norge eøs-midlene årsrapport Brødtekst

Transkript

1 norge Brødtekst eøs-midlene årsrapport

2 innhold Solidaritet og samarbeid 3 Dette er EØS-midlene 4 Viktige bidrag på strategiske områder 5 Arbeidet i perioden Miljø Betydelig innsats for å bedre miljøet 12 Bidrar til lavere energiforbruk i Polen 14 Kulturarv Gjør kulturarven tilgjengelig 16 Redder kulturskatter i Tsjekkia 18 Helse og barn Integrerer roma-barn i skolen 20 Bedre helse og oppvekst 21 Bidrar til å bekjempe smittsomme sykdommer 22 Det sivile samfunn Viktige bidrag til det sivile samfunn 24 Fremmer toleranse og åpenhet 26 Skal øke den frivillige innsatsen i Polen 27 Forskning og utdanning Felles innsats for å styrke forskning og utdanning 28 Forsker på karbonlagring 29 Ny kunnskap om klimaendringer 30 Regional utvikling Støtter utvikling av lokal forvaltning 31 Schengen og justissamarbeid Felles innsats mot organisert kriminalitet 32 Bedrer standarden i Latvias fengsler 33 2 Status i mottakerlandene i mai Begivenheter mai 2008 april

3 Solidaritet og samarbeid EØS-midlene gir et viktig bidrag til å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa. Ikke minst er dette viktig i en tid da mange frykter at krisen i verdensøkonomien skal sette utviklingen tilbake og føre til at forskjellene i Europa igjen vil øke. Vi ønsker å bidra for å skape et solidarisk og trygt Europa. Det er i vår interesse, så vel som i en alleuropeisk interesse. For Norge har det vært et mål at støtten fordeles i nær dialog med mottakerlandene, på områder som landene selv prioriterer og hvor Norge har langsiktige interesser. Eksempler på dette er konkrete tiltak innen miljø, helse, forskning og på justisfeltet. EØS-midlene har også gitt oss mulighet til å bidra på områder hvor vi ser at det er behov for å styrke innsatsen, slik som det sivile samfunn og overfor barn og unge. EØS-midlene har ført til økt kunnskap om og interesse for Norge. Mange av prosjektene vi støtter har norsk samarbeidspartner. Utveksling av kunnskap og erfaringer foregår innenfor allerede etablerte relasjoner, men det knyttes også nye kontakter og etableres nye former for samarbeid. Det er lagt grunnlag for et langsiktig, faglig samarbeid blant annet innen forskning, politi og kulturminnevern. Vi er opptatt av å videreføre slike positive ringvirkninger også i fremtidige bidrag. Fem års innsats ser ut til å gi gode resultater. Spennvidden og variasjonen i prosjektene er stor. Jeg har selv hatt gleden av å oppleve det engasjement og eierskap som de som gjennomfører prosjektene viser. Våre ambassader i mottakerlandene forteller at EØS-midlene er en døråpner i arbeidet med å styrke vårt samarbeid med de nyeste EU-landene. Det er en viktig side ved EØS-midlene. I denne årsrapporten kan du lese om noen av de 1250 prosjekter og fond som støttes, og om arbeidet på norsk side fra mai 2008 til april Selv om programperioden nå formelt er avsluttet, fortsetter innsatsen. Prosjektaktiviteter vil foregå i ytterligere to år. Erfaringer og resultater tar vi med oss når vi sammen med mottakerlandene skal utforme fremtidige bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Jonas Gahr Støre utenriksminister 3

4 Dette er EØS-midlene 4 EØS-avtalen har en målsetting om å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i det utvidete EØS-området. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til at disse målene nås. I tillegg er det et mål å stimulere til økt kontakt og samarbeid mellom Norge og mottakerlandene. Fordeling av midler Mottakerland Totalt bidrag (mill. euro) Polen 558,63 Ungarn 135,06 Tsjekkia 110,91 Romania* 98,50 Slovakia 70,33 Litauen 67,26 Latvia 53,76 Spania 45,84 Bulgaria* 41,50 Hellas 34,26 Estland 32,76 Portugal 31,32 Slovenia 18,59 Kypros 4,66 Malta 3,62 Totalt 1 307,00 Norges andel av det totale bidraget er på om lag millioner euro. * Gjelder for perioden januar 2007 april Norge har bidratt til sosial og økonomisk utjevning i de minst velstående landene i EØS-området siden Norge ble en del av det indre marked i Utjevning blant landene bidrar til å gjøre det indre marked mer funksjonsdyktig. Ti milliarder For perioden mai 2004 april 2009 består EØS-midlene av tre finansieringsordninger; EØS-finansieringsordningen, Den norske finansieringsordningen og Samarbeidsprogrammene med Bulgaria og Romania. Norge, Island og Liechtenstein bidrar med til sammen 1,3 milliarder euro i denne femårsperioden. Norges andel er på mer enn 10 milliarder kroner, eller om lag 97 prosent av den totale støtten. EØS-midlene støtter konkrete utviklingsprosjekter i EUs 12 nyeste medlemsland, samt Hellas, Portugal og Spania. Støtten går til definerte områder som miljøvern, helse og barn, bevaring av europeisk kulturarv, forskning, utdanning, Schengentiltak og styrking av det sivile samfunn. Innsatsområdene er nedfelt i avtaler Norge har inngått med hvert enkelt mottakerland. Enkeltprosjekter og fond EØS-midlene går i all hovedsak til enkeltprosjekter som av omfang normalt er på euro eller mer. I tillegg er det opprettet en rekke særskilte fond. Blant disse er fond for frivillige organisasjoner (NGO-fond), stipendfond, og fond for regional utvikling. Fondene støtter mindre tiltak enn det som gjelder for enkeltprosjekter, slik at man når søkere og prosjekter som ellers ikke ville ha kommet i betraktning. Det er aktører i de 15 mottakerlandene som mottar støtten, og som er ansvarlige for å gjennomføre prosjektene. Blant disse er statlige, regionale og lokale myndigheter, offentlige og private institusjoner og organisasjoner. Norske aktører involveres i EØS-midlene gjennom ulike former for prosjektsamarbeid. Giverlandene beslutter Mottakerlandene har vært ansvarlig for nasjonal utvelging av prosjekter. Giverlandenes sekretariat i Brussel (FMO) har vurdert og kvalitetssikret de prioriterte søknadene. Norge, Island og Liechtenstein har fattet endelig beslutning om et prosjekt innvilges støtte fra EØS-midlene eller ikke. Samarbeidsprogrammene med Bulgaria og Romania forvaltes av Innovasjon Norge. Prosjektene som mottar støtte fra EØS-midlene må følge EUs regelverk for statsstøtte og for offentlige anskaffelser, slik at det er åpen konkurranse om levering av varer og tjenester. Det legges stor vekt på overvåking, kontroll og revisjon i regelverk og retningslinjer. Gjennomføringen av finansieringsordningene skjer i tett dialog og samarbeid mellom giverland og mottakerland.

5 Viktige bidrag på strategiske områder Støtten fra Norge går til viktige områder som mottakerlandene selv har prioritert, og hvor Norge har langsiktige interesser. Dette omfatter tiltak innen helse, miljø, forskning og justisfeltet. Avsluttes i Kun et fåtall prosjekter er formelt avsluttet ved utgangen av april Det er derfor for tidlig å evaluere resultater av innsatsen. Prosjektaktiviteter kan foregå til april Først etter den tid vil det foreligge en sluttrapport for EØS-midlene Alle midler fordelt. Samtlige midler som Norge har stilt til rådighet er ved utgangen av programperioden fordelt til enkeltprosjekter av høy kvalitet og særskilte fond i alle 15 mottakerland. Støtten går til konkrete tiltak innen viktige områder som mottakerlandene selv har prioritert, og som er i tråd med nasjonale strategier. Disse innsatsområdene er det i stor grad også i Norges interesse å støtte. Viktige bidrag. Støtten fra Norge er betydelig. Responsen i mottakerlandene viser at EØSmidlene dekker viktige behov. Ordningene er mottatt med entusiasme og har skapt stor aktivitet i stor grad i regioner og lokalsamfunn utenfor hovedstadsområdene. Styrker miljøinnsatsen. EUs nye medlemsland har store miljø- og klimautfordringer. Det har derfor vært i Norges interesse å bidra til å heve miljøkvaliteten i disse landene. Om lag en firedel av EØS-midlene går til konkrete tiltak innen miljøsektoren. Dette omfatter energieffektivisering og fornybar energi, vannrensing, avfallshåndtering, miljøovervåking og bevaring av biologisk mangfold. 5

6 I Ungarn repareres de historiske klokkene i Matthias-kirken i Budapest, som står på UNESCOs liste over verdensarv. Bevarer kulturarven. I 2004 fantes det i liten grad midler nasjonalt eller fra EU til bevaring av kulturarv i mottakerlandene, og landene ønsket selv å prioritere dette området. Kulturarv er det nest største innsatsområdet målt i støttemidler. Prosjektene skaper aktivitet og sysselsetting i lokalsamfunnene. De gjør kulturminnene mer tilgjengelige for publikum, og bidrar til økt bevissthet om egen identitet og historie. største bidragsyterne til det sivile samfunn i Sentral-Europa og de baltiske landene. Bidrag fra internasjonale givere har avtatt de siste årene, og finanskrisen har forsterket denne trenden. Støtten fra EØS-midlene er derfor svært populær. NGO-fondene støtter prosjekter innen miljø, menneskerettigheter og demokrati, sosial integrering samt kapasitetsbygging. Fondene bidrar også til å utvikle forholdet mellom stat og det sivile samfunn. erfaringer. I stor grad videreføres eksisterende samarbeid, men det er også etablert nye relasjoner og nye former for samarbeid. I tillegg har EØS-midlene bidratt til å etablere tettere kontakt og samarbeid på etatsnivå innenfor områder som politi- og justisvesen, helse, utdanning, forskning og lokal forvaltning. 6 Innsats for helse og barn. Det tredje største innsatsområdet, helse og barn, støtter folkehelsetiltak som smittevern og aktivitetstilbud for barn og unge, integreringstiltak for barn med særlige behov, opprusting av helseinstitusjoner og opplæringstiltak for helsepersonell. Forebygging og behandling av hiv/aids, og tiltak for integrering av minoriteter og utsatte grupper, blant annet roma, er blant fokusområdene. Styrker det sivile samfunn. Et aktivt sivilt samfunn er viktig for samfunnsutviklingen. Gjennom NGO-fondene er Norge en av de Positivt omdømme. EØS-midlene bidrar til å skape et positivt omdømme av Norge og til å spre informasjon om EØS-samarbeidet. Mange av prosjektene er synlige i lokalsamfunnet. Finansieringsordningene har bidratt til en tettere politisk dialog og samarbeid mellom Norge og myndighetene i EUs nyeste medlemsland. Dette gjelder særlig de baltiske landene og Polen. Faglig samarbeid. Det er skapt nye og varige arenaer for samarbeid mellom fagmiljøer innen ulike sektorer i Norge og mottakerlandene. Konkret prosjektsamarbeid handler for det meste om utveksling av kunnskap og

7 Slik fordeles eøs-midlene mill. euro Miljø og bærekraftig utvikling Bevaring av europeisk kulturarv Helse og barn Utv. av menneskelige ressurser Schengen og justissamarbeid NGO-fond Forskning Regional utvikling og grensekryssende samarbeid Annet 7

8 Fremme av kystkultur som en faktor for lokal utvikling er tema for et prosjekt i Portugal, der Museum Nord og Universitetet i Tromsø deltar. Arbeidet i perioden Arbeidet med EØS-midlene i den femte perioden, fra mai 2008 til april 2009, har i hovedtrekk vært konsentrert om å sikre tildeling av alle støttemidler innen fristen, effektivisere forvaltningen av finansieringsordningene samt styrke arbeidet med resultatstyring, overvåking og kontroll. Alle 15 mottakerland fremsendte prioriterte prosjektsøknader til giverlandene innen fristen 31. januar Med dette var utvelgingsprosessen i mottakerlandene avsluttet. Ved utgangen av april 2009 var til sammen 1250 prosjekter, fond og programmer vedtatt av Norge og de to andre giverlandene Island og Liechtenstein. Figuren på side 7 viser samlet støtte fordelt på ulike innsatsområder. 8 Om lag 200 millioner euro (1,7 milliarder kroner) er kanalisert gjennom 69 særskilte

9 Noen av prosjektene som gjennomføres i Tsjekkia ble presentert på en utstilling i Praha. fond. Dette muliggjør støtte til søkere og prosjekter som ellers ikke ville ha kommet i betraktning. Dette gjelder særlig fond for frivillige organisasjoner (NGO-fond) og fond for utveksling av studenter, elever og lærere (stipendfond). Utbetalinger til vedtatte prosjekter skjer etterskuddsvis, basert på påløpte kostnader. Ved utgangen av perioden var det utbetalt om lag 220 millioner euro fra Sekretariatet i Brussel (FMO) til mottakerlandene. FMO er i kontinuerlig dialog med mottakerlandene om fremdrift i prosjektene, både for å sikre at prosjektene gjennomføres som forutsatt og for å utarbeide realistiske prognoser for utbetalingstakt. Samarbeid med Norge Det er ikke krav om at prosjektene som støttes av EØS-finansieringsordningene skal ha norsk samarbeidspartner. Norske myndigheter og en rekke norske fagmiljøer har arbeidet for å tilrettelegge for ulike former for samarbeid. I snitt har om lag 20 prosent av de vedtatte prosjektene norsk partner. Det er flest samarbeidsprosjekter innenfor innsatsområdet forskning. Mange av disse prosjektene har miljø eller helse som tema. Totalt er mer enn 200 norske organisasjoner og institusjoner involvert i ulike former for prosjektsamarbeid. Dette omfatter i stor grad forskningsmiljøer samt universitets- og høgskolesektoren. En rekke norske statlige aktører, kommuner og fylkeskommuner og frivillige organisasjoner er også involvert. I tillegg kommer 50 prosjekter under Samarbeidsprogrammene med Bulgaria og Romania. Disse prosjektene har fokus på miljø, energi og bærekraftig produksjon. Blant de norske partnerne finner vi både private og offentlige aktører, samt representanter for arbeidslivets parter (KS og LO). Det er opprettet forskningsfond i flere land, et polsk kulturutvekslingsfond, samt fond for regionalt samarbeid hvor det er et krav om norsk partner for å motta støtte. Mål- og resultatstyring Et fåtall prosjekter er hittil avsluttet. Det er derfor for tidlig å oppsummere måloppnåelse og faktiske resultater av innsatsen. Det legges stor vekt på å kunne dokumentere resultatene systematisk. Mye arbeid er lagt ned i å utarbeide kriterier for måloppnåelse for de vedtatte prosjektene og innenfor de ulike innsatsområdene. Statistikk- og rapporteringsverktøy på sektor-, land- og overordnet nivå er også forbedret i perioden. Det er foretatt to gjennomganger av fokusog innsatsområder under EØS-midlene i perioden ; en gjennomgang av energieffektiviseringsprosjektene i Polen samt en gjennomgang av kulturarvinnsatsen i Tsjekkia. Se side 14 og 18. I 2009 og 2010 vil det bli igangsatt flere gjennomganger og evalueringer. Noen av disse vil ha et geografisk fokus, mens andre vil se på innsatsen innenfor en bestemt sektor i alle mottakerland. Rapportene offentliggjøres på EØS-midlenes hjemmeside ( og Europaportalen. Midtveisevaluering Etter initiativ fra Utenriksdepartementet (UD) organiserte Norad i 2008 en uavhengig midtveisevaluering av EØS-finansieringsordningene. Norad engasjerte PricewaterhouseCoopers til å gjennomføre oppdraget etter en anbudskonkurranse. Rapporten konkluderer med at EØS-midlene er mottatt med stor entusiasme i landene, at prosjektene dekker viktige behov og at støtten er i tråd med nasjonale strategier og EUs strategier. Rapporten fremhever at EØS-midlene har muliggjort støtte til søkere og prosjekter som er for små for andre ordninger, og at fondene for frivillige organisasjoner er særlig vellykkede. Et forbedringsområde for ordningene er tydeligere målformuleringer på overordnet nivå. Dette vil gjøre det lettere å etterprøve måloppnåelse og dokumentere resultater, ifølge rapporten. Det påpekes at dobbeltarbeid og kompliserte prosedyrer med strenge kontrollrutiner har påvirket effektiviteten av ordningene. 9

10 10 Statssekretær Elisabeth Walaas (t.h.) vektla det økte samarbeidet mellom Norge og Polen under en erfaringskonferanse i Warszawa i desember UD har brukt rapportens anbefalinger aktivt i arbeidet med ytterligere å forbedre gjennomføringen av EØS-midlene. Det gjelder både for å sikre at alle anbefalte prosjekter ble vedtatt innen fristen i april 2009, og ved å legge til rette for at støttemidlene kan utbetales innen fristen i Samtidig er kontrollaspektet viktig for å sikre at midlene brukes som forutsatt. Det er i tillegg, etter initiativ fra giverlandene, foretatt en gjennomgang av utvelgelsesprosess og dialog med mottakerlandene. Sentrale observasjoner i rapporten var sammen fallende med funnene i midtveisevalueringen. Overvåking og kontroll Mottakerlandene er ansvarlig for overvåking, oppfølging og kontroll av prosjektene. I tillegg overvåker EØS-midlenes sekretariat (FMO) gjennomføringen av prosjektene for å sikre at støtten blir brukt etter forutsetningene. I tråd med anbefaling i midtveisevalueringen er det vedtatt at giverlandenes overvåking av prosjekter i større grad skal baseres på risikovurderinger, mens en mindre andel baseres på tilfeldig utvalg. Som følge av dette er det avsatt ytterligere midler til oppfølging, kontroll og revisjon av prosjekter i land der det er identifisert høy risiko. EØS-midlenes sekretariat (FMO) foretar prosjektbesøk og mottar og følger opp fremdrifts- og sluttrapporter for prosjektene. EFTA Board of Auditors og Riksrevisjonen kan iverksette revisjoner. Giverlandene kan også iverksette inspeksjoner og revisjoner. Norges ambassader er en viktig lyttepost i mottakerlandene. Det er opprettet egne styringskomiteer i hvert mottakerland. Her deltar ambassadene som observatører. Det praktiseres nulltoleranse overfor misligheter og korrupsjon. Mistanke om uregelmessigheter skal umiddelbart rapporteres og undersøkelser igangsettes. Etablerte rutiner og regelverk for dette er gjennomgått i forbindelse med opprettelsen av Sentral kontrollenhet og ekstern varslingstjeneste i UD i Giverlandene kan kreve stans i utbetalinger til prosjekter, og kreve tilbakebetaling av midler. Ved misligheter i mottakerlandets forvaltning av EØS-midlene kan utbetalinger til alle prosjekter i vedkommende land stanses. Om arbeidet på norsk side UD koordinerer arbeidet på norsk side, og har løpende dialog med myndighetene i mottakerlandene for å sikre en effektiv og korrekt forvaltning av EØS-midlene. UD har besluttende myndighet på norsk side, og er ansvarlig for styringsdialogen med sekretariatet i Brussel og Innovasjon Norge som forvalter Samarbeidsprogrammene med Bulgaria og Romania. En rekke norske fagmiljøer og aktører har engasjert seg i arbeidet med EØS-midlene. UD har jevnlig kontakt med de mest berørte departementene. I tillegg har en rekke offentlige instanser vært involvert, blant annet Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Riksantikvaren, Norges Forskningsråd og Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU). Den norske Helsingforskomité, KS og arbeidslivets parter har også

11 Vern av skogområder er et fokusområde under innsatsområdet miljø. informert om EØS-midlene i sine miljøer og tilrettelagt for ulike former for prosjektsamarbeid. Informasjonsarbeid En rekke lanseringer, seminarer og workshops er gjennomført i perioden. Se side 37. EØS-midlenes nettside, Europaportalen og ambassadenes hjemmesider er viktige informasjonskanaler. I tillegg er det utarbeidet et sett med faktaark som viser innsats og resultater på landnivå og innenfor hvert innsatsområde. Disse er tilgjengelig på Norges ambassader i mottakerlandene profilerer Norges innsats og informerer om EØS-samarbeidet i ulike fora. En viktig oppgave er å være bindeledd mellom fagmiljøer i mottakerlandene og Norge og tilrettelegge for prosjektsamarbeid. Ambassadene besøker igangsatte prosjekter og deltar under lanseringer, erfaringsseminarer, sluttmarkeringer med mer. 11

12 MILJØ Solcellepanel tas i bruk som fornybar energikilde ved boligkooperativet i Przeworsk i Polen. Om lag 2000 leiligheter får nye fyringsanlegg gjennom prosjektene Norge støtter. Betydelig innsats for å bedre miljøet EUs nyeste medlemsland har store miljø- og klimautfordringer. Det er i Norges interesse å bidra til å heve miljøkvaliteten i disse landene. EØS-midlene gir viktige bidrag til dette arbeidet. 12 Noen forventede resultater Anslått reduksjon av CO 2 -utslipp per år: tonn Fornybar energi produsert per år: MWh Reduksjon i organisk avfall til deponier per år: tonn Basert på anslag fra prosjekteierne Miljøvern er det største innsatsområdet under EØS-midlene. Støtten fra Norge bidrar til gjennomføring av EUs eksisterende miljølovgivning i mottakerlandene. EØS-midlene støtter også arbeidet med å tilpasse seg kommende regelverk, for eksempel på klima - området. Støtten er også relevant for landenes innsats for å oppfylle krav i internasjonale miljøkonvensjoner, for eksempel knyttet til naturvern. Milliardinvesteringer Om lag en firedel av den totale støtten benyttes til innsats innenfor miljøsektoren. Mer enn 120 energi- og klimarelaterte prosjekter som støttes vil bidra til å redusere klimagassutslipp, blant annet gjennom tiltak for økt energieffektivisering og satsing på fornybar energi. Miljøprosjektene under EØS-midlene har ellers fokus på vannrensing, avfallshåndtering, bevaring av biologisk mangfold, miljøovervåking, samt tiltak mot flom og skogbranner. Det er etablert egne miljøfond i fem mottakerland; Hellas, Latvia, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn. Miljøinnsatsen i de 15 mottakerlandene omfatter totalt mer enn 350 prosjekter, og en samlet støtte på om lag 2,4 milliarder kroner. I tillegg kommer forskningsprosjekter som har miljø som tema, og prosjekter under det polsk-norske forskningsfondet og de andre forskningsfondene som er opprettet. Det gjennomføres også flere hundre miljøprosjekter i regi av frivillige organisasjoner under de etablerte NGO-fondene. Erfaringsutveksling Nær 60 av miljøprosjektene har norsk samarbeidspartner. 19 av disse foregår i Polen. Dette har skapt nyttig kontakt og gjensidig erfaringsutveksling, blant annet mellom myndigheter i Norge og i mottakerlandene. Miljøverndepartementet i Romania skal for eksempel gjennomføre et prosjekt for økt satsing på miljøkrav i offentlige anskaffelser, hvor norske aktører skal bidra med erfaringer. I Polen har Statens Forurensningstilsyn et samarbeid med det polske miljø inspektoratet (GIOS) om å effektivisere miljøtilsynet i Polen, og å forbedre tilgangen på informasjon om resultatene. Samarbeidsprogrammene med Bulgaria og Romania støtter 30 prosjekter innen områdene miljø, energi og klima. Alle disse prosjektene har norsk partner, og omfatter både private og offentlige aktører samt frivillige organisasjoner.

13 xxxxxxxxxxx 13

14 MILJØ Bidrar til lavere energiforbruk i Polen Norge bidrar til å styrke miljøinnsatsen i Polen. Satsingen på energieffektivisering i offentlige bygninger er et av de mest konkrete eksemplene. Resultatet er lavere energiforbruk og reduserte utslipp av klimagasser. 14 En gjennomgang av 65 energieffektiviseringsprosjekter som Norge støtter i Polen viser at innsatsen gir både miljømessige og økonomiske gevinster. Prosjektene omfatter om lag 300 skolebygninger og helseinstitusjoner over hele Polen. Prosjektene har i gjennomsnitt en forventet energieffektivisering på mer enn 50 prosent. Årlige utslipp av klimagasser vil bli redusert med tonn, og utslipp av helseskadelig svevestøv reduseres. Rapporten, som er utarbeidet av Scanteam og Proeko CDM, konkluderer med at de forventede resultatene innebærer et vesentlig bidrag til nasjonale målsettinger når man sammenlikner med andre tiltak. Det er et stort potensial for å gjennomføre slike tiltak i større skala, ifølge rapporten. Økt bevissthet Tiltakene som gjennomføres i prosjektene inkluderer etterisolering av bygninger, utskifting av vinduer og dører, installasjon av nye fyringsanlegg og overgang til bruk av fornybare energikilder. I noen av prosjektene trekkes elever, lærere og foreldre inn for å øke kunnskap og bevissthet om energieffektivisering. Dette spenner fra tegnekonkurranser til egne undervisningsopplegg. Tusenvis av skoleelever, lærere og pasienter vil ifølge rapporten få et bedre lære-, arbeidsog pleiemiljø som følge av tiltakene. Energieffektiviseringsgevinsten gir lavere energi - kostnader, og prosjektene bidrar til å skape nye arbeidsplasser. De samlete kostnadene for disse energieffektiviseringsprosjektene i Polen er på mer enn 600 millioner kroner. Bidraget fra EØS-midlene er på om lag 370 millioner kroner.

15 Miljøinnsatsen fordelt på fokusområder Senter for fornybar energi I Ungarn støtter Norge et regionalt miljøsenter hvor de besøkende kan få opplæring i fornybar energi og energieffektive systemer. Regional Environmental Center (REC) i utkanten av Budapest ble etablert i 1990 i fellesskap av EU, USAID og ungarske myndigheter. Norge har vært en av bidragsyterne til REC siden oppstarten, og har en representant fra Miljøverndepartementet i styret. Gjennom EØS-midlene har Norge bidratt til å finansiere ombyggingen av miljøsenteret. Årlige CO 2 -utslipp er redusert fra 49 tonn til null, og nå brukes solceller og varmepumper til elektrisitet og oppvarming. mill. euro Miljøovervåking I Litauen støtter Norge et prosjekt som skal utvikle nye systemer for å overvåke og forutsi vannkvalitet og marine ressurser. Målet er å bidra til bærekraftig utnyttelse av den litauiske kystlinjen, gjennom å bistå både myndigheter og privat sektor med informasjon og kunnskap. Prosjektet omfatter samarbeid med Universitetet i Oslo og Norsk institutt for vannforskning (NIVA). NIVA er også involvert i et Natura 2000-prosjekt i Estland og ett i Polen. 20 EØS-midlene støtter mer enn 20 prosjekter innen miljøovervåking og geografiske informasjonssystemer (GIS) i åtte mottakerland. I tillegg gjennomføres mer enn 30 prosjekter hvor disse temaene inngår som en del av aktivitetene. 0 Energieffektivisering, fornybar energi mm Avfallshåndtering, vannrensing, tiltak mot forurensing Miljøovervåking, biologisk mangfold, GIS, skogvern Forskning Bærekraftig utvikling Annet 15

16 Kulturarv Gjør kulturarven tilgjengelig Europa har en rik og mangfoldig kulturarv. Interessen for å søke om støtte til å bevare kulturminner har vært overveldende. Da EØS-midlene ble etablert i 2004 fantes det i liten grad midler nasjonalt eller fra EU, og mottakerlandene ønsket selv å prioritere dette området. 16 Bevaring av europeisk kulturarv er det nest største innsatsområdet under EØS-midlene. 225 små og store kulturarvprosjekter mottar støtte fra Norge. Restaurering av faste kultur - minner i form av historiske bygninger, slott, forsvarsverk, herregårder og religiøse bygninger samt tilrettelegging av byområder og kulturlandskap utgjør den største gruppen prosjekter. I overkant av 40 prosjekter handler om å bevare løse kulturminner i form av digitalisering og dokumentasjon av arkivmateriale og historiske publikasjoner. Mange prosjekter bidrar til å videreutvikle eller skape nye konsepter innenfor museumssektoren. Aktivitet og sysselsetting Kulturarvprosjektene bidrar i mange tilfeller til økt aktivitet og sysselsetting i sentrale områder og på landsbygda. Innsatsen for å bevare kulturminner gir plass for kulturelle aktiviteter, skaper sosiale møteplasser og gjør kulturarven levende og tilgjengelig for publikum. Mange steder skapes det nye attraksjoner. Prosjektene bidrar også til å skape bevissthet om identitet og historie. Faglig samarbeid Innsatsen innenfor kulturarvfeltet har ført til økt kontakt mellom kulturinstitusjoner i Norge og i mottakerlandene. 40 av prosjektene som støttes har norsk samarbeidspartner. Utveksling av kunnskap og erfaringer bidrar til å vedlikeholde etablerte relasjoner, men skaper også ny kontakt og nye former for samarbeid. Riksantikvaren har på oppdrag fra Utenriksdepartementet vært faglig rådgiver på kulturminnefeltet, og har bidratt til å stimulere til europeisk nettverksbygging og samarbeid. Arbeidet har involvert departementer og underliggende etater, fylkeskommuner og kommuner, forskningsmiljøer, museer, lokale organisasjoner og enkeltpersoner. Det har vært åpen dialog på tvers av profesjonsgrenser og sektorer. I Polen er det opprettet et eget kulturutvekslingsfond som støtter samarbeidsprosjekter mellom polske og norske kulturaktører innen musikk, scenekunst, billedkunst og litteratur. Det gis støtte til kulturtiltak i både Polen og Norge. Fondet ble tilført ytterligere midler i april 2009, og det vil derfor trolig bli flere utlysninger av prosjektmidler. Mer informasjon på

17 Kulturarv 17

18 kulturarv Villa Bauer i landsbyen Libodrice nær Kolin, renoveres med støtte fra EØS-midlene. En utstilling om kubist arkitektur og møbler inngår i prosjektet. Redder kulturskatter i Tsjekkia 18 EØS-midlene har bidratt til å redde deler av Tsjekkias kulturarv som var truet av total ødeleggelse. En gjennomgang av prosjektene konkluderer med at støtten fra Norge har muliggjort en viktig styrking av arbeidet med å bevare tsjekkiske kulturminner, og å gjøre kulturarven tilgjengelig for lokalbefolkning og turister. 59 av de totalt 225 kulturarvprosjektene som Norge støtter gjennom EØS-midlene foregår i Tsjekkia. Landet har størst andel av kulturarvprosjekter blant de 15 mottakerlandene. Viktig styrking av arbeidet En gjennomgang av kulturarvprosjektene i Tsjekkia ble offentliggjort i mars Rapporten slår fast at støtten fra EØS-midlene har muliggjort en viktig styrking av arbeidet med å bevare Tsjekkias kulturarv, særlig på regionalt og lokalt nivå. Mange av prosjektene har bidratt til å redde kulturskatter som stod i fare for å bli fullstendig ødelagt som følge av manglende økonomiske midler til bevaring. Rapporten peker på at man i restaureringsarbeidet gjør bruk av lokal arbeidskraft og således bidrar til å vedlikeholde og bevare lokale håndverkstradisjoner. Tilgjengelig for alle I tillegg til å restaurere historiske og religiøse bygninger og monumenter, har prosjektene bidratt til å gjøre kulturminnene mer synlige og tilgjengelige for lokalbefolkning og turister. Flere steder har besøkstallene økt etter at prosjektene ble igangsatt. På denne måten bidrar prosjektene til å styrke nasjonal og lokal bevissthet og identitet. EØS-midlene har også en positiv innvirkning på bevaring av utsatte, historiske skrifter i Tsjekkia. Digitalisering av dokumenter og publikasjoner om lag enheter sikrer disse for ettertiden, samtidig som de gjøres tilgjengelig for alle via internett. Prosjekter i hele landet Norges bidrag til å bevare kulturarven i Tsjekkia supplerer støtten fra EU, som fortrinnsvis går til større prosjekter på nasjonalt nivå. EØS-midlene støtter prosjekter i alle Tsjekkias regioner. Rapporten konkluderer med at prosjektene gjennomføres på en profesjonell og effektiv måte, og ser ut til å nå de forventede resultatene. Prosjektene er i tråd med nasjonale prioriteringer innen kulturarvfeltet. Kravet til bærekraftighet er ivaretatt gjennom egne vedlikeholdsfond, videre finansiering av lokale myndigheter og prosjekteiere, og gjennom gaver. Gjennomgangen ble utført av konsulentselskapene Cross Czech og Nordic Consulting Group høsten 2008.

19 Teatersamarbeid Visjoner Teater har utviklet et teatereksperiment som handler om å spille «Et dukkehjem» i en virkelig leilighet. Skuespillere og publikum utfordres til å møte Henrik Ibsens tekst utenfor teaterscenen. Med støtte fra det polske kulturutvekslingsfondet ble forestillingen satt opp i Janowice palass i Krakow under teaterfestivalen «Recreation:Ibsen» i slutten av april «Vi brukte to dager på å tilpasse forestillingen til nye omgivelser. Det kom over 100 personer for å se «Et dukkehjem» på norsk i et slott i Polen. Helt utrolig» forteller skuespiller og leder for stiftelsen Visjoner Teater, Juni Dahr. Med til Polen var 1. klasse fra Statens Teaterhøgskole, som fulgte festivalens forestillinger og seminar. Andre del av samarbeidsprosjektet foregår i Oslo i slutten av juni Da vil Visjoner Teater presentere gjestespillet «Lille Eyolf» av Teatr Nowy fra Krakow. 19

20 helse og barn Integrerer roma-barn i skolen Et prosjekt i Slovakia skal øke kvaliteten på undervisningstilbudet for roma-barn. Målet er å bidra til å håndtere stereotyper og fordommer mot denne sårbare gruppen på en bedre måte i skolevesenet. Ifølge Amnesty International blir fremdeles store grupper av roma-barn i Slovakia holdt atskilt i egne skoler, mens mange andre er plassert i spesialskoler for barn med funksjonshemninger eller spesielle utdanningsbehov. I begge tilfeller får de en dårligere utdanning og begrensede muligheter for å utdanne seg videre. Sosial integrering Formålet med prosjektet i Slovakia er å utvikle et støttesystem for sosial integrering i grunnskolen. Tiltakene omfatter lærerog lærerassistert opplæring i flerkulturell undervisning, dataundervisning for romabarn, utvikling av en håndbok i flerkulturell undervisning og utvikling av standarder for sosial integrering av elever i grunnskolen. Prosjektaktivitetene omfatter 40 grunnskoler i Slovakia. Demper sosiale spenninger Eva Koncokova i «Wide Open School Foundation», organisasjonen som er ansvarlig for prosjektet, håper at deres innsats vil bidra til dempe noe av den økende spenningen mellom sosiale grupper i Slovakia. Opplæringsprogram for både lærere og elever skal stimulere til tettere bånd mellom roma og ikke-roma innbyggere. Slovakiske statlige myndigheter har forpliktet seg til å bidra med minst 15 prosent av prosjektkostnadene. 20

21 helse og barn Bedre helse og oppvekst Det tredje største innsatsområdet, helse og barn, bidrar til å bedre helsetilbudet i mottakerlandene, forebygge smittsomme sykdommer og bedre oppvekstmiljøet for barn og unge. Til sammen 240 prosjekter støttes. I tillegg kommer en rekke helserelaterte forskningsprosjekter. Mange av disse samarbeider med norske fagmiljøer. Oppgradering av helseinstitusjoner som sykehus og fosterhjem, folkehelsetiltak inkludert smittevern, integreringstiltak for barn med særskilte behov og opprustning av sports- og lekeplasser er noen av de viktigste fokusområdene. Nedslitte barnehjem Tiltak rettet mot barn og unge gjennomføres særlig i Litauen, Polen og Tsjekkia. Litauen har avsatt mer enn halvparten av de disponible EØS-midlene til helse og barn. Nedslitte barnehjem og omsorgsinstitusjoner rustes opp, og det gjennomføres kompetansehevingstiltak for personalet. Innsatsen omfatter også tiltak overfor sosialt vanskeligstilte familier. Aktivitet og kosthold I Polen og Tsjekkia er det avsatt betydelige midler til opprustning og etablering av sports- og lekeplasser for barn og unge. Mange av prosjektene inkluderer treningsaktiviteter og informasjon om sunt kosthold, og har som mål å bidra til et positivt oppvekstmiljø. Klar, ferdig, gå! Akershus idrettskrets er involvert i et samarbeidsprosjekt med Nekla kommune i Polen. Målsetningen for prosjektet «Klar, ferdig, gå!» er å bidra til bedre helse blant barn og ungdom gjennom økt fysisk aktivitet. Det skal etableres flere lekeplasser, og sportsledere skal få opplæring. Ungdommer fra Akershus var sist vinter på en ukes opphold i Nekla for å delta i utvikling av idrettserfaring blant unge. 21

22 Helse og barn Bidrar til å bekjempe smittsomme sykdommer Norge støtter det langsiktige arbeidet med å bekjempe smittsomme sykdommer i EUs nyeste medlemsland. I Estland er innsatsen blant annet konsentrert om hiv/aids. 22 Arbeidet med å bekjempe spredningen av smittsomme sykdommer omfatter de svakeste og mest sårbare i samfunnet. Virus stanser ikke ved grensene. Kampen mot smittsomme sykdommer i mottakerlandene er derfor også i Norges interesse. Økning i hiv-smitte Estland har Europas høyeste antall hivpositive per innbygger i Europa, og har også den største økningen i antall hiv-infeksjoner. Et av prosjektene Norge støtter foregår ved smittevernklinikken ved Vest-Tallinn sentralsykehus. Klinikken er det eneste i hovedstadsområdet som har kapasitet for behandling av smittsomme sykdommer, og er nasjonalt referansesenter for hiv/aids. Det er behov for flere sengeplasser for hiv-smittede barn og voksne. Mange av rommene er store og egner seg dårlig til behandling av pasienter med smittsomme sykdommer. Disse skal deles opp i mindre enheter. I tillegg skal det installeres ventilasjon, toalett og dusj. Prosjektet ved Vest-Tallinn sentralsykehus er ett av fire smittevernprosjekter som Norge støtter i Estland. Tuberkulose Totalt støtter EØS-midlene 21 prosjekter innen smittevern og epidemiologisk overvåking. I tillegg kommer 20 prosjekter hvor smittevern og overvåking inngår som en del av aktivitetene. Flere tuberkuloseprosjekter gjennomføres i Litauen, Polen, Tsjekkia og Ungarn. I Tsjekkia etableres for eksempel to nye behandlingsenheter ved landets eneste sykehus for behandling av multiresistent tuberkulose.

23 Helse og barn fokusområder ØKT Innsats mot kreft mill. euro 30 Latvia, Litauen og Polen har fokusert på diagnostisering og behandling av ulike typer kreft. Et prosjekt i Latvia tar i bruk mobile mammografienheter for å kunne tilby radiografiske undersøkelser av kvinner i de deler av landet hvor tilbudet i dag er begrenset eller ikke finnes. Bildene sendes elektronisk til et spesialsykehus i Riga hvor det er stor analysekapasitet og best tilgang på medisinsk ekspertise. En egen informasjonskampanje for å få flere kvinner i Latvia til å la seg undersøke er en del av prosjektet. Å komme tidlig til behandling er et viktig tiltak for å redusere antall tilfeller av brystkreft, som er høyere i Latvia enn ellers i Europa Tiltak rettet mot barn Tilgjengelighet Forskning Folkehelsetiltak Smittsomme sykdommer og smittevern, inkl hiv/aids Kreft - diagnose og behandling Utdanning Annet Forebygger diabetes blant barn I Tsjekkia støtter Norge et internasjonalt prosjekt hvor man arbeider med å forebygge diabetes blant barn. Som en del av prosjektet skal det anskaffes utstyr for genetisk testing av barn som gjør det mulig å øke kapasiteten og tilpasse behandlingen til den enkelte pasienten. Gjennom genetisk testing kan man ofte oppdage sykdommen før den oppstår, og danne et bilde av hvordan den vil forløpe. I mange tilfeller kan man da gi behandling i form av tabletter fremfor injeksjoner. Prosjektet har flere internasjonale samarbeidspartnere, blant annet Nasjonalt folkehelseinstitutt i Oslo. Noen forventede resultater Antall barn under 18 år som nyter godt av innsatsen: Årlig kapasitet for diagnose og/eller behandling i antall pasienter: Medisinsk personell som mottar opplæring: 8700 Basert på anslag fra prosjekteierne 23

24 det sivile samfunn Viktige bidrag til det sivile samfunn Gjennom EØS-midlene er Norge en av de største bidragsyterne til det sivile samfunn i Sentral- og Sør-Europa. Bidrag fra internasjonale givere har avtatt de siste årene, og finanskrisen har forsterket denne trenden. Støtten fra EØS-midlene er derfor svært populær. 24 Norge har lagt stor vekt på at EØS-midlene skal bidra til å styrke det sivile samfunn, som er viktige aktører i arbeidet med å bygge moderne samfunnsstrukturer. NGO-fondene er en nyvinning i mange av mottakerlandene, hvor man generelt har liten erfaring med å la frivillige organisasjoner forvalte offentlige midler. En milliard til sivil sektor Samlet bidrag til det sivile samfunn i Sentralog Sør-Europa er på mer enn én milliard kroner. En vesentlig del av støtten gis gjennom de særskilte NGO-fondene som er etablert i de fleste mottakerland. Fondet i Polen er det største, og har mer enn 300 millioner kroner til fordeling. Så langt har om lag 1000 prosjekter mottatt støtte fra NGO-fondene. Mer enn 400 prosjekter gjennomføres innenfor fokusområdene menneskerettigheter og demokrati, sosial inkludering, regional utvikling og likestilling. I underkant av 300 prosjekter har fokus på miljøvern og bærekraftig utvikling. Fondene støtter også 180 prosjekter innen kapasitetsbygging, og 60 prosjekter innen helse og barn. Totalt forventes om lag 1400 prosjekter da noen NGO-fond fortsatt vil lyse ut midler i I tillegg til innsatsen under NGO-fondene støtter EØS-midlene mer enn 100 større enkeltprosjekter i regi av frivillige organisasjoner i mottakerlandene. Disse prosjektene foregår i hovedsak innenfor områdene helse og barn, miljø og kulturarv. Truete dyrearter World Wildlife Fund (WWF) i Polen har igangsatt et prosjekt der målsetningen er å bevare og bidra til å øke bestandene av gaupe, ulv og brunbjørn i Polen gjennom å lage verneprogrammer for hver art. WWF Norge og Universitetet for miljø- og biovitenskap er blant partnerne i prosjektet. 19 av 50 prosjekter under Samarbeidsprogrammene med Bulgaria og Romania gjennomføres i regi av frivillige organisasjoner og arbeidslivets parter (LO og KS). Svært populære NGO-fondene er en svært velkommen støtteordning. Mens det tidligere fantes en rekke internasjonale fond som bidro sterkt til den frivillige sektor i disse landene, har flere internasjonale givere gradvis trukket seg ut og rettet sitt fokus mot andre områder etter at landene ble medlem av EU. Finanskrisen har forsterket denne trenden. Støtten fra EØS-midlene er derfor avgjørende for mange frivillige organisasjoner. Samarbeid med Norge NGO-fondene åpner for samarbeidsprosjekter

25 det sivile samfunn NGO-fondet i Slovakia støtter utviklingen av et pedagogisk program som skal inspirere skoleungdom til økt bevissthet om miljø og bærekraftig utvikling. med frivillige organisasjoner i Norge. Pågangen for å finne norsk partner har vært stor. De siste årene har interessen for dette økt også i Norge, selv om det har vært visse kapasitetsutfordringer i forhold til antall forespørsler. Om lag 200 representanter fra norsk sivilt samfunn har deltatt på lanseringer av NGO-fond siden mai Så langt har om lag åtte prosent av de vedtatte prosjektene norsk partner. Kirkens Bymisjon i Oslo er involvert i et samarbeidsprosjekt som skal bedre situasjonen for hjemløse i Slovenia. Camphill-landsbyene i Norge deltar i et samarbeidsprosjekt med stiftelsen «Maarja Village» i Estland der målsetningen er å styrke omsorgstilbudet for psykisk syke. Menneskerettighetshuset i Oslo samarbeider med en polsk menneskerettighetsorganisasjon om overvåking av pressefriheten i Polen. Så langt ser det ut til at partnerskapene handler om gjensidig kompetansebygging og erfaringsutveksling. I noen tilfeller bidrar norsk partner med opplæring og eventuelt også utstyr. Nyttige erfaringer På Europaforum for frivillige organisasjoner, som ble holdt i UD i mars 2009, ble langsiktighet, gode søknader, tydelighet i ansvarsfordeling og god kommunikasjon på tvers av kulturelle forskjeller nevnt som kriterier for å lykkes med samarbeidsprosjekter. Den norske Helsingforskomité har på oppdrag fra Utenriksdepartementet koordinert arbeidet med å informere det sivile samfunn i Norge om EØS-midlene og tilrettelegge for prosjektsamarbeid. Gjennom arbeidet med NGO-fondene er det opparbeidet kunnskap og erfaringer som vil bli tatt med i arbeidet med fremtidige bidrag. 25

26 det sivile samfunn 26 Fremmer toleranse og åpenhet Under mottoet «La oss være sammen» gjennomfører elever på en videregående skole i Warszawa et prosjekt som skal fremme toleranse og åpenhet mellom polakker og ulike innvandrergrupper. Mangel på kunnskap skaper hat. Toleranse krever at man kjenner hverandre, mener de engasjerte elevene. Flyktninger På skolen arrangeres det derfor aktiviteter som presenterer ulike lands kulturer, og som vektlegger positive sider ved flerkulturelle samfunn. Målet er å forebygge rasisme og fremme åpenhet. Prosjektdeltakerne har tatt utgangspunkt i medelever som har flyktet fra Tsjetsjenia, Tibet og Afrika. En gang i uken arrangerer en gruppe elever ved skolen sosiale aktiviteter for tsjetsjenske barn ved et flyktningesenter i Warszawa. Målet er å gi barna fritids aktiviteter og bidra til å integrere dem i lokalsamfunnet. Høsten 2008 arrangerte skolen et seminar for lærere fra hele Polen hvor erfaringer fra prosjektet i Warszawa ble presentert. En reportasje om prosjektet ble vist på en av Polens største tv-stasjoner i Prosjekt deltakerne håper andre skoler i Polen vil gjennomføre liknende aktiviteter for å forebygge hat og intoleranse i samfunnet. Fokus på likestilling Et av prosjektene som støttes av NGO-fondet i Estland handler om å øke bevisstheten om kjønnsroller. Den primære målgruppen er lærere, professorer og utgivere av lærebøker. Formålet med prosjektet er å bidra til å gjøre undervisningen i Estland mer kjønnsnøytral. I dag er det forsatt bilder av kvinner på kjøkkenet i lærebøkene, og kvinner er i liten grad representert i historiebøkene. Få menn jobber i barnehager. «Jeg kan ikke se hvordan man kan ha et demokratisk samfunn uten likestilling», sier styreleder Reet Laja ved Senter for kvinnestudier i Estland. Senteret skal analysere lærebøker i videre - gående skole for å kartlegge stereotyper innen kjønnsroller. Resultatene skal publiseres i fagtidsskrifter og informasjon om prosjektet skal spres til målgruppene for å øke bevisstheten om likestilling i utdanningssystemet i Estland.

27 det sivile samfunn Skal øke den frivillige innsatsen i Polen «Du kan dele dine hender og dine føtter» er slagordet i en informasjonskampanje som skal øke interessen for frivillig arbeid i Polen. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder frivillig arbeid. I Polen er situasjonen en helt annen. Med støtte fra NGO-fondet skal det etableres frivillighetssentre over hele landet. I 2005 deltok over 20 prosent av befolkningen i Polen i frivillig arbeid. Tre år senere var andelen mer enn halvert. Man vet ikke årsaken til nedgangen, men endringer i arbeidsmarkedet i Polen kan ha redusert interessen for å ha frivillig arbeid på sin CV. Blant mange eldre forbindes frivillighet med kollektiv innsats og tvang under kommunisttiden. Prosjektet som støttes av NGO-fondet i Polen koordineres av Warszawa frivillighetssenter, men aktivitetene skal i hovedsak foregå i lokalsamfunn over hele landet. 20 nye frivillighetssentre skal opprettes i ni regioner i Polen. Disse blir igjen ansvarlig for å opprette mindre frivillighetskontorer. En ny håndbok i frivillig arbeid skal utarbeides. Det lages også opplæringstilbud for enkeltpersoner og organisasjoner som blant annet har fokus på juridiske sider ved frivillig arbeid. En egen informasjonstelefon vil tilby råd, veiledning samt informasjon om hvor man kan henvende seg for å delta. «En viktig del av prosjektet er å bedre kunnskap og holdninger til frivillig arbeid ved landets sykehus og institusjoner for barn og eldre. Mange av disse er i dag preget av en lukket kultur. Det tar tid å endre folks oppfatning, men målet vårt er å folk lære hvordan man kan gi noe av seg selv til andre», forteller prosjektleder Dariusz Pietrowski. Han og medarbeiderne samarbeider med Bærum kommune. Gjennom studiebesøk og erfaringsutveksling skal man i fellesskap identifisere utfordringer og finne måter å endre holdningene til frivillig arbeid i Polen. Frivillighetskoordinator Kirsten Koht forteller at Bærum kommune har lagt ned mye arbeid i å arrangere flere seminarer for koordinatorer innen frivillighetsutvikling i Krakow i desember I juni 2009 skal etter planen en gruppe fra Polen besøke Norge for å lære mer om norske erfaringer med frivillig arbeid. 27

28 forskning og utdanning Miljøovervåking av maritime områder er tema for flere av prosjektene i de baltiske landene, og som her i Polen. Felles innsats for å styrke forskning og utdanning Innsatsområdene forskning og utdanning har resultert i en rekke samarbeidsprosjekter og andre former for samarbeid mellom Norge og mottakerlandene. Mer enn tusen elever, studenter og lærere kommer til Norge med støtte fra EØS-midlene. Over halvparten av forskningsprosjektene har norsk partner. 28 Om lag 700 millioner kroner av EØS-midlene blir brukt til å støtte forskningsprosjekter i Sentral- og Sør-Europa. I tillegg kommer 500 millioner kroner i prosjektstøtte innen andre innsatsområder, der forskning utgjør en del av prosjektaktivitetene. Vindkraft og forurensing Over halvparten av alle forskningsprosjektene har norske samarbeidspartnere. Gjennom samarbeid med europeiske fag miljøer drar norske forskningsinstitusjoner nytte av å utveksle verdifull kunnskap og teknologi. Mesteparten av samarbeidsprosjektene skjer innen miljø og helse. Kartlegging av potensialet for å ta i bruk vindkraft i Estland, studier av luftforurensing i Tsjekkia og kreftforskning i Polen er noen eksempler på samarbeids prosjekter hvor norske forskere er involvert. Deler av støtten til forskning bevilges gjennom egne forskningsfond. Slike fond er etablert i seks av mottakerlandene. Polsk-norsk samarbeid Et eget polsk-norsk forskningsfond på totalt 220 millioner kroner støtter f.eks. helseog miljørelatert forskning. Alle forskningsprosjektene under dette fondet er basert på samarbeid mellom polske og norske forskningsmiljøer. Fondets styre har både norske og polske medlemmer. Den polske fondsforvalteren samarbeider også tett med Norges forskningsråd. Det polsk-norske fondet har gitt støtte både til forskningsprosjekter og seminarer. Flere av prosjektene har målsetning om senere å kunne kvalifisere til støtte fra EUs rammeprogram for forskning. Fra norsk side har universitetene og de store forskningsinstituttene vært de mest aktive deltakerne. Studenter til Norge Ved utgangen av studieåret 2008/2009 vil i overkant av 1400 studenter og elever fra Sentral- og Sør-Europa ha vært på utvekslingsopphold i Norge. I tillegg er det igangsatt mer enn 120 små og store samarbeidsprosjekter mellom universiteter og høgskoler i Norge og mottakerlandene. Dette er eksempler på resultater av stipendfondene som er opprettet i 12 mottakerland under EØS-midlene. Interessen for stipendfondene har vært stor. Det polske stipendfondet har gjennomført tre utlysninger, og interessen har vokst kraftig fra utlysning til utlysning. Norsk-litauisk ordbok Ikke alle studenter er nødt til å reise til Norge for å lære norsk. I Litauen utvider Universitetet i Vilnius kapasiteten ved Senteret for skandinaviske studier. Hittil har ikke senteret vært i stand til å dekke etterspørselen, men med støtte fra det litauiske stipendfondet kan senteret nå tilby flere kurs i norsk og andre skandinaviske språk. Prosjektet skjer i samarbeid med Universitetet i Oslo, og det planlegges også en ny norsk-litauisk ordbok. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er nasjonalt kontaktpunkt i Norge for stipendfondene, og har blant annet bidratt med å koble universiteter og høgskoler i Norge og mottakerlandene med tanke på mulige samarbeidsprosjekter.