1 Forord Idrettspolitikk Statlig idrettspolitikk Fylkeskommunal idrettspolitikk Kommunal idrettspolitikk

Transkript

1 1 Forord Idrettspolitikk Statlig idrettspolitikk Fylkeskommunal idrettspolitikk Kommunal idrettspolitikk Norges idrettsforbund (NIF) Hordaland Idrettskrets (HIK) Idrettsrådet i Bergen (IRB) Idrettsøkonomi Statsbudsjettet Fylkeskommunen Bergen kommune Storbyene Publikum Organisert idrett Idrettsåret Barne- ungdoms- og breddeidrett Toppidrett og talentutvikling Statlige tilskudd Kommunale tilskudd Andre tilskudd til Idrettsorganisasjoner Egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv FIKS Barn FIKS Ung FIKS Unik Friluftsliv Folkehelse og levekår i Bergen Idrettsarrangement Internasjonale arrangement og landskamper Norgesmesterskap (NM) og nasjonale konkurranser Breddearrangement Anlegg og drift Ferdigstilte idrettsanlegg Idrettsanlegg under arbeid Idrettsanlegg under planlegging Nærmiljøanlegg Planarbeid Bergen kommunes idrettsforvaltning... 67

2 1 Forord Harald Victor Hove Byråd Jeg har hatt mitt første år som idrettsbyråd og det har vært et spennende, utfordrende og lærerikt år. Tryggheten i arbeidet mitt har vært den gode men veldig ambisiøse idrettsplanen som Bergen bystyre vedtok i Mine forgjengere har nedlagt et godt arbeid med Idrettsplanen, men ambisjonene har vært store, og allerede første året har det vært nødvendig å senke farten noe for idrettsplanen frem til Det er særlig realiseringen av Hovedanlegget for svømming og stup som har gitt oss ekstra utfordringer og som har medført et redusert tempo på gjennomføring av idrettsplanen. Dette betyr imidlertid ikke redusert ambisjon! Manglende fysisk aktivitet er et økende problem i alle aldersgrupper, ikke minst blant barn og unge og problemene forsterkes med frafall av aktive i alderen år. Derfor er det kjekt for meg å se den flotte starten FIKS Bergen med sine mange spennende og varierte tiltak fikk i Jeg vil særlig nevne FYSAK Allaktivitetshus som sprengte gamle publikumsrekorder. Huset opplevde hele besøkende, og er med det blitt en braksuksess som inspirerer andre byer i både inn- og utland. Jeg er også stolt av det rike organisasjonsmangfoldet idrettslivet i Bergen representerer og ikke minst de tusener av frivillige som bruker sin tid for å tilrettelegge et aktivt liv for byens befolkning. I 2010 ble ti av byens største idrettslag tilgodesett med et ekstra basistilskudd. Vår begrunnelse for ordningen var å gi økt forutsigbarhet og synlighet for lagene. Dette var også i tråd med Idrettsplanens mål om etablering av basisfinansiering basert på en selvstendig vurdering av det enkelte lags viktige samfunnsaktivitet og det er kjekt å registrere at idrettslag fra alle bydeler er med. De øvrige idrettslagene i Bergen, flere hundre, har nytt godt av våre ulike tilskuddsordninger, som i 2010 har gjennomgått en planlagt revisjon og fremstår i en enklere og mer brukervennlig form med blant annet elektroniske søknadssystemer slik Idrettsplanen skisserte. Jeg ser tilbake på 2010 som et flott år med mange store prestasjoner av byens beste individuelle utøvere. Særlig var det kjekt å oppleve Alexander Dale Oen vinne EM gull i svømming, Isabelle Pedersen vinne gull i junior VM 100 meter hekk, Knut Jørgen Brodal bli skytterkonge, og se byen hente gullet hjem innen en rekke kampsportidretter. På den andre siden var 2010 ikke noe stort år for våre beste lag i fotball, basketball og håndball. Unntaket var volleyballherrene til Nyborg som viste muskler og som på ny var suverene i norsk volleyball. Et stort øyeblikk i 2010 var Superfinalen i lagfriidrett på Fana Stadion, med de 12 beste nasjonene til stede. VM i Sportsdrill ble også arrangert sommeren 2010 i Vestlandshallen. Ved begge arrangementene fremstod Bergen som en utmerket vertskapsby og samarbeidet mellom idretten og Bergen kommune var forbilledlig. Dessverre ser jeg ikke like stor entusiasme i næringslivet for denne type arrangementer og det er noe jeg vil ta grep om i Uten et spleiselag mellom aktørene vil det være vanskelig å utvikle vertskapsbyen Bergen. 2

3 Byrådet har i 2010 fokusert på opprustning av idrettsarenaer. Arna Idrettspark ble åpnet, flere fotballbaner og ballbinger med kunstgressdekke ble åpnet, men ikke minst ble grunnarbeidet for bygging av det nye 50-metersbassenget på Nygårdstangen startet. Dette nye signalbygget er den største enkeltinvesteringen som Bergen kommune har iverksatt på over ti år, og blir et sentralt bygg i den videre utviklingen av idretten i Bergen. Det er bare å glede seg til at anlegget skal stå ferdig høsten Trass i redusert startfart på Idrettsplanen ser jeg at planen danner et godt fundament for de grep som skal tas for å videreutvikle den aktive idrettspolitikken i Bergen. Idrettsårboken dokumenterer i fullt monn et variert idrettsliv og betydningen de ulike aktører har i arbeidet med å utvikle Idrettsbyen Bergen til å være et steg foran. Bjørn Holmvik Kommunaldirektør Årets idrettsårbok er fortsatt en del av byrådsavdelingens utviklingsarbeid. Intensjonen med årboken er, slik jeg ser det, å få frem en grundig årlig oversikt over de aller viktigste hendelsene og aktivitetene på idrettsområdet i hele Bergen. Det vil nok ta enda noen år før innholdet blir komplett, men årets utgave er altså BKKI sitt arbeid mot et stort og viktig mål. Våre ansatte har arbeidet godt med å tilrettelegge for byens befolkning og årboken viser både god anleggsutvikling og stor interesse fra brukernes side. Vi ønsker å vise idrettens breddeaktivitet og hvordan noen av BKKI sine innsatsområder har fått gledelige resultater. Jeg vil takke alle involverte i skrivingen og særskilt rådgiver Nina Iren Øverberg. Rune Titlestad Idrettsdirektør 2010 var det første året for Idrettsplanen "Idrettsbyen Bergen - et steg foran" Planen viser retning, visjoner, mål, strategier og tiltak for arbeidet med idrett og fysisk aktivitet i Bergen og bergensregionen i årene fremover mot 2019, og allerede første året har planen vist sin verdi og vært retningsgivende for arbeidet vårt med hele idrettsfeltet. FIKS Bergen ble lansert i 2010 og gjennom et mangfoldig tilbud har befolkningen og særlig mange barn og unge har fått unike tilbud om aktiviteter. Gjennom idretts- og friluftsleire sommer som vinter har mange fått oppleve nye idretter og aktiviteter som kanskje har lagt et godt grunnlag for å utvikle livslang interesse for idrett og fysisk aktivitet. Bak aktivitetene står mange aktører både frivillige, private og kommunale og viser den bredden som står bak tiltakene. Den største suksessen i 2010 var uten tvil FYSAK Allaktivitetshus. Mange unge fra hele byen og bergensregionen, strømmet til huset. Hele besøkende. En økning på over besøkende fra året før. Inne i huset utvikles den nye bevegelseskulturen med tricking, skating, sykling, klatring og mange aktiviteter som for de fleste er nye og ukjente. Med en slik suksess vil det alltid også kunne oppstå uønsket adferd. Dette ble umiddelbart tatt tak i og vaktholdet ble styrket. FYSAK er blitt en ekte bergensk merkevare for fysisk aktivitet for og med ungdom. Her har byens modige politikere truffet blink ved å satse på tiltaket og dyktige kollegaer og samarbeidspartnere har gjort en utmerket jobb for at ungdom skal trives og utfordres i anlegget. 3

4 Bergen ble tildelt årets Superligafinalen i friidrett. Det skjedde etter at Norge vant 1 divisjon og rykket blant de beste nasjonene etter flotte dager på Fana Stadion i Finalen på Fana Stadion der de 12 beste nasjonene i Europa deltok med lag for kvinner og menn ble en stor suksess for Bergen som vertskapsby. For oss som skulle gjennomføre arrangementet bød forberedelser og gjennomføring på store utfordringer. Fana Stadion måtte bygges om på rekordtid og stod klart få dager innen arrangementet skulle gjennomføres. Men dyktige medarbeidere og en utmerket arrangørstab tok unna alle utfordringer og viste Bergen frem som arrangørby nr 1 i friidrett, i Norge. Utenom Superligafinalen var Bergen vertskapsby for VM i sportsdrill med deltakere fra 19 nasjoner, et stort mesterskap i en liten idrett, men som satte Bergen på kartet blant annet i Japan og USA der denne idretten er stor og populær. I tillegg til disse store arrangementene ble det arrangert flere internasjonale stevner og kamper i Bergen. Byen er populær og god som vertskapsby også for mange arrangører av nasjonale og regionale idrettsarrangement. Toppidretten har særegne utfordringer. De mest sentrale er spesialkompetanse for trenere og ledere, tilrettelegging for kombinasjonen idrett og utdanning i Bergen og bedre tilgjengelighet til utstyr og anlegg. Takket vært et utstrakt samarbeid med blant annet Olympiatoppen Vest, skjer det mye spennende utviklingsarbeid innen talent og toppidrettsarbeidet. Satsning på å utvikle idrettsprofil i ungdomsskolen, toppidrettslinje ved Tertnes videregående skole og sikring av ny bachelorutdanning i idrett ved Høgskolen i Bergen er viktige resultater som er oppnådd i 2010 og som bringer dette arbeidet videre. Utover Nyborg Volleyballklubbs suverene NM statistikk og deltakelse i europacup har prestasjonene innen lagidrettene ikke vært av samme karakter som for flere individuelle idretter. EM gull til Aleksander Dale Oen, internasjonale triumfer i kampidretter, medaljer i skøyter, VM gull U23 friidrett til Isabelle Pedersen og en skytterkonge fra Bergen viste at 2010 var et godt år for toppidretten i Bergen. Men jeg vil gjerne minne om at det er krevende å prestere og kun hardt og målrettet arbeid over tid som gir resultater. Bak resultatene står en stor gruppe med ledere, trenere og familie. Alle med stor betydning for en idrettsby et steg foran. Den store anleggsproduksjonen holdt frem i Alt fra anleggstart på hovedanlegget til skiløyper på Totland, binger i bydelene og rehabilitering av 100 års jubilanten Nordnes Sjøbad, har gitt byen nye muligheter å utøve idrett og fysisk aktivitet i. En moderne og flott Arna Idrettspark ble åpnet og det var gøy å se Åsne Takle Eide, score det historiske første målet i kampen for Arna/Bjørnar mot Trondheims Ørn. Bergen har med dette fått et unikt anlegg til bredde og topp i bydelen Arna. Banen kan stå som symbol for det omfattende arbeidet som er nedlagt på anleggsfeltet i Det har vært mange runder og ekstraomganger for å få anlegget ferdig og uten ekstra innsats fra fagfolkene, samarbeidspartnere og modige politikere ville man ikke lyktes. Anleggsutbygging er et langsiktig, møysommelig og krevende arbeid. En særlig takk til min anleggssjef Jan Haugland som gikk over i pensjonistenes rekker i Jan har gitt Bergen et utall av idrettsanlegg gjennom sin dyktige, smidige og oppofrende innsats. Selv om en veldig ambisiøs Idrettsplanen fikk redusert åpningsfart pga realiseringen av hovedanlegget i svømming og stup ser jeg betydningen planen vil ha og håper det skal tas videre grep for å videreutvikle den aktive idrettspolitikken i Bergen. 4

5 Denne andre utgaven av idrettsårboken er et lite steg videre i arbeidet med å få dokumentert resultater, hendelser og begivenheter innen idrettsfeltet i Bergen. Ambisjonen er å ta ytterligere steg i årene fremover. Til sist vil jeg takke alle de tusener av frivillige som står på for å utvikle Idrettsbyen Bergen. Med dere på laget går Idrettsbyen et steg foran. 2 Idrettspolitikk 2.1 Statlig idrettspolitikk Idrettsanlegg er viktig for at idrettslag kan drive sine aktiviteter og tilby barn og ungdom viktige sosiale møteplasser i lokalmiljøet. Tilgjengelighet til idrettsanlegg er også viktig for å stimulere til egenorganisert fysisk aktivitet. Anlegg kan derfor være av stor betydning for å oppnå visjonen i statlig idrettspolitikk om idrett og fysisk aktivitet for alle. Idretten fikk kr.1,56 milliarder fra overskuddet i Norsk Tipping i I tillegg kommer ordning for momskompensasjon og andre støtteordninger ble et viktig innføringsår for flere ordninger. Kompensasjonsordningen for merverdiavgift på varer og tjenester ble en god og forenklet løsning for idrettslagene, ved at lokale ledd bare skulle rapportere totale driftskostnader. Den tilgjengelige rammen ble økt fra kr. 196 millioner i 2009 til kr. 396 millioner i 2010, mens Idrettens andel av midlene har økt fra kr. 28,4 millioner i 2009 til kr. 154,4 millioner i Idrettslag i Bergen mottok kr. 5,6 millioner på denne ordningen. Regjeringens løfte er at rammen skal utvides med ca. kr 200 millioner hvert år inntil rammen er på kr 1,2 milliarder. NIF deltar aktivt i både brukerfora og referansegrupper for å bidra til å videreutvikle ordningen til nytte for medlemsorganisasjonene. Momskompensasjon for idrettsanlegg var en helt ny ordning som ble realisert i Anleggene må tilfredsstille de samme kravene som stilles ved tildeling av spillemidler til anlegg. Ordningen ble gjort gjeldende for idrettsanlegg som har hatt oppstart etter 1. januar Idrettsstyret har kontinuerlig arbeidet for å få tilstrekkelige rammer, både gjennom statsbudsjettet for 2010 og i perioden fram mot revidert statsbudsjett. I 2010 har alle som har søkt om moms-kompensasjon for idrettsanlegg fått full kompensasjon. Totalt ble det utbetalt kr. 13,5 millioner fra Kulturdepartementet innenfor rammen av denne ordningen. I statsbudsjettet for 2010 ble det skissert en endring av merverdiavgiftsregelverket på kulturog idrettsområdet fra På kulturområdet varsles det en avgiftsplikt med 8 %. På idrettsområdet varsles det om en mer begrenset reform, som tar sikte på at bare den mest profesjonelle delen av idretten vil bli omfattet av avgiftsutvidelsen, og at idrettslag som i hovedsak baserer tilbudet på frivillig innsats, fortsatt skal unntas fra avgiftsplikten. Idrettsstyret har, med bakgrunn i høringer og møter med organisasjonsleddene, lagt mye arbeid i å kommunisere idrettens syn på ordningen, og forsvart organisasjonsleddene mot en byråkratisering ved å kreve dokumentasjon av frivillig arbeid fra det enkelte ledd. 2.2 Fylkeskommunal idrettspolitikk Et vestlandssamarbeid over to år for gradering og merking av turløyper ble etablert i 2010 i samarbeid med Gjensidige stiftelsen, offentlige styresmakter, reiselivet og organisasjoner. I forbindelse med forvatningsreformen ble oppgaver knyttet til friluftsområder og aktiviteter 5

6 overført fra staten til fylkeskommunene. En gruppe ble etablert for å styrke det helhetlige arbeidet med friluftsliv i Hordaland. Bergen Turlag fikk kr. 2 mill. ( ) i tilskudd til kjøp av lokaler i Friluftslivets hus. Friluftslivets hus ble åpnet 23.november Den årlige dialogkonferansen ble gjennomført i Odda med 50 deltakere fra 26 kommuner og andre samarbeidspartnere. Fylkeskonferansen for kultur og idrett "Reformer- rot, bot eller bedring" ble gjennomført i samarbeid med Bergen kommune, Bergen turlag, Bergen og Omland friluftsråd. Det ble rettet oppmerksomhet mot samhandlingsreformen, regionreformen og ny folkehelselov. Dette gir nye utfordringer i samarbeidet mellom de frivillige organisasjonene og det offentlige. 2.3 Kommunal idrettspolitikk Idrettsplan ble iverksatt i 2010 og byrådet hadde fokus på igangsettelse av FIKS Bergen - tiltak for egenorganiserte. Realisering av hovedanalegget for svømming og stup innebar at byrådet i Bergen måtte redusere tempo for idrettsplanen frem til I 2010 ble også tilskuddspostene på idrettsfeltet i Bergen spisset. Dette ble gjort for å synliggjøre tilskuddene til idretten. I Idrettsplanen ble det skissert en del nye fokusområder som gjorde at tilskuddsordningene ikke fanget godt nok opp disse utfordringene. De tidligere tilskuddsordningene husleierefusjon for trening i egne eller private anlegg, samt dugnadsmidler og tilskudd til drift av lysløper ble slått sammen til en ordning med nye kriterier. En ny prøveordning "basistilskuddsmottakere" ble startet opp ved å gi 10 av Bergens største idrettslag en ekstra andel av barne- og ungdomsmidlene for å jobbe konkret med fokusområder som frafall i idretten, inkludering, nærmiljøaktivitet og rent og godt idrettsmiljø. Utfordringene ved tilskuddsfeltet for 2010 er at alle midlene er låst opp gjennom konkrete poster med spesifikke kriterier. Dette gir lite rom for fleksibilitet i forhold til søknader fra idrettslag eller andre i idrettsorganisasjonen som ønsker å starte nye prosjekt, arrangement etc. 2.4 Norges idrettsforbund (NIF) Norges idrettsforbunds idrettpolitikk er nedfelt i idrettspolitisk dokument for tingperioden NIF vil arbeide for en "åpen og inkluderende idrett" ved å gi flere barn, ungdom og voksne et bedre tilbud, prioritere grupper som ikke finner seg til rette i idrettslagene, vise respekt for menneskeverdet og sikre like muligheter for vekst og utvikling, samt øke det frivillige engasjementet og den lokale verdiskapningen. 2.5 Hordaland Idrettskrets (HIK) Hordaland Idrettskrets (HIK) vedtok ny handlingsplan for perioden i april Innholdet i planen er organisert i samsvar med NIFs idrettspolitiske dokument. Trener- og lederutvikling i lagene er en viktig forutsetning for et bedre aktivitetstilbud til medlemmene. Særidrettene er ansvarlige for den idrettsspesifikke utdanningen og HIK vil understøtte særidrettene i dette arbeidet. HIK vil også styrke kompetansearbeidet for å gi idrettslagene gode utdanningstilbud innen en del tverridrettslige tema. HIK samarbeider med det offentlige, andre frivillige organisasjoner og samarbeidspartnere for å kunne bidra til en mer aktiv oppvekst gjennom å påvirke aktivitetstilbudet i skolehverdagen, samt jobbe for en bedre folkehelse gjennom et allsidig og 6

7 kvalitativt godt aktivitetstilbud i lagene. HIK er sentrale i forhold til arbeidet for en mer aktiv skolehverdag. Idrettskretsen gir økonomisk støtte til de idrettslagene som ønsker å bidra med et aktivitetstilbud i skolen og tilbyr kurs og utdanning til instruktører i SFO og skole. Idrettskretsen er også sentral i forhold til verdi og antidopingarbeid med programmet "rent idrettslag" og har et særskilt fokus på lederkurs for ungdom. I 2007 ble det opprettet en 3-årig høgskoleutdanning i idrett (bachelor) ved Høgskolen i Bergen (HiB). HIK ser det som naturlig at Bergen også kan tilby en Mastergrad i idrett og vil arbeide for dette. Gjennom økt satsing på idrettsutdanning på høgskolenivå vil idretten få tilført økt kompetanse både ved at utdannede studenter kan styrke idrettstilbudet lokalt og ved at det blir et større fag- og forskermiljø i Bergen. HIK ønsker fortsatt å bidra til å utvikle bachelorstudiet ved å påta seg en aktiv rolle i utarbeidelse av innholdet i studiet samt formidling av praksisplasser i idrettslag. Det tilbys en rekke kurs og Idrettskretsen er ansvarlig for at det opprettes Idrettsråd i kommunene. 2.6 Idrettsrådet i Bergen (IRB) Idrettsrådet har en sentral rolle som bindeledd mellom kommune og idretten i Bergen. Idrettsrådet oppsummerte 2010 på følgende måte: forventningene til Idrettsplanen var store da den ble vedtatt, men Idrettsrådet utrykker bekymring for fremdrift på Idrettsplanen på grunn av den økonomiske situasjonen rundt hovedanlegget for svømming og stup. Det har også vært nedlagt mer tid på å følge budsjettprosessen i kommunen enn tidligere år. IRB har hatt stor fokus på arbeidet med å få Bergen kommune til å ivareta prinsippet om gratis bruk av kommunale idrettanlegg for idretten i Bergen. Staten har i for liten grad bidratt til hovedanlegget. Idrettsrådet har også i 2010 jobbet med en kravliste til de politiske partiene i forbindelse med kommunevalget i Idrettsøkonomi 3.1 Statsbudsjettet 2010 Regjeringen har besluttet å fordele 1 558,4 millioner kr. i spillemidler til idrettsformål for I tillegg fordeler Kulturdepartementet 21,8 millioner kroner av disponible rentemidler til idrettsformål, slik at totalbeløpet til idrettsformål for 2010 blir 1 580,2 millioner kroner. Av totalbeløpet går over halvparten, nesten 800 millioner kroner til idrettsanlegg. Det er fordelt 676,6 millioner kroner til nybygg og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene. Gjennom det anleggspolitiske programmet tildeles 65 millioner kroner i 2010 til anlegg i pressområdene, til kostnadskrevende anlegg og til utstyr. Som oppfølging av tidligere tilsagn til nasjonalanlegg, ble det fordelt 20 millioner kroner til nordiske grener og 5 millioner kroner til skiskyting i Holmenkollen. Til Vikersund skiflygingsbakke ble det fordelt 11,5 millioner kroner. I tillegg fordeles 3,7 millioner kroner til omlegging av gressmatten på Ullevål stadion. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) mottok 556 millioner kroner i Dette tilskuddet var en økning på 14 millioner kroner i forhold til

8 NIF er Norges største barne- og ungdomsorganisasjon. Økningen i tilskuddet til NIF går til aktivitetstiltak for barn og ungdom, og det legges til rette for økt satsing på idrett for funksjonshemmede. Tilskuddet til NIF sikrer også videreføring av høy grunnstøtte til særforbundene og en sterk satsing på toppidrettsarbeidet i Norge. Lokale lag og foreninger mottok i 2010 kr.156 mill i spillemidler. I tillegg til tilskuddet på 156 millioner kroner til lokale lag og foreninger fikk lokale idrettslag en god andel av grasrotmidlene. Tilskuddet til lokale idrettslag og foreninger, sammen med grasrotmidlene, skaper grunnlag for en enda bedre tilrettelegging for lokal idrettsaktivitet for barn og ungdom. Friluftsliv Regjeringen ønsker fortsatt å vektlegge betydningen av friluftsliv, spesielt for barn og ungdom. Tilskuddet til friluftstiltak for barn og ungdom økte med en million kroner sammenlignet med 2009, til totalt 11 millioner kroner i Tildeling av spillemidler til idrettsformål : mill kroner 2006: mill kroner 2007: mill kroner 2008: mill kroner mill kroner (overgangsmidler) = mill kroner 2009: 1 250,4 mill kroner mill kroner (overgangsmidler) = 1 558,4 mill kroner 2010: 1 558,4 mill kroner HOVEDFORDELINGEN 2010 Post 1 Idrettsanlegg 1.1 Idrettsanlegg i kommunene Anleggspolitisk program Anlegg for friluftsliv i fjellet Post 2 Nasjonalanlegg/Spesielle anlegg 2.1 Nasjonalanlegg Spesielle anlegg Post 3 Forsknings- og utviklingsarbeid 3.1 Idrettsforskning Idrettsfaglig utvikling Anleggsfaglig utvikling Idrettsanleggsregisteret Utviklingsarbeid i fylkeskommunene Post 4 Spesielle aktiviteter 4.1 Antidopingarbeid Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag Friluftstiltak for barn og ungdom Tildeling Post 5 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité 5.1 Grunnstøtte NIF Grunnstøtte særforbund

9 5.3 Barn og ungdom Toppidrett Post 6 Tilskudd til lokale lag og foreninger 6.1 Tilskudd til lokale lag og foreninger SAMLET SUM På Post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene tilføres det i tillegg 6,55 mill. kroner i disponible midler, slik at samlet tildeling blir 683,15 mill. kroner. På Post 2.1 Nasjonalanlegg tilføres det i tillegg 15,25 mill. kroner i disponible midler, slik at samlet tildeling blir 40,2 mill. kroner. 3.2 Fylkeskommunen Fylkeskommunen fordelte spillemidler for kr. 69,4 mill. til anlegg for idrett og friluftsliv. Samlet godkjent søknadssum fra Hordaland var 291,2 mill.kr. til idrett og friluftsliv. Kunstgressbaner (53), flerbrukshaller (18), svømmeanlegg (11) og ballbinger (35) var idrettsanlegg det kom flest søknader om. Friluftsliv representerte 21 søknader. Brutto driftsutgifter for 2010 på idrettsfeltet var 8,2 mill.kr. Netto driftsutgifter idrett per innbygger (kr.) i Hordaland var 56 kr. 3.3 Bergen kommune Kostra tall utvikling fra : Idrett Bergen kommune Netto driftsutgifter til idrett (F380) i % 27,0 19,5 10,0 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) i % 10,1 17,8 28,0 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (funksjon 380) 518,0 360,0 192,0 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger (funksjon 381) 194,0 327,0 540,0 Totalt funksjon i % 37,1 37,3 38,0 Totalt funksjon per innbygger 712,0 687,0 732,0 Netto driftsutgifter idrett utgjør 10 % av den totale andelen netto driftsutgifter for hele kultursektoren. 3.4 Storbyene Oslo bruker 100 kr mer per hode på funksjon 380 og 381 enn det Bergen kommune gjør. Kr.per hode By Folketall F380+F381 Oslo kommune Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Tabellene nedenfor viser netto driftsutgifter på funksjon 380 og 381 separat og i siste tabell begge funksjonene samlet for de største byene. Oslo er både kommune og fylkeskommune og kan derfor inneholde en 9

10 del "støy". Tall i millioner kroner Netto driftsutgifter Idrett (F 380) Oslo Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F 381) Oslo Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Funksjon Oslo Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø "Vi har ikke noe særlig inntektsgrunnlag. Tidligere da man hadde automatinntekter kunne kretsen yte støtte til rekrutteringstiltak i klubbene. Dette kan vi ikke lenger, vi prioriterer nå å satse på utdanning av funksjonærer og trenere, uten at vi har særlig mye penger å bruke på dette"(hordaland skøytekrets). "2010 endte opp med underskudd. Vi hadde ingen sponsorer i Viktigste inntekstkilde i 2010 var Idrettsbingo"(Hordaland svømmekrets). "Norges Basketballforbund Region Vest har en stram, men stabil økonomi. Vi har ingen sponsorer, men samarbeidspartnere som Victoria AS som gir oss verdifulle gaver til arrangementer" (NBBF). "Klubbene driver greit økonomisk. Sponsorinntekter er det lite av - tennissporten finansieres hovedsakelig av "brukerne"(tennisregion Vest)". "Boksekretsen har ikke pr. i dag egen økonomi, da det i så fall vil være klubbene som skyter inn midler ihht. hver enkelt prosjekt/aktivitet. Bokseklubbene i kretsen har svært variert økonomi, der enkelte klubber sitter på en god egenkapital og gode økonomiske rammer, mens andre klubber har svært trang økonomi og er avhengig av sponsorstøtte (eller i form av "rike onkler" som kan finansiere driften)"(hordaland og Bergen boksekrets). "Inntekter fra Idrettsbingo og småsponsorer opprettholder treningssatsing for yngre og juniorer" (Hordaland orienteringskrets). "Økonomien er god, noen av gruppene gjør det bedre enn andre. Vi er veldig bevist på sponsorstøtte og har vårt eget sponsorprogram" (Gneist IL). 10

11 "Vi hadde et underskudd på nærmere 1 mill. kroner i 2010 av en omsetning på nærmere 10 millioner. Dette skyltes svikt i de fleste inntekstkildene: medlemsinntekter, sponsorinntekter, driving range (treningsballer) og Green Fee (betaling for spill på bane). Det var spesielt tungt å hente inn sponsoravtaler dette året" (Fana Golfklubb). 4 Publikum En stadig økende anleggsmasse gjør at den reelle bruken av de kommunale idrettsanleggene øker. Per i dag er det ingen konkrete tall på den faktiske bruken i forhold til den totale brukskapasiteten per anleggsenhet. Dette vil i større grad fanges opp når det nye bookingsystemet "Aktiv by" brukes på alle kommunale innendørs og utendørs idrettsanlegg. Brukerne av de kommunale idrettsanleggene er i hovedsak den organiserte idretten. I svømmeanleggene og i isanleggene er det også utenom den organiserte idrettens bruk publikumstider. Bruk av idrettsanlegg Endring Bad Isanlegg Idrettshaller Utendørsanl Totalt Tabellen viser en nedgang i bruken på alle anleggsenheter bortsett fra bruken på utendørsanleggene. Totalt sett er bruken av idrettsanleggene økt med 16,1 % fra Badene Besøk is Ute.anl Årsaken til økningen i bruk på utendørsanleggene kan komme av en reelt sett økende idr.hall andel uteanlegg sett i forhold til innendørs anlegg. Flere kunstgressbaner gir betydelig økt Totalt aktivitet Betalende Endring. 0 Badeanlegg % Isanlegg ,60 % Antall betalende brukere i 2010 har hatt en nedgang sammenlignet med For badeanleggene har dette betydd en nedgang i betalende på hele 14 %, for isanleggene har den betalende andelen hatt en reduksjon på 8,6 %. Disse tallene gir en utfordring i forhold til det økte inntektskravet som er lagt til publikums bruk av idrettsanleggene. Økte billettpriser på bade- og isanlegg har ikke kompensert for dette. I tillegg er forholdet mellom pris og kvalitet på de fasilitetene som tilbys av betydning i et brukerperspektiv. 11

12 5 Organisert idrett Manglende fysisk aktivitet er et økende problem i alle aldersgrupper, ikke minst blant barn og unge. Problemene forsterkes med frafall av aktive i alderen 15 til 18 år, og med svekkelse av idrettens organisasjonskultur. Den aktive befolkningen "shopper" uforpliktende enkeltaktiviteter, mens idrettslagene sliter med å beholde og rekruttere trenere, ledere og andre frivillige, og å beholde en sosial og inkluderende profil. Mange lag har stram økonomi, som forverres av reduserte sponsor- og markedsinntekter. Medlemstall utvikling NIF er Norges største frivillige organisasjon. Statistikkene over utviklingen i organisasjonen er basert på idrettsregistreringen, hvor det enkelte idrettslaget og særidrettsgruppene hvert år rapporterer nøkkelinformasjon ved årsskiftet. Totalt antall rapporterte idrettslag er mot i 2009, dvs. en økning på 1,4 %. Totalt antall idrettslag har gått opp med rundt 1 % blant de ordinære idrettslagene og 2 % i bedriftsidretten. Av alle ordinære idrettslag er 25 % fleridrettslag og 75 % særidrettslag. Etter omfattende rydding i medlemsmassen de siste fire årene er det registrert en mindre nedgang i 2009, men dette er igjen snudd til økning. Totalt antall medlemskap er etter 2010 rundt mot i 2009, dvs. en samlet økning på 1,9 %. Tallene for Bergen viser en økning på 2,4 %. Antall medlemskap i de ordinære idrettslagene har gått opp med rundt 1 % og bedriftsidrettslagene har gått opp med 8 %. Ved utgangen av 2010 hadde NIF 54 særforbund og 19 idrettskretser. Det er 366 idrettsråd i landet. Kjønnsbalansen i medlemsmassen er uforandret i forhold til Totalt sett er det 60 % menn og 40 % kvinner blant medlemmene. Antall medlemskap i den organiserte idretten i Bergen har økt med 2244 medlemmer for 2010 sammenlignet med For 2010 er det registrert medlemmer i organisert idrett. Det er en økning på 2,4 % fra 2009 tallene. Antall idrettslag har hatt en økning på 4 idrettslag fra 377 til 381. Menn utgjør fortsatt den største andelen med rundt 60 % av medlemsmassen. Bedriftsidretten i Bergen hadde i 2010, 269 bedriftsidrettslag og medlemmer, hvorav 8552 kvinner og menn. Medlemskapstall utvikling , fordelt på kvinner og menn totalt Kvinner Menn Totalt Fordeling på aldersgrupper: 6-12 år år Medlemstallet for barn fra 6-12 år og voksne fra 20 år og oppover øker, mens ungdom i aldersgruppen år har en nedgang. Dette er også den gruppen som er rapportert med et aktivitetsnivå under det anbefalte. Forskning viser at barn og unge som har deltatt i organisert idrett tidligere i livet oftere holder seg fysisk aktive enn de som ikke har vært med i organisert 12

13 idrett, men dette skjer ofte i form av egenorganiserte aktiviteter, på egenhånd eller sammen med andre, i form av egentrening eller i treningsstudio. For å beholde ungdom i organisert idrett, kreves det en dreining av fokus mot ungdommer som en ressurs i idrettslaget. Det er i for liten grad fokusert på hvordan man skal beholde ungdom i organisert idrett lengre. Medlemskapstall utvikling ulike aldersgrupper Antall medlemsskap år år 20+ Aldersgrupper Prosentvis fordeling på aldersgrupper og kjønn i forhold til totalen: av totalen jenter gutter 0-5 år 4 % 2,40 % 1,90 % 6-12 år 30 % 13,60 % 16,40 % år 19 % 8 % 11 % % 16,20 % 30,50 % Totalt 100 % 40,20 % 59,80 % På landsbasis er kvinneandelen i norsk idrett på rundt 40 % og 60 % for menn. I Bergen er den prosentvise fordelingen den samme. Den største forskjellen er registrert i aldersgruppen 20+. Der er herreandelen nesten dobbelt så stor som kvinneandelen. Det er mulig at kvinner i alderen 20+ som tidligere har vært aktiv, velger andre former for aktivitet, som for eksempel bruk av treningsstudio og annen egentrening. Kjønnsfordeling på medlemsskap 2010: 13

14 Medlemsskapstall kvinner og menn Antall Kvinner Menn år 6-12 år år år 26+ Sum totalt Aldersgruppe Aktivitetstallutvikling År Aktivitetstall Aktivitetstallene for 2010 viser en ørliten nedgang på ca.2 %, men tallene er fortsatt høyere enn 2008 tallene. De ti største idrettene i Bergen 2010 Idrett Endring % Fotball ,69 Gymnastikk og turn ,25 Håndball ,20 Svømming ,28 Friidrett ,11 Kampsport ,35 Golf ,41 Basketball ,42 Ridning ,72 Ski ,92 Sum ,01 De ti største idrettene i Bergen utgjør 74,7 % av all aktiviteten i Bergen. Aktivitetstallet er stabilt sammenlignet med 2009 tallene. Fotball er fortsatt den klart største idretten i Bergen. Oversikten over de ti største idrettene er identisk med 2009 oversikten, med unntak av ridning og ski som har byttet plass for Kampsport, ridning og svømming er idretter med størst vekst i

15 Aktivitetstall totalt Fotball Gymnastikk og turn Håndball Svømming Friidrett Kampsport Golf Basketball Ridning Ski Jenter 6-12 år Endring % Fotball ,21 Gymnastikk og turn ,06 Håndball ,03 Svømming ,74 Kampsport ,66 Ridning ,81 Friidrett ,89 Skøyter ,55 Basketball ,38 Ski ,62 Sum ,41 Dans har falt ut av "topp ti" til fordel for ski. Og ser man tilbake på den gode og snørike vinteren i 2010 kan nok dette ha en sammenheng. Friidrett, ridning og kampsport har hatt en prosentvis stor økning fra Basketball er på tilbakegang. 1 % 3 % 4 % 5 % 5 % 5 % 15 % 17 % Jenter 6-12 år 28 % 17 % Fotball Gymnastikk og turn Håndball Svømming Kampsport Ridning Friidrett Skøyter Basketball Ski Gutter 6-12 år Endring % Fotball ,56 Svømming ,94 Kampsport ,65 15

16 Håndball ,35 Friidrett ,70 Gymnastikk og turn ,31 Basketball ,19 Ski ,66 Skøyter ,20 Bordtennis ,00 Sum ,47 I 2010 har bordtennis komt inn på listen over de ti største for gutter i denne aldersgruppen. Dette kan ha en sammenheng med Laksevåg bordtennisklubbs lokaler i Godvik. Kampsport er også for gutter i denne aldersgruppen en populær idrett. Basketball er også her på tilbakegang. Gutter 6-12 år 8 % 10 % 4 % 3 %2 % 1 %1 % 4 % 11 % 56 % Fotball Svømming Kampsport Håndball Friidrett Gymnastikk og turn Basketball Ski Skøyter Bordtennis Jenter år Endring % Fotball ,76 Håndball ,39 Ridning ,99 Gymnastikk og turn ,36 Basketball ,95 Friidrett ,18 Kampsport ,81 Svømming ,12 Volleyball ,58 Dans ,11 Sum ,86 Dans har komt inn på listen til fordel for ski, som i fjor lå på tiende plass. Forskjellene kan være små i forhold til hvem som er inne på listen og hvem som ikke er det. Friidrett har en alarmerende reduksjon i oppslutning i motsetning til den veksten ridning har. 16

17 Jenter år 4 % 4 % 5 % 5 % 6 % 2 % 33 % Fotball Håndball Ridning Gymnastikk og turn Basketball Friidrett 10 % Kampsport Svømming Volleyball 11 % 20 % Dans Gutter år Endring % Fotball ,56 Kampsport ,95 Friidrett ,92 Basketball ,94 Håndball ,50 Vektløfting ,92 Ski ,82 Svømming ,55 Golf ,49 Rugby ,48 Sum ,78 Tennis og vektløfting har gått ut fra listen, mens rugby har komt inn på tiende. Det store rekrutteringsarbeidet som er gjort i Bergen rugby prosjekt har gitt resultater. Friidrett har også for gutter i denne aldersgruppen en alarmerende nedgang. Den største økningen er registrert for rugbyen. 17

18 Gutter år 3 % 3 % 3 % 3 % 6 % 6 % 6 % 9 % 3 % 58 % Fotball Kampsport Friidrett Basketball Håndball Vektløfting Ski Svømming Golf Rugby Jenter år Endring % Fotball ,34 Håndball ,32 Friidrett ,77 Dans ,90 Basketball ,57 Volleyball ,29 Ridning ,27 Kampsport ,03 Studentidrett ,29 Seiling ,85 Sum ,58 Ski har gått ut og kampsport har komt inn. Studentidretten har en nedgang for denne aldersgruppen på hele 9 %. Basketball har for denne aldersgruppen godt over 50 % økning. Studentidretten og ridning har tilsvarende hatt en nedgang i aktivitet. Kampsport og håndball har den største økningen. Jenter år 6 % 5 % Fotball 19 % Håndball 6 % Friidrett 7 % Dans Basketball 7 % Volleyball 18 % Ridning 9 % Kampsport Studentidrett 10 % 13 % Seiling 18

19 Gutter år Endring % Fotball ,24 Friidrett ,37 Kampsport ,73 Basketball ,67 Volleyball ,16 Studentidrett ,98 Styrkeløft ,56 Håndball ,43 Amerikanske idretter ,09 Klatring ,94 Sum ,85 Ski, vektløfting og dykking har gått ut og volleyball, amerikanske idretter og klatring har komt inn. Studentidretten og friidrett har i denne aldersgruppen gått mye ned. Basketball og kampsport er også her populære aktiviteter. Gutter år 5 % 4 % Fotball 5 % 5 % 5 % 5 % 7 % 8 % 10 % 46 % Friidrett Kampsport Basketball Volleyball Studentidrett Styrkeløft Håndball Amerikanske idretter Klatring Kvinner Endring % Gymnastikk og turn ,15 Friidrett ,85 Fotball ,24 Fleridretter ,18 Golf ,79 Håndball ,72 Kampsport ,63 Ridning ,14 Svømming ,13 Dans ,48 Sum ,34 Padling er ikke på listen lenger, men svømming er nå blant de ti. Friidrett har hatt en stor økning i denne aldersgruppen, svømming har også økt bra. Nedgangen fra 2009 er i aktiviteter som håndball og dans. 19

20 Kvinner 26+ Gymnastikk og turn 5 % 25 % 5 % 4 % Friidrett 6 % Fotball Fleridretter 7 % Golf Håndball Kampsport 9 % Ridning 17 % Svømming Dans 10 % 12 % Menn Endring % Fotball ,06 Golf ,40 Friidrett ,50 Kampsport ,41 Skyting ,98 Sykkel ,54 Håndball ,98 Luftsport ,90 Seiling ,24 Gymnastikk og turn ,91 Sum ,29 Padling er også gått ut for menn over 26 år, til fordel for gymnastikk og turn. Sykkel og fotball har en stor nedgang. Den største økningen er på friidrett og kampsport. Menn % 4 % 5 % Fotball 5 % 6 % 8 % 8 % 10 % 16 % 34 % Golf Friidrett Kampsport Skyting Sykkel Håndball Luftsport Seiling Gymnastikk og turn 20

21 Medlemsskap storbyene: Trondheim er fortsatt på topp blant storbyene i forhold til andel av innbyggerne som har medlemskap i den organiserte idretten. I Trondheim er 44,8 % av befolkningen medlemmer i den organiserte idretten, mot Bergen med 36,3 %. Oversikt over storbyenes medlemskap i forhold til befolkningstall: Medlemskap/befolkning Medlemskap Befolkning % andel Tromsø ,3 Kristiansand ,1 Stavanger ,6 Trondheim ,8 Bergen ,3 Oslo ,7 Totalt ,6 Medlemsskap Storbyene Antall medlemsskap Tromsø Kristiansand Stavanger Trondheim Bergen Oslo Kvinner Menn Totalt 5.1 Idrettsåret 2010 I en henvendelse gjort til de ulike særkretsene og regionsleddene innen Bergensidretten, samt de største idrettslagene og Idrettsrådet ble det stilt noen spørsmål knyttet til idrettsåret av de 10 største idrettslagene, samt 7 av særkretsene og 3 av regionsleddene svarte på spørsmålene. De fleste rapporterer om en stabil medlems- og aktivitetsmasse, mens enkelte opplever en positiv utvikling i pluss favør. Tilbakemeldinger på det økonomiske resultatet og sponsorvirksomhet, samt kort beskrivelse av Hva de fikk til, hva som var stort og viktig og hva man er stolte av, er lagt inn i ulike deler av årboken der det naturlig hører hjemme. Her er et knippe av tilbakemeldingene på en del av de utfordringene den organiserte idretten står overfor nå og fremover. Vi har en mange slitte anlegg, som har ivaretatt generasjoner i Fana og Bergen, men som nå trenger oppgradering og videreutvikling for å imøtekomme den enorme befolkningsveksten i bydelen. 21 Utfordringene fremover er anleggssituasjonen. De klimatiske forholdene gjør at det er sterkt behov for en skøytehall for hurtigløp, og vi følger planene for en hall på Slåtthaug med stor spenning. Videre er det åpenbart behov for flere ishaller hvor kunstløpsporten kan få utvikle seg. Det er også viktig å få kommunen med på å øremerke flater for islegging i kuldeperioder. Økonomien er en utfordring fremover.

22 Utfordringene er å beholde barn og unge lengst mulig i idrettslaget og skape et økonomisk grunnlag som gjør dette mulig! Vi arbeider hele tiden med å få flere trenere i sporten vår samt gjennom samlinger forbedre det sportslige nivået for yngre spillere. Utfordringen hele tiden er å øke rekruttering og sikre stabil kartutvikling, arenaene våre (kartene) må jevnlig revideres for endringer både av menneskelig art og vegetasjonsmessige. I flere år var det en oppfatning at "Kretsleddet var unødvendig". Kretsens aktivitet lå da stort sett nede. Nå ser de fleste at dette var feil, og det er stor oppslutning om å gjenreise kretslegget som et viktig samarbeidsorgan mellom seilklubbene. Største utfordringen vår er om det nye riksanlegget Helleren med 50 m basseng og stupetårn blir ferdigstilt som planlagt, samt at basseng som kretsen benytter seg av kan holdes åpne slik at klubbene kan gi ett tilbud til kretsens svømmere samtidig som klubbene også kan gi verdifull svømmeopplæring. Potensialet for mange flere medlemmer og mange flere mennesker i aktivitet er tilstede, men uten flere treningshaller/baner etc er det umulig. All kapasitet er sprengt og vel så det. Den største utfordringen er å få revitalisert samarbeidet og få samlet flere aktiviter gjennom kretsen. En av utfordringene er å få mer plass til inne idretten, jobber med hall på Liland. Det er hele tiden nye utfordringer, vanskelig å få alt ned på papir. Utfordringene kommer etter hvert. Det blir å gi flest mulig gutter og jenter et godt tilbud i bredde og topp med godt miljø for å utvikle klubben videre, og igjen fylle "badekaret" med glade tilskuere. Byråkrati i Hels Vest og stor usikkerhet omkring ansvarsforhold og økonomi når samhandlingsreformen trer i kraft fra Barne- ungdoms- og breddeidrett Bergen skal fortsatt være Norges beste by på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Flere aktive barn, unge, voksne og eldre er et mål. Målet om 1 % økning på antall medlemmer mellom år i idrettsorganisasjoner er ikke innfridd. Antall medlemskap i aldersgruppen år har hatt en nedgang på 5,7 %. "Vi har hatt en kunstgressbrosjyre ute som i 2010/2011 har gitt oss kunstgress på 4 baner til en verdi av 22 mill. Har satt i gang med talentutvikling på tvers av gruppene med stor suksess. Mange gode sportslige resultater i alle gruppene. Friidrettsgruppen hadde blant annet rundt 40 kretsmestere. Fortsatt flotte arrangementer i fellesskap med asylsøkerne" (Gneist IL). "Vi er stolt over å aktivisere så mange barn og unge innenfor idrettslagets 10 idretter, tilrettelegge for tusenvis ved uorganiserte aktiviteter, sammen med Bergen Kommune, ved skiløypene på Totland og Frotveit, stor skøyteaktivitet på Slåtthaug kunstisbane, turorientering og produksjon av kart, ha egen klubbhytte(fanahytten på Totland) som er daglig i bruk. Innenfor det sportslige kjempet vi til oss bla.vi 2 gull i VM på skøyter for junior, 2 medaljer i junior NM alpint samt 5 FIS seire, NM gull stafett senior skiskyting kvinner, 2 sølvmedaljer VM håndball damer 18 år samt NM gull for jenter 14 og 16 år"(fana IL). 22

23 Basistilskuddsmottakere I budsjettet for 2010 ble det avsatt midler til å styrke 10 større idrettslag. Dette var i tråd med vedtatt Idrettsplan der ønsket var å synliggjøre tilskuddene til idretten og i større grad understøtte idrettslagenes samfunnsbetydning. Idrettslagene som mottok basistilskudd for 2010 er: Bjarg IL, Bjørnar IL, Bønes IL, Djerv SK, Fana IL, Flaktveit IK, Gneist IL, Loddefjord IL, Tertnes allianseidrettslag og TIF Viking. Disse idrettslagene mottok for 2010 rundt ekstra årlig, utenom det de ellers ville mottatt i barne- og ungdomsmidler. "For Tertnes Allianse er bidraget fra Bergen kommune uvurderlig i forhold til å gjennomføre fellesaktiviteter som kommer alle undergruppene til gode. For øvrig er undergruppene i Tertnes egne juridiske enheter, med egen økonomi. Kampen om sponsorkronene er stor, men flere av gruppene har trofaste bidragsytere som er helt avgjørende for driften. Men manglende midler legger også begrensninger på hvor mye de ulike gruppene kan få til (f eks betaling til trenere på høyere nivå for økt satsing)"(tertnes allianseidrettslag). Forutsetningene for tilskuddene var at idrettslagene skulle starte med å jobbe mer konkret med viktige fokusområder innen den organiserte idretten. Følgende fokusområder ble nummerert av idrettslagene: Frafallsproblematikk Inkludering Rent og godt idrettsmiljø Nærmiljøaktivitet "Vi gikk med et lite overskudd etter hardt arbeid og med stor nøkternhet. Våre hovedsponsorer er Sparebanken Vest og MX-Sport Laguneparken. Ellers har vi en del mindre, men svært viktige samarbeidspartnere som støtter oss. Det offentliges bidrag, der i blant Bergen Kommunes basistilskudd, er svært viktig for å tilrettelegge for vår store medlemsmasse og allsidighet gjennom hele året" (Fana IL.). De 10 idrettslagene som er plukket ut til å være med på basistilskuddsordningen er plukket ut på grunn av størrelse på medlemstall, at idrettslaget driver allsidig aktivitet, fokus på tiltak for ungdom. Enkelte av idrettslagene har tidligere fått støtte til aktivitetskoordinatorer gjennom Nærmiljøprosjektet som ble utfaset i Bakgrunnen for å øremerke tilskudd til ti idrettslag er et ønske om å styrke enkelte større idrettslag fordelt på bydeler, gi en større forutsigbarhet i forhold til tilskudd. Idrettslagene gjør en stor og viktig innsats for samfunnet, og målet er å få idrettslagene til å reflektere over hvilke metoder som brukes for å skape gode resultater på sikt. Idrettslagene har gjennom 2010 jobbet med tiltaksplaner som viser en tidsplan som beskriver tiltak som idrettslaget vil sette i gang eller styrke. "Rugbyen inntar Bergen" Bergen Rugby Prosjekt ble startet opp som et samarbeidsprosjekt i januar 2010 mellom Bergen rugbyklubb (BRK), Bergenstudenternes allianseidrettslag (BSI) rugby, Idrettsrådet i Bergen og Byrådsavdeling for kultur kirke og idrett ved Idrettsseksjonen. Etter jevnlige møter ble det utarbeidet en treårig prosjektplan for utvikling av rugby i Bergen. I tillegg til de øvrige samarbeidspartnere har også NIF, HIK og Union of the Baltic Cities bidratt økonomisk i prosjektets første periode. 23

24 Prosjektet skal synliggjøre rugby som en attraktiv idrett i Bergen og opprette et bærekraftig tilbud der rugby er tilgjengelig for alle. Målet er å gi ungdom et mangfold i aktivitetstilbud ved å opprette rugbyklubber for barn/ungdom i bydelene. Prosjektet skal gi et alternativt tilbud til andre etablerte idretter, å med dette bidra til at flere ungdommer mellom år deltar i idrettsaktiviteter. Utførelsen av selve prosjektet startet offisielt 1.august Bergen Rugby Prosjekt introduserer idretten for jenter og gutter mellom år gjennom skolene. Ved hjelp av TAG utstyr og 6 instruktører har Bergen Rugby Prosjekt hatt jevnlig kontakt med 7 skoler. Tag rugby inkluderer ingen kontakt og er derfor perfekt i forhold til at både gutter og jenter i ulike aldersgrupper kan spille sammen og lære reglene før man går over til fullkontakt. For 2010 har 1248 ungdommer deltatt i prosjektet gjennom introduksjon av rugby gjennom skolene. Ungdommene har vært fordelt på ulike skoler som følger: Ortun 138 Lynghaugen 159 Sandgotna 61 Kjøkkelvik 64 Gimle 518 Storetveit 271 B.I.S 40 Med 1248 ungdommer har prosjektet doblet målet for første periode som var på ungdommer. BRP har vært jevnlig til stede, i gymnastikkundervisningen og introdusert idretten gradvis til elevene. Det er blitt spilt TAG rugby, en form for non-contact, som gjør idretten ideell til at jenter og gutter uansett alder kan spille sammen. I desember 2010 ble det avholdt en skoleturnering i Haukelandshallen, der 250 elever fra 5 ulike skoler deltok. Ved Ortun og Lynghaug skole har BRP vært en del av idrettsprosjektet fysisk aktivitet i ungdomsskolen i regi av Bergen kommune, Hordaland idrettskrets og Olympiatoppen. Prosjektet skal ha et levekårsperspektiv og gi tilbud til ungdom i mer utsatte bydeler/områder. Skolene som er tatt med i prosjektet er, foruten om Bergen Internasjonale Skole, fra områder som har kommet dårlig ut i levekårsundersøkelser for Prosjektet skal bidra til inkludering av ungdommer med innvandrerbakgrunn. Jenter og gutter fra 41 ulike etniske og kulturelle bakgrunner har deltatt i prosjektet. Prosjektet gir et tilbud til ungdommer, der alle uansett nasjonalitet og kulturell bakgrunn stiller på likt nivå. Noe som ikke nødvendigvis er tilfelle i mer etablerte idretter. Målet er at dette skal gi større deltakelse i idrettsaktiviteter blant innvandrerungdom. BRP har bidratt til opprettelsen av tre nye klubber i Bergen. Bergenhus RK, Fana RK og Bønes RK. Klubbene skal gi tilbud til ungdommer som ønsker å spille rugby som en fritidsaktivitet. Før klubbene ble startet opp har elever fått tilbud om å trene med egen trener parallelt med BRK sine treninger, ungdommer benyttet seg av dette. BRP har etter planen startet et trenerkurs i rugby ved lærerutdanningen ved HiB, der lærerstudentene vil komme ut med IRB (international rugby board) nivå 1 trener sertifikat. 24