Verdensdagen Stiklestad SELVMORD - GUTTER OG UNGE MENN. Avvist, sårbar, risiko, forebygging. Øyvind Dåsvatn, RVTS Sør

Transkript

1 Verdensdagen 2014 Stiklestad SELVMORD - GUTTER OG UNGE MENN. Avvist, sårbar, risiko, forebygging Øyvind Dåsvatn, RVTS Sør

2 Selvmordsproblematikk i media 2014 «Jeg ville ikke leve lenger» Utad virket alt perfekt. Det gjorde det enda verre. «Jeg vet at mange der ute tenker at livet ikke kan endre seg, men det kan det jo» Lene Marlin, Aftenposten 1. september 2014 «Det er ingen som trur at toastmasteren skal gjere sjølvmord» «For livet har lært meg ein ting: Det er ingen nederlag eller nedtur som er verdt å ta sitt eige liv for. Eg skulle berre ønske at nokon hadde fortalt meg det i 2009» Oddvar Vigsnes Aftenposten 25. april 2014

3 Selvmord i media 2014 Åpenhet om selvmord kan være livreddende - Jenter er flinkest til å snakke om det. Derfor er det gutter som er i størst fare. Det har nok noe med kulturen å gjøre, det er vanskeligere for gutter å vise seg svake. Henning Herrestad, styreleder LEVE i Aftenposten 2. september

4 Selvmord i Norge 2012: % mørke tall selvmordsforsøk behandles i helsevesenet Hvor mange etterlatte og pårørende?

5

6

7 Hvorfor tar mennesker livet sitt

8 En modell for å forstå selvmord

9 Ambivalens

10 Suicidalitet som en normal reaksjon Suicidalitet som en funksjonell reaksjon Suicidhandlingen en føljd av psykologiska olycksfall Suicidalitetens språk behøver bli lika nyanserat som trafikens. Då skulle många dødsfall kunne førebyggas Jan Beskow Historien om mannen og fjellet

11 Kjønnsparadokset Flere kvinner enn menn forsøker å ta sitt liv. Flere menn enn kvinner tar livet sitt

12

13 Farlig å være mann «Menn lever i gjennomsnitt fire år kortere enn kvinner. De har 18 prosent større risiko for å få kreft. Og dersom de først får kreft, har de 45 prosent større risiko for å dø av den. I tillegg er menn overrepresentert når det gjelder selvmord og ulykker:» (Svend Aage Madsen, som er sjefpsykolog, forsker og leder for Selskab for mænds sundhet i Danmark.) Kilde: Dagens medisin

14 Når menn blir syke Forsker May Linda Magnusen: Tema fra intervju med menn som har hatt kreft: Påstander basert på intervju med 10 menn: Menn knytter mye av sitt selvbilde til å yte Menn er redde for å blottlegge seg ved å innrømme sykdom Mange har en sterk evne til å «parkere bekymringer» i stedet for å snakke om dem Mange har et sterkt behovet for å ha kontroll over følelsene Å innrømme sykdom kan for noen menn beskrives som en demning som brister (Hentet fra doktorgradsarbeid ved universitetet i Agder)

15 Gutter takler depresjon dårligst Oppfølgingsstudiet der 1300 ungdommer er fulgt over 10 år i Nord Trøndelag (HUNT) : «Unge jenter har flere symptomer på angst og depresjon enn unge gutter. Men gutter med slike symptomer får større sosiale problemer enn jentene, også på lengre sikt.» Oppfølgingsstudie over 10 år 1300/ Nord Trøndelag Kristina Jones kommunikasjonsmedarbeider RBUP, forskning.no

16 Den sårbare unge mannen -en særlig sårbarhet for å oppleve seg som avvist og ikke å ha lykkes med å nå sine mål -ikke høye mål i seg selv, men følelsen av at de har mislykkes som person «Fra klar himmel; Selvmord hos unge tilsynelatende velfungerende menn» (Rasmussen, M. Haavind, H. Dieserud, G. & Dyregrov, K)

17 «Hjelpeløse?» «Gutter har ikke lært å sette ord på følelser, vi legger lokk på, skam knyttet til overgrep og andre små og store hendelser hvor skamfølelsen. Fordi vi ikke har lært å uttrykke følelser får de kanskje andre utslag som f.eks aggresjon eller tilbaketrekning. Dette er uttrykk som isolerer framfor å lede mot hjelpeapparatet.» «Vi må fortelle gutter at det er modig å sette ord på smertefulle følelser. Det er tøft å gråte når noe er vondt. Det er modig å sette ord på smerten etter å ha vært utsatt for overgrep. Bare gjennom å få sin smerte forstått og anerkjent, kan de bli kvitt skammen, sier psykologspesialist.» Heine Steinkopf ved RVTS Sør

18 Hvordan forebygge

19

20 «Seyle» europeisk undersøkelse om psykisk helse ungdommer i EU land svarte på spørreskjema om psykisk helse 500 ble kontaktet pga. selvmordsfare Bare 136 møtte opp. Presentasjon ESSSB Tallin 2014 Hvordan nå de som trenger hjelp?

21 Møtet med hjelperen

22 Et godt spesialist tilbud som er tilgjengelig

23 Prinsipper for CAMS En filosofi og ett sett med arbeidsredskaper Selvmordsproblematikk i fokus En relasjonell modell Risikovurdering, intervensjon og tiltak gjøres i samarbeid mellom den selvmordsnære og behandleren

24 En åpningsreplikk Jeg vil gerne forhandle med dig, om du kan udskyde beslutningen og afprøve nogle andre løsninger i mellemtiden. Jeg kan godt forstå, at den måde, du har det på lige nu, kan give dig grund til at ønske at dø. Og selvmord er en løsning, du kan vælge hele resten af dit liv en mulighed, du altid kan vende tilbage til. Men det at tage sit eget liv er en meget stor og svær beslutning at tage én du ikke skal tage nu, hvor du har det så skidt og har svært ved at tænke klart. Og vi har mange erfaringer med, at det kan lykkes at finde en anden udvej af lidelsen. Fra Selvmordsforebyggende klinikk Aarhus, Danmark

25 Forebygging på samfunnsnivå Satsing i Nord Trøndelag mot videregående skoler: Lav terskel for å be om hjelp Høy tilgjengelighet Lærere som oppdager Et hjelpeapparat som er i stand til å gi god hjelp Politisk forankring

26 Miami Dade School district USA

27 Miami Dade -oppbygging Universal forebygging Livsmestring Gatekeeper training for lærere «Good Samaritan» Sekundær forebygging mot utvalgte grupper Elevprofil Gruppetilbud for ulike utsatte elever Helseservice på skolen Kontakt med eksterne ressurser psykisk helse Intervensjon ved selvmordsfare Umiddelbar vurdering av skolens psykolog eller trustspesialist Foreldre kontakt Sykehus ved behov «Crisis Hotline» ved Student crisis team Oppfølging ved skolepsykolog, samarbeid med elev/foreldre Oppfølging etter selvmord Gjenopprette trygghet, mestring Styrke troen på at hjelp finnes Oppfølging av staben

28 Miami Dade forebygging nytter!

29 Ressurser i nærmiljø

30 De aller nærmeste Vi trenger foreldre, fosterforeldre og voksne fagpersoner som kan klare å fortsette å være "vanlig" omsorgsfulle når barnet blir tenåring og avviser igjen og igjen. Jeg tror vi kan ha lett for å "abdisere" for tidlig. Det å bli trygg, regulere følelser, utfolde seg og mestre relasjoner til andre utvikles og læres i RELASJONEN. Hva gjør vi med det vi vet fra nyere hjerneforskning, undrer Nordanger? Psykolog og hjerneforsker Dag Nordanger, RVTS Sør 2014

31 Avslutning Om vi vil unngå at unge menn tek livet sitt, må me lage eit samfunn der ein er opne om at ein del går rundt med tankar om å avslutte livet sitt.me må våge å spørje dei vanskelege spørsmåla og me må orka å høyre dei vanskelege svara» Oddvar Vigsnes Aftenposten