Forslag til planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg
|
|
- Petra Børresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forslag til planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg Innholdsfortegnelse Forslag til planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg Innledning Bakgrunn for planarbeidet Avgrensninger Overordnede rammer og føringer Nasjonale føringer Regionale avtaler og føringer Kommunale føringer og strategier Målsetting og hensikt med planarbeidet Premisser for planarbeidet Oppfølging av planarbeidet Hovedtema for planen Utfordringsbilde for Stange kommune Tema som planen skal omhandle Utredninger Utredning av folkehelse og forebyggende arbeid for barn og unge Gjennomgang av helse- og omsorgstjenester Planprosessen Organisering og politisk forankring Medvirkning og informasjon Temadager for informasjon, inspirasjon og læring Milepæler og framdriftsplan Vedlegg: 1. Illustrasjon av "helse- og omsorgshuset" 2. Oversikt over interessenter og medvirkning 3. Oversikt over temadager for informasjon, inspirasjon og læring 4. Framdriftsplan Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 1
2 1. Innledning Vedtak om at det skal utarbeides en kommunedelplan for helse- og omsorg er forankret i kommuneplanens samfunnsdel Nåværende helse- og sosialplan ble vedtatt i 2007 og skal være gjeldende til Rådmannen fant det nødvendig å rullere deler av planen allerede i 2011, på bakgrunn av innføring av Samhandlingsreformen og nye lover om helse- og omsorgstjenester og folkehelse som ble innført fra Rulleringen ble gjort gjeldende for perioden med målsetting om at arbeidet med ny helse- og omsorgsplan skulle starte i 2013 og være gjeldende fra og med Målet for planarbeidet som nå settes i gang, er at kommunen skal ha en ny kommunedelplan for helse- og omsorg gjeldende fra og med 2015 til og med Planprogrammet setter rammene for arbeidet og er en plan for planen. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, tema som planarbeidet skal omhandle og behovet for utredninger. Planprogrammet skal være realistisk og utredningene som skal gjennomføres skal være beslutningsrelevante. Planprogrammets rolle er å definere og begrense omfanget på planarbeidet, slik at kommunen kan klare å gjennomføre planprosessen innenfor rimelig tids- og ressursbruk. I planprogrammet er "helse- og omsorgshuset" brukt som en gjennomgående metafor for å visualisere hvilke tema kommunedelplan for helse og omsorg skal omhandle, hvilke føringer og premisser som skal ligge til grunn for planen og hvilke mål og verdier helse- og omsorgstjenestene skal bygge på. (Se vedlegg nr. 1). Helse- og omsorgshuset er samtidig et bilde på hele samfunnets ansvar for å ivareta de av våre innbyggere som trenger helse- og omsorgstjenester i kortere eller lengre perioder av sitt liv. Hva vil vi med framtidige helse- og omsorgstjenester i Stange kommune? Hvordan ønsker de som har behov for helse- og omsorgstjenester selv å bli møtt og ivaretatt? Hvor er "huset" plassert? Hvordan er omgivelsene og hvordan er det tilrettelagt for deltakelse for mennesker med ulik funksjon og alder? Hvor inkluderende og ivaretagende er befolkningen og hvilke muligheter finnes for å leve et aktivt liv gjennom livets ulike faser? Disse spørsmålene berører både kommunen som organisasjon og tjenesteyter (ikke bare de som er definert å tilhøre helse- og omsorgstjenestene) og kommunen som samfunn. Det er våre medmennesker som har behov for bistand for å reetablere helse og funksjonsevne og/eller har behov for bistand for å leve et meningsfullt og verdsatt liv med sykdom og funksjonshemming. De kommunale helse- og omsorgstjenestene har ikke økonomi og personell til å løse fremtidens omsorgsutfordringer alene. Her er det behov for nytenkning og felles innsats og engasjement, slik at vi når målsettingen om at å utarbeide en kommunedelplan for helse- og omsorg som er i tråd med framtidens utfordringer og behov og som er bærekraftig i forhold til økonomi og personell med rett kompetanse. Stange den Tove Nordli Selnes Kommunalsjef for helse og omsorg Kårhild Husom Løken Helsefaglig rådgiver og saksbehandler for planarbeidet Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 2
3 2. Bakgrunn for planarbeidet I Stanges kommunale planstrategi, vedtatt av kommunestyret 20.juni 2012, ble det vedtatt å utarbeide kommunedelplaner for helse- og omsorg og for oppvekst. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen, for å sikre samordning mellom den enkelte sektors utfordringer, prioriteringer og kommunens samlede utvikling. I innledningen til kommuneplanens samfunnsdel understreker ordfører Nils Røhne de grunnleggende verdiene som Stange kommune skal bygge på: Stange kommune skal være en attraktiv bostedskommune, med livskraftige lokalsamfunn, kjennetegnet ved velferdskommunens viktigste pilarer: En kommune med trygge og gode oppvekstvilkår, med barnehager og skoler som bringer fram det beste i oss. En utvikling av bygda vår preget av de viktigste byggesteinene for folkehelse: trygghet, tillit, rettferdig fordeling og likeverd. "Helsesamfunnets grunnmur er likeverd", som Per Fugelli har formulert det. En kommune som henger med i den teknologiske utvikling, og sikrer en effektiv og moderne infrastruktur. Kommunedelplan for helse- og omsorg og kommunedelplan for oppvekst vil kunne ha noen klare overlappende innsatsområder der tverrfaglig samarbeid er viktig. Barn og unge lever livet sitt i en sammenheng, der forhold i hjemmet, på skole og på fritiden påvirker hverandre gjensidig. For å sikre helhet og sammenheng i barn og unges oppvekst, vil administrasjonen sikre nødvendig tverrfaglighet også i planprosessene Avgrensninger Folkehelse: Folkehelsearbeid er alt det gode arbeidet som gjøres for å bedre trivselen, livskvaliteten, mestringsevnen og tryggheten til folk flest i hver og en sin hverdag. I tråd med ny lov om folkehelse er temaet behandlet og forankret i kommuneplanens samfunnsdel som et overordnet ansvarsområde for alle sektorer. Folkehelse i alle livsfaser og fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid, er et førende prinsipp for kommunedelplan for helse- og omsorg. Boligsosialt arbeid: En trygg bosituasjon er en forutsetning for gode levekår, helse og livskvalitet. På samme måte som folkehelse er dette et sektorovergripende ansvar, hvor folk selv også må ta et selvstendig ansvar for å ha et hensiktsmessig sted å bo gjennom livets ulike faser. Hvordan samfunnet er tilrettelagt og hvilke muligheter som finnes for å eie eller leie bolig i universelt utformede omgivelser, vil være av avgjørende betydning for hvordan hver og en vil kunne ta dette ansvaret. Bolyst og attraktivitet er et av satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel. Planen påpeker at det er behov for å utarbeide en helhetlig boligpolitikk for Stange kommune. Temaet vil derfor ikke bli behandlet i kommunedelplan for helse- og omsorg, utover det som gjelder behandling, rehabilitering, omsorg og oppfølging i bolig. 3. Overordnede rammer og føringer Dette er "grunnmuren" i helse- og omsorgshuset som beskriver hvilke lover og føringer som er lagt til grunn for planarbeidet og for fremtidig kommunedelplan for helse- og omsorg Nasjonale føringer Sentrale dokumenter som legger føringer for planarbeidet: Stortingsmelding 16 ( ), Nasjonal helse- og omsorgsplan. Stortingsmelding 47 ( ), Samhandlingsreformen. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 3
4 Stortingsmelding 23 ( ), Morgendagens omsorg. Stortingsmelding 34 ( ), Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Lov og forskrifter; Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Lov om folkehelsearbeid og Lov om sosiale tjenester i NAV. Nye lover om folkehelse og helse- og omsorgstjenester i kommunene og ny Nasjonal helse- og omsorgsplan, trådte i kraft fra Disse dokumentene er sentrale i realisering av folkehelsearbeidet i kommunen og Samhandlingsreformen. Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse og beskytte mot helsetrusler. Helse skapes først og fremst utenfor helsesektoren. Et effektivt folkehelsearbeid må derfor utøves i alle samfunnssektorer og i felles innsats på tvers av sektorer. Under ett omtales denne innsatsen som forebyggende og helsefremmende arbeid. Med forebyggende helsetjenester menes helsetjenestens bidrag til folkehelsearbeidet. Helsetjenesten skal etter ny lov om Helse- og omsorgstjenester 3-3 medvirke både i det helsefremmende og forebyggende arbeidet, herunder bidra i det kommunale folkehelsearbeidet. Helse- og omsorgstjenesteloven trådte i kraft 1. januar 2012 og regulerer kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester. Lovens formål er å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Videre skal loven fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Loven skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre. Loven skal også sikre kvalitet, likeverd og tilgjengelighet i tjenestetilbudet. Samhandlingsreformen er en retningsreform for utvikling av fremtidens helse- og omsorgstjenester. Reformen trådte i kraft St.meld. nr. 47 om samhandlingsreformen tar opp følgende hovedutfordringer: Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. I tråd med samhandlingsreformen skal helse- og omsorgstjenestene utvikles i en retning der det legges større vekt på å fremme helse og forebygge sykdom og funksjonssvikt. Målet er at innsatsen skal settes inn tidligere, enten i form av forebyggende tiltak eller tidlig behandling. Fra ble det også etablert en ny finansieringsmodell for sykehus og kommuner som innebærer at kommunene har fått medfinansieringsansvar for sykehusinnleggelser og poliklinisk behandling innen somatisk helsetjeneste. Finansieringsmodellen skal stimulere kommunene til å bygge opp nye tilbud som forhindrer, utsetter eller begrenser sykehusinnleggelse. Morgendagens omsorg. Aktiv omsorg er en av fem strategier for å møte fremtidens omsorgsutfordringer i Omsorgsplan Det er behov for å få til en endring fra passiv pleie og omsorg til i større grad å stimulere til aktivitet og deltakelse. En slik strategi krever en tverrfaglig Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 4
5 tilnærming med flere yrkesgrupper og økt oppmerksomhet på kulturtiltak, sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid. I tråd med samhandlingsreformen, må helse- og omsorgstjenestene i større grad rettes mot tidlig intervensjon, forebygging og hverdagsrehabilitering på brukernes egne premisser og ønskemål Regionale avtaler og føringer Som et ledd i Samhandlingsreformen er det utarbeidet og inngått gjensidige forpliktende samhandlingsavtaler mellom kommuner og foretak. Stange kommune har inngått avtale med Sykehuset Innlandet (SI), som er likelydende med avtalene mellom SI og de øvrige kommunene i Hedmark og Oppland Kommunale føringer og strategier Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Den består av en samfunnsdel og en arealdel. Det er i kommuneplanen politikerne legger premissene for hvordan Stange kommune skal utvikles framover, både som samfunn og organisasjon. Samfunnsdelen er således retningsgivende for all kommunal sektor- og temaplanlegging. Kommunestyret har vedtatt følgende satsingsområder for perioden : Folkehelse - Utjevne sosiale forskjeller i helse og levekår. Bolyst og attraktivitet - Et livskraftig lokalsamfunn med varierte botilbud. Barnehage, skole og utdanning - Kultur for læring og danning. Infrastruktur - En effektiv og moderne infrastruktur. Samfunnsdelen har som hovedmål å sikre en helhetlig planlegging og at vi - kommunen som samfunn og kommunen som organisasjon - drar i samme retning. Dette innebærer blant annet å sikre best mulig samsvar mellom forventninger, behov, tjenestetilbud og ressurser mellom politikere, ansatte og innbyggere. For å synliggjøre dette tar samfunnsdelen for seg følgende sentrale tema for samfunnsutviklingen i Stange kommune: Kommunal forvaltning og kompetanse - innovativ og lærende organisasjon. Sentrale veivalg - langsiktig arealstrategi. Samfunnssikkerhet og bærekraftig utvikling. Kommunedelplanen og planhierarkiet - rasjonalisering av planbehovet. 1. Folkehelse - tilrettelegge for gode helsevalg gjennom hele livsløpet Folkehelse er et sentralt tema for kommuneplanens samfunnsdel og derved retningsgivende for all kommunal sektor- og temaplanlegging. Stange kommunes overordnede mål for folkehelse er å utjevne sosiale forskjeller i helse og levekår. Folkehelseloven har til hensikt å møte de utfordringene som samfunnet står ovenfor, blant annet sykdomsutvikling, helseforskjeller og miljøutfordringer. Loven skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller i helse og levekår. Folkehelseprofilen til Stange kommune samt status og utfordringsdokumentet, viser at sosial ulikhet er en betydelig utfordring også i vår kommune. I et folkehelseperspektiv er gjennomføring av videregående utdanning spesielt viktig fordi utdanning og arbeid har så stor betydning for helse- og levekår i voksenlivet. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 5
6 Folkehelseloven gir også føringer om at kommunen til enhver tid skal ha oppdatert kunnskap om helsetilstanden og positive og negative påvirkningsfaktorer relatert til folks helse. I samarbeid med ny interkommunal, samfunnsmedisinsk enhet på Hamar, må det innarbeides rutiner for å utarbeide helseoversikter og sette i verk relevante og kunnskapsbaserte tiltak. I folkehelsearbeidet må vi tenke helse gjennom hele livsløpet og sikre gode overganger mellom ulike livsfaser. Også i eldre år skal vi oppleve oss som en ressurs i samfunnet og ha muligheter for en trygg og aktiv tilværelse. I følge lege og professor i sosialmedisin, Per Fugelli, er helse det som trengs for å gjøre livet verdt å leve. Sentralt i dette står tilhørighet, likeverd og det å finne mening i det en gjør, både i arbeid og i fritid. Viktigst av alt er følelsen av å ha rom for å ta beslutninger i eget liv. Det viktigste arbeidet kommunen kan gjøre er å styrke forholdene som gjør at folk føler tilhørighet, likeverd og mening med livet. Og gjennom dette styrke evnen til hver enkelt til å ta kontroll over eget liv. I tråd med samhandlingsreformen skal helse og omsorgstjenestene utvikles i retning der det legges større vekt å fremme helse og forebygge sykdom og funksjonssvikt. Arbeidet med tidlig innsats for barn og unge og opprettelse av Familiehjelpa og Frisklivssentral er eksempler på dette. Stange kommune har valgt følgende satsingsområder for folkehelsearbeidet: Attraktive møteplasser og et livskraftig lokalsamfunn. Økt fysisk aktivitet og nærhet til naturen. En helsefremmende oppvekst - trivsel, mestring og motivasjon. Tilgjenglighet for alle! Satsingsområdene for folkehelse er beskrevet hver for seg og de er fulgt opp i de øvrige kapitlene i Kommuneplanens samfunnsdel. 2. Bolyst og attraktivitet - Et livskraftig lokalsamfunn med varierte botilbud. Stange kommunens overordnede mål for å skape bolyst er å utvikle et livskraftig lokalsamfunn med varierte botilbud. I kapitlet sies det at et bomiljø hvor det er godt å bli gammel også er et godt miljø og vokse opp i. De personene som kommunen har et ansvar for å skaffe bolig, som selv ikke har mulighet til å eie, må tilbys gode boforhold. Det er behov for å utarbeide en helhetlig boligpolitikk for Stange kommune. Viktige prinsipper for stedsutvikling er: Gode oppvekstmiljø for barn og unge skal stå i sentrum. Tilgjengelighet for alle. Utvikling av gode møteplasser for alle. Estetikk og grønne lunger. Medvirkning. I størst mulig grad unngå nedbygging av områder for matproduksjon. 3. Barnehage, skole og utdanning - Kultur for læring og danning. Overordnet mål for barnehage, skole og utdanning er å skape en kultur for læring og danning gjennom kvalitet og tilpasning i oppvekstsektoren. Det skal utarbeides en kommunedelplan for oppvekst, der hele utdanningsløpet sees i sammenheng. En kultur for læring og danning må sees i sammenheng med satsingen på bolyst og gode oppvekstmiljø for barn og unge. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 6
7 Motivasjon, trivsel og mestring er en viktig delmål, der man blant annet vil styrke samarbeidet for å godt psykososialt og fysisk læringsmiljø for alle. Tverrfaglig samarbeid er viktig fordi barn lever livet sitt i en sammenheng, der forhold i hjemmet, på skole og på fritiden påvirker hverandre gjensidig. Dette betyr at alle som arbeider med barn og unge må snakke sammen og samkjøre innsatsen for å gi barn en god oppvekst. 4. Infrastruktur - En effektiv og moderne infrastruktur. Overordnet mål for dette innsatsområdet er å legge til rette for en effektiv og moderne infrastruktur. Utbygging av et tilfredsstillende bredbåndsnett er en viktig del av denne satsingen både for samfunnsutviklingen generelt og for å nå målet om kvalitet og utvikling i oppvekst- og helse- og omsorgssektoren. Blant annet er det en målsetting å gjøre mer av kommunens tjenester tilgjengelige på nett. 5. Kommunal forvaltning og kompetanse - innovativ og lærende organisasjon. Kommunens overordnede mål på dette området er å få til innovasjon og utvikling gjennom en robust organisering og strukturelle tilpasninger. For helse og omsorgssektoren innebærer dette å utvikle nye måter å løse oppgavene på. Det må utvikles nye omsorgsformer gjennom ny kunnskap og kompetanse, nye faglige metoder og samarbeidsformer, bruk av velferdsteknologi, samt endring av organisatoriske og fysiske rammer. Gjennom en fleksibel tjeneste kan brukere og pasienter få mulighet til å mestre sin hverdag på områder de ikke trenger bistand, og kommunen kan yte tjenester på riktig nivå. Derfor finnes det et behov for å finne en systematisk tilnærming til tjenestebehovet som ivaretar prinsippet om riktig tjeneste på rett nivå. Videre må det satses på forskning, innovasjon og utviklingsarbeid på feltet. I tråd med samhandlingsreformen skal helse og omsorgstjenestene utvikles i retning der det legges større vekt å fremme helse og forebygge sykdom og funksjonssvikt. Det må samtidig legges til rette for at hver og en tar større del av ansvaret for egen helse. Framtidens omsorgsutfordringer kan ikke løses bare av helse og omsorgssektoren ved hjelp av mer fagpersonell, flere institusjoner og nye hjelpeordninger. De fleste samfunnssektorer må bidra til å videreutvikle felles løsninger tilpasset nye behov og tilgjengelige ressurser og samarbeidet med frivillighet og innbyggere forøvrig må styrkes. 4. Målsetting og hensikt med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å utarbeide en kommunedelplan for helse- og omsorg som er i tråd med framtidens utfordringer og behov og som er bærekraftig i forhold til økonomi og personell med rett kompetanse. Planen skal være i tråd med gjeldende lover og sentrale føringer og ivareta intensjonen i Samhandlingsreformen. Planen skal videre sikre at kommunes innbyggere gis riktige tjenester av god kvalitet til riktig tid. Helse- og omsorgstjenestene skal utøves i nært samspill med brukere og pårørende, interne og eksterne samarbeidspartnere og lokalsamfunn og frivillig sektor. Folkehelse i alle livsfaser vil bli lagt til grunn for planarbeidet. Det skal stimulere til at folk i størst mulig grad kan ivareta helse og funksjon og oppleve seg som aktive og likeverdige deltakere i samfunnet, gjennom hele livsløpet. Dette er "taket" i helse- og omsorgshuset. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 7
8 4.1. Premisser for planarbeidet Det er valgt ut noen sentrale verdier og grunnleggende prinsipper som skal være førende for alle områder som skal behandles i planen. Utover dette har rådmannen understreket behovet for å skape en robust og transparent organisasjon hvor det er fokus på fleksibilitet, effektivitet og faglighet. Dette er "pilarene" i helse- og omsorgshuset som er definert til å være: Informasjon - medvirkning - deltakelse. Etikk - holdninger - inkludering. Helsefremmende og forebyggende arbeid. Samarbeid - samhandling - helhet Oppfølging av planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å utarbeide et styringsverktøy for helse- og omsorgssektoren framover. Kommunedelplaner skal i følge Pbl 11-2 ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen for kommunedelplan for helse- og omsorg skal vise strategier og føringer. Disse følges opp gjennom kommunens kvalitets- og styringssystem (EQS) ved at de innarbeides i virksomhetenes strategikart. Her gis det en årlig tilbakemelding om prioritering av tiltak og måloppnåelse til administrativ og politisk ledelse, slik denne modellen viser: 1- Årshjul 4- Årshjul Planstrat egi Daglig rapportering Budsjett - med tiltak og økonomiplan Planprogram Årsrapport Kommuneplan Kommunedelplaner 5. Hovedtema for planen I planprogrammet er det definert noen sentrale innsatsområder som planarbeidet vil bli organisert i forhold til. Før det gjøres rede for hvilke tema planen i særlig grad skal omhandle, beskrives noe av utfordringsbildet for Stange kommune. Den planlagte utredningen innen helse- og omsorg (Se punkt 6.2) vil gi oss et enda tydeligere utfordringsbilde og derved et bedre beslutningsgrunnlag. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 8
9 5.1. Utfordringsbilde for Stange kommune Figur 1. Folkemengde, gitt middelalternativ for vekst fordelt på aldersgrupper år år år år år år 80 år+ (Kilde SSB/Folkehelseinstituttet. Mellomalternativet middels fruktbarhet, middels levealder, middels netto innflytting. Reelt befolkningstall for 2012.) Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser at Stange har flere eldre og færre yngre enn gjennomsnittet for landet. I 2012 hadde Stange 18 % flere eldre over 80 år enn Landet. Den samme tendensen vil forsterke seg i årene framover når de store etterkrigskullene blir eldre. Gruppen over 80 år vil øke fra ca 1000 i dag til hele 1500 i 2030 etter prognose for middels vekst. Når vi vet at sykdomsfrekvens øker ved alder, vil det være viktig med innsats for at eldre kan bo trygt i eget hjem lengst mulig, med tilstrekkelig tilgang til helsetjenester. Tall fra folkehelseinstituttet viser at Stange kommune også har en stor utfordring i forhold til levekår og helse. Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsgjennomsnittet, andelen personer med husholdninger med lav inntekt er høyere enn landet for øvrig, andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået og andelen barn med enslig forsørger er høyere enn landet som helhet. Frafallet i videregående skole er også høyere enn i landet som helhet. Samhandlingsreformen nevnes disse 3 hovedutfordringene, som også gjelder for Stange kommune: 1. Demografisk utvikling. I nasjonale utredninger er det pekt på at framtidig økning i antall eldre og redusert tilgang til arbeidskraft blir en dobbel demografisk utfordring, spesielt når vi vet at sykdomsfrekvens øker med økende alder. Utvikling i Stange vil følge dette mønsteret fra ca Hvis helse- og omsorgstjenestene fortsetter å være utformet som i dag, vil innbyggernes bistandsbehov på sikt overgå tilgjengelig arbeidskraft. 2. Behov for mer koordinerte tjenester. Nasjonal Statistikk (Iplos) viser størst økning i antall brukere i gruppen under 67 år de siste 10 år. Veksten er spesielt knyttet til tre brukergrupper: utviklingshemming, rus- og psykiske problemer og fysiske funksjonsnedsettelser, ofte med bakgrunn i nevrologiske lidelser. Disse brukergruppene har behov for omfattende og koordinerte tjenester. Det er ventet endring av tjenestene som Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 9
10 følge av endrede krav i samfunnet. Mangel på koordinering er funnet å være en utfordring også i Stange. 3. Behov for mer innsats for å begrense og forebygge sykdom. Når Stange har høyere negative skår på helseindikatorer knyttet til levekår og utdanningsnivå, må det tenkes nytt i forhold til påvirkningsfaktorer for helse i et bredt folkehelseperspektiv. Men også de tradisjonelle helse- og omsorgstjenestene må tenke mer i retning av tidlig innsats, forebygging og hverdagsmestring. Behovsvekst som følge av økende andel eldre krever utbygging av kapasitet og kompetanse, særlig med vekt på kognitiv svikt og sammensatte lidelser. Dette samlede utfordringsbildet vil kreve nytenking og innovasjon, endret organisering av tjenester, bruk av ny teknologi og nye samarbeidsformer med brukere, pårørende og frivillige. På denne måten kan vi gradvis utvikle nye bærekraftige måter å møte framtidens utfordringer på. Arbeid i tverrfaglige team og samarbeid på tvers må utvikles og styrkes. Verktøy for ressursoptimalisering og velferdsteknologiske løsninger vil være nødvendig for å støtte opp om behovet for bistand, selvstendighet og mestring, først og fremst for å bo lengst mulig i eget hjem. Helse- og omsorgstjenestene må gradvis ta del i den teknologiske og organisatoriske utviklingen som samfunnet ellers har utnyttet, tilpasset helsevesenets særpreg. Parallelt med dette må innbyggernes forventninger til tjenestene avklares, slik at det blir et rimelig samsvar mellom forventninger og rettferdig fordeling av tilgjengelige ressurser Tema som planen skal omhandle Følgende områder er valgt ut som hovedtema for kommunedelplan for helse- og omsorg. Undertemaene som er definert for hvert hovedområde, vil være gjeldende for flere. Dette definerer gruppene selv. Dette er "rommene" i helse- og omsorgshuset. Barn og unge. Habilitering. Helsefremmende oppvekst, tidlig innsats i et familieperspektiv, trivsel, mestring og utdanning. Målrettet miljøarbeid, bolig og selvstendighet, aktivitet, utdanning og arbeid. Psykisk helse og rus. Behandling. Rehabilitering. Omsorg. Mestring, aktivitet og arbeid, bolig og nettverk. Behandling av sykdom og skade, lindrende behandling, intermediær funksjoner og øyeblikkelig hjelp. Hverdagsmestring, tverrfaglig innsats, aktivitet og arbeid. Differensiert botilbud, aktiv omsorg, langvarig og omfattende bistand. Kognitiv svikt og demensomsorg. Pårørendesamarbeid, verdighet og omsorgsteknologi. Læring og mestring. Møteplasser, dagtilbud, kurs- og gruppetilbud, frisklivssentral. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 10
11 Stabs- og støttefunksjoner. Tjenestetildeling og koordinering av tjenester, dokumentasjon, kvalitet, kompetanse og teknologi. Vektlegging av å rekruttere og beholde personell med rett kompetanse. 6. Utredninger Her beskrives utredninger som legges til grunn for planarbeidet og for utviklingen av helse- og omsorgstjenestene framover Utredning av folkehelse og forebyggende arbeid for barn og unge I forbindelse med Kommuneplanens samfunnsdel , ble det gjennomført en intern utredning av folkehelse og forebyggende arbeid i Stange kommune. Arbeidsgruppa som gjennomførte utredningen bestod av Kårhild Husom Løken, helsefaglig rådgiver og leder for arbeidsgruppa, Venke Nystuen, skolefaglig rådgiver, Heidi Jorunn Austad, leder i Vallset barnehage og Kjersti Andersen, rådgiver på Stange ungdomsskole. Rapporten ble ferdigstilt Arbeidsgruppas mandat: Definere hva som regnes som forebyggende arbeid i skoler og barnehager ut over normaldrift. Kartlegge eksisterende forebyggende tiltak i skoler og barnehager. Oppsummere tilbakemeldinger om opplevd effekt, evt. målinger av effekt av tiltakene. Gjøre en enkel behovsanalyse med bakgrunn i vurdering av hva som vil være naturlig å anbefale i et folkehelseperspektiv som grunnlag for neste punkt. Diskutere hvor dekkende for behovet eksisterende tiltak er i et folkehelseperspektiv (gapanalyse), både av type og i omfang. Konklusjonen fra arbeidsgruppa er at det foregår veldig mye aktivitet som viser at barnehager og skoler er opptatt av forebyggende arbeid og legger stor vekt på det i det daglige arbeidet. I et folkehelseperspektiv er gjennomføring av videregående skole spesielt viktig fordi utdanning og arbeid har så stor betydning for helse og levekår i voksenlivet. For å lykkes med dette må fokus på tidlig innsats, grunnleggende ferdigheter og bredt samarbeid videreføres og styrkes. Tverrfaglig samarbeid er viktig fordi barn lever livet sitt i en sammenheng, der forhold i hjemmet, på skole og på fritiden påvirker hverandre gjensidig. Det barnet opplever på en arena, vil ha betydning for hvordan det har det på en annen. Alle som arbeider med barn og unge i kommunen, enten det er innenfor barnehage, skole, familieforhold, helse eller aktiviteter på fritiden må snakke sammen og samkjøre innsatsen for å gi barn en god oppvekst. På alle nivåer i kommunen trenger man en åpenhet omkring arbeidet med barn og unge, og det bør være vanlig praksis at man kommer med innspill til hverandre og ønsker å lære av hverandre. Dette vil være berikende for alle og øke kvaliteten på tjenestene, fordi helheten i barnets liv kommer i fokus. Om den innsatsen som foregår er dekkende i et folkehelseperspektiv, mener vi det er behov for at diskuteres videre i forbindelse med arbeidet med Kommuneplanens samfunnsdel og delplaner til denne som Helse- og omsorgsplan og Oppvekstplan. Arbeidsgruppa har definert følgende områder som utfordringsområder for folkehelse og forebyggende arbeid for barn og unge: Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 11
12 1. Systematisk innsamling og analyse av tilgjengelig data for å ha oversikt over helsetilstanden i barnebefolkningen og sette i gang relevante tiltak. 2. Fortsette arbeidet med tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. Det er fortsatt behov for mer helhetlig og samtidig innsats for barn og unge med store utfordringer. Overganger må vies særskilt oppmerksomhet. 3. Barnefattigdom bør settes på dagsorden. Dette er viktig for å utjevne sosial ulikhet. Her trenger vi mer kunnskap for å vite hva vi bør gjøre. 4. Det er behov for tiltak og flerfaglig innsats i forhold til overvektige/inaktive barn og unge. Det er viktig at tiltaket når hele familien og kan f.eks. etableres i regi av Frisklivssentralen. Rapporten legges til grunn for det videre arbeidet med Kommunedelplan for helse- og omsorg og Kommunedelplan for oppvekst Gjennomgang av helse- og omsorgstjenester Rådmannen har ved flere anledninger påpekt at det er nødvendig å skape handlingsrom i økonomien framover. Rådmannen ønsker gjennom en endringsprosess å skape en robust organisasjon hvor det er fokus på fleksibilitet, effektivitet og faglighet. I budsjett 2013 er et av satsningsområdene å tilstrebe en hensiktsmessig og robust organisering av kommunens virksomheter. Kommunestyret behandlet i mai 2013 kommunens årsregnskap for 2012, der det ble vedtatt avsatt penger av overskuddet til en gjennomgang av kommunens helse- og omsorgssentre og Lille Kjonerud bofellesskap samt Helsetjenester i hjemmet. I budsjettvedtak for 2013 sak nr 139/12 vedtok kommunestyret en utredning av Tjenesten for funksjonshemmede (TFF) med sikte på en mulig endringsprosess der. Oppdraget ble spesifisert til å gjelde: 1. Gjennomgang av organisering og ledelse i kommunens helse- og omsorgssenter og Lille Kjonerud bofellesskap. 2. Videre arbeid med organisasjonskultur og arbeidsprosesser i Helsetjenester i hjemmet. 3. Organisering og ledelse i Tjenesten for funksjonshemmede (TFF). Oppdraget med å gjennomføre gjennomgangen ble lagt ut på anbud for å få ekstern konsulentbistand til arbeidet. Oppdraget skal gjennomføres i løpet av første halvdel av Utredningen og påfølgende vedtak blir et viktig grunnlag for videre planlegging og utvikling av helseog omsorgstjenester i Stange kommune. 7. Planprosessen Arbeidet med forslag til planprogram for kommunedelplan for helse og omsorg ble påbegynt i desember i 2013, og blir etter planen godkjent av Driftsutvalget og deretter lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Planprosessen er planlagt gjennomført i perioden juni - oktober 2014, forslag til kommunedelplan legges fram for Driftsutvalget i januar 2015 og endelig plan godkjennes av kommunestyret i mai Det legges opp til en prosess som involverer tjenestene, politikere, brukere og pårørende, frivillige organisasjoner og samfunnet forøvrig på en måte som sikrer planen nødvendig oppslutning og legitimitet. Samtidig må det være en planprosess som er realistisk og gjennomførbar i forhold til bruk av tid og ressurser. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 12
13 7.1. Organisering og politisk forankring Arbeidet med kommunedelplan for helse og omsorg organiseres etter følgende modell: Styringsgruppe Driftsutvalget politisk referansegruppe Prosjektgruppe Gruppeledermøte Referansegruppe for frivillighet Arbeidsgrupper Administrativ styringsgruppe for prosjektet er Rådmannens helse- og omsorgsmøte med tillitsvalgtrepresentant. Styringsgruppa gir føringer for innhold og gjennomføring av planarbeidet, samt for deltakelse og ressursbruk i prosjekt- og arbeidsgrupper. Prosjektleder rapporterer til styringsgruppa. Politisk forankring: Driftutvalget er politisk referansegruppe for prosjektet. Prosjektleder rapporterer til Driftsutvalget ved milepæler i planprosessen. Kommunedelplan for helse- og omsorg skal sluttbehandles og godkjennes av kommunestyret. Prosjektgruppa består av 8 medlemmer og ledes av helsefaglig rådgiver Kårhild Husom Løken. Øvrige medlemmer: Helsefaglig rådgiver i stab, representant for barn og unge, for habilitering og for helsetjenester i hjemmet/tjenesteenheten og demenskoordinator. Kommuneoverlege for Stange kommune. En tillitsvalgtrepresentant. Det etableres åtte arbeidsgrupper på tvers av virksomheter og tjenester, som jobber med hver sitt tema for planen. Alle gruppene har en gruppeleder som er ansvarlig for framdrift i arbeidet og ledelse av møtene. Gruppelederne rapporterer til prosjektleder. Alle arbeidsgruppene har hver sin definerte ressursperson og samarbeidspartner i prosjektgruppa som deltar på arbeidsgruppemøtene etter behov. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 13
14 Arbeidsgruppene jobber i tråd med mål- og føringer gitt gjennom planprogrammet og ut fra definerte oppgaver, gitt av prosjektledelsen. Aktuelle problemstillinger for gruppene: Hvordan vil dere ivareta brukermedvirkning i planarbeidet? Hvordan er status og hvilke hovedutfordringer har vi på dette området? Hvordan blir sentrale føringer og "pilarene" for arbeidet i varetatt? Hvem er de viktigste samarbeidspartnerne på dette området og hvordan er samarbeidet i varetatt? Hvilke mål og ambisjoner bør vi ha for dette området? Arbeidet med "Stabs- og støttefunksjoner" ledes av kommunalsjef for helse og omsorg, i samarbeid med virksomhetslederne. Referansegruppe for frivillighet. Det etableres en egen referansegruppe for frivillighet som ledes av prosjektleder. Gruppa er en ressurs- og samarbeidspartner i forhold til ideer og innspill til medvirkning i planprosessen og samarbeid og frivillighet i helse- og omsorgsarbeidet. Det arrangeres dialogkonferanser med bruk av bl.a. kafédialog underveis i planarbeidet, som arena for samarbeid og koordinering mellom arbeidsgruppene, referansegruppene, styringsgruppa og prosjektgruppa. Involvering fra fastlegene: Det har vært avholdt et møte med fastlegene ved deres tillitsvalgt for å bli enige om hvordan fastlegene kan involveres i planarbeidet. Konklusjonen er at fastlegene informeres via samarbeidsutvalget og at Allmennlegeutvalget er definert som høringsinstans i planprosessen. Kommuneoverleges blir med i prosjektgruppa og vil også være en kontaktperson til legene Medvirkning og informasjon Det er lovfestede krav til medvirkning i alle kommunale planprosesser etter plan- og bygningsloven kapittel 5. Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning er nøkkelbegreper. Planleggingen skal bidra til å sikre demokrati og medvirkning slik at alle som blir berørt har mulighet til å uttale seg. Brukeres og pårørendes rett og kommunens plikt til informasjon og medvirkning er også hjemlet i Pasient- og brukerrettighetsloven 3 og i Helse- og omsorgstjenesteloven Vedlegg nr 2 viser en oversikt over interessenter og hvordan de kan involveres i planarbeidet. Det er ønske om å etablere en egen referansegruppe for frivillighet som kan være en ressurs- og samarbeidspartner i forhold til ideer og innspill til medvirkning i planprosessen, og samarbeid og frivillighet i helse- og omsorgsarbeidet. Gruppa vil også kunne være en samarbeidspartner for prosjektgruppa for å arrangere møter for medvirkning og involvering i planprosessen. Høringsinstanser er definert til å være nabokommunene Hamar, Løten og Ringsaker, Sykehuset Innlandet, Allmennlegeutvalget i Stange kommune, Eldrerådet, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Internasjonalt råd i Stange kommune. Informasjon og medvirkning vil ellers bli ivaretatt på følgende måte: Nyhetsbrev sendes ut jevnlig. Informasjon og innspill på nettsiden til Stange kommune. Annonsering i HA og Stangeavisa, samt informasjon ut til innbyggere ved fulldistribusjon av Stangeavisa og reportasjer i HA. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 14
15 Det skal være medvirkning i alle arbeidsgruppene. Fortrinnsvis brukes samarbeidsarenaer og møter som allerede er etablert. Innspill gitt av Barn og unges kommunestyre og møte med lag og foreninger forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel, tas med i planarbeidet. Planprogram og kommunedelplan legges ut på offentlig ettersyn i 6 uker før godkjennelse. Samarbeid og involvering av barnehager, skoler, SFO og HIPPT. Informasjon på ledermøter. Samarbeidsmøter mellom Barn og familie og HIPPT på ledernivå. Samarbeid mellom Oppvekst og Helse- og omsorg på systemnivå Temadager for informasjon, inspirasjon og læring Underveis i planprosessen vil det bli arrangert temadager for informasjon, inspirasjon og læring. Se vedlegg nr Milepæler og framdriftsplan Se også framdriftsplan for kommunedelplan for helse- og omsorg. Vedlegg nr. 4. Milepæler: Aktiviteter: Dato: 1. Forslag til planprogram er Forslag til planprogram er utarbeidet og godkjent godkjent gjennom innspill fra styringsgruppa og Driftsutvalget. 2. Offentlig ettersyn Annonsering i HA Annonsering i Stangeavisa Informasjon er iversatt Informasjon ved fulldistribusjon av Stangeavisa Informasjon på nett Mars 2014 Nyhetsbrev sendes ut Mars Planprogram godkjent Høringsfrist for forslag til planprogram Forslag til planprogram sendes Driftsutvalget Planprogram godkjennes i Driftsutvalget Utredninger er gjennomført Folkehelse og forebyggende arbeid for barn og unge 2013 Utredning av helse- og omsorg 6. Planprosessen er i gang Prosjektgruppa er etablert Mars 2014 Arbeidsgrupper er i gang Mars 2014 KICK - OFF for alle arbeidsgruppene, prosjektgruppa Juni 2014 og styringsgruppa Kafédialog for samkjøring av prosesser Sept 2014 Statusrapportering til Driftsutvalget Medvirkning er iverksatt Referansegruppe for frivillighet er opprettet Mai 2014 Medvirkning i alle arbeidsgrupper Orientering til FUNKIS RÅDET Orientering til Eldrerådet Temamøter og folkemøter Sept - okt.14 Fortsetter på neste side. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 15
16 8. Kommunedelplan for helseog omsorg er ferdigstilt, godkjent og tatt i bruk Skriveperiode oktober januar 2015 Jan 2015 Status og foreløpig forslag til drøfting i Driftsutvalget Fortsettelse skriveprosess gangs behandling i Driftsutvalget Offentlig ettersyn/høring gangs behandling i Driftsutvalget Godkjenning i Formannskapet Endelig behandling i kommunestyret Planen er tatt i bruk Juni 2015 Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 16
17 Vedlegg 1. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 17
18 Vedlegg 2. Oversikt over interessenter og medvirkning Tema Interessenter / deltakere Ideer til medvirkning og arenaer Prosjektgruppe Innbyggere i Stange kommune generelt, brukere og Nyhetsbrev sendes ut jevnlig pårørende spesielt. Informasjon og innspill på nett Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (FUNKIS) Framlegg og drøfting på møter Eldrerådet Samarbeide om å arrangere temamøter, Internasjonalt råd gjestebud etc. Referansegruppe for frivillighet Referansegruppe for frivillighet Frivillige organisasjoner Skape engasjement for fremtidens helse- og Etablere en gruppe bestående av rep fra FUNKIS- og omsorg og få innspill til samarbeid og frivillighet Eldrerådet, Røde Kors, Pensjonister, Østgård, Home Start, Arrangere folkemøte/gjestebud Frivilligsentralen, Livslystkafé Temamøter på Østgård Barn og unge Foreldre generelt Samarbeid mellom Oppvekst og Helse- og Foreldreforeninger omsorg på systemnivå. Kommunalt foreldreutvalg KFU Skoler og barnehager Psykisk helse og rus Brukere og pårørende Fagrådsmøtene Foreldre, FAU, KFU Samarbeidsmøter med brukerorganisasjonene Fagrådet for rus- og psykisk helsearbeid Mental Helse Mental Helse Ungdom Landsforeningen for pårørende (LPP) Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) ADHD foreningen Habilitering Brukere og pårørende ADHD foreningen Foreldreforening NFU Rehabilitering Brukere og pårørende Rehabiliteringsforum Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (FUNKIS) Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 18
19 Kognitiv svikt og demens Nasjonalforeningen for folkehelse Møter i samarbeid med Nasjonalforeningen Pårørendeforeninger Behandling Kreftforeningen Møter i samarbeid med Kreftforeningen LHL Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (FUNKIS) Omsorg Brukere og pårørende Sykehjemsråd og "husmøter" Venneforeninger Læring og mestring Innbyggere Referansegruppe for frivillighet Temamøter, folkemøter etc Stabs- og støttefunksjoner Alle virksomhetene Politikere Innbyggere med behov for helse- og omsorgstjenester Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 19
20 Vedlegg 3 Oversikt over temadager for informasjon, inspirasjon og læring Tema Målgruppe Tidspunkt Ansvar Informasjon om utredning og planarbeid Alle ansatte Tove Nordli Selnes SLT (Samordning av lokale, SLT gruppa Else Bjørke, Kårhild HL, Jim Roger kriminalitetsforebyggende tiltak) Ansatte som jobber med ungdom Lillemo Seminar om samarbeid, rus- og psykisk helse Dialogkonferanse "Bruker spør bruker" Alle som er opptatt av psykisk helse og rus Mari Skaven Seierstad og Kårhild Husom Løken God kvalitet og etisk bevissthet i alt vi gjør Etikkdag med forestillingen "Torbjørn" Hanne Norum Hollekim Riktig tjeneste til riktig innbygger til riktig Tove/Kårhild tid Temadag om psykososialt krisearbeid Rus- og psykisk helse Mari Skaven Seierstad i Alle som er involvert i psykososialt krisearbeid samarbeid med Samfunnsmedisinsk enhet. "Samarbeid i lys eller lys av taushetsplikten". Ansatte i Helse- og omsorg, Kultur og Kårhild Husom Løken Temadag med Rikke Lassen fritid og skoler og barnehager KICK-OFF for alle arbeidsgruppene Alle som deltar i arbeidsgrupper og prosjektgruppe Juni 2014 Tove Nordli Selnes og Kårhild Husom Løken Helse- og omsorgsmøtet Temadag om aktivitet og arbeid Psykisk helse og rus Kårhild HL i samarbeid med NAV Samarbeid med Sagatun Brukerstyrt Senter Habilitering Lytte til og lære av dem som har positive Rehabilitering erfaringer med utdanning og/eller arbeid Behandling Lage "løyper" for god praksis Læring og mestring Samarbeid med brukere, pårørende og frivillige Alle Kårhild HL Livslystkafé med Trulte Konsmo Folkehelse i alle livsfaser Arrangeres i samarbeid med Hedmark Fylkeskommune og Samfunnsmedisinsk enhet Alle Kårhild HL Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 20
21 Psykisk helse og rus Alle Kårhild HL Et liv jeg ikke valgte - om unge uføre Barn og unge Kårhild Husom Løken og Venke «En vanskelig start. Om tidlig innsats og tverretatlig Habilitering Nystuen samarbeid for å forebygge ung uførhet», Psykisk helse og rus Samarbeid med Oppvekst Aktiv omsorg Omsorg Hanne Norum Hollekim Behandling Kognitiv svikt og demens Hverdagsmestring/Hjemmerehabilitering Rehabilitering Mari SS Omsorg Rehabiliteringsforum Mangfoldskompetanse Alle Administrasjonen Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 21
22 Vedlegg 4. Framdriftsplan for kommunedelplan for helse- og omsorg Aktivitet Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Fase 1. Oppstart av planprogram 1. Styringsgruppe i drift 2. Skisse til planprogram 3. Behandling i Driftsutvalget 4. Offentlig ettersyn i 6 uker 5. Fastsette planprogram 6. Informasjon 7. Orientering til kommunestyre Fase 2. Utredninger 1. Forebyggende arbeid Helse- og omsorg Fase 3. Arbeidsprosess 1. Prosjektgruppe i gang 2. Arbeidsgrupper i gang 3. Samkjøring av arbeidet 4. Kafédialog 5. Info- og temamøter/dager 6. Medvirkning Fase 4. Ferdigstille planen 1. Utarbeide forslag 2. Behandling i Driftsutvalget 3. Offentlig ettersyn i 6 uker 6. Behandling i formannskapet 7. Behandling kommunestyret 8. Kommunedelplan godkjent Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 22
23 Møtedatoer Møtedatoer: Driftsutvalget Styringsgruppe Kommunestyret Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert Side 23
Nyhetsbrev 1 Kommunedelplan for helse og omsorg
2014 Nyhetsbrev 1 Kommunedelplan for helse og omsorg 2015-2020 Foto: Inger Maren Slagsvold Helsefaglig rådgiver Kårhild Husom Løken. Tlf. 97978456. E-post: karhild.loken@stange.kommune.no 09.04.2014 Oppstart
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/ Saken skal sluttbehandles av:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/280-15 Saken skal sluttbehandles av: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG OMSORG Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan og bygningsloven
DetaljerHøringsutkast til planprogram
Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2020 2032 Høringsutkast til planprogram 1 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planarbeidet... 4 Avgrensning... 4 Behov for utredning...
DetaljerHva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel
Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen
DetaljerKommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister
DetaljerHvorfor og hvordan praktisere brukermedvirkning? Arendalkonferansen 2014
Hvorfor og hvordan praktisere brukermedvirkning? Arendalkonferansen 2014 Kårhild Husom Løken. Helsefaglig rådgiver. Stange kommune. Bjørg Kaspersen. Kursleder Sagatun Brukerstyrt Senter Presentasjon og
DetaljerPLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN
Langsiktig samordnet planlegging og tilstrekkelig kunnskap om utviklingstrekk som påvirker tjenestebehovet, er viktig for å opprettholde og utvikle en trygg og god helse-omsorgstjeneste. Helse og omsorgsplan
DetaljerMOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026
MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS
DetaljerKommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»
DetaljerKommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram
Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerH = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune
H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8
DetaljerSamhandlingsreformen ny helsereform i Norge
Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerHANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016
HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir
DetaljerForslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune
Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3
DetaljerForslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020
Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet
DetaljerKommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene
Høringsutkast Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene 2017 2026 I planstrategi Bodø 2016-2020 beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor.
DetaljerFolkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram
Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020
1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse
DetaljerFolkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune
Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge
DetaljerMed ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012
Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven
Detaljer5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
DetaljerPlanprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd
Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd 2018-2025 Utkast til offentlig høring i perioden 19. april til 31. mai 2017 Planprogram for kommunedelplan for helse, omsorgs og velferdstjenester
DetaljerKommunedelplan. Helse-, omsorgsog sosialtjenestene
Kommunedelplan Helse-, omsorgsog sosialtjenestene 2018 2027 2 Planprogram Kommunedelplan Helse-, omsorgsog sosialtjenestene 2018 2027 I planstrategi Bodø 2016-2020 beskrives flere av utfordringene på helse,
DetaljerPlanprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre
Planprogram for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune 2015 2026 Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre 19.06.14 1 Innhold OM PLANARBEIDET... 2 MÅL FOR PLANARBEIDET... 3 FOKUSOMRÅDER
DetaljerOmstilling 2013 HS-sektoren Kristiansand kommune. OSS møte 06.12.2013 HS-direktør ; Lars Dahlen Rådgiver ; Janne B. Brunborg
Omstilling 2013 HS-sektoren Kristiansand kommune OSS møte 06.12.2013 HS-direktør ; Lars Dahlen Rådgiver ; Janne B. Brunborg 17.12.2013 Bakgrunn 130 Økt etterspørsel/ forventning Off. tjenestetilbud og
DetaljerMØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014
MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET
DetaljerHelse-, omsorgsog sosialtjenestene
Planprogram kommunedelplan for Helse-, omsorgsog sosialtjenestene Vedtatt av Bystyret 30.03.2017 - PS 17/137 Ikke alt i livet kan kureres med en lykkepille 2 Planprogram Kommunedelplan Helse-, omsorgsog
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 13/874-3 G00 DRAMMEN
Notat Til : Bystyrekomiteen helse, sosial og omsorg. Fra : Helse- og sosialdirektør Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/874-3 G00 DRAMMEN 19.09.2013 HELSE, SOSIAL OG OMSORGSPLAN DRAMMEN KOMMUNE
DetaljerFøringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune
Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver
DetaljerKOMMUNAL PLANSTRATEGI Utviklingstrekk utfordringer Planbehov Rulleres hvert 4. år
PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN kortversjon og arbeidsdokument for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel KOMMUNAL PLANSTRATEGI Utviklingstrekk utfordringer Planbehov Rulleres hvert 4. år Kommuneplanens
DetaljerHelhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim
Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Midtre Gauldal kommune Ca. 6400 innbyggere, 1861 km 2 Støren kommunesentrum, og 3 grendesentrum Trondheimsregionen
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027
Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv
DetaljerSamfunnsdel 2014-2024
GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...
DetaljerFra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet
Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Kårhild Husom Løken, Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune/leder for styringsgruppa i K8 Gardermoen 12.09.12 Effektiviseringsnettverkene
DetaljerForslag til planprogram
Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 17/1287 SAMLET SAKSFRAMSTILLING KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG OMSORG 2017-2027 Saksbehandler: Kristen Rusaanes Arkiv: 144 F Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/18 Fagutvalg for helse og omsorg
DetaljerPlanprogram for revidering av. plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017. Smøla kommune. - Øy i et hav av muligheter
Planprogram for revidering av plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017 Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter Innhold 1. Innledning... 3 2. Generelt om planprogrammet... 4 2.1 Om planprogrammet...
DetaljerHovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram
Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3
DetaljerKommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.
Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional
DetaljerKOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:
Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og
DetaljerRådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.
Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik
DetaljerKommunedelplan helse- og omsorg Utkast planprogram
Kommunedelplan helse- og omsorg 2018 2030 Utkast planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Befolkning og demografi... 3 2.1 Dagens aldersfordeling... 3 2.2 Framskriving av befolkningen... 3 3. Planens
DetaljerMelding om oppstart av arbeid med kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene og høring av planprogram.
Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.10.2016 68613/2016 2015/427 144 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet 21.11.2016 Råd for funksjonshemmede 17.11.2016 Ruspolitisk
DetaljerPLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE. Planperioden Fotograf: Christine Berger
PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE Planperioden 2020-2023 Fotograf: Christine Berger Høringsforslag 01.04.2019 Innholdsfortegnelse Innledning.. 3 Formålet med planarbeidet
DetaljerTrysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016
DetaljerSamhandling for et friskere Norge
Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere
DetaljerSamlet saksfremstilling
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010
DetaljerBø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram
Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...
Detaljer- «Det kommunale ståsted i forhold til frivillig arbeid» Kort om status Åfjord kommune
- «Det kommunale ståsted i forhold til frivillig arbeid» Kort om status Åfjord kommune Offentlig Privat Frivillig sektor «Den raskeste måten å skape forbedringer på i et nærmiljø er å spre god praksis
DetaljerKommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle
Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering
DetaljerInformasjonshefte om støttekontakttjenesten
Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning
DetaljerHandlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser
Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Rullering 2015-2016 Vedtatt av bydelsutvalget 11.02.2016 1 Forsidemotiv: Utsnitt av Byrådets overordnede handlingsplan 2 Innhold Handlingsplanens bakgrunn...
DetaljerSamhandlingsreformen -
Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten
DetaljerSTRATEGIPLAN 2014-2017
STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9
DetaljerFokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Håkon Kolden Arkiv: / Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håkon Kolden Arkiv: 144 19/4990-5 Dato: 19.09.2019 Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Kommunestyret 26.09.2019 KS-/ Formannskapet 24.09.2019 FS-/
DetaljerSt. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.
St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan
DetaljerSosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale
DetaljerKoblingen folkehelse planlegging
Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland
DetaljerØrland kommune - mellom himmel og hav
Ørland kommune - mellom himmel og hav refleksjoner fra en kommunal folkehelsekoordinator.. Hva gjør en kommunal folkehelsekoordinator i Ørland kommune? Skriver langsiktige overordnede planer og konkrete
DetaljerPROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS
DetaljerOMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE
Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene
Detaljer1. Innledning. 2. Bakgrunn
Dette planprogrammet for Strategisk kommuneplan m/planstrategi er kun en idéskisse til Tana kommune som et del II i prosjektet «Fra plan til handling» hvor Tana kommune er pilotkommune. Skal denne idéskissen
Detaljer29.01.2014 2013/8749-4
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for
DetaljerPlanprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019
Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4
DetaljerHSO plan Rådet for funksjonshemmede
HSO plan 2015-2018 Rådet for funksjonshemmede 04.09.2014 15.09.2014 Mål for Helse, Sosial og Omsorg (HSO) Bystrategien LIVSKVALITET OG MESTRING (P05) Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende
DetaljerRegional plan for folkehelse i Telemark.
Regional plan for folkehelse i Telemark Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering Oversikt Tiltak Planstrategi Her er vi nå Fastsette mål i plan Organisering Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgruppe
DetaljerBoligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15
Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold
DetaljerVerdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030
Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre
DetaljerHar vi helhetlige tjenester..
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling
DetaljerHandlingsprogram 2014-2015
Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1
DetaljerFOLKEHELSE I PLANARBEID. Prosess, muligheter og utfordringer. Karin Hætta, stabsleder Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune
FOLKEHELSE I PLANARBEID Prosess, muligheter og utfordringer Karin Hætta, stabsleder Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune FOLKEHELSELOVEN - UTDRAG Formålet: bidra til en samfunnsutvikling som fremmer
DetaljerForslag til planprogram
Forslag til planprogram Kommunedelplan helse og velferd 15-6 Fredrikstad - hvor for alle! Saksnr. 14/78 Dok 4 Løpenr 1646/14 Sb: Torhild Spernæs Dato: 11.3.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1
DetaljerVedtatt av/i: xx.xx.xxx
Sør-Varanger kommune Vedtatt av/i: xx.xx.xxx Forslag oppstart planprogram for 2018 - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Innhold 1. Innledning og bakgrunn...3 2. Planbehov... 4 2.1 Målsettinger...
DetaljerRegionalplan for folkehelse 2013-2017
Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke
DetaljerNesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen
Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen KST 30.05.13 Innhold 1 Bakgrunn...2 2 Forutsetninger for planarbeidet...2 2.1 Nasjonale føringer...2 2.2 Regionale føringer...2 2.3 Kommunale føringer...2
DetaljerPlanprogram. Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
DetaljerFolkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg
Hadsel kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 18/01551-1 Arkivkode Saksbehandler Øyvind Bjerke Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2018 69/18 2 Hovedutvalg Oppvekst 13.06.2018 9/18 3 Hovedutvalg
DetaljerFagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv
Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er
DetaljerKommunedelplan for helse og omsorg - handlingsdel. Rådmannens forslag FS FS KS
2018-2021 Forord Overordna mål for denne planen: Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Handlingsdelen til kommunedelplanen beskriver strategier og tiltak som skal gjennomføres de 4 påfølgende årene. Kommunedelplan
DetaljerForslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune
Forslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2017-2021» Søndre Land kommune Innhold 1.0 Bakgrunn... 3 2.0 Formål og innhold... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Innhold... 3 2.3 Målgrupper...
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerRehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020
Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling
DetaljerSaksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
DetaljerTemaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!
Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig
DetaljerJevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT
Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål
DetaljerSeminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har
Detaljer"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter
Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino
DetaljerPlanprogram Habilitering / rehabilitering Sortland kommune. Utkast til høring
Planprogram Habilitering / rehabilitering Sortland kommune Utkast til høring Høringsfrist 8.februar 2019 Innledning... 2 1.1 Formål med planarbeidet... 2 1.2 Vedtak om planarbeid... 2 1.3 Presisering og
DetaljerTrøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid
Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid Professor Monica Lillefjell, NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Senter for helsefremmende forskning,
DetaljerHverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten
Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare
DetaljerSamhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær
Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt
DetaljerHelse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp
Namsos kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe: 2014/7608-1 Saksbehandler: Eva Fiskum Saksframlegg Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos
Detaljer