Læreplan i religion, livssyn og etikk

Transkript

1 Læreplan i religion, livssyn og etikk 1

2 Formål Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over. Barn og unge i dag møter et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrer preget europeisk og norsk kultur. Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. Religiøst og livssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Religion, livssyn og etikk som allmenndannende fag skal bidra til felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer, bidra til ny innsikt og gi rom for dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Kunnskaper om religioner og livssyn og om den funksjon disse har både som tradisjon og som aktuelle kilder til tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget. Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. Undervisningen skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon. Videre skal faget bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål. Dette innebærer respekt for religiøse verdier, menneskerettighetene og menneskerettighetenes etiske grunnlag. Faget skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdensreligioner og livssyn og til etiske og filosofiske emner. Det skal gi kjennskap til den betydning kristendommen har som kulturarv for samfunnet vårt. Kristendomskunnskap skal av den grunn ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet. Dette innebærer at det vil være rom for lokale variasjoner i fordelingen mellom hovedområdene i faget for å oppfylle kompetansemålene. Religion, livssyn og etikk er et ordinært skolefag som normalt skal samle alle elever. Opplæringsloven legger til grunn at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt.. I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse. Likeverdige pedagogiske prinsipper skal legges til grunn. Det innebærer at alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg og mangfold. Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp. I undervisningen skal det benyttes varierte og engasjerende arbeidsmåter som skal bidra til å formidle alle sider ved faget. Det må samtidig utøves varsomhet ved valg av arbeidsmåter. Spesielt gjelder varsomheten arbeidsmåter som foresatte og elever ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn. Både individuelle og lokale hensyn bør ivaretas. Dersom eleven melder om fritak fra deler av den ordinære opplæringen i henhold til opplæringslovens 2-3 a, skal det følges opp med tilpasset opplæring. Det forutsettes løpende samarbeid mellom hjem og skole og god informasjon om hvordan opplæringen planlegges gjennomført. 2

3 Regning i RLE Å kunne regne i RLE innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter. (LK06) Hovedområde Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen som kilde til kulturforståelse og tro og kristendommens betydning for samfunn og kultur. På området skal ulike tradisjoner og kirkesamfunn innenfor kristendommen behandles. Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold. Jødedom Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold. Islam Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold. 3

4 Hinduisme Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold. Buddhisme Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold. Livssyn Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold. Religiøst mangfold Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold. Filosofi og etikk Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn. Timetall Timetall oppgitt i 60-minutters enheter: BARNETRINNET årstrinn: 427 timer 4

5 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I religion, livssyn og etikk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i RLE innebærer å bruke talespråket til å kommunisere og forklare religioner og livssyn, etikk og filosofi. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring, refleksjon og argumentasjon. I faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk. Å kunne uttrykke seg skriftlig i RLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper om og synspunkter på religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker, erfaringer og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i RLE innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem. Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, tolke, reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. Å kunne regne i RLE innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter. Å kunne bruke digitale verktøy i RLE er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger. Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven. Dette innebærer at alle elever på Midtun skole har rett til underveisvurdering og dokumentasjon av opplæringen. Eleven skal i denne sammenheng gjøres kjent med målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Elevens foreldre eller foresatte skal to ganger i året ha en planlagt og strukturert samtale med kontaktlærer om elevens faglige kompetanse og utvikling. I disse samtalene skal det vektlegges hva som kan gjøres for at eleven skal kunne øke sin kompetanse i fagene. Utover dette skal underveisvurdering brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven 5

6 øker sin kompetanse i fagene. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig. Vurderingens formål Formålet med vurdering kan enkelt oppsummeres i tre punkter. Vurdering av læring, vurdering for læring og vurdering som læring. 3-2 i vurderingsforskriftene sier blant annet at vurderingens formål i fag er å fremme læring underveis og uttrykke kompetansen til eleven underveis og ved avslutning av opplæringen i faget (bare aktuelt for 10. klasse). Videre står det at vurderingen skal gi god tilbakemelding og rettledning til elevene. Underveisvurderingen skal brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i faget. Det personlige aspektet Det er viktig at elevene oppfatter tilbakemeldingene som blir gitt som konstruktive og hovedsakelig positive. Det er viktig at vurderingen ikke bryter ned elevens selvbilde og mestringsfølelse, men heller verdsetter innsatsen eleven har gjort og bygger opp under elevens ønske om å lykkes. Konstruktive tilbakemeldinger skal virke motiverende på eleven slik at vedkommende ønsker å gjøre sitt beste med tanke på arbeidet som ligger fremfor. I forbindelse med de halvårlige tilbakemeldingene er det viktig at det ikke bare blir fokusert på den faglige kompetansen, men at personlige aspekter som; holdning til faget, personlig motivasjon (driv), metodekompetanse samt sosial- og kommunikasjonskompetanse også blir vektlagt. Læringsaspektet Personlig måloppnåelse Det er viktig at tilbakemeldingene elevene får først og fremst bygger på det eleven kan eller har fått til. Vurderingen må derfor ta utgangspunkt i de målene som er nådd og gi eleven positiv tilbakemelding om dette. Som en oppfølging av dette, kan man sammen med eleven sette nye mål og gi eleven veiledning i hvordan disse kan nåes. Medvirkning i vurderingen Elevenes egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Dette er noe som elevene må trenes i fra første klasse. På den måten vil også elevene selv kunne se kvaliteter og mangler i egne produkter og ferdigheter, og bruke dette i videre arbeid. Motivasjon Det er viktig at eleven føler mestring i forbindelse med tidligere satte mål, og at nye mål som settes er realiserbare. Samtidig må eleven se viktigheten i de nye målene slik at motivasjonen for å jobbe mot disse underbygges. Informasjonsaspektet Det kommer frem av vurderingsforskriftenes 3-3 at elevenes forutsetninger i de ulike fagene ikke skal trekkes inn. Det vil si at eleven og de foresatte må gjøres kjent med elevens kompetanse ut fra målene i faget, slik at de har et realistisk bilde av elevens ståsted sammenlignet med forventet kunnskapsnivå for elever på det aktuelle trinn. Dette er spesiels viktig for elever på de øverste 6

7 trinnene, slik at ingen elever får negative overraskelser angående egne ferdigheter etter overgangen til ungdomsskolen. Kvalitetsaspektet 3-2 sier avslutningsvis at vurderingen i faget skal bidra til at opplæringen i faget bedres. Skolen skal på bakgrunn av dette følge opp vurderingene av større kartleggingsprøver slik at klassens/gruppens kompetanse vurderes opp mot nasjonale eller kommunale standere. Dette gjøres for å kvalitetssikre opplæringen slik at elevene får best mulig undervisningen. Vurderingsgrunnlag og kriterier Presise faglige kompetansemål Grunnlaget for vurderingen, er fagets samlete kompetansemål (vurderingsforskriftenes 3-3), som i Midtun skoles fagplaner er knekket ned til presise mål for opplæringen i hvert enkelt fag og på hvert enkelt trinn. Disse målene gjøres kjent for elevene og de foresatte og skal ligge til grunn for vurderingen. For de yngste elevene vil det velges ut bare enkelte av målene som elevene gjøres kjent med (hovedsakelig i basisfagene). Kjente kriterier På Midtun skole ønsker vi å jobbe med få og enkle kriterier som elevene og lærerne er kjent med. På denne måten vil kriteriene få mening for brukerne og være et hjelpemiddel i læringsarbeidet. Hvor det lar seg gjøre brukes følgende tre kriterier for måloppnåelse: Lav grad av måloppnåelse Eleven skal kunne gjengi eller gjenkjenne fagstoff og benytte dette i konkrete oppgaver. Middels grad av måloppnåelse Eleven skal kunne se enkle sammenhenger av innlært stoff og anvende dette i sammensatte oppgaver. Høy grad av måloppnåelse Eleven skal kunne reflektere og drøfte fagstoff, sette det inn i en større sammenheng og formidle dette på en strukturert måte. Dokumentasjon 3-3 sier avslutningsvis at læreren skal så langt rå er, skaffe seg tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har til vurdering blir oppfylt. Dette grunnlaget vil delvis bestå av observasjoner av elevens ferdigheter i muntlig sammenheng, men skal også bestå av et varierende antall skriftlige eller digitale tester. Kravet til elevenes muntlige deltakelse presiseres i forskriftenes 3-3 hvor det står at eleven skal møte til og delta aktivt i opplæringen slik at læreren får grunnlag for å vurdere elevens kompetanse i faget. 7

8 Kompetansemål etter 4.årstrinn 1. og 2.trinn Kristendom 3. og 4.trinn Kristendom Jødedom Jødedom Islam Islam Buddhisme Buddhisme Hinduisme Hinduisme Livssyn Livssyn Filosofi og etikk Filosofi og etikk Kristendom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamentet 1. og 2. trinn 3. og 4.trinn Kunne sentrale fortellinger fra 1.mosebok Skapelsen, Edens hage, Adam og Eva, Noas ark (1. trinn) Kain og Abel, Babels tårn (2.trinn) Kunne sentrale fortellinger fra 2.mosebok Abraham, Jakob, Josef. fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamentet 8

9 Kunne sentrale fortellinger fra Lukas evangeliet Jesus fødsel, Jesus velsigner barna, Barn på Jesu tid, Jesus metter (1. trinn) Jesus som barn i tempelet, Sauen som ble borte, den barmhjertige samaritan (2. trinn) Kunne sentrale fortellinger fra Lukas evangeliet Døperen Johannes, Jesus og den lamme mannen, Jesus kaller disiplene, De ti spedalske, Tolleren Sakkeus, Jesus i tempelet før påske. Lignelser, Fariseeren og tolleren, den bortkomne sønnen. lytte til og samtale om noen apostel- og helgenfortellinger Sankt Lucia, de hellige tre konger (1.trinn) Frans av Assisi, Sankt Nikolaus (2. trinn) St. Sunniva, St. Hallvard, St.Olav, Sigurd Jorsalfare utforske den lokale kirke, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter Besøk i Birkeland kirke (1. trinn) Besøk til Gamle Birkeland kirke, besøke tusenårsstedet ved Fana kirke samtale om kristendom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, dåp, gudstjeneste og høytider. Kunne sentrale trekk fra advent og julehøytiden. Kunne forklare hva dåp er. (2.trinn) Kunne fortelle om de sentrale handlingene i kirken; dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Kunne sentrale trekk fra påskehøytiden, Kristi himmelfartsdag og Pinsen kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger, også samiske Kunne kjenne til at salmer er kristne sanger. Kunne jule, -påske og fedrelandssalmer Kunne kveldssanger Kunne jule, -påske og fedrelandssalmer Kunne flere kveldssanger f.eks Bred dina vida vingar Kunne gjenkjenne orgelmusikk. 9

10 f.eks Fager kveldssol smiler, Kjære Gud jeg har det godt og Jeg folder mine hender små gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til kristendommen Kunne gjenkjenne altertavlen i Birkeland kirke Kunne kjenne til uttrykksformen glassmaleri Kunne de liturgiske fargene og noen kristne symbol Kunne kjenne til uttrykksformer som skulptur, maleri. Tiltak kristendom Fortelling Samtale med spørsmål Filosofiske samtaler knyttet opp mot for eksempel skapelsen Sanger tilknyttet høytider og historier Kunst og håndverk; Male, tegne, rive, klippe og lime, modellere i leire/plastelina, glassmaleri Lek og drama Skrive dikt og gjenfortelle historier skriftlig Lytte til musikk Studere kirkekunst og kirkens symboler Søke informasjon på internett Jødedom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om liv og virke til Moses, åpenbaringen av Toraen og innholdet i sentrale deler av Toraen 1.og 2. trinn 3.og 4.trinn Kunne fortelle om da gud skapte Kunne fortelle om Moses i sivet, de 10 verden. (2. trinn) landeplagene, flukten fra Egypt, Moses på Sinai fjellet som får de 10 bud og Toraen samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Toralesing, matregler og høytider Kunne vite hva en synagoge er. Kunne navn og litt av innholdet i 10

11 Kunne fortelle litt om Sabbaten. Kunne navn og litt av innholdet i høytiden: Rosh hashana Kunne litt om hvordan jøder får et navn. (2. trinn) høytidene: Pesach, shavuot, sukkot, jom kippur, hannuka, purim gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til jødedommen Kunne det jødiske symbolet Davidstjernen, og den syvarmede lysestaken Kunne gjenkjenne «syngelesingen» resitasjon Islam Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om profeten Muhammeds liv, åpenbaringen av Koranen og innholdet i sentrale deler av Koranen 1. og 2.trinn 3. og 4. trinn Kunne fortelle om livet til Muhammed, hvordan Muhammed mottok Koranen av engelen og f.eks skapelsen som står fortalt i Koranen Kunne fortelle om Muhammeds nattreise. Kunne fortelle litt om Ibrahim og Ismail. Kunne forklare hvem Muhammed er og hvorfor han er viktig i Islam. samtale om islam og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Koranlesing, matregler og høytider Kunne navn og litt av innholdet i høytiden ramadan og Id al-fitr. Kjenne til leveregler og matregler innenfor høytidene Kunne fortelle litt om å få navn. Kunne navn og litt av innholdet i høytiden id al-adha Kunne fortelle om bønn i Islam. Gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til islam Kunne fortelle om bildeforbudet i Islam. Kunne lage geometriske mønstre som blir et ornamentbilde. Kunne vite hva kalligrafi er. Kunne lage et ornamentbilde Få kjennskap til bruk av kalligrafi 11

12 Hinduisme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Fortelle om en av hinduismens guder og gudinner 1.og 2.trinn Kunne navn på de sentrale guder og gudinner; Shiva, Parvati og Ganesha 3. og 4.trinn Kunne navn på de sentrale guder og gudinner; Vishnu, Krishna og Rama samtale om hinduismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, puja, matregler og høytider Kjenne til den religiøse høytiden Holi Kunne litt om hvordan hinduer får navn. Kjenne til handlinger i puja(gudstilbedelsen) Kjenne til diviali og pongal feiringen Kjenne til noen leveregler i hinduismen. gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til hinduismen Kjenne igjen noen hindutempler. Kjenne til de tre musikkformene resitasjon, mantra og vekselsang. Kjenne til diskos og konkylier som symboler i hinduismen Kjenne til bruken av kastemerke. Buddhismen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om Siddartha Gautamas liv og hans oppvåking som Buddha 1.og 2.trinn Kunne litt om Siddhartha som møter livet utenfor slottet (døden, sykdom) og blir Buddha 3. og 4.trinn Kjenne til fortellinger fra Buddhas liv: Dronning Mayas drøm, Shiddharta ser fire tegn Kunne litt om Buddha som læremester 12

13 samtale om buddhismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom bønner, leveregler, meditasjon og høytider Kjenne til høytiden Vesak (Buddhas fødsel) Kjenne til hvordan buddhistiske barn får navn. Vite at liv er hellig for buddhister. Kjenne til «De ti gode handlemåtene» Kjenne til «De fem levereglene» Kjenne til høytiden Vulan (til minne om de døde) Kjenne til bønn og meditasjon Vite at munker og nonner er forbilder. gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til buddhismen Kjenne igjen noe av det som finnes i et buddhistisk tempel. Kjenne igjen ulike Buddha figurer Kjenne til Bodhitreet (oppvåkningen) Kjenne til Lotusblomsten (søken mot lyset) Kjenne til Tsjakrahjulet (Buddhas lære) Kjenne til Fotavtrykket (Buddhas nærvær) Tiltak Jødedom, Islam, Hinduisme og Buddhisme DET ER VIKTIG Å TA UTGANGSPUNKT I EN GJENSTAND, ET BILDE, EN FORTELLING, MUSIKK ELLER FILM! Film (finnes på biblioteket) Historiene: Fortelling Samtale med spørsmål Kunst og håndverk: Male, tegne, modellere Høytidene og levereglene: Læreren tar utgangspunkt i høytidskalenderne for den enkelte religion. Brukes gjennom alle trinn og særlig hvor det finnes elever med annen religiøs bakgrunn. Kunst og estetiske uttrykk: Tegne, male, studere fargetransperanter (se permen til Fortell meg mer 4) Musikk: Lytte til musikk fra de ulike religionene. Livssyn 13

14 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte til og samtale om tekster og fortellinger som uttrykker et humanistisk livssyn 1. og 2.trinn 3. og 4.trinn Kunne si noe om hva som er viktig for humanister. Kunne sangen Stopp, ikke mobb. Kunne forklare hva humanisme er. Kunne sangen Barn av regnbuen. Kunne historien om bonden og sønnene hans fra Esops fabler samtale om hvordan livssynshumanisme kommer til uttrykk gjennom leveregler og seremonier Vite hva Human-etisk forbund i Norge er. Kjenne til navnedag. Kjenne til «Den gylne regel» og gjensidighetsprinsippet Kjenne til human-etisk forbund i Norge. Kjenne til borgerlig konfirmasjon, vielse og begravelse. Kjenne til Margarete Bonnevie. Kjenne til menneskerettighetene. gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til humanisme Kunne symbolet for humanisme Filosofi og etikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om filosofen Sokrates 1. og 2.trinn 3. og 4.trinn Kunne en del om Sokrates liv i Aten Kunne en del om hans lære uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker Elevene skal kunne gi og ta imot positiv oppmerksomhet Elevene skal kunne utvikle et positivt selvbilde samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn 14

15 Tas i forbindelse med gjennomgang av de enkelte religioner Tas i forbindelse med gjennomgang av de enkelte religioner føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier Kunne gi uttrykk for følelsene sine Kunne vinne innsikt i at et hvert menneske er uendelig verdifullt Kunne gi uttrykk for følelsene sine Kunne vinne innsikt i at et hvert menneske er uendelig verdifullt Kunne se alternative muligheter i vanskelige situasjoner gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis Kunne historien om kråka og løven og musa fra Esops fabler Kunne vinne erfaring med å bruke begreper om rett og galt og om tilgivelse Kjenne til den gylne regel og bygge erfaringer basert på denne. samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis Kunne forstå forskjellen på erting og mobbing La elevene se det ansvaret de har for å hjelpe andre som blir ertet og plaget Kunne vise varhet for egne og andres behov Utvikle evnen til å gi ros og til å oppmuntre hverandre bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eks. i mediene og ved bruk av internett Kunne noen av barns rettigheter og forstå at menneskene er like i sine grunnleggende behov, trass i ytre forskjeller Kunne se sammenhengen mellom fattigdom, urett, vold og krig Kunne skape fred i nære relasjoner Kunne utvikle toleranse ART Klassemøter Fortellinger og samtale Tiltak livssyn, filosofi og etikk 15

16 Se på bilder Finne stoff på Internett (Google) Kompetansemål etter 7.trinn 5.trinn Kristendom 6.trinn Kristendom 7.trinn Kristendom Livssyn Hinduismen Livssyn Filosofi/etikk Filosofi/etikk Filosofi/etikk Islam Jødedom Buddhismen Kristendom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare Bibelens oppbygging, finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur 5.trinn 6.trinn 7.trinn Kunne skille mellom Det gamle og Det nye testamentet Kunne finne fram til sentrale bibeltekster i GT som f.eks: Skapelsen og syndefallet, utgangen fra Egypt, gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det gamle testamente fra fedrehistorien til Profetene Kunne finne fram til sentrale bibeltekster i NT som f.eks: Juleevangeliet, påskeevangeliet Kunne fortellingen om Samuel Kunne fortellingen om Saul og David Kunne fortellingen om Salomo gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det nye testamente fra Jesus til Paulus Kunne fortelle fra historiene; 1. Jesus stiller stormen 2. Bryllupet i Kana 3. Bartimeus, den blinde mannen 4. Fem brød og to fisker Kunne fortelle fra historiene; 1. Den barmhjertige samaritan 2. Den bortkomne sønnen 3. Enkens gave 4. Kvinnen som mistet sølvmynten Kunne fortelle om Saulus, misjonsreisene og brevskriveren Paulus fortelle om sentrale hendelser og personer fra kristendommens historie fra urmenigheten til reformasjonstiden 16

17 Fra ca år Kunne fortelle om Paulus i Roma Kunne fortelle om keiser Nero Kunne fortelle om keiser Konstantin Fra ca år Romerrikets oppløsning Kunne fortelle om livet i klosterne Kunne fortelle om Frans av Assisi Kunne fortelle om Martin Luther og katekismen fortelle om sentrale hendelser og personer i kristendommens historie i Norge fram til reformasjonen Kunne fortelle om vikingene Kunne fortelle om Håkon den gode, Olav Tryggvason og slaget på Stiklestad beskrive hovedtrekk i samisk før-kristen religion og overgangen til kristendom Kunne fortelle om samenes historie i overgangen til kristendommen samtale om kristendom, kristen livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte kristne tekster Kunne f.eks; vise nestekjærlighet, den gylne regel (Matteusevang.) Kunne fortelle om Paulus liv og brevene hans. samtale om innholdet i de ti bud, Fadervår, den apostoliske trosbekjennelse og noen sang- og salmetekster Kunne diskutere og forstå innholdet i de ti bud og Fadervår Kunne diskutere og forstå innholdet i den apostoliske trosbekjennelse forklare kristen tidsregning og kirkeårets gang, beskrive kristne høytider og sentrale ritualer 17

18 Vite når den kristne tidsregning startet og når det ble vanlig å regne år e.kr Advent: De fire ukene før jul. Ordet betyr «ankomst» og markerer starten på kirkeåret. Kristmesse: Feiringen av Jesu fødsel. Åpenbaringstiden: Tiden mellom jul og faste. Faste: de 6 ukene før påske. Påske: Til minne om Jesu død og oppstandelse. Pinse: «Kirkens fødselsdag», markerer Den hellige Ånds ankomst til jorden. Treenighetstiden: Tiden fra pinse til advent. Kjenne til ritualene og bakgrunnen til dåp og nattverd gjøre rede for kirkesamfunn som er representert i lokalmiljøet og distriktet Kjenne til arbeidet ved Nesttun bedehus og Frelsesarmeen Kjenne til arbeidet ved Kristkirken på Minde Kjenne til arbeidet ved Frikirken i Bergen sentrum beskrive kirkebygget og andre kristne gudshus og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner Kunne finne stoff på internett om Nesttun bedehus og Frelsesarmeen Kunne finne stoff på internett om Kristkirken Kunne finne stoff om Frikirken på internett presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til kristendommen Kunne illustrerere noen av salmene ved tegning eller akvareller Kunne illustrere ulike Kristusfremstillinger fra ulike tidsepoker f.eks renessansen og 18

19 barokken Tiltak kristendommen Tegne et bibelbibliotek Oppgaver på Cappelens nettsted for Vi i verden Bruk av internett for å finne stoff til presentasjon Gruppearbeid Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Jødedom 6.trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hva Tanak, Tora og Talmud er, og samtale om sentrale jødiske fortellinger Leveregler/de ti bud(mosebøkene), historier, skrifter, tolkninger og samtaler Historien om Abraham, Isak, Jakob Moses Pesach/Påsken = Utgangen fra Egypt samtale om jødedom, jødisk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, trosbekjennelsen, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster Antisemittisme for eksempel Anne Franks dagbok forklare jødisk kalender og tidsregning, og beskrive jødiske høytider og sentrale ritualer Følger ikke den kristne kalender. Regnes fra skapelsen Høytidene: Kunne navn og innholdet i høytidene: Pesach, shavuot, sukkot, Rosh hashana, jom kippur, hannuka, purim Sentrale ritualer: Bar mitsva og bat mitsva beskrive tempelet og synagogen og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner Finne informasjon og bilder om Det mosaiske trossamfunn i Trondheim på internett presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til jødedommen 19

20 Folkemusikk for eksempel; Heveenu shalom alechem. Klssiske jødiske komponister. Moderne jødisk popmusikk. Utsmykking og arkitektur. Forbud om avbilde av Gud. Tiltak Nettsider knyttet til Jødedommen se vedlegg. Synge og danse Hevenu shalom alechem Islam 5. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hva Koranen og hadith, er og samtale om sentrale islamske fortellinger Oppbygging og innhold i Koranen Muhammedes liv, Mekka og Medina Leveregler i hadith samtale om islam, islamsk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, trosartiklene, de fem søyler, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster Trosbekjennelsen: Allah den ene gud,. Hva er hellig, billedforbud Muhammed, Abraham og andre profeter. De fem søyler, de troendes plikter, syn på kjønnene. forklare utgangspunket for islamsk tidsregning, og beskrive islamske høytider og 20

21 sentrale ritualer Tidsregning,islamske fester, faste. Matskikker Mekka. 622e.kr. beskrive moskeen og reflektere over dens betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner Moskeen Islamsk arkitektur IT presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til islam Mønster og ornamenter. Sang og musikk Hinduisme 6. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om sentrale fortellinger i hinduismen F.eks,.: Skapelsen. Ramayana og Roma. Krishnas. Kampen for det gode. samtale om hinduisme, hinduistisk livstolkning og etikk med vekt på noen guder og gudinner, synet på tilværelsen og det guddommelige, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster For eks: sjelevandring/sjamsara, karma, tre veier til frelse; menneskets plikter(dharma), 21

22 meditasjon og kjærlighet til alt vi gjør. Brahma (skaperguden), Vishnu og kona Lakshimi, Shiva og konen Parvati (guddommelige mor.) Veda dikt forklare hinduistisk høytidskalender, og beskrive hinduistiske høytider og sentrale ritualer Mahatmas Gandhis liv og frigjøring av India. Kalenderen, hinduistiske fester. Den hellige tråden Bryllup Død Matskikker beskrive tempelet og reflektere over dets betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner Hvert tempel er viet en bestemt gud, men mange andre guder også. Lotusblomsten er lykkesymbol. Svastikanen(hakekorset) beskytter mot onde ånder. presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til hinduismen Utsmykking, bilder og skulpturer Buddhisme 7. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om sentrale buddhistiske fortellinger Prind Siddhartha Gautama. Oppvåkningen De fire sannheter. 22

23 samtale om buddhisme, buddhistisk livstolkning og etikk med vekt på Buddha, synet på tilværelsen, menneskesyn, læren, ordenssamfunnet, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster Fem viktige leveregler og ti gode handlemåter. Karma, livshjulet og Nirvana. Dalai Lama (Tibets store religiøse leder) forklare en buddhistisk høytidskalender, og beskrive buddhistiske høytider og sentrale ritualer Vesak og Nirvana Fødsel Bryllup Begravelse Matskikker Faste beskrive tempelet og klosteret og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner Livet i tempelet. Husalter Kloster Tilbedelse presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til buddhismen Utsmykking, skulpturer, bilder, lotusblomsten. Utskjæringer Buddhistisk musikk Tiltak IT 23

24 Livssyn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om hva et livssyn kan innebære 6.. trinn 7. trinn Humanetikk, f.eks; forvalte naturen og livet. forklare hva et humanistisk livssyn er, og samtale om humanistisk livstolkning og etikk med vekt på virkelighetsforståelse, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster fra humanistisk tradisjon Humanismens røtter og i vår tid. Hvordan skal vi leve? Mennesket som enestående vesen. Aristoteles, Arnulf Øverland, Fridtjof Nansen samtale om bakgrunn og særpreg for Human-Etisk Forbund i Norge og livssynshumanismen i verden Din tanke er fri. Tro på mennesket. Gjensidighetsprinsippet. Agnostikere og ateister. beskrive markeringer og sentrale seremonier innenfor livssynshumanismen i Norge Borgerlig og sentrale seremonier innenfor livssynshumanismen i Norge. Navnefest Humanetisk konfirmasjon Humanetisk vielse Humanetisk begravelse presentere ulike kunst- og musikkuttrykk som gjenspeiler humanisme F.eks; Solen av Edvard Munch, Leonardo da Vinci, Picasso m.fl 24

25 Filosofi og etikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hva filosofi og etikk er. 5.trinn 6.trinn 7.trinn Hva er etikk/filosofi fortelle om Platon og Aristoteles og diskutere noen av deres ideer fortelle om Platon og Aristoteles og diskutere noen av deres ideer samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn Kurs i bruk av IKT; datakort/sertifikat. Samtale og lære om etiske dilemmaer ved bruk av internett. samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulike former for kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene F. eks; hva er en familie? Kjernefamilie, eneforsørger, partnerskap, adopsjon, Eldreomsorg og foreldregenerasjon. 25

26 drøfte noen verdispørsmål som den samiske urbefolkningen er opptatt av i vår tid forvaltning av naturområdene. Samisk kultur kontra norsk kultur. samtale om etniske, religiøse og livssynsmessige minoriteter i Norge og reflektere over utfordringer knyttet til det flerkulturelle samfunnet samtale om filosofi, religion og livssyn som grunnlag for etisk tenkning og kunne drøfte noen moralske forbilder fra fortid og nåtid Samarbeid med frivillige organisasjoner diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme F. eks; Aristoteles, Sokrates, Arnulf Øverland, Fridtjof Nansen.. F.eks; frivillige organisasjoner, MOT arbeid forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem Menneskerettighetene. FNs arbeid og organisasjon Tiltak IT Skal kunne søke etter aktuelt stoff. Være klar over farene ved bruk av internett. 26

27 Tips nettadresser (ikke alle passer for barn men som bakgrunnstoff for læreren) Religion.no/gsk/index Kort om hver religion (på flere språk): wikipedia.org/wiki/religion Jødedommen: Islam: wim.no Humanismen: Humanismen: iheu.org Buddhismen: Hinduismen: Jehovas vitner: wathtower.org/languages (vgs)store religioner/ sammenligninger: Diverse fra Høgskolen i Volda: fuv.hivolda.no/prosjekt Samleside pilegrimsmål i ulike tradisjoner: Det jødiske museum i Trondheim: Utstilling om hinduisme i praksis: Livets slutt i det flerkulturelle Norge (Uio) Musikk: Islamsk bønnerop: Hindusanger: Kristen musikk Tazie-tradisjonen: Kunstsider: Kristen kunst: Islamsk kunst: Hinduistisk kunst: Buddhistisk kunst: Fagsider: