Kommunal øyeblikkelig-hjelp døgnenhet krav til kvalitet og kompetanse Rapport 1 fra Medisinsk faggruppe

Transkript

1 Kommunal øyeblikkelig-hjelp døgnenhet krav til kvalitet og kompetanse Rapport 1 fra Medisinsk faggruppe Sørlandet sykehus HF Kommunesammenslutningene på Agder

2 INNHOLD 1. Innledning Medisinsk faggruppe KØH Status for faggruppens rapport Veiledningsmateriell Anbefalte pasientgrupper Innleggelsesprosedyre i KØH Ordinær innleggelsesprosedyre Ekstraordinær innleggelsesprosedyre henvisning fra sykehuslege Henvisning for avklaring i akuttmottak før innleggelse i KØH Kapasitet Krav til kompetanse Legetjeneste Sykepleiertjeneste Fysioterapitjeneste Ergoterapitjeneste Krav til dokumentasjon Krav til utstyr Krav til lokaler Krav til kommunikasjonsløsninger Kvalitetskrav/indikatorer for evaluering

3 1. Innledning Etter helse- og omsorgstjenestelovens 3-5 utvides kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp til også å omfatte et kommunalt tilbud om døgnopphold. Dette tilbudet skal være et alternativ til innleggelse i sykehus, og skal for de aktuelle pasientgrupper være bedre enn, eller like bra som, tilbudet i spesialisthelsetjenesten. Kommunale ø-hjelpsenheter skal bidra til å redusere antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten, og er derved et av tiltakene i samhandlingsreformen som skal bidra til en oppgaveforskyvning fra sykehus til kommune. Målsettingen i samhandlingsreformen er blant annet er å bedre pasientforløpene, gi tjenester på laveste effektive nivå og gi tjenester nærmere der pasienten bor. Tilbudet om kommunal øyeblikkelig hjelp med døgnopphold (heretter forkortet til KØH) skal etableres av og drives av kommunen. Kommunen kan iverksette dette tilbudet alene, eller det kan være et samarbeid mellom flere kommuner. Tilbudet skal være etablert senest 1/ Kommunene på Agder har opprettet egne arbeidsgrupper innenfor de fem kommunesammenslutningene som jobber med å utrede etablering av kommunale ø-hjelpsenheter. Sørlandet sykehus er representert i alle fem regionene. OSS (Overordnet samarbeidsutvalg) vedtok i møte å i tillegg etablere en medisinsk faggruppe som skulle definere felles kvalitetskrav og pasientsikkerhetskrav for alle KØH-tilbud på Agder. Den medisinske faggruppen leverer med dette sin første rapport. I de innledende møtene i faggruppen har det spesielt blitt drøftet at samhandlingsreformen også må ha fokus på å forebygge akuttinnleggelser. En del akuttinnleggelser kan forhindres ved at primærhelsetjenesten i større grad er i forkant, og gjør nødvendige vurderinger og avklaringer før pasientens tilstand har utviklet seg. Hvis gode avklaringer og funksjonsvurderinger er gjort i forkant, kan innleggelse - både på sykehus og i de kommende kommunale ø-hjelpstilbudene - ofte avverges. 2. Medisinsk faggruppe KØH OSS ga faggruppen følgende mandat: Det opprettes en medisinsk faggruppe KØH, med leger fra helseforetaket og kommuneleger/ fastleger som representerer hele Agder. Gruppen skal beskrive kriterier for legetjenesten inkludert vaktberedskap, og utarbeide minimumskrav til kvalitet og pasientsikkerhet ved et KØH- tilbudene på Agder. I tillegg skal gruppen utrede forekomsten/ omfanget av aktuelle pasientkategorier. Gruppen skal ta utgangspunkt i veilederen fra Helsedirektoratet og gi råd i KØHarbeidet. Faggruppa ledes av fagdirektøren ved SSHF. Faggruppen har følgende deltagere: 3

4 Fra kommunene: Kommuneoverlege Vegard Vige, Kristiansand kommune, Knutepunkt Sørlandet Helse- og sosialsjef Ragnhild Bendiksen, Vennesla kommune, Knutepunkt Sørlandet Kommuneoverlege Hanne Straume, Valle kommune, Setesdalsregionen Kommuneoverlege Åsulv Horverak, Bygland kommune, Setesdalsregionen Kommuneoverlege Stein Grytten, Mandal kommune, Lindesnesregionen Kommuneoverlege Ann-Margret Haaland, Åseral kommune, Lindesnesregionan Samfunnsmedisiner Oddmund Suhrke, Arendal kommune, Østre Agder Kommuneoverlege Johan Unhammer, Kvinesdal kommune, Listerregionen Fra Sørlandet sykehus: Seksjonsoverlege/med.faglig rådgiver Ole Rysstad, Medisinsk avdeling, SSK Overlege Ulf Køpp, hjerteseksjonen, Medisinsk avdeling, SSK Seksjonsoverlege Geir Rørbakken, Geriatrisk seksjon, Medisinsk avdeling, SSA Seksjonsoverlege Guri Hoven, lungeseksjonen, Medisinsk avdeling, SSK Klinikksjef Geir Bøhler, Kirurgisk klinikk Praksiskonsulent SSHF/fastlege Gunnar Mouland Fagdirektør Per Engstrand, leder Ass. klinikksjef Else Kristin Reitan, Medisinsk klinikk, sekretariatsfunksjon 3. Status for faggruppens rapport Faggruppens mandat har vært å gi anbefalinger for å sikre god eller beste praksis for kvalitet og pasientsikkerhet ved de kommunale ø-hjelpsenhetene. Disse pasientene blir i dag lagt inn på sykehus. For at de skal kunne ivaretas like godt eller bedre (jfr veilederen) må det stilles noen minimumskrav til kompetanse, legetilgjengelighet og utstyr mm. Faggruppen anbefaler at faggruppens rapport blir lagt til grunn for alle de kommunale ø-hjelpsenhetene på Agder. Konkrete tilpasninger til den enkelte enhets størrelse og organisering må fremgå av søknad og tillegg til delavtale Veiledningsmateriell I forarbeidene til St. melding 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) og St. prop. 91 L ( ) har Helse- og omsorgsdepartementet lagt til grunn at øyeblikkelig hjelp døgnopphold som kan overføres til kommunen tilsvarer ca liggedøgn på landsbasis. På denne bakgrunn har helsedirektoratet, etter ren matematisk befolkningsmessig fordeling, gitt hver enkelt kommune ansvar for å ivareta et visst antall liggedøgn for pasienter som i dag legges inn for øyeblikkelig hjelp på sykehus. Kommunene gis imidlertid betydelig frihet til selv å avgjøre hvordan tilbudet skal gis, og hvordan tjenesten skal organiseres, så lenge den er dimensjonert for å kunne håndtere dette antall liggedøgn, og så lenge tilbudet som gis er forsvarlig. Helsedirektoratet har utarbeidet en egen veileder for etablering av KØH. Det fremgår av denne at anbefalt liggetid for opphold ved KØH er inntil 72 timer. Dersom dette legges til grunn som gjennomsnittelig liggetid, er det mulig å beregne hvor mange opphold pr. kommune som gjennom dette tiltaket er tenkt overført fra sykehus til kommunen, se vedlegg 1. 4

5 Inkludert de to Rogalandskommunene som Flekkefjord har lokalsykehusfunksjon for tilsvarer finansieringen en overføring av pasientopphold fra sykehus til kommunene. Til sammenligning har Medisinsk avdeling i Flekkefjord ca opphold pr. år (sum alle døgnopphold, både elektive og ø-hjelp). Dette er en avdeling med 30 senger. Til sammen har avdelingene i Medisinsk og Kirurgisk klinikk ca døgnopphold pr. år (sum alle døgnopphold, både elektive og ø-hjelp, sum SSA, SSK og SSF). Ny versjon av veilederen skal foreligge i løpet av januar Faggruppen har ikke hatt anledning til å drøfte innholdet i denne. Det er varslet at ny veileder vil vektlegge følgende forhold: Kravet til faglig forsvarlighet er understreket Nye tildelingsregler for finansieringen Konsekvenser for transporttjenesten 5. Anbefalte pasientgrupper Veilederen gir i kap. 4.1 noen føringer for aktuelle hovedgrupper av pasienter: Pasienter med forverring av kjente tilstander, med avklart diagnose og funksjonsnivå. Som eksempel nevnes pasienter med akutt forverring av en kjent tilstand på grunn av forhold som infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt, hvor kjent utløsende årsak er avklart. Pasienter med behov for observasjon og behandling hvor innleggelse i institusjon er nødvendig. Som eksempel nevnes fall uten brudd som trenger behandling, feber, og eliminasjonsproblemer som vannlatingsbesvær, diaré eller obstipasjon. Det forutsettes her at pasienten har en avklart diagnose og funksjonsnivå som KØH er i stand til å behandle, og hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten. En tredje gruppe som nevnes er tilbud for observasjon og utredning av pasienter med uavklarte tilstander som mage- og brystsmerter, eller andre tilstander hvor det etter konferering med lege eller relevant bakvakt ved sykehus ikke anses nødvendig med sykehusinnleggelse. Det settes for denne gruppen flere forutsetninger, blant annet mulighet for rask innleggelse eller behandling dersom akutt forverring. Veilederen gir videre føring om at følgende pasientgrupper ikke skal inngå i KØH: Pasienter med akutt forverring av kjent kronisk sykdom, der en vurdering av alvorlighetsgrad, komorbiditet og funksjonssvikt tilsier innleggelse i sykehus Pasienter som trenger det tilbudet bare sykehuset kan gi, og der sykehusinnleggelse er åpenbart hensiktsmessig Pasienter med uavklart tilstand der sykehusets tilgjengelige diagnostiske ressurser er nødvendig for å avklare tilstanden Det forventes ikke at det kommer så mange flere klare anbefalinger fra direktoratet om dette, heller ikke i den nye versjonen av veilederen. Tilbudet skal være tilpasset lokale forhold og behov. Det skal alltid være en kompetent lege som avgjør om pasienten henholdsvis kan henvises til, og legges inn i, en KØH-enhet. Dette er i seg selv en viktig kvalitetsfaktor. Hver enkelt pasient vil kreve en individuell vurdering, og denne må gjøres av den ansvarlige lege fastlege eller legevaktslege i forkant av en innleggelse. 5

6 En diagnosebasert liste over mulige pasientgrupper vil derfor kun være en veiledende eksempelliste, og kan verken være begrensende eller forpliktende. Under hver av de opplistede diagnoser vil det være pasienter som ikke skal innlegges i et KØH, og det vil være aktuelle KØH-pasienter som ikke hører inn under noen av disse eksemplene. Med disse viktige forbeholdene mener faggruppen at det innenfor nedenstående pasientgrupper vil være pasienter som kan være aktuelle for innleggelse ved KØH. Pasientgrupper der noen pasienter kan være aktuelle for KØH: 1. Forverring av KOLS 2. Forverring av astma (disse pasientene legges i liten grad inn på sykehus i dag) 3. Diabetes 4. Observasjon commotio 5. Dehydrering, væskebehandling, evt. intravenøs væskebehandling 6. Observasjon etter brudd 7. Palliativ behandling, kreftpasienter 8. Hjertesvikt, ferdig diagnostiserte 9. Observasjon av avklarte magesmerter 10. Infeksjon tarm, Divertikler 11. Akutte ryggplager som krever innleggelse 12. Avklart pneumoni 13. Urinveisinfeksjon med kjent årsak, alvorlige men avklarte 14. Eldre pasienter med ryggfrakturer (lavenergibrudd - osteoporotiske kompresjonsbrudd) 15. Andre frakturer eldre pasienter, avklart brudd, for eksempel overarm, men pasienten kan ikke dra hjem (skal ikke opereres) 16. Syke skrøpelige og vel avklarte eldre pasienter, skal ikke behandles på sykehus, kjente problemstillinger, men marginalt mulig å bo hjemme, m delirium. Må være tatt stilling til på forhånd. Kjente pasienter. Her vil KØH være bedre enn sykehus. 17. Noen enkle infeksjoner, for intravenøs behandling 18. Pasienter som kan få terminal behandling lokalt (skal ikke gis kurativ behandling, forutsetter at dette er avklart i forkant). Optimalt skal disse pasientene til korttidsopphold, og ikke legges inn i KØH, da det ofte vil være behov for lengre innleggelse enn 72 timer. Dersom situasjonen imidlertid har utviklet seg slik at det er behov for en akutt innleggelse, vil det være bedre med en innleggelse i KØH enn på sykehus. 19. Observasjon etter behandling for hypoglykemi, insulinføling 20. Observasjon etter epilepsianfall 21. Avrusning, observasjon for enkelte pasienter 22. Lett psykiatri, kroniske, observasjon, trenger å roe seg ned 23. Feberkrampe første gang Det er viktig å ha en felles holdning til hva denne listen er. Det er ikke mulig å ha en diagnosebasert liste som viser hvilke pasienter som skal legges inn eller ikke. Det må alltid gjøres en individuell vurdering av den enkelte pasient. Endring av pasientens funksjonsnivå og graden av symptomer vil avgjøre hvilke pasienter som kan legges inn, og hvilke pasienter som bør på sykehus. Lindesnesregionen har gjennomført en risikovurdering av ulike diagnosegrupper som i stor grad samsvarer med denne listen, se vedlegg 2. Faggruppen viser videre til eksisterende prosedyrer, blant annet Legevakthåndboka, som gir føringer for hva som skal legges inn på sykehus. Med etablering av KØH blir det imidlertid et nytt alternativ for innleggelser, og det vil være nødvendig å prøve seg frem for å finne riktig bruk av dette nye behandlingsnivået. 6

7 Faggruppen har drøftet om at det bør utarbeides prosedyrer eller enkle behandlingslinjer for hver av de større pasientgruppene. Det er mulig at dette bør lages tilpasset det enkelte lokale tilbud, ut fra geografisk avstand, størrelse, kompetanse osv. SSHF kan da bidra til å kvalitetssikre disse prosedyrene. Det anbefales at kommunene utarbeider dette for de største pasientgruppene. 6. Innleggelsesprosedyre i KØH Det er et formelt krav at pasient som skal innlegges i dette tilbudet skal legges inn av lege etter å ha blitt tilsett av lege. Innleggelsen skal være et alternativ til innleggelse i sykehus. Innleggelsen skjer uten formell søknad, uten krav til enkeltvedtak, og tildeles direkte på bakgrunn av legens faglige vurderinger. Innleggelsesformalitetene skiller seg derved klart fra inntak til sykehjem og andre omsorgstilbud i kommunene. 6.1 Ordinær innleggelsesprosedyre Det må stilles samme krav som ved henvisning til sykehus. Skriftlig innleggelsesskriv må følge pasienten, med oppdatert medikamentliste. Behandlingsplan skal være avklart. Både fastlege, sykehjemslege og legevaktslege vil kunne henvise pasienter til innleggelse i KØH. Faggruppen anbefaler følgende prosedyre: a. Pasienten innlegges etter henvisning fra lege i kommunen (fastlege, sykehjemslege, legevaktslege) b. Innleggelse krever at henvisende lege i tilstrekkelig grad har avklart pasientens helsetilstand og funksjonsnivå, bedømt at KØH er det faglig sett beste tilbud for pasienten, og har avklart/planlagt videre behandling/oppfølging. c. Henvisende lege må avklare innleggelse med ansvarlig lege i KØH, som beslutter om pasienten kan mottas. KØH må være tilgjengelig via et fast telefonnummer. d. KØH-enhetens ansvarlige leger kan lage interne prosedyrer for hvordan henvendelser skal håndteres. 6.2 Ekstraordinær innleggelsesprosedyre henvisning fra sykehuslege Veiledningsmateriellet slår klart fast at innleggelse i KØH skal skje fra lege i kommunen. Knutepunkt Sørlandet-kommunene har drøftet dette spesielt. Kommunene peker på at situasjonen i denne regionen er slik at det antas at det kan være vanskelig å få rekruttert nok pasienter til dekke opp et så stort antall liggedøgn som tilbudet skal dimensjoneres for. Når tilbudet først er finansiert, etablert og bemannet, bør det også benyttes. Arbeidsgruppen i Knutepunkt Sørlandet anser det derfor som en fornuftig organisering og en god bruk av ressursene om det også kan være mulig for sykehuset å henvise pasienter til KØH, slik at tilbudet kan utnyttes fullt ut. Det argumenteres med at dette kan være med på å redusere antall liggedøgn i sykehus og gi pasientene et riktigere tilbud, det vil si derved ivareta hovedformålene til KØH-tilbudet. For kommunen vil dette medføre rasjonell utnyttelse av den etablerte KØH-kapasiteten, og redusere utgift til medfinansiering av sykehustjenester. 7

8 Pasient som ankommer sykehusets akuttmottak vil registreres enten som poliklinisk pasient eller som innlagt dagpasient. Begge deler utløser kommunal medfinansiering, men med lavere satser enn for en ordinær sykehusinnleggelse. Dette er et tiltak som går ut over hva KØH er ment å være. Den medisinske faggruppen anbefaler allikevel at det etableres en prosedyre for at sykehuslege kan henvise til KØH-tilbudet, og foreslår følgende prosedyre; a. Pasienter som ankommer sykehuset for ø-hjelp gis en avklaring av sin tilstand i akuttmottaket. b. Dersom ansvarlig lege etter avklaring av helsesituasjonen på akuttmottaket finner at KØH er et like godt eller bedre tilbud for den aktuelle pasient, kan pasienten henvises til KØH c. Dette som alternativ til innleggelse i en ordinær sykehusavdeling d. Pasienten må da være ferdig avklart med en behandlingsplan som KØH-tilbudet kan følge opp e. Sykehuslegen kontakter ansvarlig KØH-lege, som avgjør om pasienten kan mottas i KØH f. Det presiseres at sykehuslegen ikke formelt sett har myndighet til avgjøre innleggelse av pasienten i KØH. Det er lege i kommunen som har ansvaret for å vedta om innleggelse i KØH skal skje. g. Også her gjelder krav til skriftlighet. 6.3 Henvisning for avklaring i akuttmottak før innleggelse i KØH En tredje mulighet for innleggelse er at lege i kommunen (fastlege/legevaktslege) kan henvise pasient til en avklaring av et konkret forhold i sykehusets akuttmottak, før senere innleggelse i KØH om dette blir tilfredsstillende avklart. Alternativet for denne pasienten vil være innleggelse i sykehus. Faggruppen mener at det vil være fornuftig å åpne også for en slik henvisningsprosedyre og det foreslås følgende: a. Legevaktslege/fastlege/sykehjemlege kan henvise pasient til vurdering i akuttmottaket b. Der legen antar pasienten kan ivaretas i KØH, men trenger en avklaring av et bestemt forhold for å sikre seg at dette er forsvarlig (f. eks behov for en rtg-undersøkelse, et blodprøvesvar etc.) kan henvisende lege informere vakthavende lege i akuttmottaket om at pasienten, gitt en avklaring av dette, kan mottas i KØH. c. Sykehuslegen gir tilbakemelding til henvisende lege i punkt a, som avklarer med ansvarlig KØHlege at pasienten skal legges inn ved KØH-enhet. d. Krav til skriftlighet gjelder. 6.4 Kapasitet Faggruppen påpeker at det er viktig med fleksibilitet i tilbudet. Dersom det er best for pasienten å behandles lokalt i KØH, bør pasienten inn på KØH. Det vil derfor være hensiktsmessig at de kommunale ø-hjelpsengene lokaliseres sammen med annet døgntilbud i kommunen. Liggetid må også håndteres fleksibelt. Tre døgn er anbefalt i veilederen, men er ikke en lovpålagt maksimalgrense. 8

9 7. Krav til kompetanse 7.1 Legetjeneste Faggruppen mener at alle pasienter skal tilses minimum en gang i døgnet av lege, første dag innen 12 timer etter innleggelsen (pasienten har da blitt undersøkt av lege i forkant av innleggelsen og behandling/observasjon er iverksatt). Den medisinske faggruppen anbefaler at det stilles følgende krav til legetjenesten: Legetjenesten dagtid: o Det ordinære planlagte legetilbudet til KØH må ivaretas av egne dedikerte leger for å sikre kompetanse, kontinuitet og fagutvikling. o Denne tjenesten må kunne ivareta pasientene i ordinær kontortid alle virkedager inkludert i ferieavviklingsperioder. o Det betyr at det enhver dag er avklart hvilken lege som har det formelle medisinskfaglige ansvaret for KØH-tjenesten. o Dette kan løses ved ansettelse av egne leger i større stillinger ved store KØH, eller ved å ansette fastleger i offentlige allmennlegestillinger i de mindre KØH-tilbudene. Legetjeneste ettermiddag/kveld o Dette må løses ulikt i de forskjellige KØH, dog slik at det alle dager frem til kl 2300 er definert hvilken lege som har ansvar for KØH-tilbudet. Legetjeneste på dagtid helge- og helligdager o Lege må være tilgjengelig for planlagt oppfølging på alle helge- og helligdager, med fast avtalt oppmøte for oppfølging av inneliggende og nye pasienter. Legetjeneste natt o Lege må være reelt tilgjengelig 24/7, både for mottak av nye pasienter og for ivaretakelse av akutte hendelser hos pasienter innlagt i KØH. o Lege må ha reell mulighet til å foreta sykebesøk til KØH ved behov. o Det antas i utgangspunktet et begrenset behov for legetjeneste på natten, men KØH krever en god beredskap og kort responstid 30 min for å kunne sikre god ivaretakelse av pasienten ved akutt forverring/akutte hendelser. o Det anbefales samarbeid mellom flere kommuner for å sikre slik tilgjengelighet. Journalsystem o Legevakten må ha tilgang til relevante journalopplysninger fra KØH 7.2 Sykepleiertjeneste Det anbefales følgende krav til sykepleietjenesten: Veiledningsmateriellet stiller som et formelt krav at sykepleier er til stede 24/7. Sykepleiertjenestens kapasitet vil være avgjørende for hva slags overvåkings- og behandlingsoppgaver tjenesten kan påta seg KØH-tilbudet bør bemannes med sykepleiere med god generalistkompetanse. Tilbudet skal i størst mulig grad unngå behandlings- og overvåkingsoppgaver som krever sykepleiere med spesialkompetanse. Slike oppgaver bør utføres på sykehus. 9

10 7.3 Fysioterapitjeneste Faggruppen anbefaler følgende: Et godt KØH-tilbud vil måtte legge stor vekt på rehabilitering og rask iverksettelse av opptreningstiltak. Tilgjengelige fysioterapitjenester er derfor av avgjørende betydning. KØH-tilbudet er imidlertid basert på korte opphold inntil 72 timer, og gruppen har derfor ikke funnet det nødvendig å kreve at det bør tilknyttes egne fysioterapeuter til dette tilbudet som sådan. Det viktigste er at fysioterapeut kan delta i opplæring og instruering av KØH-tilbudets sykepleiere for rask mobilisering av pasientene, og at kommunens fysioterapeuttilbud har kapasitet til å følge opp disse pasientene etter utskrivning. Egne dedikerte fysioterapeutstillinger knyttet til KØH kan vurderes om det avdekkes behov for dette. 7.4 Ergoterapitjeneste Det anbefales følgende: Behandlingen ved KØH-tilbudene må fokusere på rask mobilisering av pasienten og tidlig avklaring av hjelpemiddelbehov i hjemmet etter utskrivning. Godt behandlingsresultat krever derfor et tett samarbeid med kommunens ergoterapitjeneste og kommunens hjelpemiddellager. Arbeidsgruppen har ikke funnet grunn til å kreve egne ergoterapeutstillinger tilknyttet KØH, men dette kan vurderes om erfaringen tilsier det. Etableringen gir imidlertid grunn til å se på kommunens ordinære ergoterapitjeneste og vurdere om kapasiteten er god nok. 8. Krav til dokumentasjon Krav om skriftlighet ved henvisning til innleggelse må gjelde på samme måte som ved henvisning til sykehus. Gjeldende krav til journaldokumentasjon må følges. Det må lages et innkomstnotat for den enkelte pasient, og daglige journalnotater. Sammenfatning ved utskriving må sendes fastlege/henvisende lege, med kopi til pasienten. Dersom pasienten henvises fra KØH til sykehuset følger sammenfatningen fra KØH-oppholdet med henvisningen. Av hensyn til pasientsikkerhet bør sammenfatningen følge samme mal som epikrise fra sykehus, med beskrivelse av problemstilling, undersøkelse, funn, tiltak og behandling etter utskriving, inkl. oppdatert medikamentliste. 9. Krav til utstyr Faggruppen anser det som lite rasjonelt for det enkelte KØH å etablere egne røntgentjenester. På lengre sikt bør de regionale kommunesammenslutningene og SSHF i fellesskap utrede muligheten for 10

11 samarbeid om mobile røntgen- og billeddiagnostikktjenester, for eksempel etter modell av A-hus mobil. For laboratorietjenester må det enkelte KØH sette opp et sett med analyser som kan gjøres lokalt. Som minimum mener faggruppen at KØH bør ha tilgang til: Hb CRP Blodsukker INR EKG Pulsoksymeter U-stix Det er enighet om at dette bør gjøres enkelt i første omgang. Øvrige blodprøver må kunne leveres til sykehuset på samme måte som fastlegene/sykehjemmene gjør i dag (svar påfølgende morgen, elektronisk). Annet utstyr for diagnostikk, oppfølging, behandling og monitorering, som infusjonspumper, smertepumper, oksygen og sug etc. må vurderes lokalt. 10. Krav til lokaler Faggruppen anbefaler at det stilles følgende krav til lokalene: Utforming Pasientrommene må være egnet for relevant behandling og overvåking Separate laboratoriefasiliteter og behandlingsrom for småkirurgi og pasientundersøkelse er en fordel Geografisk plassering konsekvens for øvrige tjenester Nærhet til legevakt og legetjeneste må vurderes Behov for ambulansetransport må tas hensyn til Overvåkingsmulighet Begrenset areal og flersengsrom gjør det mindre personellkrevende å overvåke pasientene Behandlingsmulighet Pasientrommene må være tilpasset behovet for isolasjon i forhold til kontaktsmitte Det er en fordel om man kan ha mulighet for kohortisolering 11. Krav til kommunikasjonsløsninger Faggruppen peker på følgende forutsetninger: IT-løsninger må være tilpasset behovet KØH-enheten må inngå i den digitale samhandlingen mellom SSHF og kommunene 11

12 Elektronisk infoutveksling må klargjøres så raskt som mulig og tas i bruk så snart de tekniske utfordringer er løst Journaltilganger; det påpekes en særlig utfordring å sikre tilgang til journalinformasjon fra KØHjournalen for legevaktsleger Det må foretas en gjennomgang av dagen IT- og dokumentasjonssystem og hvordan dette kan forbedres. Tilgang til nødvendige journalopplysninger for samarbeidspartene er en betydelig utfordring, spesielt i forhold til komplisert regelverk laget for å begrense journaltilgang, og som følge av dette at journalsystemene heller ikke teknisk gjør det enkelt å kommunisere. 12. Kvalitetskrav/indikatorer for evaluering Faggruppen mener alle KØH-enheter bør ha et register som kan brukes ved evaluering av tilbudet. Faggruppen har ikke hatt anledning til å drøfte hva et slikt register bør inneholde av data og kvalitetsindikatorer, og må ev. komme tilbake til dette. Det må også søkes å evaluere om etableringen av KØH faktisk fører til en oppgaveforskyvning fra sykehus til kommunene. Faggruppen anbefaler at OSS gir faggruppen i oppdrag å definere innhold til et slik kvalitets- /evalueringsregister. 12

13 Vedlegg 1 Kommune Antall liggedøgn** Antall opphold* Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårdshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Sum Lund Sokndal inkl. Lund og Sokndal * beregnet ut fra gjennomsnittelig liggetid på 3 døgn ** antall liggedøgn lagt til grunn i finansieringen 13

14 Vedlegg 2 Akutt tilbud heldøgn risikovurdering fra Lindesnesregionen Prioriteres igangsatt kommunalt Tilstand Sannsynlighet Behov for bemanning Behov for utstyr Kommunaloppgave Sykehusoppgave Hjemme spl. Sykehjem Legevakt/obspost 1 Rtg. Thorax/ortopedirtg Meget sannsynlig Radiograf? Egnet apparat/taking/ekstern tolkning For avklaringsdiagnostikk Ved samtidig behov for spesialistbehandling 2 Lab diagnostikk Meget sannsynlig Plus Analyseapparater I begrenset omfang Ved fullskala undersøkelse 3 Obs. Commotio Meget sannsynlig Plus BT Evt. For stabile pas Ved alvorlig skade/dårlig pasient 4 Blodtransfusjon Sannsynlig Plus Infusjonsutstyr Kronikere Ved spesielle behov 5 Diffuse mildere magesmerter Meget sannsynlig Plus Medikamenter Obs. Over natt Ved typisk akutt abdom/slippøm 6 Akutt urinretensjon Sannsynlig Lege Ultralyd/kateter/blærescanner Kort OBS ifm prosedyren 7 Pyelonefritt uten sepsis Sannsynlig Plus Infusjonsutstyr Avklart pas Obs. Over natt Ved dårlig pas./truende sepsis 8 Akutt rus/psyk Meget sannsynlig Plus Minus For stabile pas For livstruende/uavklart pas. 9 Hyper/hypoglykemi Sannsynlig Plus Medikamenter/Lab For avklaringsdiagnostikk 10 Feberkramper første gang Sannsynlig Plus Medikamenter For avklaringsdiagnostikk 11 Akutt behov for palliativ beh Meget sannsynlig Plus Medikamenter Ofte Ofte Sjeldnere (ikke aktuelt) Ved behov for lindrende enhet/pas. eget ønske 12 Akutt obstipasjon Mindre sannsynlig Plus Ofte Ofte Ved ileusfare/elektrolytt forstyrrelser 13 Dehydrering Meget sannsynlig Plus Infusjonsutstyr/lab Avklart pas Obs. Over natt Ved uavklart/kritisk syk, elektrolyttforstyrr. 14 Pneumoni Meget sannsynlig Plus Infusjonsutstyr/rtg Avklart pas Obs. Over natt Ved dårlig pas/behov for rtg. 15 Akutte smerter Sannsynlig Lege Medikamenter Obs. Årsaksvurering Ved forverring etter obs./intraktabel smerte 16 Svangerskapskompl. Meget sannsynlig Lege Ultralyd Diagnostikk Ved komplikasjon/stor blødning 17 Intox Meget sannsynlig Plus Pulsoxymetri/BT For stabile pas Ved fare for organsvikt 18 Obs etter straksallergier Meget sannsynlig Plus Minus For stabile pas Ved anafylaksi/akutt forverring 19 Epilepsi Mindre sannsynlig Plus Medikamenter For avklaringsdiagnostikk 20 Tia Meget sannsynlig Plus Obs. Over natt Obs. Over natt Ved progridierende sympt _ Skal inn 21 Brystsmerter Meget sannsynlig Plus EKG/pulsoxymetri Kroniker Obs. Over natt Nyoppstått evt. alvorlige EKG funn 22 KOLS-exacerbasjon Meget sannsynlig Plus Infusjonsutstyr/rtg Avklart pas Ofte behov for Bipap 23 Hjerneslag Meget sannsynlig Plus EKG/pulsoxymetri Skal inn 24 Telemetri Sannsynlig Plus Overvåkingsutstyr Sykehusoppgave

15 2