Fløtningsminner i Hedmark til glede eller besvær?

Transkript

1 Fløtningsminner i Hedmark til glede eller besvær? Tyslafallet Glomma, Rendalen Kristian Reinfjord Antikvar

2

3 Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av større helhet eller sammenheng. - Kulturminneloven 2 Nasjonal verdi Regional verdi Lokal verdi

4 Kort fløtningshistorikk i Hedmark Skogbruk som betydelig næringsvei siden tallet Rasjonell transport av tømmer Innretninger og dammer tilrettelegger for transport i elva Lov om Flodning og Flodrensningsvesenet (1854) Tverrelvfløtning avtok på 1930-tallet med tømmerbilene Glomma slutt 1985, Trysilelva 1991

5 Fløtningsinnretninger i Hedmark Registreringsprosjekt kommuner 1139 objekter 1088 fløtningsobjekter 490 dammer (kun 44 ikke brukt til fløtning) 54 kombinasjonsdammer 101 skådammer 27 kanaler 25 faste lenseinnretninger 10 tømmerrenner 418 hus (241 koier og brakker, 31 båthus, 35 redskapshus)

6 Løpsjøen i sørvest, elva Søndre Rena, Åmot

7 Prioritering fra Handlingsplan fløterinnretninger (1993)

8 Kartfesting, terrengplassering, Tilstand Verdivurdering Bilder Åflodammen i Skasåa, Kongsvinger

9

10 Fløting mellom Gjennomsnitt m3 årlig fløting Slynget elv i flatt terreng mange innretninger (100m fall på 32 km) Fem dammer Mannskap på 100 fløtere fløting utført på 3 uker Fløtersjef hentet inn anbud på mannskap (oppførte i 1928)

11 Erfaringsgrunnlag Fløtningsinnretninger i Hedmark (1991) Fylkesdelplan for Glomma ( , revidert 2002) Fylkesdelplan for Femund-Trysil vassdraget ( ) Handlingsplan for fløtningsinnretninger i Hedmark (1993) 2 Fylkesdelplaner for kulturvern (1999 og 2008) Restaureringsplan for fløterdammer i Grønavassdraget (1992) Rammeplan for Soot-kanalen (1991) Plan for Støa-kanal (1991) Flommen i 1995 Kulturminneåret Glommasatsing Sysselsettingstiltak/øremerkede sysselsettingsmidler tallet Regionfelt Østlandet NVEs damprosjekt fra 2004 Big Lakes (2003) Det gode liv ved Mjøsa (2008) Generell saksbehandling og strandsoneplanlegging

12 Regionale planer Regionale planer omfatter en samlet tilnærming til både naturforvaltningsinteresser, vannkvalitet/forurensing, kulturminner, friluftsliv/reiseliv, fiskeforvaltning og vassdragnær arealbruk. Forvaltning, innsatsområder og plankonklusjoner Viktige i den daglige forvaltningen både når det gjelder areal, samarbeid, større satsinger og enkelttiltak. Bred politisk forankring Faste tilskuddsmidler til oppfølging av handlingsplan Regionale planer kan gi grunnlag for innsigelser. Vannforskriften skal erstatte regionale planer

13 Hvordan er forholdene i 2015? Vet lite om tilstand Vanskelig vedlikeholdssituasjon Har en verdifull registrering fra 1990! Ingen faste rutiner for miljøoppfølging Manglende kommunale prioriteringer Stadig færre lokale ildsjeler Lite skjer uten ekstern finansiering

14 Planer og regulering Mange av km ligger i uregulerte områder Få er vedtaksfredet eller beskyttet gjennom lovverk En del er med i regionale planer (uavklart status) og handlingsprogram Fylkesdelplan for kulturminner Kommunale kulturminneplaner

15 Generelle utfordringer til diskusjon Gamle registreringer Lite digitalisert Liten oppmerksomhet i kommunenes planarbeid Lite verdivurderinger og prioriteringer Ikke klare dokumentasjonskrav Begrensede tilskudd Erosjon. Hvordan sikre seg? (sikringsmurer, sikringsgravinger) Vanskelig beliggenhet Unngå ødeleggelse og forsøpling (bålplasser) Tilrettelegging/skilting/informasjon Uklare eierforhold Kulturminner omfattes ikke av Vanndirektivets bestemmelser. Vannforskriften setter ikke krav til av forvaltningsplanen inneholder kapittel om kulturminner

16 Fløterminnene er avhengig av god dialog og godt samarbeid!