samlet og benyttes til rehabiliterende arbeid i tillegg til opplæring knyttet til LK06. Tiltak: Bergen Voksenopplæring etableres som et Skole- og kompetansesenter for på den måten å kunne ha riktig tilnærming til brukerne opplæring eller veiledning og behandling. 3.6 Utfordring: Hvordan utnytte logopedtjenestene effektivt. Bergen Voksenopplæring har i dag 12 logopeder som delvis benyttes til veiledning og rehabilitering og delvis benyttes i undervisning i voksenopplæringen og i grunnskolen. Det er i tillegg et stort behov for logopedtjenester i grunnskolen i Bergen, uten at disse behovene kan løses ved egne ansatte. Det er en utfordring å skille mellom opplæring og behandling. Strategi: Det er nødvendig å utnytte personalressursene best mulig. Bergen VO får ansvar for å gi nødvendig logopedisk hjelp til egne elever og i større grad enn i dag til elever ved byens grunnskoler. Tiltak: 5

6 3.7 Utfordring: Det opprettes et «Ressurssenter for logopedi», som avdeling ved Bergen voksenopplæring, evt. etter modell for tilsvarende ressurssenter i Trondheim. Administrasjonen bes følge opp saken. Det er lite samarbeid mellom voksenopplæringene i Bergen kommune og Hordaland fylkes voksenopplæring. Det er stort frafall av minoritetsspråklige i videregående skole. Strategi: Se på muligheter for et sterkere samarbeid mellom Bergen kommune og Hordaland fylke knyttet til voksenopplæringen for minoritetsspråklige, og muligheter for at dette kan gi god læringseffekt for elevene og mindre frafall i videregående skole. Tiltak: Det anbefales igangsatt et prosjekt mellom Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune, f.eks. med opplegget i Larvik som utgangspunkt, men uten at dette begrenser mulighetene for økt samarbeid. Larvik kommune,ved Thor Heyerdahl vgs, har følgende begrunnelse for forsøket: Hensikten med å gi sent ankomne minoritetsspråklige elever utvidet grunnskoleopplæring etter 4A-1, er å sikre at de har et bedre faglig og språklig grunnlag før de tar ut retten til videregående opplæring. Mer grunnskoleopplæring innen utvalgte fagområder vil føre til at flere minoritetsspråklige elever når målsettingen om fullført og bestått videregående opplæring. Med denne typen opplæring vil en kunne få et større handlingsrom for opplæringen enn hva gjeldene regelverk åpner for. 3.8 Utfordring: I dag er det få voksne som deltar i grunnskoleopplæring. Strategi: Motivere voksne til å delta i grunnskoleopplæring. Tiltak: Økt informasjon til den enkelte gjennom rådgiving og oppfølging. 3.9 Utfordring: Det er i dag for dårlig informasjon til byens befolkning om de tilbud om voksenopplæring som gis i regi av Bergen kommune. Strategi: Det informeres i dag på hjemmesiden og på kommunetorget. Dette gir imidlertid ikke gode nok resultater når det gjelder norske som trenger videre grunnskoleopplæring. Når det gjelder de minoritetsspråklige regner en med at de får god nok informasjon om muligheter og rettigheter fordi de kommer inn i introduksjonsprogrammet når de kommer til Norge og Nygård VO har mulighet til å nå alle. Kontakt mellom informasjonsavdelingen, voksenopplæringen og byens aviser. 6

7 Tiltak: Benytte kommunens informasjonsavdeling til å få inn informasjon på kommunens hjemmeside, i kommunens aviser til befolkningen og å få inn redaksjonelt stoff i media. Kontakt mellom informasjonsavdelingen, voksenopplæringen og byens aviser Utfordring: Heve lese- og skrivekompetansen blant elever i voksenopplæringen. Strategi: Gode undervisningsopplegg. Effektiv opplæring for analfabeter i alfabetiseringsgrupper. Tiltak: - Fjerne analfabetisme. - Gode undervisningsopplegg med klar målsetting og klare forventninger. - Morsmålstøttet opplæring. - Det føres statistikk for hvor mange av de som begynner som analfabeter som går ut av voksenopplæringen med nødvendig lese- og skrivekompetanse. Det lages kriterier for dette i samarbeid med Fagavdelingen. Individuelle planer lages fortsatt for den enkelte elev. 4. MÅLSETTING Arbeidsgruppen har følgende målsetting for voksenopplæringen: Voksne som har behov og rett til opplæring får det tilbud som medfører et dokumentert kompetanseløft. Flest mulig av de som begynner på grunnskolen for voksne tar eksamen og får vitnemål. Voksne som trenger veiledning eller behandling og har rettigheter innenfor någjeldende lovverk, skal få dette innenfor gode rammer. Voksne minoritetsspråklige og norskspråklige skal ha lese- og skriveferdigheter slik at de kan lese og skrive norsk tilstrekkelig til å klare seg i dagliglivet og delta i arbeidsliveet og i videre utdanning. Bedre informasjonen til befolkningen om de mulighetene de har gjennom de tilbud som gis fra Bergen kommune. Saksutredning: 1. LOVVERK Lovbestemmelsene om opplæring for voksne finnes både i Opplæringsloven, i Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven) og i Lov om voksenopplæring. I denne saken er det Opplæringsloven og del av Introduksjonsloven 7

8 for nyankomne innvandrere som er grunnlaget. Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er en forskrift til introduksjonsloven. Ansvaret for grunnskoleopplæring for voksne er regulert i opplæringsloven 4A. Kommunen har ansvaret for grunnskoleopplæringen for voksne etter 13-1, jf. 4A første ledd. Fylkeskommunen har ansvaret for grunnskoleopplæring for voksne i barnevernsinstitusjoner og helseinstitusjoner, jf og 13-3a. Skoleeier har ansvaret for å ha et forsvarlig system for å sikre at kravene i opplæringsloven oppfylles, jf. opplæringsloven og 4A-4. Grunnskoleopplæringen for voksne skal være gratis, jf. 4A 1 annet ledd. Dette innebærer at kommunene ikke kan kreve skolepenger fra voksne som har rett til grunnskoleopplæring, dette skal dekkes av kommunen. Dette gjelder også dersom kommunen bruker andre til å gi tilbud om grunnskoleopplæring, jf. 4A-4. Retten til gratis opplæring innebærer også at voksne har rett til gratis læremidler. Det er dessuten kommet mange Offentlige utredninger og Stortingsmeldinger de siste 5 år som omhandler erfaringer og krav til kommunene i forhold til opplæring av voksne. 2. STATUS 2.1 NASJONALT Riksrevisjonen gjennomførte en undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og videregående opplæring på videregående skoles nivå for tidsperioden fra 2000 til Målet med undersøkelsen var å vurdere om gjennomføringen av voksnes rett til grunnopplæring har vært i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Dette førte til at VOX (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) som er Departementets politikkutviklingsorgan, gjennomførte en undersøkelse om kommunenes tilbud om opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT, (er kartlagt av VOX 2009). Opplæring i grunnleggende ferdigheter har ikke til hensikt å komme igjennom hele læreplanen i grunnskolefagene, men skal fokusere på grunnleggende lesing og skriving, tallforståelse og IKT rettet mot voksne med svake basisferdigheter. Kartleggingen viste at under halvparten av kommunene i Norge svarer at de har tilbud til voksne om opplæring i grunnleggende ferdigheter. Totalt 136 kommuner har kurs i minst en av ferdighetene. Etter opplæringsloven 4A-2 har voksne som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, rett til spesialundervisning. Minoritetsspråklige voksne utgjør i dag ca. 90 prosent av deltakerne i grunnskoleopplæring spesielt organisert for voksne. Departementet stiller spørsmål ved hvorfor ikke flere norskspråklige voksne melder sin interesse for å ta grunnskoleeksamen, eller deler av grunnskolefag. Undersøkelser viser at en betydelig andel voksne innvandrere har for lavt læringsutbytte. For mange mangler grunnleggende lese- og skriveferdigheter og for få kan dokumentere hvilke ferdigheter de har i norsk. Norskundervisningen for minoritetsspråklige er inndelt i spor og nivå. 8

9 Spor 1 er for deltakere med liten eller ingen skolegang. Sporet er delt inn i en alfabetiseringsmodul og i ordinær språkopplæring på spor 1. Progresjonen er langsom. Spor 2 er for deltakere som har en del skolegang og kan bruke skriftspråket som redskap for læring. Opplæringen har middels progresjon. Spor 3 er for deltakere med god allmennutdanning. Opplæringen har rask progresjon. Fordelingen av deltakere per spor er forholdsvis lik fra år til år. Over halvparten av deltakerne er registrert på spor 2. I 2011 var 53 prosent registrert på spor 2, 18 prosent var registrert på spor 3, og 17 prosent på spor 1. I 2010 og 2011 er over ti prosent registrert med ukjent spor.(privatister). Dette gjelder ikke i Bergen. Norskprøve 1 er en avsluttende prøve på lavt nivå og viser om deltakeren har nådd nivå A1.(se vedlegg). Norskprøve 2 og 3 er på et høyere ferdighetsnivå, og er avsluttende prøver. Prøvene har en muntlig og en skriftlig del. Den skriftlige prøven består av delprøver i lytting, lesing og skriftlig produksjon. Alle delprøvene må være bestått for at man skal kunne bestå den skriftlige prøven. Resultatene fra prøvene brukes som styringsparameter og kvalitetsindikator på norskopplæringen som blir gitt. Departementets resultatkrav for er at 65 prosent av kandidatene skal bestå skriftlig prøve, og 90 prosent av kandidatene skal bestå muntlig prøve. Resultatkravet skiller ikke mellom prøve 2 og 3. Læreplanen i norsk for minoritetsspråklige bygger på Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering (2011), utarbeidet av Europarådets avdeling for moderne språk i Rammeverket inneholder beskrivelser av språkferdighetene lytte, snakke, samtale, lese og skrive på tre overordnede nivåer: elementært (A), selvstendig (B) og avansert nivå (C). Hvert av de overordnede nivåene er igjen delt inn i to. I rammeverket betegnes en språkbruker på elementært nivå som en basisbruker, en språkbruker på selvstendig nivå som en selvstendig bruker og en språkbruker på avansert nivå som en avansert bruker. (Se vedlegg for ytterligere informasjon om de ulike nivå elevene vurderes etter på landsbasis.) Generelt synker andelen beståtte prøver med økt oppholdstid i Norge, akkurat som andelen beståtte prøver synker med økt antall opplæringstimer. Dette kan forklares med at kandidatene med de beste forutsetningene trenger færre opplæringstimer og melder seg opp til prøve etter kortere oppholdstid i Norge, og at det er de samme kandidatene som også i størst grad består prøvene. 26 prosent av kandidatene fra Europa som tok prøve 2, hadde oppholdt seg mindre enn ett år i Norge. Bare seks prosent av kandidatene fra Afrika og 12 prosent av kandidatene fra Asia tok norskprøve 2 etter så kort oppholdstid. Imidlertid jevner forskjellene seg fort ut. 50 prosent av europeerne hadde tatt norskprøve 2 etter opptil 2 års opphold, mot 43 prosent av afrikanerne. Innen de hadde vært i Norge i tre år, hadde 69 prosent av kandidatene fra Europa og 73 prosent av kandidatene fra Afrika tatt norskprøve 2. En tilsvarende utjevning skjer imidlertid ikke på norskprøve 3. Ved oppmelding til norskprøve 3 hadde 21 prosent av europeerne og to prosent av afrikanerne vært mindre enn ett år i Norge. Etter fem år i Norge har 88 prosent av europeerne meldt seg opp til prøve, mens bare 74 prosent av afrikanerne og 75 prosent av asiatene har gjort det samme. En fjerdedel av kandidatene fra Asia og Afrika har altså bodd i Norge i over fem år før de melder seg opp til norskprøve 3. 9

10 Voksenopplæringstilbudet er modent for reform. VOX anbefaler at det foretas en helhetlig utredning av innholdet og organiseringen av voksenopplæringen, og hvordan den best mulig kan samordnes med grunnleggende kvalifisering (norskopplæring, introduksjonsprogram mv), slik at den samsvarer bedre med elevsammensetting og de krav deltakerne møter i et moderne arbeidsliv. Det er ikke tilstrekkelig å vurdere ulike deler av tilbudet til voksne innvandrere, det er nødvendig å ha en samlet gjennomgang av helheten, mener VOX. 2.2 LOKALT I Bergen er voksenopplæringen delt på to skoler, Nygård skole som gir voksenopplæring til minoritetsspråklige, og Bergen Voksenopplæring som gir voksenopplæring til norsktalende voksne som ikke har fått oppfylt sin rett til kompetanse på grunnskolenivå, evt. deler av fag, voksne som pga sykdom gis ny opplæring/rehabilitering, og voksne som får spesialundervisning, både minoritetsspråklige og norskspråklige. Ca voksne fikk et opplæringstilbud på de to skolene i Begge skolene er bydekkende og egne enheter i Byrådsavdeling Barnehage og Skole (BBS) med egne rektorer og hver sin administrasjon HISTORIKK I sak til Bergen formannskap (0227/00) i møte foreslo rådmannen: 1. Innføringssenteret for minoritetsspråklige ved Nygård skole videreføres etter nåværende ordning. 2. a) Fra slås Voksenopplæringen Nord og Voksenopplæringen Sør/Sentrum sammen til én skole og gis plass i lokaler i V. Strømkai 5 og Strømgt. 19, 4.etg. (Lysverkbygget) for skoleåret 2000/2001. b) Fra etableres et voksenopplæringssenter i samsvar med arbeidsgruppens innstilling. 3. Som en konsekvens av pkt 2a gis administrasjonen for Bergen Kulturskole plass i Lars Hillesgt. 10(Lysverkbygningen) 3. etg. I skoleåret 2000/2001. Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag og fellesforslaget, ble fellesforslaget fra A, KrF, V, SV og RV vedtatt med 8 mot 5 stemmer (H+Frp). Formannskapet fattet dermed følgende vedtak: 1. Innføringssenteret for minoritetsspråklige ved Nygård skole videreføres etter nåværende ordning. 2. Voksenopplæringen Nord beholdes som spesialpedagogisk enhet. Voksenopplæringen Sør/Sentrum fortsetter slik som i dag. For skoleåret 2000/2001 leies billigere lokaler i nabolaget hvor Voksenopplæringen Nord nå er etablert. 3. Formannskapet ber om sak som drøfter hvordan voksenopplæringen skal organiseres med utgangspunkt i brukernes behov og sett i lys av nye brukergrupper, spesielt mennesker med psykisk sykdom. I saken vurderes organisering med én administrativ enhet (f.eks. felles rektor) og flere tjenestesteder. 4. Permanent ny organisering skal være på plass til skoleåret 2001/

11 Bakgrunnen for saken var at en partssammensatt arbeidsgruppe i januar 2000 la frem en enstemmig innstilling til Bergen formannskap om at Voksenopplæringen (VO) Nord og Voksenopplæringen Sør/Sentrum ble slått sammen til en skole fra Innføringssenteret for minoritetsspråklige på Nygård (den gang 5% av elevgrunnlaget) skulle videreføres. I den politiske prosessen ble grunnskoledelen av voksenopplæringen på Gimle skole overført til Nygård skole med bl.a. henvisning til at de på Nygård også hadde innføringssenter for grunnskolen. Den spesialpedagogiske delen på Gimle ble del av Sør/sentrum. Arbeidsgruppen vurderte den gang også å etablere én enhet for all voksenopplæring, men kom den gang til at det ikke var mulig å finne store nok lokaler til dette, og ville derfor ikke anbefale en slik organisering. Etter bystyrets budsjettmøte vedr. budsjett/økonkomiplan ba bystyret byrådet om å legge frem en sak omhandlende sentralisering og sammenslåing av Voksenopplæring Nord og Sentrum. I svar fra byråden heter det bla. at de to tjenestene fra og med skoleåret 2004/05 skal ha felles rektor slik at det administrativ ligger til rette for en eventuell samlokalisering av enhetene. Den nye organiseringen ble gjennomført ved at det ble én felles administrasjon og en rektor for VO Nord og Sentrum/Sør, i dag Bergen Voksenopplæring, mens Nygård skole VO oppretthold sin egen administrasjon og rektor sammen med grunnskoledelen for Nygård skole. Nygård skoles voksenopplæring er i dag lokalisert i Lars Hilles gate De leier totalt 5585 m2 eksternt. I tillegg benyttes deler av Nygård skole i Nina Griegs gate 2, som leies av UIB, i størrelsesorden 620 m2, til voksenopplæring. Bergen VO er lokalisert i sentrum og leier i dag 1925 m2 eksternt i Sandbrogaten NYGÅRD SKOLE VOKSENOPPLÆRING Nygård skole er den nest største skolen i landet som gir opplæring til nyankomne flyktninger og innvandrere. Skolens spesielle egenart ligger i det pedagogisk flerkulturelle perspektivet, basert på en betydelig kompetanse om andrespråklæring og kunnskap om flerspråklighet. Siden 1985 har skolen vært byens mottaksskole for nyankomne innvandrere som skal ha sin første norskopplæring, og vektlegging av systematisk språkopplæring for minoritetsspråklige barn, unge og voksne har derfor vært kjernen i virksomheten. Skolen er i dag delt i fire avdelinger: Grunnskole for barn,(som er under avvikling), Grunnskole for voksne, samt to avdelinger som gir norskopplæring til voksne innvandrere. Nygård skole leder og administrerer i dag grunnskole for innvandrerbarn det første året de er i Norge og voksenopplæring for innvandrere og flyktninger. Drift av grunnskole for flyktninger og innvandrerbarn er under omorganisering slik at barne- og ungdomstrinnet er vedtatt nedlagt og nye flyktning- og innvandrerbarn vil begynne i innføringsklasser i bydelene de neste årene. Nygård skole Voksenopplæring gir grunnskoleopplæring for voksne flyktninger og innvandrere. De gir opplæring i fagene norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag til disse, og de gir opplæring i norsk og samfunnskunnskap til flyktninger og innvandrere etter Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det var gjennomsnittlig 1500 elever i disse gruppene i I alt 3728 elever var innom skolen i en eller annen form for opplæring i

12 Nygård skole Voksenopplæring disponerer i dag ca m2. Grunnskolen for voksne underviste i 2011 ca. 200 elever, herav 112 på eksamensrettet undervisning. Hovedmengden er i aldersgruppen år. Undervisningen følger Læreplan i norsk og samfunnskunnskap og Kunnskapsløftet. Det er et mål for elevene at de er på nivå A2 før de starter på Kunnskapsløftet(se vedlegg). Undervisningen blir gitt for det meste på dagtid, engelsk blir også gitt som kveldstilbud. Våren 2011 ble 20 elever av de 112 oppmeldt til grunnskoleeksamen for voksne. I 2012 gikk 91 elever på eksamensrettet undervisning og 31 av disse meldes opp til grunnskoleeksamen våren Resten meldes opp i 2014 eller i Noen av elevene klarer ikke kompetansemålene, og de blir vanligvis prøvd overført til andre kvalifiseringstiltak. I 2012 har grunnskolen for voksne undervist ca. 180 elever, og hovedmengden er i aldersgruppen år. Gjennomsnittsalder på elevgruppen har økt i de senere år. Medio februar 2013, har avdelingen 172 elever, 48 av disse er deltakere på deltid. De største språkene er somali, arabisk, tigrinja og dari/farsi. Avdelingen er organisert etter nivå på tre trinn. Elevene som søker Grunnskole for Voksne blir møtt med en mottakssamtale med rådgiver og blir henvist til kartlegging i grunnskolekompetanse før de blir plassert i klasse. Undervisningen på trinn 1 og 2 følger Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. De elevene som blir kartlagt til lavere enn nivå A2, kommer i en mottaksklasse på trinn 1. Elevgruppen på trinn 1 og 2 er i alder fra 16-21år. De får tilbud om full opplæring, 30 timer i uken. Dette gjør det mulig å nå målene i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap, og samtidig drive opplæring etter kompetansemålene i Kunnskapsløftet. I 2012 har de totalt 124 årsverk (pedagoger) på Nygård skole VO. 112 årsverk i norsk og samfunnskunnskap som er statlig finansiert og 12 årsverk i grunnskole for voksne som er kommunalt finansiert. De fleste i 100% stilling. Administrasjonen består av 8 avdelingsledere i tillegg til rektor. I tillegg består personalet av merkantile, rådgivere og renholdere. Norskopplæringsavdelingen har i 2012 undervist ca voksne kursdeltakere representert med over 50 forskjellige språk, ca med rett og plikt. I januar 2013 har de ca. 100 på søkerlisten med en maks ventetid på 3 mndr. Asylsøkere kan få inntil 250 timer opplæring i norsk. Det har vært stor pågang av arbeidsinnvandrere på kveldstid. Opplæringen følger Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Rundt 300 deltakere har hatt norskopplæring knyttet til yrkeskvalifisering. Nygård skole VO har egne språkpraksisklasser både for spor 1- og spor 2-deltakere. Det er opprettet et eget lærerteam for de yrkesrettete klassene. I 2011 hadde skolen fire kursrunder med 50 timer samfunnskunnskap på til sammen 25 språk. Høsten 2011 startet et prosjekt for spor 1-deltakere i regi av VOX, morsmålsstøttet opplæring, dette tilbudet fortsatte våren Gjennomsnittstall for brukere i 2011 har vært 1700 og gjennomløpstall har vært ca Skolen har i 2012 ca voksne elever som har rett og plikt til undervisning. Av disse er ca med i Introduksjonsprogrammet. De har norskprøver tre ganger i året tar norskprøver hver gang. Elevene velger selv når de vil gå opp til prøven. 12

13 Nygård skole Voksenopplæring er gitt oppgaven fra Bergen kommune om å gi tilbud i norsk og samfunnskunnskap innfor det norske introduksjonsprogrammet. Det norske introduksjonsprogrammet startet som prøveprosjekt i 2003 og ble en permanent ordning 1. august Da kom også introduksjonsloven som gir nyankomne flyktninger og deres familiemedlemmer rett og plikt til å delta. Introduksjonsprogrammet er det største enkelttiltaket som er satt i verk i norsk integreringspolitikk. Fra å tilby noen timers språkopplæring i uken, ble kommunene nå ansvarlige for hele «arbeidsår» med skolering av flyktninger. Deltagerne får kroner i året for å delta, men trekkes dersom de ikke møter opp. Deltagere under 25 år har to tredjedels sats. Kommunene får 5,6 milliarder kroner i året for å løse oppgaven, og ifølge kommunenes organisasjon KS må kommunene legge rundt kroner pr. hode på toppen. Nygård skoles VO har ansvaret for å undervise i norsk og samfunnskunnskap etter Introduksjonsloven. Alle har rettigheter i forhold til spesialundervisning. Hos Nygård skoles VO kobles PPT inn for mellom elever for å se på om de bør søke om spesialundervisning etter Opplæringsloven 4A-2. I tillegg har fremmedspråklige som er gift norsk rett og plikt til undervisning etter Introduksjonsloven. I Bergen er det et godt system med PPT for voksne som sikrer at elevene kan få spesialpedagogisk hjelp. En metode til å hjelpe videre i arbeidslivet er tiltak som Kvalifiseringsprogrammet og Ny Sjanse. Elevene nivådeles med forskjellig målsetting, og på denne måten kan undervisningen tilpasses uten at det behøver å gis spesialundervisning. Systemisk: Elevene kartlegges. Når de ikke klarer norskprøve 1 etter 1000 timer, kan eleven be om at de meldes til Spesialpedagogisk team som kan melde videre til PPT for utredning. Nygård skole VO har et godt program og gode muligheter for organisering knyttet til tilpasset opplæring. I samarbeid med PPT og organisering av fleksible grupper, klarer de derfor å gi tilpasset opplæring til de aller fleste i voksenopplæringen. Skolen nyter godt av å kunne ha «stordriftsfordeler» i denne sammenheng. Dette innebærer at det kun blir en mindre del av de som i utgangspunktet vurderes til spesialundervisning som får spesialundervisning etter 4A-2. Bergen Voksenopplæring tar imot mellom 40 og 50 fremmedspråklige elever hvert år som har krav på spesialundervisning. Noen få av disse kommer fra Nygård skole VO. Nygård skole VO tilrettelegger for differensiert og individtilpasset norskopplæringstilbud. De kombinerer norskopplæring og arbeidstreningstilbud i regi av NAV. De har gode rutiner på å styrke en arbeidsrettet og yrkesrettet norskopplæring. Det er fokus på å styrke etter- og videreutdanningskurs for lærere i norskopplæringen og flere av deres lærere underviser i denne sammenheng på VOX sine kurs på landsbasis. Alle lærere som ansettes ved skolen må ha videreutdanning i norsk 2 eller migrasjonspedagogikk. Nygård skole VO har nivåbasert undervisning og har utviklet et godt kartleggingsverktøy. Resultater fra norskprøver. Det finnes tre norskprøver som deltakerne kan meldes opp til: Norskprøve 1, Norskprøve 2 og Norskprøve 3. Norskprøve 2 og 3 avholdes tre ganger årlig på spesielle prøvedatoer bestemt sentralt for hele landet. Deltakerne har rett på én muntlig og én skriftlig prøve gratis, utover dette 13

14 må de betale. Nygård skole er teststed og organiserer gjennomføringen av prøvene for egne deltakere, samt deltakere fra nabokommuner. Skolen har sett et økende antall deltakere som går opp til prøvene, og særlig har prøven i mai hatt mange prøvekandidater. Følgende er testresultater fra de siste årene: Norskprøve 1 avholdes lokalt ved Nygård skole VO i klassene når læreren vurderer at deltakerne er kommet til nivå A1. I skolens database er følgende registrert i forhold til NP1: : 150(70%) elever bestått begge prøver / 47(22%) bestått kun muntlig / 8(3,7%) bestått kun skriftlig / 9(4,2%) ikke bestått : 142(83%) elever bestått begge prøver / 21(12,3%) bestått kun muntlig / 7(4%) bestått kun skriftlig / 1(0,6%) ikke bestått : 164(75,6%) elever bestått begge prøver / 26(12%) bestått kun muntlig / 21(9,7%) bestått kun skriftlig / 6(2,7%) ikke bestått NORSKPRØVE 2 HELE 2012 HELE 2011 HELE 2010 HELE 2009 HELE LANDET muntlig skriftlig Andel bestått Andel bestått HORDALAND muntlig skriftlig Andel bestått Andel bestått BERGEN muntlig skriftlig Andel bestått Andel bestått NORSKPRØVE 3 HELE 2012 HELE 2011 HELE 2010 HELE 2009 HELE LANDET muntlig Andel bestått skriftlig Andel

15 bestått HORDALAND muntlig skriftlig Andel bestått Andel bestått BERGEN muntlig skriftlig Andel bestått Andel bestått For utfyllende informasjon om prøveresultater for de ulike fylkene/kommunene, se Som en ser fra tall fra VOX for 2012 vises følgende resultater for Nygård skole VO(gjeldende tall for Bergen kommune) når det gjelder norskprøve 2 og 3: I årene fra har 90-91% av elevene bestått muntlig prøve 2. Skriftlig norskprøve 2 viser at 66% besto i 2012, 61% i 2011 og 65% i Gjennomsnitt for hele landet er her 89% bestått for muntlig og 62% bestått for skriftlig i Nygård VO/Bergen kommune, har blant de beste resultatene i landet i Resultatkravet fra departementet er at 90% skal bestå norskprøve 2/3 muntlig og 65% skal bestå norskprøve 2/3 skriftlig. Bergen kommune har i gjennomsnitt oppfylt disse kravene. Til nå har det vært gjennomført kvalitetsoppfølging fra Fagavdelingen på Bergen Voksenopplæring, men ikke av voksenopplæringen på Nygård. På grunnskoledelen på Nygård har det imidlertid vært gjennomført kvalitetsoppfølging på samme måte som for resten av grunnskolene i Bergen BERGEN VOKSENOPPLÆRING Bergen Voksenopplæring hadde i 2012 ca. 350 elever og 30 ansatte. Av disse er ca. 24 pedagoger, 3 avdelingsledere og en rektor. De leier eksternt 1925 m2 i Sandbrogaten5-7. Alderssammensetningen er slik at det er forholdsvis høy alder på pedagogene (gjennomsnittsalder: 55 år). Det kreves god kompetanse og praksis for å undervise på Bergen VO, noe som kan forklare alderssammensetningen. Det vil imidlertid føre til forholdsvis stor utskifting de nærmeste årene. Bergen Voksenopplæring er organisert som en grunnskole i Bergen etter 4A og 4A-1 med rett til hovedfagene og deler av hovedfagene. Med den tilretteleggingen det er naturlig å legge opp til og etter 4A-2, særskilt tilrettelagt opplæring med basis i grunnleggende ferdigheter slik de er omtalt i læreplanverket. Skolens utgangspunkt er LK06, elevenes behov for opplæring og for de som trenger spesialundervisning, med sakkyndige uttalelser fra kommunens PPT. Bergen Voksenopplæring gir imidlertid og mye hjelp til voksne som har et behandlingsbehov og ikke et opplæringsbehov i tradisjonell forstand. De gir med andre ord tilrettelagt tilbud, både behandlingstilbud og opplæringstilbud med individuell opplæringsplan. 15

16 Elevene går på kortere og lengre kurs, og ca. 50 er i opplæringen hele året. De fleste av disse ønsker å oppnå deler av grunnskolekompetanse og norskspråklige ferdigheter. Veldig få tar full eksamen fra grunnskolen, da det ikke er det som har elevenes fokus. De er ute etter å tilegne seg grunnskolekompetanse, gjerne før de tar videregående skole. Kompetansevurdering som mål for kompetanse i fag brukes imidlertid for lite. Skolen samtaler med elevene om deres målsettinger og de gis et tilbud som har det som utgangspunkt. Det er ingen minoritetsspråklige voksne som tar grunnskoleeksamen ved Bergen Voksenopplæring. Når det gjelder faglige mål blir det laget en skriftlig, individualisert opplæringsplan med konkrete læringsmål/kompetansemål. Disse følges nøye opp, men det lages ikke statistikk over hva elevene oppnår i forhold til LK06. Gruppene er nivå-organisert og for de svakeste gruppene jobbes det mye muntlig. I byrådssak 1041/09, , ble det vedtatt å starte opp et Lese- og skrivekurs ved Bergen Voksenopplæring. Målgruppe for kurset er voksne som har behov for grunnleggende opplæring innen lese- og skriveferdigheter. Omfang av kurset: 5. timer over 2 ettermiddager i uken, i 12 uker. Kurset blir organisert som gruppeundervisning med mellom 8-12 deltakere pr. gruppe. Kurset fokuserer på ulike temaer innen lesing og skriving. A) Lesing: Lese raskere, mer nøyaktig og få med innholdet. Lære ulike leseteknikker - skumlesning og dybdelesning. Lese avistekster og utdrag fra bøker. Lytte til ordbøker. Lese og forstå oppslag, lister og annen informasjon. Finne informasjon i forskjellige kilder. B) Skriving: Utvikle bedre evne til formulering og rettskrivning. Skrive ulike type tekster som beskjeder, brev, søknad/cv og referat. Formulere setninger. Rettskrivning med stavekontroll og tegnsetting. C) Data: Flere av deltakerne benytter dataverktøy, men dette er ikke del av læreplanen. Bergen Voksenopplæring har god egenkompetanse på utredning av voksnes behov for hjelp i ulike sammenhenger. PPT kobles inn ved utredning av tiltak og utarbeiding av sakkyndige vurderinger. Skolen følger ikke opp elever etter at de har sluttet, men det hender noen kommer tilbake for å få ytterligere opplæring. De tar utgangspunkt i timetallet i vanlig grunnskole, men elevene får ulike timetall etter en vurdering om behov om tilpasset opplæring. De benytter nivåorganisering. Nesten ingen elever går på skolen lengre enn 2 år. Bergen Voksenopplæring har i dag to avdelinger. Den ene ligner på vanlig grunnskole hvor elevene tar fag. Den andre avdelingen er mest knyttet til behandling og veiledning. 16

17 Bergen Voksenopplæring har ansvar for kommunens tilbud om rehabiliterende og habiliterende særskilt tilrettelagt undervisning og opplæring til voksne i de viktigste, grunnleggende fag og emner som hører til i grunnskolen. Av rehabiliterende opplæring kan nevnes arbeid med synshemmede, hørselshemmede, mennesker med kognitive skader og kommunikasjonsvansker som følge av sykdom eller skade. Skolen samarbeider tett bl.a. med flere kompetansesentra, sykehus i distriktet, hjemmetjenester og NAV. Grunnleggende fag og emner det arbeides med er norskinnlæring, lesing og skriving, matematikk, samfunnsfag og engelsk. De arbeider med dataundervisning, både som del av fag og som eget tema. Skolen innehar mye kompetanse knyttet til IKT der dette benyttes som kompenserende tiltak i forbindelse med syn, hørsel og lese/skrivevansker. Skolen har ansvar for utredning av voksne med lese-, skrive- og matematikkvansker. Her har de direkte avtaler med høyskoler og universitet som henviser til dem. Behovet er økende. De har en rammeavtale som innebærer at de yter særlige opplæringstjenester til Hordaland fylkeskommune/videregående skoler og med NAV-Intro. Det er også etablert en særskilt ordning med tiltak i forhold til grunnskoler og barnehager i kommunen. Kompetanse fra Bergen Voksenopplæring leies ut til skoler og barnehager som selv ikke innehar den nødvendige spesialpedagogiske kompetansen. Dette har et omfang som tilsvarer ca. 2,5 årsverk. Skolen har de siste årene også hatt ansvar for flere voksne som har store tilleggsvansker i forbindelse med å lære norsk som andrespråk, innvandrere og flyktninger. Bergen Voksenopplæring er også tilbyder i forbindelse med statsfinansierte kurs som gjennomføres i bedrifter i området. Kursene skal gi arbeidstakere basiskompetanse som lesing, skriving, matematikk og data. Fordi Bergen Voksenopplæring har etablert et så sterkt spesialpedagogisk fagmiljø på «smale områder» som syn, hørsel og deler av det logopediske fagområdet, er skolen stadig i dialog med omlandskommuner. Og i noen grad bidrar de i deres tiltak ved at andre kommuner kjøper kompetanse og tilbud i BVOs system. Skolen finner det naturlig at de har kontinuerlig opptak av elever, og at de også avslutter opplæringsløp gjennom hele året. Alle elever får utarbeidet en individuell opplæringsplan med målbeskrivelser. Hver elev vurderes individuelt og undervisningen legges til rette for å imøtekomme de individuelle opplæringsbehovene. I noen år nå har andelen av voksne med dårlig eller mangelfull grunnskole gått ned. De ser en utvikling som går i retning av at hovedtyngden av de som henvises til BVO har opplevd en sykdom eller de har vært utsatt for en skade. De velger å forstå dette slik at grunnskolen i Bergen generelt har gjort en bedre og bedre jobb med sine elever. Det er ikke så mange i 2012 som kommer og legger fram sin sak ved at de ikke er tatt på alvor i egen skoletid, eller at det ikke har vært satt inn tiltak i skolealder når det har vært nødvendig. Dette er en god utvikling som er tilsvarende i resten av landet. Konsekvensen er at Bergen Voksenopplæring blir mer og mer spesialisert i sine tiltak og ligner mindre og mindre på en «vanlig skole». Skolen gir også logopedisk tilbud til voksne ( i dag er det tilsatt 12 logopeder), et tilbud som ellers er knyttet til HELFO. Pr. i dag blir det ikke avvist voksne som har henvisning til logoped fra f.eks. lege. Noen kommuner formulerer negative vedtak og overlater denne tjenesten til private aktører, og HELFO bidrar med betaling. Fra Bergen VOs side er det ønskelig at denne tjenesten fortsetter å være i en organisasjon, dette fordi skolen har sett en del uheldig praksis når denne typen behandling ikke er gjenstand for innsyn og kvalitetsoppfølging. Bergen VO mener 17

18 at brukere med slike lærings- og behandlingsbehov får et bedre tilbud når den som møter brukeren er i et større faglig miljø og det samhandles om faglige vurderinger underveis i behandlingsløpet. Når det gjelder kvalitetsoppfølging fra Fagavdelingen, kan en ikke bruke samme opplegg som for vanlige skoler. Det jobbes nå med hvilke standarder som skal knyttes til Bergen Voksenopplæring og de hadde første kvalitetsoppfølging fra Fagavdelingen i Med utgangspunkt i at Bergen Voksenopplæring i stor grad gir tilbud om og er et ressurssenter for behandling og rehabilitering, vil en stor del av mottakerne være eldre voksne. Skolen har eksempel på at voksne på opp til 90 år har fått «opplæring» knyttet til læreplanen i Kunnskapsløftet 06 etter 4A ØKONOMI Nygård skole Voksenopplæring mottok i millioner i statlige midler for deltakere i rett/pliktordningen. Dette beløpet er avhengig av antall bosatte i Bergen Kommune og vil variere fra år til år. I tillegg kommer refusjon fra Staten til eksamensrettet voksenopplæring (grunnskoleopplæring) der de i 2012 mottok vel ,-kr. I tillegg mottar de refusjon fra Hordaland fylke hvert år i størrelsesorden i underkant av kr. Nygård skole Voksenopplæring har inntil 2012 opparbeidet et fond av statsmidler på ,- kr. som overføres til Disse midlene er en reserve i forhold til minoritetsspråklige som foreløpig ikke har tatt ut sin rett til undervisning, men som innen 5 år evt. kan ta denne ut. Det kan se ut som om fondet er rimelig konstant over år. For regnskapet i 2012 fremgår det et overskudd på ca. 1,6 mill.kr. Da har statlige midler dekket økte leieutgifter med ca. kr. 2,3 mill. Staten gjør ikke krav på tilbakebetaling av overskudd som tjenes opp. Fra 2013 legges imidlertid tilskuddsordningen om, noe som sannsynligvis vil føre til reduserte statlige tilskudd for Nygård skole VO. Endringen går ut på at det ikke lenger blir utbetalt resultattilskudd fordi det fra 2013 ble innført obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap i Introduksjonsprogrammet. I dagens tildelingsbrev til Nygård VO fra IMDi fremholdes: «Tilskuddsordningen skal fremme effektivitet, gjennomstrømning og resultater i opplæringen. Kommunene har mulighet til å beholde et eventuelt overskudd hvis de effektiviserer opplæringen gjennom hensiktsmessig organisering og god kvalitet. Det vil si at dersom kommunene gjennomfører opplæringen i henhold til introduksjonsloven til en lavere kostnad enn mottatt tilskudd, beholdes dette tilskuddet uavkortet.» Fra 2013 er det innført en ny, fast tilskuddsordning på 32 mill.kr. i tillegg til ordninære tilskudd. Denne skal gå til utviklingsmidler til kommunene for å styrke deres arbeid med opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogram. Målet er å øke kvaliteten og bedre resultatene i kommunenes integreringsarbeid. Det er IMDi som forvalter ordningen. Husleien Nygård Voksenopplæring betaler pr. år for Lars Hillesgt til ekstern utleier beløper seg til ,- kr. inkl. mva. Arealet er på m2, dvs kr. pr.m2 pr. år inkl. mva. I tillegg betales det kr. i fellesutgifter pr. år Total husleie pr. år blir etter dette kr. inkl. mva. 18

19 I tillegg bruker Nygård skole VO klasserom i grunnskolen i Nina Griegsgt.2. Her benyttes til norskopplæringen 8 klasserom + læringssenter, datarom og kjøkken i sambruk med grunnskolen. Dette utgjør ca.620 m2 med en ca.pris pr. m2 på kr.950,- uten mva tilsvarer dette kr ,- pr. år. Totalt areal for Nygård Voksenopplæring i dag er etter dette ca m2. De melder imidlertid behov for ytterligere ca. 230 m2. Arealbehovet totalt blir i så fall ca m2. Dersom alle voksne med rettigheter til norsk og samfunnskunnskap i introduksjonsprogrammet, skulle få undervisning på dagtid ( t/u), ville behovet for arealet totalt iflg skolen vært på 70 klasserom. Personalressursen knytter seg til 124 pedagoger i 100% stilling, rektor og 8 ledere + merkantile, rådgivere, renholdere m.m. 112 årsverk knyttes til norsk og samfunnskunnskap som er statlig finansiert og 12 årsverk i grunnskole for voksne som er kommunalt finansiert. Bergen Voksenopplæring har et budsjett på ca. 23 mill.kr. som i sin helhet dekkes av Bergen kommune. De selger logopedtjenester for ca. 1,3 mill. kr., bl.a. i noen grad til grunnskoler i Bergen etter forespørsel fra skoler som ikke har annen mulighet til logopedhjelp til sine elever, og de har statlige prosjektmidler på kr. til et tre-årig prosjekt. Ut over dette har de ingen statlige tilskudd. Salg til andre kommuner og Hordaland fylkeskommune beløper seg til ca kr. pr. år. Skolen hadde et overskudd i 2012 på i overkant av 3 mill.kr., og dette ligger omtrent i samme størrelsesorden som tidligere års overskudd. Personalressursene knytter seg til ca. 30 ansatte hvorav 28 er pedagoger. Husleien i Sandbrogaten 1-7 er kr. inkl. mva. for 1925 m2.(kr.1.892,-pr.m2). Fellesutgiftene er pr. år inkl. mva. (kr.386 pr. m2). I tillegg beløper leie til parkering seg til kr. pr. år inkl. mva. 2.4 Statistikk resultater introduksjonsprogram Overordnet mål for voksenopplæring for minoritetsspråklige er å gi dem grunnleggende kvalifisering til arbeidsliv og videre utdanning. Målet er å sikre at alle innvandrere skal ha tilstrekkelige lese og skriveferdigheter for å delta på samfunnets ulike arenaer og å fjerne analfabetisme. Til sammen avsluttet personer i Norge introduksjonsprogram i fjor. 24 prosent gikk over i arbeid, 21 prosent til videregående utdanning, 20 prosent til NAV-tiltak, 9 prosent til grunnskoleopplæring, 8 prosent til sosial stønad og 2 prosent til høyere utdanning. Over halvparten av mennene (54 prosent) gikk direkte over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram i Hos kvinner er andelen 36 prosent.(imdi) Direktoratet påpeker at innholdet i programmet må være av høy kvalitet, individuelt tilpasset, og med særlig fokus på kvinner for å bedre overgang til arbeid og utdanning etter avsluttet program. Tips gitt i Fafo-rapport "Kvinner i kvalifisering": For kvinner med lav utdanning og/eller store omsorgsoppgaver er det viktig å: delta i kvalifisering på full tid delta i språkpraksis og arbeidspraksis delta på kurs som kombinerer norskopplæring med yrkesrettet opplæring 19

20 delta i grunnskoleopplæring delta på datakurs delta i leksegruppe få permisjonstilbud Satsing i Bergen v/nygård skole VO for å få bort analfabetisme er i stor grad knyttet til kvinner fordi det er langt flere kvinner enn menn som er analfabeter. Nygård skoles VO har et godt opplegg for disse. Det kan ta 1-2 år før de er klar til å ta norskprøve 1. De har individuelle planer som angir mål og delmål. Disse blir revidert kontinuerlig. NAV-intro og Ny sjanse, kvalifiseringsprogrammet, samt resten av introduksjonsprogrammet gir god hjelp til kvinners kompetanseutvikling. Det er ikke noe målrettet program spesielt for kvinner bortsett fra Ny sjanse. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom NAV og Bergen kommune hvor målsettingen er at deltakere i løpet av en toårs periode skal kunne delta aktivt i samfunnet og være i arbeid eller bruke det ordinære utdannings- eller kvalifiseringssystemet. Samarbeidet mellom kommunen og NAV skal sikre god individuell veiledning, kartlegging av kvalifiseringsbehov og en helhetlig kvalifisering med utgangspunkt i en individuell handlingsplan. Ny sjanse er en forsøksordning hvor formålet er å prøve ut og dokumentere erfaringer med ulike metoder for å få flere innvandrere over i arbeid eller utdanning. Regjeringen har bestemt at ordningen skal gjøres permanent fra sommeren 2013, og kalles Jobbsjansen. Ny sjanse er utarbeidet etter modell av introduksjonsordningen og legger særlig vekt på hjemmeværende kvinner og langtidsledig ungdom. Programmet er for innvandrere mellom 18 og 55 år med lang botid i Norge og som er uten fast tilknytning til arbeidslivet. Innholdet i Ny sjanse-programmet består av opplæring i norsk og samfunnskunnskap, arbeidspraksis, tiltak og yrkesrettede kurs fra NAV, samt helsefremmende aktiviteter. Metoder som gir gode resultater skal kunne overføres til det ordinære tjenestetilbudet i NAV, voksenopplæringen og andre som arbeider med de aktuelle målgruppene. IMDi forvalter 57 millioner kroner i tilskudd til Ny sjanse og Jobbsjansen. Tips fra Rambøll-rapport om resultatoppnåelse i introduksjonsordningen: Husk: Lokale samarbeidsavtaler Mål- og resultatstyring Arbeidsretting av tiltak Intensjonen med loven er kvalifisering til arbeid Tilstrekkelig bemanning Resultater for introduksjonsordningen i Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim i 2012.(kilde: NIR, Nasjonalt introduksjonsregister)imdi. Andel i utdanning eller arbeid direkte etter avsluttet introduksjonsprogram i 2012: Bergen Oslo Stavanger 37% personer. 54% personer 33% - 49 personer. 20