FYR-SAMLING HVA VIL VI MED FYR-PROSJEKTET? Dannelse og grunnleggende ferdigheter

Transkript

1 1 FYR-SAMLING HVA VIL VI MED FYR-PROSJEKTET? Dannelse og grunnleggende ferdigheter Skole er forberedelse for framtida. Undervisninga må ha framtidsverdi for elevene. For å lykkes med det oppdraget, må vi greie å gi denne undervisninga nåtidsverdi for elevene. Som nasjonal koordinator er det dette jeg vil med FYR-prosjektet: Undervisning i fellesfag som føles meningsfylt her og nå og som gir en kompetanse som er viktig for hver enkelt og samfunnet i framtida. Dannelse er et ord som beskriver framtidsverdi. Ordet har fått en renessanse og dukker opp i mange sammenhenger. Min yngste datter sier at ordet er et «jålebegrep» som det ikke er verd å snakke om, men autoriteter på forskjellige fagfelt syns tydeligvis det er verd å skrive bøker om fenomenet. Mens Dannelseskommisjonen bare var opptatt av «akademisk dannelse» skriver Per Bjørn Foros og Arne Johan Vetlesen i boka «Angsten for oppdragelsen» om både økologisk, økonomisk, teknologisk, politisk og kulturell dannelse. Heldigvis har noen også skjønt at det går an å beskrive dannelse med utgangspunkt i et praktisk yrke. Gudmund Hernes har en gang gitt meg en liten tekst der han beskriver bestefaren sin, Ellef Tronesvold, som var snekker i Verdal. Han skildrer hvordan denne bestefaren kunne bygge ei trapp som både var vakker og god å gå i, og der materialvalget var basert på en mannsalders erfaring. Den erfarne snekkeren eide også et fagspråk som gjorde det lett å kommunisere og samarbeide med andre, og han visste hvordan forholdet mellom inntrinn og opptrinn måtte være for at trappa skulle være god å gå i. Jeg har stor sans for at en helhetlig kompetanse i trappebygging omtales som dannelse på lik linje med den akademiske. Slik jeg ser det, er det rett og viktig å snakke om dannelse som et bakteppe også for FYR-prosjektet; altså for arbeidet med yrkesretting og relevans i fellesfagene på yrkesfaglige studieretninger.

2 2 Høsten 1966, da jeg selv som 16-åring begynte som elev på Orkdal landsgymnas, hadde jeg hatt opptaksprøve i alle skriftlige og muntlige fag over ei hel uke. På skolens fane stod det «Gå god inn, gå betre ut». I norsk muntlig fikk jeg lese et utdrag fra Kiellands Gift, og det ble forventet at jeg både kjente verket og kunne gjøre rede for forfatteren og de andre tre som jeg hadde lært var «de fire store».. De som ikke kom inn på gymnaset av mine klassekamerater fra folkeskolen, så jeg rett og slett ikke mer til, men de stod enten på bussholdeplassen og ventet på bussen som skulle til yrkesskolen på Løkken, eller de tok et år på framhaldsskolen. Det ble folk av dem, også. Verden var enkel og forutsigbar. Ingen tvilte på at min litteraturhistoriske kunnskap var en viktig del av dannelsen og at min lese- og skriveferdighet og vilje til pugging skulle føre meg fram i verden. Min egen far hadde gått på samme skole 30 år tidligere, og det meste var uforandret. Hva slags kompetanse trenger 17-, 18-åringer som skal ut i verden i dag? Flere av mine medelever fra landsgymnaset forbereder nå avslutninga på en yrkeskarriere som leger, sivilingeniører og forskere i humanistiske fag. For mange har livet vært litt av en «klassereise». Det kunne være så tilfeldig at de ble «oppdaget» av en lærer som fortale foreldrene at den flinke sønnen måtte få utdanning. Kunnskap utvikles og endres uendelig mye raskere i verden i dag. Arbeidslivet er avhengig av å henge med. Arbeidstakere må tilegne seg ny kunnskap, kommunisere omkring denne kunnskapen og planlegge sammen med andre. De må rapportere og dokumentere. Med andre ord: De ferdighetene som læreplanverket kaller grunnleggende, er blitt avgjørende for arbeidsliv, samfunn og enkeltmennesker. Jeg har en venn som heter Jon Bojer Godal, og noen av dere kan ha hørt han snakke om «taus kunnskap» og «handlingsbåren kunnskap». Det er fint å høre på når han forteller hvordan båtbyggerkunst går i arv gjennom generasjoner, men i dag er det ikke mange som kan brødfø seg i yrker som er gått i arv fra far og bestefar. Jeg tenker dessuten at den «handlingsbårne» kunnskapen aldri har vært «taus». Et avansert og detaljert fagspråk har vel alltid vært en del av kunnskapen om et fag. Kravet om skriftliggjøring er nytt, kravet om planlegging, rapportering og dokumentasjon, og kravet om å følge med i ny teknologi og ny kunnskap er nye for vår tid.

3 3 På Verdal videregående skole har vi besøk fra Aker Verdal av og til. De gir oss beskjed om hva de forventer av lærlinger vi sender fra oss: Viktigere enn sveiseferdigheter er: God karakter i orden og oppførsel, god karakter i gym., og først og fremst evne til kommunikasjon muntlig og skriftlig, og på både engelsk og norsk. Det er tankevekkende at denne bedriften, som vi sender svært mange av våre yrkesfagelever til, har engelsk som arbeidsspråk. LITERACY er det ordet som ofte blir brukt om språkferdigheter som hører alle fag til, og som blir synliggjort i de grunnleggende ferdighetene i læreplanverket. NUMERACY blir på samme måte brukt om de regneferdighetene som kreves for å forstå og fungere i moderne yrkes- og samfunnsliv. Å beherske regneferdighetene er like viktig som å være herre over språket. Et fellesbegrep kan være tilgangskompetanse, en kompetanse for framtida, for å kunne følge med i utviklinga. Altså: FYR-prosjektet legger vekt på at elever på yrkesfag skal få en helhetlig kompetanse, der skriving, lesing, muntlige ferdigheter og regneferdigheter er en viktig del av faget de lærer. Dette er en viktig del av skolens dannelsesoppgave. Yrkesretting er en komponent i FYR. I det ligger det et krav om at fellesfaglærere og programfaglærere på yrkesfag må samarbeide for å gi elevene den komplekse og tidsriktige fagutdanninga som jeg har snakket om. Relevans er den andre komponenten. Når relevans er kommet til, er det et signal om at det ikke bare er yrkeslivet vi skal forberede elevene for. Vi skal også ruste dem til å bli medborgere i et demokrati. Denne dimensjonen blir viktigere og viktigere for meg som lærer. Det er ikke bare 22.juli som har fått meg til å tenke sånn. Elever på yrkesfag skal bli yrkesutøvere, men de skal også bli myndige mennesker som kan delta og hevde sin rett, de skal bli foreldre, de skal kunne bli politikere, de skal bli lesere og skrivere som kan følge med i aviser og nettdebatter som kan forstå og gjennomskue argumentasjon og selv formulere argumenter i en diskusjon. Vi som jobber i skolen og har gjort det i en mannsalder, opplever at sosiale forskjeller ser ut til å sementeres eller øke. I mine klasserom ser jeg at literacykompetansen er en viktig side ved dette klasseskillet. Vi kan gi vårt lille bidrag ved å holde fokus på de grunnleggende ferdighetene.

4 4 Dette er også dannelse. Jeg er glad for at vi ikke bare skal arbeide med yrkesretting, men at vi også har inkludert relevans i mandatet.. Flerspråklige eleverer en utfordring som jeg vil nevne spesielt. Mange av dem har med seg en dannelse- i en betydning av ordet som vi kunne ønske oss hos helnorske ungdommer; høflighet, respekt, innsatsvilje. Jeg ønsker meg ressurser i skolen til å gi disse den nødvendige numeracy- og literacykompetansen. Dannelsen må altså bety å ha grep om de grunnleggende ferdighetene, beherske ordene og tallene på et stadig mer avansert nivå, som en del av læringa i faget. Et dannet menneske er et menneske som kan gå inn i samtida som en aktiv og trygg deltaker, og for å kunne det i dag, må du være trygg på at du også behersker skriftkulturen i samfunnet. Du må dessuten være trygg på at du behersker nødvendige regneferdigheter og det mest brukte fremmedspråket. To sider ved den dannelsen vi skal bidra til gjennom FYR-prosjektet, er altså medborgerperspektivet og yrkesperspektivet. Enkeltindividet hører også med. Undervisning i fellesfag er viktig også for enkeltmennesker og utvikling av identitet. Jeg er sikker på at norsktimer på yrkesfag kan være oaser for elevene, der de kan få delta i samtaler om livet, døden og kjærligheten, og der det kan være like relevant som det framtidige yrkeslivet. De tre bærebjelkene, altså: Yrke, medborgerskap, individuell utvikling. Jeg har igjen å nevne holdninger. Dannelse er også å utvikle holdninger og dømmekraft. Dømmekraft og holdninger utvikles i et klasserom der undervisninga foregår i dialog med elevene: Olga Dysthe skriver om «De mange potensielle stemmene» i et klasserom. Det er viktig at de potensielle stemmene får komme fram og at alle blir hørt. Ei undervisning der elevene får delta, får utvikle og dele kunnskap: Dette vil vi prøve å fremme i FYR-prosjektet. Jeg vet ikke om det går å inkludere glød, engasjement og entusiasme i dannelsen, men jeg tror det. Det blir utfordringa for dere som sitter som skoleledere og prosjektledere. Vi har møtt FYR-koordinatorer med en enorm glød og stort engasjement. Det er den viktigste forutsetningen for at vi skal kunne skape ringvirkninger. Gode forslag må bæres fram, og den praktiske tilrettelegginga er viktig. Dere må også ha kondisjon til å stå løpet ut sammen med koordinatorene når

5 5 utviklinga går seint, når det butter mot, og når kanskje likegyldighet kan bli prosjektets verste fiende. TA GODT VARE PÅ FYR-FOLKET! DE HAR FÅTT DEN VIKTIGSTE JOBBEN FOR FRAMTIDA VÅR!