Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen, MNO

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen, MNO"

Ella Nordli
7 år siden
Visninger:

2 RICK RIORDAN ATHENES MERKE Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen, MNO

3 Mange takk til kurator Seán Hemingway ved avdelingen for greske og romerske antikviteter ved Metropolitan Museum of Art i New York, som hjalp meg å følge Athenes merke til dets kilde. Originalens tittel: Heroes of Olympus The Mark of Athena Copyright 2012 by Rick Riordan. All rights reserved. First published by Disney Hyperion Books, an imprint of Disney Book Group, 114 Fifth Avenue, New York, New York Permission for this edition was arranged through the Nancy Gallt Literary Agency and Ia Atterholm Agency. Norsk utgave 2014 Schibsted Forlag AS, Oslo 2014 Omslagsillustrasjon: John Rocco Elektronisk utgave 2014 Første versjon, 2014 Elektronisk tilrettelegging: Type-It, Trondheim Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen, MNO ISBN Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven

First published by Disney Hyperion Books, an imprint of Disney Book Group, 114 Fifth Avenue, New York, New York 10011-5690. www.disneyhyperionbooks.

4 eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan

5 Til Speedy Hjemløse barn og omstreifere er ofte sendt av gudene

6 I ANNABETH HELT TIL HUN møtte den eksploderende statuen, trodde Annabeth at hun var forberedt på alt. Hun hadde gått frem og tilbake på dekket i det flygende krigsskipet deres, Argo II, og sjekket og dobbeltsjekket katapultene for å forsikre seg om at de var låst. Hun forvisset seg om at det hvite fredsflagget var heist i masten. Hun gjennomgikk planen med resten av mannskapet og backup-planen, og backup-planen til backup-planen. Det som var aller viktigst, var at hun tok til side den krigsgale beskytteren deres, trener Gleeson Hedge, og oppfordret ham til å ta fri den formiddagen og heller se repriser på diverse kampsportprogrammer. Det siste de trengte når de fløy et magisk gresk krigsskip inn i en mulig fiendtlig romersk leir, var en middelaldrende satyr i treningstøy som viftet med en klubbe og ropte «Dø!» Alt så ut til å være i orden. Selv den uforklarlige kulden

Hun forvisset seg om at det hvite fredsflagget var heist i masten. Hun gjennomgikk planen med resten av mannskapet og backup-planen, og backup-planen til backup-planen.

7 hun hadde følt helt siden skipet lettet, hadde forsvunnet, i hvert fall i denne omgang. Krigsskipet gikk ned gjennom skyene, men Annabeth klarte ikke å slutte å bebreide seg selv. Hva om dette var en dårlig idé? Hva om romerne fikk panikk og angrep dem med det samme de fikk øye på dem? Argo II så definitivt ikke vennligsinnet ut. Mer enn seksti meter langt, med et skrog av bronseplater, med armbrøster montert både for og akter, en skinnende metalldrage som gallionsfigur, og to roterende katapulter som kunne fyre av eksplosive bolter som var kraftige nok til å sprenge seg gjennom betong tja, det var ikke det mest velegnede fartøyet til en vennskapsvisitt hos naboene. Annabeth hadde prøvd å gi romerne et forhåndsvarsel. Hun hadde bedt Leo sende en av spesialoppfinnelsene sine en holografisk tekstrull for å varsle vennene deres inne i leiren. Forhåpentligvis hadde meldingen nådd frem. Leo hadde foreslått å male et gigantisk budskap på bunnen av skroget SKJER A? med et smilefjes men Annabeth hadde nedlagt veto mot ideen. Hun var ikke sikker på om romerne hadde humoristisk sans. Nå var det for sent å snu. Skyene løste seg opp rundt skroget og avslørte det gylne grønne teppet under dem, som var Oakland Hills. Annabeth grep tak i et av bronseskjoldene som kantet

Mer enn seksti meter langt, med et skrog av bronseplater, med armbrøster montert både for og akter, en skinnende metalldrage som gallionsfigur, og to roterende katapulter som kunne fyre av eksplosive

8 ripa på styrbord side. De tre mannskapskompisene hennes inntok plassene sine. På akterdekket fløy Leo rundt som en galning og sjekket målere og spaker. De fleste rormenn ville ha vært fornøyde med et ror eller en styrepinne. Leo hadde i tillegg installert et tastatur, en skjerm, flygekontrollen fra en Learjet, en lydmikser og bevegelsessensoren fra en Nintendo Wii. Han kunne snu skipet ved å gi gass, fyre av våpen ved å sample et album, eller heve seilene ved å riste veldig raskt på Wii-kontrollene. Selv etter halvgudmålestokk var Leo seriøst ADHD. Piper pilte frem og tilbake mellom stormasten og katapultene og øvde seg på replikkene sine. «Senk våpnene,» mumlet hun. «Vi vil bare snakke.» Sjarmspråket hennes var så kraftfullt at ordene skylte over Annabeth og fylte henne med lengsel etter å kaste fra seg dolken og ha en lang, hyggelig prat. Til et barn av Afrodite å være, prøvde Piper hardt å tone ned skjønnheten sin. I dag var hun kledd i fillete jeans, slitte joggesko og en hvit singlet med rosa Hello Kitty-mønster. (Kanskje det var ment som en spøk, men Annabeth følte seg aldri helt sikker når det gjaldt Piper.) Det oppklippede brune håret hennes var flettet på høyre side og pyntet med en ørnefjær. Så var det Pipers kjæreste Jason. Han sto i baugen, på den hevede armbrøstplattformen, hvor romerne lett

Leo hadde i tillegg installert et tastatur, en skjerm, flygekontrollen fra en Learjet, en lydmikser og bevegelsessensoren fra en Nintendo Wii.

9 kunne se ham. Han knuget så hardt rundt skjeftet på gullsverdet sitt at knokene hvitnet. Ellers så han rolig ut til å være en fyr som var en levende blink. Over jeansen og den oransje Halvblodsleir-T-skjorta hadde han en toga og en lilla kappe symboler på hans gamle rang som pretor. Med det rufsete lyse håret og de isblå øynene så han robust og kjekk ut, med full kontroll som det sømmet seg en sønn av Jupiter. Han hadde vokst opp i Jupiterleiren, så forhåpentligvis ville det kjente ansiktet hans få romerne til å nøle med å sprenge skipet ned fra himmelen. Annabeth gjorde sitt beste for å skjule det, men hun stolte fortsatt ikke helt på ham. Han oppførte seg for perfekt fulgte alltid reglene, gjorde alltid det som var riktig og rettskaffent. Han så til og med perfekt ut. I bakhodet hadde hun en plagsom tanke: Hva om dette er et knep, og han forråder oss? Hva om vi seiler inn i Jupiterleiren og han sier: Hei, romere! Sjekk disse fangene og det kule skipet jeg har med til dere! Annabeth tvilte på at det ville skje. Likevel klarte hun ikke å se på ham uten å få en bitter smak i munnen. Han hadde inngått i Heras «utvekslingsprogram» for å gjøre de to leirene kjent med hverandre. Hennes Mest Irriterende Majestet, dronningen av Olympos, hadde overbevist de andre gudene om at de to gruppene med barn romerske og greske måtte forene krefter for å

Med det rufsete lyse håret og de isblå øynene så han robust og kjekk ut, med full kontroll som det sømmet seg en sønn av Jupiter.

10 redde verden fra den onde gudinnen Gaia, som var i ferd med å våkne opp nede i jorden, og de fryktelige barna hennes, kjempene. Uten forvarsel hadde Hera rasket til seg Percy Jackson, Annabeths kjæreste, slettet hukommelsen hans og sendt ham til den romerske leiren. I bytte for ham hadde grekerne fått Jason. Ikke noe av dette var Jasons skyld, men hver gang Annabeth så ham, husket hun hvor sterkt hun savnet Percy. Percy som var et sted under dem akkurat nå. Å guder. Panikken vellet opp i henne. Hun tvang den tilbake. Hun kunne ikke tillate seg å la seg overvelde. Jeg er et barn av Athene, sa hun til seg selv. Jeg må holde meg til planen min og ikke la meg distrahere. Så følte hun det på nytt det velkjente gyset, som om en psykotisk snømann hadde listet seg inntil henne bakfra og pustet ned nakken hennes. Hun snudde seg, men det var ingen der. Det måtte være nerver. Selv i en verden av guder og monstre nektet Annabeth å tro at et nytt krigsskip kunne være hjemsøkt. Argo II var godt beskyttet. Skjoldene av overjordisk bronse langs ripa var forheksede for å holde monstre på avstand, og satyren deres om bord, trener Hedge, ville for lengst ha snust opp enhver inntrenger. Annabeth skulle ønske hun kunne be til moren om veiledning, med det var ikke mulig nå. Ikke etter det som skjedde måneden før, da hun hadde det fryktelige møtet