Utviklingspsykologiske perspektiv på omsorg og oppvekstvilkår. Magne Mæhle Dr. philos spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingspsykologiske perspektiv på omsorg og oppvekstvilkår. Magne Mæhle Dr. philos spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi"

Transkript

1 Utviklingspsykologiske perspektiv på omsorg og oppvekstvilkår Magne Mæhle Dr. philos spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi

2 Still face eksperimentet Zoe

3

4

5

6

7 Atypiske barn Barn med Downs syndrom vs. andre barn (Smith et al. 1988, Mundy et al. 1988) Barn med Downs syndrom Hypo-reaktive Lite eksplorering av leiker når dei er saman med vaksne Eksplorerer leiker når dei er aleine Vert stimulert utan bruk av objekt Etterspør i liten grad leiker eller hjelp med leiker nonverbalt Andre (normale) barn Breitt aktiveringsband Eksplorering av leiker ein viktig del av samspelet Foreldre snakkar om leiker og oppmuntrar til bruk av leiker Etterspør leiker og hjelp med leiker side 7 Magne Mæhle

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 Moderne utviklingspsykologi Relasjons og samspelsorientert Vektlegg barn som aktive bidragsytar til det samspelet dei sjølv inngår i: Korleis individuelle og artsspesifikke kjenneteikn hos eit barn verkar inn på samspelet med viktige andre Måten barnet blir fortolka og verdsett av viktige andre Noen viktige (overlappande) forskingsområde: Tidleg tilknyting Temperamentsforsking Tidleg samspel Til saman gir desse noen breie standardar for: Kva som kjenneteiknar god utvikling og psykisk helse Kva som representerer utviklingsstøtte Kva som representerar risikofaktorar og beskyttelsesfaktorar Derfor: Kva det er viktig å fokusere på i arbeid med barn i trøbbel

18 Forts. Solid forskingsmessig grunnlag for betydinga av dei tidlege relasjonane for barns utvikling: Funksjonelt Strukturelt Barnet som motor i samspelet Individuelle kjenneteikn Artstypiske kjenneteikn Children don t develop on their own: They only develop within relationships

19 Individuelle forskjellar Individuelle forskjellar innafor ei gruppe ofte større enn forskjellar mellom gruppene Temperamentsforsking: Opptatt av forholdet mellom barnets eigenskapar samspelet med omgivelsane (Goodness of fit ) Representerer ei transaksjonell forståing av utvikling Paradoks innafor denne forskinga: 1. Vektlegging av individualitet 2. Vektlegging av genetikk Auka fokus på samspel Auka fokus på miljøfaktorar Delt vs. ikkje delt miljø

20 Individuelle forskjellar Delt miljø: Den miljømessige påverknaden som er delt mellom søsken i ein familie og som bidrar til å gjera søsken like. Ikke-delt miljø: Aspekt ved miljøet som ikkje er delt mellom søsken. (skuldast ofte spesielle kjenneteikn ved det enkelte barnet) Nummer i søskenflokken Kjønn Temperament: Delte hendingar blir til ikkje-delte opplevingar fordi barn reagerer ulikt på tilsynelatende like hendingar: Delte hendingar har ikkje-delt effekt. (skilsmisse, død, rusproblemer hos foreldre Barnets individualitet påverkar foreldras måte å vere foreldre på Genetiske forskjellar skaper ikkje-delt miljøpåverknad Det er det ikkje-delte miljøet som er det effektive miljøet, når det gjeld psykologisk utvikling (Plomin et al. 2001).

21 Film (still face father)

22 Tidleg samspel og hjernen si utvikling Spedbarnet sitt samspel med det tidlege omsorgsmiljøet påverkar hjernen si utvikling og legger grunnlaget for fungering seinare i livet Sped- og småbarnsalderen viktig formingsperiode for utvikling av hjernens synapsenettverk (nettverk av hjernecelleforbindelsar) Etablering av utviklingsvegar (på godt og vondt) som seinare kan vere vanskelig å endre Dei to første leveåra: Danning, oppkopling og utveljing av synapsar (nerveforbindelsar) Forsterkning av dei som blir aktivert Dei som ikkje blir aktivert blir utsett for ein tynningsprosess (omsorgsvikt) use it or loose it Mishandling, overgrep: Feiloppkopling av nerveforbindelse Erfaringsbasert aktivering av gener Epigenetikk.

23 Brain development

24 Tilknytningsteori

25 side Dr. philos Magne Mæhle

26 side Dr. philos Magne Mæhle

27 side Dr. philos Magne Mæhle

28 EVERYDAY ATTACHMENT

29

30

31 Tilknytingsteori som grunnlag for å forstå åtferd og utvikling Ei teoretisk, omgrepsmessig og normativ ramme for å for beskrive og forklare barns åtferd og barns samspel med viktige andre. Gir meining til ulike handlingar og responsar frå barnets side Bakgrunn for å forstå både samspelsvanskar og foreldre sin frustrasjonar. Gir spesifikke (normative) føringar for kva som representerer utviklingsstøttande omsorg Sensitivitet Kontingens Tilknyting og hjerneutvikling side 31

32 Hva er tilknytingsteori Ein teori om menneskeleg utvikling med basis i biologi/evolusjonsteori: Noen grunnleggjande menneskelege kjenneteikn, spesielt tydeleg i spedbarnsalder og tidlig barnealder har utvikla seg fordi dei har evolusjonsmessig overlevingsverdi. Behov for tilknyting eit grunnleggjande menneskeleg behov frå krybbe til grav : all of us, from cradle to the grave are happiest when life is organized as series of excursion, long or short, from the secure base provided by the attachment figure (Bowlby,1988)

33 Tilknytning Eit emosjonelt band individet utviklar til en annen som oppfattast som sterkare og klokare til å klare seg i verden Biologisk basert åtferdssystem som vert utløyst av stress Kjenneteikna ved: a) Retta mot spesifikke personar b) Hierarki av tilknytingspersonar c) Ønsket og behovet for nærhet og kontakt er vedvarande Utviklast i løpet av barnets første leveår

34 Tilknytningsåtferd: Ulike typar åtferd som aukar sjansen for at barnet skaffar seg og opprettheld nærhet og kontakt med ein omsorgsperson. (Gråt, smil vokalisering, peking, følgje etter) Barns tilknytingsåtferd blir gjerne aktivert ved smerte, trøttleik, sjukdom, skremmene opplevingar, og at omsorgspersonen ikkje er tilgjengelig (Separasjon) Men: Eksplorering må også forståast som tilknytingsåtferd

35 Trygg base Avhengig av tilknytingsforhold, brukar barnet Omsorgsgjevar som ein trygg Base for leik og utforsking: Ein utviklingsmessig forløpar for kognitive representasjonar og vaksen tilknyting.

36 Boulder Boy (film)

37 Tilknytning som utgangspunkt for å forstå skeivutvikling og psykiske vanskar hos barn Barn er født med evne til å bli tilknytta sine omsorgsgjevarar. Barns åtferd og tenking vert organisert med det formålet å oppretthalde desse tilknytingsrelasjonane, som igjen er nøkkelen til fysisk og psykisk overleving Barn opprettheld ofte slike relasjonar med stor kostnad for eigen fungering. Forstyrrelse av følelsar og tenking som stammer frå tidlige tilknytingserfaringar, kjem vanlegvis av foreldre sin manglande evne til møte barnets behov for trøst, tryggleik, affekt- og åtferdsregulering og emosjonell støtte.

38 Faser i utvikling av tilknyting (Bowlby) 1. Orientering og signal med avgrensa evne til å skilje mellom menneske (0-3mnd) 2. Orientering og signal retta mot ein eller fleire personar som barnet kjenner igjen (3-6mnd) 3.Oppretthallding av nærleik til bestemte personar ved hjelp av bevegelsar og signal.(6-7mnd år) 4. Danning av målkorrigert partnerforhold (ca 2-3 år og vidare)

39 Utviklingsmessige endringar Utviklingsmessige endringar Ved 12 månaders alder: Foreldre vert brukt som trygg base Ved 4 års alder: Barnets tilknytingsåtferd er basert på tankar om foreldre sine perspektiv som også inneber forhandlingar og kompromiss målkorrigert partnarskap De første fire årene avgjerande for evne til samarbeid innanfor nære relasjonar. Mal for framtidige partnarskap. (IMW) Behovet for å søke hjelp og støtte frå tilknytingsfigurar held fram gjennom ungdomsalder og vaksen alder Mønstre av foreldre- barn relasjonar blir ofte gitt vidare frå generasjon til generasjon

40 Typer tilknyting (Ainsworth) Trygg tilknyting ca 70% (40):Brukar mor (omsorgsgjevar) som trygg base for leik og utforsking. Blir uroleg når mor blir borte. Positiv emosjonell reaksjon når mor kjem tilbake, søkjer kontakt. Ikkje reservert overfor fremande med mor til stedes. (B) Utrygg - Unnvikande ca. 20%:Lite utforskande. Lite uro ved separasjon frå mor, ignorerer henne når ho kjem tilbake. ikkje reservert for framande (A) Utrygg - Ambivalent ca.10%: Lite utforsking med mor tilstades. Svært utroleg når mor blir borte. Ambivalente når mor kjem tilbake. Tilbakehaldande overfor framande med mor tilstades.

41 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999 Jeg trenger at du Støtter min utforsking Jeg trenger at du Jeg trenger at du Passer på meg Fryder deg over meg Hjelper meg når jeg trenger det Har det gøy med meg Jeg trenger at du Beskytter meg Trøster meg Viser godhet for meg Organiserer følelsene mine Tar imot meg når jeg søker deg Alltid: vær større, sterkere, klokere og god. Så sant det er mulig: følge mitt barns behov. Når det er nødvendig: ta ledelsen

42 BEGRENSET TRYGGHETSSIRKEL Barnet sender villedende signaler Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999 JEG TRENGER AT DU TAR I MOT MEG NÅR JEG SØKER DEG, MEN

43 BEGRENSET TRYGGHETSSIRKEL Barnet sender villedende signaler Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, JEG TRENGER STØTTE TIL UTFORSKNING, MEN

44 Desorganisert tilknyting Utrykkjer er det uløyselige paradokset som oppstår når ein foreldrefigur både er kjelda til barnets frykt (overgrep, mishandling) og hamn for barnets tryggleikssøking Desorganisert tilknytingsmønster viser seg typisk ved ei rekkje motsetningsfulle handlingar og responsar som kan opplevast som uforståelege og provoserande, for eksempel ei blanding av klenging, hyling avvising, sinne, kontrollering og passivitet

45 DESORGANISERT SIRKEL Cooper, Hoffman, Marvin & Powell Jeg trenger deg, men du er så skremt eller skremmende, så jeg har ingen å søke til, -jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

46 Film:D-infant

47 Betydninga av tilknyting for seinare utvikling Tryggleik Orderedness Multi-generasjonelle longitudinal studier: Barn frå trygge tilknytingsrelasjonar: Betre sjølvtillit Predikerar Betre samspel med vener og andre vaksne (lærarar) Betre til regulere eigne emosjonar Meir fokusert, nysgjerrige og motivert i skolesamanheng Betre problemløysingsferdigheter. Fungering seinare i livet: Sosial Akademisk Familie

48 Betydningan av tilknyting for seinare utvikling (forts.) Utrygge og spesielt Desorganiserte tilknytingsrelasjonar predikerar: Svake sosiale ferdigheiter Dårligare evne til emosjonell og åtferdsmessig regulering Åtferdsproblem Dårligare kommunikasjonsferdigheter Mindre akademisk nysgjerrigheit og motivasjon Auka risiko for psykiske vanskar i barndom, ungdom og voksen alder Kvalitet på omsorg i neste generasjon (AAI)

49 Forts. Rutter et al. (1998) 111 foreldrelause barn adoptert frå Romania Storbritannia demonstrere dette. Ca. halvparten vart adoptert før dei var 6 månader. Den andre halvparten var mellom 6 mndr. og 2 år: Alle barn vist forsinka utvikling på adopsjonstidspunktet. Alle vart undersøkt igjen 4 år etterpå. Sjølv om det hadde vore ei positiv utvikling i begge gruppene, hadde den gruppa som vart adoptert før 6 månaders alder ein signifikant sterkare utviklingsspurt. I tillegg ei gruppe seint adopterte: Vel 75% av de seinest adopterte (opp til 42 måneder) viste alvorlege symptomer Dei typiske utvilingsmessige avvika som barn utsett for vedvarande traume og omsorgsvikt viser: dårleg emosjonell regulering, hypersensitivitet, høg aktivering og hyperaktivitet gjer at desse barn har eit dårlegare utganspunkt både for læring og Dr. philos Magne Mæhle sampel med andre.

50 The Adverse Childhood Experience (ACE) Study (Felitti et al., ) Retrospektiv kohort studie i San Diego N=30.000: (19000) Sterk og akkumulerende sammenheng mellom det å være utsatt for misbruk eller omsorgssvikt og helse i voksen alder. ACE: : Psykisk mishandling Fysisk mishandling Seksuelle misbruk, Foreldre som misbruker rusmidler Foreldre med psykiske lidelser Vold i heimen, Kriminalitet i heimen, 52% av informantene hadde opplevd minst 1 av disse belastningsfaktorene 6,2 % hadde 4 eller flere Sterk interkorrelasjon: Flertalet av de som hadde vært utsett for en belastningsfaktor hadde vært utsett for minst en til Økt forekomst av sjukdom både psykisk og fysisk

51 ACE forts. Økt sykdomsforekomst for personer som hadde vært utsett for fire eller flere belastningsfaktorer sammenlikna med de som ikke hadde vært utett for noen: Depresjon: 4.6 (460%). Selvmordsforsøk For alkoholmisbruk 7,4 Sprøytenarkomani Fysiske sykdommer : Hjerte/kar sykdom 2,2 Kreft 2,4. Mediert via livsstil: Studien identifiserer en rekke kjente medierende faktorer som gir økt risiko for sjukdom: Røyking Misbruk av rusmidler Dårlig koshold/fedme/mangel på fysisk aktivitet Seksuell risikoatferd

52

53

54 Verdt å tenke over 16 åringer har det høyeste innslaget av barneverntiltak Barvernsbarn blir oftere sosialklienter Barnvernsbarn har høyere risiko for selvmord Halvparten av guttene og 16% av jentene har vært siktet for forbrytelser når de er i begynnelsen av 20- årene (Kristoffersen og Clausen, 2007)

55

56 Barn med plasseringstiltak per 31. desember, etter alder og tiltak Alle 0-22 år: (nye) Gutar: Jenter: år: 522(4,2%) 331 (16%) 3-5 år: år: år: 5 273(42,2%) 947 (46,5%) år:

57 Skjebne vs utviklingsvegar Film (Bob)

God barndom = god helse i vaksen alder?

God barndom = god helse i vaksen alder? God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34

Detaljer

Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen

Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen Tilknytning heime og i barnehagen Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen There is no such thing as a baby

Detaljer

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

NORSK FORENING FOR FAMILIETERAPI ÅRSKONFERANSE 2007 Nytteverdien av utviklingspsykologisk kunnskap i familieterapi. Magne Mæhle

NORSK FORENING FOR FAMILIETERAPI ÅRSKONFERANSE 2007 Nytteverdien av utviklingspsykologisk kunnskap i familieterapi. Magne Mæhle NORSK FORENING FOR FAMILIETERAPI ÅRSKONFERANSE 2007 Nytteverdien av utviklingspsykologisk kunnskap i familieterapi Magne Mæhle Menneskets forhold til virkeligheten er komisk: Vi kjenner rett og slett ikke

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Relasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon.

Relasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon. Relasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon. Norsk Barnevernkongress 2014 Kristin Dahl Rådgiver/ Familieterapeut Definisjon Traume betyr opprinnelig sår (gresk), og

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten

Detaljer

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15 Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling

Detaljer

Liten og trygg i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

OMSORGSSVIKT OG NEVROBIOLOGI PSYKOLOG OVE HERADSTVEIT, WWW.HJELPTILHJELP.NO

OMSORGSSVIKT OG NEVROBIOLOGI PSYKOLOG OVE HERADSTVEIT, WWW.HJELPTILHJELP.NO OMSORGSSVIKT OG NEVROBIOLOGI PSYKOLOG OVE HERADSTVEIT, WWW.HJELPTILHJELP.NO DAGENS TEMA Nevrobiologi: Korleis utviklar hjernen seg og kva pårverkar utviklinga? Korleis utviklar hjernen seg når ein vert

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsvansker. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base A/S

Tilknytning og tilknytningsvansker. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base A/S Tilknytning og tilknytningsvansker Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base A/S Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode vs. dårlige

Detaljer

Vold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming. Inge Nordhaug RVTS Vest

Vold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming. Inge Nordhaug RVTS Vest Vold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming Inge Nordhaug RVTS Vest Psykisk utviklingshemming er å forstå som ei medfødd tilstand som verker på eit menneske sine kognitive og intellektuelle

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Innsats i BTI Barnevern

Innsats i BTI Barnevern Side 1 Innsats i BTI Barnevern NAMN PÅ TILTAKET: Kartlegging GJELD NIVÅ: 2 Omfang: Inntil to møte. Kontaktperson i tenesta: Trine Hjertholm, tlf 90 88 09 58 Møte med familien og eventuelt nettverk for

Detaljer

RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge

RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - forskning, utdanning, fagutvikling og formidling om barn og unges psykiske helse og barnevern Formålet er å bidra til å øke kvaliteten på tjenestene

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

Beskyttelsesfaktorar og motstandsdyktighet

Beskyttelsesfaktorar og motstandsdyktighet Beskyttelsesfaktorar og motstandsdyktighet av Ingebjørg Soldal Barnevern BA 530 201 2006 Bacheloroppgåve Våren 2006 Beskyttelsesfaktorar og motstandsdyktighet Innhaldsliste: 1.0 Innleiing s.1 2.0 Litteraturstudie..s.2

Detaljer

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde

Detaljer

Mentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri

Mentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri Begrepshistorikk Freud og hans begrep Bindung Fransk psykoanalyse om symbolisering (Lecours & Bouchard, 1997; Luquet, 1987). Autismelidelser og mind-blindness (Baron- Cohen 1995; Frith, 2003) Fonagy-tradisjonen

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

Detaljer

Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v

Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v Ragnhild Onsøien Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske vnsker » Egne erfaringer, dele kunnskap» Felles interesse,

Detaljer

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten 15.11.12 Det sosiale spedbarnet Spedbarnsforskningen har gitt oss ny viten om spedbarnets kapasiteter

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Toddler-konferansen Bergen, 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Må på plass først Basis

Detaljer

Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg

Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Vold og Rus skader på barnet Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Omsorgssvikt bredt spekter av ikke god nok omsorgsutøvelse, generelt Forsømmelse og vanskjøtsel, ikke ivaretakelse av barnets grunnleggende

Detaljer

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN

Detaljer

Kva er psykologiske traumer?

Kva er psykologiske traumer? Traumeforståelse Kva er psykologiske traumer? Ordet traume betyr skade eller sår Psykologisk traume = overveldande vond oppleving som ein ikkje klarer å komme seg unna - Kva definerer ei traumatisk hending?

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Velkommen til basiskurset God kunnskap Bedre praksis

Velkommen til basiskurset God kunnskap Bedre praksis Velkommen til basiskurset God kunnskap Bedre praksis Karen Hafslund, Tone Skjellet, Jeanette Rundgren KoRus-Øst www.rus-ost.no Opplæringen disse to dagene: Grunnleggende kunnskap om vansker knyttet til

Detaljer

Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling

Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling TTiT Tidlig Trygg i Trondheim Barn født i 2003/2004 Foreldre, lærere 1000 barn Identifiserer risiko og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykisk

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

Bearbeiding av vonde livserfaringar. 2.juni 2016 Ingen skal bære alene

Bearbeiding av vonde livserfaringar. 2.juni 2016 Ingen skal bære alene Bearbeiding av vonde livserfaringar 2.juni 2016 Ingen skal bære alene Oddfrid.Skorpe.Tennfjord@stolav.no Traumehendingar rystar mennesket, skakar opplevinga av kontroll, samanheng og meining (J.Herman,

Detaljer

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/ Betydningen av en god start i livet May Britt Drugli Molde, 16/11-2017 Tidlig innsats også lønnsomt Heckmans kurve (Heckman, 2000) Den sosiale og påvirkbare hjernen Er sånn eller blitt sånn? Utvikling

Detaljer

Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier

Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier Psykologspesialistene Astri Lindberg og Hilde Melsom Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse/ R-BUP øst og sør Grimstad

Detaljer

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. 1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører

Detaljer

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn

Detaljer

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,

Detaljer

LEIK, LÆRING OG UTVIKLING BRUNKEBERG OPPVEKSTSENTER

LEIK, LÆRING OG UTVIKLING BRUNKEBERG OPPVEKSTSENTER LEIK, LÆRING OG UTVIKLING BRUNKEBERG OPPVEKSTSENTER Fotograf: Ragnhild Kvålseth5 år ÅRSPLAN FOR BARNEHAGEN 2015-2016 Barnehagen jobbar ut ifrå barnehagelova og forskrifta Rammeplan for barnehagens innhald

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

Sammen om god psykisk helse for de minste barna. Camilla Voss Psykologspesialist

Sammen om god psykisk helse for de minste barna. Camilla Voss Psykologspesialist Sammen om god psykisk helse for de minste barna Camilla Voss Psykologspesialist Forebygging av sykdom en målsetting i samhandlingsreformen Hva er god psykisk helse for småbarn? Hva trenger de for å utvikle

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Bokmål Hjemmeeksamen vår 2015 Velg en (1) av to (2) oppgaver. 1 Gjør rede for diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse og for hvordan diagnosen/vanskene utgjør en utviklingsmessig

Detaljer

Psykisk helse hos barn og ungdom

Psykisk helse hos barn og ungdom Psykisk helse hos barn og ungdom Arnold Goksøyr - psykologspesialist Sogndal BUP Tlf. 57 62 75 00 arnold.goksoyr@helse-forde.no 10.2007 Fysisk helse Psykisk helse Gjeld sjukdom kvar som helst i kroppen

Detaljer

SPED utsatt eksamen vår 2016

SPED utsatt eksamen vår 2016 - utsatt eksamen vår 2016 BOKMÅL Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave 1 Gjør rede for teorier om utvikling av atferdsproblemer og drøft aktuelle tiltak for å forebygge alvorlige atferdsproblemer i barnehage/skole.

Detaljer

Kan fastlegen vere nyttig for barn i familiar med rusproblem?

Kan fastlegen vere nyttig for barn i familiar med rusproblem? Kan fastlegen vere nyttig for barn i familiar med rusproblem? Frøydis Gullbrå Fastlege, PhD Modalen kommune Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Uni Research Helse Universitetet i Bergen 1 Kan vise

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Eksamensoppgaver 2. juni SPED4600 utviklingshemning. Hjelpemidler: Ingen. Besvar en (1) av to (2) oppgaver

Eksamensoppgaver 2. juni SPED4600 utviklingshemning. Hjelpemidler: Ingen. Besvar en (1) av to (2) oppgaver Eksamensoppgaver 2. juni 2010 SPED4600 utviklingshemning Hjelpemidler: Ingen Besvar en (1) av to (2) oppgaver 1. Gjør greie for sentrale aspekter ved kommunikasjon i møte med mennesker med utviklingshemning.

Detaljer

Hvordan hjelpe traumatiserte barn?

Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Ny nevrobiologisk kunnskap, nye muligheter Hvordan beskriver vi barna våre? Hvordan «behandler» vi barna våre? Hvordan prioriterer vi tiltak? DETTE ER DET ENIGHET OM

Detaljer

Diagnoser kan overlappe med syndromer

Diagnoser kan overlappe med syndromer Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,

Detaljer

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa

Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa BTI - verktøy 1 Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa Alle kjem i kontakt med førebyggjande helse og dei avdelingar som ligg under førebyggande helse på ulike tidspunkt

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Nödvändigheten av ett integrerat barnperspektiv i behandlingsarbetet med våldsutövande män.

Nödvändigheten av ett integrerat barnperspektiv i behandlingsarbetet med våldsutövande män. Nödvändigheten av ett integrerat barnperspektiv i behandlingsarbetet med våldsutövande män. Utbildningskonferens, Sätra Bruk, 27. nov 2014 Marius Råkil Psykologspesialist / daglig leder Alternativ til

Detaljer

Hva vet vi om barn som bor i fosterhjem i dag? - Hva vet vi om behov og virksome tiltak?

Hva vet vi om barn som bor i fosterhjem i dag? - Hva vet vi om behov og virksome tiltak? Hva vet vi om barn som bor i fosterhjem i dag? - Hva vet vi om behov og virksome tiltak? Stine Lehmann PhD / spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Forsker II, RKBU-Vest Flyttinger ut av hjemmet

Detaljer

Kan fastlegen vere nyttig for barn i familiar med rusproblem?

Kan fastlegen vere nyttig for barn i familiar med rusproblem? 1 Kan fastlegen vere nyttig for barn i familiar med rusproblem? Frøydis Gullbrå Fastlege, PhD Modalen kommune Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Uni Research Helse Barn affisert av rus i familien

Detaljer

Foreldreveiledning fremmer barns og foreldres psykiske helse

Foreldreveiledning fremmer barns og foreldres psykiske helse Foreldreveiledning fremmer barns og foreldres psykiske helse Om endring av foreldrestrategier ved deltakelse i foreldreveiledningsgrupper Charlotte Reedtz, Psykolog/Førsteamanuensis RKBU Nord Psykisk helse

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?

Detaljer

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

Den viktige samtalen med barn

Den viktige samtalen med barn Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive

Detaljer

Neste månad vil me retta fokus mot høgtlesing og språkstimulerande aktivitetar, men dreg sjølvsagt fokus frå denne månaden med oss vidare.

Neste månad vil me retta fokus mot høgtlesing og språkstimulerande aktivitetar, men dreg sjølvsagt fokus frå denne månaden med oss vidare. Denne månaden har me på Marihøno hatt fokus på den frie leiken og leiken si betyding for barna si utvikling og høve til å danne gode venskap. I tillegg har me vaksne hatt fokus på trass og kva dette inneber

Detaljer

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet. Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading

Detaljer

Psykisk helse og muskelsykdommer

Psykisk helse og muskelsykdommer Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung

Detaljer

Tilknytning og utvikling

Tilknytning og utvikling Tilknytning og utvikling På hvilken måte påvirker tidlig tilknytning barnets sosiale og emosjonelle utvikling? av Madeleine Nemeth Dokk Kandidatnummer: 25 In which way does early attachment relationships

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

1. Forord s. 2. 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s.

1. Forord s. 2. 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s. 1 INNHALDSLISTE 1. Forord s. 2 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s. 6 3. Ein av foreldra/føresette eller syskjen

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Nasjonal autismekonferanse, Tønsberg 02.06.16 psykologspesialist Arvid N. Kildahl Bakgrunn Klinikk

Detaljer

Helsestasjonen arvesølvet i helsetenesta for barn

Helsestasjonen arvesølvet i helsetenesta for barn Helsestasjonen arvesølvet i helsetenesta for barn Fylkeslege Per Stensland Forum for helsestasjonsarbeid Skei 10.11.2016 Helsestasjonen arvesølvet i helsetenesta for barn Fylkeslege Per Stensland Forum

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering

Detaljer

Eit godt tilbod til dei minste barna: tenk langsiktig!

Eit godt tilbod til dei minste barna: tenk langsiktig! Eit godt tilbod til dei minste barna: tenk langsiktig! Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, Gardermoen 16.11.2016 Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist

Detaljer

Mobbingens psykologi

Mobbingens psykologi Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Siv Kvernmo, Professor/spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Institutt for klinisk medisin UiT Disposisjon Litt om ADHD Hvordan forstå ADHD?

Detaljer

Ungdom og vald; kva veit vi, kva kjem det av og kva gjør vi? Inge Nordhaug RVTS Vest

Ungdom og vald; kva veit vi, kva kjem det av og kva gjør vi? Inge Nordhaug RVTS Vest Ungdom og vald; kva veit vi, kva kjem det av og kva gjør vi? Inge Nordhaug RVTS Vest Årsak til vold Overflatisk Peike på ramma rundt svaret Overleving Voldens ansikt Med blodet rennende fra ansiktet må

Detaljer

Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter?

Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter? Mestringsenheten, 12.12.12 Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter? Birthe Holm Rådgiver i fagstab, Barn og unge Om hva se etter og handle etter : Risiko- og beskyttelsesfaktorer

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)

GLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI) Rettleiar til bekymringssamtale / undringssamtale - til medarbeidarar som arbeider med barn Samtale med foreldre om bekymring for eit barn Nedanfor finn du fleire forslag til korleis personalet i ein barnehage

Detaljer