LÆREPLAN. KLINISKE STUDIER i kommunehelsetjenesten. SPLPRA 520 og 620

Transkript

1 Høyskolen i Buskerud Fakultet for helsevitenskap LÆREPLAN KLINISKE STUDIER i kommunehelsetjenesten SPLPRA 520 og 620

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning s. 1 Kliniske studier s. 1 Læringsutbytte og eksempler på læresituasjoner s. 3 Ansvar for gjennomføring av kliniske studier s. 6 Vedlegg 1 Legemiddelhåndtering 2 Retningslinjer for uniformetikette 3 Bekreftelse på gjennomførte praksisstudier SPLPRA Bekreftelse på gjennomførte praksisstudier SPLPRA 620

3 1 INNLEDNING Læreplanen bygger på Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning og høgskolens fagplan for sykepleierutdanning. I Rammeplan for sykepleierutdanning (2008) 1 står det følgende: For hver praksisperiode skal utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet sammen utarbeide konkrete planer for praksisstudiene som beskriver hva studentene kan lære på det enkelte praksissted (s.11). Grunnlaget for denne læreplanen er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av studenter, fagpersonale og sykepleiere. Fokus er sykepleie til eldre og personer med langvarig helsesvikt: SPLPRA 520 og SPLPRA 620 er to perioder med kliniske studier lagt til 5. og 6. semester. Studiene gjennomføres i kommunehelsetjenesten og går over 16 uker. Kliniske studier gjennomføres ved institusjonsbaserte tjenester og hjemmebaserte tjenester, 8 uker på hvert sted. Studentene vil få forskjellig rekkefølge på hjemmebaserte tjenester og institusjonsbaserte tjenester. Studiene ved institusjonsbaserte tjenester kan organiseres som studentpost. Med studentpost menes at flere studenter jobber sammen. Eksempler på dette kan være: Refleksjonsgrupper, evaluering av hverandre, samarbeide om fokusområder, overtakelse av boenhet/avdeling. KLINISKE STUDIER Studietid: Sykepleie er en tjeneste som ytes til alle døgnets tider og alle ukens dager. For å sikre tilgang til gode læresituasjoner og veiledning må studentene gå i turnus i praksisperiodene. Studentene fordeler seg hovedsakelig på dag- og kveldsvakter. Enkelte natte- og helgevakter må imidlertid også påregnes. Studenten utarbeider sin turnus med utgangspunkt i kontaktsykepleiers turnus. I turnusen markeres det hvilke vakter som er sammen med kontaktsykepleier. Turnusen godkjennes av lærer og kontaktsykepleier. Studietiden i praksis er normert til minimum 30 timer pr. uke. Til disse er det obligatorisk studiedeltaking. Fravær fra kliniske studier som overskrider 10 % må tas igjen. Tilrettelegging av kliniske studier, som skal tas igjen, gjøres i samarbeid mellom student, veileder fra høgskolen og praksisstedet. Dersom fravær på et tidspunkt i en praksisperiode overskrider 25 %, blir praksisperioden vurdert til ikke bestått og må tas om igjen i sin helhet. Disponering av tiden skjer i samarbeid med lærer og kontaktsykepleier. Rammeplan for sykepleierutdanning. Fastsatt januar 2008 av Kunnskapsdepartementet.

4 2 Veiledning og evaluering i kliniske studier: I løpet av en praksisperiode på åtte uker er det følgende møter: Formøte før kliniske studier med lærer og studenter. Forventningssamtale i gruppe eller individuelt med kontaktsykepleier(e) og lærer. Halvtidsvaluering individuelt med kontaktsykepleier og lærer. Sluttevaluering individuelt med kontaktsykepleier og lærer. I tillegg deltar lærer i to refleksjonsgrupper. Refleksjonsgrupper: Studentene reflekterer og gir hverandre veiledning i grupper. Studentene skal møtes i refleksjonsgrupper fire ganger i løpet av én periode. Gruppene er studentstyrt, de kan invitere inn representanter fra det kliniske felt. Studentene orienterer læreren om temaer som tas opp i gruppen. Evaluering: Studentens funksjonsdyktighet evalueres kontinuerlig gjennom selvevaluering og av kontaktsykepleier og lærer. Det er studentens ansvar å gjøre dette mulig, ved å bidra i møtene, samt å levere følgende: Referat fra forventningssamtale. Til halvtids- og sluttevaluering sender studenten en skriftlig evaluering knyttet til læringsutbytte og fokusområder til kontaktsykepleier og lærer, senest to virkedager før møtet. Refleksjonsnotat på drøftingsnivå og med litteraturreferanser, ett notat i perioden før halvtidsevaluering og ett i perioden mellom halvtids- og sluttevaluering. Det andre refleksjonsnotatet kan gjøres i gruppe. Lærer kan be om ytterligere innleveringer dersom det på noe tidspunkt er behov for å bedre vurderingsgrunnlaget. Dersom det på et tidspunkt i perioden kan være tvil om studenten vil kunne oppfylle målene og få godkjent kliniske studier, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest og senest tre uker før periodens avslutning. For at perioden skal kunne godkjennes må studenten ha nådd læringsutbytte og oppfylt kravene til studentens ansvar slik det framkommer i læreplanen. Kliniske studier vurderes til bestått/ikke bestått. Dersom studenten velger å avbryte praksisperioden anses emnet som ikke bestått.

5 3 LÆRINGSUTBYTTE OG EKSEMPLER PÅ LÆRESITUASJONER Kommunehelsetjenesten Læringsutbytte Studenten viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie o studenten vurderer hvordan helsesvikt påvirker pasienter og pårørende o studenten tar medansvar for at pasienter og brukere av kommunehelsetjenesten får dekket sitt behov for helsetjenester i samsvar med faglig standard o studenten leder og administrerer sykepleie til en gruppe pasienter og deres pårørende o studenten underviser og veileder medarbeidere og studenter Fokus: Studenten møter pasienten og pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet, Studenten tar personlig stilling i valg av handling for å ivareta pasientens verdighet, autonomi og integritet. Studenten søker veiledning om egen yrkesutøvelse i forhold til pasient, pårørende og i tverrfaglig samarbeid. Studenten kan vurdere sammenhengen mellom egne holdninger og egen utøvelse av sykepleie. Studenten evner å arbeide teoretisk- analytisk med etiske dilemmaer i sin praksis i kommunehelsetjenesten Studentrollen og hva det innebærer å studere i klinikken. Prioritere oppgaver som tar sikte på å hjelpe pasienten med å få dekket de grunnleggende behov. Organisere og lede boenheten/avdelingen. Veilede og undervise yngre studenter og medarbeidere. Utfordringer knyttet til hygiene i sykehjem og hjemmesykepleie. Forsvarlig medikamenthåndtering. Kliniske vurderinger. Refleksjon over praksis.

6 4 Eksempler på aktuelle læresituasjoner: Rammeplan for sykepleierutdanning beskriver hvilken kompetanse sykepleieren skal ha etter endt utdanning. Kompetansen knyttes til områder innenfor utdanningen og består både av handlingskompetanse og handlingsberedskap (Rammeplanen 2008) 2. Inndelingen av eksempler på læresituasjoner er hentet fra Rammeplenen (s. 5-7). Helsefremming og forebygging: Det kreves kunnskap om sammenhenger mellom helse og sykdom i et individ- og samfunnsperspektiv. Ta vare på egen helse Pasienter som trenger forflytning Delta i tverrfaglig og tverretatlig planarbeid. Ulike boformer innenfor kommunehelsetjenesten Brukermedvirkning Pleie, omsorg og behandling: Faglig forsvarlig sykepleie krever kunnskap om hvordan det å være syk innvirker på menneskets livskvalitet, velvære, håp og mestring. Kontinuitet er sentralt i sykepleieutøvelsen. Observasjon bygger på teoretisk kunnskap, klinisk erfaring og sansing. Dette oppøves i møte med pasienter og danner grunnlag for sykepleiehandlinger som pleie og omsorg, behandling, lindring, forebygging, rehabilitering og hjelp til en verdig død. Møte den enkelte pasient og pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet Ivareta pasientens grunnleggende behov Observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere sykepleie til pasienter og pårørende Forhindre at komplikasjoner og tilleggslidelser oppstår Iverksette og følge opp forordnet behandling og undersøkelser Godt og riktig håndlag Hygieniske prinsipper. Oppfølging av pasienter i rehabiliteringsprosessen Eldres flytting fra eget hjem til institusjon Møte med pasienter som har problemer med å uttrykke seg eller forstå Bruk av kartleggingsinstrumenter for å vurdere demente personers funksjon Kvalitetssikring og bruk av medisinsk teknisk utstyr Situasjoner som trenger øyeblikkelig hjelp Lindre lidelse og hjelpe pasienten til en verdig død. Livshistorie og anvendelse av prinsipper innenfor erindringsarbeid stimulere den eldre til deltagelse i eget liv Flerkulturelle problemstillinger knyttet til hjelp i eget hjem Vurdere hvordan pasienten fungerer i egen bolig Konflikter eller mishandling Bidrar til å skaffe hjelpemidler som kan lette tilværelsen for pasient/pårørende Samarbeide med tolketjenesten Rammeplan for sykepleierutdanning. Fastsatt 25. januar 2008 av Kunnskapsdepartementet.

7 5 Undervisning og veiledning: Sykepleiere har ansvar for å informere, undervise og veileder pasienter og pårørende. Undervisningsansvaret omfatter også medarbeidere og studenter. Pasienter som trenger informasjon, veiledning og/eller undervisning Pasienter og pårørende som er i en strevsom situasjon Pasienter som trenger oppfølging etter sykehusoppholdet Undervise og veilede medarbeidere og studenter Yrkesetisk holdning og handling: Respekt for det enkeltes menneskets liv og verdighet er grunnlaget for all sykepleie. Ivareta den enkelte pasients integritet, herunder retten til en helhetlig omsorg, retten til medbestemmelse og retten til ikke å bli krenket Respekt og omsorg for pårørende Lovverkets og yrkesetiske retningslinjers betydning Håndtering av etiske utfordringer Utøve sykepleie i samsvar med nasjonale og internasjonale yrkesetiske retningslinjer Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning: Systematisk arbeid med fag- og kvalitetsutvikling bidrar til klinisk utviklingsarbeid og klinisk forskning. Anvende relevante forskningsresultater Grenser for egen kompetanse Dokumentere, kvalitetssikre og evaluere egen sykepleieutøvelse Etterspørre og delta i nødvendig opplæring på praksisstedet for å kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie Organisasjon og ledelse, politikk og lovverk: Sykepleiere har ansvar for å organisere og lede sykepleierhelsetjenesten på ulike nivåer innenfor egen virksomhet og på tvers av ulike helsetilbud. Dette krever forståelse for helsetjenestens oppbygging og oppgaver, samt kjennskap til lover, regler og øvrige rammebetingelser som styrer virksomheten. Lede og administrere sykepleieutøvelse overfor en gruppe pasienter og deres pårørende Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Medvirke til et inkluderende og helsefremmende miljø

8 6 ANSVAR FOR GJENNOMFØRING AV KLINISKE STUDIER Studentens ansvar: - Utarbeider turnus i samarbeid med kontaktsykepleier og lærer. - Gjør seg kjent med avdelingens målsetting og organisering. - Benytter seg av tilgjengelige ressurser i avdelingen. - Bruker læreplanen aktivt. - Er forberedt til veiledningene og leverer det skriftlige materialet som kreves. - Evaluerer egen praksis fortløpende. - Gjør oppmerksom på egne ressurser og begrensninger. - Reflekterer sammen med medstudenter ved bl.a. å dele kunnskap og erfaringer. - Stimulerer og deltar i faglige diskusjoner. - Melder fra om fravær. - Følger retningslinjer for legemiddelhåndtering. - Følger retningslinjer for uniformsetikette. Lærers ansvar: - Gjør nødvendige forberedelser for studentens praksis. - Avtaler tid for veiledning. - Bidrar til avklaring av forventninger til student, kontaktsykepleier og lærer. - Bidrar til klargjøring av roller (student, kontaktsykepleier, annet personale, lærer). - Veileder og evaluerer studenten gjennom kliniske studier. - Godkjenner turnus. - Stimulerer og deltar i faglige diskusjoner. - Vurderer studentens læreprosess gjennom utdanningen. - Veiledning av kontaktsykepleier etter behov. - Sørger for kontakt mellom høgskolen og praksisstedet. Avdelingens ansvar: - Tildeler kontaktsykepleier til studenten. - Forbereder personalet på å ta imot studentene. - Informerer studentene om avdelingens målsetting og organisering - Tilrettelegger et forsvarlig veiledningstilbud for studentene - Er ansvarlig for kontakt mellom avdeling og høgskolen

9 7 Kontaktsykepleiers ansvar: - Anvender læreplan for kliniske studier. - Avklarer forventninger. - Er medansvarlig for godkjenning av studentens turnus. - Stimulerer studenten til å oppsøke læresituasjoner og bruke ressurser. - Hjelper studenten å prioritere relevante læresituasjoner. - Er medansvarlig i veiledning av studenten. - Utfordrer studenten i å reflektere over egne praksiserfaringer. - Stimulerer til faglige diskusjoner. - Evaluerer studenten kontinuerlig. - Deltar i samtaler med student og lærer. - Tar kontakt med lærer ved behov. Personalets ansvar: - Holder seg orientert om emnets læreplan. - Har medansvar for undervisning, veiledning og evaluering av studentene. - Stimulerer til faglige diskusjoner.

10 8 Vedlegg 1 Høgskolen i Buskerud Fakultet for helsevitenskap Bachelorutdanning i sykepleie Legemiddelhåndtering retningslinjer for sykepleierstudenter i kliniske studier i 5. og 6. semester Utgangspunktet for retningslinjene er lover og forskrifter som regulerer legemiddelhåndtering samt presiseringer av disse. Hensikten med retningslinjene er å sikre forsvarlig legemiddel-håndtering når sykepleierstudenter er i kliniske studier. I bachelorstudiet i sykepleie arbeider studentene med legemiddelhåndtering i kliniske studier i følgende deler av utdanningen: 3. og 4. semester: Spesialisthelsetjenesten: Medisinsk enhet, kirurgisk enhet og psykisk helsearbeid. 5. og 6. semester: Kommunehelsetjenesten: Institusjoner og hjemmetjeneste. Undervisningen i legemiddelhåndtering er organisert i ett kurs à 6 studiepoeng i 3. semester. Kursenes mål: Studenten har generell kunnskap i farmakologi, og har et grunnlag til å håndtere legemidler forsvarlig. Studenten har kunnskaper og ferdigheter i legemiddelregning og forstår viktigheten av nøyaktige utregninger og kontrollrutiner. Studenten har kjennskap til gjeldende lovverk. Kursenes innhold: Håndtering av legemidler, ansvar og lovverket, legemiddelformer, basal farmakologi, legemidler som påvirker sykdomsprosesser, legemiddelbehandling av sykdommer, legemiddelbehandling i tilknytning til spesielle pasientgrupper og problemstillinger. Legemiddelregning i forhold til perorale legemidler, inhalasjoner, injeksjoner, infusjoner og fortynninger. Vurderingsformen er en individuell 4-timers prøve. Prøven avholdes i 3. semester, før 1. periode av kliniske studier i spesialisthelsetjenesten. Prøven må være bestått før 2. periode av kliniske studier i spesialisthelsetjenesten i 4. semester.

11 9 Virksomhetsleder er ansvarlig for at legemiddelhåndtering i virksomheten utføres forsvarlig og i henhold til gjeldende lover og forskrifter (Forskrift om legemiddelhåndtering 4, 2008). Sykepleierstudenter har ikke en selvstendig myndighet til å håndtere legemidler. Praktisk opplæring i legemiddelhåndtering skal derfor foregå ved at autorisert helsepersonell med kompetanse innen legemiddelhåndtering er tilstede og kontrollerer (Helsedirektoratet, 2008). Dette gjelder alle stadier av legemiddelhåndteringen fra klargjøring, kontroll til utdeling. I hjemmebasert omsorg vil studenter til tider være hos pasienter uten kontaktsykepleier fysisk tilstede. I rundskrivet fra Helsedirektoratet (2008) åpnes det for at studenter kan får en mer selvstendig rolle med legemidler under gitte forutsetninger: Avhengig av den enkelte students kvalifikasjoner (teoretiske kunnskaper, progresjon i studiet, erfaring og evne til å vurdere og å mestre uventede situasjoner med mer), kan det være tilstrekkelig at praksisveileder er lett tilgjengelig, altså at veileder ikke behøver fysisk å være til stede når studenten utfører legemiddelhåndteringsoppgaver. Studenten kan ikke på egenhånd utføre oppgaver vedrørende legemiddelhåndteringen, men han/hun kan få en mer selvstendig rolle i legemiddelhåndteringen etter hvert som kvalifikasjonene er ervervet. Det betyr at en student i hjemmebasert omsorg kan håndtere legemidler uten at kontaktsykepleier er fysisk tilstede, men lett tilgjengelig. På samme måte som for annet helsepersonell vil det være virksomhetsleder (evt. faglig rådgiver) som må vurdere hvilke oppgaver og på hvilken måte studenter kan delta i legemiddelhåndteringen. Forsvarlig legemiddelhåndtering innbærer at studenten i tillegg til å ha kunnskaper om legemidlet, dosen og legemiddelformen også kan foreta en faglig vurdering av pasienten både før og etter administrering av legemidler med hensyn til viktige observasjoner, virkninger, bivirkninger, komplikasjoner og pasientens situasjon for øvrig. I tillegg innebærer forsvarlig legemiddelhåndtering at studenten sier i fra eller innhenter bistand ved manglende faglige kvalifikasjoner (Helsepersonelloven 4, 1999).

12 10 Referanser Forskrift om legemiddelhåndtering (2008). Forskrift om legemiddelhåndtering i virksomheter som yter helsehjelp. Forskrift 3. april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som helsehjelp. Helsedirektoratet (2008). Legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. Rundskriv IS-9/2008. Helsepersonelloven (1999). Lov om helsepersonell m.m. av 2. juli 1999 nr Endringshistorikk Dato Sign Endring LG Versjon LG Revidert LG Revidert LG Revidert

13 11 Vedlegg 2 Retningslinjer for uniformsetikette Retningslinjene gjelder for studenter og ansatte ved HiBU,Fakultet for helsevitenskap, Institutt for sykepleievitenskap i prekliniske og kliniske studier. Det skal brukes rent arbeidsantrekk, sokker og helsevennlige sko. Arbeidsantrekket og skoene skal bare benyttes i Vitensenteret og i kliniske studier. Antrekket skiftes daglig og må tåle kokvask (85 grader C). Desinfiser skoene når du bytter praksissted. Langt hår samles og settes opp Skjegg skal være rent og velstelt Neglene skal være kortklipte og uten neglelakk (dette gjelder også blank lakk) og / eller kunstige negler Synlig piercing gjennom slimhinner (leppe, tunge, nese) er ikke tillat. Taping av piercing godtaes ikke. Det er ikke tillatt med smykker, ringer eller armbåndsur. Navneskilt med fullt navn skal benyttes Det er ikke tillatt å røyke, bruke snus eller tyggegummi i uniform Det skal ikke brukes sterke dufter som parfyme ol Det er ikke tillatt å bruke mobiltelefon i vitensenteret eller i praksis NB: ved all trening i vitensenteret skal det brukes arbeidsantrekk EKF rev. juni 2012

14 12 Høgskolen i Buskerud Fakultet for helsevitenskap Vedlegg 3 BEKREFTELSE PÅ GJENNOMFØRT EMNE SPLPRA 520 Student Kull Praksis ved Fra til Antall timer fravær Permisjonsdager (evt. timer) Dato Kontaktsykepleier Student For å få bestått praksis må studenten ha oppfylt kravene for kliniske studier. Eventuelt fravær må ikke overskride 10 % av praksistiden. Dersom fravær på et tidspunkt i en praksisperiode overskrider 25 %, blir praksisperioden vurdert til ikke bestått, og må tas om igjen i sin helhet. Dersom studenten avbryter kliniske studier før praksisperiodens slutt, anses emnet som ikke bestått. Praksis: Bestått / ikke bestått (stryk det som ikke passer) Dato: Lærer

15 13 Høgskolen i Buskerud Vedlegg 4 Fakultet for helsevitenskap BEKREFTELSE PÅ GJENNOMFØRT EMNE SPLPRA 620 Student Kull Praksis ved Fra til Fraværsdager (antall) Permisjonsdager (evt. timer) Dato Kontaktsykepleier Student For å få bestått praksis må studenten ha oppfylt kravene for kliniske studier. Eventuelt fravær må ikke overskride 10 % av praksistiden. Dersom fravær på et tidspunkt i en praksisperiode overskrider 25 %, blir praksisperioden vurdert til ikke bestått, og må tas om igjen i sin helhet. Dersom studenten avbryter kliniske studier før praksisperiodens slutt, anses emnet som ikke bestått. Praksis: Bestått / ikke bestått (stryk det som ikke passer) Dato: Lærer