Arkvisak nr 2011/464

Transkript

1

2 Arkvisak nr 2011/464

3 INNHOLD 1 INNLEDNING Visjon og verdier Mål Organisering Politiske utvalg Administrasjon ÅRSBERETNING Statlige styringssignaler Økonomi Nøkkeltall Befolkningsutvikling Driftsinntekter Driftsutgifter Netto driftsutgifter pr sektor Dekningsgrader Driftsresultat Investeringer Langsiktig gjeld Renter og avdrag Likviditet Soliditet Fond Etikk Diskriminering Likestilling Vesentlige budsjettavvik Inntekter Utgifter INVESTERINGSREGNSKAPET DRIFTSREGNSKAPET SENTRAL ØKONOMI/ FINANS SENTRALADMINISTRASJONEN Organisering Regnskapstall pr Rådmannen Seksjon økonomi Seksjon arkiv, informasjon og sekretariat Seksjon personal Frivilligsentralen Oppfølging politiske vedtak Kostra OPPVEKST Organisering Nøkkeltall for etaten Ressursinnsats ansvarsområdene Status og måloppnåelse Barnehage Grunnskole Kulturskolen PPT

4 7.4.5 Selbu folkebibliotek Forebyggende arbeid/slt Interkommunalt samarbeid Oppfølging av politiske vedtak Annet HELSE OG SOSIAL Innledning Organisering Spesielle hendelser Økonomisk resultat Oppfølging av politiske vedtak KOSTRA Aktivitet i tjenestene Helse og sosialadministrasjonen inkludert vedtakskontoret Helsestasjon ansvar Lege-/psykiatri Smittevernarbeid Medisinsk rehabilitering ansvar NAV sosialtjenesten ansvar Dagsenteret Hjemmetjenesten 1 ansvar 331/332 og Hjemmetjenesten 2 ansvar 340 og Sykehjemmet og enhet for demente ansvar 352 og Kjøkken BYGDAUTVIKLING Organisering Regnskapstall pr Oppfølging av politiske vedtak Planer Kostra Status og måloppnåelse Næringsavdeling - Ansvar 410 og Selbu Næringsforum Landbruk og miljø - Ansvar Plan-, bygg og oppmåling - Ansvar Ansvar 430 Kultur Teknisk drift - Ansvar Brann og feiing - Ansvar VAR- områdene - Ansvar 460 og KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER Regnskapstall pr

5 Selbu kommune Årsmelding INNLEDNING I kommuneplanens samfunnsdel er Selbu kommunes visjon, verdiplattform og strategiske satsingsområder vedtatt. Kommunestyret har satt mål og strategier for 8 ulike satsingsområder. Disse skal være styrende for kommunens virksomhet i alle ledd. 1.1 Visjon og verdier Visjonen gir uttrykk for at vi gjennom å bygge på tradisjoner, kreativitet og nyutvikling vil kultivere og dyrke fram rosa Selbu, slik at folk velger seg bygda og ønsker å bygge en framtid her. I Selbu kommune skal vi gjennom samspill ha fornøyde innbyggere og stolte ansatte ved å legge til grunn våre verdier. 1.2 Mål Kommunal tjenesteproduksjon Kommunen skal, innenfor de ressurser en rår over, ha servicetilbud som til enhver tid møter innbyggernes og næringslivets behov. Stedsutvikling og boligtilbud Kommunesenteret og grendesamfunn skal ha lokale særpreg og estetiske kvaliteter for å skape gode møteplasser for innbyggerne og besøkende. Det skal til enhver tid være et godt og variert boligtilbud som er i samsvar med innbyggernes og tilflytternes ønsker. Næringsutvikling Eksisterende bedrifter, landbruksnæringene og nyetableringer skal gis muligheter for videreutvikling. Oppvekstmiljø Barnehage- og skolemiljøet skal ha trygge og gode oppvekstmiljø for barn og ungdom med høge utviklings- og læringsmål. Kultur- og fritidstilbud Kommunen skal legge til rette for et mangfoldig kultur- og fritidstilbud av god kvalitet. Livskvalitet og tilbud innen helse/sosial 3

6 Alle aldersgrupper skal ha et godt helse- og velferdstilbud i gode nærmiljø. Likeså at det etablerers boligtilbud ut fra brukernes ønsker. Kommunikasjon Offentlige vegtilbud skal være trygg og sikker for alle trafikkanter. Hovedvegnettet skal h en standard som er tilpasset trafikkbehovet. Alle innbyggerne skal ha tilgang til elektronisk nettverk som videreutvikles i tråd med teknologisk utvikling. Kommunestruktur/regionalt samarbeid Selbu kommune skal bestå som egen kommune. Kommunen skal bidra til økt verdiskaping og bosetting i Trøndelagsregionen. Årsmeldingen er sammen med tertialrapportene rådmannens tilbakemelding til kommunestyret for året I tillegg er årsmeldingen et svært viktig grunnlag for videre rullering av økonomiplan og andre planer. Selv om den gir en detaljert sektorvis gjennomgang er det viktig å ha kommunens overordnede mål som et bakteppe. Som del av årsmeldingen legges det fram en årsberetning. Denne skal tilfredsstille kravene i regnskapsforskriftens 10. Regnskapet for 2010 legges fram og behandles samtidig med årsmeldingen. 1.3 Organisering Politiske utvalg Kommunestyret Kommunestyret er kommunens øverste organ og består av 25 medlemmer. Valg av nytt kommunestyre for 4 år skal gjennomføres høsten Dagens kommunestyre er sammensatt slik: Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti 11 medlemmer Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre 8 medlemmer Høyre 3 medlemmer Fremskrittspartiet 3 medlemmer Ordfører/varaordfører Ordfører er Inga Balstad (Arbeiderpartiet) og varaordfører er Kolbjørn Uthus (Fremskrittspartiet). Formannskapet Formannskapet består av 7 medlemmer som er valgt blant kommunestyrets medlemmer. Formannskapet er sammensatt slik: Inga Balstad, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Kolbjørn Uthus, Fremskrittspartiet Jon Bakken, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Aase Uthus, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Karin Galaaen, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Marit Johanne Bårdsgård Stokke, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Kjell Fuglem, Høyre tom Oddvar Raaen, Høyre fom

7 Hovedutvalg og administrasjonsutvalg Det er opprettet 3 hovedutvalg. Dette er: Hovedutvalg for oppvekst, leder Tanja Fuglem, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Hovedutvalg for helsevern- og sosial omsorg, leder Olav Langseth, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Hovedutvalg for bygdautvikling og drift, leder Jon Bakken, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Administrasjonsutvalget er et partssammensatt utvalg bestående av 3 medlemmer fra arbeidsgiver (folkevalgte) og 2 fra de ansatte. Utvalget ledes av Inga Balstad, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Råd Kommunen har i tillegg 3 råd. Dette er: Ungdomsrådet Eldrerådet Utvalg for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Statistikk over saker og møter Utvalg møter saker møter saker møter saker møter saker møter saker Kommunestyret Formannskapet 1) Adm.utvalget HU oppvekst HU helse og sosial 2) HU bygdautvikling Planutvalget ) Fra høsten 2003 ble det faste utvalg for plansaker lagt til formannskapet. I 2008 ble det igjen opprettet et fast utvalg for plansaker. Medlemmene er de samme som i formannskapet. Det første møte i det nye planutvalget ble avholdt Antall saker i formannskapet for årene 2008 og 2009 er således ikke helt sammenlignbare med de øvrige år i denne oversikten. 2) Inkl. saker i klientutvalget Administrasjon Kommunens administrative organisering er tre sektorsjefer som rapporterer til rådmannen. Innen de enkelte sektorer er det tjenesteledere som rapporterer til sektorsjefen. 5

8 Rådmann Karsten Reitan Sentraladministrasjonen (Støttefunksjoner) 3 seksjoner Sektor oppvekst Ann Kristin Geving Sektor helse og sosial Stein Gunnar Espe Sektor bygdautvikling Thomas Engan Rådmannens ledergruppe har i 2010 bestått av Rådmann Karsten Reitan Sektorsjef oppvekst Ann Kristin Geving Sektorsjef helse og sosial Stein Gunnar Espe Sektorsjef bygdautvikling Thomas Engan Leder seksjon lønn og personal Inger Johanne Høiås Økonomisjef Per B. Tørum til 31.03, Turid B. Græsli fra

9 2 ÅRSBERETNING 2.1 Statlige styringssignaler I regjeringens strategidokument Satsing på barn og ungdom er det satt mål og definert innsatsområder i statsbudsjettet for 2011 som omhandler barnehage og skole. På barnehageområdet er det satt av 130 millioner til kvalitetsutvikling i barnehagesektoren på grunnlag av St.meld. nr 41 Kvalitet i barnehagen. I Selbu kommune er det et ønske om å satse på lederkompetansen i barnehagene. Styrerne har meldt at de vil ta lederutdanning. Det er gått ut et tilbud om nasjonal lederutdanning fra Utdanningsdirektoratet. Barnehagene vil også fortsette arbeidet med å utvikle kvalitet gjennom sitt kvalitetsprosjekt Den inkluderende skole starter i barnehagen. Når det gjelder skole så legger regjeringen føringer på satsing på vurdering for læring. Selbu kommune ønsker å benytte kompetansemidler på å øke lærernes kompetanse til å vurdere vurdering som fremmer læring. Det blir også lagt vekt på tilpasset opplæring og tidlig innsats i regjeringens strategidokument. Selbu kommune ønsker i denne sammenheng å samarbeide med Statped og PPT for å styrke dette arbeidet. Statped gir tjenester til kommunene for å hjelpe oss å realisere opplæringslovens mål om likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring for barn og unge. Omsorgsplan 2015 (St.meld. nr. 25 ( ) Strategien fra statens side er: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging, herunder kommunale kvalitetskrav, bruk av Brukerstyrt personlig assistanse og styrket forvaltningskompetanse. Kapasitet og kompetanseheving, herunder investeringstilskudd til sykehjem og botilbud, kompetanseløftet Samhandling og medisinsk oppfølging herunder demensplan 2015 og Nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem. Aktiv omsorg, herunder økt aktivitet og sosiale tiltak og større faglig bredde inn i omsorgstjenesten. Partnerskap med familie og lokalsamfunn, herunder utbygging av frivillighetssentraler, eldresentra og forebyggende tiltak. Samhandlingsreformen. Flere samhandlingsprosjekter er Selbu allerede med i, eks. medeierskap i DMS på Stjørdal, Livsfrisksentral + utredninger på totalt 7 delområder. Finansiering er ennå ikke avklart fra statens side. Verdighetsgarantien: Innført f.o.m Verdighetsgarantien sikrer grunnlaget for et godt tjenestetilbud for eldre. Forskriften er en oppfølging av eldreforliket mellom Regjeringa, KrF og Venstre. Sammen med en styrket kommuneøkonomi og en bedre tilskuddsordning til sykehjem og omsorgsboliger, er garantien et viktig bidrag i regjeringens arbeid for en bedre eldreomsorg. Dette betyr fokus på innholdet. Bruk av omsorgsteknologi. Våren 2011 legger Hagenutvalget fram sin utredning. Utvalget skal vurdere nye løsninger og komme med forslag til utforming av framtidas sykehjem, boformer og tjenestetilbud, slik at de møter framtidige brukeres behov og tar i bruk deres ressurser. Mandat for utvalget sier bl.a.: Utvalget skal utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer, med vekt på: - Ny teknologi 7

10 - Arkitektur og nye boformer - Brukerinnflytelse og egenmestring - Forskning og utvikling For kommunene betyr dette en holdningsmessig omstilling til en å ta i bruk teknologi i langt større grad enn i dag for å styrke brukerinnflytelsen gjennom å fremme egenmestring og aktiv deltakelse. Økonomisk må det brukes mer midler på investering i teknologiløsninger, ved bygging av nye omsorgsboliger og tekniske løsninger i allerede eksisterende bygg. Det er uklart om dette utløser noen statlig finansiering. Bruk av teknologi må også sees opp i mot personalressurser. Når det gjelder statlige og regionale virkemidler til næringsutvikling ser vi en utvikling i retning av mer fokus på kunnskapsbasert vekst og nyskaping. Det stilles mer krav til måloppnåelse og utvikling av nye varige arbeidsplasser for å få tilgang til økonomiske virkemidler. Videre signaliseres at kommunalt samarbeid innenfor utviklingsarbeid vil premieres i tida framover. Stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken skal behandles i Stortinget i løpet av Denne meldinga vil legge føringer for hvilke rammevilkår landbruksnæringa i Selbu vil ha å forholde seg til framover. I tråd med Fjellteksten fra Revidert Nasjonalbudsjett i 2004 legger nå Miljøverndepartementet opp til en modell med lokal forvaltning av de store verneområdene i Norge (nasjonalparker og landskapsvernområder). Dette medfører at forvaltningen av Roltdalen og Skarvan nasjonalpark vil bli underlagt et forvaltningsstyre bestående av representanter fra de berørte kommunene, og det skal ansettes en områdeforvalter for å ta seg av det praktiske arbeidet med forvaltningen. 2.2 Økonomi Selbu kommune står overfor en økonomisk utfordring. Kommunestyret har gitt klare signaler i forhold til dette. Disposisjonfondet skal minimum ha en saldo på 10 millioner ved utgangen av 2014 og drifta skal ligge på et nivå som gjør at disposisjonsfondet ved hvert årsskifte deretter har en saldo på minimum 10 millioner. Disposisjonsfondet er pr på kr , dvs kr lavere enn ved forrige årsskifte. Det er viktig å merke seg av kr av underforbruket i 2009 ble avsatt til fondet i Til tross for at både brutto og netto driftsresultat ble bedre enn budsjett viser regnskapsresultatet for 2010 et overforbruk (underskudd) på ,36. Når dette skjer skal det i henhold til regnskapsforskriften foretas strykninger. Det er en bestemt rekkefølge på disse. De strykninger som er foretatt er som følger: Redusert overføring til investeringsregnskapet kr ,89 Redusert avsetning til disposisjonsfondet kr ,47 Årsaken til at resultatet ble negativt til tross for et bedre netto driftsresultat enn budsjettert er at en del av inntektene var av en slik art at de skulle avsettes til fond. Blant annet viste selvkostregnskapet for VAR-tjenesten at vi hadde høyere inntekter enn utgifter. Vi har ingen inntektssvikt i Det er likevel verdt å merke seg at noen av inntektene er usikre og kan variere fra år til år: Eiendomsskatten er en av disse. Dersom det blir en oppjustering eller oppheving av maksimalsatsen for kraftanlegg vil dette bety en årlig inntektsøkning for kommunen. LVK jobber med denne saken. Utfallet av saken er svært usikkert. Så lenge maksimalsatsen for 8

11 verker og bruk er uforandret kan vi ikke regne med vesentlige inntektsøkninger her. En eventuell utbygging av vindmøller i kommunen vil gi økte eiendomsskatteinntekter. Konsesjonskraftinntektene er også en inntekt som vil variere fra år til år. I 2010 har denne gitt høyere inntekter enn forventet pga høye spotpriser på strøm. Utbytte fra aksjeselskaper ble i 2010 på 8 mill kr. Beløpet er 2 mill lavere enn i opprinnelig budsjett. Dette er også usikre inntekter som kan variere fra år til år. I 2010 bruker vi 6 mill kr av momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet. Endringer av regelverket medfører at dette ikke vil være mulig fra Pr i dag bruker vi i realiteten alle disse inntektene til drift. Dette er ikke ideelt. En del av disse burde vært avsatt til fond eller vært brukt til finansiering av investeringer. I tillegg til at drifta er i ubalanse planlegges det store investeringer. Dette vil øke utgiftene til renter og avdrag uten at vi kan regne med tilsvarende inntektsøkninger. Selbu kommune har fortsatt god økonomi, men det er helt nødvendig å ta grep for å komme i balanse driftsmessig. Pr i dag har vi for høye driftsutgifter i forhold til våre driftsinntekter. Nøkkeltallene nedenfor viser en negativ utvikling som det er helt nødvendig å snu. For at vi skal nå målet om økonomisk balanse driftsmessig er vi avhengig av å finne tiltak i riktig retning. Dette blir en utfordring både administrativt og politisk. 9

12 2.3 Nøkkeltall Befolkningsutvikling Pr 1. januar 1951 var det innbyggere i Selbu. Diagrammet viser folkemengen pr 1. januar i perioden I denne perioden var folketallet høyest i 2008 med 4006 innbyggere og lavest i 2000 med innbyggere. 1. januar 2011 er det innbyggere i Selbu, menn og kvinner Driftsinntekter Figuren viser sammensetningen av kommunens totale driftsinntekter, som utgjør 293 mill kr i Sammenlignet med 2009 er dette en økning på 2,8%. Figuren nedenfor viser folkemengde etter alder Hvis vi ser på utviklingen de siste 50 år ( ) ser utviklingen ut som følger: Av figuren ser vi at overføringer med krav til motytelse (refusjon sykepenger, fødselspenger, merverdiavgift, øremerkede statstilskudd og andre refusjoner), rammetilskudd og skatt på inntekt for formue er kommunens viktigste inntekter Driftsutgifter Figuren viser sammensetningen av kommunens totale driftsutgifter ekskl avskrivninger som utgjør 287,6 mill kr i Sammenlignet med 2009 er dette en økning på 6,1%. 10

13 2.3.5 Dekningsgrader Dekningsgraden er beregnet i forholdt til kommunens driftsutgifter. Figuren nedenfor viser dekningsgrad for skatt, rammetilskudd og andre driftsinntekter (eks avskrivninger). Lønn og sosiale utgifter er kommunens største utgifter. Disse utgjør 73,2% av driftsutgiftene eks avskrivninger i Oversiktene viser at driftsutgiftene øker mer enn driftsinntektene fra 2009 til Netto driftsutgifter pr sektor Tabellen og figuren nedenfor viser hvordan netto driftsutgifter fordeler seg mellom sektorene. I perioden har det vært noen endringer av ansvarsområder. Dette betyr at tallene ikke er helt sammenlignbare. Kroner Prosent Sentraladm ,8 10,2 10,6 9,9 10,0 Oppvekst ,3 32,3 30,0 30,3 30,2 Helse og sosial ,8 43,0 42,1 42,9 44,2 Bygdautvikling ,1 15,4 15,3 16,2 15,7 Kirken og andre livssynsorg ,7 Sum ,7 Netto driftsutgifter pr sektor 15,3 10,0 Sentraladministrasjone n Oppvekst I skatt inngår skatt på inntekt og formue og eiendomsskatt på verker og bruk. I driftsinntekter inngår brukerbetaling, salgs- og leieinntekter, overføringer fra staten, og andre direkte og indirekte skatter. For 2010 utgjør inntektene totalt 101,9% av driftsutgiftene (eks avskrivninger). Dette betyr at 1,9% skal helt eller delvis dekke renter/avdrag og driftsmidler til investering. (For 2010 er naturressursskatten ført som andre direkte og indirekte skatter. For tidligere år er den ført som skatt på inntekt og formue). Prosent Dekningsgrader År Dekningsgrad andre driftsinntekter Dekningsgrad rammetilskudd Dekningsgrad skatt Driftsresultat Figuren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat gir uttrykk for handlefriheten i økonomien. Netto driftsresultat viser hvor store midler som blir frigjort i løpet av året, og som kan brukes til finansiering av investeringer eller til avsetninger. Selbu kommune har et negativt netto driftsresultat på 1,1% i Anbefalt minimum er 3 3,5%. 30,0 Helse og sosial Bygdautvikling 43,0 Kirken og andre livssynsorg. 11

14 2.3.7 Investeringer Figuren viser brutto investeringsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter. I 2010 utgjør brutto investeringsutgifter 15,9% av brutto driftsinntekter. Anbefalt maksimumsverdi er 15%. Figuren viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser lånegjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling inngår også i indikatoren Anbefalt maksimumsverdi er 70 80%. I 2010 har vi 86,8%. Dette viser at vi har mer lånegjeld enn anbefalt med vårt inntektsnivå. Investeringsutgiftene er knyttet til både selvfinansierende og ikke selvfinansierende tjenester. I 2010 investerte vi totalt kr Kr ble finansiert ved lån. Dette betyr at vi hadde en egenfinansiering på kr , eller 11,1% Langsiktig gjeld Figuren nedenfor viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser fordelt på lånegiver. Det er tatt opp to nye lån i Ett til investeringer på kr og ett til videreutlån på kr Totalt har vi langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) på kr pr Dette er en økning på kr i Renter og avdrag Figuren nedenfor viser netto rente- og avdragsutgifter. Ekstraordinære avdrag og avdrag på videreutlån er ikke tatt med, fordi dette føres i investeringsregnskapet. Siden 2005 har netto rente- og avdragsutgifter økt med kr Beløp (1 000 kr) Netto renter og avdrag i dr.regnskapet År Netto avdragsutgifter Netto renteutgifter 12

15 Figuren nedenfor viser netto rente- og avdragsugifter, ført i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. For 2010 utgjør dette 5,9%. Anbefalt maksimumsverdi er 6%. Prosent Renter- og avdrag netto i % av br. dr.innt Likviditet Likviditetsgrad 1 sier noe om hvor godt grunnlag kommunen har for å dekke de løpende forpliktelsene. Likviditetsgrad 1 viser omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld. Figuren nedenfor viser at vi har god likviditet, men at den har hatt negatig utvikling det siste året. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5-2,4 3,2 2,4 År Likviditetsgrad I 2,9 3, År 2,6 investeringer. Figuren nedenfor viser at egenkapitalprosenten har hatt en negativ utvikling de siste årene. Pr er den på 22,4%. Prosent 25 24, , , , ,5 Egenkapitalprosent 24,7 24,4 24,4 23,8 22, Gjeldsgraden er også et uttrykk for soliditeten. Denne viser forholdet mellom total gjeld og totalkapitalen. Soliditeten er bedre jo lavere fremmedkapitalprosenten er. Prosent 78 77, , , , ,5 75,3 År Gjeldsgrad 75,6 75,6 76,2 77, Forholdstallene egenkapitalprosent og gjeldsgrad gir i realiteten uttrykk for det samme Fond Tabellen nedenfor viser saldoen på en del fond pr Driftsfond Disposisjonsfondet Næringsfondet (bundet) År Fond vannforsyning (bundet) Fond kloakk/renseanlegg (bundet) Soliditet Begrepet soliditet står for forholdet mellom egenkapital og totalkapital. Jo større egenkapitalprosenten er, jo bedre er soliditeten. God soliditet gir større handlefrihet og muligheter til å frigjøre midler til å finansiere Investeringsfond Næringsfond til kapitalformål Kapitalfond Fond vannforsyning (bundet) Fond vannforsyning - gml vannverk (bundet)

16 Disposisjonsfondet er det største fondet. Dette kan brukes fritt. Nedenfor vises utviklingen for fondet de siste 6 årene. Disposisjonsfondet Beløp (1 000 kr) År 2.4 Etikk Etter en intern prosess vedtok kommunestyret den 5.desember 2008 etiske retningslinjer for Selbu kommune. I retningslinjene inngår også at folkevalgte og ansatte skal registrere sine verv i styrevervregistret til KS. De etiske retningslinjer er med å sikre en høyere etisk standard i kommunen. I 2010 har vi jobbet mye med omdømme, og etikk er helt klart også en del av dette temaet. 2.5 Diskriminering Det er ikke planlagt eller iverksatt tiltak for å fremme formålet i diskrimineringsloven eller i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. 14

17 2.6 Likestilling Kommunesektoren er en kvinnedominert arbeidsplass. Slik er det også i Selbu kommune. Når det gjelder kommunestyret er det et flertall av menn. I de øvrige utvalg en tilnærmet lik kjønnsfordeling. I inneværende valgperiode er kvinneandelen i formannskap og hovedutvalg høyere enn i forrige valgperiode. Folkevalgte: Kommuneloven har bestemmelser som sikrer likestillingen mellom kjønnene. Ved nominasjonen har de politiske partier et ansvar for at kandidatene settes opp etter disse bestemmelsene. Det er imidlertid bygdas innbyggere som hvert 4. år, med bakgrunn i partienes lister, velger kommunestyrets medlemmer. Ved valget for perioden ble kommunestyret sammensatt av 10 kvinner og 15 menn. Kommunestyret velger formannskap, hovedutvalg og andre utvalg. Formannskapet og de tre hovedutvalgene består av sju medlemmer. For inneværende periode er formannskapet og tre hovedutvalg sammensatt av fire kvinner og tre menn. Det tredje hovedutvalget har to kvinner og fem menn. I 2003 ble formannskapet tillagt oppgaven som likestillingsutvalg. Ansatte KS (Kommunenes Sentralforbund) har inngått to sentrale avtaler med arbeidstakerorganisasjonene; Hovedavtalen (HA) og Hovedtariffavtalen (HTA). Det er der tatt inn bestemmelser som ivaretar likestilling. Lønnssystemet som er beskrevet i HTA ivaretar lik avlønning av arbeid av lik verdi for kvinner og menn. Lønn til de ansatte fastsettes og reguleres gjennom sentrale avtaler, der en del av lønnen fastsettes lokalt. Alle våre sentrale avtaler er kjønnsnøytrale. Prinsipper for fastsetting av lønn er bl.a. stillingens ansvarsområde, den ansattes realkompetanse og formelle kompetanse. HTA har også bestemmelser som sikrer deltidsansatte (i hovedsak kvinner) rett til utvidelse av stilling når vedkommende er kvalifisert for stillingen. Kommunen arbeider bevisst for at antall deltidsstillinger skal reduseres (bl.a. ved å opprette vikarpool ved helse- og sosialsektoren med faste stillingsdeler/åv). Pr var det i Selbu kommune 450 ansatte i faste stillinger, fordelt på 386 (85,78 %) kvinner og 64 (14,22 %) menn. Dette fordeles på 342,72 årsverk. Den største kvinneandelen er i sektor helse og sosial med 184 kvinner, med oppvekstsektoren som god nr. 2 med 151 kvinner. Kjønnsfordelingen i kommunens toppledelse avviker fra den totale kjønnsfordelingen ellers i bedriften. I 2010 har rådmannens ledergruppe bestått av 3 kvinner og 3 menn. Etter siste endring av organisasjonsplanen har kommunen til sammen 18 tjenesteledere. Totalt er kjønnsfordelingen i kommunens ledelse pr kvinner og 10 menn. 15

18 Tabell over ledere, fordelt på kjønn pr Kvinner Menn Sum Ant % Ant % Rådmannens ledergruppe Rådmann og sektorsjefer Tjenesteledere/seksjonsledere Tj.ledere/seksj.ledere Sentraladministrasjonen Sektor oppvekst Sektor helse og sosial Sektor bygdautvikling Vesentlige budsjettavvik Nedenfor er det gitt en redegjørelse for vesentlige avvik mellom regnskap og justert budsjett for inntekter og utgifter Inntekter Skatt på inntekt og formue/ andre direkte eller indirekte skatter Skatt på inntekt og formue viser et avvik på kr (lavere inntekt enn budsjettert). Posten må ses i sammenheng med andre direkte eller indirekte skatter som viser et avvik på kr (høyere inntekt enn budsjettert). Naturressursskatten på kr er budsjettert under skatt på inntekt og formue. I regnskapet er den inntektsført under andre direkte eller indirekte skatter. Dette i henhold til KOSTRA. Totalt på disse to postene hadde vi kr over budsjett. Ved budsjettering av skatteinntektene brukes KS s prognosemodell. Ordinært rammetilskudd Ordinært rammetilskudd viser et avvik på kr (lavere inntekt enn budsjett). Dette har en direkte sammenheng med at vi har høyere skatteinntekt enn budsjett. Høyere skatteinntekt betyr lavere inntektsutjevnende tilskudd, som er en del av rammetilskuddet. Også for budsjettering av rammetilskudd bruker vi KS s prognosemodell. Hvis vi ser skatt og rammetilskudd samlet har vi kr mer i inntekt enn budsjettert. I dette beløpet ligger ekstramilliarden som ble tildelt kommunene høsten Selbu kommune fikk kr ekstra. Renteinntekter og utbytte Renteinntekter og utbytte viser et avvik på kr Hovedårsaken er at renteinntektene på bankinnskudd og videreutlån var budsjettert for høyt. 16

19 Brukerbetalinger Brukerbetalingene er kr høyere enn budsjettert. Hovedårsaken til avviket er at det i store deler av året har vært 6-7 langtidspasienter på korttidsavdelingen på syke- og aldershjemmet. Disse plassene gir vesentlig høyere egenandeler enn korttidsplasser. Andre salgs- og leieinntekter/ andre overføringer Andre salgs- og leieinntekter har et avvik på kr Andre overføringer har et avvik på kr Årsaken er at konsesjonskraftinntektene ble budsjettert netto på en konto som ligger under andre overføringer. For første halvår ble den bokført som budsjettert. Konsesjonskrafta ble for andre halvår solgt til spotpris. I denne perioden er kjøp og salg ført brutto. Inntektene for andre halvår er ført på en konto som ligger under andre salgs- og leieinntekter. Overføringer med krav til motytelse Posten har et avvik på kr I denne posten ligger refusjon av sykelønn og fødselspenger. Disse to postene utgjør kr av avviket. Ellers har vi et avvik på øremerket statstilskudd på kr De største tilskuddene er tilskudd til boligtjenesten (kr ), som ikke var budsjettert og tilskudd til veterinærvakt (kr ), budsjettet er lagt inn som fylkestilskudd. Momskompensasjon påløpt i driftsregnskapet har et avvik på kr Refusjon fra andre kommuner har et avvik på kr som i hovedsak ligger innenfor barnehage, kulturskole, hjemmetjenesten og næring. Andre statlige overføringer Andre statlige overføringer har et avvik mellom budsjett og regnskap på kr Det største avviket gjelder skjønnstilskudd til barnehagene. Her er avviket på kr Vi har i flere år fått høyere skjønnstilskudd enn budsjettert. Budsjettet for 2010 var for lavt på denne posten. Den andre posten som har stort avvik er mottatte skjønnsmidler. Kr av disse gjelder prosjekter i Værnesregionen hvor Selbu kommune, på vegne av alle kommunene, har stått som søker. Disse midlene er videreført til Stjørdal kommune Utgifter Lønnsutgifter Lønnsutgiftene er kr høyere en budsjettert. Her må vi ta hensyn til refundert sykepenger og fødselspenger på kr Vi har da fortsatt et avvik på kr De største avvikene finner vi innenfor skolene og hjemmetjenestene. Forklaringer på avviket ligger i sektorenes årsmeldinger. Sosiale utgifter Sosiale utgifter har et avvik på kr Dette har sammenheng med avviket på lønnsutgifter. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Posten viser et avvik på De største avvikene ligger på landbruk og miljø og gjelder radiobjelleprosjektet og prosjektet et penere Selbu. Begge disse har en netto utgift på kr 0. Prosjektene finansieres av tilskudd og bruk av fondsmidler. Det er ikke lagt inn budsjett for prosjektene. Et annet prosjekt som har avvik er Enova-pakken som ligger under driftsavdelingen i regnskapet. Også dette er et prosjekt som er finansiert av eksterne midler som det ikke er lagt inn budsjett for. 17

20 Overføringer Posten har et avvik på kr Hovedårsaken er at konsesjonskraftinntektene ble budsjettert netto på en konto som ligger under andre overføringer. For første halvår ble den bokført som budsjettert. Konsesjonskrafta ble for andre halvår solgt til spotpris. I denne perioden er kjøp og salg ført brutto. Inntektene for andre halvår er ført på en konto som ligger under andre salgs- og leieinntekter. I tillegg har vi et stort avvik under næring med motsatt fortegn. Dette skyldes at andre søknadsomgang for næringsfondet ble utsatt til Renteutgifter, provisjoner og eieruttak Posten har et avvik på kr Årsaken er at rentenivået på lån med flytende rente har vært lavere enn forutsatt på budsjettidspunktet. Avsetning til disposisjonsfond Posten har et avvik mellom budsjett og regnskap på kr Årsaken er at regnskapet kom ut med et overforbruk/underskudd. Når dette skjer skal det i følge regnskapsforskriften foretas strykninger. Rekkefølgen på disse er også bestemt. Avviket skyldes i sin helhet at det er foretatt strykninger. (I tillegg er budsjettert overføring til investeringsregnskapet redusert med kr av samme årsak). Avsetninger til bundne fond Det er avsatt kr mer til bundne fond enn budsjettert. Selvkostberegningene for VARtjenestene viser at vi hadde høyere inntekter enn utgifter både for vann og avløp og rensing. Disse skal avsettes til bundet driftsfond. Totalt utgjør dette kr som er avsatt til bundet driftsfond. Vi fikk kr i øremerket tilskudd til dekking av stilling i boligkontoret i Leder ble ikke tilsatt før i 2011 og midlene er derfor avsatt til fond. For en del fond skal renteinntektene tilbakeføres til fondet. Dette er ikke spesifisert i budsjettet. Dette medfører avvik mellom budsjett og regnskap. Selbu, Karsten Reitan rådmann 18

21 3 INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringsregnskapet har en samlet utgift på kr Av dette er investeringer i anleggsmidler. Kommunestyret vedtok et investeringsbudsjett på totalt , fordelt på 19 objekter ved behandling av økonomiplan og budsjett for Det ble i samme sak delegert til rådmannen å overføre midler for investeringstilta fra revidert budsjett 2009 som ikke ble fullført i Totalt er det overført kr fordelt på 22 objekter for ikke fullførte tiltak. I tillegg er det gjort justeringer i budsjettet i løpet av året. Dette gir følgende oversikt (tall i kr): Vedtatt investeringsbudsjett i økonomiplan , budsjett Overført fra Sak F-35/10 Riving bolig Bellvegen 56/ Sak K-06/10 Aksjekapital Fra fjord til fjell AS 200 Sak K-23/10 Kjøp av Årsøya 300 Sak K-30/10 Dekking av merforbruk i investeringsregnskapet for Sak K-46/10 Justering av investeringsbudsjettet for Sak F-24/10 Forskottering Selbuskogen Skisenter (lån) 650 Sak F-93/10 Midlertidig lån Selbu Næringsselskap KF 500 Sak K-75/10 Egenkapitalinnskudd KLP 578 Sak K-75/10 IKT infrastruktur ungdomsskolen 98 Sum Følgende investeringer fordelt på objekter er bokført i 2010 (tall i kr): Regnskap Buds(end) IT-investeringer Kjøp aksjer Merforbruk inv.regnskapet Egenkapitalinnskudd KLP Utbedr. Brannsynsrapp rådhuset Startlån Forskuttering Selbuskogen Skisenter Lån Næringsselskapet IKT - infrastruktur ungdomsskolen Øverbygda skole - ventilasjonsanlegg Selbu u.skole - utbedring bygg/svømmeanlegg Ny Mebond barnehage Paviljong Selbustrand skole Omsorgsboliger/eldresenter Med rehab - ny garderobe Ombygging sykehjemmet Branntekn. utbedr sykehjemmet byggetrinn omsorgsboliger

22 3012 Nytt kjøleanlegg sykehjemmet Brannalarmanlegg sykehjemmet Uteområde ved Nestanringen Rehab. omsorgs- og trygdeboliger Garasje/carport biler HS Brannalamanlegg Nestansringen Hageanlegg sykehjemmet Grunnvannsanlegg Flora Ny bru over Nea /Gjelbakken Ny adkomstveg m/bru Moselt boligfelt Utvikdles Selbustrand kirkegård Nærmiljøanlegg Bellområdet Ny Tømra barnehage Høydebasseng Espet - Mogrenda Rehab avløp Nesta - Hårstadbakkene Opprusting Kulset bru Selbu friidrettsanlegg Tømmeplass bobiler med mer Investering kirkebygg Planlegging Innbygda renseanlegg Utslippsledning Haverneset Selbuhallen investeringer Innkjøp av Toalettvogner Ferdigstilte tomter komm. boligfelt Infrastruktur Mebond - Tømra Flisfyrt fjernvarmeanlegg Bellområdet Riving av bolig Bellvegen 56/ Utstyr nye Tømra barnehage Kjøp av Årsøya T O T A L T Investeringene er finansiert på følgende måte (tall i hele 1 000): Regnskap Buds(end) Salgsinntekter avgiftspliktig Salg av fast eiendom Statstilskudd fra Enova Anleggsbidrag Statstilskudd Mottatte gavemidler Bruk av lånemidler Bruk av lån fra andre prosjekter Bruk av startlån

23 3920 Mottatte avdrag startlån Mottatte eo avdrag startlån EO avdrag nærings- og kulturlån Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av bundne driftsfond Overføring fra driftsregnskapet T O T A L T Det er gjort noen korrigeringer i investeringsregnskapet for 2010 som gjelder tidligere år. Dette gjelder: Salg videregående skole Salget av Selbu videregående skole ble bokført i 2009 med kr som var avtalt pris. I ettertid viste det seg at det var mangler ved bygget som Selbu kommune aksepterte å dekke. Ut i fra dette er salg av fast eiendom redusert med kr i Ballbinge Øverbygda skole I regnskapet for 2007 ble det inntektsført kr i spillemidler for ballbingen etter tilsagn. Regnskap ble innsendt i Etter dette ble det utbetalt kr mindre enn beløpet i tilsagnet. Beløpet er korrigert i regnskapet for Salg av Tømra barnehage Tømra barnehage ble solgt i 2009 for kr Salget ble ikke bokført i Dette er korrigert i

24 Oversikt/kommentar pr investeringsobjekt: Objekt 1003 IT-investeringer Ansvarlig: Sentraladministrasjonen Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Mesteparten av investeringsmidlene skal benyttes til investeringer i felles løsninger for Værnesregionen. Totalt investeringsbudsjett er på kr og Selbus andel av dette vil utgjøre ca kr avhengig av fordelingsnøkkel som velges. De overførte midlene vil bli benyttet til investeringer i Selbus interne nett. Status : Kr er brukt til Controller enhet for Trådløs nettet. Denne er ment for både å bedre sikkerheten og administrasjonsmulighetene i trådløs nettet. Kr er brukt på innkjøp av en ny nettverks swittch kr er brukt til innkjøp av nasjonal tjenestekatalog fra kommuneforlaget. Resten av beløpet er Selbus andel av IT investeringene i Værnesregionen. Det vises i den forbindelse til årsrapport for tjenestesenter IT. Objekt 1017 Utbedring brannsynsrapport rådhuset Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Ferdig. Status : Byggeregnskap gjenstår. Objekt 2007 IKT-infrastruktur ungdomsskolen Ansvarlig: Oppvekst Budsjett: Regnsk : Overf fra Just K-75/ Sum disp Planlagt framdrift: Skal utføres i løpet av Status : Tiltaket ble fullført i februar Objekt 2008 Øverbygda skole - ventilasjonsanlegg Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Ferdigstillelse april Status : Forberedende arbeider med tekniske rom i gang. Objekt 2011 Selbu ungdomsskole utbedring bygg/svømmeanlegg Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Ferdigstillelse februar/mars Status : Utskifting ventilasjonsanlegg klasseromsfløy ferdig, noe arbeid med 1 klasserom yrkesfløy gjenstår. 22

25 Objekt 2120 Ny Mebond barnehage Ansvarlig: Oppvekst: prosjektstyring Budsjett: Bygdautvikling: gjennomføring Regnsk : Overf fra Just K-46/ Sum disp Planlagt framdrift: Status : Grunnundersøkelser på den opprinnelig tenkte tomta på Haugen vest er gjennomført. Kvellohaugen ble valgt som tomt i kommunestyremøte september Justering av kommunedelplan og oppstart av reguleringsplan startet i oktober. Kommunedelplanen ble egengodkjent i kommunestyremøte med noen endringer, bl.a. med unntak av området avgrenset av RV 705 fra Sjøvollkrysset til krysset mot Gjelbakken i øst, Gjelbakken og Kvelloringen i øst og sør, mot bebygde boligarealer, foreslåtte friarealer og offentlige byggearealer i Kvellohaugen i vest, og mot Sjøvollvegen i nord-vest, unntas fra rettsvirkning pga innsigelse inntil endelig avgjørelse i Miljøverndepartementet. Bygging av tverrforbindelse fra Selbu-trykk er avslått av Miljøverndepartemenet. Sak om 5-avdelings barnehage er behandlet og vedtatt i hovedutvalg for oppvekst og formannskap i mars Arbeidet med å utarbeide byggeprogram med romprogram er startet opp. Objekt 2121 Paviljong Selbustrand skole Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Just K-46/ Sum disp Planlagt framdrift: Ferdig Status : Prosjektet er ferdig, byggeregnskap avholdt. Objekt 3002 Omsorgsboliger/eldresenter Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status : Styret for Eldresenteret, Pensjonistforeninga og Eldrerådet har kommet fram til at de ikke ønsker å benytte midlene til flytting av vegg. Deler av midlene blir benyttet til utbedring av golv. Objekt 3005 Med rehabilitering ny garderobe Ansvarlig: BU/HS Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Planlagt gjennomført i løpet av Status : Grovt estimat for kostnader er fremlagt i samarbeid med med. rehab. avd. Planskisse er utarbeidet av arkitekt. Videre arbeid er konkretisering via forprosjekt med brukerne. Gjennomføring er satt til Videre arbeid i henhold til vedtatt prosjektstyring. 23

26 Objekt 3007 Ombygging sykehjemmet Ansvarlig: HS Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status : Ombygging av sykehjemmet er avsluttet. Ved avsluttet prosjekt var det ubrukte midler som ble benyttet til å male noen kontorer og gang i hs-bygget. Det ble imidlertid ikke skrevet sak for å få disse midlene overført. Objekt 3008 Brannteknisk utbedring sykehjemmet Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Ferdig Status : Tiltaket er ferdig Objekt byggetrinn omsorgsboliger Ansvarlig: Helse og sosial (for romprogr.) Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Planlegging i 2009 og byggestart I k.sak 39/09 ble tiltaket utsatt til Status : Romprogram fremmes for 1. gangs politisk behandling i hovedutvalget våren I denne sammenheng vil det også bli lagt fram sak som viser organisering av alle tjenestene i pleie- og omsorgstjenesten, driftsform og kostnader. Objekt 3012 Nytt kjøleanlegg sykehjemmet Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Ferdig Status : Byggeregnskap gjenstår. Objekt 3014 Brannalarmanlegg sykehjemmet Ansvarlig: BU Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift:. Ferdig Status : Ferdig. Objekt 3016 Uteområde ved Nestanringen Ansvarlig: Helse og sosial Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Plan for området er utarbeidet. Planlagt gjennomført sommeren Status : Innenfor ramma er det ferdigstilt verdandaer for 4 leiligheter. Det gjenstår flere tiltak som var med i opprinnelig forslag, bl.a. beplantning og ny asfalt opp til boligene. Objekt 3017 Rehabilitering/ombygging av omsorgs- og trygdeboliger Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Ferdigstillelse april/mai Status : Leiligheten er ferdig og tatt i bruk. Gjenstående midler er foreslått brukt på innredning av et mindre disponibelt areal til hybel. Hybelen skal kunne brukes av vikarer i korte engasjementer som har behov for husrom. 24

27 Objekt 3018 Garasje/carport biler HS Ansvarlig: BU Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Ferdigstillelse innen Status : Arbeidene er ferdig, mangler ferdigattest. Objekt 3019 Brannalarmanlegg Nestanringen 21 Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Ferdig Status : Ferdig, byggeregnskap gjenstår Objekt 3020 Hageanlegg sykehjemmet Ansvarlig: HS Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status : I anledning at Selbu Sparebank feiret 150- årsjubileum, fikk Selbu commune en gave på kr. Gaven var øremerket tiltak for eldre. Gaven er benyttet til å etablere et uteområde ved sykehjemmet, med benker, beplantning, gangstier, grill og danseplass. Det skal også plantes så snart snøen går. Anlegget kan brukes av alle som bor på sykehjemmet, besøkende og ansatte. I tillegg til midlene fra Selbu Sparebank er det bruks testamentariske gavemidler som er gitt til sykehjemmet. Disse midlene har stått på forn og gjelder gave fra T. Garberg og A. Rolseth. Objekt 4001 Grunnvannsanlegg Flora Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status : Anlegget er ferdig og i drift. Mangler avtale med en grunneier. Objekt 4015 Ny bru over Nea (Gjelbakken) Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Oppstart bygging høsten 2009 Status : Arbeidene er ferdige og brua er overtatt. Objekt 4054 Ny adkomstveg med bru Moslet boligfelt Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Reguleringsplan for området skal vedtas i løpet av I k.sak 39/09 ble tiltaket utsatt til Dette gjelder utføringen. Status : Førstegangs behandling av reguleringsplan ble foretatt i Fra fylkeskommunen ble det stilt krav om arkeologiske undersøkelser. Disse undersøkelser forsinket arbeidet noe. Reguleringsplanen ble vedtatt av kommunestyret Grunnkjøp og måledata foreligger pr medio september, noe som er sterkt forsinket. Dette betyr at en tar sikte på å gjennomføre prosjektet sommeren

28 Objekt 4058 Utvidelse Selbustrand kirkegård Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra K-46/ Sum disp Planlagt framdrift: Fremdriften midlertidig stoppet pga avklaringer med Fylkesmann om behov for reguleringsplan eller ikke. Status : Prøvegravinger foretatt, arkitekt har utarbeidet nye planer og nytt kostnadsoverslag. Flere møter avholdt med kirkegårdsnemda og kirkevergen. Objekt 4073 Nærmiljøanlegg Bellområdet Ansvarlig: Bygdautvikling: gjennomføring Budsjett: Regnsk : Overf fra K-46/ Sum disp Planlagt framdrift: Utføres sommer høst 2009 Status : Arbeidene er ferdige. Fullføres før sommeren Objekt 4076 Ny Tømra barnehage Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Ferdigstilles til barnehageåret 2010 tar til. August -10. Status : Innkjøringsfase etter overtakelse. Sluttføring av inventar og utstyr i løpet av første driftsår. Objekt 4077 Høydebasseng Espet - Mogrenda Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Anbudsrunde til våren med påfølgende igangsetting. Status : Plassering av høydebasseng bestemt, møte med grunneier avholdt. Anbudsbeskrivelse ledningstrase tilnærmet ferdig, anbudsbeskrivelse basseng, samt pumpestasjon i gang. Objekt 4078 Rehabilitering avløp Nesta - Hårstadbakkene Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av 2009 Status : Noen omlegginger er gjennomført. Planlegging for hoveddelen er gjennomført. Oppstart ble forsinket grunnet forsinkelser i avtalene med oppsitterne. Anlegget er lagt ut på anbud med forventet start i løpet av april. Objekt 4084 Opprusting Kulset bru Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Ferdig i løpet av juni 2009 Status : Ferdig med unntak av noen supplerende arbeider. 26

29 Objekt 4086 Selbu friidrettsanlegg Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Ferdig juli 2009 Status : Arbeidene er ferdige Objekt 4087 Tømmeplass bobiler med mer Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Ferdig sommeren 2009 Status : Tømmeplassen er ferdig etablert og i drift. Objekt 4088 Investering kirkebygg Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status : Brannalarm er installert I Automatisk ringing er ikke aktuelt lenger. Dette betyr at prosjektet er avsluttet. Objekt 4089 Planlegging Innbygda renseanlegg Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av Status : Arbeidet er ikke igangsatt Objekt 4090 Utslippsleding Haverneset Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Utføres januar 2011 med ferdigstillelse april/mai Status : Arbeidene kom i gang våren Ble midlertidig avsluttet da vannstanden i sjøen ble så høy at det fikk konsekvenser for fremdrifta. Objekt 4092 Selbuhallen investeringer 2009 Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Just K-46/ Sum disp Planlagt framdrift: Vedtatt i Status : Anlegget er ferdig. f.skap/kommunestyret , med tilleggs-bevilgning Fremdriftsplan: Ferdig til Objekt 4094 Innkjøp av toalettvogner Total budsjettramme: Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Mai 2010 Status : Vognene er levert og tatt i bruk for flere arrangement i sommer. 27

30 Objekt 4095 Ferdigstille tomter i kommunale Total budsjettramme: boligfelt Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Ferdigstillelse Molia er 15 juli Anbudsrunde Status : Arbeidene med 11 nye tomter i Molia er godt i gang. Anbudsgrunnlag for 3 tomter Fuglem tilnærmet ferdig. Fuglem våren Objekt 4096 Infrastruktur Mebond - Tømra Total budsjettramme: Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Høsten 2010 Status : Arbeidet tas inn i arbeidet med områdereguleringsplan for areal avsatt til boligformål Tømra Innbygda. Objekt 4097 Flisfyrt fjernvarmeanlegg Total budsjettramme: Bellområdet Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Gitt visse forutsetninger blir det gjennomført anbudskonkurranse for bygging og drifting av flisfyrt fjernvarmeanlegg vinteren 2010/11. Status : I påvente av at skogeierne konkretiserer planene om flisfyringsanlegg er det aktuelt å undersøke muligheten for å levere varme fra eksisterende pelletskjel på barneskolen til Selbu Videregående skole. Objekt 4099 Riving av bolig Bellvegen 56/58 Total budsjettramme: Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Sak F.skap 35/ Sum disp Planlagt framdrift: Ferdig Status : Prosjektet er ferdig, byggeregnskap gjenstår. Objekt 4100 Utstyr nye Tømra barnehage Ansvarlig: Bygdautvikling/Oppvekst Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av Status : Under utførelse. Objekt 4109 Kjøp av Årsøya Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Just K-23/ Sum disp Planlagt framdrift: Status : Årsøya ble kjøpt i

31 4 DRIFTSREGNSKAPET Regnskapsresultatet viste i utgangspunktet et merforbruk(underskudd) på drift på kr ,36. Når denne situasjonen oppstår skal det i henhold til regnskapsforskriften foretas strykninger. Rekkefølgen på disse er bestemt i forskriften. Følgende strykninger er foretatt: Redusert overføring til investeringsregnskapet kr ,89 Redusert avsetning til disposisjonsfondet kr ,47 Etter at strykninger er foretatt viser driftsregnskapet mer/mindreforbruk på kr 0. Både brutto og netto driftsresultat er bedre enn budsjett. Begge er negative. Vi har høyere driftsutgifter enn driftsinntekter. I tillegg har vi høyere finansutgifter enn finansinntekter. Dette betyr at vi må bruke av fond for å få driftsregnskapet i balanse. Årsaken til at regnskapet fikk merforbruk til tross for et bedre netto driftsresultat enn budsjettert er at en del av inntektene var av en slik art at de skulle avsettes til fond. Blant annet viste selvkostregnskapet for VAR-tjenesten at vi hadde høyere inntekter enn utgifter. Regnskapsresultatet viser at det er nødvendig å ta grep for å komme i balanse driftsmessig. Tabellen nedenfor viser driftsregnskap for ansvarsområdene. Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap (Alle tall i kr) Sentraladministrasjonen Utgifter Inntekter T O T A L T Oppvekst Utgifter Inntekter T O T A L T Helse og sosial Utgifter Inntekter T O T A L T Sektor bygdautvikling Utgifter Inntekter T O T A L T Kirken og livssynsorganisasjoner Utgifter T O T A L T Sentral økonomiforvaltning Utgifter Inntekter T O T A L T

32 Noen av ansvarsområdene har store avvik. Vesentlige budsjettavvik er forklart under eget avsnitt i årsberetningen og i årsmeldingen for sektorene. 30

33 5 SENTRAL ØKONOMI/ FINANS Nedenfor kommenteres en del av postene under ansvarsområde 820 sentral økonomi. Noen av postene er kommentert i årsberetningen og gjentas derfor ikke her. Premieavvik pensjoner Totalt er det i regnskapet for 2010 inntektsført kr i premieavvik og amortisert premieavvik inkl. sos. utgifter. Justert budsjett er på kr Etter signaler fra KLP må vi regne med at dette blir en utgiftspost i Tilleggsbevilgninger Under tilleggsbevilgninger er det avsatt midler til lønnsøkning, tap på fordringer og til generelle tilleggsbevilgninger. Generelle tilleggsbevilgninger disponeres av formannskapet. Posten for generelle tilleggsbevilgninger var i opprinnelig budsjett på kr Posten ble tilført kr i sak K-54/10. Ved utgangen av året står kr utdisponert. Følgende er bevilget fra posten i 2010: F-05/10 Støtte til Haiti-aksjonen F-55/10 Ekstra lønnsmidler scanneprosjekt byggesaksarkiv F-56/10 Skateboardramper F-41/10 Musikkverksted K-06/10 Fra fjord til fjell administrasjonsmidler F-68/10 Røde kors, bidrag til Pakistan F-91/10 Mikrofoner Selbuhallen F-85/10 Scannerprosjekt F-99/10 Kvernsteiner K-52/10 Budsjettjusteringer september K-53/10 Budsjettjusteringer oktober K-75/10 Budsjettjusteringer november Sum I opprinnelig budsjett 2010 var det avsatt kr til lønnsøkninger. Posten ble tilført kr i sak K-53/10 og kr i sak K-75/10. Ved utgangen av året står kr udisponert. Årsaken er at det ble brudd i forhandlingene med Utdanningsforbundet. Resultatet av dette ble ikke kjent før i april 2011, noe som medfører at etterbetaling for medlemmene av Utdanningsforbundet ikke er gjennomført i Lønnsforhandlingene med rådmannen ble også gjennomført så sent på året at etterbetaling er gjort i Fra posten for lønnsøkninger er det foretatt følgende justeringer: Virkninger av lokale lønnsforh kap høsten Virkninger av lokale lønnsforh kap 5.2 høsten Sentralt oppbjør kap Kapittel Kapittel Kapittel 4 (ekskl Utdanningsforbundet) Sum

34 Konsesjonskraftinntekter Netto inntekt på konsesjonskraft ble på kr for Det var budsjettert med kr For 2. halvår ble konsesjonskrafta solgt til spotpris og høye strømpriser i perioden gjorde at vi fikk ekstra inntekter. Konsesjonsavgifter Vi har mottatt kr i konsesjonsavgifter fra Statkraft Energi AS og kr fra Selbu Energiverk AS. Konsesjonsavgiftene avsettes i sin helhet til næringsfondet. Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue og naturressurskatt viser en total inntekt på kr Dette er kr over budsjett. Rammetilskudd, inntektsutjevnende tilskudd og prosjektskjønnsmidler Totalt viser disse postene en inntekt på Kr av prosjektskjønnsmidlene gjelder prosjekter i Værnesregionen hvor Selbu kommune har stått som søker. Disse midlene er videreført til Stjørdal kommune. Utbytte fra aksjeselskaper Vi har mottatt følgende utbytte fra aksjeselskaper i 2010: Siva Eiendom Asti AS Trønder-Energi AS Selbu E-verk AS Sum Plassering av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Ved utgangen av 2010 er alle midler, med unntak av kassebeholdning på kr , plassert i Selbu Sparebank, totalt kr Renten ved utgangen av året er på 3,0%. Til sammenligning er 3mnd NIBOR i desember 2010 på 2,59%. Plasseringen er i henhold til reglene i finansreglementet. Forvaltning av gjeldsportefølje Det er tatt opp 2 lån i Et startlån for videreutlån i Husbanken på kr og et lån til investeringer i Kommunalbanken på kr Pr har vi følgende låneportefølje: Tekst Herav fast Herav flytende Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på følgende kreditorer Husbanken Kommunalbanken KLP Kreditt KLP Banken Husbanken videreutlån Xerox Partner Fin. leasing

35 Rentenivå 2010 Fast rente Flytende rente Husbanken ,9-5,3% 1,8-2,8% Kommunalbanken ,64-5,8% 2,6-2,75% KLP Kreditt ,55-2,85% KLP Banken ,85-4,23% Husbanken videreutlån ,9-3,7% 2,80 % Xerox Partner Fin. leasing Tabellen nedenfor viser bindingstid for fastrentelånene og renteprosenten: Bundet til år Beløp Rente , ,9-2, ,1-5, ,6-3, ,67-3, ,3 33

36 6 SENTRALADMINISTRASJONEN 6.1 Organisering Rådmann Karsten Reitan Seksjon lønn og personal Inger Johanne Høiås Seksjon økonomi Turid Bjerkli Græsli Seksjon sekretariat, informasjon og arkiv Gerd Fuglem Sentraladministrasjonen består av rådmann, folkevalgte og seksjonene økonomi, personal og seksjon arkiv, informasjon og sekretariat. De enkelte seksjonene har hver sin leder. 6.2 Regnskapstall pr Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap (Alle tall i kr) Sentraladministrasjonen Utgifter Inntekter T O T A L T Grp. Ansvar: 10 RÅDMANN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 10 RÅDMANN Grp. Ansvar: 11 POLITISKE ORGAN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 11 POLITISKE ORGAN Grp. Ansvar: 12 ØKONOMIAVDELING Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 12 ØKONOMIAVDELING Grp. Ansvar: 13 ADMINISTRASJON, IT OG SERVICEAVD Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 13 ADMINISTRASJON, IT OG SERVIC Grp. Ansvar: 17 SEKSJON LØNN OG PERSONAL Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 17 SEKSJON LØNN OG PERSONAL Grp. Ansvar: 18 FRIVILLIGHETSSENTRALEN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 18 FRIVILLIGHETSSENTRALEN

37 Totalt har sentraladministrasjonen et underforbruk på Rådmannen Her inngår rådmannen og to rådgivere, til sammen 2,9 årsverk. Rådmannen har overordnet ansvar for koordinering av kommunens virksomhet. I dette inngår ansvar for overordnet planlegging, økonomistyring, administrasjon og saksbehandling. Rådmannen gjennomfører lønnsforhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene og er fast medlem i arbeidsmiljøutvalget. Rådmannen er medlem i arbeidsutvalget i Værnesregionen Status/ hendelser i 2010 Beredskap Selbu kommune har i 2010 revidert og utarbeidet ny Beredskapsplan, Evakueringsplan og Plan for Informasjonsberedskap. Tilsyn Fylkesmannens Kommunal og Beredskapsavdeling gjennomførte den tilsyn med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Selbu kommune. Tilsynsrapporten hadde følgende hovedkonklusjon: Selbu kommune har et system for samfunnssikkerhet og beredskap som er en del av kommunens ordinære styringssystemer. Kommunen har jobbet meget godt med samfunnssikkerhet og beredskap siden siste tilsyn og har fått utarbeidet strukturerte og godt gjennomarbeidede beredskapsplaner. Etter tilsynets oppfatning er det bra at samfunnssikkerhet og beredskap inngår i kommuneplanens arealdel, men det bør også tas inn i samfunnsdelen. Kommunen er godt i gang med å kartlegge egen risiko og sårbarhet. Beredskapsmøte Beredskapsmøte for Selbu og Tydal kommuner ble avholdt mandag 20. september 2010 med bred deltakelse fra sentrale aktører ved krisesituasjoner. Krisehåndteringsøvelse Krisehåndteringsøvelse i regi av Fylkesmannens kommunal- og beredskapsavdeling ble gjennomført Sosiale media Selbu kommune, Selbu Folkebibliotek, Bell skole og Selbu Frivilligsentral har opprettet Facebook kontoer i løpet av år Selbu kommune har vært prosjektleder for et prosjekt i regi av Det Digitale Trøndelag (15 kommuner samt begge Fylkeskommunene er medlemmer) kalt Min kommune på Facebook. Dette for å lære om bruken av sosiale media, og om hvordan dette kan benyttes av offentlig sektor. I tillegg er Selbu kommune på Twitter, samt at vår ordfører Inga Balstad har egen blogg. 35

38 Selbu Martna n Selbu kommune deltok med 3 boder på Selbu Martna n 2010; Selbu kommune etat Bygdautvikling med fokus på AREALPLAN, Selbu Frivilligsentral og Roltdalen prosjektet. I tillegg hadde vi åpen brannstasjon/brannbil. Eierskapsstrategi Eierskapsstrategi for Selbu kommune blir lagt frem for politisk behandling i første halvår av Portalprosjektet Selbu kommune, som en del av Værnesregionen, fikk nye internettsider i Det var god innsats og stort engasjement fra ansatte i alle etater for å få tilstrekkelig innhold på sidene frem mot lanseringen kl Og det gikk bra! Den nye portalen er et kvalitetsmessig løft og et verktøy som gir oss nye og bedre muligheter til å formidle oppdatert informasjon om våre tjenester. Særlig gjør innføringen av standardiserte tjenestebeskrivelser fra Kommuneforlaget, at det nå har blitt mye enklere å finne frem til hvilke tjenester kommunen har ansvar for, og som innbyggerne har krav på og kan forvente. Avtalen med Kommuneforlaget sikrer at tjenestebeskrivelsene alltid er oppdatert i forhold til gjeldende lovverk. Portalprosjektet består av tre deler: internett, intranett og ekstranett (lukket samarbeidsområde). Siden alt lages i samme programvare er det også brukt tid på å planlegge videre fremdrift i prosjektet, slik at alle portaldelene vil samspille godt. Intranett og ekstranett vil være klar til bruk i løpet av andre halvår Portalprosjektet er et fellesprosjekt i Værnesregionen (unntatt Malvik kommune). Samarbeidet i den interkommunale arbeidsgruppa har fungert utmerket, og vi i Selbu føler vi både har bidratt litt og blitt tilført mye kompetanse gjennom dette prosjektet Omdømme Både ordfører og rådmann har i sitt daglige virke hatt et bevisst fokus på kommunens omdømme og utvikling av dette. Temaet er satt høyt opp på dagsorden på alle rådmannens ledersamlinger/møter, og kompetanse fra sektorstab Oppvekst er benyttet i gjennomføringen av prosessene. Selbu kommune har vært med i to undersøkelser i regi av Værnesregionen(VR) og eksterne konsulenter. De to undersøkelsene, Borgerundersøkelsen og Kommunalt omdømme konkluderte med at Selbu kommune scorer høyt på borgertilfredshet og med at kommunens omdømme er godt Økonomi På ansvarsområde rådmannen er det lavere inntekter enn budsjettert. Dette skyldes at husleieinntekter for 1. kvartal 2010 er bokført i I tillegg sa likningskontoret opp sin leiekontrakt høsten Seksjon økonomi Seksjon økonomi har 2,2 stillinger fordelt på 3 ansatte pr To ansatte på IT ble overført til Stjørdal kommune fra Seksjonen har det faglige ansvaret for kommunens overordnede økonomiske planlegging (budsjett og økonomiplan), rapportering til formannskap/kommunestyre, eiendomsskatt, låneopptak, forvaltning av kommunens låneportefølje og finanskapital. 36

39 Seksjonen har også kommunens faglige ansvar innen regnskap og kommunal fakturering som ikke er lagt til Værnesregionen. Det regnskapsfaglige ansvaret ligger i Værnesregionen. Seksjonen skal være en ressurs for sektorene og tjenesteområdene på økonomisida. Sentrale oppgaver er opplæring, informasjon, rapporter, budsjett/økonomiplan mv. Seksjon økonomi fører regnskap for Selbu Næringsselskap KF Status/ hendelser i 2010 Oppgradering av økonomisystemene Økonomisystemene er i 2010 oppgradert til Visma Enerprise. Opplæring Seksjonen har gjennomført opplæring innenfor økonomi for sektorer og tjenesteområder i Dette går på bruken av økonomisystemene for rapportering og gjenfinning av opplysninger i systemet. Målet er at tjenestelederne i større grad skal hente den informasjonen de til enhver tid trenger selv. Informasjon økonomi Seksjon økonomi har hatt innlegg på alle ledermøter/ utvidede ledermøter i Målet har vært å få en felles forståelse for kommunens økonomiske situasjon. Felles utgangspunkt er svært viktig dersom vi skal nå de mål kommunestyret har satt når det gjelder økonomi. I tillegg har det vært jobbet med forbedring av en del sentrale prosesser. Detter gjelder økonomiplan- /budsjettprosessen, jobbing med tertialrapporter og jobbing med regnskap og årsmelding. Budsjettkontroll Det vil framover bli jobbet mer med budsjettkontroll. Dette vil bli et månedlig tema i rådmannens ledermøte. Sektorene må da gjøre en jobb i forkant av disse møtene for å kunne gi tilbakemelding. Finansreglement Nytt reglement for finansforvaltning for Selbu kommune ble vedtatt av kommunestyret Interne rutiner i denne forbindelse er også laget og ble referert for kommunestyret IT Fra ble 2 ansatte overført til Værnesregionen IT, dvs ansatt i Stjørdal kommune. Det har i flere år vært tett samarbeid på dette området i Værnesregionen. Værnesregionen IT har egen årsmelding Økonomi Økonomiavdelingen har et underforbruk på som i hovedsak skyldes lavere utgifter til datakommunikasjon enn budsjettert. Interkommunalt samarbeid Innenfor økonomi har vi følgende samarbeid Lønn/regnskap Skatt IKT Arbeidsgiverkontroll 37

40 Alle disse er innenfor Værnesregionen. Arbeidsgiverkontrollen omfatter flere kommuner enn Værnesregionen. 6.5 Seksjon arkiv, informasjon og sekretariat Årsverk: 5,2 faste stillinger fordelt på 6 stillinger. I løpet av året gikk 1 ansatt over i pensjonistenes rekker, stillingen ble lyst ledig og 1 ansatt i 50% stilling fikk utvidet sin stilling til 100%. 1 engasjementstilling fram til Denne stillingsandelen var imidlertid utleid til Værnesregionen lønn i hele perioden. Seksjonens hovedarbeidsoppgaver Sentralbordtjenester for kommunale kontorer i rådhuset og helse- og sosialsenteret. I tillegg er Bell skole og Selbuhallen koblet opp mot kommunens sentralbord Postbehandling. Sortering og registrering av all post for kommunale kontorer i rådhuset, sektor helse og sosial. Ansvarlig for postlista. Servicemedarbeidere både for eksterne og interne brukere Sekretariat for kommunestyre, formannskap, det faste utvalg for plansaker, klagenemnd, hovedutvalg helsevern og sosial omsorg, klientutvalg, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet Protokollfører (deltar ikke i møtene) for administrasjonsutvalg og arbeidsmiljøutvalg Kassefunksjon for økonomiavdelingen Arkivansvar - saksarkiv for alle kommunale kontorer i rådhuset og sektor helse og sosial Arkivledelse for hele kommunen Ledelse av portalprosjekt ny internettside Oppdatering av internett og intranett Superbrukere og systemansvarlige for saksbehandlersystemet ephorte Sekretær for overformynderiet Behandling av salgsbevillings- og skjenkebevillingssaker Vederlagsberegning for opphold sykehjemmet Bilagsforbereder for rådmann og ordfører Veiledningstjeneste for skatteetaten Forberedelse av innføring av tidsregistreringssystemet Tid Bank Varebestilling sentraladministrasjon og bestilling av noe rekvisita for hele Selbu kommune Fraværsregistrering sentraladministrasjon Sentral rolle I beredskapsarbeidet Følgende reglement/planer er under utarbeidelse der seksjon SIA er delaktig: Ruspolitisk handlingsplan Revidering av godtgjøringsreglement 2010 har vært et spennende og arbeidskrevende år. Alle nytilsatte får opplæring av oss i saksbehandlersystemet Ephorte. Dette gjelder også oppdateringskurs. Vi er pådrivere for å få lagt inn nye skjema og for å få alle til å ta i bruk systemet fullt ut. Nytt av året er at vi har tatt over veiledningstjeneste for Skatt Midt-Norge etter at ligningskontoret i Selbu ble lagt ned. Dette er en oppgave som krever mye av oss, særlig når det gjelder veiledning av 38

41 utenlandske statsborger. Vi får en godtgjøring på kr per år for oppgaven. Denne kompensasjonen må vurderes når vi har fått mer erfaring på tidsbruk. Når det gjelder de to tjenesteområdene vi har ansvar for 130/ 1200 og 1202 har vi totalt sett hatt ett mindreforbruk på ca kr. 70. Noe av innsparingen skyldes mindreforbruk av kontormateriell, kopipapir og porto. Mye av portoreduksjon skyldes mer bruk av epost. Ansatte i seksjonen har stor forståelse for den økonomiske situasjon Selbu kommune er i og tenkter insparing. Seksjonens målsetting er å være en funksjonell enhet som yter god service på etterspurte tjenester innad i organisasjonen, og samtidig gi publikum best mulig service, veiledning og råd. Overformynderiet Overformynderiets oppgaver og områder er foreløpig på et stabilt nivå. I forbindelse med revidering av vergemålsloven, kan det ventes vesentlige endringer. Selbu overformynderi består av to valgte representanter og sekretær fra seksjon SIA. Overformynderiet har i 2010 hatt 12 møter og behandlet 32 saker. I tillegg kommer 20 hjelpevergeregnskap som kontrolleres av overformynderne. Overformynderiet har jevnlig kontakt med hjelpeapparat v/helse- og sosialetaten og hjelpeverger. Selbu overformynderi er medlem i Nettverk for overformyndere i Norge. Overformynderiet hadde et overforbruk på kr. 10. Dette skyldes at det ikke var budsjettert med møtegodtgjøring. Møtegodtgjøringen er tidligere belastet tjeneste Seksjon personal Kommunens personalseksjon består i dag av 3 årsverk; personalsjef og 2 personalkonsulenter. Personalsjef har på vegne av rådmannen det administrative personalansvaret i kommunen, og bistår i saker der sektorene selv ikke kan gi svarene. Det er et utstrakt samarbeid med sektorene i henhold til inngåtte serviceavtaler. Lønnsområdet er skilt ut fra seksjonen fra og med , da lønnsenheten i Værnesregionen ble opprettet. Hovedarbeidsoppgaver innen personalområdet: Oppgaver gjennomført i 2010 samt div. overført til 2011: - Kontinuerlig oppdatering av lov- og avtaleverk innen personalområdet - Utarbeidelse av nye og revidering av gjeldende rutiner, retningslinjer, reglement gjeldende for Selbu kommune - Opplæringsplaner pådrivere, saksbeh. - Opplæring (arr. kurs, samlinger, informasjon) lederopplæring (sektorvise) - Kompetansekartlegging alle i Selbu kommune i 2010/ Tilsettingssaker (fra still.vurdering til tiltredelse!) - Introduksjonsopplegg for nytilsatte i Selbu kommune. Ajourhold av Presentasjon av Selbu kommune. - Ajourholdte stillings-/årsverk-oversikter for hele org. - Lønnsarbeid - Lov, avtaleverk, forhandlinger, rådgivning/oppfølging - Personalpolitisk handlingsplan for Selbu kommune under arbeid - Pensjonsordninger (anbud - firmaavtaler) personlige avtaler AFP alderspensjon (Statens pensjonskasse KLP) 39

42 - Personforsikringene (anbud - firmaavtale) skjema søknader - Inkluderende arbeidsliv målsettinger, avtaler, retningslinjer, skjema, temadager - Sykefraværsarbeid rutiner, retningslinjer, skjema, dialogmøter, rapporter, rådgivning/deltaking i enkeltsaker - Seniorpolitikk oppfølging (rapporter, skjema, enkeltvis oppfølg.) - 25-årsjubileum i Selbu kommune. Oversikter, arrangement, gaver årsdager. Rapporter, oppfølging - Norsk Tids TidBank ; innføring av nytt tidsregistreringssystem i kommunen - Oppfølging av Revisjon Midt-Norges forvaltningsrapport an. sykefravær - Oppfølging av Arbeidstilsynets pålegg (ihht til oppfølgingsplan) - Mobiltelefon reglement, skjema, avtaler oppfølging - Flyttegodtgjøring - Terminalbriller - Arbeidstøy reforhandling av lokal særavtale. ihht sentral generell særavtale Oversikt over faste stillinger og antall faste ansatte pr : Antall Antall ansatte Etat årsverk Sum kvinner menn Sentraladministrasjonen 14, Sektor oppvekst 139, Sektor helse og sosial 137, Sektor bygdautvikling 50, Sum 342, Lærlinger Turnuskandidat(er) Kilde: Statistikk utarbeidet ved seksjon personal Høsten 2009 ble det gjennomført en grundig gjennomgang på alle tjenesteområder i forhold til antall ansatte, årsverk og tilsettingsforhold. Oversikten er utarbeidet i samarbeid med tjeneste-ledere på de forskjellige tjenesteområdene. Alle stillinger og tilsettingsforhold er grundig analysert og kontrollert. Hver faste stillingshjemmel har fått sitt stillingshjemmelnummer. Ved ev. vikariat i en stilling, vil vikariatet få sitt stillingshjemmelnummer knyttet opp mot den faste stillingen. Dette forutsetter et kontinuerlig ajourhold av oversikten, og vi kan til enhver tid ha kontroll på status årsverk og antall ansatte, og dette gjelder både faste, midlertidige og vikarer. Oversikten danner grunnlaget for den enkelte tjenesteleder til å utarbeide bemanningsplaner. Opplæring/personalutvikling Det budsjetteres med en felles tverretatlig opplæringskonto på tjeneste 1204, ansvar 170. Opplæring skal skje i henhold til vedtatt opplæringsplan. I tillegg avsettes midler til opplæring ved de enkelte sektorer/tjenesteområder. Disse midlene benyttes i hovedsak til fagkurs/videreutdanning innen sektorene. I løpet av 2010 ble alle ansatte i Selbu kommune pålagt å registrert sin kompetanse digitalt i Visma Unique-systemet. I etterkant av dette skulle arbeidet med plan for kompetansehevende tiltak iverksettes. Da så mange arbeidstakere ikke hadde registrert sin kompetanse innen fristen, må oppstart av arbeidet med opplæringsplan utsettes til april

43 Intern opplæring: Rådmannen hadde i 2010 fire større ledersamlinger (to av samlingene over 2 dager). Deltagere er rådmannens ledergruppe, sektorsjefer, seksjonssjefer og tjenesteledere samt to tillitsvalgte (de som sitter som ansattes representanter i de partssammensatte utvalgene AMU og ADMU). Disse samlingene er organisasjonens viktigste forum for lederutvikling. Intern opplæring er også gjennomført i forbindelse med bl.a. Inkluderende Arbeidsliv (IA-dag), personalområdet (sektorvis), lovverk, ledelse, IKT, saksbehandling. Alle ledere, nye medlemmer i AMU og verneombud har gjennomført 40-timers kurs hjemlet til Arbeidsmiljøloven. Lærlingeordningen Ordningen med lærlingene fungerer godt administrativt i den sektoren hvor disse er. Ved årsskiftet 2010/2011 var det 7 lærlinger i organisasjonen, alle kvinner. Velferdstiltak - Varmebassenget ved helse- og sosialetaten ble stilt til ansattes disposisjon 4 timer pr. uke hele året. - Ansatte som trente ved Trim1, eller andre treningssentra, fikk etter å ha gjennomført 50 treningstimer pr. år refundert kr av treningsavgifta. 25 personer fikk denne refusjonen i Organisert tilbud med spinning ved Trim1 1 t/u ble prøvd ut i De enkelte etatene/avdelingene har sine tradisjonelle og nye tiltak fordelt over hele året. - Kantinedrifta i rådhuset er blitt en varig ordning til stor glede for alle ansatte som benytter denne av velferdspengene til kommunens ansatte går til et sosialt fellesarrangement for alle ansatte i organisasjonen. I 2010 ble det arrangert en motivasjonsdag med Karin Fevåg Larsen med tema: Endelig mandag hvordan møter vi hverdagen vår? HMS-arbeid/internkontroll Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og de sektorvise HMS-utvalgene styrer arbeidet innen HMS- /internkontrollarbeidet i organisasjonen. Sektorene skal hvert år avgi en samlet rapport til AMU om hva som er gjort innen HMSarbeid/internkontroll i løpet av året, arbeidet med å redusere sykefraværet og arbeidet med å forbedre det psykososiale og fysiske arbeidsmiljøet i organisasjonen. I tillegg skal hvert tjenesteområde legge fram handlingsplaner utarbeidet etter gjennomførte vernerunder for AMU. Årsmelding for 2010 fra Selbu Bedriftshelsetjeneste (SBHT) an. arbeidet i organisasjonen Selbu kommune legges fram for Arbeidsmiljøutvalget til behandling. Dette i henhold til inngått avtale mellom SBHT og Selbu kommune (2-årig avtale). 41

44 Statistikk sykefravær (inklusive legemeldt sykefravær og egenmeldinger): Fraværsperioder Sektor Antall % Antall % Antall % dagsv. fravær dagsv. fravær dagsv. fravær Sentraladministrasjon 358,6 6,20 229,1 3,6 327,1 6,2 Sektor oppvekst 1619,9 5, ,5 6, ,1 Sektor helse og sosial 2309,2 7, , ,7 Sektor bygdautvikling 572,4 6,15 862,5 8,5 910,2 8,2 Totalt for Selbu kommune 4860,2 6, ,2 8,1 6674,3 8,6 Det er fremmet ønske om en oversikt over sykefraværet i Selbu kommune fordelt på kort- og langtidssykefravær. Nedenfor viser en tabell for fravær i : Egenm./sykm dager Egenm./sykm dager Egenm/sykm over 40 dg Egenm/sykm totalt År Dagsv Prosent Dagsv Prosent Dagsv Prosent Dagsv Prosent ,4 1,9 562,8 0, ,5 5, ,8 8, ,7 2,2 970,5 1, ,5 6, ,7 9, ,2 2,2 851,8 1, ,0 6, ,0 9,5 Fra statistikk kjørt ut fra personalsystemet Unique. Alle yrkesgrupper og alle aldre er representert i oversikten ovenfor. Dessverre går ikke sykefraværet i organisasjonen noe ned. Det kan være svært forskjellige årsaker til sykefraværet, i mange tilfeller ganske sammensatt. En del ansatte sliter med alvorlige diagnoser, noe som ikke kan kommenteres ytterligere. Hvor stor prosent som er arbeids-relatert er vanskelig å si, da det er svært sjelden at det blir sagt i dialogmøter. En kan ikke se bort fra at en del kan skyldes arbeidsforhold og arbeidsmiljø. Selbu kommune er en IA-bedrift, og organisasjonen er forpliktet til å tilrettelegge for alle ansatte, uansett alder, sykdom eller funksjonshemming. En må innse at tilretteleggingen for noen lett kan føre til at det går ut over (merbelastning) de friske som skal/må fungere og sørge for at alle oppgavene ved arbeidsplassen blir utført. Alt dette må ses i sammenheng med et forholdsvis høyt sykefravær i bedriften. Revisjon Midt-Norge gjennomførte i 2010 en revisjonskontroll (et prosjekt) innen området sykefravær i Selbu kommune. Prosjektet var en bestilling fra Kontrollutvalget. Rapporten er behandlet i kommunestyret og arbeidsmiljøutvalget. Oppfølging av rapporten skjer i løpet av våren Inkluderende Arbeidsliv (IA) Selbu kommune har i 2010 inngått ny avtale om et Inkluderende Arbeidsliv med NAV Arbeidslivssenter. Det er vedtatt overordnet målsetting for dette arbeidet. Den sektorvise målsettingen vedtas i løpet av første kvartal

45 De sentrale bestemmelsene innen IA-området krever tett oppfølging av sykmeldte, og det brukes svært mye ressurser innen dette arbeidet. Arbeidstrening, attføring og bedriftsintern attføring Det er mange ledere som har opparbeidet god kompetanse innen området. Det er et ressurs- og tidkrevende arbeid for en leder. Det er mange vanskelige saker der det kreves tilrette-legging med det formål å få sykmeldte tilbake til ordinær jobb eller til endrede arbeids-oppgaver og ev. nytt arbeidsområde. Muligheten/adgangen til å benytte aktiv sykmelding er innskrenket fra sentralt hold og vil opphøre fra og med Gradert sykmelding skal benyttes oftere enn tidligere. Dette betyr at den sykmeldte skal inn i del av sin ordinære stilling; jobbe så mye en kan greie. Det er her behandlende lege må ta sitt ansvar for utskriving av sykmeldinger og vurderinger om reelt behov. For øvrig vil antallet korttidssykmeldte medarbeidere variere fra uke til uke. Seniorpolitikk Handlingsplan for seniorpolitikk har mange punkter, og det forutsettes at alle disse følges opp i samarbeid mellom nærmeste leder og ansatt. Handlingsplanen åpner bl.a. for at alle ansatte fra og med fylte 62 år kan velge mellom et kronebeløp i tillegg til ordinær lønn, uttak av ekstra fridager, eller en kombinasjon av dette. Dette er tenkt som et virkemiddel for å få folk til å stå lengre i jobb. I 2010 var 42 ansatte i Selbu kommune 62 år eller eldre. Dette tilsvarer 9,34% av alle ansatte. 60 ansatte var over 60 år i 2010 (13,34%). Dette viser at det er mange seniorer som velger å stå i jobb lengst mulig i Selbu kommune. Avtalefestet Pensjon (AFP) Antall ansatte som har mulighet til uttak av AFP (kan tas ut fra og med 62 år) er redusert i forhold til de første årene ordningen var aktuell. Dette betyr at gjennomsnittlig pensjonsalder ved fratreden har økt i forhold til tidligere år. Interkommunalt samarbeid Innen Værnesregionen har det vært begrenset aktivitet innen personalområdet. Selbu deltok i 2009 i Rekrutteringsprosjektet, men dette kom kun til forprosjektstadiet; det er ikke videreført. I 2010 kom alle kommunene i Værnesreg. i gang med et mer formalisert personalnettverk. Dette ser vi stor nytte av så lenge vi jobber tett opp til bl.a. lønnsenheten og IKT-området i Værnesregionen. Vi har bl.a. likt saksbehandlersystem, personalsystem, tidsregistreringssystem, og det er viktig med samarbeid om nye program, implementering, rådgivning, kursing, rutiner m.m. Regnskap 2010 ansvarsområde 170 Merforbruket på ca på ansvarsområde 170 skyldes i hovedsak at det ble budsjettert med 80% stilling for personalsjef. Personalsjef hadde planlagt reduksjon av stilling (AFP) med 20% stilling, men gikk tilbake til 100% stilling etter 2 mnd. I tillegg har en arbeidstaker vært sykmeldt i deler av året. Refusjon sykelønn dekker ikke lønn og sosiale utgifter fullt ut. 6.7 Frivilligsentralen Selbu Frivilligsentral skal i henh. statuttene avvikle årsmøte i løpet av mai, og årsmelding for driften i 2010 vil bli lagt frem for godkjennelse der før den oversendes formannskapet for informasjon. 43

46 Selbu Frivilligsentral skal være et supplement til de offentlige omsorgs og velferdstjenester og det bestående frivilligarbeidet som ytes i lag og organisasjoner. På grunn av forsinket ansettelsesprosess ble daglig leder ansatt fra 1 april, og sentralen ble drevet med bruk at vikartimer i første kvartal. Ikke forbrukt personalkostnad på TNOK 61 ble overført til bundne driftsfond til 2012, da vi vil få en avkortning på statstilskuddet på tilsvarende. Hovedaktiviteten i året har vært å bygge opp sentralen med aktiviteter og bygge nettverk. Dette er bland annet skjedd med bruk at oppstartsmidler som vi ble tildelt i 2009, og som var satt på budne driftsfond. Dette arbeidet vil fortsette også inn i Øvrige kostnader er innenfor de rammer som sentralen har fått tildelt. Sentralen har iverksatt eller deltatt i forskjellige prosjekter for innbyggere i alle aldre. Blant annet Leksehjelp, datakurs for eldre, temakvelder, barnepasserkurs, småjobbsentral for unge etc. Det er også blitt samarbeidet med lag og organisasjoner om forskjellige tiltak, som for eksempel hjelp til å søke tilskudd, Selbu Røde Kors besøktjeneste, legge til rette for møtelokaler etc. Samarbeidet med forskjellige offentlige instanser er også en prioritert oppgave, og sentralen er bland annet blitt medlem i FYSAK gruppen, Kommunens Facebookgruppe, den kulturelle spaserstokken, samt deltatt i organiseringen av TV aksjonen i Selbu til støtte for flyktningehjelpen. Sentralen har et godt samarbeide med Tydal Frivilligsentral, og vi har jevnlige møter med de andre Frivilligsentralene i vår region. 44

47 6.8 Oppfølging politiske vedtak Vedtak K-76/09, pkt Kommunestyret vedtar 2% reduksjon på netto driftsbudsjettet for Rådmannen legger fram forslag til innsparing /økte inntekter som behandles i hovedutvalgene før endelig innstilling i formannskapet og vedtak i kommunestyret i 1. kvartal 2010 K-76/09, pkt Med pågående arbeid med stillingshjemler og antall ansatte som grunnlag, ber formannskapet om at det blir utarbeidet bemanningsplaner og kompetanseutviklingsplaner for alle sektorer. Status Kommunestyret vedtok budsjettreduksjoner i sak K-9/10 for sentraladministrasjonen. Budsjettjusteringer som følge av vedtaket er lagt inn. Seksjon personal har i samarbeid med tjenestelederne utarbeidet så korrekt som mulig oversikter over bemanning pr på alle tjenesteområder/sektorer. Det er grei oversikt over stillingshjemmelnummer, vikarer, faste og midlertidig tilsatte. Grunnlaget for å starte med utarbeidelse av bemanningsplaner er på plass. Kompetanseutviklingsplaner må komme i etterkant av disse, da en vet behovet for nødvendig og ønsket kompetanse, og hvem som skal ha opplæring. Utarbeidelse av plan for startes opp i mai K-76/09, pkt Kommunestyret bevilger kr ,- til menighetsrådet. Beløpet skal dekke 50% av lønnsutgiften til en 50% kateketstilling fra Det bes om tilbakemelding fra menighetsrådet i løpet av året for å diskutere videre framdrift for opprettelsen og stillingen. Beløpet legges inn i økonomiplan Året 2010 med kr ,- Året 2011 til kr ,- per år. K-76/09, pkt Kommunestyret ber rådmannen å utrede en egen økonomisk resultatenhet for alle kommunale bygg. Enheten skal ha ansvaret for investering, salg, utleie, drift, vedlikehold etc. Beløpet, kr , er lagt inn i budsjettet for 2010 under ansvarsområde 501 Kirken og livssynsorganisasjoner. Tilbakemelding fra menighetsrådet ble lagt fram som referatsak for formannskapet Alle bygg/grupper av bygg har fått eget objektnummer fra regnskapsåret Dette gjør at vi kan spesifisere utgifter pr bygg i regnskapet. Internhusleie vil bli vurdert for K-76/09, pkt Informasjon angående aktuelle saker og vedtak i Regionrådet i Værnesregionen må bli videreformidlet til hovedutvalg, formannskap og kommunestyre i større grad 45 Referat fra møter i Regionrådet legges fram som referatsak for kommunestyret. I tillegg informerer rådmannen i formannskapsmøtene. Det er laget egen link til Værnesregionen på Selbu kommunes nettside. Her legges

48 enn det blir i dag, gjerne før behandling i rådet. K-76/09, pkt Som hovedregel skal alle kommunale avgifter, leier og gebyrer minimum indeksreguleres årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen. Alle avgifter, leier og gebyrer som ikke er selvfinansierende indeksjusteres for 2010 Rådmannen bes legge fram et forslag til revisjon av finansreglementet innen utgangen av Ventilasjonsanlegg Øverbygda skole. Det søkes om rentefritt lån fra staten. Sletting av restanser i regnskap En nærmere utredning for to krav skal legges fram for formannskapet i 1. Kvartal Kommunestyret vedtar å oppta lån på inntil kr til investeringsformål. Formannskapet ber om at rådmannen i 2010 må legge fram en økonomiplan for årene som tilpasser drifta slik at disposisjonsfondet ved utgangen av perioden har en saldo på minimum 10 millioner. Kommunestyret mener investeringene i økonomiplanperioden er for høye i forhold til kommunens økonomi med mer. Kostnadsoverslag gatelys i Stigamelene. Formannskapet ber om at det tas kontakt med Statens vegvesen for å drøfte utbedring av vegen og oppsetting av veglys. K-29/10, pkt 7 Arbeidet med å utarbeide eierstrategi for forvaltning og oppfølging av kommunens interesser i utenforliggende virksomheter og selskaper må prioriteres. Jfr vedtak i KS 072/07, KS 033/08 og KS 031/09 sakspapirene ut fortløpende. Ny portalløsning for kommunene i Værnesregionen ble åpnet 11. januar Husleiene er justert fra ( for boliger i pleie og omsorg). Gebyrer for oppmåling er justert. Saker vedrørende betalingssatser for 2011 ble behandlet parallelt med budsjettet for Nytt finansreglement ble vedtatt av kommunestyret I forbindelse med søknad om rentefritt lån til Bell skole fikk Selbu kommune innvilget rentekompensasjon for hele ramma avsatt til Selbu kommune. Dette betyr at det ikke gjenstår midler å søke på. Sak ble behandlet i formannskapet Sletting av restanser er fulgt opp i regnskapet. Låneopptak ble gjennomført oktober Følges opp i forbindelse med økonomiplanbehandlingen høsten Ved økonomiplanbehandlingen høsten 2010 greide vi ikke å nå målet. Saken følges opp ved rullering av økonomiplanen for Investeringsbudsjett vedtatt for økonomiplanperioden Statens vegvesen er inne i en prosess for overtakelse av alle gate- og veglys på fylkesveger. Resultatet av prosessen er uavklart. Når det gjelder utbedring av fv. 705 generelt i Stigamelene vil kommunen sørge for å utarbeide reguleringsplan i samarbeide med Statens vegvesen. Kommunestyret vedtok eierstrategi for Selbu kommune , sak K-08/11. 46

49 K-29/10, pkt 5 Kommunestyret vil minne om at arbeidet med å unngå uønsket deltid fortsetter. K-29/10, pkt 14 Kommunestyret ber om at det utarbeides og vedtas personalpolitisk handlingsplan K-29/10, pkt 3 Til dels store avvik mellom revidert budsjett og regnskap på enkelte sektorer forklares delvis med at lønnsøkning for året ikke er fordelt. For kommende år må budsjettert lønnsøkning for det aktuelle året fordels på sektorene så nøyaktig som mulig. Dersom det fortsatt er avvik, må disse kommenteres i årsberetningen. K-29/10, pkt 4 Fortsatt viser kostratall at vi har langt større netto driftsutgifter til administrasjon enn sammenlignbare kommuner. Det må snarest settes i gang et arbeid med å analysere disse tallene med sikte på å få redusert de administrative kostnadene. Godtgjøringsregulativ folkevalgte K-55/10, pkt 2 Rutiner for finansforvaltningen utarbeides og refereres for kommunestyret. Ved ledighet vurderes økning i deltidsstillinger, blant annet ved intern utlysning. Drøfting av prosess startes opp høsthalvåret Justeringer som følge av lønnsoppgjøret i 2010 er lagt inn som budsjettjusteringer. Store avvik er kommentert i årsberetningen for Saken ble tatt opp på ledersamling våren Det vil bli jobbet mer med dette senhøsten Det er gjort en del vurdering i spesielt i forhold til administrasjon ved avslutning av regnskapet for Vi har ikke kommet langt nok i forhold til å jobbe med KOSTRA-tall. Det jobbes med reglementet. Sak legges fram for formannskapet 28. april og kommunestyret 9. mai 2011 Rutinene er utarbeidet, Revisjon Midt-Norge har uttalt seg vedrørende kvalitetssikring av rutinene. Rutinene refereres for kommunestyret 11. april Kostra 1664 Selbu 1664 Selbu Kommune gruppe 02 Sør- Trøndelag Landet utenom Oslo Alle kommuner Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1-2 1,8 3,5 1,4 1,1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3-1 2,2 3,9 2,3 2,1 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 191,6 201, , ,6 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 30,3 22,6 21,8 41,3 22,9 21,6 47

50 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Kommunegruppe 2 består av kommuner som er sammenlignbare med Selbu. Kommunestyret har bedt oss se spesielt på netto driftsutgifter til administrasjon og styring. Vi har gjort noen justeringer på dette i Vi har ikke kommet langt nok med denne jobben. For å få bedre KOSTRA- tall, spesielt når det gjelder regnskapstall er dette en krevende prosess. I tallet for administrasjon ligger også utgifter til administrasjonslokaler og politiske styring/kontroll. For mer informasjon og forklaring av KOSTRA-tallene vises til 48

51 7 OPPVEKST Ansvarlig: sektorsjef oppvekst Ann Kristin Geving Sektorsjef legger fram årsmelding for sektor oppvekst, med regnskapstall, statistikk for tjenesteproduksjon (KOSTRA), bemanningsoversikt og nøkkeltall for tjenestene. Årsmeldinga gir en oversikt av drifta i 2010 og oppgaver som er løst, bl.a. oppfølging av politiske vedtak. Årsmeldinga omfatter grunnskolen, skolefritidsordningen, barnehagene, PP-tjenesten, kulturskolen, folkebadet, voksenopplæringen, biblioteket, konsulent fritid og SLT og oppvekstetatens administrasjon. Sektor oppvekst er organisert med sektorsjef, stabsfunksjoner og tjenesteledere. Sektoren har også ansvar for voksenopplæring etter opplæringslovens kap. 4A opplæring spesielt organisert for voksne og introduksjonsloven rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnsfag for innvandrere. I tillegg kommer tjenesteområdet konsulent fritid og SLT. Begge disse tjenesteområdene er direkte underlagt sektorsjefen. 7.1 Organisering Sektorsjef Rådgivere SLT/Fritidskons. Skoler Barnehager Selbu folkebibliotek PPtjenesten Dragsten oppvekstsenter Selbustrand skole Bell skole Selbu ungdomsskole Øverbygda skole Dragsten oppvekstsenter Tømra og Innbygda barnehage Mebond barnehage Øverbygda og Vikvarvet barnehage Selbu kulturskole Selbu voksenopplæring 49

52 7.2 Nøkkeltall for etaten Tallene på elever i grunnskolen, voksenopplæringa og kulturskolen, grunnleggende norsk, spesialundervisning og SFO er henta fra GSI, telledato Tallene på barnehagebarn er henta fra BASIL, telledato Grunnskolen Det var 506 elever i grunnskolen. Dette er sju elever mer enn året før. Fire elever har fulgt læreplanen for grunnleggende norsk. 47 elever har mottatt spesialundervisning etter enkeltvedtak. SFO 78 elever benytta seg av SFO-tilbudet. Det er en elev mer enn forrige år. Barnehagene Det var 209 barn med plass i barnehagene. Det er 21 barn færre enn året før. Kulturskolen Det var 232 elever ved Selbu kulturskole. Det er sju elever mer enn året før. Det stod 44 elever på venteliste. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Felles PP-tjeneste for Selbu og Tydal er administrativt underlagt oppvekstetaten i Selbu kommune. Tjenesten bestod av tre ansatte i 2,6 årsverk. I tillegg hadde PPT 0,2 merkantilt årsverk. Det ble kjøpt logopedtjenester tilsvarende en 10 % stilling. Halve året hadde PPT en 50 % prosjektstilling, finansiert med psykiatrimidler. Det ble i løpet av året skrevet 77 sakkyndige vurderinger. Ventetida var i snitt på seks uker. Det ble mottatt 52 nye henvisninger, mot 51 året før. Voksenopplæringa Det var fire minoritetsspråklige elever som fikk norsk og/eller samfunnsfagsopplæring i Det er to færre enn året før. I tillegg fikk to elever grunnskoleopplæring. Noen arbeidsinnvandrere fikk også norskopplæring. Biblioteket Biblioteket hadde 1,5 årsverk. I tillegg en midlertidig stilling i deler av året. Den midlertidige stillingen varte i perioden i 24 % stilling. Den fortsatte som midl. i 13 % stilling fra , før den ble fast 13 % fra Konsulent fritid og SLT Ett årsverk, fordelt på 50 % til SLT samordning av lokale kriminalitets- og rusforebyggende tiltak og 50 % til forebyggende arbeid for barn og unge når det gjelder fritid/aktivitetstilbud. Folkebadet Svømmehallen hadde en badevakt i 11 % stilling i perioder av året. Svømmehallen har vært åpent en kveld pr uke i samme periode. Oppvekstetatens administrasjon Hadde 3,2 årsverk fordelt på fire ansatte. Konsulentstillinger i 1,5 årsverk. Sekretærfunksjon i 0,7 årsverk hvorav 0,2 benyttes av PPT og 0,4 rettes mot skole- og barnehageadministrative oppgaver. 50

53 7.3 Ressursinnsats ansvarsområdene Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Utgifter Inntekter T O T A L T Grp. Ansvar: 20 OPPVEKSTSJEF Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 20 OPPVEKSTSJEF Grp. Ansvar: 21 GRUNNSKOLE Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 21 GRUNNSKOLE Grp. Ansvar: 24 BIBLIOTEK Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 24 BIBLIOTEK Grp. Ansvar: 27 BARNEHAGER Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 27 BARNEHAGER Grp. Ansvar: 28 FELLESTJENESTEN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 28 FELLESTJENESTEN Grp. Ansvar: 29 MUSIKK- OG KULTURSKOLEN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 29 MUSIKK- OG KULTURSKOLEN Ressursinnsats fordelt på tjenesteområder: Tjeneste Område Regnskap 2010 Budsjett Administrasjon Førskole (barnehage) Grunnskole Leirskole Styrket tilbud førskolebarn Voksenopplæring Skolefritidstilbud (SFO) Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Aktivitetstilbud barn og unge Trygt hjem Ungdomsklubb Forebyggende arbeid/slt Biblioteket Kulturskole Folkebadet 25 1 Totalt

54 Kommentarer til ressursinnsats Sektor oppvekst har et samlet merforbruk i regnskapet på for regnskapsåret Merforbruket skyldes i all hovedsak for høye utgifter til lønn i forhold til budsjett. Budsjettet ble lagt med utgangspunkt i grunnlønn for lærere, og funksjonstilleggene som lærerne har, ble ikke iberegnet. Det er også blitt benyttet en fordelingsmodell på ressursbruk ved den enkelte skole, som bygger på fordeling av årsverk og som ikke er knyttet opp til de økonomiske rammene som sektoren har. KOSTRA-tall for skole og barnehage vedr. ressursinnsats i 2010 Selbu Komm.gr.2 Snitt Sør-Tr.lag Driftsutgifter til grunnskole per elev Lønnsutgifter til grunnskole per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Driftsutgifter til underv.materiell per elev Driftsutgifter til skoleskyss per elev Driftsutgifter per bruker i SFO Driftsutgifter til kulturskole per elev Driftsutgifter per barn i barnehage Andel barn 1-5 år med plass i barnehage 95,4 % 90 % 92,9 % Andel barn 0-5 år med plass i barnehage 82,9 % 75,9 % 77,6 % 7.4 Status og måloppnåelse Barnehage I 2010 ble den nye barnehagen på Tømra tatt i bruk. Den offisielle åpninga ble gjennomført av ordføreren og ble en fin markering med mange besøkende. På høsten ble det gjennomført brukerundersøkelse i alle barnehagene. 76 % av foreldrene svarte. Dette er den høyeste svarprosenten av de åtte kommunene som har gjennomført den samme brukerundersøkelsen i Sør-Trøndelag. Resultatene av undersøkelsen var bra på alle områder, stort sett over, eller på landsgjennomsnittet. Det ble gjennomført kommunalt tilsyn i Vikvarvet og Øverbygda barnehage. Det ble ikke avdekket noen avvik. Vikvarvet og Øverbygda barnehage og Mebond barnehage hadde også tilsyn fra Arbeidstilsynet. Barnehagen fikk pålegg om å utføre kartlegging og å lage handlingsplaner med tiltak for forebygging av muskel og skjelettplager. Mebond barnehage og Vikvarvet og Øverbygda barnehage hadde ekstern vurdering i Valgte vurderingsområde for Mebond barnehage var voksne som rollemodeller. For Vikvarvet og Øverbygda barnehage var vurderingsområdet voksnes samhandling med barn. Barnehagene har i 2010 jobbet videre med tiltakene som ble innført under prosjektet Den integrerende skole starter i barnehagen. Barnehagene deltok og bidro på en kompetansedelingsdag i regi av Nearegionen i november. Barnehagens styrere samarbeidet tett, blant annet gjennom regelmessige arbeidsmøter. To av styrerne deltok som vurderere i ekstern vurdering. 52

55 To førskolelærere startet opp skoleringen til å bli sertifiserte veiledere i foreldreveiledningsprogrammet ICDP International Child Development Programmes i regi av BUFetat. Foreldreveiledningen skal være et lavterskeltilbud til foreldre med barn i barnehagen Grunnskole Det er et mål for oppvekstsjefen at skolene i Selbu jobber systemretta og bruker forsknings- og kunnskapsbaserte metoder. I 2010 innførte Bell og Dragsten LP-modellen som arbeidsverktøy. LP står for Læringsmiljø og Pedagogisk analyse, og er en kunnskapsbasert modell for å forbedre læringsmiljø og finne løsninger på utfordringer i skolen, for eksempel knytta til adferdsvansker. Fra før bruker Selbustrand og Øverbygda modellen. Selbu ungdomsskole ønsket ikke å benytte seg av modellen. På de nasjonale prøvene for 5. trinn lå elevene i Selbu klart under gjennomsnittet for Sør-Trøndelag og Norge i engelsk. I lesing lå de noe over, mens de lå noe over gjennomsnittet i regning. Resultatene på 8.trinn lå litt over landsgjennomsnittet i regning, lesing og engelsk. På 9.trinn var snittet i lesing på landsgjennomsnittet, mens det lå litt over for matematikk. Standpunktkarakterene i engelsk, norsk, RLE, samfunnsfag og naturfag lå klart under gjennomsnittet både for Norge og Sør-Trøndelag. I musikk, mat og helse og matematikk lå Selbu noe under gjennomsnittet. Standpunktkarakterene i kroppsøving og kunst og håndverk lå noe over gjennomsnittet. Karakterene på muntlig eksamen lå noe under gjennomsnittet for Sør-Trøndelag og Norge. Elevene i Selbu hadde skriftlig eksamen i norsk. Karakterene lå under gjennomsnittet i både hovedmål og sidemål. Elevene i Selbu oppnådde gjennomsnittlig 36,8 grunnskolepoeng. Tilsvarende tall for Sør-Trøndelag var 39,7 og for Norge 39,9. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakter og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Elevundersøkelsen viste at ungdomsskolen hadde høy trivsel og svært lite mobbing. Gjennom den kulturelle skolesekken fikk elevene møte profesjonelle kunstnere og fikk kulturelle opplevelser. Det ble gjennomført opplegg i regi av både Sør-Trøndelag fylke og Selbu kommune. Fra og med august innførte skolene gratis leksehjelp på trinn. I tillegg ble det lagt til rette for fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Timetallet ble økt med en time pr. uke på barnetrinnet fra august. Skolene gjennomførte en felles kompetansedelingsdag i november, der temaet var lesing. Selbuskolenes spisskompetanse innafor pedagogisk bruk av IKT, leseutvikling, elevbedrift og uteskole ble videreutvikla og delt internt i kommunen. Våre samarbeidspartnere fikk også nyte godt av skolenes kompetanse, for eksempel gjennom skoleledernettverk i Nearegionen og opplæring i elevbedrift for HIST. To ansatte ved ungdomsskolen tok videreutdanning i spansk og to av rektorene tok videreutdanning i skoleledelse ved NTNU. Inspektør ved Selbu ungdomsskole startet opp videreutdanning i skoleledelse i regi av Rektorskolen, NTNU. Det ble gjennomført ekstern vurdering av Dragsten oppvekstsenter. Temaet for vurderinga var digital kompetanse. 53

56 7.4.3 Kulturskolen Hvert tredje barn i kommunen er elev i kulturskolen. Kulturskolens dager ble gjennomført i mars med sju arrangementer. Bedriftsidol var et omfattende prosjekt. Samarbeidet med Granby Gård om musikkteaterprosjektet om Belle Gunness. Kulturskolen produserte innhold for den kulturelle skolesekken og den kulturelle spaserstokken. I tillegg ble det samarbeidet med grunnskolene om musikkundervisning PPT I tillegg til lovpålagte oppgaver jobba PPT mye med systemretta arbeid i Særlig innføringa av LP-modellen på alle barneskolene var et fokusområde. To av medarbeiderne har tatt videreutdanning i sakkyndighetsarbeid og saksbehandling ved NTNU Selbu folkebibliotek Virksomheten styres etter Lov om folkebibliotek hvor det i 1 Målsetningen står Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent. Biblioteket samarbeider aktivt med skoler og barnehager, og har oppsøkende virksomhet til omsorgsboligene og sykehjemmet Forebyggende arbeid/slt I løpet av 2010 har SLT blitt mer integrert i de ordinære kommunale tjenestene. Mye skyldes organisatorisk endring fra sektor helse og sosial til oppvekst. SLT forutsetter tett samarbeid med politi, frivillige lag og organisasjoner og sentrale og offentlige myndigheter og andre kommuner. SLT har også vært sentral i ulikt planarbeid og ulike arbeidsgrupper i året som har gått. Når det gjelder tiltak har det i 2010 vært stort fokus på rus og kompetanseheving blant de som arbeider med barn og unge. Vi har gjennomført to av i alt tre år i prosjektet Premis, som er et rusforebyggende samhandlingsprosjekt i regi av kompetansesenter for rus i Midt-Norge. I november fikk vi tildelt stimuleringsmidler for 2010 fra Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD). Disse ble overført til 2011 og vil bli brukt på bl.a. ruskontrakter og alternativ skole. 54

57 7.5 Interkommunalt samarbeid Nearegionen Neakommunene (Tydal, Klæbu og Malvik) er Selbus nærmeste samarbeidspartnere på skole og barnehage. I 2010 omfatta samarbeidet kompetanseheving, erfaringsutveksling, lokalt gitt eksamen, barnehagetilsyn og ekstern vurdering. Samarbeidet om kulturskoler ble revitalisert. Malvik kommune overtok ledelsen av regionen i 2010 og økte regionkonsulentstillinga til 60 %. Dette førte til økt aktivitet i regionen. Værnesregionen Samarbeidet med kommunene i Værnesregionen (Stjørdal, Meråker, Frosta, i tillegg til Tydal og Malvik) ble også merket på oppvekstsida, sjøl om vi ikke samarbeider direkte om skole og barnehage. Samarbeidet har særlig handla om digitale løsninger, blant annet gjennom innføringa av felles Portal. Tydal Tydal er en naturlig samarbeidskommune med Selbu. I 2010 ble det samarbeidet på flere områder. Rektor og styrer i Tydal ble invitert på rektor og styrermøter i Selbu. Tydal ble invitert til å samarbeide om lærlinger og å være med i Selbus SFO-nettverk. Planlegginga av Gründercamp ble iverksatt sammen og det ble gjennomført en felles brukerundersøkelse i barnehagen. 7.6 Oppfølging av politiske vedtak K-vedtak PS 21/10 Økt timetall i grunnskolen og tilbud om gratis leksehjelp fra og med skoleåret 2010/2011 PS 3/10 Behovsbeskrivelse av ny Mebond barnehage PS 4/10 Endring av kostpengesatsene i barnehagene 2010 Status/vurdering Økt timetall og tilbud om gratis leksehjelp for trinnselever ble innført f.o.m. skolestart skoleåret 2010/2011. Hovedutvalget har fått seg forelagt en evaluering av leksehjelptilbudet. Formannskapet vedtok den , at det planlegges for å bygge en 5-avdelings barnehage i Mebond innenfor den kostnadsrammen som er satt i økonomiplanen. I den videre planleggingen må det tas hensyn til befolkningsvekst i området. Den nye barnehagen, der muligheten for framtidig utvidelse vektlegges, må bli en fleksibel, funksjonell, energieffektiv og framtidsrettet barnehage til en kostnadsramme på 22 millioner. Arbeidet med å utarbeide behovsbeskrivelse og romprogram er i gang. Kostpengesatsene ble endret med virkning fra Avdeling Toppen ved Mebond barnehage ble unntatt endringen. 55

58 PS 7/10 Kommunal forskrift ordensreglement grunnskole PS 9/10 Budsjett % reduksjon PS 15/10 Plan for overgang barnehage barneskole PS 18/10 Fag- og timefordeling og rett til gratis leksehjelp PS 21/10 Økt timetall i grunnskolen og tilbud om gratis leksehjelp PS 22/10 Barnehageplan for Selbu kommune perioden PS 31/10 Lokaldemokratidag PS 32/10 Evaluering av leksehjelptilbudet PS 39/10 Anmodning om bosetting av flyktninger PS 65/10 Betalingssatser sektor oppvekst for SFO, kulturskolen og barnehagene Forskriften ble vedtatt og er i tråd med endringer i Opplæringsloven og vurderingsforskriften. Foreslåtte tiltak fra hovedutvalg oppvekst gjennomført. Fjerning av korttidstilbudet i barnehagene og redusert bemanning ved Selbu ungdomsskole. Planen ble vedtatt med et endringsforslag til ett punkt i planen. Endringsforslaget er tatt inn i planen. Ny fag- og timefordeling og rett til tilbud om gratis leksehjelp ble innført f.o.m. skoleåret 2010/2011. Hovedutvalget ba om få seg forelagt et saksframlegg som gjorde rede for de økonomiske konsekvensene av fullfinansiering av rett til gratis leksehjelp og ny fag- og timefordeling i grunnskolen. Hovedutvalget fikk seg forelagt et eget saksframlegg som redegjorde for de økonomiske konsekvensene. Hovedutvalget ba om å få seg forelagt de reelle kostnadene og ressursbehovet knyttet til leksehjelptilbudet når rektorene vet hvor mange elever som tar i mot tilbudet. Hovedutvalget ba om at de økte kostnadene innarbeides i budsjett 2011/økonomiplan Barnehageplanen ble vedtatt. Lokaldemokratidagen ble gjennomført etter plan. Evalueringa ble tatt til orientering. Hovedutvalget ønsker en grundig evaluering ved skoleårets slutt. Dette er ikke gjennomført enda. Saken ble trukket etter at Integrerings- og mangfoldsdepartementet meldte at det var behov for bosetting i Selbu kommune i denne omgang. Betalingssatsene ble økt, med virkning fra

59 7.7 Annet Sektorsjef oppvekst er godt fornøyd med arbeidet som utføres i sektoren. Det er stort fokus på kvalitet i tjenestene, og det er vektlagt kompetanseheving og kvalitetsutvikling på de fleste tjenesteområdene. Det har vært økt fokus på ansvaret knyttet til budsjett og økonomistyring i sektoren med støtte fra økonomiseksjonen. Det er en utfordring for grunnskolene at ressurstildelingsmodellen er en modell som fordeler antall årsverk ut fra nøkkelfaktorer som antall elever, styrkingstiltak, tid til ledelse og spesialundervisning av elever med over 10 timer pr uke bl.a., og som ikke er knyttet opp til de økonomiske rammene skolene har. En annen utfordring er rammeoverføringene til drift av barnehagene, som viser at Selbu kommune får noe mindre i de totale rammeoverføringene, men det er ikke lagt opp til å endre rammevilkårene til drift av barnehagene f.o.m

60 8 HELSE OG SOSIAL 8.1 Innledning Årsmelding med regnskapstall, statistikk for tjenesteproduksjon (KOSTRA), bemanningsoversikt og nøkkeltall for tjenestene legges fram. Værnesregionen barneverntjenesten utarbeider egen årsmelding, og som legges fram som egen sak. Framlagte årsmeldingen gir et bilde av driftsåret 2010, med resultater og utfordringer organisasjonen har hatt. Ved å sammenligne oss med andre kommuner forsøker vi å gi et bilde av hvordan Selbu kommune ligger an i forhold til andre kommuner og landet for øvrig. 8.2 Organisering Sektor helse og sosial er organisert med to ledernivå, sektorsjef og tjenesteledere. Vedtakskontor, med 2,5 årsverk er i det daglige organisert under sektorsjef. I sektorsjeffunksjonen inngår sektorsjef, to rådgivere og 50% sekretær. I tjenestelederfunksjonen inngår tjenesteleder og koordinatorfunksjonen, som begge er faglige stillinger, i tillegg til personal- og økonomiansvar. Det er i dag ikke knyttet noen støttefunksjoner direkte til tjenestestedene. Driften av sektoren er kompleks, men krav til faglig og organisatoriske raske endringer. Det er også økende krav til samhandling på tvers av kommunegrenser. Samhandlingsreformen preger organisasjonen i stor grad allerede, bl.a. gjennom deltakelse i hele 7 omfattende prosjekter. Selbu kommune har allerede gått inn i forpliktende samarbeid på flere områder. Organisering sektor helse og sosial : Sektorsjef helse og sosial Stein Gunnar Espe Vedtakskontor Hjemmetjeneste 1 Stein Arve Strand Hjemmetjenesten 2 Sissel Nestvold HAS Ingjerd Tuset Sykehjem Marit Hernes NAV Ingun Myhre 58

61 Hjemmetjenesten 1: Hjemmesykepleie, hjemmehjelp og 1.etg på sykehjem (BRA). Hjemmetjenesten 2: Nestansringen, Rødbergveien og Vi3 (boliger for funksjonshemmede). HAS: Psykisk helsearbeid, Helsestasjonen, Kjøkken, legetjenester, Med.rehab, ambulerende vaktmester og Aktivitetssenter Sykehjem: Sykehjemmets 2.etg + Enhet for demente. NAV: Kommunal sosialkontor inngår i NAV-kontoret. Statlig tilsatt leder. 8.3 Spesielle hendelser Sektor Helse og sosial har stor aktivitet - løpene tjenesteyting, prosjekter, rapportering, saksbehandling, informasjonsvirksomhet mv. Gjennom daglig tjenesteproduksjon viser vi hva kan, og det er her vi i hovedsak bygger vårt omdømme. Under er det gitt en oversikt over en del hendelser som har skjedd i løpet av I tillegg er det under hvert tjenesteområde også tatt med hendelser som har preget/vært viktig for den enkelte enhet. Hendelser i 2010: 1. I anledning at Selbu Sparebank feiret 150-års-jubileum, fikk Selbu kommune en gave på ,- kr. Gaven var øremerket tiltak for eldre. Gaven er benyttet til å etablere et uteområdet ved sykehjemmet, med benker, beplantning, gangstier, grill og danseplass. Det skal også plantes så snart snøen går. Anlegget kan brukes av alle som bor på sykehjemmet, besøkende og ansatte. 2. For å styrke arbeidet for å få ned sykefraværet ble en person ved Selbu Bedriftshelsetjeneste engasjert til å jobbe fast en dag i uka. Ordningen kom i gang høsten 2010, og ut fra evaluering videreføres ordningen ut først halvår Tiltaket er finansiert med ledige lønnsmidler i adm. 3. Også i 2010 ble det bevilget kr til et prosjekt Arbeid for ungdom. Dette ble godt mottatt og var svært vellykket. 4. Det har vært en økning i antall komplekse barnevernssaker. Fra faglig side (barnevernet) pekes det på at en av årsakene til dette kan være manglende lavterskeltiltak i kommunen. 5. SLT og fritidskonsulent overført Sektor Oppvekst, dvs. totalt 100% stilling (50% SLTkoordinator og 50% fritidskonsulent) ble overført. 6. Deltagelse i interkommunalt samarbeid i Værnesregionen/delprosjekt 2: Værnesregionens arbeid innen helsereformen (samarbeid om kommuneoverlegefunksjonen, helsesøster og jordmortjeneste) fikk tildelt pris av Helse- og omsorgsdepartementet. 7. Boligkontor opprettet etter at k-styret har vedtatt boligsosial handlingsplan. 8. Etter stor politisk, administrativt/faglig mobilisering, og ikke minst fra brukerorg. selv, fikk Selbu og Tydal kommune beholde sengeplasser ved DPS Stjørdal, Psykiatritjenesten har hatt månedlig veiledning fra Stjørdal DPS. Dette er en tjeneste det jobbes med å videreutvikle, slik at flere enheter i kommunen også kan få tilbud om veiledning. 9. Som del av gjennomføring av Samhandlingsreformen er det i Værnesregioenen (Selbu, Stjørdal, Meråker, Tydal) etablert flere prosjekt med egen prosjektleder. Selbu kommune deltar i 7 ulike prosjekt. For informasjon om de enkelte prosjektene vises det til prosjektets egen hjemmeside: helsekommune.no. 59

62 10. Kommunen i Værnesregionen (Stjørdal, Tydal, Meråker og Selbu) startet lederopplæring for alle tjenesteledere i hs. Ansvarlig er Distriktshøgskolen i Hedmark i samarbeid med Ressurssenter for omstilling og Kommunal kompetanse, og det er et pilotprosjket som går over to år. 7 deltaker fra Selbu, ca 45 deltakere totalt. 11. Rådgivende kommunelegefunksjon (20%) ble faglig overført til rådmannen, og har kontordag i rådhuset en dag i uka. Personalmessig og økonomisk fortsatt underlagt sektorsjef hs. 8.4 Økonomisk resultat Sektor hs hadde et merforbruk i 2010 på Dette er i hovedsak personalkostnader, forklaring finner en under det enkelte tjenestested. En del områder har hatt store utfordringer, noe som bl.a. er tatt opp fra verneombudets side i eget brev. I brevet pekes det bl.a. på stort arbeidspress på de ansatte. Også i driftsåret 2010 fikk kommunen mer inntekt enn forventet når det gjaldt ressurskrevende brukere. Vederlag for opphold på institusjon (langtidsopphold) er også noe høyere enn budsjettert. Personlige økonomi til den enkelte pasient er avgjørende for hvor mye han/hun betaler for oppholdet. Dette reguleres gjennom Statlig forskrift Vederlag for opphold i institusjon. Regnskapsresultatet for sektor hs viser følgende : (- betyr mindreforbruk/merinntekt, + betyr merforbruk/mindreinntekt). Alle tall i hele tusen. Grp. Ansvar: 3 HELSE OG SOSIAL Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik(per.) Lønn og sosial utgifter Varer og tjenester i komm. Tjeneste Kjøp av varer og tj. utenom komm. tj Overføringer Finansutgifter og finanstransaksjoner Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter/finanstransaksjoner Totalt Regnskap Per.b(end) Budsjett Regnskap Utgifter Inntekter T O T A L T Grp. Ansvar: 30 STAB HELSE OG SOSIAL Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 30 STAB HELSE OG SOSIAL

63 Grp. Ansvar: 31 HELSETJENESTER Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 31 HELSETJENESTER Grp. Ansvar: 32 SOS/NAV, B.VERN, AKTIVITET- OG ARB Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 32 SOS/NAV, B.VERN, AKTIVITET- O Grp. Ansvar: 33 HJEMMETJENESTEN SONE 1 OG 2 Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 33 HJEMMETJENESTEN SONE 1 OG Grp. Ansvar: 34 HJEMMETJENESTEN SONE 3 OG 4 Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 34 HJEMMETJENESTEN SONE 3 OG Grp. Ansvar: 35 SELBU SYKEHJEM INKL. KJØKKEN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 35 SELBU SYKEHJEM INKL. KJØKKE Ansvar Regnskapsresultatet for det enkelte ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik 300 Sektoradm. helse- sosial Helsestasjonsvirksomhet Lege- og psykiatritjeneste Medisinsk rehabilitering Sosialtjenesten/nav Barneverntjenesten Aktivitet- og arbeidstilb Fellesutg./innt. Hjemmetj / 332 Hjemmetjenesten - sone Hjemmetjenesten - sone Hjemmetjenesten - sone Sykehjemsinntekter felles Bra-enheten sykehjemmet etg. Sykehjemmet Kjøkkenavdelingen Enhet for demente T o t a l t

64 8.5 Oppfølging av politiske vedtak Politiske vedtak som ble fattet i løpet av 2010 og status på gjennomføring. Vedtak Status K-76/09, pkt 1. Kommunestyret vedtar 2% reduksjon på netto driftsbudsjettet for Hovedutvalget for hs konkretisering driftskutt som følge:. Sykehj. 0,3 mill., Hjemmetj, 2,371 mill., Jormor 0,05 mill., reforhandle driftsavt. Leger 0,25 mill., stilling kjøkken 0,075 mill., prosjekt øk.mat avvikles 0,120 mill., øke inntekt ressurskr. Brukere 0,4 mill. Sette i stand/etablere sansehage utenfor Enhet for demente. Garasjer til hjemmebasert omsorg etableres på parkeringsplass ved hsbygget Bedre samordning mellom avdelingene innen H/S Planlegging uteområde Selbu sykehjem. Inngangsparti H/S-bygget Budsjettet for 2010m ble redusert i tråd med vedtak. Driftsresultatet for 2010 viser at sektor hs ikke klarte å holde seg innenfor ramma. Det vises til kommentarer for det enkelte område. Det legges til rette for at demente lettest mulig kan benytte området i midten av sykehjemmet som nå er under opparbeidelse (se eget pkt.) Fullføres vår/sommer Garasjene er pr under bygging. Ferdigstilles mars/april I tillegg til bruk av individuell plan jobbes det aktivt med å koordinere og samordne drifta innen hele hs. Dette skjer ved tildeling av tjenester hvor flere enheter er involver, tema på ledermøter o.a. og som direkte opplæring. Området i midten av sykehjemmet er under opparbeidelse, skjer med gavemidler fra Selbu Sparebank. Temadag pleie og omsorg i k-styret Temadagen ble arrangert 14.juni K-styresak 36/10: Kommunestyret vedtar Plan for kommunale boliger, og det opprettes et kontor som benevnes Boligtjenesten med to årsverk. Evalueres Retningslinjer for bestiller/tilbyderforholdet mellom Boligkontoret og sektor BU. Planen ble vedtatt i Kommunestyret i juni Boligkontoret er etablert med 100% stillingsressurs fra staben i HS. I tillegg lyses det ut 100% prosjektstilling finansiert med midler fra Arbeids- og Velferdsdirektoratet. Boligkontoret har fått en god plassering i rådhuset, svært lett tilgjengelig for publikum. Retningslinjer vil bli utarbeidet i K-styresak 54/10 Økonomisk sosialhjelp økes med 1 mill. kr. Kommunestyret ser med bekymring på den økte bruk av økonomisk sosialhjelp, ønsker mer fokus på tiltak og forebyggende arbeid. K-styrsak 71/10: Kommunestyret vil minne om tidligere vedtak når det Tiltak for å redusere bruk av øk.sos.hj. drøftes innen sektoren, og bruk av tiltak og arbeide forebyggende bedres bl.a. med etablering av eget boligkontor. I tillegg starter et 3-årig prosjekt innen boligsosialt arbeid. Tiltak: Individrettet sekundær forebyggende arbeid på barnehage- og barneskole, små grupper på barnehagen og i varmebassenget på 62

65 gjelder forebyggende arbeid innen barn og unge fra kommunens med.rehab. avdeling. helsesenter. Innført Skrivedans i barnehagene, samarbeid Sektor Oppvekst og HS. Fortsetter i Skrivedans også brukt på enkelte trinn på barneskolen, knyttet opp til behovet for enkelt elever, men med hele elevgruppe på det trinnet. Samarbeid med helsestasjon om for tidlig fødte, oppfølging og forebyggende arbeid for risikogruppe. Ressurs fra Med.rehab. knyttet til Samordningsteam, ansvarsgruppene og Individuell planarbeid primær- og sekundærforebyggende tiltak for barn og unge. Testing av barn i risiko for bla. ADHD etter henvisning fra PPT/andre helse instanser. 8.6 KOSTRA Kommuner rapporterer hvert år inn sine nøkkeltall til SSB (Statistisk Sentralbyrå). Dette kalles KOSTRA (KOmmuneSTatRApportering). SSB offentliggjør tallene, som gir mulighet for å sammenligne oss med andre kommuner når det gjelder driftskostnader, dekningsgrad mv. 1 For flere detaljer vises det til Statistisk Sentralbyrås nettsted; Selbu kommune deltar i KS (Kommunens Sentralforbund) sitt Effektiviseringsnettverk sammen med Meldal, Klæbu og Rindal. Hensikten er å lære av beste praksis, utveksle erfaringer og ideer og opprettholde et nødvendig nettverk til andre kommuner. I dette arbeidet brukes KOSTRA-tallene som en del av sammenligningsgrunnlaget kommunene mellom. KOSTRA-tallene gir ikke grunnlag for absolutte slutninger, men et grunnlag for å stille mer presise spørsmål omkring tjenesteproduksjon, prioritering, kvalitet mv. Det er viktig også å se på andre parametre hvis en skal ha et mer komplett bilde av kommunen. Eksempler på dette er IPLOS (registrering av den enkelte pasients funksjonsnivå, og som er pålagt av staten) og resultat fra bruker- og medarbeiderundersøkelser vi selv gjennomfører. Ved å benytte flere data, vil det kunne gi oss bedre styringsgrunnlag. Noen KOSTRA-tall som sammenligner oss med kommunegruppe (kolonne 3), alle kommunene i Sør- Trøndelag (kolonne 4), landet uten Oslo og hele landet med Oslo (kolonne 5 og 6). I tillegg er tallene for 2009 tatt med for å vise utviklingen. Prioritering: Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Selbu 2009 Selbu 2010 Kommunegruppe Sør- Tr.lag Landet u/ Oslo Hele landet Kommunene er inndelt i grupper ut fra tre dimmensjoner: Folkemengde, bundne kostander per innbygger og frie disponible midler per innbygger. Selbu er i denne sammenheng i kommunegruppe 2, dvs. små kommuner med middels bundne kostander pr innbygger, middels frie disponible inntekter. Det er totalt 66 kommuner i gruppe 2. 63

66 Dekningsgrad: Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 13,2 13,6 12,0 9,4 9,5 9,6 Fysioterapiårsverk per ,6 9,6 9,5 8,1 8,5 8,6 innbyggere, kommunehelsetjenesten Andel plasser i enerom i pleie- og 100,0 100,0 95,0 89,7 93,5 93,2 omsorgsinstitusjoner (% av alle plasser) Andel innbyggere 80 år og over som er 13,1 13,6 15,8 16,2 14,0 14,3 beboere på institusjon Andelen sosialhjelpsmottakere i 2,7 2,7 3,8 3,2 3,8 3,9 alderen år, av innbygg år Barn med barneverntiltak, innb.0-17 år 5,4 5,7 5,2 3,9 4,5 4,5 Produktivitet/enhetskostnader: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kr Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Kommentarer til KOSTRA-tallene Pleie og omsorg prioriteres høyere enn både kommunegruppa og landet som helhet. En forklaring kan være at Selbu kommune har en høy andel eldre, sammenlignet med de kommuner vi sammenligner oss med. Vi har kun enerom på sykehjemmet. Kommunen bruker mer penger pr. sykehjemsplass og pr. hjemmetjenestemottaker enn landet for øvrig. Det er færre i aldersgruppen over 80 år som bor på institusjon, noe som kan forklares med at sykehjemspasienter i Selbu har behov for mer tjenester enn tilsvarende gruppe i andre kommuner. En annen forklaring kan være at vi klarer å gi et tilbud hjemme lengre enn de vi sammenligner oss med, noe som jo er i tråd med målsettinga om at flest mulig skal få mulighet til å bo hjemme lengst mulig. Helsetjenesten prioriteres noe høyere enn kommunegruppa, og relativt mye høyere enn Sør-Trøndelag og landet for øvrig. Økning fra 2009 til 2010 forklares bl.a. med at en lege gikk over til driftsavtale fra kommunal tilsetting. Legedekning har gått ned med 0,4 legeårsverk pr innbyggere, noe som kan forklares med økning i antall innbyggere, mens legeårsverk er stabilt. Sosialtjenesten ligger fortsatt lavere enn kommuner vi sammenligner oss med, men fra 2009 til 2010 har det skjedd en relativt stor kostnadsveks på dette område i Selbu, slik at vi nå nærmer oss kommunegruppa. Ser en på antall sosialhjelpsmottakere i alderen er dette på samme nivå som 2009, og vi ligger fortsatt relativ lav i denne sammenheng Barnevernstjenesten har hatt en økning fra 2009 til 2010, men fortsatt brukes mindre ressurser på dette område enn sammenlignbare kommuner. Det er relativt mange barn i aldersgruppen 0-17 som har tiltak. Det vises til egen årsmelding fra den Værnesregionen Barneverntjeneste. 8.7 Aktivitet i tjenestene Her noen nøkkeltall som beskriver aktiviteten, økonomien og personalsituasjonen i den enkelte tjeneste. For mindre enheter med få og stabile brukere, benyttes statistikk med forsiktighet, dette for ikke å identifisere ressursbruk knyttet til enkeltindivid i for stor grad. 64

67 8.7.1 Helse og sosialadministrasjonen inkludert vedtakskontoret. Sektorsjef: Stein Gunnar Espe Har et overordnede økonomisk, faglig og personalmessig ansvar for sektoren. Viktige oppgaver er planlegging og påse at ressurser nyttes mest mulig effektivt. Sektornivået har en viktig rolle som rådgivere overfor tjenestene. Vedtakskontoret er en del av sektorsjefens stab. Ansatte: Årsverk 6 7,0 7,0 Antall ansatte Sektorsjef 100%, rådgivere 2x100% (vikar for en av rådgiverne kun i 80%), konsulenter vedtakskontor 2x100%, sekretær vedtakskontor 50%, sekretær administrasjonen 50%. SLT-koordinator 50% og fritidskonsulent 50% er i 2010 overført til Sektor Oppvekst Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Alle som mottar tjenester fra kommunen får et vedtak som beskriver innhold og omfang, og som er et juridisk bindende dokument. Vedtaket skal ivaretar brukernes rettssikkerhet og bidrar til at tjenesten er forutsigbar. Et vedtak kan det klages på. Klageinstans i kommune er Hovedutvalget. Hvis klager ikke får medhold her oversendes klagen uten opphold til Fylkesmannen for behandling der. I 2010 ble det ikke mottatt klager på fattede vedtak. Tjeneste Hjemmesykepleie Praktisk bistand og hjemmehjelp Korttidsopphold (avlastning, rehab. og behandling) 128/5** Opphold på institusjon 7/3** Middag fra sykehjemmets kjøkken Kommunalt botilbud 9/18** Trygghetsalarm Støttekontakt 21/1** Omsorgslønn Psykiske helsetjenester Dagsenterplass Privat avlastning Heldøgns omsorg** Individuell Plan (IP) Ledsagerbevis Røyksvarsler 0 2* - Dagplass sykehjemmet Vederlagsberegning (betaling for opphold på institusjon) Parkeringsbevis 3/1** - - Transporttjeneste 7/2** - - Totalt antall vedtak I tillegg ble det produsert aker for politisk behandling (hovedutvalg) *Kobles opp mot trygghetsalarm. ** Siste tall viser antall avslag. Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik 300 SEKTORADMINISTRASJON

68 Mindreforbruk på skyldes mindre avvik på flere poster Helsestasjon ansvar 311 Tjenesteleder: Ingjerd Tuset (perm ingen vikar) Tjenesten reguleres av følgende lover (de viktigste): - Lov om helsetjenester i kommunene. - Forskrift av 3.april 2003 Om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir nærmere føringer for tjenestene. - Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste, stiller krav til kommunene om at de skal ha en helsesøstertjeneste, og at denne skal ledes av helsesøster. - Forskrift om legemiddelhåndtering, 2008 Enheten består av følgende tjenester: - Svangerskapskontroller og foreldreforberedende kurs. - Helsestasjonsvirksomhet 0-5 år: o Hjembesøk, sped- og småbarnsundersøkelser, foreldreveiledning, rådgivning og helseopplysning individuelt og i gruppe. Vaksinasjon, sosialt nettverksarbeid. Tverrfaglig samarbeid, individuell plan og ansvarsgrupper. - Skolehelsetjenesten: o Helseopplysning, undervisning, rådgivning og veiledning individuelt og i gruppe. Vaksinasjon. Samarbeid med foreldre, skolen og andre instanser. Miljørettede tiltak fokus på elevenes arbeidsmiljø. Åpen dør være tilgjengelig for elevene. Tverrfaglig samarbeid, individuell plan og ansvarsgrupper. - Helsestasjon for ungdom: o Veiledning, rådgivning og helseopplysning i forhold til innsatsområdene : Ungdom, samliv og seksualitet. Psykisk helse. Somatisk helse. Livsstil og helse. Ungdom med spesielle behov. Tverrfaglig samarbeid. - Miljørettet helsevern/smittevern: o Reisemedisin, rådgivning og vaksinering ved utenlandsreiser. Tuberkulosearbeid. Annet smittevernarbeid: forebygge sykdommer som hiv-smitte og hepatitt B. Helseopplysning. Hørselstesting av voksne. Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Helsestasjonsvirksomhet 0-5 år Antall nye gravide Svangerskapskontroller Foreldreforberedende kurs Barseltreff Antall fødte Hjemmebesøk til nyfødte Konsultasjoner ved helsesøster sped- og småbarn Legeundersøkelse sped- og småbarn Konsultasjoner voksne Skolehelsetjenesten, barne- og ungdomsskolen. Samtale / konsultasjon v/ helsesøster Legeundersøkelse skolebarn Gruppe/ klassesamtaler v/ helsesøster

69 Videregående skole. Samtale / konsultasjon v/ helsesøster Helsestasjon for ungdom Privat avlastning: Antall vedtak 7 Ingen tall Ingen tall Antall døgn i mnd. pr Ingen tall Ingen tall Ansatte: Årsverk 3,33* 3,2 3,2 Antall ansatte 6* 4 4 (* inkl. tjenesteleder 0,13 årsverk) Sykefravær: Egenmld/sykemld Egenmld/sykemld Egenmld/sykemld Totalt 1-16 dager dager Over 40 dager Prosent 1,5 0, ,1 Spesielle hendelser 2010: 1. Jordmorressursen i kommunen ble redusert fra 40 % til 30 % fra 1.september. 2. Tjenesten privat avlastning ble organisert under helsestasjonen fra januar 2010, dvs. at det er helsestasjonen som er ansvarlig for å skaffe private avlastere og skrive kontrakt med disse. 3. Tilbud om reisevaksinasjon ble avsluttet fra 1.desember. Årsaken til dette var at man måtte gjøre en prioritering i forhold til oppgaver etter at privat avlastning ble underlagt helsestasjonen. Reisevaksinasjon er ikke en lovpålagt oppgave. 4. Deltagelse i tverrfaglige samarbeid i kommunen, i folkehelsegruppa og kommunens psykososiale kriseteam. 5. Tre av helsesøstrene har deltatt på et tverrfaglig kurs i foreldreveiledning (ICDP), og skal etter planen sertifiseres som foreldreveiledere i Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik 311 HELSESTASJONSVIRKSOMHET Mindreforbruk på kr skyldes at langtids sykefravær og foreldrepermisjon ikke fullt ut har blitt erstattet med vikar. I tillegg har det blitt brukt mindre enn det budsjettrammen har gitt rom for på de fleste utgiftsposter. 67

70 8.7.3 Lege-/psykiatri Tjenesteleder: Ingjerd Tuset (perm ingen vikar) Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Legetjenesten Konsultasjoner Sykebesøk Telefonkonsultasjoner lege Enkle konsultasjoner Psykiatritjenesten Konsultasjoner (inkl. samtaler med pårørende, og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten) Hjemmebesøk 194 Ingen tall Ingen tall KID-oppfølging (kurs i depresjonsmestring) 3 Ingen tall Ingen tall Dialogmøter, samarbeidsmøter 17 Ingen tall Ingen tall Møter i fht. program nyinnflyttede 7 VIP-gjennomføringer Selbu Vgs. (veiledning og informasjon om psykisk helse) 5 Ingen tall Ingen tall Ansatte: Årsverk 8,37* 9,98** 8,75 Antall ansatte *2010: Ved årets utløp. Inkl 2 turnusleger, 1,4 % kommunale legeårsverk, 0,13 årsverk tjenesteleder. Ekskl. leger på driftsavtale (2,2 årsverk) **2009: Ved årets utløp. inkl turnusleger, ekskl. lege på driftsavtale. Sykefravær: Egenmld/sykemld Egenmld/sykemld Egenmld/sykemld Totalt 1-16 dager dager Over 40 dager Prosent 1,6 0,3 6,7 8,5 Spesielle hendelser: Legetjenesten: 1. En lege gikk over fra kommunal fastlønnsavtale til privat praksis med driftsavtale. 2. Ny lege tilsatt på driftsavtale etter at en sluttet. 3. Legekontoret har hatt 2 legestudenter og 3 turnusleger. 4. En av støttepersonellet sa opp 30 % av sin 50 % stilling. 5. Samarbeidsavtale med Tydal Kommune i forhold til legefravær er under utarbeidelse. 6. Sykepleier tar 60 studiepoeng i organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Hedmark. Utdanningen tas med støtte fra Selbu Kommune. 68

71 Psykiatritjenesten: 1. Psykiatrisk sykepleier tok eksamen i kognitiv terapi ved Høgskolen i Sogn og Fjordane (30 studiepoeng). Utdanningen har vært gjennomført med støtte fra Selbu Kommune. Psykososialt kriseteam: 1. Psykiatrisk sykepleier (leder) og kommuneoverlegen er medlemmer i kommunens psykososiale kriseteam. Teamet har vært aktivert en gang i Retningslinjer rundt bruk av teamet har blitt utarbeidet. Temaet har deltatt i kommunens overordnede kriseøvelse. Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik 312 LEGE- OG PSYKIATRITJENESTEN Tjenesten har et merforbruk på kr, dette skyldes: o Kommunal ansatt lege over til driftsavtale fom nytt driftstilskudd og derav reduserte inntekter til kommunen i form av egenbetaling/refusjoner. o Legekontoret bemannet med 50 % stilling over grunnbemanning. Er nå redusert til 20 % (fom. 1.10). o Har hatt langtidssykemelding som representerte en stilling på over 20 %, har vi måttet leie inn vikarer etter behov. Isolert sett har tjenesten et mindreforbruk i forhold til vikarforbruk på kr (sykepengerefusjoner opp mot vikarlønn). Ekstra stillingsprosenten (50-20 %) har bidratt til å holde nivået på vikarinnleie lavt, og gjort tjenesten mer stabil. o Økt forbruk på tolketjenester. o Mindre medisinsalg, legekontoret avvikler ordningen. Henvises til apoteket Smittevernarbeid Kommuneoverlege: Elin Mikalsen. Hendelser 2010: 1. Ett tilfelle av meningokokksykdom (hjernehinnebetennelse) hos en ungdom. Det medførte relativt omfattende smitteoppsporings- og forebyggingsarbeid. 2. Lav oppslutning rundt vaksinasjon av helsepersonell mot sesonginfluensa dette året. Relativt bra oppslutning blant risikogrupper. 3. Utbrudd av magesyke hos besøkende ved turisthytte i Selbu juli/august. Det ble rapportert om 23 syke. Konklusjon etter utredning i samarbeid med hytteeier (Trondheim kommune) og Mattilsynet ble at det sannsynlig var snakk om norovirusenteritt. 4. Avvikling av kommunalt tilbud om reisevaksinasjon 5. Utredning av interkommunalt smittevernarbeid påbegynt i Værnesregionen helsekommune 6. Sporadiske tilfeller av allmennfarlig, smittsomme sykdommer som er meldepliktige. Melde- og varslingssystem internt og eksternt fungerer bra. 69

72 8.7.5 Medisinsk rehabilitering ansvar 314 Tjenesteleder: Ingjerd Tuset (perm ingen vikar) Tjenesten reguleres av følgende lover (de viktigste): - Lov om Helsepersonell - Lov om helsetjenesten i kommunen - Lov om pasientrettigheter - Lom sosialhelsetjenesten Enheten består av følgende tjenester: - Forebyggende tiltak, bla FYSAK, 20 % av 70 % stilling - Syn og hørselskontakt 20 % av 70 % stilling - Systemansvarlig for SamPro (individuell plan) 20 % av 100 % stilling - Behandling og (re)habilitering - Administrering av kommunale korttidshjelpemiddellager - Individuelle bestilling og tilpassing av tekniske hjelpemidler - 60 % driftstilskudd delt på tre private fysioterapeuter (leverer separate årsmelding) Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Fysioterapi: Antall konsultasjoner Hørsel- / synskonsultasjoner Hjemmebesøk alle aldersgrupper Sykehjem individuelle behandling Hjelpemiddel søknader (antall/timer) 141/ / /155 *Forebyggende på grunnskole, barnehager, 239timer 119timer Vend/Risk, Folkehelsearbeid og FYSAK Gruppebehandling (inkl basseng) (antall gr/antall pers) 174/ / /807 Ergoterapi: Konsultasjoner (antall) Hjemmebesøk Individuelle konsultasjoner- barn Hjelpemidler (antall/timer) 66/84,5-59/44t Sykehjem konsultasjoner 6-15 Antall ansatte: Årsverk 4,38* 4,25 4,25 Antall ansatte 6* 4,25 4,25 Vikariat 51 timer - (*inkl. tjenesteleder 0,13 årsverk) Sykefravær: Egenmld/sykemld Egenmld/sykemld Egenmld/sykemld Totalt 1-16 dager dager Over 40 dager Prosent ,6 15,6 70

73 Spesielle hendelser Ergoterapeut sykemeldt i hele/deler av stillingen hele året. Det ble satt inn en vikar i deler av stillingen, men det ble ikke full dekning av ergoterapioppgaver. Fysioterapeutene tok noen oppgaver som de var kvalifisert til å ta innenfor sitt fagområde. 2. Kurs: En fysioterapeut deltok på et kurs, Fysioterapi i Skolehelsetjenesten. Temadag bo og leve (universell utforming), ergoterapeut deltok på kurs på NAV hjelpemiddelsentral. 3. Praktikant. Avdelingen har en person som er tilknyttet til avdelingen fire halvdager i uken - dekket gjennom NAV. Praktikanten har også vært noe på BRA-avdelingen og med ambulerende vaktmesteren. Utvides i 2011 til fire hele dager. 4. Tilbud for barn og unge videre i Det er ønskelig at fysioterapiressurs settes av til et utvidet samarbeid med helsestasjon opp imot bestemt aldersgruppe. Viktig forebyggende tiltak. 5. Tilbud for gravide: Det gis et tilbud i dag i samarbeid med jordmor og helsesøster ved Foreldreforberedende kurs (1-2g i året). Forebyggende tiltak for å hindre sykemelding av gravide. 6. Prosjekter tilknyttet til forebyggende arbeid Vend/risk. Samarbeid med prosjektleder under kontroller av gruppen, og kurstilbud for terapeuten/andre fagpersoner tilknyttet til prosjektet. 7. Brukerundersøkelse: Gjennomført av med.rehab avd. selv høsten Fornøyde brukere, bortsett fra klager over bassenget og garderobeforhold. Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik 314 MEDISINSK REHABILITERING Medisinsk rehabilitering hadde et mindreforbruk på kr. Dette skyldes at et langtids sykefravær og fravær i forbindelse med foreldrepermisjoner tidvis ikke fullt ut har blitt erstattet med vikar. I tillegg mindre driftsutgifter og høyere brukerbetaling enn budsjettert NAV sosialtjenesten ansvar 321 Tjenesteleder: Ingunn Myhre Tjenesten reguleres av følgende lover (de viktigste): - Lov om sosiale tjenester kap. 3, kap og 4-5, kap.5, kap. 5A, kap.6 Enheten består av følgende tjenester: - samarbeid med andre deler av forvaltning - opplysning, råd og veiledning - midlertidig husvære - økonomisk sosialhjelp - forvaltning av inntekt - kvalifiseringsprogrammet - særlige tiltak overfor rusmisbrukere - startlån og boligtilskudd til tilpassing av bolig og etablering av bolig - gjeldsrådgivning - introduksjonsordningen for flyktninger 71

74 Omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 2330, 2420, 2422, 2430, 2750,2760, 2810 Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Tjeneste Sosialhjelpstilfeller Kvalifiseringsprogrammet Bostøttesøknader Startlånsøknader Boligtilskudd tilpasning og etablering Vedtak om økonomisk sosialhjelp Nøkkeltall ansatte: Årsverk 4* 3 3 Antall ansatte Spesielle hendelser 1. Brukerne som søker hjelp hos Nav oppleves å ha et mer komplekst og sammensatt behov enn tidligere. Større utfordring til tjenesten som gis, både omfang og differensiering 2. Lite etterspørsel etter startlån, ikke søknader første halvår. 3. Økt antall sosialhjelpsmottakere. Flere brukere med behov for økonomisk sosialhjelp hele året. Spesielt kald vinter og høye strømprise førte til at flere søkte om hjelp. 4. Svært høyt sykefravær i 2010 blant både statlige og kommunalt ansatte. Stor belastning for gjenværende ansatte. Det har vært vikarer inne både på kommunal og statlige side. Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik 321 SOSIALTJENESTEN/NAV Kommentarer: Ansvar 321 hadde totalt sett et mindreforbruk som fordeler seg i hovedsak slik: - Tjeneste 2420 sosial rådgivning og veiledning (lønn/drift): totalt sett et mindreforbruk. - Tjeneste 2422 flyktningetjenesten: ingen utgifter på området siden det ikke har vært lønn eller andre utgifter til denne tjenesten p.g.a. kommunen p.t. ikke har nye flyktninger. - Tjeneste 2760 kvalifiseringsprogrammet: mindreforbruk grunnet at det ikke har vært fullt antall brukere inne i programmet alle månedene. - Tjeneste 2810 økonomisk sosialhjelp: Det var økt pågang om sosialhjelp underveis i året og det ble behov for økning av budsjettet. Ved utgangen av året ble det totalt sett et mindreforbruk på bakgrunn av refusjoner fra statlig del av Nav og Husbanken, som det ikke var budsjettert med. 72

75 8.7.7 Dagsenteret Tjenesteleder: Ingjerd Tuset (perm ingen vikar). Tjenesten reguleres av følgende lover (de viktigste): - Lov om sosiale tjenester - Forvaltningsloven - Lov om helsepersonell Enheten består av følgende tjenester: - Dagtilbud for mennesker med psykisk utviklingshemming - Lavterskeltilbud for mennesker med psykiske plager - Aktivisering av eldre i sykehjem - Dyreassistert terapi (40 % stilling) - Støttekontaktordningen - Kommunale sysselsettingstilbud - Tjenesten Inn-på-tunet koordineres gjennom Dagsentret Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Tjeneste Antall vedtakdagtilbud 16 Ingen tall Ingen tall Antall vedtak støttekontakt 36 Ingen tall Ingen tall Timer/vedtak støttekontakt* 5141 Ingen tall Ingen tall Timer utført støttekontakt* 4533 Ingen tall Ingen tall *Å skaffe støttekontakt er en prosess som går fortløpende. Det har likevel ikke lyktes å skaffe støttekontakt tilsvarende alle timer det er fattet vedtak om. Nøkkeltall ansatte: Årsverk 3,13 4 4,0 Antall ansatte (inkl. tjenesteleder 0,13 årsverk) Sykefravær: Egenmld/sykemld Egenmld/sykemld Egenmld/sykemld Totalt 1-16 dager dager Over 40 dager Prosent 12,3 10,2 22,3 25,3 Spesielle hendelser: - 3 aktivitørlærlinger fra 1.januar til 31. august, 1 aktivitørlærling fra 1.september til 31.desember. - Støttekontaktordningen ble organisert under Arbeid og aktivitetssentret fra januar Deler av 40 % stillingen i dyreassistert terapi ble brukt opp mot sektor oppvekst i form av lesehund. - Gjennomført LØFT, fortsetter i Det er vedtatt å etablere nytt tilbud for mennesker med psykiske plager på dagsentret hver torsdager. - Det har vært store utfordringer ved dagsenteret i 2010 grunnet høyt sykefravær og for liten differensiering i tilbudet til brukergruppene. Er arbeidet med og vil fortsette i

76 Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik AKTIVITET- OG 323 ARBEIDSTILBUD Arbeid og aktivitetssentret har et merforbruk på kr. - Tilskudd til to av kommunens sysselsettingstiltak for 2009 og for 2010 er belastet regnskapet. - Tjenesten har periodevis hatt en lærling ekstra. Dette har generert høyere lønnskostnader enn det har vært budsjettert med. - Merforbruket, nevnt i punktene ovenfor, er redusert ved at man har vært restriktiv i forhold til innleie av vikarer i sykefravær og ferier Hjemmetjenesten 1 ansvar 331/332 og 351 Tjenesteleder: Stein Arve Strand Hjemmetjenesten 1 består av hjemmesykepleie, hjemmehjelp og BRA-enheten. Begrunnelsen for en samorganisering av hjemmetjenesten og en del av sykehjemmet, er for å få til en mer helhetlig og koordinert tiltakskjede overfor hjemmeboende pasienter. En del av de pasientene som mottar hjemmetjeneste har også tilbud om kortere opphold på institusjon. Tjenesten reguleres av følgende lover (utdrag): nr 066: Lov om helsetjenesten i kommunene nr 063: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) nr 064: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Forskrift for sykehjem m.v. Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. ( ) Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. ( ) Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. ( ) Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Tjeneste Trygghetsalarm innvilget totalt (nye): Antall brukere av trygghetsalarmer pr Antall utrykninger på trygghetsalarmer av hjspl Antall utrykninger på alarmer dagtid Ant utrykninger på alarmer kveld Ant utrykninger på alarmer natt Antall alarmer utløst* Ant. akutt innleggelser på BRA - 8 Belegg i % BRA (14 senger) 111,23 95,79 117,68 Antall liggedøgn BRA *Ikke alle fører til utrykning 74

77 Nøkkeltall ansatte: Årsverk hjemmesykepleien* 18,17 17,79 17,22 Antall ansatte hjemmesykepleien Årsverk hjemmehjelpstjenesten* 9,93 10,61 10,61 Antall ansatte hjemmehjelpstjenesten Årsverk BRA 12,3 12,26 12,43 Antall ansatte BRA Vikarpool årsverk BRA Vikarpool årsverk hjemmesykepleien 1,85 1,85 - *Tjenesteleder samt koordinatorfunksjon tilsvarende 1,8 årsverk er ikke tatt med. 1 årsverk er hjemlet som hjemmehjelp men er i praksis hjemmesykepleiestilling. I tillegg ble 0,34 årsverk omnormert til hjemmesykepleiestilling fra hjemmehjelp, for å dekke opp helg med virkning f.o.m Hendelser 2010: Vikarpoolordningen ble videreført og er et positivt bidrag i forhold til å effektuere korttidsinnleie. Bidrar til at samarbeidet mellom BRA og hjemmesykepleien bedres. Vi har fortsatt litt å gå på i forhold til at samarbeidet med den øvrige institusjon. PDA er ikke tatt i bruk som forventet. Blir for lite kursing og opplæring til en så stor enhet. Samarbeider fortsatt godt med St. Olav`s Hospital og andre institusjoner vedrørende behandling og oppfølging av hjemmeboende brukere og ved BRA. Ferieavviklinga ble gjennomført med mindre belastning på de ansatt sammenlignet med Brukte bemanningsselskapet Konstali Helsenor gjennom STFK sitt anbud. Arbeidsmiljøet i Hjemmetjenesten 1 er bra men det er krevende når fokuset på økonomien øker. Ført til en del støy knyttet til ansattes opplevelse av arbeidssituasjonen, spesielt hjemmesykepleien. Er tatt tak og det jobbes med. Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik 331/332 HJEMMETJENESTEN BRA-ENHETEN SYKEHJEMMET Kommentarer Viser til punktene ovenfor og utfyller med følgende: Ansvar 331 Overforbruket knyttes til ekstra innleie primært på kveldstid uka gjennom. I tillegg har det vært behov for å forskyve vakter for å få personalkabalen til å gå opp og dette medfører automatisk 50 % overtid. Oppgaver i forbindelse med intravenøs behandling som har generert 210 dager med ekstra bemanning. Helårs virkning ressurser ca. kr ,-. Ut over dette hadde enheten enkelte brukere som genererte totalt over 400 timer totalt i løpet av året. 75

78 Det var i overkant 1000 flere utrykninger knyttet til trygghetsalarm i 2010, sammenlignet med Medførte overtid og innleie, i tillegg til stor arbeidsbelastning. Frem til % koordinatorfunksjon uten budsjettdekning. Tilsvarte ca. kr Det var i 2010 ikke budsjettert 1,15 årsverk som tilhørende vikarpoolen, noe som forklarer mye av behovet for ekstra innleie. I tillegg ble hjemmetjenesten styrket med ekstra seinvakt lørdag og søndag, ut over grunnbemanning, fram til Årsaken var høy arbeidsbelastning. Totalt utgjør dette ca Aktiv bruk av omsorglønn medførte overforbruk på Rett bruk av omsorgslønn, i kombinasjon med kommunale tjenester, kan være positivt og demme opp for ytterligere tjenesteinnsats (kostnader) fra kommunens side. Manglende budsjettdekning medisinsk forbruksmateriell tilsvarte Skyldes i hovedsak 3 brukere med kroniske sår vi ikke fikk refusjon for. Ansvar 351. Vandrende og i perioder utagerende demente med lett tilgang til inngangspartiet bidro til behov for ekstra innleie til skjerming og tett oppfølging. Også her genereres overtidsutbetaling ved forskyving av vakter for å få personalkabalen til dekke de daglige behovene for ressurser. De som kommer fra sykehus og eller hjemmefra har oftere nå større behov for medisinsk oppfølging herunder at sykdomsbildet kompliseres ved stigende alder. Stabilt 6 7 langtidspasienter til enhver tid. Bidrar til merinntekter, men hindrer brukerflyten mellom BRA og hjemmetjenestene. 4-5 plasser ved BRA nyttet til påkomne korttidsopphold, øvrige rom nyttet til langtidsplasser og rulleringsopphold. Ferieavviklingen ble ca dyrere enn budsjettert, jfr. post 1370 justert mot post Konkurs ved vaskeri medførte overforbruk på dette område med ca Vanskelig å få dekket opp vikarstillinger med kvalifisert personell. Dette fører til en del forskyving av vakter, som igjen utløser overtid Hjemmetjenesten 2 ansvar 340 og 341 Tjenesteleder: Sissel Nestvold Hjemmetjenesten 2 består i hovedsak av 3 boliger hvor det bor personer med funksjonhemminger. Målsettinga er å se tjenesteområdene i sammenheng og således drive en effektiv og god tjenesteproduksjon. Tjenesten reguleres av følgende lover: nr 066: Lov om helsetjenesten i kommunene nr.134: Lov om sosiale tjenester nr 063: Lov om pasientrettigheter nr 064: Lov om helsepersonell m.v. Enheten består av følgende tjenester: Heldøgns omsorgstjenester til personer med psykisk og/ eller fysisk utviklingshemming som bor i egne leiligheter. 76

79 Nøkkeltall tjenesteproduksjon (sone 3): Tjeneste Antall tjenestemottakere Nestansringen Antall tjenestemottakere Rødbergveien Antall tjenestemottakere Vi Totalt 9 tjenestemottakere defineres som ressursskrevende og utløser derfor ekstra statlig tilskudd. Nøkkeltall ansatte: Årsverk 34,2 34,22 - Sykefravær dager Over 17 dager Ansvar 340 9,7% 12,1% Ansvar 341 6,9% 9,2% Spesielle hendelser 1. Langturnus videreføres for Vi 3. Evaluering av langturnus viser stor grad av tilfredshet med denne arbeidstidsordningen. Ny dispensasjon gis i ett år fra august 2010 august 2011 av FO og Fagforbundet. 2. Langturnus avsluttes for Rødbergveien. Ansatte rapporterer om mistrivsel og sykdom i forbindelse med langturnusen som er etablert i Rødbergveien. Man går tilbake til ordinær turnus fra medio mars Tjenester til brukere med store og sammensatte behov. 4. I august etableres det et midlertidig personalrom i Moelvenbrakke som plasseres ved huset. Midlertidig tiltak. 5. Personalet ved boligene Nestansringen og Rødbergveien yter tjenester til personer utenfor boligen i nærmiljøet. Innebærer bedre utnyttelse av personalressurs og kompetanse, samt samarbeid på tvers av enhetene i pleie og omsorg. 6. I samråd med ansatte ble det etablert nye verandaer og en tilrettelagt uteplass ved Nestansringen 21. Leietakerne har fått store og fine verandaer med direkte utgang fra egen leilighet. 7. I samarbeid med SBHT er det gjennomført LØFT personalgruppene på Nestansringen og Rødbergveien. Gjennomført 2 samlinger hvert tjenestested, ca 35 deltakere totalt. Positiv effekt i de deltakende personalgruppene. LØFT videreføres i Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik 340 HJEMMETJENESTEN - SONE HJEMMETJENESTEN - SONE Ansvar 340: Merforbruket i fastlønn viser at man med turnusjusteringer i 2010 ikke har nådd målsettingen om å holde lønnsramma. 77

80 Etablering av omfattende heldøgns tjenestetilbud til en enkelt bruker med store og sammensatte behov. Ekstern veiledning (Habiliterings-tjenesten i Sør-Trøndelag) brukes og anbefaler sterkt at Selbu kommune viderefører disse tjenestene for å sikre et forsvarlig og varig tjenestetilbud til denne personen. For å hindre skade på person selv og omgivelser har det vært nødvendig med egen nattevakt. I tillegg har det vært nødvendig å sette inn ekstrahjelp i lange perioder. I perioden er merforbruket noe redusert fra 24 timer til 10 timer i døgnet. Ansvar 341: Merforbruk skyldes i hovedsak av innleie ved sykefravær og vakanser ved situasjoner og hendelser hvor det ikke har vært tilstrekkelig med opprinnelig bemanning. Bruk av overtid har vært jevnt i løpet av året, og målsetting om ikke å benytte overtid er ikke nådd. Hovedårsak er forskyving av vakter. Etablering og drifta av Brakka i Rødbegveien har medført merkostnad på kr. Samlet merforbruk for enheten viser at tiltak med justeringer av turnus ikke har gitt ønskede resultater. Det er igangsatt ytterligere arbeid med nye turnusjusteringer Sykehjemmet og enhet for demente ansvar 352 og 354 Tjenesteleder: Marit Hernes Tjenestene reguleres av følgende lover (de viktigste): nr 066: Lov om helsetjenesten i kommunene nr 063: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) nr 064: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Forskrift for sykehjem m.v. Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. ( ) Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. ( ) Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. ( ) Sykehjemmets 2.etg består av følgende tjenester: - Heldøgns omsorg og pleie - Helhetlig helse og omsorgstjeneste til brukere med omfattende omsorgssvikt. - Ivareta beboernes behov for pleie, omsorg, observasjon og vurdering i forhold til helsetilstand. - Oppfølging av helsetilstand som bla. innebærer medisinsk behandling etter ordinasjon fra lege. Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Tjeneste Langtidsplass 5 nye vedtak 15 vedtak 10 vedtak Korttidsplass Liggedøgnkapasitet Antall liggedøgn Ubenyttet liggedøgn Belegg i % 99,58% 98,52% - Ledig i % 0,42% 1,48% - 78

81 Nøkkeltall ansatte inkl. sykefravær Årsverk (2.etg) 18,81 18,81 18,76 Antall ansatte (2.etg) Sykefravær i % over 16 dager: 16,8 14,7 19,3 Sykefravær i % 1-16 dager: 2,7% - - Kommentar for 2.etg.: Det er tilsatt faglærte i alle stillinger (også vikariat), foruten helgestillingene hvor det ble tilsatt assistenter gir god stabilitet i arbeidsstokken, og forutsigbarhet for de ansatte. Tett oppfølging av sykemeldte Det er opprettet ansvarsgrupper/personer for ulike arbeidsoppgaver, der ansatte i større grad ansvarliggjøres i forhold til enkelte arbeidsoppgaver. Målet er økt tilstedeværelse gjennom økt faglig fokus og økt arbeidstilfredshet. Ledige stillinger / sykevikariater besettes kontinuerlig og fører til stabilitet, forutsigbarhet og bedre arbeidsflyt for ansatte. Nøkkeltall tjenesteproduksjon Enhet for demente. Tjeneste Langtidsplass 2 nye vedtak 1 vedtak 7 vedtak Korttidsplass, antall dager 60 dager 17 dager - Akuttplass Avlastning Liggedøgnkapasitet Antall liggedøgn Ubenyttet liggedøgn Belegg i % 99,82 99,82 98,82 Nøkkeltall ansatte Enhet for demente inkludert sykefravær: Årsverk 7,94 7,94 7,97 Antall ansatte (2.etg) Sykefravær i % over 16 dager: 7,5 12 3,8 Sykefravær i % 1-16 dager: 3,0 - - Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik ETG. SYKEHJEMMET ENHET FOR DEMENTE Kommentar: God budsjettkontroll i 2.etg. og ved Enhet for demente. - Konkurs ved Selbu Vask og Rens førte til ekstrakostnader på vask av klær, ca kr for 2.etg. og Enhet for demente. - Alle ledige stillinger er besatt, også vikariater. 100% hjelpepleierstilling holdt vakant på grunn av utarbeidelse av ny turnus, besettes mars Arbeidskontrakter også for vikariater av kortere varighet, noe som gir rom for ansatte å gå inntil 100% stilling per måned uten at overtid utløses, så lenge turnusplan foreligger minst 14 dager før den trer i kraft. 79

82 - Utarbeidet kriterier for innleie i samarbeid med tillitsvalgte. Ansatte plikter selv å informere når de utløser overtid. Ansatte som går ut over vaktens lengde, må rapportere dette som avvik med underskrift av to personer for at slik overtid skal utbetales. - I des. ble bemanning styrket, ut over grunnbemanningen, grunnet økt arbeidsbelastning i en periode Kjøkken Tjenesteleder: Ingjerd Tuset (perm ingen vikar). Tjenestene reguleres av følgende lover (de viktigste): - LOV nr 124: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) - Forskrift om internkontroll for å oppfylle nærlingsmiddellovgivningen - Forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften) Tjenesten består av: - Produser mat til institusjonsbeboere, hjemmeboende og til Eldresenteret. - Kantine for ansatte, selvkost. Tjenesteproduksjon: Salg av middag, antall porsjoner Hjemmeboende Eldresenteret SUM Ansatte: Årsverk (godkjent) 4,83 4,87 4,87 Antall ansatte Hendelser 2010: - Antall årsverk på kjøkkenet ble redusert med 17 % fra 1.september. - - Helgestilling (15 %) som kjøkkenassistent ble besatt 1.desember -. - Innkjøp av ny bakerovn og mikser. - Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik 353 KJØKKENAVDELINGEN Kjøkkenavdelingen hadde et mindreforbruk på kr. Dette skyldes at man har vært forholdsvis restriktiv med innleie av vikarer. 80

83 9 BYGDAUTVIKLING Ansvarlig: Sektorsjef Thomas Engan Sektorsjefen legger med dette fram årsmelding for sektor bygdautvikling med regnskapstall, statstikk og informasjon om de ulike tjenestene som ytes fra sektoren. Årsmeldinga skal gi en god oversikt over drifta som har vært i 2010 og status på oppfølging av politiske vedtak. Sektor bygdautvikling omfatter kommunens tjenester innen: Kultur Planlegging, byggesaker og landbruk Forvaltning og drift av kommunale bygg, anlegg og veier Næring Sektoren er plassert i rådhuset med sektoradministrasjon, kulturkonsulent samt avdeling for Plan, bygg og landbruk, og avdeling for Teknisk drift. Brann- og feiervesenet er knyttet til avdeling for Teknisk drift. Arbeidet med næringsutvikling ivaretas av Selbu Næringsforum gjennom en samarbeidsavtale med Selbu kommune. 9.1 Organisering Det var i 2010 totalt 57 ansatte på sektoren. 15 medarbeidere er knyttet til sektoradministrasjon, kulturkontoret og avdeling for Plan, bygg og landbruk. 42 av medarbeiderne er knyttet til driftsavdelingen, og av disse er 24 personer ansatt som renholdere. Sektoren har i 2010 samlet sett holdt seg innenfor budsjett. For ansvar 430 Kultur er det isolert sett et merforbruk på 7% i forhold til budsjett. Hovedårsaken til merforbruket er å finne innenfor tilskudd til idrett. 81