MØTEINNKALLING SAKSLISTE 9/15 11/169 OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN (OSO) - HELGELANDSSYKEHUSET OG KOMMUNENE NYE VEDTEKTER

Transkript

1 Leirfjord kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kulturhuset, Leland Møtedato: Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Det innkalles med dette til møte i Leirfjord kommunestyre. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicetorget på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. SAKSLISTE Valg av to protokollunderskrivere Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/15 12/892 SUPPLERINGSVALG - VALGSTYRE 9/15 11/169 OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN (OSO) - HELGELANDSSYKEHUSET OG KOMMUNENE NYE VEDTEKTER 10/15 14/845 BETALINGSSATSER 2015 OPPVEKST OG KULTUR 11/15 15/90 BOSETTING AV FLYKTNINGER / VOKSENOPPLÆRING 12/15 15/114 ALMÅS AUTO - SALG AV AKSJER 13/15 15/70 ØKONOMIREGLEMENT FOR LEIRFJORD KOMMUNE 14/15 15/307 PLAN FOR FIBERUTBYGGING I LEIRFJORD KOMMUNE 15/15 15/296 BENYTTELSE AV FORKJØPSRETT - LØKVIKA FISKERIHAVN 16/15 11/1459 UTREDNING AV ALTERNATIVE KOMMUNESTRUKTURMODELLER I REGIONEN - VIDERE FRAMDRIFT 17/15 15/350 NY KOMMUNESTRUKTUR - FOLKEAVSTEMMING 2015

2 Leirfjord, Magnar Johnsen ordfører

3 Sak 8/15 SUPPLERINGSVALG - VALGSTYRE Saksbehandler: Grete Nygård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/892-5 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Innstilling: Valgstyret i Leirfjord kommune er formannskapets medlemmer. Formannskapets varamedlemmer er valgstyrets varamedlemmer. Ordfører og varaordfører er henholdsvis leder og nestleder i valgstyret. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 12/15 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Valgstyret i Leirfjord kommune er formannskapets medlemmer. Formannskapets varamedlemmer er valgstyrets varamedlemmer. Ordfører og varaordfører er henholdsvis leder og nestleder i valgstyret. Saksutredning: Valgstyret har ansvar for forberedelse og gjennomføring av valget på kommunalt nivå. Kommunestyret vedtok i møte , sak 48/12, formannskapets medlemmer til valgstyre med ordfører og varaordfører til henholdsvis leder og nestleder. Det ble ikke spesifikt nevnt varamedlemmer, men det er tolket dit hen at varamedlemmer til formannskapet også var varamedlemmer til valgstyret. Saken legges fram til behandling slik at varamedlemmer velges spesielt. I tillegg må det velges ny representant for Rita Helen Jensen som da var medlem av formannskapet og f.t. ikke bor i kommunen og tidligere har søkt fritak fra kommunale verv. I henhold til Valglovens (VL) 4-1 skal det i hver kommune være et valgstyre som velges av kommunestyret selv. Kommunestyret må foreta et valg. Kommunene kan ikke legge til grunn at tidligere ordning med formannskapet som valgstyre videreføres. I uttrykket kommunestyret selv ligger at myndigheten til å velge valgstyre ikke kan delegeres. Valgstyret er et fast utvalg i kommunelovens forstand, og kommunelovens regler om valg av nemnder kommer til anvendelse, jf Kommuneloven (KL) 10. Faste utvalg skal ha minst tre medlemmer. Kommunestyret velger selv medlemmer og varamedlemmer, og blant medlemmene leder og nestleder. Valget følger den kommunale valgperioden. Side 3 av 33

4 Sak 8/15 Valgbarhetsreglene i KL 14 kommer til anvendelse. Man må også påse at kravene til kjønnsmessig representasjon i KL 36, 37 og 38a oppfylles. I Leirfjord kommune har formannskapets medlemmer vært valgt som valgstyre. Dagens sammensetning av formannskapet med fire menn og tre kvinner, vil tilfredsstille lovens krav om kjønnsmessig representasjon. Det fremmes derfor forslag om at formannskapets til enhver tid medlemmer med varamedlemmer utgjør valgstyre i Leirfjord kommune. Leder og nestleder er ordfører og varaordfører. Side 4 av 33

5 Sak 9/15 OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN (OSO) - HELGELANDSSYKEHUSET OG KOMMUNENE NYE VEDTEKTER Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: 024 G00 Arkivsaksnr.: 11/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune vedtar forslag til vedtaksendring for overordnet samarbeidsorgan (OSO). Kommunestyret støtter med dette at OSO utvikles til et faglig/administrativt samarbeidsorgan. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 13/15 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Leirfjord kommune vedtar forslag til vedtektsendring for overordnet samarbeidsorgan (OSO). Kommunestyret støtter med dette at OSO utvikles til et faglig/administrativt samarbeidsorgan. Saksutredning: OSO har eksistert på Helgeland som et samarbeidsorgan mellom Helgelandsykehuset og Helgelandskommunene i flere år. Imidlertid har nok ikke organet funnet sin ideelle form eller plass i systemet per i dag. OSOs form og mandat har vært gjenstand for uenighet og diskusjon mellom kommunene og sykehuset i lang tid. I høst tilkom det ny vilje fra begge sider for å få til et fungerende samarbeidsorgan, og å tenke nytt omkring sammensetningen av dette. Tidligere har det fra kommunens side vært representasjon utgått fra Regionrådene, altså politisk nedsatte representanter, mens det fra Helgelandssykehuset har vært en rent faglig/administrativ sammensetning. Begge sider er enige om at denne forskjellen i sammensetning har utgjort en utfordring i forhold til organet som samarbeidsarena. Et tidligere forsøk fra kommunene for å fremme OSO som et rent helsepolitisk organ ble ikke imøtekommet fra sykehusets side. Saken krever da i følge tidligere vedtak ny behandling i kommunestyret, og kommunestyret i Leirfjord vedtok da det understående: «Kommunestyret i Leirfjord kommune støtter vedlagte forslag til vedtektsendring utarbeidet av fagmiljøet på Helgeland. Kommunestyret ber de kommunale representantene i OSO fremme foreslåtte vedtektsendringer i neste OSO-møte, med tanke på behandling og implementering. Dersom ikke vedtektsendringene realiseres, ber kommunestyret om å få saken tilbake til ny vurdering og behandling.» Det er nå etter en konstruktiv diskusjon mellom partene oppnådd enighet om at OSO skal være et rent faglig/administrativt samarbeidsorgan. Det nye forslaget til vedtekter som er vedlagt Side 5 av 33

6 Sak 9/15 gjenspeiler denne intensjonen. Representasjonen fra kommunene nedsettes derfor administrativt. Det legges opp til at 6 kommunale representanter oppnevnes til å sitte i utvalget, der fordelingen av disse er et internt spørsmål mellom kommunene. Det foreslås eksempelvis en fordeling med en representant fra hver av de fire «helseregionene», og to øvrige representanter som fordeles mellom kommunene etter tur. Deltakelse i OSO er ingen lovpålagt oppgave for kommunene, og det har vært diskutert om dette er en fornuftig bruk av resurser fra kommunens side. Administrasjonen i Leirfjord kommune anser det imidlertid som positivt at OSO nå revitaliseres og reetableres. En overordnet samhandlingsarena har et potensial for å forbedre samarbeid og forståelse mellom helsetjenesten på spesialist- og kommunenivå. Det er samtidig betimelig å påpeke at et OSO alene langt fra vil være løsningen på alle utfordringer for framtidens helsetjeneste på Helgeland. Utfordringer som følge av samhandlingsreform, politiske, strukturelle og demografiske endringer samt økonomiske rammebetingelser vil kreve arbeidsinnsats, vilje og løsningsorientering fra helsetjenesten som helhet på alle nivåer. Her mener administrasjonen i Leirfjord kommune at OSO fortsatt har en plass i samarbeidsporteføljen Vedlegg: Forslag til nye vedtekter OSO Side 6 av 33

7 Sak 10/15 BETALINGSSATSER 2015 OPPVEKST OG KULTUR Saksbehandler: Beate Skogsholm Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 14/845-5 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune vedtar å innføre gratis folkebad. Reduserte inntekter, kr ,- inndekkes gjennom bruk av disposisjonsfond. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 15/15 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Leirfjord kommune vedtar å innføre gratis folkebad. Reduserte inntekter, kr ,- inndekkes gjennom bruk av disposisjonsfond. Saksutredning: I møtet behandlet formannskapet sak 66/14 betalingssatser Oppvekst og kultur. Der ble adm sjefen bedte om å utrede forslag om ordning med årskort i svømmehallen fra og med 2015 på lik linje med årskort på treningsrommet., frem til kommunestyremøtet Til kommunestyremøte la adm sjefen forslag om betalingssats som påtegning i sak 60/14: ADMINISTRASJONSSJEFENS KOMMENTARER Det vises til henstilling fra formannskapet i møte angående årskort svømming. Orientering fra ok-etaten: Folkebadet har åpent tre ganger i uka i totalt 38 uker pr år. Barn kr 25,- pr gang, gir en årstotal på kr 2 850,-. Voksne kr 60,- pr gang, gir en års-total på kr 6 840,-. Rabatt er innrømmet ved klippekort (20 klipp), da med 25% rabatt. Ved å ha ca samme rabatt ved årskort, avrundet til hele tusen vil følgende sats kunne bli gjeldende: Årskort barn kr 2 000,- (29% rabatt) Årskort voksne kr 5 000,- (27% rabatt) I kommunestyret den , sak 60/14, ble administrasjonen bedt om å utrede sak om betalingssats for årskort barn/voksne/familie i svømmehallen. Utfra den dialog som fant sted i møtet, fremkom det ønske om et billigere tilbud på folkebad. Side 7 av 33

8 Sak 10/15 Kulturkonsulenten har kontaktet følgende kommuner som har vanlig svømmebasseng og folkebad; Grane, Hemnes, Herøy, Dønna, Sømna og Brønnøysund. Folkebad i Herøy driftes av Frivillighetssentralen, og på Dønna er det Dønna IL som administrerer folkebad. Generelt: Prisspennet for barn er fra kr 0 kr 30, for voksne fra kr. 0 kr. 60 Leirfjords satser er kr 25 for barn og 60 for voksne. De fleste kommunene har antall timer pr uke med folkebad tilsvarende Leirfjord. Noen variasjoner fins jfr egne badetider for barn, voksne og familier. Dønna, som er eneste med årskort/sesongkort, drifter ikke folkebad gjennom kommunen. Frivillige badevakter fra Dønna IL rullerer på å være badevakt. Dønna har ei inndeling i aldergrupper på folkebad, eks; om du går i 3.trinn har du en time folkebad pr uke. Prisene i Dønna er: - barn; voksne; Sesongkort (sept-april) gjelder kun for barn og koster kr Grane kommune, hadde inntil nylig følgende priser; - barn kr 30 - voksne kr 60 De er de eneste som er sammenlignbare med Leirfjord både i forhold til kommunestørrelse og prisnivå. Grane har nettopp vedtatt gratis folkebad til alle i kommunen. Dette med utg.pkt i et folkehelseperspektiv. Med dette som bakgrunn er det ingen i nærområdet vi kan sammenligne oss helt med når det gjelder årskort. Vurdering Leirfjord kommune ligger altså i øverste sjikt, i regionen, vedr betalingssats. Folkehelsekoordinator påpeker noen utfordringer som også bør legges til grunn i denne vurderingen: 1) I forhold til landsgjennomsnitt har Leirfjord kommune høyt nivå på barnefattigdom. 2) Andelen enslige forsørgere er også høyere enn landsgjennomsnittet. 3) Vi ligger over landsgjennomsnitt på muskel- og skjelettplager. (Folkehelseprofil for Leirfjord 2014, Folkehelseinstituttet) Folkehelsekoordinatoren påpeker i tillegg at folkebad / basseng er et av de mest virkningsfulle tiltak for å få inaktive målgrupper mer aktive, samt at helsegevinsten i forhold til både fysisk og psykisk helse er sterkt til stede ved basseng som lavterskeltilbud. Folkebadets åpningstider er som følger Åpent med badevakt: Mandag: (Fysak voksne; fungerer nå som folkebad voksne) Folkebad Tirsdag: (babysvømming i partallsuker) Folkebad Torsdag: Folkebad Side 8 av 33

9 Sak 10/ (Fysak voksne; fungerer nå som folkebad voksne) Badevakt har 20% stilling, årslønn , totalt 8,5 t/uka. Inntjening folkebad totalt i 2014 ble ca kr I et helhetlig perspektiv økonomi, aktivisering/helse, fritidstilbud, vil gratis folkebad for alle, eller sterkt reduserte priser, være å anbefale. Den totale inntekten på folkebad i 2014 var på ca kr Dette vil bli en inntektssvikt ved å innføre gratis folkebad. Men på den positive siden så vil gratis folkebad kunne utjevne de sosiale forskjeller, innby til aktivitet uavhengig av alder og kjønn og ha stor signaleffekt Vedlegg: Side 9 av 33

10 Sak 11/15 BOSETTING AV FLYKTNINGER / VOKSENOPPLÆRING Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/90-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommunestyre vedtar at all norskopplæring skal foregå ved voksenopplæringen i Leirfjord. Dette gjelder fra Avtalen med Alstahaug kommune sies opp med virkning fra samme dato. Budsjettet reguleres i tråd med beskrivelse under punkt 4 i saksutredningen. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 9/15 Behandling: Kommunalsjef Kjell Olav Lund orienterte om saken. Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Leirfjord kommunestyre vedtar at all norskopplæring skal foregå ved voksenopplæringen i Leirfjord. Dette gjelder fra Avtalen med Alstahaug kommune sies opp med virkning fra samme dato. Budsjettet reguleres i tråd med beskrivelse under punkt 4 i saksutredningen. Saksutredning: Bakgrunnen for saken er en politisk beslutning om utredning av voksenopplæringstilbudet i Leirfjord kommune. Administrasjonssjefen er av den oppfatning at beslutningsgrunnlaget bør være bredest mulig i saken, og en legger derfor fram en utredning om hele tilbudet til flyktninger som bosettes i Leirfjord. Arbeidet er gjort av en arbeidsgruppe bestående av Jan Berglund, OK-sjef, Øystein Nilsen, avd.leder VO, Heidi Bonsaksen, flyktningkonsulent, Brith K. Lund, flyktningkonsulent, Iren Albrigtsen, flyktningkonsulent, Marit Myrvik, NAV-leder og Kjell Olav Lund, kommunalsjef. 1. Bakgrunnsinformasjon Fra 2003 fram til har Leirfjord kommune bosatt 121 flyktninger. Side 10 av 33

11 Sak 11/15 Opphavsland: Av disse er det 22 barn under 6 år. Åtte av barna har ikke barnehageplass. Det er 29 barn/ungdommer i alderen mellom 6 18 år. Vi mottar pr. i dag (desember 2014) tilskudd for totalt 94 personer. Fra 2009 til 2014 flyttet 49 av de bosatte flyktningene ut av kommunen. Av disse flyttet 16 på grunn av at de fikk seg arbeid annet sted i landet, 16 flyttet på grunn av skolegang og 27 flyttet av andre årsaker. Boliger Kommunen har et nært og godt samarbeid med boligstiftelsen. Flyktningetjenesten disponerer ca. 40 hus/leiligheter på Leland. I de siste årene er det bygd mange nye boliger gjennom Leirfjord boligstiftelse. Noen få boliger er leid hos private. Det dreier seg om 6 leiligheter. Små leiligheter som passer til enslige er mangelvare. Når vi bosetter enslige er det ofte i bofellesskap i større leiligheter. Behovet for små to-roms leiligheter er voksende. Husleiekontraktene ble fra høsten 2013 utformet slik at de bosatte er sikret leie 5 år frem i tid. Dette for å signalisere at kommunen skal yte hjelp i denne 5 års perioden. I husleiekontrakten er det nå også tatt med at kommunen forbeholder seg retten til å flytte leietakerne over i andre boliger/leiligheter hvis behovet oppstår. 2. Introduksjonsloven Lovens formål: Styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltagelse i yrkes- og samfunnsliv, og deres økonomiske selvstendighet. Bosatte flyktninger har både rett og plikt til deltagelse i introduksjonsprogram: Gjelder for nyankommet utlending mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har fått Side 11 av 33

12 Sak 11/15 a) Asyl b) Oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktninger c) Fornybar oppholdstillatelse etter utlendingslovens 38 d) Oppholdstillatelse som familiemedlemmer til personer nevnt i bokstav a), b) og c) e) Fornybar oppholdstillatelse etter utlendingslovens 53 Pr. i dag (desember 2014) har vi 26 personer på introduksjonsprogram og introduksjonsstønad. Kommunens ansvar for introduksjonsprogram til bosatte flyktninger: Så snart som mulig og innen 3 måneder. Programmet skal være helårig og på full tid (37,5 timer per uke 5 uker ferie) Programmet skal inneholde: -norskopplæring -samfunnskunnskap -tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til næringsliv Programmet varer i 2 år. Kan utvides til 3 år Deltagerne har rett til introduksjonsstønad Det skal lages en kvalifiseringsplan på hver enkelt deltager Det er i dag utfordrende å fylle lovens krav om 37,5 timer godkjent aktivitet per uke. Veien videre etter introduksjonsprogrammet: Hver deltager kartlegges før oppstart på introduksjonsprogram. Kartleggingen/kvalifiseringsplanen inneholder: Hvilken skolegang de har før de kom til Norge Hvilken arbeidspraksis de har før de kom til Norge Deltagerens ønsker om utdanning/arbeid Realistiske planer om hva som er mulig å få til, og hvordan/hva som må til for å nå målet Planene evalueres av flyktningetjenesten og deltager hvert halvår. I tillegg til norskopplæring ved VO har deltagerne språkpraksis eller arbeidspraksis i ordinære bedrifter. Det er svært viktig med et nært samarbeid med voksenopplæringene i Leirfjord og Alstahaug. Vi har i dag jevnlige møter med begge. 3. Voksenopplæring Introduksjonsloven sier at kommunen skal tilby gratis norskopplæring 550 timer og samfunnskunnskap 50 timer til bosatte flyktninger og deres familiegjenforente og familiegjenforente fra land utenfor EØS. Kommunen skal tilby gratis opplæring utover 600 timer til de som har behov for det. Kommunen skal også tilby opplæring mot betaling for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS. Kommunen skal sørge for tilbudet i egen regi eller i regi av andre institusjoner som kommunen godkjenner. Jfr. Introduksjonsloven 17 og 18. Leirfjord VO tilbyr undervisning i 24t/uke (18 klokketimer) med en gruppe som i utgangspunktet skal telle 5-7 elever. I realiteten har vi hatt mellom 6-10 elever. Gjennomsnittet de siste 21mndr er 7,7 elever. Unntatt er en periode april til juni hvor vi har hatt 2 grupper, og leide inn ekstra lærer. Det har periodevis vist seg vanskelig å få overført elever til AVO så raskt som vi ønsker. Årsaker har blant annet vært: Plassmangel ved Alstahaug VO, elever med særskilte vansker, elever med lang og kronglete reise. Noen har i perioder fått tilbud om bare 3 timer per dag (15 timer i uka) ved Alstahaug VO. Det er uheldig at nylig Side 12 av 33

13 Sak 11/15 bosatte blir gående uten fulltidsaktivitet i mange måneder. Per i dag får alle tilbud om opplæring med det samme de kommer. En fordel med å ha få timer pr. dag/uke er at perioden med undervisning vil bli lengre. Det tar lenger tid å gjennomføre «grunnpakken». Utfordringa er å gi tilbud i de resterende timene. Samtidig vil det jo være mer tid til disposisjon til andre aktiviteter med få undervisningstimer, og dermed lettere å utnytte tida mer målrettet. Her skal en være oppmerksom på at 24 timer i uka tilsvarer 18 klokketimer aktivitet, og 15 timer tilsvarer 11 klokketimer. Det er dermed et udekket behov for aktivitet på 19,5 timer/26,5 timer per uke igjen etter opplæringa, da loven forholder seg til klokketimer, mens undervisningen telles i skoletimer. VO I Leirfjord får gjennomsnittlig én ny elev inn i klassen hver 3. uke. Dette kan bidra til å vanskeliggjøre en individuell tilpasning av undervisningen. Det at det til en hver tid er bare én lærer i klassen gjør at man kan bli lite fleksibel. To klasser og flere lærere kunne bidratt til mer tilpasset undervisning. På den andre siden bør gruppa for de elevene med mest behov for oppfølging være relativt lita, 5 7 deltakere. Hvis alle skal få sin norskopplæring i Leirfjord vil antallet fort bli slik at en enten har to store grupper, eller en må ha tre grupper. Dette vil i så fall enten gi for dårlig oppfølging av den enkelte, eller medføre at en trenger flere lærere. Ideelt sett bør en gruppe være sammensatt av elever med tilnærmet likt ferdighetsnivå. Det vil da være enklere å gi tilpasset undervisning til hele gruppa. Med bare to grupper vil det kunne være vanskelig å få en slik sammensetning. Ved Alstahaug VO er det flere elever, og det å sette sammen grupper med tilnærmet likt ferdighetsnivå er betydelig lettere. I og med at det er få ansatte ved Leirfjord VO, er det rimelig å anta at det kan være begrenset hva miljøet kan gi av faglig utvikling sammenliknet med et større fagmiljø. Selv om det gjennom avtale er gitt anledning til både planlegging og kurs sammen med Alstahaug, blir det nok i en hektisk hverdag lite tid til dette. Ved en overføring av all norskopplæring til Leirfjord vil vi ha behov for å disponere hele andre etasje i Kulturhuset. En vil da ha tilstrekkelig rom for undervisning samt nødvendige kontorfasiliteter. Kontor som VO har benyttet (i trappa), kan disponeres til f.eks. lager for musikkorps/kulturskolen. Gruppeinndeling vil kunne være: 1. Begynner-/Alfagruppe 24t/u 2. Spor 1 20t/u 3. Spor 2 20t/u Erfaringsmessig vil det ikke være en alfagruppe til en hver tid. Det er også mer sjelden at en bosetter analfabeter og elevene vil dermed jevnt over tidlig få grunnleggende norskferdigheter. Denne klassen er satt opp med 24 timer per uke, så det blir en nokså intensiv begynneropplæring. Elevene vil så gradvis bli sluset inn på spor 1 ved at vi slår sammen klassene gradvis i flere timer etter hvert. Et eventuelt spor 3 må vurderes om det er praktisk og økonomisk mulig å gjennomføre i Leirfjord eller om vi skal kjøpe denne tjenesten hos AVO. Det vil jo sannsynligvis bli et lite antall elever som trenger dette tilbudet. En vet ikke om Alstahaug er villig til å selge Leirfjord et mindre antall plasser for de mest viderekommende elevene, men en har fått signaler om at prisen per elev vil bli betydelig høyere enn dagens pris. Opplegget vil allikevel kunne by på problemer med å få satt sammen mest mulig homogene grupper hva angår ferdighetsnivå. Ved Leirfjord VO er det en nokså romslig praksis når det gjelder opplæring utover 600 timer. Stort sett har elevene blitt gitt anledning til fortsatt opplæring til elevene enten har begynt på grunnskole eller er kommet i jobb eller andre tiltak i regi av NAV. Dette bør struktureres bedre Side 13 av 33

14 Sak 11/15 i fremtiden. For noen elever vil det være naturlig å fortsette opplæring til A2-nivå, skriftlig og muntlig, er nådd,og avsluttende norskprøve er bestått. På den andre siden bør en skille ut de som heller bør sikte seg inn på å komme i praksis og jobb tidligere i opplæringsløpet. Det begrensede antall praksisplasser en har, bør prioriteres til denne gruppen. Det bør også gis mer behovsprøvd opplæring til de elevene som sikter mot videregående opplæring. For å sette elevene bedre i stand til å ta disse valgene må en gjøre dem mer bevist på egen læring. VO vil delta i prosjektet «Vurdering for læring». Vi håper dette vil føre til at elevene får et mer aktivt forhold til individuell opplæringsplan og dermed hvor mange timer de har til disposisjon, som igjen vil føre til større egeninnsats. Mye av dette både opplæring ut over 600 timer, veiledning av elever i forhold til valg de bør ta og deltakelse i «Vurdering for læring» gjøres også ved Alstahaug VO. 4. Økonomiske forhold Tabellen viser regnskapstall fra siste 5 år. Tilskuddet kommunen får beregnes med et grunntilskudd og et persontilskudd. For 2014 var dette ,- i grunntilskudd og persontilskudd år 1: ,-, år 2: ,- og år 3: ,-. Tilskuddet kommunen får vil derfor variere fra år til år utfra sammensetningen og antallet flyktninger som deltar i norskopplæringen, og i forhold til hvor langt de er kommet. En gjør oppmerksom på at tilskudd bare gis til opplæring i norsk og samfunnsfag, ikke til grunnskoleopplæring. I denne saken er det bare norskopplæringen, og utgifter knyttet til denne, som vurderes. En kan se av tabellen at de siste fire årene har antallet plasser Leirfjord kommune har kjøpt i Alstahaug vært relativt stabilt. Dette gir dermed et godt grunnlag for å vurdere kostnader framover. Tilskudd Alstahaug Norsk/samf.fag Alstahaug Grunnskole Avsetning fond Bruk av fond Vedtak fattet i kommunestyret i sak 63/14: Fra 2015 starter en gradvis utvidelse av undervisningstilbudet ved Leirfjord VO. Nye elever som kommer etter (begynner) og fullfører utdannings-programmet ved Leirfjord VO. Elever som allerede går ved Alstahaug VO, kan fullføre sitt utdanningsløp der. Utvidelsen av voksenopplæringstilbudet i Leirfjord gjøres (i første halvår) ved stillingsutvidelse, fleksibel timetalls- og gruppedeling, samt engasjement av ekstra lærer ved behov. Fra forutsettes det en mer permanent dimensjonering av bemanning, timetall og gruppestørrelser ved Leirfjord VO. En forutsetter at Leirfjord kommune fortsetter å kjøpe grunnskoleundervisning fra Alstahaug som før. I fortsettelsen kan det vurderes om det også er hensiktsmessig å kjøpe 2-4 elevplasser for undervisning på «høyere nivå» fra Alstahaug. En eventuell merkostnad med omleggingen, tas ved en budsjettregulering i Side 14 av 33

15 Sak 11/15 I tråd med ovenstående vedtak er følgende beregning gjort i forhold til kostnader for 2015 og påfølgende år: 2015: Økte driftsutgifter ca ,-. Reduserte utgifter vil være til skyss (ca ,-) og redusert betaling til Alstahaug for plasser. Forutsetninger er at en øker ut bemanningen ved voksenopplæring i Leirfjord med ca 2 årsverk. Det er fra økt med 0,5 årsverk, og ytterligere 1,5 årsverk kommer i tillegg fra Noe økte utgifter til øvrig drift er også inntatt, men de er veldig små. Det er budsjettert med kjøp av tjenester fra Alstahaug til norskopplæring i 2015 med kr ,-. En vet ikke hvor mye av dette det vil være bruk for i 2015, før faktura for 1. halvår foreligger, og hva netto økning i utgift vil bli er derfor vanskelig å fastslå. En foreslår derfor at budsjettet ikke reguleres før til høsten. De økte utgiftene dekkes inn ved noe mindre overføring til flyktningetjenesten (skyssutgifter til norskopplæring utgiftsføres her) og ved bruk av disposisjonsfond og videre: Økte utgifter for et fullt driftsår vil ligge mellom og Hvis en forutsetter at all kjøp av norskopplæring i Alstahaug er avsluttet (og med utgangspunkt i budsjettert beløp for 2015), vil netto økning ligge rundt ,-. Begge voksenopplæringene gjør en god jobb med deltagerne, og evaluering av de to ordningene er gjort på bakgrunn av praktiske ting rundt ordningene. Alstahaug voksenopplæring: Færre undervisningstimer enn det som blir gitt i Leirfjord. Få bussavganger som gjør at deltagerne må vente på buss i mange timer. Endring av rutene nylig, gjør at deltagerne ikke når oss i åpningstiden vår. Vanskeligere å kombinere med språkpraksis Når deltagerne har time til lege/helsesøster/tannlege/nav, blir det stort fravær fra skolen Vi får annenhånds informasjon om deltagerne, gjennom rektor og sekretær Utfordrende i forhold til deltagere med små unger. Kommer seg ikke raskt hjem ved f.eks. barns sykdom Ekstra kostnad med busskort Informasjon til deltagerne må gis ved hjemmebesøk eller timeavtale på Nav Følger skoleruta, så Leirfjord voksenopplæring tar all undervisning i skoleferier for alle deltagere Leirfjord voksenopplæring: 24 undervisningstimer i uka Deltagerne har gåavstand til skolen Lettere å kombinere skole og språkpraksis. Avdelingsleder får kontinuerlig og direkte dialog med deltagerne om utplassering Timeavtaler kan gjøres uten stort fravær fra skolen Vi har direkte kontakt til lærerne, son gir oss førstehånds informasjon om elevene Deltagere med små barn kommer seg raskt til barnehage, skole, dagmamma ved barns sykdom eller om de skal følge barn til timeavtaler Hvis alle deltagere i programmet hadde gått i Leirfjord kunne vi gitt felles informasjon og beskjeder mens elevene er på skolen. Vi kunne hatt jevnlig informasjon om temaer som: - Generell bo-veiledning - Søppelhåndtering Side 15 av 33

16 Sak 11/15 - Vask/rundvask - Arbeidsrelatert informasjon - Støtteordninger i Nav o.l. 5. Integreringstiltak i kommunen Barn med i idrettslag og andre foreninger. Bistå med utstyr/klær slik at de kan være med på skoleturer, aktiviteter etc. Inkludere, ikke ekskludere. Prosjekt: - «Line dance» (midler gjennom fylkesmannen) - «Jentebølgen HOT» med strikkekafe - Flerkulturell aften (ikke i 2014) - Felles turer/aktiviteter (Trones, Moheia badeland) - Fjelltrim (midler gjennom fylkesmannen) - Strikkekurs etc. (midler gjennom fylkesmannen) - Skikurs kommer (midler gjennom fylkesmannen) Støtte til treningskort 6 mnd. x 2 Støtte til lån av hall en gang pr. uke. Menn/gutter over 16 år Svømming for damer/jenter hver 14. dag Ut fra en generell vurdering kan det sies at det er utfordrende for flyktningetjenesten å oppfylle bestemmelsene i introduksjonsordningen. Dette vil nok være lettere hvis norskopplæringen foregår i Leirfjord, all den tid deltakerne da vil være «tilgjengelig» for flyktningetjenesten. Tid, som i løpet av dagen ikke brukes til norskopplæring, vil da kunne brukes til annen undervisning/andre tiltak. Utfordringene med å skaffe plasser til språkpraksis vil være de samme, og her bør man uansett se på hvilke tiltak som kan være aktuelle for å bedre tilgangen på plasser. Kommunen selv bør nok ta et større ansvar her. Videre er det klart at å kjøpe norskopplæring i Alstahaug,isolert sett, nok er billigere enn å drive all opplæring i Leirfjord. Det vil i Alstahaug kunne gis en mer differensiert undervisning, der den enkelte lettere får opplæring tilpasset sitt nivå. Samtidig bruker deltakerne tid på reise til og fra skolen, tid som kunne vært brukt til andre tiltak innen introduksjonsordningen. Det er også et poeng at det vil lettere for flyktningene å kontakte flyktningetjenesten/nav når de trenger det, hvis de befinner seg i Leirfjord. Vedtaket fra sier at de som ønsker å fullføre sitt opplæringsløp ved VO Alstahaug skal gis mulighet til dette. Det er på nåværende tidspunkt uavklart om Alstahaug ønsker å tilby dette for deltakere fra Leirfjord, hvis avtalen sies opp. Vedlegg: Side 16 av 33

17 Sak 12/15 ALMÅS AUTO - SALG AV AKSJER Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 255 &55 Arkivsaksnr.: 15/114-3 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune selger sine aksjer i Almås Auto AS for kr til Almås Auto. Beløpet overføres næringsfond II. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 16/15 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Leirfjord kommune selger sine aksjer i Almås Auto AS for kr til Almås Auto. Beløpet overføres næringsfond II. Saksutredning: Leirfjord kommune bidro i 1985 med kr i innskudd aksjekapital i Almås auto AS. Bedriften henvendte seg i mail datert til Leirfjord kommune med et ønske om å kjøpe kommunes sin aksjer i selskapet. Leirfjord kommune har ingen strategiske eierinteresser i Almås auto AS og det er dermed ingen grunn til at kommunen skal sitte med aksjer i selskapet. Det er også langt i fra kommunens primæroppgave å sitte med aksjeposter i private selskaper. Det er forholdsvis omfattende å verdisette kommunens aksjepost. Administrasjonen har valgt å vurdere verdien av kommunens aksje ut fra en gjennomsnittlig inflasjonsregning på årlig 2,7% fra 1985 frem til i dag. Det skulle tilsvare at verdien er på ca Siden det er flere usikkerhets momenter ved en slik verdisetting, samt at Almås auto er en lang og tradisjonsrik bedrift som tilbyr etterspurte tjenester i kommunen, så mener administrasjonen at en pris på vil være adekvat. Det anbefales at kommunen går igjennom resten av sin aksjeportefølje og gjør en vurdering om hensikten med Vedlegg: Side 17 av 33

18 Sak 13/15 ØKONOMIREGLEMENT FOR LEIRFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 250 &00 Arkivsaksnr.: 15/70-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar «Økonomireglement for Leirfjord kommune» med følgende tillegg: Budsjettarbeidsmøter for formannskap og kommunestyre tas inn i tabell i punkt Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 18/15 Behandling: Ivan Haugland fremmet følgende tilleggsforslag: Budsjettarbeidsmøter for formannskap og kommunestyre tas inn i tabell i punkt Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling med Ivan Hauglands tilleggsforslag. Vedtak: Kommunestyret vedtar «Økonomireglement for Leirfjord kommune» med følgende tillegg: Budsjettarbeidsmøter for formannskap og kommunestyre tas inn i tabell i punkt Saksutredning: Leirfjord kommune vedtok i 2003 et «Reglement for Leirfjord kommunes finansforvaltning «- Finansreglementet. Det er ikke vedtatt et økonomireglement. Et økonomireglementet har som formål å : Å beskrive kommunens økonomi og regnskapssystem Å bidra til en effektiv og forsvarlig økonomiforvaltning i kommunen Å bidra til en bedre økonomistyring, og tydeliggjøre myndighetsfordeling Å gi de folkevalgte et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag Å dokumentere noen viktige økonomirutiner Økonomireglementet er bygget opp med budsjett- og regnskapsteori sammen med fremgangsmåter (rutiner) for hvordan vi løser de viktigste spørsmålene i vår egen økonomiforvaltning. Side 18 av 33

19 Sak 13/15 Økonomireglementet er bygget opp med NKKs normalreglement som grunnlag og tilpasset vår kommunes behov. I arbeidet er det også sett til Alstahaug kommunes reglement, samt at det har vært en gjennomgang av reglementet med økonomisjefen. Det skulle naturlig vært et kapittel om Investering og rutiner rundet dette. Økonomisjefen arbeider nå med å utarbeide et reglement i fht nye føringer for investering. Når dette er klart vil det komme til politisk behandling. Vedlegg: Reglement Side 19 av 33

20 Sak 14/15 PLAN FOR FIBERUTBYGGING I LEIRFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: N64 Arkivsaksnr.: 15/307-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommunestyre vedtar plan for oppstart av utbygging med høykapasitets fibernett i Leirfjord kommune. Prosjektets organisering framgår av planen med følgende endring i punkt 5-Organisering: Styringsgruppe for prosjektet er formannskapet. Med forbehold om kommunestyrets godkjenning, legges planen på høring. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 21/15 Behandling: Ivan Haugland fremmet administrasjonssjefens innstilling med følgende endring i punkt 5- organisering: Styringsgruppe for prosjektet er formannskapet. Ivan Hauglands forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Leirfjord kommunestyre vedtar plan for oppstart av utbygging med høykapasitets fibernett i Leirfjord kommune. Prosjektets organisering framgår av planen med følgende endring i punkt 5-Organisering: Styringsgruppe for prosjektet er formannskapet. Med forbehold om kommunestyrets godkjenning, legges planen på høring. Administrasjonssjefens innstilling: Leirfjord kommunestyre vedtar plan for oppstart av utbygging med høykapasitets fibernett i Leirfjord kommune. Prosjektets organisering framgår av planen. Med forbehold om kommunestyrets godkjenning, legges planen på høring. Saksutredning: Leirfjord kommune har satt av økonomiske midler i 2015 og 2016 med tanke på å starte utbyggingen av et høyhastighets fibernett i Leirfjord kommune. Det arbeides også med å få søkt andre offentlige instanser om midler til finansieringen. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet tildeler hvert år midler til utbyggingsprosjekter for bredbåndutbygging. Dette forutsetter bl.a at kommunen har utarbeidet en plan som har vært på Side 20 av 33

21 Sak 14/15 høring minst en måned. I tillegg skal kommunen vedta en prosjektorganisering i forbindelse etableringen av fiberprosjektet. Søknadsfristen 2015 er 15. mai. Kommunalsjef Samfunn, Øyvind Toft, har ledet arbeider/arbeidsgruppen med en plan for fiberutbygging i Leirfjord kommune. Sammen med Karl Magnus Strandvold, HALD-IKT og Arne Johan Grimstad Blyseth ved Teknikk og kultur, er det utarbeidet et forslag til plan hvor også organiseringen av prosjektet(ene) framgår. Det vises til prosjektforslaget «Fiberutbygging Leirfjord» som følger vedlagt. For å sikre at planen har vært på høring før søknadsfristen går ut, anbefales det at formannskapet legger planen ut på høring med forbehold om kommunestyrets tilslutning. Vedlegg: Fiberutbygging Leirfjord Plan for utbygging av fiberkabel med bredbånd til innbyggerne og næringslivet i Leirfjord kommune. Side 21 av 33

22 Sak 15/15 BENYTTELSE AV FORKJØPSRETT - LØKVIKA FISKERIHAVN Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: 220 P30 Arkivsaksnr.: 15/296-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune velger å benytte seg av forkjøpsrett for Løkvika Fiskerihavn. Leirfjord kommune tar kontakt med Kystverket om mulig overtagelse vederlagsfritt, da det foreligger signaler fra departementet om vederlagsfri overføring fra Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 24/15 Behandling: Trine Fagervik fremmet følgende forslag: Leirfjord kommune velger å benytte seg av forkjøpsrett for Løkvika Fiskerihavn med sikte på videresalg av denne i tillegg til kommunens allerede eksisterende eiendom i området. Ivan Haugland fremmet følgende forslag: Leirfjord kommune velger å benytte seg av forkjøpsrett for Løkvika Fiskerihavn. Leirfjord kommune tar kontakt med Kystverket om mulig overtagelse vederlagsfritt, da det foreligger signaler fra departementet om vederlagsfri overføring fra Ved avstemning ble Ivan Hauglands forslag vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Mindretallet stemte for Trine Fagerviks forslag. Vedtak: Leirfjord kommune velger å benytte seg av forkjøpsrett for Løkvika Fiskerihavn. Leirfjord kommune tar kontakt med Kystverket om mulig overtagelse vederlagsfritt, da det foreligger signaler fra departementet om vederlagsfri overføring fra Administrasjonssjefens innstilling: Alternativ 1: Leirfjord kommune velger å ikke benytte seg av forkjøpsrett for Løkvika Fiskerihavn Alternativ 2: Leirfjord kommune velger å benytte seg av forkjøpsrett for Løkvika Fiskerihavn Saksutredning: Kystverket har henvendt seg til Leirfjord kommune om vi ønsker å benytte oss av våres forkjøpsrett til ikke aktive fiskerihavner. Havnen er på ca 2000 kvm, der Leirfjord kommune eier ca 50 %. Av arealet. Historikken bak havnen går tilbake til 1970 tallet. Kystverket startet anlegget og det var i utgangspunktet slik at moloen skulle etableres av Leirfjord kommune. Kystverket skulle mudre havnen. Leirfjord kommune møte på en del utfordringer med etableringen av moloen. Den ble lagt for langt ut på kanten og det ble både økonomiske og tekniske utfordringer som følge av dette. Det ble også mudret et areal på nordsiden av Side 22 av 33

23 Sak 15/15 moloen på ca m3. På grunn av grunnforhold av kvikkleire ble ikke havna/moloen ferdigstilt på en tilfredsstillende måte. Den er åpen mot vest og gir dermed ikke særlig god skjerming mot vær fra vest/sørvest til nordvest. Grunnet de overnevnte formål er havnen lite benyttet av fiskerinæringen og andre. Havnen vurderes således som en ikke næringsaktiv statlig fiskerihavn av Kystverket Nordland. Slik moloen fremstår i dag er første del egnet til parkering, lagring av masser ol. Ytre del av moloen består av består av grove steinmasser uten toppdekke og er således ikke egnet til bruk. Området inngår i reguleringsplan for Løkvik Vest, , Planformål er kjørevei parkering, naust, forretning/kontor, jordbruk m.m. Det ble varslet oppstart av privat reguleringsplan i juni Forhåndsvarsel og planprogram ute på høring I planforslaget legges det opp til at det skal kunne legges til rette for etablering av rorbuer, ivaretakelse av eksisterende naust og tinglyste rettigheter, samt tilrettelegge for småbåthavn. Planprogram ble vedtatt av plan og næringsutvalget I planprogrammet står det at Leirfjord kommune har kjøpt og videresolgt arealene fra kystverket. Dette stemmer ikke. Den videre saksgang vil være at tiltakshaver sender et reguleringsplanforslag med planbeskrivelse og planbestemmelser til Leirfjord kommune. Den kan ikke godkjennes før privatrettslige forhold i planområdet er ordnet opp i. Planen kan heller ikke vedtas uten at Kystverket enten har solgt/avhendet arealene til noen som akseptere denne reguleringen (eksempelvis tiltakshaver) eller godtar at tiltakshaver omregulerer deres arealer. Kystverket har fått foretatt en verdisetting av Løkvik fiskerihavn utført av Helgeland Byggekontroll AS. Det er med andre ord ikke foretatt en tilstandsvurdering av anlegget. Kun med formål på fritt salg. Takstmann vurderer markedsverdi for salg av havneanlegg til næringsformål for å være svært begrenset i forhold til prismessig konkurranse. Havna vurderes i dag til kun å ha noen lokal verdi for tilstøtende eiendommer, naust og småbåter i det maritime nærmiljøet. Havnas markedsverdi vurderes til: kr ,-. Med bakgrunn i at Leirfjord kommune allerede eier 50 % av anlegget så vil et salgsvederlag komme på kr Siden det ikke er tatt en tilstandsvurdering utover det som kan bekreftes visuelt og gjennom enkle undersøkelser, så er det høyst usikkert på hvilke kostnader som vil påløpe hvis moloen skal rase ut Siden siste kontakt mellom Leirfjord kommune og kystverket, har Samferdselsdepartementet lagt frem en ny havnestrategi - her står det at statlige fiskerihavner skal vurderes overført til kommunene i Det er all grunn til å tro at da overføres havnen kostnadsfritt til alle kommuner som har ikke aktive fiskerihavner. I denne sammenheng har Kystverket sendt et brev til Samferdselsdepartementet for å få en del avklaringer som får betydning for avhendingsarbeidet som gjennomføres av Kystverket. Kystverket vil på nåværende tidspunkt ikke gjennomføre ytterligere avhendinger før de har mottatt svar på vår henvendelse til departementet. Kystverket ber likevel Leirfjord kommune avklare om kommunen vil benytte seg av sin forkjøpsrett.. Leirfjord kommune har verken i økonomiplanens investeringsdel eller i noen andre strategiske planer signalisert at det er ønskelig å kjøpe opp og at det skal være retningsgivende å kjøpe opp ikke aktive fiskerihavner. Side 23 av 33

24 Sak 15/15 Vedlegg: Side 24 av 33

25 Sak 16/15 UTREDNING AV ALTERNATIVE KOMMUNESTRUKTURMODELLER I REGIONEN - VIDERE FRAMDRIFT Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune vedtar videre arbeid og fremdrift med kommunestrukturreformen etter følgende fremdriftsplan: Administrasjonen bes legge fram politisk sak om oppgavefordeling/nye oppgaver til kommunene, jfr Stortingsmelding fra mars Dette i hht kommunestyrevedtak i sak 39/14: «Leirfjord kommune skal på selvstendig grunnlag utrede hvorvidt vi er i stand til å håndtere nye oppgaver i fra staten». Leirfjord kommune avventer resultatene av arbeidsgruppens (rådmenn/adm.sjef HALD/Vefsn) arbeid med å se på konsekvensene av sammenslåing. Når arbeidet er avsluttet legges saken fram til politisk behandling. Alle folkemøter og folkeavstemning utsettes til overnevnte saker er ferdigbehandlet politisk i kommunen Kommunestyret nedsetter en tverrpolitisk gruppe hvor alle partiene i kommunestyret er representert. Gruppen får i oppgave å organisere/bestemme form, innhold og deltagere på folkemøtene. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 22/15 Behandling: Kay Rune Nersund fremmet følgende forslag: Leirfjord kommune vedtar videre arbeid og fremdrift med kommunestrukturreformen etter følgende fremdriftsplan: Administrasjonen bes legge fram politisk sak om oppgavefordeling/nye oppgaver til kommunene, jfr Stortingsmelding fra mars Dette i hht kommunestyrevedtak i sak 39/14: «Leirfjord kommune skal på selvstendig grunnlag utrede hvorvidt vi er i stand til å håndtere nye oppgaver i fra staten». Leirfjord kommune avventer resultatene av arbeidsgruppens (rådmenn/adm.sjef HALD/Vefsn) arbeid med å se på konsekvensene av sammenslåing. Når arbeidet er avsluttet legges saken fram til politisk behandling. Alle folkemøter og folkeavstemning utsettes til overnevnte saker er ferdigbehandlet politisk i kommunen Kommunestyret nedsetter en tverrpolitisk gruppe hvor alle partiene i kommunestyret er representert. Gruppen får i oppgave å organisere/bestemme form, innhold og deltagere på folkemøtene. Magnar Johnsen fremmet administrasjonssjefens innstilling. Side 25 av 33

26 Sak 16/15 Ved avstemning ble Kay Rune Nersunds forslag vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Mindretallet stemte for Magnar Johnsens forslag. Vedtak: Leirfjord kommune vedtar videre arbeid og fremdrift med kommunestrukturreformen etter følgende fremdriftsplan: Administrasjonen bes legge fram politisk sak om oppgavefordeling/nye oppgaver til kommunene, jfr Stortingsmelding fra mars Dette i hht kommunestyrevedtak i sak 39/14: «Leirfjord kommune skal på selvstendig grunnlag utrede hvorvidt vi er i stand til å håndtere nye oppgaver i fra staten». Leirfjord kommune avventer resultatene av arbeidsgruppens (rådmenn/adm.sjef HALD/Vefsn) arbeid med å se på konsekvensene av sammenslåing. Når arbeidet er avsluttet legges saken fram til politisk behandling. Alle folkemøter og folkeavstemning utsettes til overnevnte saker er ferdigbehandlet politisk i kommunen Kommunestyret nedsetter en tverrpolitisk gruppe hvor alle partiene i kommunestyret er representert. Gruppen får i oppgave å organisere/bestemme form, innhold og deltagere på folkemøtene. Administrasjonssjefens innstilling: 1. Leirfjord kommune vedtar videre arbeid og framdrift med kommunestrukturreformen etter foreslåtte intensjonsplan for VHALD kommunene. Saksutredning: Kommunestyret behandlet sak om videre deltakelse, fase 2, i kommunestrukturprosjektet i sak 39/14 og fattet slikt vedtak: 1. Leirfjord kommunestyre vedtar videre deltakelse (fase 2) i kommunestrukturprosjektet. 2. Leirfjord kommunestyre vedtar følgende handlingsplan for fase 2: a. Administrasjonssjefen utarbeider søknad til KMD om tilskudd på inntil kr for å dekke kostnader knyttet til informasjon og folkehøring. b. Felles seminar for kommunestyrerepresentanter i de deltakende kommuner i november c. Leirfjord kommune inviterer til åpne informasjons/folkemøter i første halvdel 2015, for å informere om kommunestrukturprosjektet og for å stimulere til debatt i forkant av kommunestyrevalget høsten Side 26 av 33

27 Sak 16/15 3. Leirfjord kommune vil ikke ta stilling til ny kommunestruktur før i neste valgperiode. Før vi tar stilling til spørsmålet om kommunestruktur, må det avklares om kommunene blir tildelt nye oppgaver i fra staten. Leirfjord kommune skal på selvstendig grunnlag utrede hvorvidt vi er i stand til å håndtere nye oppgaver i fra staten. Før kommunen tar stilling til ny kommunestruktur skal det også avklares hvilken tjenesteproduksjon innbyggerne i Leirfjord kan forvente seg i en større kommune, og nivået på kommunale avgifter. En rådgivende folkeavstemning skal avholdes i Leirfjord før kommunestyret tar stilling til spørsmålet om kommunesammenslåing. Side 27 av 33

28 Sak 16/15 Prosessen med utredning av ny kommunestruktur er godt i gang og er nå inne i fase 2. Siden vedtaket ble gjort i kommunestyret er punkt 1 og 2 a og b gjennomført,. Punkt 2 c er under planlegging. Prosjektet er organisert slik at rådmennene/adm sjef i HALD kommunene samt Vefsn har fungert som arbeidsgruppe, og ordførerne i de samme kommunene har fungert som styringsgruppe. I sitt møte den 06. januar d.å. ble styringsgruppa (ordførerne) for kommunestrukturprosjektet enige om en intensjonsplan for det videre arbeidet med kommunestruktur. I dette dokumentet skisserer man følgende mål: Hovedmål: Etablere en livskraftig og attraktiv kommune på Helgeland. Sikre en god demokratisk styring av den nye kommunen. Sikre og videreutvikle kvalitet og tilgjengelighet i tjenestene til innbyggerne Sikre at den nye kommunen er i stand til å påta seg nye oppgaver, jfr. ekspertutvalgets sluttrapport. En viktig faktor for ny kommune vil være å få på plass en fastlandsforbindelse for Herøy og Dønna. Delmål: Styrke grunnlaget for offensiv og samordna næringsutvikling og et rikt kulturliv i hele kommunen. Styrke grunnlaget for en godt fungerende bo- og arbeidsmarkedskommune Legge til rette for bred deltakelse og involvering i det politiske arbeidet, under dette vurderes etablering av folkevalgte områdeutvalg. Styrke kompetansen i organisasjonen for å gi innbyggerne god kvalitet på tjenestene Være en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de ansatte. Opprettholde desentralisert tilgjengelighet på tjenestetilbudet Styrke grunnlaget for kostnadseffektive tjenester. Styringsgruppen konkluderer foreløpig med at kommunesenteret legges til Mosjøen alternativt Sandnessjøen. Til kommunesenteret legges strategisk ledelse og spisskompetanse. Styringsgruppa legger også følgende til grunn : at en skal beholde og videreutvikle følgende tjenester i dagens kommuner: o Barnehage o Grunnskole o Heldøgns omsorgstjenester o Helsetjenester o Servicetorg/eks sosiale tjenester/nav, enkle tekniske tjenester mm) At det skal inngås en egen omstillingsavtale mellom partene - og den enkelte arbeidstaker, som sikrer de ansatte videre arbeidsforhold i kommunen. Veien videre Arbeidsgruppen har starta arbeidet med å konkretisere evt konsekvenser av en endring av kommunestruktur i fht 3 alternativ - Ingen endring i kommunestruktur/geografiske grenser - HALD - VHALD Faktorer som skal ses på er bl a: Pensjonsforpliktelser Side 28 av 33

29 Sak 16/15 Økonomiplanene/investeringsbehov Gjeld/fond Gebyrer/eiendomsskatt Tjenestenivå og kompetansenivå evne til å løse dagens oppgaver og fremtidige oppgaver Hvilke tjenester kjøpes i dag Arbeidsgruppen er i dialog med aktører for bl a å få et arbeid med elektroniske spørreskjemaer raskt i gang, slik at resultatet er klart til folkeavstemmingen. I dette arbeidet legges også til grunn regjeringens forslag til endringer i oppgavefordeling, som ble klart , og fremlagt i Stortingsmelding 14( ) «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» Det har de siste månedene kommet flere innspill fra andre kommuner/regioner om utredninger av andre alternativer enn de kommuner som intensjonsplanen omfatter, - Sør Helgeland som bl a har skissert en stor kommune sør for Korgfjellet - Nesna kommune, som bla a skisserer en kystkommune, f eks HALD + Nesna - En «indre kommune» med Vefsn, Hemnes, Grane og hattfjelldal Det blir derfor viktig at kommunestyret avklarer den retning det videre arbeid for Leirfjord kommune skal inneholde, og om det skal arbeides for en avklaring i hht intensjonsplanen fra styringsgruppen, innen 2015, eller om en skal bruke tiden frem til våren 2016 før en beslutning fattes. Det som bør være førende for Leirfjord kommune, er hva som gjør oss i stand til å sikre en best mulig utvikling for kommunen og regionen vi bor i, samt hva som sikrer best mulig tjenester til våre innbyggere. I dette perspektivet må også næringslivets interesser og mulighet for utvikling vektlegges. Frem til nå har endring i kommunestruktur primært vært drøftet på et overordnet t nivå. Det er nå særs viktig å nå ut til større grupper med informasjon og involvering i prosessen, til engasjerte innbyggere, ansatte, folkevalgte osv. Evt strukturendringer må i større grad konkretiseres, hvordan vil nye strukturer se ut, hva er viktig for innbyggere, ansatte og folkevalgte, at nye strukturer skal inneholde. Hvilke muligheter og evt konsekvenser ser en i de forskjellige alternativer. (jfr arbeidsgruppen svidere arbeid) For innbyggere, vil det i hht vedtak i fsk sak 8/15 i møte , bli avholdt 3 folkemøter i uke 20 og 21, samt 3 folkemøter etter sommeren. Det arbeides nå med den konkrete planleggingen innledere osv. Det er litt forskjellig hvordan de folkevalgte/politiske parti involveres i folkemøter. I enkelte kommuner har politiske parti /folkevalgte hatt i innledninger på folkemøter, i tillegg til eksterne innledere. Vedlegg: Side 29 av 33