IDĒKAFĒ 9. MARS Eit stadutviklingsprosjekt og førearbeid til rullering av kommuneplan for Fusa.

Transkript

1 LivOGLyst prosjektet «Alt skjer i Strandvik» IDĒKAFĒ 9. MARS 2013 Eit stadutviklingsprosjekt og førearbeid til rullering av kommuneplan for Fusa.

2 STRANDVIK strandvikjo.no Strandvik er ei ven og vakker bygd i Fusa kommune i Hordaland med 466 innbyggjarar. I Strandvik finn du kyrkje, barnehage, skule, butikk, restaurant, fleire gardsbruk og fleire store og små bedrifter. Strandvik er også ein tidlegare sjølvstendig kommune. Strandvik blei skild ut som eigen kommune frå Fusa 1. januar 1903 samtidig med Hålandsdalen. Strandvik hadde ved opprettinga innbyggjarar. Fusa kommune vart i 1856 skild ut frå Os. 1. januar 1964 blei Strandvik, Hålandsdalen og det meste av Fusa slått saman til den nye Fusa kommune. Strandvik hadde ved samanslåinga innbyggjarar 2

3 IDĒKAFĒ 9. MARS

4 STADUTVIKLING regjeringen.no Korleis komme i gang? - Initiativ - Utanfor ståande presenterer tanker og visjoner for korleis staden kan verta. - Folkemøte som engasjerer- - Gjennomføra små og avgrensa tiltak undervegs. - Viktig at arbeidet blir godt forankra politisk og administrativt i kommunen. - Viktig at stadutviklinga vert forankra i ein plan som som vert vedteken av kommunen. - Invitere moglege regionale samarbeidspartnere til arbeidet (møtet). 4

5 Stadanalyse STADUTVIKLING regjeringen.no Systematisering av kunnskap om staden sin historie, situasjon og mogleg utvikling i framtida. - Fysisk stadanalyse, med basis i arkitektfaga, inneheld kunnskap om staden sin historiske utvikling, natur og landskap, byggemønster, samt bygningar og andre enkeltelementer. - Sosiokulturell stadanalyse tar utgangspunkt i menneska sin bruk av staden, oppfattingar og haldningar til staden og kva interesser som er ivareteke gjennom bruken av staden. 5

6 STADUTVIKLING regjeringen.no Forankring og organisering - Erfaring viser at kommunar som lukkast best med stadutvikling, har forankra arbeidet godt hos politisk og administrativ ledelse og i kommuneorganisasjonen for øvrig. - Om stadutviklingsprosjektet er på utsida av kommunen, med ekstern prosjektleder, kan det og fungere godt (større frihet og fleksibilitet i arbeidet). Samtidig blir arbeidet mer sårbart fordi ein i større grad er avhengig av enkeltpersoner. - Det er og nødvendig å sikre eigarskap og forankring i lokalsamfunnet; hos næringsliv, lag og foreiningar, og folk flest. 6

7 STADUTVIKLING regjeringen.no Finansiering - Erfaringer viser at kommunar som lukkast best med stadutvikling, har forankra arbeidet godt hos politisk og administrativ ledelse og i kommuneorganisasjonen for øvrig. - Eigeninnsats frå kommune og lokalsamfunn. - Offentlege tilskotsordningar - Langsiktige og stabile rammevilkår for næringslivet. 7

8 STADUTVIKLING NORSKE TILSKOTSORDNINGAR Areal- og kulturlandskapstilskudd (AK) går til aktive jordbruksforetak og er rettet inn mot innmarksarealer og kulturlandskap. Formålet med tilskuddet er å skjøtte, vedlikeholde og utvikle kulturlandskapet gjennom aktiv drift. Tilskuddet fordeles av kommunene. Forvaltes av: Statens landbruksforvaltning (SLF) Boligetablering i distriktene (ny i 2012) - er en treårig satsing for å bidra i utviklingen av attraktive lokalsamfunn i distriktene gjennom å stimulere til økt tilbud av ulike typer boliger kommuner i det distriktspolitiske virkeområdet velges ut til å delta, og tilskuddsmidlene forbeholdes disse. Søknadsfrist: 1. mars. Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Bolyst har som hovedmål å utvikle ny kunnskap om hvordan distriktskommuner kan bli mer attraktive som bosted. Inntil 35 millioner kroner utlyses for 2013, og departementet kan dekke inntil 50 prosent av prosjektkostnadene. Søknadsfrist: 8. mars. Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) er avsatt i jordbruksavtalen, og skal fremme lønnsom og bærekraftig næringsutvikling i og i tilknyting til landbruket. BU-midlene kan gis til investeringer i tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer, samt til etablerertilskudd og bedriftsutvikling for tilleggsnæring. Forvaltes av: Innovasjon Norge Friluftsliv - tilskudd til: Stimulering til friluftslivsaktivitet - Lag og organisasjoner på lokalt og sentralt nivå kan søke tilskudd. Tiltak i nærmiljøet og innsats mot barn, unge og grupper som er lite aktive har høy prioritet. Sikring av friluftslivsområder - Kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke tilskudd. Tilrettelegging av friluftslivsområder - Kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke tilskudd. De statlige friluftslivsområdene skal være tilgjengelige, attraktive og naturpregete. I mange områder vil dette sette kreve tilrettelegging. Nærmiljøsatsingen (Direktoratet for naturforvaltning) varer fra og skal legge til rette for friluftslivsaktiviteter i nærmiljøene i byer og tettsteder. Forvaltes av: Direktoratet for naturforvaltning Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv - Tilskudd til frivillige organisasjoner som legger til rette for hverdagsaktivitet i befolkningen, med vekt på fysisk aktivitet for inaktive grupper eller personer som har et lavt fysisk aktivitetsnivå. Utjevning av sosiale forskjeller i aktivitetsvaner og helse skal være sentralt. Tilskuddsmottakere må ha et nasjonalt virkeområde eller virke over flere fylker. Lokale og regionale organisasjoner søker gjennom fylkeskommunen. Forvaltes av: Helsedirektoratet Tilskuddsmidler til kollektivtransporten kan gis til opprustningsprosjekter der formålet er å bidra til raskere og bedre koordinert innsats fra alle aktører. Søknadsfrist 1. mars. Forvaltes av: Statens vegvesen Kommuneprogrammet gir støtte til gode prosjekter for energieffektivisering og konvertering i offentlige bygg og anlegg. Kommuner som har en gjeldende energi- og klimaplan eller et politisk vedtak på at de skal utarbeide en slik plan kan søke. Forvaltes av: Enova Kulturminnefondets tilskudd gis til tiltak som fører til vern og sikring av kulturminner og kulturmiljøer og til prosjekt som fremmer verdiskaping, næringsvirksomhet og aktivitet i lokalsamfunnet. 1/3 av fondsmidlene skal nyttes til fredete kulturminner og kulturmiljø. Frist for søknad om midler til kulturminnetiltak i 2013 er 1. november Forvaltes av: Norsk kulturminnefond Kunst i det offentlige rom (KORO) er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og landets største kunstprodusent. Gode prosjekt der kunst er brukt bevisst og som en integrert del av stedsutvikling, kan få støtte gjennom en egen ordning kalt URO. Forvaltes av: Kultur- og kirkedepartemente Merkur (Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker) er et nasjonalt kompetanseprogram som skal styrke og utvikle butikker i distriktene gjennom: -kompetansehevende tiltak for drift av dagligvarebutikk, - tilføring av tilleggsfunksjoner som post i butikk, turistinformasjon, kommunale tjenester med mer, - arbeid med lokalsamfunnsengasjement og butikkens rolle som samfunnsaktør: Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Utviklingsprogram for Grønt reiseliv skal bidra til å videreutvikle de ressurser som gården og bygden rår over. Bruken av natur- og kulturressurser skal skje på en bærekraftig måte, og utviklingen av reiselivsproduktet skal i stor grad bygge på lokal kultur og tradisjoner kombinert med kunnskap om markedet. Søkere må være tilbydere og bedrifter i det grønne reiselivet som driver virksomhet innen overnatting, servering og natur- og kulturbaserte aktiviteter. Forvaltes av: Innovasjon Norge Skjønnsmidler skal kompensere kommuner og fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Midlene fordeles hvert år av fylkesmannen til kommunene i fylket som en del av de statlige overføringene til kommunesektoren. Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) skal fremme natur- og kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap utover det som kan forventes gjennom ordinær drift. Et viktig siktemål med SMIL er å få til en mer målrettet innsats med utgangspunkt i lokale behov, utfordringer og målsettinger. Tilskudd gis til engangstiltak, opp til 3 år, knyttet til biologiske verdier og kulturminnekvaliteter. Ordningen forvaltes av kommunene og prioritering av tiltak skal bygge på kommunale tiltaksstrategier som er forankret i Regionalt miljøprogram (RMP). Forvaltes av: Fylkesmennenes landbruksavdelinger Spillemidlene - fordeles årlig til idrettsformål, kulturformål og til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. Det er Kulturdepartementet som har ansvaret for fordelingen av spillemidlene gjennom tippenøkkelen. Forvaltes av: Norsk Tipping Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker skal bidra til lokal og regional utvikling, der samarbeid i parker skal danne utgangspunkt for næringsutvikling og verdiskaping. Målet er å ta vare på og utnytte særegne natur- og kulturverdier som finnes i enkelte områder. Programmet var nytt i 2012, og det utlyses nye midler i Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD)

9 STADUTVIKLING regjeringen.no Medverknand - Medverknad handlar om innbygjarane si deltaking, innverknad og medbeslutning. - Gode medverknadsprosessar er viktig for å kunne utvikle meir attraktive stadar. - Prosessane styrkar kunnskapen og grunnlag for val, førebygger og reduserer konfliktar. - Det er like viktig å delta i førebuingar og i gjennomføring etter at et vedtak er gjort. - Skape deltakelse og engasjement i lokalsamfunnet. 9

10 STADUTVIKLING regjeringen.no Kompetanse Stadutvikling er et samansett og mangesidig arbeid som krev kompetanse og kunnskap på ei rekke område: - Fysisk planlegging - Formgivning - Ledelse - Gjennomføring av prosjekter (prosessledelse). - Informasjon 10

11 STADUTVIKLING regjeringen.no Planlegging (kommuneplan/reguleringsplan) - God planlegging etter plan- og bygningsloven er viktig for å avklare mål og strategiar, og for å sikre eit forankra, langsiktig og føresett arbeid med stadutvikling. - Gjennom planlegging skal det leggjast til rette for lokal medverknad og det kan stilles kvalitetskrav til utforming av stedane og omgjevnadene gjennom å utforme egne føresegner. 11

12 SKULPTURLANDSKAP NORDLAND Øye i stein Anish Kapoor Lødingen Hode Markus Raetz Vestvågøy Opus for himmel og jord Oddvar I.N. Vevelstad I dag, i morgen alltid Kari Cavén Beiarn Stella Maris Steinar Christensen Hamarøy 12

13 JAMES TURELL Haust: James Turrell - opning av Skyspaceog utstilling i Kabuso! Dato: TBA 13

14 NASJONALE TURISTVEGAR STATENS VEGVESEN Utsiktspunktet Askevågen på Nasjonal turistveg Atlanterhavsvegen Arkitekt: 3 RW Foto: Helge Stikbakke / Statens vegvesen Liasanden rasteplass i Leirdalen, Lom, Sognefjellet. Arkitekt: Jensen & Skodvin Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen Hereiane rasteplass ved Hardangerfjorden, fv 550 i Jondal. Arkitekt: Asplan Viak /3 RW Foto: Hege Lysholm / Statens vegvesen 14 Nappskaret utsiktspunkt på Flakstadøya, Lofoten. Arkitekt: Jarmund/Vigsnæs Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen

15 NASJONALE TURISTVEGAR STATENS VEGVESEN Gangveg av tresviller ned til Rambergstranda i Flakstad, Lofoten. Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen Akkarvikodden rasteplass, Lofoten. Landskapsarkitekt: Landskapsfabrikken Foto: Steinar Skaar / Statens vegvesen Tungeneset rasteplass og utsiktspunkt, Senja. Arkitekt: Code arkitektur as Foto: Hugo Fagermo / Statens vegvesen 15 Torget på Ramberg Foto: Giselle Jensen/Statens vegvesen

16 ILABEKKEN ILABEKKEN TRONDHEIM KOMMUNE Foto: Miljøverndepartementet. Juryen har merket seg at kommunen har latt bekken få være et naturelement også når den renner gjennom bysonen, og at det ligger tre barnehager i umiddelbar nærhet av bekkens flomsone. Det er en løsning som det i andre tilfeller og på andre steder er vanskelig å få aksept for, fordi man frykter for sikkerheten ved stor vannføring. Dette er en nyttig påminnelse om vassdragenes karakter og egenart; de representerer en potensiell fare, men kan likevel ikke underslås og velges bort. Trondheim kommune har vært klar over denne konflikten, men signaliserer ved gjennomføringen av prosjektet at det er en konflikt kommunen og innbyggerne er beredt til å lære seg å leve med. 16

17 LYS PÅ STADEN SAMFERDSEL-, KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMENTET Skien Landskapsarkitekt og lysdesign: Snøhetta, Foto Jørn Steen Skien 17 Ullsteinvik Lysdesign: ZENISK AS Røyrvik, Lysdesign: Ryjord Nord AS

18 LYS PÅ STADEN SAMFERDSEL-, KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMENTET Lanternen i Sandnes. Tegnet av Atelier Oslo og AWP Paris, Foto Bosheng Gan Skien Landskapsarkitekt og lysdesign: Snøhetta Undergang i Sandnes. Lysplan, Lillehammer Arkitekt: Rambøll 18 Nansenparken på Fornebu Foto Bjørbekk og Lindem

19 NANSENPARKEN FORNEBU Landskapsarkitekt: Bjørbekk og Lindem 19

20 FYKSESUND 20

21 FYKSESUND EKKO 21

22 FYKSESUND 22

23 HANDTVERK 23

24 KONTOR ARBEIDSPLASSER 24

25 NYTT SENTER Verdensarvsenter på Vega Arkitekt: HUUS OG HEIM ARKITEKTER AS 25

26 NYTT SENTER Verdensarvsenter på Vega Arkitekt: HUUS OG HEIM ARKITEKTER AS 26

27 NYTT SENTER Verdensarvsenter på Vega Arkitekt: HUUS OG HEIM ARKITEKTER AS 27

28 HANDLEGATENS ANSIKT NORSK FORM Skisse

29 HANDLEGATENS ANSIKT NORSK FORM

30 HANDLEGATENS ANSIKT NORSK FORM

31 HANDLEGATENS ANSIKT NORSK FORM

32 OPPGÅVER TIL GRUPPEARBEID Kva vil me? Kva treng me? Kva vil me ha? Kva kunne vore flott? 2023 STRANDVIK 2033 Korleis skal sentrum sjå ut? Svara skal omhandle næring, fritid og bustad. 32

33 temaoversikt VIDARE ARBIED ALT SKJER I STRANDVIK IDĒKAFĒ 25. MAI