Bergen, 4. mars Anne Høigård

Transkript

1 Bergen, 4. mars 2015 Anne Høigård

2 Disposisjon 1. Å lære språk 2. Språkbruk (pragmatikk) 3. Språksystem (det lingvistiske systemet) 4. Flerspråklige barn 5. Hva fremmer språkutviklingen best? Anne Høigård, 4. mars

3 1. Språkutvikling Språklæring / språktilegnelse / språkutvikling Anne Høigård, 4. mars

4 Hva vil det si å lære språk? 1. Å forstå og bruke de mange kroppsspråklige og prosodiske signalene som inngår i kommunikasjonen. 2. Å lære hva språket brukes til og hvordan det brukes (pragmatikk). 3. Å lære språksystemet (ord, uttale, grammatikk). 4. Å bli skrift- og tekstkyndig. Anne Høigård, 4. mars

5 Forutsetninger for språktilegnelsen Samspill - dvs. tovegs! Det må lønne seg følelsesmessig for barnet å snakke! Anne Høigård, 4. mars

6 Glem ordet språktrening Språk læres ikke gjennom trening! Vi trenger ikke vite hva barnet ikke kan, for å drive godt språkarbeid! Det fins ingen quick-fix når det gjelder språk. Språket læres når barnet inngår i sosial samhandling med andre. Språkarbeid og kulturarbeid er to sider av samme sak! Anne Høigård, 4. mars

7 Behavioristisk læringssyn Stimulus respons Imitasjon Tilrettelagte læringsbiter Enkeltindividet (monologisme) Mye av det språkmateriellet som markedsføres mot barnehagene i dag, er sterkt preget av et behavioristisk syn. Språktrening Anne Høigård, 4. mars

8 Sosiokulturelt læringssyn Sosial samhandling (interaksjon) Barnet ikke som enkeltindivid, men i en sosial og kulturell kontekst (dialogisme) Språklæring vil si å utvikle kommunikativ kompetanse å kunne bruke språket til å skape mening i en kontekst (situasjon). Anne Høigård, 4. mars

9 To bilder på læring (metaforer) Stigen Edderkoppspinnet Anne Høigård 9

10 2. Språkbruk Hva brukes språket til og hvordan brukes det? (Pragmatikk) Anne Høigård, 4. mars

11 Vi bruker språk til ulike formål f.eks. å: ha kontakt med andre oppnå noe uttrykke følelser fortelle utveksle synspunkter (samtale) få til engasjerende leik tulle og tøyse hilse, protestere, forklare, unnskylde, fantasere, takke, rose, oppfordre, love, kritisere, gi råd osv. SKAPE MENING I EN SOSIAL KONTEKST Anne Høigård 11

12 Konteksten er nødvendig for å forstå meningen med det som sies Jeg kommer igjen i morgen Hva betyr dette?/hvilken språkhandling er dette? Løfte/trøst Trussel Saklig opplysning Å lære språk handler ikke bare om å forstå ordene, men også om å tolke og forstå sosiale kontekster. Anne Høigård, 4. mars

13 Språkbruken kommer først! Barn er kommunikative fra fødselen av. De lærer seg å gjøre mer og mer ved hjelp av språket (å be om noe, å protestere, å navngi, å spørre osv.). Språkhandlinger. Barn lærer språksystemet gjennom de språkhandlingene de gjør dvs. når de kommuniserer og prøver å skape mening i situasjonen. Barn lærer å snakke ved å snakke! Anne Høigård 13

14 Utviklingen av språkbruk Barn lærer seg å gjøre flere og flere ting med språket Tidlig: - Å hilse / ta farvel - å navngi - å takke - å be om noe - å protestere - å spørre Seinere: - å tulle og tøyse - å rime - å beskrive - å resonnere - å lyge - å love - å snakke om språket - å ironisere Anne Høigård 14

15 Barnet gjør det de nære voksne gjør med språket takke be om unnskyldning begrunne argumentere fabulere /fortelle rose/gi kompliment kommandere kjefte beskylde/anklage osv., osv. jf. edderkoppspinnet! Anne Høigård 15

16 I rolleleiken kan barna prøve ut voksne språkhandlinger bestille drosje/pizza osv. varsle brannvesen/politi/lege invitere skjenne/irettesette kunngjøre begivenheter, f. eks. teater/sirkus tilby informere/opplyse osv., osv. Anne Høigård 16

17 3. Språksystem Semantikk (ordforråd), fonologi, morfologi, syntaks, tekstbinding. (Det lingvistiske systemet) Anne Høigård, 4. mars

18 Mønsteret i språklæringen 1. Imitasjon av uanalysert form 2. Analyse regler: Verb har -te/-de i fortid. Overgeneralisering 3. Justering og korrigering av reglene. Nye regler og unntak. ( Sterke verb har ikke ending i fortid. Verb med i i infinitiv har ei i fortid.) Sang gav spiste holdt Syngte gidde spiste holdte Sang gav speis holdt Anne Høigård, 4. mars

19 Vi retter ikke på barnas språk vi utvider Når vi retter på språket til et barn, flytter vi oppmerksomheten vekk fra innholdet og over på den ufullkomne språklige formen. Barn som blir rettet på, forstår som regel bare at de har sagt noe galt, ikke hva som var galt! Utviding ikke retting gjelder for enspråklige så vel som flerspråklige. Anne Høigård 19

20 Barn er ikke papagøyer. De arbeider med språksystemet. Få saksen! Jeg vil også sakse! Nå ska eg kanona! Her er bøndene i sjakkspillet. Jeg flytter en bønd. Jeg syr. - Jeg legger syret mitt her. De er så umiljølige! En leiseg bamse. Vil du bli med til Lars? Jeg blimte til Lars i går. 20

21 V. Grøver Aukrust: Tidlig språkstimulering og livslang læring en kunnskapsoversikt. Rapport til departementet 2006 (s.4) Talespråket i førskolealder viser flere relasjoner til moden leseforståelse. Det mest robuste funnet gjelder sammenhenger mellom vokabular ved overgangen fra barnehage til skole og senere leseforståelse. Barns vokabular viser relativ stabilitet fra slutten av barnehagealder og fram mot voksen alder i den forstand at barn som har et lite vokabular når de begynner på skolen også med sannsynlighet har det ved avslutningen av sin skolegang. og omvendt. Anne Høigård 21

22 Ordforrådet er avgjørende Påstand: 20 % av ungdomsskoleelevene kan ikke lese! De kan lese, men det skorter på leseforståelsen. Ordforråd solide begreper Tekstkompetanse Leseopplæring i barnehagen handler først og fremst om å bygge opp solide begreper hos barna og å gi dem mye erfaring med tekster! Anne Høigård, 4. mars

23 Ord og begrep Amir, 4 år, tegner og forteller eventyret om bukkene Bruse: Trollet bodde under under et vann med fart i. Mangler han begrepet foss? (I. Kjelaas i NOA nr 2, 2009, s. 58f.) Anne Høigård 23

24 Ord og begrep (forts.) Et ord har en form (lyden, uttrykket) [foss] og en ordboksbetydning ( vannfall, brusende vannmengde ). Dette er en sentral del av språksystemet i et språk. Et begrep er våre indre forestillinger. I tillegg til grunnbetydningen omfatter det også følelser og assosiasjoner ut fra de situasjonene vi har opplevd fenomenet i. Amir kjenner begrepet foss, det han ikke kjenner eller kommer på, er hvilket ord på norsk som uttrykker begrepet foss. Anne Høigård 24

25 Førstehåndserfaringer gir dype begreper Førstehåndserfaring vil si at en gjør direkte sanseerfaringer i den konkrete situasjonen. syn hørsel lukt smak berøring + følelser som glede, fortryllelse o.l. eller f.eks. redsel, uro o.l. Anne Høigård 25

26 Andrehåndserfaring gir grunne begreper Andrehåndserfaringer vil si at en får betydningen av et ord forklart / beskrevet / definert. Barnehagebarn har lite nytte av ordforklaringer! Anne Høigård 26

27 Hva er en brødfrukt? Anne Høigård, 4. mars

28 Grunne og dype begreper Appelsin Granateple Brødfrukt Netflix Påske Ramadan Geit Anne Høigård 28

29 Hva med bilder? Bilder i bildebøker, faktabøker, på internett og bilder som barn og voksne tar sjøl kan være glimrende utgangspunkt for samtale og dermed for begrepsdanning og språklæring. Slike bilder har en kontekst som utgjør en del av fortolkningen av bildene. Anne Høigård 29

30 Hva forestiller dette? Fra Malinovsky: Snakkepakken året rundt (2009) Anne Høigård 30

31 Hva med bilder? (forts.) Bildekort er kontekstfrie og gir lite næring til samtale Bildekort kan nok gi gjenkjenning dersom barna allerede har begrepet inne, men de er uegnet til å gi barna nye begreper! Hvorfor bruke bildekort av ting som barna har rundt seg og som de kan gjøre førstehåndserfaringer med? (mat, klær, legemsdeler, redskaper osv.) Anne Høigård 31

32 Boklesing, fortelling og leik utvider erfaringen Innlevelse I fantasien gjør vi erfaringer sammen med hovedpersonen i boka/fortellingen Følelser og assosiasjoner aktiveres I (rolle)leiken prøver barna ut, bearbeider og danner seg et dypere innhold i begrepene, f.eks: hva er det å være brannmann/politi, gå til lege/frisør, kjøre buss/tog, selge og kjøpe, være helt og redde folk og dyr, stemme ved valg osv. Skal vi leke en bok? Anne Høigård 32

33 Planlegg høgtlesing i god tid! Utlån av bøker i barnehagen til familier med andre morsmål enn norsk: Flerspråklige bøker Bøker som er oversatt til flere språk Norske bøker der tospråklig assistent / foreldre kan gjenfortelle boka på morsmålet før den leses på norsk. Bøker på nettet lest inn på flere språk. Bergen bibliotek Det flerspråklige biblioteket, Deichmanske bibl., Oslo Anne Høigård, 4. mars

34 Å bli tekstkyndig Fortelle forståelig i sammenheng uten samtalestøtte. Fortellingsgrammatikk d.v.s. våre indre forestillinger om hvordan en fortelling er bygd opp: 1. åpning hvem, når, hvor 2. midtdel 3. avslutning løsningen, ev. med en kommentar Det du sår hos 2-3-åringen, høster du hos 6-åringen. Anne Høigård, 4. mars

35 4. Flerspråklige barn Anne Høigård, 4. mars

36 Språkene støtter hverandre Tospråklig utvikling er en helhetlig utvikling der begge språkene utvikles Et godt utviklet førstespråk støtter utviklingen av andrespråket Skal et barn bli god i norsk (andrespråket) må vi styrke barnets førstespråk! Anne Høigård,

37 Isfjellmetaforen (Cummins 1984) Språkene springer ut av en felles, underliggende kompetanse En trenger ikke lære alt på alle språk! Anne Høigård 37

38 Eksempler på hva en bare trenger å lære ett språk Språkbruk: takke, foreslå, love, fabulere, unnskylde, tulle og tøyse, rime, fortelle osv. Situasjonsuavhengig språkbruk, dialogferdighet Begreper Tekstkompetanse. Forstå lengre tekster. Fortellingsstruktur Oppbygging av kunnskap, utvikling av tenkning Anne Høigård,

39 5. Hva fremmer språkutviklingen best? Anne Høigård, 4. mars

40 Hva fremmer språkutviklingen best? Fire hovedaktiviteter: musiske aktiviteter god samtale samvær omkring tekst allsidig leik Alle er genuint menneskelige samværsformer! Kultur! Språkarbeid = kulturarbeid Anne Høigård 40

41 Musiske aktiviteter Grunnlaget for språket ligger i det musiske: rytme, bevegelse, lyd sang dans musikk rim og regler språkleik Alle barn har glede og språklig utbytte av musiske aktiviteter. For de flerspråklige er gevinsten aller størst! (jf. Nora Kulset 2012) Anne Høigård 41

42 God samtale Ikke alle samtaler er gode samtaler! En god samtale er preget av gjensidighet. Den foregår i en følelsesmessig god atmosfære, og den handler om et emne som engasjerer samtalepartnerne. (NB! Også den voksne må engasjere seg!) Den strekker seg over flere turer om samme emne. Anne Høigård 42

43 Ulike typer replikker i samtalen 1. Innføringsreplikk. La barnet i størst mulig grad bestemme samtaleemne! 2. Tilknytningsreplikk. Si noe i direkte tilknytning til det barnet nettopp sa før du fører emnet videre. Utvid barnets replikk samtidig. Dermed bekrefter du at du tok imot det barnet sa. Gjennom tilknytningsreplikker ser du barnet! 3. Videreføringsreplikk. Før barnets emne videre gjennom spørsmål eller kommentar slik at barnet igjen inviteres til å si mer om samme emne. Barn: Vett du ka? Eg har såge ei løva! Voksen: Har du sett ei løva! Kor såg du an? Anne Høigård, 4. mars

44 Videreføringsreplikker (forts.) Kognitivt utvidende samtale i to betydninger: Mange turer om samme emne skaper en kontekst som gir fortolkningsstøtte for ukjente ord. Samtaleemnet utvides til å omfatte mer enn bare det som er her og nå (fortid, framtid, logiske relasjoner, årsakssammenhenger osv.) Anne Høigård 44

45 Tilretteleggingsreplikker/ tilretteleggingsspørsmål Til barn med lite språk eller med lite norsk: Spør om noe du veit de kan svare på! Det handler om å la barnet delta i samtalen med noe de kan! (Jf. samspill og det følelsesmessige.) Anne Høigård, 4. mars

46 Spørsmål til barn Reelle spørsmål (= autentiske spørsmål) er gode spørsmål. Den som spør, veit ikke svaret, men spør for å få vite noe. Kontrollspørsmål er dårlige spørsmål. Den som spør, veit svaret allerede. Ødelegger lett en samtale. Anne Høigård, 4. mars

47 Planlegg samtaler i tillegg til de mange spontane samtalene! Etter visse aktiviteter f.eks. turer og alt utenfor barnehagen. Foto på skjermen kan hjelpe på hukommelsen og gjøre barna sikre på hva vi snakker om. Litterære samtaler ut fra de tekstene vi leser. Filosofiske samtaler forslag til filosofiske emner i Osholt mfl Gir barna mulighet til å arbeid med egne tanker og bygge ny kunnskap om seg sjøl og verden. Anne Høigård 47

48 Allsidig leik Toddlerleik (tumleleik): kroppslig kommunikasjon Konstruksjonsleik ( og formingsaktiviteter): førstehåndserfaringer med grunnleggende kategorier (form, farge, størrelse, vekt, materialkvalitet osv.). Matematiske begreper. Rolleleik indre forestillinger gjennom språket, Regelleik språket regulerer fellesskapet. Leik med språket språkglede. Språket blir synlig. metaspråklig bevissthet, nødvendig for å lære skriftspråket Egosentrisk tale når barn leiker ( Nå hopper jeg! ) utvikling av tenkning. Ytre tale indre tale. Anne Høigård 48

49 Kartlegg de voksne! Hva gjør de ansatte i barnehagen for å fremme et godt språkmiljø rundt Silje og Ronny, Ahmed og Melissa? Er den voksne en god igangsetter og leder av musiske aktiviteter? Er den voksne en god samtalepartner for det enkelte barnet? Er den voksne en god formidler av tekst? Hva gjør den voksne for å hjelpe barna til å bli inkludert i leiken? Anne Høigård 49

50 Rammeplan for barnehagen (personalet må) skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale (Kap. 3.1, min utheving) Anne Høigård 50