Teaterhøgskolen. Kvalitetsrapport 2011 Plan Dato Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 1

Transkript

1 Teaterhøgskolen Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 Dato Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 1

2 OM KVALITETSARBEIDET VED AVDELINGEN Kunsthøgskolen har satt konkrete mål for å styrke og tydeliggjøre det faglige fokus - både i utviklingen, i undervisningen og i formidlingen av fagene. Kvalitetsarbeid som arbeidsform handler om å ha gode rutiner og bred deltakelse for å nå disse målene. Det handler om å lytte til studenter, til de ansatte og til eksternes syn, og om å ha rutiner og beslutningsprosesser som sikrer at våre valg og prioriteringer er basert på faglige vurderinger. Gjennom dette arbeid innfrir vi samtidig krav som departement og NOKUT stiller til alle universiteter og høgskoler. Dekan leder kvalitetsarbeidet ved avdelingen. "Kvalitetsrapport og plan" er en sentral brikke i kvalitetsarbeidet. I den oppsummerer dekan avdelingens viktigste styrker og utfordringer. Dekan sørger for (i samarbeid med studieledere) å legge opp møteplaner for kollegiemøter, personalmøter, lærermøter o.likn. gjennom hele året. De vesentligste punkt som inngår i kvalitetsrapporten tas opp på disse møtene. Grunnlag for diskusjonene er bl.a. emneevalueringer, opptaks- og avgangsprotokoll, FoUrapport, studentundersøkelsen og tilbakemeldinger fra læringsmiljøutvalget. Administrasjonen bistår i arbeidet med å vedlikeholde og videreutvikle prosessene som støtter den faglige aktiviteten (som opptaksprosessen, timeplanprosessen, avgangsprosess, emneevaluering, rekrutteringsprosesser, plan- og økonomiprosesser osv). Studentrepresentant (SU) skal inviteres til drøftinger om innholdet i kvalitetsrapport og plan. Kvalitetsrapport og plan leveres sammen med det årlige budsjettforslaget. FRIST 10. oktober OBS: Kursivert tekst i malen er KUN forslag til hva som kan være relevante problemstillinger og skal IKKE tas med i den endelige rapporten. INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Innledning - kort oppsummering Utdanning Studietilbud Kvalitet i utdanningen Internasjonalt utdanningssamarbeid Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Stipendiater Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Formidling og samfunnskontakt Formidling Samfunnsutvikling, innovasjon og verdiskaping Organisasjon og forvaltning Virksomhetsforvaltning Kompetanse Økonomiforvaltning Samarbeid og arbeidsdeling Budsjettprioriteringer (2013) Forsidebilde: Fotograf: Stephen Hutton Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 2

3 0. Innledning - kort oppsummering Oppnådde resultat i 2011 Faglig innhold i en teatermaster med fordypninger i skuespillerkunst, regi, scenografi og scenetekst er utviklet og skriftlig nedfelt i en ny studieplan. Faglig innhold i en frittstående scenografimaster er også utviklet og skriftlig dokumentert. Kompetansebyggende tiltak blant de ansatte er gjennomført innenfor flere fag. Det har blitt gjennomført et seminarprogram knyttet til fjerdeåret for å skape debatt i det teaterfaglige miljøet. Kultur- og merkeplattformens løfte til studentene er ivaretatt. De melder i henhold til evalueringer at de er jevnt over svært fornøyde med faglig oppfølging og progresjon, vet hva som forventes og får tydelige tilbakemeldinger. Planleggingen av et allumniarbeid har startet. Vesentligste utfordringer i 2012 Få på plass en hensiktsmessig og velfungerende organisering og ledelse av Teaterhøgskolen som avdeling på Kunsthøgskolen. Forberede, programmere og rekruttere til en ny teatermaster med eventuell studiestart høsten 2013 blant annet ved å ta opp flere bachelorstudenter høsten Føre minimum ett FOU- arbeid frem til bokutgivelse, samt finne arenaer der fagstabens FOU- arbeid kan løftes frem til et bredere publikum. Etablere et allumniarbeid med positiv tilbakevirkende kraft på Teaterhøgskolens faglige utvikling. Styrke internasjonaliseringsarbeid og kontakten med det profesjonelle teatermiljøet ved å arrangere en internasjonal festival med søkelys på metodikk innenfor skuespillerfaget. Styrke samarbeid med nasjonale institusjoner i det profesjonelle teatermiljøet ved bla. å inngå utvidet samarbeidsavtale med NRK radioteatret. Starte et arbeid for aktivt å rekruttere interessante søkere til stipendiatstillinger. Styrke deltagelsen i evaluering av kvalitet i studiet. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 3

4 1. Utdannin Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. 1.1 Studietilbud Høyskolen skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Rekruttering Kunsthøgskolen skal gjennom rekrutteringen nå de fremste talentene og aktivt sikre mangfold i søkermassen. Potensielle søkere skal få god informasjon om Kunsthøgskolen og om hvert enkelt fagområde. Søkere skal vurderes ut i fra fastsatte kriterier for det enkelte studieprogram. Kunsthøgskolens samlede studentmasse skal reflektere en variert og allsidig bakgrunn og et bredt nasjonalt og internasjonalt mangfold. Rapport 2011 Søkertilfanget ved Teaterhøgskolen viser at studiet er svært populært både på regi- og skuespillerutdannelsen. Det gir muligheten til å plukke gode søkere. Opptaksprosessen i 2011 ble gjennomført faglig tilfredsstillende. Enkelte forbedringer i forbindelse med oppgavegivningen i skuespilleropptakets 3. prøve ble testet ut. Studieseksjonen jobbet proaktivt i forhold til den organisatoriske oppfølgingen. Selve gjennomføringen var også upåklagelig. Det er ellers et ønske om å utvikle oppgaver i forbindelse med tredje fase i skuespilleropptaket som i større grad kan avdekke søkernes skapende og reflekterende evner. Det er en utfordring som vil bli tatt med i det videre arbeidet med opptaksprøvene i Når det gjelder studentenes arbeidsmiljø/læringsmiljø kom det frem i studentundersøkelsen at mange er i tvil om hvor de skal henvende seg dersom de opplever mobbing og trakassering. En annen utfordring blant studentene knytter seg til forberedelsesarbeid, fravær og forsentkomming spesielt i enkelte fag som ikke relaterer seg direkte til skuespillerfaget. Her er det et problem at enkelte studenter spekulerer i det frirommet som nåværende reglementer og systemer ikke dekker. Det kan til tider være en utfordring for pedagogenes arbeidsmiljø. Plan 2012 Det er et ønske om å kunne ta opp 12 studenter høsten 2012 på skuespillerutdannelsen for å posisjonere oss inn mot en etablering av master høsten Forutsetningen for en teatermaster er å ta opp registudenter hvert tredje år i stedet for hvert femte år som i dag. Med flere registudenter kreves det imidlertid et noe større volum på skuespillerstudentsiden for å minimere behovet for å leie inn profesjonelle og for å skape gode samarbeider. For å styrke kvaliteten på opptaket ved skuespillerutdannelsen og sikre en utvelgelse som er i tråd med den generelle faglige utviklingen av studiet, vil det ellers i 2012 bli arbeidet med å utvikle oppgaver som i større grad kan avdekke søkernes skapende og reflekterende evner. Denne utfordringen knytter seg spesielt til den tredje og mest omfattende fasen i opptaksprøvene. I forbindelse med de forestående studieplansrevisjonene vil det videre bli lagt vekt på å utforme emner og hjemler som letter arbeidet med å opprettholde en arbeidsetikk på høyt profesjonelt nivå blant teaterstudentene i alle fag. Det må videre informeres bedre slik at ingen er i tvil om hvor de kan henvende seg dersom de opplever mobbing og trakassering. Nøkkeltall Utvikling i studenttall og kandidattall 2011 prognose Studieprogram 2012 prognose 2013 prognose BA jazzdans BA klassisk ballett opptak 2012 stud. tall kand. tall stud. tall kand. tall stud. tall kand. tall Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 4

5 BA moderne dans og samtidsdans MA Koreografi PPU i dans/teater Sum Balletthøgskolen BA Interiørarkitektur og møbeldesign BA Klær og kostyme BA Visuell kommunikasjon MA Design Sum Design BA Billedkunst - kunstakademiet MA Billedkunst - kunstakademiet Sum Kunstakademiet BA Kunstfag MA Kunstfag Sum Kunstfag Årsstudium opera årig operastudium på BA-nivå 2 3,5 1, MA Opera Sum Operahøgskolen BA Skuespiller Påbygging skuespiller BA Regi MA Regi 1 BA scenografi 4 Sum Teaterhøgskolen Total (måltall Kunnskapsdep.) (492) (180) (492) (180) (492) (180) Kvalifiserte søkere pr studieplass mål 2012 BA jazzdans 23,5 18,8 30,4 18,3 BA klassisk ballett 5,8 5,2 7,7 8,3 BA moderne dans og samtidsdans 26,6 22,6 34,4 27,5 MA Koreografi 6,3 7,7 PPU i dans/teater 2 1 2,5 1,7 Sum Balletthøgskolen 12,3 10,4 15,6 11,8 BA Interiørarkitektur og møbeldesign 8,5 8,1 6,1 7,2 BA Klær og kostyme 6,9 4,6 5,7 6,8 BA Visuell kommunikasjon 9,6 9,9 6,4 7,6 MA Design 2 2,6 3,5 2 Sum Design 6 5,9 5,2 5,4 BA Billedkunst - kunstakademiet 19,9 19,3 19,9 21,1 MA Billedkunst - kunstakademiet 5,2 5,4 5 5,2 Sum Kunstakademiet 12,5 12,4 12,4 13,2 BA Kunstfag 3,1 3,4 3,4 4,8 MA Kunstfag 1,6 1,8 2,1 2,3 Sum Kunstfag 2,4 2,7 2,8 3,8 Årsstudium opera 8, Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 5

6 2-årig operastudium på BA-nivå 5,5 7 4,8 MA Opera 2,8 3,8 4,3 5,4 Sum Operahøgskolen 5,8 6,8 6,1 6,7 BA Skuespiller 67,1 70,9 69,4 67,5 Påbygging skuespiller 3,9 1,9 2,5 BA Regi 38,7 MA Regi 1,3 Sum Teaterhøgskolen 49,2 32,1 31,5 29,8 Total 10,8 10,4 11,4 9,8 Studieportefølje Studiene skal gi høy kunst- og designfaglig kompetanse. Studiene skal kvalifisere studentene til å møte profesjonsnivået. Masterstudiene skal gi kunstnerisk kompetanse på høyeste nivå og kvalifisere til opptak i Det nasjonale programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid eller relevante doktorgradsprogrammer. Rapport 2011 Studentundersøkelsen viser en høy score på spørsmål om utdannelsen kvalifiserer studentene til å bli profesjonelle utøvere. Samtidig ser vi at det store flertallet av studenter som går ut fra Teaterhøgskolen umiddelbart får jobb. På dette grunnlaget kan det konkluderes med at våre studier er kvalifiserende til å møte profesjonsnivået i vår bransje. Plan 2012 Teaterhøgskolen har som målsetning ikke bare å oppfylle bransjens profesjonelle krav til kvalitet, men også å tilføre våre avgangsstudenter faglige og kunstneriske innsikter og ferdigheter som går utover det bransjen krever. Med en slik kunstnerisk merverdi vil avgangsstudentene ikke bare bli istand til å innfri bransjekrav, men også bidra til aktivt å utvikle teaterkunsten. I løpet av 2012 vil det bli arrangert kurs, workshops og produksjoner som er ment å skape en utvikling i denne retningen. Det vil hovedsakelig skje innenfor rammen av det fjerde året, men også på bachelor- plan både på skuespillerstudiet og på regi. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 6

7 Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanningstilbudet skal aktivt bidra til profesjonenes kompetanseutvikling. Rapport 2011 Teaterhøgskolen vil i samarbeid med Teater Manu nok en gang gjennomføre et kurs på 10 studiepoeng som retter seg inn mot hørselshemmede skuespillere. Samarbeidet fungerer bra, og har hatt betydning for kompetansehevingen bland ikke- hørende skuespillere. Videre har vi i samarbeid med EVU på Kunsthøgskolen og skuespillersenteret arrangert workshopen Art & Bussiness breathing in performance. Den gav to studiepoeng. Videre har Teaterhøgskolen avviklet nok et samarbeid med skuespillersenteret om et kurs i metodikk for å tilegne seg dialekter. Vi har også arrangert et tredagers seminar for stemmebrukslærere i Norden på Kunsthøgskolen gjennom nettverket ENCEPA. Plan 2012 For å styrke kvaliteten på Teaterhøgskolens bidrag til videre- og etterutdanning planlegges det i 2012 å inngå i et bredere samarbeid med Norsk skuespillersenter. Norsk skuespillersenter driver etter- og videreutdanning i teatermiljøet i regi av Skuespillerforbundet. I stedet for å komme i et konkurranseforhold til eksisterende tilbud, ønsker vi å samarbeide om workshops. Sammen med EVU planlegger Teaterhøgskolen en stor internasjonal festival på Kunsthøgskolen i starten av juni Temaet vil bli metodearbeid innenfor skuespillerfaget, og deltagerne vil komme både fra det profesjonelle miljøet i inn- og utland og fra høgskolemiljøene i Norge. Workshopene som lages i samarbeid med skuespillersenteret vil bli presentert som en del av programmet på festivalen. Vi håper at samarbeidet med skuespillersentere vil kunne bli et løft for Kunsthøgskolens bidrag til videre- og etterutdanningstilbudet i det norske teatermiljøet. Vi håper også at workshopene skal fungere som et forum for stimulerende møter mellom studenter og profesjonelle kunstnere. Nøkkeltall Styringsparameter Resultat 2010 Resultat 2011 Ambisjonsnivå 2012 Tema Volum Tema Volum Tema Balletthøgskolen -Sommerkurs i ballett -Samtidsdans, Eugenia Estévez 2 kurs á 1 uke Design -Boktrykk 2 kurs á 18 t. -Strikking for industri 1 kurs á 1 uke -PPU - vurdering og veiledning -Seminar med Grafill -Åpne designseminar Kunstakademiet Kunstfag Operahøgskolen -Det reaktive maleri -Aktmodellér, -Hotweek -World Wide Weaving -Kolde nåle, oa. 16 t. -Kunsthistorie med Stian Grøgaard, -10 Best Westerns 8 sem., 1 kurs á 75 t. -Tegneseminar, -Kunst og hverdag i kunstfagbevegelser, -Currency Think Tank. -Kunstteoriseminar 2 sem á 10 t. -Oppfølging av NBK-møte -Teoriseminarer 6 sem -Åpne kunstfagseminar -Oppfølging av NKmøte -Scenisk videreutdanning Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 7

8 Teaterhøgskolen -Fra dramatisk tekst til scenisk tegnspråk 10 st.p. 3 pers. -The breathing performer. -SOURCING WITHIN. -Art & Business 3 kurs á 1 uke 2 st. p. -Teaterfestival -Teatersymposium - Fra dramatisk tekst til scenisk tegnspråk -Fra dramatisk tekst til scenisk tegnspråk 10 st. p. Total antall EVU aktiviteter -Nordisk stemmebruksseminar dagers seminar med ENCEPA Risikovurdering 1.1. Studier Risiko Sannsynlighet Konsekvens At søkermassen ikke inneholder tilstrekkelig antall kvalifiserte Liten At søkere studiekvaliteten synker. At søkermassen ikke har stort nok mangfold Middels At rekrutteringsmålet ikke nås. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 8

9 1.2 Kvalitet i utdanningen Høyskolen skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Undervisningen Studieplaner og emnebeskrivelser skal utformes slik at læringsmål, innhold og vurderingskriterier er tydelige. Undervisningen skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid eller forskning. Undervisningen skal gi studentene rom for individuell faglig utvikling. Det skal være fortløpende vurderinger som sikrer studentenes læringsutbytte. Studentene skal gjennomføre sine studier på normert tid. Rapport 2011 Regi- og skuespillerstudenter på Teaterhøgskolen er i henhold til studentundersøkelsen svært fornøyde med studiekvaliteten. Det er imidlertid en klar svakhet at så få studenter har deltatt i undersøkelsen. Det kan derfor ikke trekkes noen sikre konklusjoner. Med dette sterke forbeholdet in mente ser studentundersøkelsen ut til å indikere at studentene er svært fornøyde med det faglige innholdet i studiet, den faglige progresjonen og læringsutbyttet. Over mange år har Teaterhøgskolen bygget opp et velfungerende system for kvalitet i utdanningen der regi- og skuespillerstudenter følges nøye opp med tilbakemeldinger på sin faglige utvikling og med evaluering av emner (se nærmere beskrivelse av dette på nettet). Den kan legges til at det faglige opplegget som er utarbeidet i forbindelse med det fjerde påbygningsåret må sies å ha vært en suksess. Det har vært svært gode tilbakemeldinger på dette innholdet fra skuespillerstudentenes side. Også registudentenes på bachelornivå gir i sine evalueringer uttrykk for stor grad av tilfredshet med innhold og progresjon i det faglige tilbudet. Plan 2012 Sluttføring av studieplansrevidering i forhold til kvalifikasjonsrammeverket er et viktig mål i Alle studieplaner skal skrives ferdig og styrebehandles. I sammenheng med den generelle revideringen av studieplaner vil det også bli lagt vekt på å kartlegge hvilke muligheter som finnes for å ha enkelte emner innen teorifaget på masternivå felles med andre studier på Kunsthøgskolen. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 9

10 Nøkkeltall Antall studenter per undervisnings-, forsknings-, og formidlingsstilling Resultat Ambisjonsnivå (tall nov11) Design 7,3 7,5 7,7 Scenekunst 3,8 4,3 4,2 Balletthøgskolen Operahøgskolen Teaterhøgskolen Visuell kunst 5,9 6,1 6,7 Kunstakademiet Kunstfag Total 5,4 5,6 6,1 Antall nye studiepoeng per egenfinansiert student per år Resultat Ambisjonsnivå klar feb '12 BA jazzdans 61,8 51,4 57,4 BA klassisk ballett BA moderne dans og samtidsdans 55,2 62,3 62,9 MA koreografi PPU i dans PPU i teater 53, Sum Balletthøgskolen 56,5 56,7 58,2 BA interiørarkitektur og møbeldesign 43,2 49,9 76,1 BA kles- og kostymedesign 52,8 55,5 62,5 BA visuell kommunikasjon 59,5 52,3 54,5 MA design 47,8 58,3 70,7 Sum Design 50,9 53,9 65,6 BA billedkunst 62,1 59,3 55,5 MA billedkunst 60,6 55,6 44,1 Sum Kunstakademiet 61,6 57,9 50,9 BA kunstfag 56,4 61,2 56,5 MA kunstfag 65,4 58,7 64,4 Sum Kunstfag 59,6 60,4 59 Årsstudium i opera årig operastudium på BA-nivå 51 MA opera 57, ,3 Sum Operahøgskolen 58, ,9 BA regi 60 MA regi BA skuespillerfag ,5 Påbygging skuespillerfag 60 Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 10

11 BA scenografi Sum Teaterhøgskolen 54,5 62,1 58,3 Total 56,7 57,6 58,2 Læringsmiljøet Kommunikasjon og samarbeid Det skal legges til rette for medbestemmelse og god kommunikasjon og informasjonsflyt mellom ansatte, studenter og ledelse på kunsthøgskolen. Det skal være kanaler som sikrer at alle blir hørt i saker som påvirker arbeidsplasser og studiehverdagen. Det skal stimuleres til samhandling, medbestemmelse og meningsutveksling i formelle og uformelle møteplasser for å bidra til et godt læringsmiljø. Helse, miljø og sikkerhet Kunsthøgskolen skal ha et åpent og inkluderende læringsmiljø og legge tilrette for studenter og ansatte med spesielle behov. Det skal være nulltoleranse for trakassering og mobbing. Det skal foreligge sikkerhetsinstrukser for alle verksteder. Det skal foreligge retningslinjer for etikk og for mobbing. Ansatte og studenter skal ha god kjennskap til relevante HMS forhold og til hvordan brudd på retningslinjer skal rapporteres. Lokaler, verksteder og utstyr Undervisningslokaler, verksteder og utstyr skal utvikles i henhold til faglige behov. Kunsthøgskolens ressurser skal i prinsippet være tilgjengelige for samtlige studenter og ansatte. Bibliotek Biblioteket skal være et ressurs- og kompetansesenter for høgskolens undervisning, forskning og utvikling. Studieadministrasjon Studieadministrasjonen skal være en service- og informasjonsenhet for fakultetene, studenter, fagansatte og gjestelærere. Studieadministrasjonen skal samarbeide nært med studieledere om planlegging og gjennomføring av programmene. Rapport 2011 Det er jevnt over greie tilbakemeldinger fra Teaterhøgskolens studenter på læringsmiljø, kommunikasjon og samarbeid, hms, bibliotek og studieadministrasjon. Verdiene avviker ikke så mye på disse feltene fra gjennomsnittet på Kunsthøgskolen. Det er satt i gang opplæring av studenter i forhold til teknisk medvirkning i de enkleste teaterproduksjonene på lys- og lydsiden. På sikt skal dette bidra til å bedre samhandlingen med sceneteknisk avdeling, noe som har en positiv effekt på det generelle arbeidsmiljøet. Det kan derfor være hensiktsmessig å undersøke nærmere hvordan lys- og lydkurs kan legges inn som et emne eller som del av et emne forbindelse med den forestående studieplansrevisjonen. Det vil bli viktig å komme frem til en god ordning for administrativ oppfølging av Teaterhøgskolen som avdeling etter at scenekunstfakultetet ble avviklet. Plan 2012 Det fins en problemstilling i forhold til kommunikasjon når det gjelder e-postadresser. En løsning det er verdt å se på kunne være å opprette mailgrupper for hver klasse med private e-postadresser som legges inn i systemet sammen med khio- mailen. Ved å sende mail til begge adresser kan vi være sikre på å nå alle studenter, og e- postkommunikasjonen blir effektiv. Ordningen med videresending av mail er ikke like god fordi den krever for store oppfølgingsressurser. En utvikling av sms-systemer som gjør det lett å varsle grupper blant studenter og kolleger innad på Kunsthøgskolen vil som et tillegg til mail kunne bedre kommunikasjonen vesentlig. Studentene peker videre på utfordringer i forhold til printing og kopiering. Vi vil be drift om å se på dette. Rutinene for kopiering av manus er ellers ikke gode nok. Det blir viktig å forbedre dette i løpet av 2012 i samarbeid med studieseksjonen. Ellers videreføres arbeidet for å integrere studiekonsulentene i den kollegiale og faglige virksomheten. Det blir også viktig i forbindelse med nye administrative krefter som måtte komme til i forbindelse med at Teaterhøgskolen er blitt en selvstendig avdeling. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 11

12 Balletthøgskolen Design Kunstakademiet Kunstfag Operahøgskolen Teaterhøgskolen Kunsthøgskolen i Oslo Nøkkeltall Gjennomsnitt for de forskjellige kategoriene i studentundersøkelsen Svaralternativene gikk fra =negativt og 6=positivt Studiet (fagtilbud/undervisning/veiledning/fagmiljø) 4,5 3,6 3,9 3,8 3,7 4,6 3,8 Studieadministrasjon og studieveiledning 3,8 3,3 3,4 3,3 3,3 3,5 3,4 Kommunikasjon og samarbeid 3,3 3,2 3,1 3,5 3,6 3,6 3,3 Rus 5,6 5,9 4,9 5,5 6,0 4,9 5,5 Mobbing 4,5 5,1 5,3 5,0 4,9 4,7 5,0 Bibliotek 4,2 4,5 4,8 4,6 3,7 4,4 4,5 Resepsjon 3,8 4,5 4,2 4,8 2,5 4,5 4,5 Verksteder, scener og andre fasiliteter 4,3 3,5 3,3 3,6 3,6 4,6 3,6 IT 3,1 2,9 2,7 3,2 2,5 2,1 2,9 Drift 3,6 3,5 2,8 3,2 3,8 3,7 3,3 Kantinen 2 2,5 1,7 2,3 1,8 1,6 2,2 Spørsmålet om uønsket seksuell oppmerksomhet er ikke tatt med i tabellen over da svaralternativene ikke gikk fra 1-6. En oppstilling sammen med de andre spørsmålene ville blitt misvisende. Deltakerprosent i studentundersøkelsen Resultat Ambisjonsnivå Balletthøgskolen 13 % Design 46 % Kunstakademiet 34 % Kunstfag 50 % Operahøgskolen 28 % Teaterhøgskolen 18 % Kunsthøgskolen i Oslo 40 % 12 % 39 % 34 % Risikovurdering Kvalitet i utdanning Risiko Sannsynlighet Konsekvens Interne forhold som avdelingen ikke har kontroll over, kan bidra til å Liten-middels redusere studiekvaliteten, for eksempel renhold og teknisk utstyr Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 12

13 1.3 Internasjonalt utdanningssamarbeid Høyskolen skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Internasjonalt utdanningssamarbeid Kunsthøgskolen skal være aktiv i internasjonalt samarbeid og i nettverk, for at studentenes læringsutbytte og ansattes FoU-arbeid kan styrkes, og for å fremme norsk kunst og design. Rapport 2011 Utveksling har tradisjonelt ikke forekommet på Teaterhøgskolen i nevneverdig grad hverken på regi- eller skuespillerutdannelsen. Det skyldes hovedsakelig to forhold: Teaterutdannelsen er i stor grad språkavhengig, og nokså sårbar forhold til planleggingsmessige konsekvenser. Når en student drar på utveksling må materialvalg og rollefordelinger endres, samtidig som det oppstår en kostnadsproblematikk i forbindelse med individualundervisning når Teaterhøgskolen tar imot gjestende studenter. Likevel arbeides det for at utvekslingsaktiviteten skal ta seg opp. De to siste årene har Teaterhøgskolen mottatt tre studenter på utveksling, én på regi og to på skuespillerutdannelsen. En av våre skuespillerstudenter er på utveksling dette semesteret, og neste semester vil ytterligere en student bli sendt på utveksling. Studentundersøkelsene viser ellers at vi kan bli langt bedre på å informere studentene om hvilke muligheter som foreligger. Samtidig blir det av ovennevnte årsaker vanskelig for Teaterhøgskolen dersom vesentlig flere studenter enn i dag ønsker at det tilrettelegges for utveksling. Plan 2012 Når det gjelder deltagelse i internasjonale nettverk planlegges det en evaluering i løpet av Teaterhøgskolen ønsker å se på hvilke nettverk som gir et reelt utbytte for pedagoger, studenter og faglige ledere på regi- og skuespillerutdannelsen. Hensikten er å erstatte løsere tilknytning til flere nettverk med et større og mer handlingsorientert engasjement i ett internasjonalt nettverk. Det vil ellers bli arbeidet for i større grad å Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 13

14 trekke internasjonale pedagoger til skolen i forbindelse med produksjoner og workshops, og det vil bli innledet et arbeid for å finne ut av hvordan man kan legge til rette for lærerutvekslinger. Et viktig tiltak i forhold til internasjonalisering i 2012 blir arrangeringen av en festival for metodearbeid innenfor skuespillerfaget. Målet er å trekke de ypperste internasjonale pedagogene på dette området til Kunsthøgskolen for at lærere og studenter kan få nye impulser.likeledes er det for 2012 et ønske at teaterhøgskolens studenter skal reise mer til utlandet for å se de ypperste forestillingene innenfor scenekunst. Begrensningene her er først og fremst av budsjettmessig og organisatorisk karakter. Nøkkeltall Styringsparameter Resultat (oppdaterte tall kommer sept 2011) Utvekslingsstudenter UT+INN Balletthøgskolen - BA Klassisk - BA Moderne/samtidsdans - BAJazz - MA koreografi Design - MA design - BA interiørark./møbeldesign - BA kles- og kostymedesign - BA visuell kommunikasjon Kunstakademiet - MA billedkunst - BA billedkunst Kunstfag - MA kunstfag - BA kunstfag Operahøgskolen - MA opera Teaterhøgskolen - BA skuespill - regi Totaltall Ambisjonsnivå 2012 Styringsparameter Resultat Ambisjonsnivå 2012 Utenlandske studenter på MA Design Scenekunst Dans/teater/opera? Kunstakademiet Kunstfag Totalt Styringsparameter Bilaterale avtaler/år - Land Lærested Fagområder B D Ka Kf O T 1999: Zimbabwe National Dance Trust, Harare 2000: Kosovo University of Pristhina 2001: Serbia University of the Arts Belgrade 2002: Canada Nova Scotia College of Art and Design, Halifa 2004: Palestinske områder Palestine College for Women (intensjonsavtale) 2006: Kina Academy of Fine Arts, Beijing; China Academy of Art, Hangzhou; Luun Academy of Fine Arts, Shenyang Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 14

15 2006: Palestinske områder Avtale med UD om etablering av International Academy of the Arts, Ramallah 2009: Afghanistan Avtale med UD om samarbeid med Centre for Contemporary Arts, Kabul 2010: Mosambik Avtale med Fredskorpset om samarbeid med Companhia Nacional de Canto e Danca, Maputo 2010: Mosambik Memorandum of Understanding med Instituto Superior de Artes et Cultura, Maputo Erasmusavtaler/Land Belgia - Hogeschool Antwerpen, Koninklijke Academie voor Schone Kunsten - Karel de Grote-Hogeschool, Katholieke Hogeschool Antwerpen - Hogeschool voor Wetenschap & Kunst, Departement Architecture, Brüssel/Ghent - Hogeschool Ghent, Koninkljke Academie voor Schone Kunsten Danmark - Danmark Designskole, København - København Ervhervsakademi - Skolen for moderne dans/statens teaterskole Estland - Eesti Kunstiakadeemia, Tallinn Finland - HAMK University of Applied Sciences - Häme - Lahti University of Applied Sciences - Saima University of Applied Sciences - Turku University of Applied Sciences - Teaterhögskolan, Helsinki - Saimaa University of Applied Sciences, Imatra Frankrike - Ecole Nationale Supérieure d`art de Dijon - Ecole Supérieure d Arts Graphiques et d Architecture Intérieure (ESAG) - Conservatoire national supérieur de musique et de danse de Lyon Hellas - Anaotati Scholi Kalon Technon, Athen Irland - National College of Art and Design, Dublin Italia - Accademia di belle arti di L`Aquila - Accademia di belle art di Brera, Milano - Libera Accademia di belle arti di Brescia - Politecnico di Milano - Università di Venezia Latvia - Latvijas makslas akademija, Riga Nederland Polen Portugal - Hanzehogeschool Groningen, Minerva - Hogeschool Rotterdam, Willem de Koning - Hogeschool voor de Kunsten, Utrecht, Faculteit Beeldende Kunst en Vormgeving - Gerrit Rietveld Academie (inn og ut av Erasmus) - Amsterdamse Hogeschool voor de Kunsten - Royal Conservatoire Haag - Akademia Sztuk Pieknych w Krakowie - Akademia Sztuk Pieknych w Wroclawiu - Universidade de Lisboa, Fac. de Belas Artes - Instituto Politécnico de Lisboa, Escola Superior de Teatro e Cinema (scenekunst + kostyme) - Universidade de Porto, Fac. de Belas Artes Slovakia - Academy of Fine Arts and Design Bratislava Spania - Universitat autonoma de Barcelona, Esc.Massana - Universitat Pompeu Fabra, Elisava Escola Superior de Disseny, Barcelona - Institut del teatre, Conservatori sup. de dansa - Universidad de Castilla-La Mancha, Cuenca - Universidad de Granada,Facultad de Belas Artes - Universidad Complutense de Madrid, Fac.de B.A. - Universidad Poitécnica de Valencia, Fac. de B.A. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 15

16 Storbritannia - Arts Institute Bournemouth - Edinburgh College of Art - Glasgow School of Art - University of Hertfordshire - University of Portsmouth - University of the Arts, Wimbledon College of Art Sveits - Hochschule Luzern, Univ. of Applied Scie. and Art - Zürcher Hochschule der Künste Sverige - Kungliga Konsthögskolan Stockholm - Dans- och Cirkushögskolan, Stockholm Tsjekkia - Prague Academy of Arts, Architecture and Design Tyskland - Hochschule Anhalt - Kunsthochschule Berlin-Weissensee - Universität der Künste, Berlin - Hochschule für Künste Bremen - Hochschule für bildende Künste Dresden - Kunstakademie Düsseldorf - Staatliche Hochschule für bild. Künste Frankfurt - Hochschule für bildende Künste Hamburg - Staatliche Akademie der bild. Künste Karlsruhe - Kunsthochschule für Medien Köln - Hochschule für Grafik und Buchkunst Leipzig - Akademie der bildenden Künste München - Hochschule.Ostwestfalen-Lippe/Univ.of Appl. Sc. - Hochshcule der bildenden Künste Saar - Bauhaus-Universität Weimar Ungarn - Hungarian Academy of Fine Arts, Budapest Østerrike - Kunstuniversität Linz - Akademie der bildenden Künste, Wien - Universität für angewandte Kunst, Wien Nordiske nettverk (m/baltikum) (Kan få støtte av Nordplus) Assemblé Cirrus Dama (Dans og mediakunst) Danmark: Aarhus arkitekthøgskole Danmark designskole, København Det kgl. danske kunstakademi, Kbh. Designskolen Kolding Estland: Estlands kunstakademi, Tallinn Finland: University of Art and Design, Helsinki Lahti Polytechnic Institute of Design University of Lapland, Faculty of Art and Design, Rovaniemi Island: Iceland Academy of the Arts, Reykjavik Latvia: Art Academy of Latvia, Riga Litauen: Vilnius Academy of Fine Arts Norge: Kunsthøgskolen i Bergen Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo Sverige: Högskolan för design och konst, Göt. uni. Högskolan för fotografi och film. Göt. uni. Stenebyskolan, Göteborgs universitet Lund Institute of Technology, Lund uni. Konstfack, Stockholm Universitetet I Umeå, Institut för design EMD musikk- og dansenettverk for nordiske og baltiske høyere utdanningsinstitusjoner. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 16

17 Kuno NordKor (Nordisk Koreografinettverk) Danmark: Det Kgl. Danske Kunstakademi, Kbh Estland: Estonian Art Academy, Tallinn Finland: Bildkonstakademin, Helsinki Island: Listhahàskòli Islands, Reykjavik Latvia: Art Academy of Latvia, Riga Litauen: Vilnius Academy of Fine Arts Norge: Kunsthøgskolen i Bergen Kunstakademiet i Trondheim, v/ntnu Sverige: Konsthögskolan Valand, v/göteborgs uni. Konstfack, Stockholm Kungliga Konsthögskolan, Stockholm Konsthögskolan i Malmö Konsthögskolan, Umeå Universitet Finland: Teaterhögskolan, Helsingfors Sverige: Danshögskolan, Stockholm Nordopera (Opera of the North) oppr. Nordiska Opera högskolors Sammanslutning (NOS) Norteas Danmark:Opera-Akademiet i København Finland: Sibelius-Akademiet i Helsinki Sverige: Operahøgskolen i Stockholm Operahøgskolen ved Gøteborgs univ. Danmark: Statens teaterskole, København Skuespillerskolen ved Odense Teater Skuespillerskolen ved Aarhus Teater Finland: Teaterhøgskolen i Helsingfors, Svenska institutionen för skodespelarkonst Island: Leiklistarskoli Islands, Reykjavik Sverige: Dramatiska institutet, Stockholm Teater- og operahøgs. v/göteborgs uni. Teaterhøgskolen i Malmø Teaterhøgskolen i Stockholm Risikovurdering Internasjonalt utdanningssamarbeid Risiko Sannsynlighet Konsekvens Avhengighet av språk, rollebesetning og individualundervisning. Høy Gjør studentutveksling komplisert Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 17

18 2 Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstneriskog faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. 2.1 Stipendiater Høyskolen skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig. Stipendiatprogram for kunstnere Kunsthøgskolens fagområder skal styrkes gjennom å knytte til seg stipendiater som skal inngå som en aktiv ressurs for fagmiljøene. Det skal legges til rette for at stipendiatene får god oppfølging og best mulige arbeidsforhold. PhD- stipendiater Kunsthøgskolen ønsker å opprettholde kontakten med relevante fagmiljøer, særlig ved AHO og NMH, gjennom egne dr. gradskandidater på PhD programmene ved disse institusjonene. Finansiering av stipendiater på disse programmene er en utfordring. Undervisningen skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid eller forskning. Rapport 2011 Teaterhøgskolens stipendiat Morten Cranner følges opp i tråd med planene for hans prosjekter. Cranner har fungert som en positiv ressurs for studentene på Teaterhøgskolen gjennom workshops og verkstedsvisninger som han har gjennomført og ledet. Vår relasjon til det profesjonelle miljøet styrkes også gjennom at Cranners prosjekter utvikles på Kunsthøgskolen men vises på Nationaltheatret. I løpet av 2012 vil det første store prosjektet i denne rekken bli lansert. En utfordring er bruken av rom. Det er til tider svært krevende å finne ledige produksjonslokaler. Plan 2012 Det bør i 2012 foretas samtaler mellom de tre scenekunstavdelingene med sikte på å avklare kapasitetsspørsmålet i forhold til stipendiater og rombruk. Her bør det lages noen avtaler mellom scenekunstutdannelsene internt og Kunsthøgskolen sentralt slik at vi ikke tar imot stipendiater som i etterkant får uholdbare arbeidsforhold. Det vil ellers bli startet et arbeid for aktivt å rekruttere interessante søkere til stipendiatstillinger. Nøkkeltall Opptatte Stipendiatprogrammet for kunstnerisk Utviklingsarbeid Navn Tatt opp Disputas/ planlagt disputas Balletthøgskolen Eva Cecilie Richardsen /2015 Ambisjoner for opptak 2012 (antall) Design Anne Lise Bothner-By Birgitte Appelong / /2015 Kunstakademiet Per Gunnar Tverrbakk Thomas Kvam Marianne Heier Andreas Siqueland Ane Hjort Guttu / / / /2014 Kunstfag Siri Hermansen Geir Tore Holm Franz Schmidt / / /2015 Operahøgskolen Njål Sparbo /2013 Teaterhøgskolen Morten Cranner /2013 Sum Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 18

19 Antall uteksaminerte Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid Planlagt for 2012 Balletthøgskolen 0 * 0 0 Design 0 * 0 0 Kunstakademiet Tone Hansen (normert tid) 2011 Per Gunnar Tverrbakk Kunstfag Operahøgskolen Teaterhøgskolen Tyra Tønnesen (5 år) 2010 Sara Margrete Oskal (normert tid) Sum Risikovurdering Stipendiater Risiko Sannsynlighet Konsekvens 2.2 Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Kunsthøgskolene har ansvar for utvikling av praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid på sine fagområder, og skal arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet innenfor aktuelle kunst- og designfag. Kunsthøgskolene skal innrette sin forskningsinnsats slik at forskerutdanningen holder høy internasjonal kvalitet, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Kunsthøgskolen skal inngå i forpliktende samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere. Fagansatte skal stimuleres til dokumentert refleksjon som del av eget FoU-arbeid. Fagansatte skal registrere eget FoUarbeid. FoU-arbeidet skal følges opp av faglig ledelse. Publisering Kunsthøgskolen skal gi publikasjonsstøtte til relevante prosjekter som bidrar til fagenes utvikling og som kan styrke Kunsthøgskolens faglige innhold i internasjonal sammenheng. Rapport 2011 FOU- arbeid er i scenekunstsammenheng ganske nytt. Tidligere ble denne delen av stillingen i de fleste tilfeller brukt til undervisning. I praksis er det derfor et stort løft når det nå har blitt omvendt, nemlig at de fleste fagansatte med FOU i stillingen sin også har et løpende FOU- prosjekt. Det har krevet omprioriteringer av ressurser og ikke minst positiv utfordring av enkeltpedagoger. Denne gode utviklingen ønskes videreført. I tråd med dette har en av avdelingens pedagoger fått undervisningsfri et semester for å kunne vie seg til sitt FOU- prosjekt på full tid. I løpet av oktober/november settes det i gang FOUsamtaler for blant annet å kartlegge fremdriften i avtalte prosjekter, samt stake ut kursen for nye prosjekter som ennå ikke er igangsatt. Når disse samtalene er gjennomført vil det være mulig å danne seg et mer presist bilde av fremdrift og kvalitet på FOU- arbeidet som utføres på Teaterhøgskolen. Et generelt inntrykk er at det kunstneriske utviklingsarbeidet er i sin begynnelse. Det viktigste for oss er fortsatt å komme i gang og bli inspirert av hverandre. I denne omgangen fremstår dette som viktigere enn å selektere skarpt med utgangspunkt i presise definisjoner av hva kunstnerisk utviklingsarbeid er og ikke er. Det Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 19

20 Prosjekt Arrangør - Konferanse Publikasjoner er ellers problematisk at pedagoger med lavere enn 50% stilling ikke kan søke om sentrale FOU- midler. Riktignok har de ikke FOU lagt inn i sin stilling, men potensialet for å aktivisere denne gruppen i enkeltstående prosjekter finansiert av sentrale midler er stort. Plan 2012 Det planlegges å løfte frem et av våre FOU- arbeider og lansere det med foredrag og bokutgivelse i forbindelse med festivalen for metodearbeid innen skuespillerfaget som skal arrangeres fra Det letes også etter andre arenaer der våre beste FOU- arbeider kan presenteres/lanseres både på avdelingsinterne møter og for et større publikum etter hvert som de ferdigstilles. Teaterhøgskolen vil ellers henstille om at også ansatte med stillinger under 50% (kanskje til og med timelærere?) kan søke sentrale FOU- midler på prosjektbasis. Nøkkeltall Tildelinger fra FoU-utvalget (pr august) kroner % Nye tildelingskategorier Sum kroner % Balletthøgskolen % % Design % % Kunstakademiet % % Kunstfag % % Opera Teaterhøgskolen % % SUM fra FoU-utvalget % % Forhåndsløfter om videre tildeling er ikke tatt med. Antall rapporterte KU/FoU (2010) Antall prosjekt rapportert Antall ansatte som rapporterte Balletthøgskolen 18 8 Design 12 6 Kunstakademiet 62 8 Kunstfag Opera 11 2 Antall ansatte med KU/FoU-tid (fyll inn) Teaterhøgskolen 29 6 Total Av rapporterte KU/FoU prosjekt i 2010 utgjorde over halvparten (ca 60%) utstillinger(63), verk(28) og forestillinger/konserter(20), Risikovurdering FoU Risiko Sannsynlighet Konsekvens Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 20

21 3 Formidling og samfunnskontakt Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. 3.1 Formidling Høyskolen skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU - virksomheten. Målsetning Formidling Kunsthøgskolens fagansatte skal være aktører i det profesjonelle kunst- og designfeltet. Kunsthøgskolens faglige virksomhet skal presenteres på en bedre måte på våre nettsider og slik at den er åpen og tilgjengelig for allmennheten. Kunsthøgskolen ønsker å videreføre sin publikasjonsvirksomhet og Kunstakademiet skal publisere foredragene fra Åpent Forum på nettet. Samfunnsansvar Den faglige virksomheten skal være synlig i offentligheten. Kunsthøgskolen skal være tilstede i fora der kunst vurderes og diskuteres og fortsette sin aktivitet med å skape fora for diskurs rundt kunstens rolle i samfunnet. Rapport 2011 Flere fagansatte i Teaterhøgskolens lærerkollegium er aktive på høyt nivå innen det profesjonelle teaterfeltet. Det er med på å ivareta utdannelsens status og formidle kunstneriske resultater som er en del av Kunsthøgskolens FOU- program. Samtidig bringer pedagogene verdifulle impulser med seg tilbake til skolen. Videre har Teaterhøgskolen skapt debatt i fagmiljøet gjennom å arrangere seminaret Visjoner for norsk teater. Som en videreføring av denne debatten inviterer Teaterlederforeningen nå til et seminar den 26. oktober. Flere fagansatte har dessuten deltatt i debatter, holdt foredrag utenfor skolen og skrevet artikler. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 21

22 Plan 2012 Hva planlegges for å opprettholde/styrke kvaliteten? I 2012 planlegges det et nytt endags-seminar. Deltagere fra det profesjonelle teatermiljøet vil bli invitert, samt lærere og studenter fra HINT og Akademiet for scenekunst i Fredrikstad. Vi håper nok en gang på å kunne belyse spørsmål av betydning, og på den måten skape bevegelse og fruktbar debatt i teater- Norge. Nøkkeltall Fagansattes formidlingsaktiviteter (Utstillinger, forestillinger) Hege Tunaal Utgivelse av Raper, viser og dikt. Blåmann forlag. Skuespiller i forestillingen Fjellfuglen. Grusomhetens teater. Skuespiller i forestillingen Gull som glimrer. Josephine scene. Hartvig Kiran- program Nationalbiblioteket. Hans Henriksen Regi på forestillingen Nordkraft. Ålborg teater. Øystein Stene Regi helaftens spillefilm Bambieeffekten. Regi novellefilm I siste øyeblikk. Romanutgivelse Nekromantikerne. Manus til forestillingen Du er Knut. Dramatikkfestivalen. Stephen Hutton Regi på forestillingen Stolleken av Nelly Winterhaller. Dramatikkfestivalen. Runar Hodne Regi Othello. Nationalthatret. Regi Hellig tre kongersaften Ålborg teater. Regi Kasimir og Caroline. Århus teater. Nina Harte Skuespiller/danser i forestillingen I morgen er jeg alltid en løve. Turneforestilling. Turid Gunnes Skuespiller i Koselig med peis. NRK Bibbi Winberg Danser/skuespiller i forestillingene Plan Y og Stunt Zool. Turneforestillinger. Nina Andreassen CD- utgivelsene Men det var det ingen som visste og Tilbake til røttene, samt konserten Teaterkongen Demian Vitanza Romanutvigelsen Urak. Dramatiker og regissør for forestillingene Tust og Vi beskytter landet. Turnéforestilling med den kulturelle skolesekken. Fagansattes formidlingsaktiviteter (debattinnlegg oa) Hans Henriksen Når makten i teateret blir truet - Innlegg på Nationaltheatrets ensembleseminar samt på Teaterhøgskolens seminar Visjoner for norsk teater. Artikkelen Mens vi venter på at det går over. Stikkordet samt dramatikerforbundets nettside. Øystein Stene 8 innlegg på blogg Rushprint. Tre artikler om skuespillerkunst. Rushprint papir. Kronikk Aftenposten. Artikkel i Norsk teater- og shakespearetidsskrift. To debatter på NRK og en debatt i TV2. Deltagelse i debatt om norsk film på Blå. Artikkel i Aftenposten signert studentene i 4. klasse. Studenters formidlingsaktiviteter (utstillinger, forestillinger) Omkring 20 produksjoner som endte med visning/forestilling Sommerteater for barn i Frognerparken. 2. klasse- studenter Kommedieserien Sammen for VG- tv. 3. klasse - studenter Seminaret Visjoner for norsk teater. 4. klasse- studenter. Kronikk Aftenposten. 4. klasse- studenter. Risikovurdering Formidling Risiko Sannsynlighet Konsekvens Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 22

23 3.2 Samfunnsutvikling, innovasjon og verdiskaping Høyskolen skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning. Samfunns- og arbeidsliv Kunsthøgskolen skal medvirke til innovasjon og verdiskaping gjennom å skape innovativ kunst og design, og å utdanne kunstnere og designere som har forutsetninger for å etablere egen virksomhet. Rapport 2011 Teaterhøgskolen ser ut til å utdanne skuespillere og regissører som er svært godt forberedt for utfordringene i arbeidslivet. De fleste får jobb etter endt studium, og går inn som positive bidragsytere til verdiskapningen i samfunnet på sine felt. Etter innføring av det fjerde året ser vi også at våre studenter i større grad enn før bidrar til kunstnerisk innovasjon når de kommer ut. Dette avspeiler seg bla. i forbindelse med prisutdelinger (to Hedda- priser, seks Hedda- nomineringer og førstepris i den europeiske Fast Forwardfestivalen) og i fremveksten av forestillinger skapt i uavhengige produksjonsfellesskap. Teaterhøgskolen har hatt et fruktbart samarbeid med Dramatikkfestivalen om tre forestillinger, og det har også blitt avholdt møter for å finne ut av hvordan Teaterhøgskolen kan styrke og utvide sitt samarbeid med NRK radioteatret. Samarbeidet med Aschehough forfatterskole om utvikling av dramatisk tekst i forbindelse med fjerdeåret er også gjennomført. Avdelingen har videre hatt et godt samarbeid med Dramatikkens hus om felles workshoper, og med Musikkhøgskolen om en felles workshop om musikk i flermediale forestillinger. Jevnt over har samarbeidene vært vellykkede og styrket oss faglig. Plan 2012 I forbindelse med utarbeidelsen av et masterstudium arbeides det med å legge inn kurs som bedre enn i dag skal ivareta opplæringen i formelle økonomiske og forretningsmessige sider ved det å drive uavhengige kunstneriske foretak individuelt eller i gruppe. Det vil være svært interessant om en slik satsning kan foregå i samarbeid med andre avdelinger på Kunsthøgskolen. Ellers fortsetter arbeidet i 2012 med å finne interessante eksterne samarbeidspartnere. Et av prosjektene som vil bli prioritert er å utvikle samarbeidet med dramatikkfestivalen. Nøkkeltall Oppdrags og bidragsfinansiert aktivitet (kroner) Balletthøgskolen Resultat Ambisjonsnivå Design Kunstakademiet Kunstfag Operahøgskolen Teaterhøgskolen Total Risikovurdering Samfunnsutvikling, innovasjon og verdiskapning Risiko Sannsynlighet Konsekvens Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 23

24 4 Organisasjon og forvaltning Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. 4.1 Virksomhetsforvaltning Høyskolen skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Plan og budsjettprosess Kunsthøgskolen skal ha en ryddig og gjennomsiktig plan- og budsjettprosess som bidrar til en optimal fordeling av ressursene og til å utvikle virksomheten. Det skal utvikles årsplaner for Kunsthøgskolen som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Eiendomsforvaltning Det skal opparbeides en økonomisk buffer som gjør det mulig å opprettholde kvaliteten i hele bygningsmassen. Kvalitetsmål og strategi Kunsthøgskolens kvalitetsmål skal reflektere strategisk plan og revideres årlig. På bakgrunn av erfaringene med kvalitetsarbeidet skal strategisk plan gjennomgås og evt. foreslås revidert hvert annet år. Rapport 2011 Det har i 2011 blitt gjort et stort arbeid for å inndele produksjoner i ulike kategorier i forhold til ressursbruk. I den forbindelse har det vært mye dialog med teknisk avdeling. Rytmen i forhold til budsjett og økonomistyring på Kunsthøgskolen ser ut til å fungere fint. Teaterhøgskolen har i de siste årene holdt sine budsjetter uten store avvik. Vi har imidlertid en stor utfordring i forhold til sykliske kostnader på regiutdannelsen. Det virker ikke helt tilfredsstillende å løse dette ved å dra med seg et overskudd som blir større og større fra år til år helt til det brukes. Det må fra Teaterhøgskolens side også utarbeides en grundigere analyse av hvilke år de største avsetningene skal gjøres. Mye tyder på at vi har bommet på avsetningssummen i år som er altfor lav. Det er satt i gang justeringstiltak i form av innsparinger på høstsemesteret for om mulig å komme riktigere ut ved årsskiftet. Den sykliske problematikken skapte krise på scenekunstfakultetet rundt studieåret Det er viktig å gjøre alt vi makter for at ikke det skal gjenta seg. Plan 2012 Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 24

25 Det er en viktig utfordring å få på plass gode systemer for budsjett og økonomi ved de nye avdelingene på scenekunst. Her er samarbeidet om produksjonsressursene samt fordelingen av ressursene som har ligget sentralt på scenekunstfakultetet et viktig tema. Et bedre og mer gjennomtenkt system for håndtering av sykliske kostnader bør også utarbeides. I forhold til ressursforvaltning har Teaterhøgskolen i tillegg som mål å utvide mulighetene for studentdrevne scener der det tekniske ivaretas av studentene selv, mens sikkerheten overvåkes av sceneteknisk avdeling Nøkkeltall Risikovurdering Virksomhetsforvaltning Risiko Ikke treffe riktig i forhold til planlegging av sykliske kostnader Sannsynlighet Middels til stor Konsekvens Alvorlig 4.2 Kompetanse Høyskolen skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Fagkompetanse De fagansatte skal ha høy fagkompetanse og god evne til å formidle studienes fagområder. Personalpolitikk Det skal være en effektiv bruk av den samlede kompetansen og et godt samspill mellom faglige og administrative ressurser. Rapport 2011 Det gjennomføres medarbeidersamtaler med de ansatte. Å få dette inn i gode rutiner har vært en viktig del av personalpolitikken som Teaterhøgskolen nå viderefører. Det har videre vært satt av midler på budsjettet i 2010 til kompetanseheving i lærerstaben som flere har benyttet seg av. Blant annet har det kommet tekstfaget til gode ved at en lærer har blitt sendt til England på et lengre kursopphold knyttet til The Globe. Innenfor bevegelsesfaget har to pedagoger drevet kompetanseutvikling gjennom å delta på kurs om arketyper og på scenografibiennalen i Praha, og en sangpedagog har opparbeidet ny kompetanse ved å følge vocal training- programmet til Per Bristo. Det har også blitt arrangert kurs i videoredigering og i høyskolepedagogikk. De nye lærerkreftene som har blitt en del av kollegiet fungerer ellers som en positiv faglig og sosial innsprøytning. Slik sett har rekrutteringsprosessene på den faglige siden vært vellykkede. Plan 2012 Det vil også bli lagt større vekt på å følge opp lærernes oppmøte i forbindelse med arrangementer. Det kommer også til å bli jobbet aktivt med å heve deltagelsesprosenten i den årlige studentevalueringen. Når det gjelder kompetanseheving er en ekstra satsning på tekstfaget fortsatt aktuelt. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 25