Trondheim kommunerevisjon. Rapport 12/2014-F Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trondheim kommunerevisjon. Rapport 12/2014-F Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen"

Transkript

1 Trondheim kommunerevisjon Rapport 12/2014-F Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

2 Forord Trondheim kommunerevisjon oppsummerer med denne rapporten resultatene fra forvaltningsrevisjonen spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Arbeidet med prosjektet har pågått i perioden februar til juli Rådmannen har hatt rapporten til verifisering og høring i juni og juli Arbeidet er utført av Roald Elvegård (prosjektleder), Kathrine Moen Bratteng og Thomas Furunes. Trondheim, 14. juli 2014 Per Olav Nilsen revisjonsdirektør Roald Elvegård forvaltningsrevisor

3 Sammendrag Ifølge opplæringsloven 5-7 har barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, rett til slik hjelp. Hjelpen kan for eksempel omfatte veiledning av personalet, foreldrerådgivning, styrket bemanning i barnehagen og direkte hjelp og tiltak overfor barnet som, trenings- og stimuleringstiltak, språk- og begrepstrening, sansestimulering, atferdstrening, sosial trening og tegn til tale. 1 Hovedformålet med spesialpedagogisk hjelp er å forbedre barnets forutsetninger for å begynne på skolen. 2 Tidlig innsats i starten av barnets leveår og når utfordringer oppstår, vil kunne forebygge problemer for barna gjennom livet. 3 Denne forvaltningsrevisjonen har to problemstillinger: 1. I hvilken grad sikrer kommunen at barn får spesialpedagogisk hjelp? 2. Mottar barn med vedtak om spesialpedagogiske hjelp et tilfredsstillende tilbud? Vi har benyttet intervju, mappe- og dokumentgjennomgang for å besvare problemstillingene i forvaltningsrevisjonen. Undersøkelsen er avgrenset til spesialpedagogisk hjelp i de kommunale barnehagene i bydelene Østbyen og Lerkendal. Sikrer kommunen at barn får spesialpedagogisk hjelp? Rådmannen har iverksatt flere tiltak for å sikre at barnehagene avdekker behov for spesialpedagogisk hjelp på et tidlig tidspunkt. Revisjonen understreker imidlertid at Oppvekstkontoret ikke har kvalitetssikret barnehagenes arbeid med individuell opplæringsplan og halvårsrapporter gjennom regelmessig tilsyn slik rutinene i spesialpedagogisk håndbok tilsier. Undersøkelsen viser at barnehagene har rutiner, systemer og tiltak som kan bidra til at de tidlig avdekker behov for spesialpedagogisk hjelp. Mange av barnehagene deltar i ulike prosjekter og alle har foreldresamtaler og ulike møter i enheten hvor barns utvikling og trivsel drøftes. Undersøkelsen har vist at barnehagene kartlegger og observerer barna mer inngående dersom de er bekymret for barnet, og iverksetter tiltak på bakgrunn av det. Barnehagene drøfter saken med PPtjenesten i fagteam ved behov og før de søker om sakkyndig vurdering. Informantene i barnehagene mener at de har god kompetanse på området, men undersøkelsen viser at noen barnehager mangler kompetanse på enkelte kartleggings- og tiltaksmetoder. Revisjonen er kritisk til at det er lang saksbehandlingstid for både sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og individuell opplæringsplan. Dette kan svekke kommunens satsing på tidlig innsats. De fleste barnehagene dokumenterer barnas utvikling og trivsel. En av barnehagene i utvalget vårt dokumenterer kun utvikling og trivsel for barn med spesielle behov og ikke for de øvrige barna. Enkelte mapper for barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp mangler dokumenter, for eksempel pedagogisk rapport. Rådmannen bør klargjøre hva som er tilstrekkelig dokumentasjon, og videre sikre at dette etterleves. Videre viser undersøkelsen flere tilfeller der barnets arkivmappe ikke overføres når barnet bytter barnehage. Rådmannen bør tydeliggjøre rutinene og sikre at barnehagene overfører mappene dersom foreldrene gir sin samtykke til dette. 1 Veileder om spesialpedagogisk hjelp (s. 12) og Meld. St. 18 Læring og fellesskap (s. 26). 2 Meld. St. 18 Læring og fellesskap (s. 66). 3 Opplæringslova 1 3, veileder om spesialpedagogisk hjelp (s. 10), Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap (s. 27, 65-66), St. meld. nr. 30 ( ), Kultur for læring og spesialpedagogisk håndbok

4 Mottar barn et tilfredsstillende spesialpedagogisk tilbud? Revisjonen er tilfreds med at barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp får det antall timer som angis i sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket. De fleste informantene i barnehagene og PPtjenesten opplever imidlertid at samordning ofte medfører at barna får et dårligere tilbud. Vi mener at rådmannen bør gjennomgå kommunens praksis med samordning. Flere barnehager mener de ikke får tildelt tilstrekkelig ressurser for barn med særskilte behov og bruker derfor av eget budsjett for å gi disse barna et tilfredsstillende tilbud. Revisjonen mener rådmannen bør undersøke denne problemstillingen. Barnehagene skal ha tilstrekkelige ressurser til spesialpedagogisk hjelp. Undersøkelsen viser at barnehagene tilbyr foreldrerådgivning, at de utarbeider IOP og i stor grad evaluerer tilbudet. De individuelle opplæringsplanene omtaler læringsmål, innhold i det som skal læres og hvordan arbeidet skal gjennomføres og organiseres. Evalueringene vurderer imidlertid i liten grad om det fortsatt er behov for spesialpedagogisk hjelp, slik retningslinjene i spesialpedagogisk håndbok krever. Malene for halvårsevaluering inneholder ikke et slikt krav. Rådmannen bør sørge for at det er samsvar mellom retningslinjer og maler. Konklusjon Barnehagene har rutiner, systemer og tiltak som bidrar til å sikre at barna får spesialpedagogisk hjelp på et tidlig tidspunkt. De kartlegger og observerer barna og iverksetter tiltak ved bekymring. Det er lang saksbehandlingstid for både sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og individuell opplæringsplan. Dette kan svekke kommunens satsing på tidlig innsats. De fleste barnehagene dokumenterer barnas utvikling og trivsel, men graden av dokumentasjon varierer. Rådmannen bør klargjøre hva som er tilstrekkelig dokumentasjon, og videre sikre at dette etterleves. Ved flere tilfeller overføres ikke mappen når barnet bytter barnehage. Rådmannen bør tydeliggjøre og sikre at rutinene etterleves. Barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp får det antall timer som angis i sakkyndig vurdering og i enkeltvedtaket. De fleste informantene i barnehagene og PP-tjenesten opplever imidlertid at samordning ofte medfører at barna får et dårligere tilbud. Rådmannen bør gjennomgå kommunens praksis med samordning. Barnehagene tilbyr foreldrerådgivning, utarbeider individuell opplæringsplan og evaluerer tilbudet. Evalueringene vurderer imidlertid i liten grad om det fortsatt er behov for spesialpedagogisk hjelp, slik retningslinjene i spesialpedagogisk håndbok krever. Malene for halvårsevaluering inneholder ikke et slikt krav. Rådmannen bør sørge for at det er samsvar mellom retningslinjer og maler.

5 Innhold 1 Innledning Problemstillinger og avgrensning Organisering og saksgang Metode Revisjonskriterier Sikrer kommunen at barn får spesialpedagogisk hjelp? Revisjonskriterier Omfanget av den spesialpedagogiske hjelpen Rådmannens overordnede arbeid Forebyggende arbeid Avdekking av behov og tidlig innsats Kompetanse innen kartlegging og tiltaksmetoder Saksbehandlingstid Overgang mellom barnehager Dokumentasjon Vurderinger Mottar barn et tilfredsstillende spesialpedagogisk tilbud? Revisjonskriterier Samsvar mellom sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og faktisk tilbud Foreldrerådgiving Individuell opplæringsplan Evaluering Vurderinger Konklusjon I hvilken grad sikrer kommunen at barn får spesialpedagogisk hjelp? Mottar barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp et tilfredsstillende tilbud? Rådmannens høringsuttalelse Litteraturliste Vedlegg Tabeller og figurer

6 6 Innledning Problemstillinger og avgrensning 1 Innledning Denne forvaltningsrevisjonen om spesialpedagogisk hjelp i Trondheim kommune ble bestilt av Kontrollkomiteen i møte den 25. november Ifølge opplæringsloven 5-7 har barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, rett til slik hjelp. Retten til spesialpedagogisk hjelp må vurderes på et selvstendig grunnlag, uavhengig av den generelle tilretteleggingen i barnehagen. 4 Hovedformålet med spesialpedagogisk hjelp er å forbedre barnets forutsetninger for å begynne på skolen og kan omfatte et bredt spekter av hjelpetiltak. 5 Hjelpen kan for eksempel omfatte veiledning av personalet, foreldrerådgivning, styrket bemanning i barnehagen og direkte hjelp og tiltak overfor barnet som, trenings- og stimuleringstiltak, språk- og begrepstrening, sansestimulering, atferdstrening, sosial trening og tegn til tale. 6 Hjelpen skal være tilgjengelig uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke, og kan organiseres som eget tiltak eller knyttes til en barnehage, skole, PP-tjenesten 7 eller sosiale og medisinske institusjoner. Det avgjørende er hvilket behov det enkelte barnet har. Det er ingen nedre aldersgrense for å sette inn tiltak. 8 Tidlig innsats i starten av barnets leveår og når utfordringer oppstår, vil kunne forebygge problemer for barna gjennom livet. Spesialpedagogisk hjelp vil kunne være et viktig tiltak for å forebygge og redusere problemer og sikre læring og utvikling hos barna. Behovet for spesialundervisning i skolen blir redusert hvis barna har fått et pedagogisk tilbud før skolestart. 9 Det er vanlig å skille mellom allmennpedagogisk hjelp, som er tiltak som rettes mot hele barnegruppen, og spesialpedagogisk hjelp, som tar sikte på å hjelpe et barn for å bedre hans/hennes lærevansker eller manglende/sen utvikling. 10 Barnehagen skal jobbe forebyggende og legge til rette for gode utviklingsmuligheter for barnet innenfor det allmennpedagogiske tilbudet for å forhindre at barn utvikler problemer eller behov for spesialpedagogisk hjelp Problemstillinger og avgrensning Revisjonen belyser følgende problemstillinger: 1. I hvilken grad sikrer kommunen at barn får spesialpedagogisk hjelp? 2. Mottar barn med vedtak om spesialpedagogiske hjelp et tilfredsstillende tilbud? Undersøkelsen er avgrenset til spesialpedagogisk hjelp i de kommunale barnehagene i bydelene Østbyen og Lerkendal. 1.2 Organisering og saksgang De fire bydelene i Trondheim kommune har hver sin barne- og familietjeneste (BFT) som er inndelt i fagteam for barnevern, helsestasjon, skolehelsetjeneste og PPT med tilhørende fagleder. Hver bydel har dermed en egen PP-tjeneste som også er organisert under BFT. Tidligere hadde Trondheim 4 Veileder om spesialpedagogisk hjelp (s. 9). 5 Meld. St. 18 Læring og fellesskap (s. 66). 6 Veileder om spesialpedagogisk hjelp (s. 12) og Meld. St. 18 Læring og fellesskap (s. 26). 7 Pedagogisk-psykologisk tjeneste, ofte forkortet PPT eller PP-tjenesten. Blir nærmere omtalt i kapittel Meld. St. 18 Læring og fellesskap (s. 66), veileder til spesialpedagogisk hjelp og opplæringslova Opplæringslova 1 3, veileder om spesialpedagogisk hjelp (s. 10), Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap (s. 27, 65-66), St. meld. nr. 30 ( ), Kultur for læring og spesialpedagogisk håndbok 10 Veileder om spesialpedagogisk hjelp (s. 12). 11 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage, Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap og St.meld. nr. 16 ( ) Kultur for læring.

7 Innledning Organisering og saksgang 7 kommune en organisering hvor hver bydel hadde én forvaltningsenhet og én tiltaksenhet, men fra 1. oktober 2013 ble BFT Tiltak og BFT Forvaltning slått sammen til én enhet med en felles enhetsleder i de fire bydelene. Pedagogisk-psykologisk tjeneste, ofte forkortet PPT eller PP-tjenesten, skal hjelpe barn, ungdom eller voksne som har en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon. PP-tjenesten har to arbeidsoppgaver. For det første skal PP-tjenesten utarbeide en sakkyndig vurdering som skal være rådgivende når barnehagen skal fatte enkeltvedtak 12 om spesialpedagogisk hjelp. Sakkyndig vurdering skal vise om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, og hvilket tilbud som bør gis. 13 Som regel er sakkyndig vurdering basert på utredning fra PP-tjenesten selv, barnehagen eller andre samarbeidsparter slik som barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Utredning fra PPT kan for eksempel bestå av en språktest. For det andre skal PP-tjenesten bistå barnehagene i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge tilbudet for barn med særlige behov. Sistnevnte betegnes ofte som PP-tjenestens systemrettede og forebyggende arbeid. 14 Tidligere hadde PPT Tiltak hovedansvaret for PP-tjenestens forebyggende arbeid ute i barnehagene og for utredning og tester av det enkelte barn, mens PPT Forvaltning utarbeidet sakkyndig vurdering. Nå gjennomfører stort sett alle ansatte i PP-tjenesten begge oppgavene og har ansvar for hele saksbehandlingskjeden. Den som utarbeider sakkyndig vurdering i dag, har dermed møtt barnet og foreldre og vært i barnehagen. 15 Figur 1 nedenfor viser saksgangen for barn med særskilte behov i Trondheim kommune. Saksgangen starter gjerne med at ansatte observerer og uttrykker bekymring for barnet, eller at foreldre tar opp en bekymring med barnehagen. Det skal være tett foreldresamarbeid i alle faser av arbeidet. Barnehagen skal drøfte bekymringen internt, observere og kartlegge barnet nærmere og iverksette tiltak innenfor det allmennpedagogiske arbeidet. Ved fortsatt bekymring skal saken tas opp med PPtjenesten i fagteam, som er faste samarbeidsmøter mellom barnehagene og BFT. 16 Fagteamet skal vurdere om barnet får eller kan få et tilfredsstillende tilbud innenfor det allmennpedagogiske tilbudet, eller om saken bør oversendes til PP-tjenesten for utredning og/eller sakkyndig vurdering. 17 Hvis det konkluderes med at barnet trenger spesialpedagogisk hjelp, skal barnehagen skrive en pedagogisk rapport som skal legges ved en søknad om sakkyndig vurdering (tilmelding). 18 Foreldre kan på eget initiativ be PP-tjenesten om en sakkyndig vurdering eller utredning. Basert på den sakkyndige vurderingen skal barnehagen fatte et enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Ifølge rådmannen skal enkeltvedtaket fattes innen tre uker etter at sakkyndig vurdering er 19 mottatt. Vedtaket kan fastslå at barnet kan hjelpes innenfor det allmennpedagogiske tilbudet eller at barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp. Hvis konklusjonen er at barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, skal barnehagen søke Oppvekstkontoret om midler til dette. I meldingen til Oppvekstkontoret skal barnehagen gjøre rede for tiltak og organisering av tilbudet, angi ressursbehov og vurdere om tilbudet kan samordnes med andre barn som har vedtak om 12 Enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. 13 Opplæringslova Opplæringslova 5-6, veileder om spesialpedagogisk hjelp (s. 55), Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage (s ) og Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. 15 Kilde: Intervju med PPT (PPT Østbyen og PPT Lerkendal) og en av barnehagene. 16 Barnehagen skal alltid drøfte saken med PPT i fagteam før de søker om utredning eller sakkyndig vurdering. 17 Etter utredningen kan barnehagen gi tiltak innen det ordinære eller be om sakkyndig vurdering. Barnehagen kan be om sakkyndig vurdering direkte hvis de er sikre på at barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp. 18 Den pedagogiske rapporten skal beskrive barnets styrker og utfordringer og hvilke tiltak barnehagen har iverksatt. Foreldre skal underskrive søknaden (tilmeldingsskjema) og være kjent med innholdet i den pedagogiske rapporten. Dato for drøfting i fagteam skal fremkomme i søknadsskjemaet. 19 Vedtaket sendes til foreldrene med kopi til Oppvekstkontoret.

8 8 Innledning Organisering og saksgang spesialpedagogisk hjelp. Oppvekstkontoret skal så vurdere søknaden, blant annet om hjelpen kan samordnes med bistanden til andre barn, og tildeler spesialpedagogiske midler til barnehagen. Deretter skal barnehagen utarbeide en individuell opplæringsplan, iverksette de planlagte tiltakene og senere evaluere tilbudet. Figur 1 Saksgang for spesialpedagogisk hjelp i Trondheim kommune Kilde: Figuren er utarbeidet av revisjonen på bakgrunn av Veileder om spesialpedagogisk hjelp, spesialpedagogisk håndbok og opplysninger fra rådmannen.

9 Innledning Metode 9 Barnehagene kan også søke Oppvekstkontoret om ressurser etter barnehageloven til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne. 20 Dette kan for eksempel være barn som trenger diabetessprøyter, bistand til sondemating eller lignende. Tiltak kan være fysisk tilrettelegging, støydemping, kompetanseheving for ansatte med mer. Tidligere var slike ressurser et statlig øremerket tilskudd, men inngår nå i rammefinansieringen til kommunen. Slik hjelp krever ikke sakkyndig vurdering. Bystyret vedtok i følgende kriterier for tildeling av slike ressurser: a) Svært syke barn, b) Barn med sakkyndig vurdering som trenger ekstra stell og særlig tilsyn, c) Barn med store atferdsavvik, d) Barn som deltar i gruppeaktiviteter basert på effektevaluerte metoder. Flere barn har store utfordringer og får ressurser etter både opplæringsloven (spesialpedagogisk hjelp) og barnehageloven (tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne). Barnehagene får tildelt ressurser fra Oppvekstkontoret etter begge lovverkene fortløpende gjennom året etter hvert som de søker om dette. 1.3 Metode Vi har benyttet intervju, mappe- og dokumentgjennomgang for å besvare problemstillingene i forvaltningsrevisjonen. Alle referat fra intervju er verifisert. Vi har tatt utgangspunkt i syv barnehager i to bydeler (fire barnehager i Østbyen og tre barnehager i Lerkendal). Med bakgrunn i opplysninger fra rådmannen har vi foretatt et tilfeldig utvalg av barnehager som har få og noen barnehager som har flere barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp. I hver barnehage har vi hatt to gruppeintervjuer: ett intervju med to vanlige ansatte og ett intervju med enhetsleder og spesialpedagog/fagleder med hovedansvar for det spesialpedagogiske arbeidet. Vi har også hatt to gruppeintervju med PP-tjenesten i de to bydelene. Det er også foretatt intervju med ansatte i fagstaben og ved Oppvekstkontoret. Videre har vi undersøkt mappene til et utvalg barn i de syv barnehagene. Totalt har vi gjennomgått 14 mapper som tilhører barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp og 22 mapper som tilhører barn uten et slikt vedtak. En av barnehagene hadde ingen barn med vedtak da vi undersøkte mappene, og hadde ikke hatt det på to år. De hadde imidlertid en sak som var tilmeldt til sakkyndig vurdering. Tabell 1 nedenfor gir en oversikt over hvilke barnehager og arkivmapper vi har undersøkt. I hver barnehage gjennomgikk vi to mapper som tilhørte barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp (tre mapper i en av barnehagene) og to til fem tilfeldig valgte mapper som tilhører barn som ikke har vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Hvis enheten hadde flere barn med vedtak, valgte vi mappene som tilhørte huset/barnehagen 22 vi var på eller valgte bort mappene hvor barnet nylig hadde fått vedtak om spesialpedagogisk hjelp. I tillegg plukket vi ut femten mapper som tilhører barn som har kommet flyttende til barnehagen fra en annen barnehage. Vi registrerte bruk av kartleggingsverktøyer, dokumentasjon av trivsel og utvikling (for eksempel referat fra foreldresamtaler og observasjonsnotater), iverksatte tiltak, foreldrerådgivning, individuell opplæringsplan og evalueringer. Vi registrerte også hvordan saksgangen hadde vært, og noterte tidspunkt for tilmelding, sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Vi gikk også gjennom ukeplaner/oversikter over faktisk tilbud til barna. 20 Disse midlene søkes er etter barnehageloven 13, mens midlene etter spesialpedagogisk hjelp søker etter opplæringsloven Sak 07/ Kun én av enhetene bestod av bare ett hus/barnehage.

10 10 Innledning Revisjonskriterier Tabell 1 Oversikt over barnehager og arkivmapper som er gjennomgått i prosjektet Antall mapper med vedtak 23 Antall mapper med tilmelding, der vedtak ikke er fattet Antall overgangsmapper 24 eller vanlige 25 Totalt antall mapper mapper Sentrum barnehager 2 2 Flatåsen barnehager Kuhaugen barnehager Jakobsli barnehager Blakli barnehager Ladestien barnehager Nidarvoll/Sunnland barnehager I alt Videre har vi gjennomgått statistikk og ulike dokumenter, blant annet økonomiplan, kommunale retningslinjer og politiske saker i bystyret og formannskapet. For å besvare problemstillingene om den spesialpedagogiske hjelpen har vi stilt spørsmål om det forebyggende og allmennpedagogiske arbeidet i barnehagene. Vi har imidlertid ikke gått i dybden eller vurdert dette arbeidet. Hovedfokuset i denne revisjonen har vært på den spesialpedagogiske hjelpen. 1.4 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene 26 er basert på opplæringsloven, barnehageloven, rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen, veileder om språk i barnehagen, veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, Meld. St. 18 ( ), Læring og fellesskap og Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage. Trondheim kommune har utarbeidet ei spesialpedagogisk håndbok hvor oppgavefordelingen og rutinene for spesialpedagogisk hjelp er beskrevet. Revisjonskriteriene blir nærmere spesifisert i starten av kapittel 2 og Med vedtak menes enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. 24 Med overgangsmappe menes arkivmapper som tilhører barn som har kommet fra en annen barnehage. 25 Med vanlige mapper menes arkivmapper der personalet ikke har sett tegn til behov for spesialpedagogisk hjelp. Inkluderer mapper der barnehagen har en viss bekymring/vurderer tiltak for barnet. 26 Revisjonskriterier er en samlebetegnelse for lover, forskrifter, kommunale vedtak og forutsetninger, offentlige føringer, forskning og teori. Revisjonskriteriene danner basis for våre vurderinger og konklusjoner.

11 Sikrer kommunen at barn får spesialpedagogisk hjelp? Revisjonskriterier 11 2 Sikrer kommunen at barn får spesialpedagogisk hjelp? 2.1 Revisjonskriterier Opplæringsloven slår fast at barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. 27 Barnehagen skal tidligst mulig fange opp barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp eller annen tilrettelegging. 28 Barn som skiller seg ut fra sine jevnaldrende på viktige utviklingsområder, eller som av andre årsaker utløser bekymring, skal observeres og kartlegges mer inngående ved bruk av kartleggingsverktøy eller observasjon. 29 Barnehagen bør ha kompetanse på flere observasjons- og kartleggingsverktøy. 30 Dersom observasjon og kartlegging av barna viser at det er nødvendig, skal barnehagen iverksette tiltak. Tiltak skal prøves ut i barnehagen før de søker om sakkyndig vurdering og i påvente av sakkyndig vurdering. 31 PP-tjenesten må gjennomføre sakkyndig vurdering og utredning innen tre måneder fra tilmelding er mottatt. 32 Enkeltvedtak og individuell opplæringsplan skal utarbeides fortløpende, uten opphold. Et skriftlig enkeltvedtak skal fattes umiddelbart etter at sakkyndig vurdering foreligger. 33 Når et barn begynner i en ny barnehage, bør barnehagen overføre barnets saksmappe til den nye barnehagen. Det må fattes et nytt enkeltvedtak når et barn flytter, og styrer i den nye barnehagen har ansvaret for at det blir gjort. 34 Barnehagene bør dokumentere alle barns utvikling og trivsel. 35 Det spesialpedagogiske arbeidet med enkeltbarn skal dokumenteres særskilt Omfanget av den spesialpedagogiske hjelpen De siste årene har flere barn mellom 0-5 år fått spesialpedagogisk hjelp i Trondheim kommune, og økningen er spesielt stor for de yngste barna. 37 I januar 2014 fikk 2,7 prosent av alle barn i kommunal barnehage spesialpedagogisk hjelp i Trondheim. 183 barn i de kommunale barnehagene fikk enkeltvedtak etter opplæringsloven. Det var 35 flere barn enn året før, og økningen var på Opplæringslova Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap (s , 64ff) og St.meld. nr. 16 ( ) og spesialpedagogisk håndbok. 29 Meld. St. 18 Læring og fellesskap (s , 64-66), Meld. St. 24 Framtidens barnehage (s ) og spesialpedagogisk håndbok. 30 Veileder om språk i barnehagen (s. 45). 31 Spesialpedagogisk håndbok, veileder om språk i barnehagen (s ) og Meld. St. 18 Læring og fellesskap. 32 Spesialpedagogisk håndbok, Temaplan for PP-tjenesten 0-16 år , Forvaltningsloven 11 og Veileder om spesialundervisning (s. 66). 33 Forvaltningsloven 11a, veileder om spesialpedagogisk hjelp (s. 66) og spesialpedagogisk håndbok. 34 Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap (s. 28), Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og spesialpedagogisk håndbok. 35 Veileder om språk i barnehagen (s ), forskrift om rammeplan for barnehagen kapittel 4, forskrift om offentlege arkiv og Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage (s ). 36 Spesialpedagogisk håndbok. 37 Kvalitetsmelding for trondheimsbarnehagene 2013 (s. 28).

12 12 Sikrer kommunen at barn får spesialpedagogisk hjelp? Omfanget av den spesialpedagogiske hjelpen uketimer (se Tabell 2 nedenfor). I perioden har det vært en økning på 46 prosent i antall timer spesialpedagogisk hjelp i Trondheim kommune. Tabell 2 Antall og prosentandel barn i kommunal barnehage i Trondheim med vedtak om spesialpedagogisk hjelp og totalt antall timer spesialpedagogisk hjelp i perioden Antall barn med vedtak Andel barn av alle barn i kommunal barnehage Totalt antall timer spesialpedagogisk hjelp Gjennomsnittlig antall timer per barn , , , , , , , , , ,7 Kilde: Oppvekstkontoret På landsbasis for barnehage-/skoleåret fikk totalt 6085 barn under opplæringspliktig alder spesialpedagogisk hjelp. Dette er nesten en dobling av antall barn fra skoleåret , da 3194 barn mottok slik hjelp. 2,2 prosent av alle barn i hele landet som gikk i barnehage i barnehage- /skoleåret spesialpedagogisk hjelp. 39 Tabell 2 viser at tallet for Trondheim kommune ligger på omtrent samme nivå. Ifølge rådmannen er årsakene til økningen i Trondheim kommune trolig sammensatt. 40 Rådmannen mener at barnehagene over tid har fokusert på tidlig innsats, og at personalets kompetanse er høyere. Barn med særlige behov blir dermed oppdaget og tiltak blir satt inn tidligere enn før. 41 Etter rådmannens vurdering er dette en ønsket utvikling. Det foreligger ikke nasjonale tall som viser alder eller kjønnsfordelingen til barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i alderen 0-5 år. De fleste barna som fikk innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp var i alderen 3-6 år. 42 Tall fra Trondheim kommune viser at dobbelt så mange gutter enn jenter hadde vedtak om spesialpedagogisk hjelp i perioden Rådmannen opplyser at tildelinger etter opplæringsloven og barnehageloven øker med barns alder. I tillegg til at barnehagene kan søke om sakkyndig vurdering, kan de også søke om å få barnet ytterligere utredet. Medio november 2013 var totalt 598 barn i barnehagealder tilmeldt PP-tjenesten for sakkyndig vurdering og/eller utredning. 44 Det er to grupper barn som skiller seg ut med stor andel tilmeldte; 191 barn har vansker av språklig art og 132 barn er tilmeldt fordi de har vansker med adferd og samspill med andre barn. 45 Færre barn har fått tildelt midler 46 etter barnehageloven i samme periode (se Tabell 5 i vedlegg). Mens rundt 3 prosent av alle barn i kommunal barnehage i Trondheim fikk tildelt ressurser etter barnehageloven i , fikk 1,9 prosent det i Rådmannen opplyser at enkelte barnehager får støtte etter barnehagelov som kompenserende tiltak i påvente av sakkyndig vurdering. Dette gjelder blant annet Midtbyen som har mange barn som venter på sakkyndig 38 Tallene i Tabell 1 er fra januar/hovedtildelingen hvert år. 39 Rambøll Management (2011) omtalt i NOU 2012:1 Til barnets beste (s. 295). 40 Økonomiplan for (s. 83) og Kvalitetsmelding for trondheimsbarnehagene 2013 (s. 28). 41 Denne forklaringen blir også nevnt i NOU 2012:1 Til barnets beste. 42 Rambøll Management (2011) omtalt i NOU 2012:1 Til barnets beste (s. 295). 43 Se Tabell 10 i vedlegg. 44 Kvalitetsmelding for trondheimsbarnehagene 2013 (s. 28). 45 Foruten dette er det et stort spekter med vansker PP-tjenesten arbeider med. PP-tjenesten bistår også barnehagene med veiledning der enkeltbarn ikke er tilmeldt til PP- tjenesten. 46 Rådmannen presiserer at midlene ikke lengre er øremerket.

13 Sikrer kommunen at barn får spesialpedagogisk hjelp? Rådmannens overordnede arbeid 13 vurdering. Når barnehagen får sakkyndig vurdering, bortfaller støtten etter barnehageloven og erstattes med timer etter opplæringsloven. Mange barn som har store hjelpebehov, får tildelt midler etter både opplæringsloven og barnehageloven. Per januar 2014 fikk rundt 40 prosent av barna som fikk spesialpedagogisk hjelp tildelt ressurser etter både opplæringsloven og barnehageloven (se Tabell 6 i vedlegget). 47 Flest barn (47 prosent) fikk tildelt etter begge lovverk i Heimdal, mens færrest barn fikk det i Lerkendal (32 prosent). 2.3 Rådmannens overordnede arbeid Rådmannen har på overordnet nivå bidratt med ulike tiltak som skal sikre at barn med behov for spesialpedagogisk hjelp, får dette. Blant annet er det utarbeidet en spesialpedagogisk håndbok hvor oppgavefordeling og rutiner for det spesialpedagogiske arbeidet er beskrevet. Håndboka inneholder også en rekke maler og skjema for det spesialpedagogiske arbeidet. Rådmannen oppgir at håndboka skal revideres i I flere saker til formannskapet og bystyret har rådmannen beskrevet det spesialpedagogiske arbeidet, blant annet i Kvalitetsmeldingen for trondheimsbarnehagene I 2008 la rådmannen fram sak om barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne 48 hvor det ble gjort vedtak om etablering av knutepunktbarnehager 49, kvalitetssikring av metoder for tidlig innsats og effektevaluerte metoder og prinsipper for tildeling av spesialpedagogiske ressurser. Ifølge rådmannen er vedtakene i denne saken fulgt opp og gjennomført. Rådmannen har og skal også gjennomføre andre prosjekter og kompetanseheving innenfor både det spesialpedagogiske og allmennpedagogiske området. 50 Rådmannen vil framover ha et særlig fokus på å vurdere hva barnehagene kan gjøre innenfor det ordinære tilbudet før et barn tilmeldes. 51 Innenfor tidlig innsats har rådmannen blant annet satset mye på prosjektet Flerfaglig blikk på barnet, som er nærmere beskrevet ovenfor under PPTs forebyggende arbeid. Tidligere hadde kommunen et prosjekt hvor helsestasjonene samarbeidet med barnehagene om toog fireårshelsekontroll, men prosjektet ble avsluttet 31. desember 2013 etter politisk vedtak 52 i januar Lerkendal bydel ble valgt ut til å fullføre prosjektet for helseundersøkelser blant 2- åringene i bydelen. Rådmannen utarbeider nå en evalueringsrapport som skal bli ferdigstilt i løpet av Et av de foreløpige funnene er at innsatsens hovedmålsetting om tidlig og målrettet hjelp og helseundersøkelser av høyere kvalitet er oppnådd. Evalueringen viser at konsultasjonen har høyere kvalitet når den er gjennomført i samarbeid mellom helsestasjon og barnehage. Ifølge rådmannen 47 Tabellen er basert på januar måned og kan sammenlignes med Tabell 2 og Tabell 5. Antall barn med ressurser etter de to lovverkene varierer imidlertid i løpet av året. Antall barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp øker utover året fram til skolestart i august. 48 Trondheim kommune (2010), Barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne. 49 Knutepunktbarnehagene har spisskompetanse og skal bistå andre barnehager med veiledning, fagdager, kurs og opplæring, blant annet innenfor tema som sosialspektervansker, sansetap og alvorlig syke barn. 50 Blant annet et prosjekt om utvikling av et helhetlig tjenestetilbud innenfor oppvekst og utdanning (Læring og utvikling i fellesskap). 51 Rådmannens arbeid på området, blant annet innen tidlig innsats er nærmere beskrevet i Kvalitetsmelding for trondheimsbarnehagene 2013, økonomiplan og økonomiplan Vedtaket lyder: Bystyret vedtar at to og fireårsundersøkelsene skal ut prosjektperioden kun gjennomføres i barnehagene i en bydel. Rådmannen avgjør selv i tett samarbeid med enhetene og organisasjonene hvilken bydel som skal fullføre prosjektet. Ved endt prosjektperiode vil evalueringen avgjøre om det skal gjennomføres i barnehagene i alle bydelene. Erfaringene skal oppsummeres i en rapport i 2014, og resultatene fra rapporten skal danne grunnlag for eventuell videreføring av prosjektet. Bystyret poengterer at det i videre arbeid rundt organisering av to og fireårskontroll skal samarbeides tett med organisasjonene for utvikling av tilbudet til det beste for barna og foreldre/foresatte. 53

14 14 Sikrer kommunen at barn får spesialpedagogisk hjelp? Forebyggende arbeid hadde barnehagene, foreldre og helsestasjon gode erfaringer med prosjektet. 54 Flere av våre informanter i PPT og barnehagene bekrefter dette. De viser til flere fordeler med prosjektet slik som tidlig avdekking av behov og mener prosjektet ikke burde ha blitt avviklet. Oppvekstkontoret har et særskilt ansvar for å følge opp og veilede barnehagene på det spesialpedagogiske området. Rådmannen og Oppvekstkontoret samarbeider om barnehagebasert vurdering av kvaliteten på barnehagetilbudet, og i dette inngår også det spesialpedagogiske arbeidet. Ifølge spesialpedagogisk håndbok har Oppvekstkontoret ansvaret for å kvalitetssikre barnehagens arbeid med individuell opplæringsplan og halvårsrapporter gjennom regelmessige tilsyn. Det har imidlertid ikke utført noen slike tilsyn. I intervju med revisjonen opplyser rådmannen at Oppvekstkontoret er tilsynsmyndighet innenfor barnehageloven, mens tilsyn med det spesialpedagogiske arbeidet etter opplæringsloven er lagt til fylkesmannen. 2.4 Forebyggende arbeid Barnehagenes forebyggende arbeid Ifølge rådmannen fører økningen i antall barn som får spesialpedagogisk hjelp til at en større andel av ressursene bindes opp i tiltak til enkeltbarn. 55 Ressurser til forbyggende tiltak i barnehagene har dermed blitt redusert betydelig de senere årene. Ifølge rådmannen er målet at flere barn skal få tilrettelegging innenfor det ordinære tilbudet. Flere informanter uttaler at lite ressurser og lav grunnbemanning begrenser mulighetene til å jobbe godt nok allmennpedagogisk. For eksempel har en av barnehagene et barn som får midler etter barnehageloven, men som etter deres vurdering ikke får tilstrekkelig hjelp. Nå vurderer barnehagen i tillegg å søke midler etter opplæringsloven fordi de trolig ikke får mer midler til tilrettelegging etter barnehageloven. Ifølge barnehagen kunne utfordringene ha blitt løst innenfor det ordinære tilbudet hvis grunnbemanningen var større. Både ansatte og ledelsen i barnehagene mener de har stort fokus på hvordan de kan jobbe best mulig forebyggende og allmennpedagogisk for å forhindre at barn utvikler behov for spesialpedagogisk hjelp eller andre problemer. Blant annet trekker informantene fram fortløpende vurdering og justering av barnegruppene ved behov, kollegaveiledning ved bruk av Marte-Meometoden, veiledning i fagteam og BFT, foreldresamarbeid og ulike prosjekter slik som Med blikk for barnet 56 og La mæ få klar det sjøl 57. Enkelte barnehager trekker også fram betydningen av å være bevisst hvordan de betrakter og møter barna. Mye av det forebyggende og allmennpedagogiske arbeidet beskrives i neste kapittel om tidlig avdekking av behov. En av barnehagene i utvalget har hatt særskilt fokus på det forebyggende og allmennpedagogiske tilbudet. Tidligere hadde barnehagen mange barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Ifølge ledelsen ved barnehagen har de nå endret tankegang og arbeidsmåter og blitt mer oppmerksom på hva barnehagen selv kan klare innenfor det allmennpedagogiske arbeidet. Barnehagen har flere barn som er i «gråsonen» hvor tilsvarende problematikk i andre barnehager kunne ha utløst spesialpedagogiske ressurser. Leder og spesialpedagog mener at vedtak om spesialpedagogisk hjelp bør forbeholdes barn med store, sammensatte utfordringer og diagnoser. De oppfordrer alle ansatte til å observere både positiv og negativ utvikling hos det enkelte barnet og diskutere dette med andre ansatte og ledelsen. Dialog og refleksjon framheves fordi man kan man komme fram til løsninger innenfor det allmennpedagogiske arbeidet. Ledelsen mener at barn som ikke utvikler seg tilstrekkelig med tanke på språk, samspill og adferd skyldes at man ikke har et tilstrekkelig allmennpedagogisk 54 Kvalitetsmelding for trondheimsbarnehagene 2013 (s. 27) og folkehelseplan (s ). 55 Økonomiplanen og Kvalitetsmelding for trondheimsbarnehagene 2013 (s. 28). 56 Det er en veiledningsmetode som skal sikre at alle barn blir sett, ansvarliggjøre alle voksne til å se og prøve å forstå barna. Refleksjon foregår i personalgrupper gjennom åtte refleksjoner i løpet av året. 57 Prosjektet handler om å la barn klare mest mulig selv slik de får mestringsfølelse, for eksempel la barnet klatre opp i stolen eller vogna selv. Samtidig skaper det gode ergonomiske arbeidsforhold for de ansatte.

15 Sikrer kommunen at barn får spesialpedagogisk hjelp? Avdekking av behov og tidlig innsats 15 arbeid. Barnehagen har deltatt i TI Kvello-prosjektet 58 med gode erfaringer, og de mener dette har vært et viktig bidrag for å utvikle arbeidsmetodikken og tankegangen ved barnehagen. Ledelsen uttrykker at de har god dialog med BFT og får veiledning på alternative arbeidsformer PP-tjenestens forebyggende arbeid Fagteamene står sentralt i PPTs forebyggende og systemrettede arbeid. Disse teamene drøfter av og til generelle saker og systemarbeid, men hovedsakelig tar barnehagen opp enkeltsaker. Informantene opplyser at det varierer hvor bra fagteamene fungerer, men de fleste barnehagene er stort sett fornøyde med sitt fagteam og samarbeid med PPT. Enkelte av barnehagene påpeker imidlertid at ved noen tilfeller hvor de mener å se hva som er behovet (for eksempel uttalevansker), blir det ineffektivt og forsinker prosessen å gå via fagteam (for eksempel for å få logopedhjelp). PPT og andre faggrupper i BFT leder prosjektet Flerfaglig blikk på barnet 59 hvor målet er at barn skal oppdages tidlig og få god tilrettelegging i barnehagen. 60 I prosjektet observerer BFT enkeltbarn og systemarbeidet i barnehagene og gir deretter tilbakemelding til barnehagene på bakgrunn av observasjonene. PPT Østbyen gir også foreldre og barnehage veiledning gjennom programmet De utrolige årene. 61 I tillegg kan blant annet følgende instanser i BFT gi barnehagen og foreldre veiledning: konsultasjonsteam for sosialspektervansker i førskolealder, åpen konsultasjonstid med logoped, forsterket helsestasjon, barnehagens faste kontaktpersoner i PPT og tverrfaglig mottak i BFT. PPT bruker mesteparten av tiden til arbeid med individsaker, men de ønsker å jobbe enda mer systemrettet og være mer aktivt ute i barnehagene på nivå før henvisning. 62 Rådmannen uttaler at den økende veksten av antall enkeltbarn som søkes utredet, binder opp ressurser i PP-tjenesten slik at det kan være et hinder for mer systemrettet innsats og arbeid inn mot barnehagene. Rådmannen ønsker å videreutvikle det forebyggende arbeidet i PP-tjenesten Avdekking av behov og tidlig innsats Ifølge informantene fra barnehagene har den enkelte medarbeider ansvar for å fange opp og drøfte eventuelle bekymringer for barn i enheten. Barnehagene oppgir at de har ulike møter i barnehagen slik som avdelingsmøte, lederteam, møte for pedagogiske ledere og til dels personalmøte 64 hvor de kan diskutere enkeltsaker dersom de er bekymret for et barn. Ansatte kan også diskutere saken direkte med spesialpedagog/ spespedkoordinator og enhetsleder eller spesialpedagogisk team som enkelte større barnehager har. Barnehagene oppgir også at de har foreldresamtaler to ganger i året og oftere ved behov, hvor barnas trivsel og utvikling er tema. Enkelte av enhetene eller avdelinger på enhetene bruker kartleggingsverktøy slik som Alle med som screening av alle barn, men de fleste bruker dette kun ved uttrykt bekymring for enkeltbarn. Noen oppgir at de bruker observasjonsmetoden sosiomatrise som viser barns forhold til andre barn og voksne. For å sikre at alle barn blir sett har enkelte enheter et primærkontaktsystem hvor de ansatte har et spesielt ansvar for å følge opp et visst antall barn på sin avdeling. 58 Dette er et prosjekt utviklet av Øyvind Kvello i Trondheim kommune som har fokus på tidlig innsats. 59 Også kalt TI Kvello. 60 Fysioterapitjenesten og Ergoterapitjenesten er med første året og observerer system, mens de det andre året kan gi tilbud om skrivedans og motorisk kartleggingsverktøy. 61 Carolyn Webster-Strattons De utrolige årene er en forebyggings- og behandlingstilnærming for barn med atferdsproblemer i alderen 0 til 12 år. Det består av ulike programmer rettet mot foreldre, barn og ansatte i barnehage og skole. 62 Kommunerevisjonen påpeker også dette i to rapporter fra 2010 om Forebygging og samarbeid i barnevernet i Midtbyen og fra 2013 om Spesialundervisning og sakkyndig vurdering. 63 Kvalitetsmelding for trondheimsbarnehagene 2013 (s. 28) og Temaplan for PP-tjenesten 0-16 år Personalmøtene brukes i de fleste barnehagene først og fremst til andre tema og diskusjoner.

16 16 Sikrer kommunen at barn får spesialpedagogisk hjelp? Kompetanse innen kartlegging og tiltaksmetoder Ifølge informantene har barnehagene fokus på tidlig innsats. PPT Østbyen opplyser at kun et fåtall av observasjonene gjennom prosjektet Flerfaglig blikk på barnet ender med tilmelding til BFT, noe som indikerer at barnehagene fanger opp barn med behov for bistand i det daglige arbeidet. De synes den største nytteverdien i prosjektet er på systemarbeidet. De fleste barnehagene kan dokumentere at det er gjort observasjoner, kartlegginger og vurderinger for å fange opp barn som kan ha behov for spesialpedagogisk hjelp. Informantene i barnehagene oppgir at de kartlegger og observerer barna mer inngående dersom de er bekymret og iverksetter tiltak på bakgrunn av det. Stort sett alle saker blir diskutert i fagteam før barnehagen formelt søker om sakkyndig vurdering, og flere informanter deriblant rådmannen påpeker at denne praksisen fører til at det er meget sjelden at en sakkyndig vurdering ikke anbefaler spesialpedagogisk hjelp. PPT Lerkendal mener at etablerte fagteam med faste deltakere fra PPT/BFT bidrar til å sikre riktig terskel for å søke om sakkyndig utredning og vurdering. PPT Østbyen oppgir at barnehagene bare søker om sakkyndig vurdering for barn med reelle behov. PP-tjenestene oppgir at dersom saken haster eller det er lenge til neste møte i fagteam, kan barnehagen drøfte saken eller tilmelding med BFT uten å gå veien om fagteam. Barnehagene oppgir også at de iverksetter tiltak før de søker om sakkyndig vurdering og i påvente av sakkyndig vurdering. Dette bekreftes i mappegjennomgangen, selv om dokumentasjonen i to av mappene i en av barnehagene er noe begrenset. I mappene foreligger dokumenter deriblant referater og pedagogisk rapport 65 hvor barnehagene beskriver hvilke kartlegginger og tiltak de har gjennomført. Kommunens mal for pedagogisk rapport har et eget punkt hvor barnehagene skal redegjøre for iverksatte kartlegginger og tiltak. Mappegjennomgangen viser at barnehagene har brukt flere kartleggingsverktøy Kompetanse innen kartlegging og tiltaksmetoder Revisjonen har bedt barnehageledelsen om å vurdere om enheten har kompetanse på ulike kartleggings- og tiltaksmetoder som er opplistet i spesialpedagogisk håndbok (se Tabell 7 i vedlegget). Denne egenvurderingen viser at alle barnehagene har kompetanse på metodene TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling), Kartleggingsprøve for skolestartere, Alle med 67, Marte Meo og Språkglede/ Snakkepakken. Ifølge barnehagene utføres Kartleggingsprøve for skolestartere på alle på minoritetsspråklige skolestartere i henhold til rådmannens føringer. Seks av de sju barnehagene har kompetanse på foreldreveiledningsprogram 68, og rundt halvparten av barnehagene opplyser at de har kompetanse på andre metoder. 69 Ifølge spesialpedagogisk håndbok bør alle barnehager ha kompetanse om og kunne benytte ulike kartleggings- og tiltaksmetoder. Rådmannen uttaler i håndboka at målsettingen er at rådmannen innen en 3-5 års periode skal kunne tilby opplæring til de barnehagene som mangler kompetanse. Overfor revisjonen presiserer rådmannen at disse metodene er ment som en verktøykasse som barnehagene kan bruke i arbeidet. Rådmannen har ingen føringer om at verktøyene skal brukes til kartlegging av alle barn (screening). Han har derimot gitt føringer for språkkartlegging av alle minoritetsspråklige skolestartere, og barnehagene opplyser også at de gjennomfører dette. 65 Barnehagen skal utarbeide en pedagogisk rapport som skal legges ved søknad om sakkyndig vurdering. Enkelte mapper manglet pedagogisk rapport fordi barnet kom fra annen barnehage. 66 Blant annet TRAS, Alle med, ASQ-SE og kartleggingsprøve for skolestartere. 67 Alle med er en metode der man bruker et observasjonsskjema som dekker seks utviklingsområder: Språkutvikling, lek, sosio-emosjonell utvikling, hverdagsaktiviteter, trivsel og sansemotorisk utvikling. 68 Barnehagene bruker foreldreveiledningsprogrammet ICDP (International Child Development Program). 69 Følgende metoder blir benyttet Risiko- og beskyttelsesfaktorer utviklet av Øyvind Kvello 69, EYMSC (Early Years Movement Skills Checklist), ASQ-SE (Ages & Stages Questionnaires Social-Emotional) og TI-Kvello. Metodene blir forklart nærmere i Tabell 8 og 9 i vedlegget.

17 Sikrer kommunen at barn får spesialpedagogisk hjelp? Saksbehandlingstid 17 Barnehagene vurderer det slik at de har god kompetanse på spesialpedagogikk, kartlegging og oppfølging av barn som har eller kan ha behov for spesialpedagogisk hjelp. PPT Lerkendal understreker betydningen av å ha en erfaren spesialpedagog / spespedkoordinator som kjenner barnehagen og BFT godt. Ifølge PPT Lerkendal går det utover arbeidet hvis barnehagen mister spesialpedagogen fordi de ikke lengre har barn med vedtak om spesialpedagogikk. Rådmannen uttaler at de kommunale barnehagene er store enheter og derfor har gode muligheter for å ansette egne spesialpedagoger i hele stillinger. 2.7 Saksbehandlingstid Det har over flere år vært kjent at PPT har hatt lang saksbehandlingstid for sakkyndig vurdering og sakkyndig utredning. 70 En saksbehandlingstid på mer enn tre måneder for sakkyndig vurdering regnes som et avvik. Revisjonen har undersøkt saksbehandlingstiden for sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og den første individuelle opplæringsplanen for barnet. Mappeundersøkelsen viser at saksbehandlingstiden i flere tilfeller er lang (Tabell 3 nedenfor). I to av tolv tilfeller var ventetiden fra tilmelding til sakkyndig vurdering mindre enn tre måneder. Gjennomsnittlig antall dager ventetid fra tilmelding til sakkyndig vurdering var 149 dager, det vil si rundt fem måneder. Lengste ventetid er nærmere åtte måneder. Barnehagene opplyser at de opplever den lange saksbehandlingstiden som problematisk. Gjennomsnittlig antall dager fra sakkyndig vurdering til enkeltvedtak ble fattet var 53 dager. I fem av 14 saker ble enkeltvedtaket fattet innen tre uker. I ett tilfelle ble det ikke fattet enkeltvedtak før etter 219 dager (7,3 måneder), og samme barnehage hadde også lang ventetid i to andre saker. Rådmannen opplyser at forvaltningsloven krever at enkeltvedtaket skal fattes innen tre uker etter at sakkyndig vurdering er mottatt. Undersøkelsen viser videre at det i gjennomsnitt tok 79 dager fra barnehagene fattet enkeltvedtak til de hadde utarbeidet en individuell opplæringsplan for barnet. Saksbehandlingstiden var mindre enn 36 dager i sju av tilfellene. I fire saker brukte barnehagene tre måneder eller mer på å utarbeide en individuell opplæringsplan, og i ett av disse tilfellene brukte barnehagen mer enn et halvt år. De fleste barnehagene i utvalget har hatt lang saksbehandlingstid for enkeltvedtak og/eller IOP. En av barnehagene skiller seg imidlertid ut ved å ha lang ventetid på både enkeltvedtak og individuell opplæringsplan. Enkelte av barna har ventet lenge både på sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP. Den samlede saksbehandlingstiden er dermed ekstra lang for enkelte barn. Ventetiden fra tilmelding til individuell opplæringsplan er i gjennomsnitt i overkant av ni måneder. Den korteste ventetiden vi har registrert er nærmere seks måneder, mens den lengste ventetiden er i overkant av ti måneder. 70 Se litteraturliste: Trondheim kommune (2008), Trondheim kommunerevisjon (2010), Økonomiplan , og Trondheim kommune (2012h).

18 18 Sikrer kommunen at barn får spesialpedagogisk hjelp? Saksbehandlingstid Tabell 3 Saksbehandlingstid for sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og individuell opplæringsplan i de utvalgte barnehagene og bydelene 71 Saker Bydel Antall dager fra tilmelding til sakkyndig vurdering Antall dager fra sakkyndig vurdering til enkeltvedtak Antall dager fra enkeltvedtak til individuell opplæringsplan Totalt antall dager fra tilmelding til individuell opplæringsplan Sak 1 Østbyen Sak 2 Østbyen Sak 3 Lerkendal Sak 4 72 Lerkendal Sak 5 Østbyen Sak 6 73 Østbyen Sak 7 Lerkendal Sak 8 Lerkendal Sak 9 Østbyen Sak Østbyen Sak 11 Østbyen Sak 12 Østbyen Sak 13 Østbyen Sak 14 Østbyen Gj.sn. ant. dager ventetid i bydelene Gj.sn. ant. dager ventetid Østbyen Gj.sn. ant. dager ventetid Lerkendal Kilde: Revisjonens mappegjennomgang i sju barnehager i mars-april Barnehagene registrerer ikke opplysninger om når de spesialpedagogiske tiltakene iverksettes, men opplyser at dette normalt skjer når enkeltvedtaket er fattet. En av barnehagene opplyser at tiltakene blir iverksatt når individuell opplæringsplan er utarbeidet. Oppvekstkontoret opplyser at barnehagene kan søke om midler når sakkyndig vurdering foreligger. I noen tilfeller sender barnehagen med enkeltvedtaket, men i de fleste tilfellene ettersender de det. Oppvekstkontoret bekrefter at noen enkeltvedtak blir fattet etter at det har gått tre uker og at barnehagene kan få tildelt ressursene selv om de ikke har fattet enkeltvedtak. Når barnehagene er sene med å fatte 71 En av barnehagene hadde ingen vedtak om spesialpedagogisk hjelp da undersøkelsen ble gjennomført. Oversikten er derfor basert på funn i seks barnehager. I celler merket - foreligger det ikke informasjon. 72 Barnet kom fra en annen kommune og fikk tilsagn om videreføring av midler i Trondheim kommune før flyttingen. 73 Barnet har en individuell opplærings- og deltakelsesplan (IODP) på grunn av et omfattende hjelpebehov. Det tok tid å få en IODP på grunn av flere utredninger. Det ble imidlertid utarbeidet en midlertidig tiltaksplan i påvente av IODP. 74 Det foreligger ikke dato for individuell opplæringsplan i denne saken, planen er merket høst Vi har estimert ventetiden på individuell opplæringsplan i denne saken til 60 dager. 75 Den reelle ventetiden er lengre da det mangler informasjon om ventetid fra tilmelding til sakkyndig vurdering.

VEILEDER- STØTTETILTAK I BARNEHAGEN

VEILEDER- STØTTETILTAK I BARNEHAGEN VEILEDER- STØTTETILTAK I BARNEHAGEN MARS 2016 Denne veilederen er beregnet for ansatte i kommunale- og private barnehagen i Tromsø kommune. Veilederen omhandler: Hvilke støttetiltak tilbys for kan barn

Detaljer

Veileder for. spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen

Veileder for. spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen Veileder for spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen, revidert desember 2011 Innhold Innledning og bakgrunn 3 Aktører og roller 4 Informasjon

Detaljer

Plan for barnehagetilbud

Plan for barnehagetilbud Stavanger kommune Oppvekst og levekår Gjennomgang av Plan for barnehagetilbud Innledning - Mette Sømme fagstab barnehage Pedagogisk plan - Berit Refsland, pedagogisk psykologisk tjeneste Henvisningsskjema

Detaljer

Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019

Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019 Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019 Barnehage Barnehage har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel; Delmål 1.1: I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1959 A16 Grete Oshaug SPESIALPEDAGOGISK HJELP FOR FØRSKOLEBARN - ORIENTERING

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1959 A16 Grete Oshaug SPESIALPEDAGOGISK HJELP FOR FØRSKOLEBARN - ORIENTERING SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1959 A16 Grete Oshaug SPESIALPEDAGOGISK HJELP FOR FØRSKOLEBARN - ORIENTERING RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Barnehagen som språkarena. Spørreundersøkelse i 2014

Barnehagen som språkarena. Spørreundersøkelse i 2014 Barnehagen som språkarena Spørreundersøkelse i 2014 Bakgrunn for undersøkelsen Formannskapet sak 11/40736: «Videreutvikling av arbeidet med systemrettet tilsyn med trondheimsbarnehagene» Barnehagebasert

Detaljer

Veileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE

Veileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE Veileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE Sist oppdatert november 2018 Forord Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

Ressursteam skole VEILEDER

Ressursteam skole VEILEDER Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e

SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e BTI Bedre Tverrfaglig Innsats SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e Denne prosedyren skal sikre at alle barn i Rakkestad kommune med rett til spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven

Detaljer

Tegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø

Tegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø Til Barnehagene i Tromsø INFORMASJON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring - søknad om støttestilling - Støtte til minoritetsspråklige barn Barnehagens

Detaljer

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Spesialundervisning og sakkyndig vurdering

Spesialundervisning og sakkyndig vurdering Trondheim kommunerevisjon Rapport 3/2013-F Spesialundervisning og sakkyndig vurdering Sammendrag I denne rapporten har vi undersøkt spesialundervisning i Trondheim kommune. Forvaltningsrevisjonen ble

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning. Bamble kommune 14.03. 28.05.2013. Barnehage- og utdanningsavdelingen

TILSYNSRAPPORT. Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning. Bamble kommune 14.03. 28.05.2013. Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning Bamble kommune 14.03. 28.05.2013 Barnehage- og utdanningsavdelingen Innhold 1. Tema for tilsynet: Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning

Detaljer

Melding til PPT. Samarbeid mellom skole og PPT

Melding til PPT. Samarbeid mellom skole og PPT Melding til PPT Samarbeid mellom skole og PPT Hvem er vi? Eva Kibsgård (koordinator fra 1.mars 2014) Kirsten Fatnassi Synnøve Braathen (ansvarlig for særskilt) Siv Anita Dyrøy (permisjon 2014-2015) Leif

Detaljer

Byråd for utdanning. Barnehagene i Tromsø

Byråd for utdanning. Barnehagene i Tromsø Byråd for utdanning Barnehagene i Tromsø STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om støttestilling - søknad om støtte til minoritetsspråklige barn - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger 1 Fylkesmannens oppdrag Stimulerer til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid som omfatter barn, oppvekst og opplæring, samt følge med på om slikt

Detaljer

Tilsynsrapport BAKGRUNNSOPPLYSNINGER

Tilsynsrapport BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Tilsynsrapport Tilsynet er hjemlet i Lov om barnehager. Jfr. 8 første ledd: Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp

Spesialpedagogisk hjelp Enhet Barnehage og Spesialpedagogiske team Veileder til våre samarbeidspartnere Spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder Spesialpedagogisk team INNHOLD Innledning...s. 5 Tiltakstrapp

Detaljer

Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015

Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Rådmannen i Drammen, 12. juni 2015 1 Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Spørsmål fra

Detaljer

ÅRSMELDING FOR PPT FOR NAMSOS-REGIONEN SKOLEÅRET 2006/2007

ÅRSMELDING FOR PPT FOR NAMSOS-REGIONEN SKOLEÅRET 2006/2007 ÅRSMELDING FOR PPT FOR NAMSOS-REGIONEN SKOLEÅRET 2006/2007 PERSONALSITUASJONEN I PPT Kontoret har 9,7 stillinger. Det er 8,2 fagstillinger. 0,5 administrativ stilling og 1/1 sekretærstilling. Ansettelser

Detaljer

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE RUTINER VED BEHOV FOR SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGENE I GRIMSTAD KOMMUNE Jmf. plan for spesialpedagogiske tjenester i Grimstad kommune pkt. 3.1-3.2 Utarbeidet

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp etter 5-7

Spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 Barnehagene i Tromsø INFORMASJON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring - søknad om støttestilling - søknad om støtte til minoritetsspråklige barn

Detaljer

Forvaltningsrevisjon. Spesialundervisning. Meløy kommune

Forvaltningsrevisjon. Spesialundervisning. Meløy kommune Forvaltningsrevisjon Spesialundervisning Rapport Februar 2014 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave i henhold til kommunelovens 77 nr 4. Formålet med forvaltningsrevisjon er å utføre systematiske

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER 2012 2016 Vedtatt plan pr 23.11.2012 ved Irene Skadberg, Margrethe Seim og Steinar Støle INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... side 3 STATUS I EIGERSUND

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Overføring av sakkyndig vurdering til bydel

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Overføring av sakkyndig vurdering til bydel Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Overføring av sakkyndig vurdering til bydel Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål... 4 1.3 Prosjekteier...

Detaljer

Ivaretaking av barn i barnehagealder som trenger ekstra støtte og tilrettelegging

Ivaretaking av barn i barnehagealder som trenger ekstra støtte og tilrettelegging Ivaretaking av barn i barnehagealder som trenger ekstra støtte og tilrettelegging Informasjonsbrosjyre til FORESATTE Revidert 010618 Innhold Innledning... 3 Formål... 3 Lovgrunnlag... 3 Barnehageloven

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp og/ eller tegnspråkopplæring.:

Spesialpedagogisk hjelp og/ eller tegnspråkopplæring.: Barnehagene i Tromsø INFORMASON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om støttestilling - søknad om støtte til minoritetsspråklige barn - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring

Detaljer

Kommunalt foreldreutvalg Levanger kommune 20.mai 2010

Kommunalt foreldreutvalg Levanger kommune 20.mai 2010 Kommunalt foreldreutvalg Levanger kommune 20.mai 2010 PPT Levanger Bjørg Holmen, fagleder PPT Levanger, mai 2010 1 Innhold PPT: 1. Hvem er vi 2. Hva gjør vi, hvorfor og for hvem 3. Hvem kontakter oss for

Detaljer

Tidlig inn. Veileder tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp i Tvedestrandbarnehagene. Tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp i barnehage

Tidlig inn. Veileder tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp i Tvedestrandbarnehagene. Tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp i barnehage Tidlig inn Veileder tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp i Tvedestrandbarnehagene Tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp i barnehage 1 Tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp i barnehage 2 Innhold

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp i barnehage 5.7. Ansvar- og rolleavklaring. Kvalitetssikring

Spesialpedagogisk hjelp i barnehage 5.7. Ansvar- og rolleavklaring. Kvalitetssikring Spesialpedagogisk hjelp i barnehage 5.7 Ansvar- og rolleavklaring Kvalitetssikring Innledning Målet med dokumentet er å sikre at barn med særlige behov under opplæringspliktig alder i Modum kommune får

Detaljer

Stafettloggen. Handlingsveileder

Stafettloggen. Handlingsveileder Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen kan følge barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes når foresatte og/eller stafettholder anser dette som riktig for barnet/eleven. Det

Detaljer

Praksisfortelling -PPT. Gardermoen, 3. april 2014

Praksisfortelling -PPT. Gardermoen, 3. april 2014 Praksisfortelling -PPT Gardermoen, 3. april 2014 Porsgrunn kommune 35.000 innbyggere i kommunen 4.100 barn i grunnskolealder 2.300 barn i førskolealder 15 skoler (3 private) 34 barnehager Snitt grunnskolepoeng

Detaljer

FRA BARNEHAGE TIL SKOLE

FRA BARNEHAGE TIL SKOLE PLAN FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Nes kommune Plan for overgang barnehage skole i Nes kommune Side 1 Innhold FRA BARNEHAGE TIL SKOLE... 1 GOD SAMMENHENG OG OVERGANG FOR BARN I BARNEHAGENE PÅ NES...

Detaljer

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Barnevern i barnehager. Delrapport I BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Barne- og Familietjenesten, Heimdal

Barne- og Familietjenesten, Heimdal Barne- og Familietjenesten, Heimdal Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Organisering av Barne- og Familietjenesten i Trondheim kommune Barne- og Familietjenesten Ulike faggrupper som jobber i Barne- og

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra

Detaljer

En orientering om virksomheten for 2010.

En orientering om virksomheten for 2010. BJUGN og ØRLAND PPT En orientering om virksomheten for 2010. Bjugn og Ørland PPT har i 2010 videreført arbeidsoppgaver som det er beskrevet for tidligere år. Kontoret har i gjennom styremøtene en dialog

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Båly barnehage LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Båly barnehage LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Båly barnehage 2014 2017 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram Vedlegg: Plan

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø

Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø Innledning Rapporten viser ordninger til språkstimulerende tiltak for barn i førskolealder, inklusive bevilgede

Detaljer

FUBs Høringssvar: Endringer i barnehageloven barn med særlige behov.

FUBs Høringssvar: Endringer i barnehageloven barn med særlige behov. FUBs Høringssvar: Endringer i barnehageloven barn med særlige behov. 1. Forslag om overføring av bestemmelser knyttet til barn yngre enn opplæringspliktig alder fra opplæringsloven til barnehageloven med

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEØKONOMIENS INNVIRKNING PÅ BARNEVERNETS VURDERINGER Arkivsaksnr.: 05/39804

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEØKONOMIENS INNVIRKNING PÅ BARNEVERNETS VURDERINGER Arkivsaksnr.: 05/39804 Saksframlegg KOMMUNEØKONOMIENS INNVIRKNING PÅ BARNEVERNETS VURDERINGER Arkivsaksnr.: 05/39804 Forslag til innstilling: 1. Bystyret er tilfreds med revisjonsrapportens hovedkonklusjon om at økonomien ikke

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksframlegg Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "TIDLIG INNSATS" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapporten «Tidlig innsats» utarbeidet

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BARNEHAGE OG PPT

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BARNEHAGE OG PPT SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BARNEHAGE OG PPT Mål: Sikre en god bruk av ressurser og et godt samarbeid mellom barnehage og PPT. Avtalen forutsetter at hver barnehage har en ansvarlig fra ledelsen, i tillegg

Detaljer

Tidlig innsats i Åmli kommune

Tidlig innsats i Åmli kommune Tidlig innsats i Åmli kommune Side 2 - Tidlig innsats i Åmli kommune Bakgrunn for «Tidlig innsats for god start» Fylkesmannens «levekårssjokk» Midler fra Kunnskapsdepartementet til et 3-årig prosjekt som

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2009/7251 Klassering: F40 Saksbehandler: Gunlaug Rønsberg NY STRATEGI FOR FOREBYGGENDE

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 Kompetanseplan for kommunale og ikke-kommunale barnehager i Lindesnes kommune 2011 2014. Barnehagene fremmer trivsel,

Detaljer

Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011

Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011 Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 1. Avklaring av behov.s. 5 1.1 Før henvisning 1.2 Skolens

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Spesialpedagogisk hjelp, opplæringsloven 5-7 Karasjok kommune 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Karasjok kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp nå i barnehageloven

Spesialpedagogisk hjelp nå i barnehageloven Spesialpedagogisk hjelp nå i barnehageloven Kommunens ansvar? v/ Christina Nyeng Thon, jurist, Oppvekst- og utdanningsavdelingen Barnehageloven kap. V A Fra og med 1. august 2016 fremgår reglene om spesialpedagogisk

Detaljer

Endelig rapport fra tilsyn. med Larvik kommune 2011/12. Saksbehandlingstid i PPT

Endelig rapport fra tilsyn. med Larvik kommune 2011/12. Saksbehandlingstid i PPT Endelig rapport fra tilsyn med Larvik kommune 2011/12 Saksbehandlingstid i PPT Innhold Bakgrunn... 3 Lovstridige forhold... 3 Gjennomgang av saken... 4 Fylkesmannens vurdering... 8 Lovgrunnlag... 10 Lovkommentar...

Detaljer

PPTs rolle i skolen. KUO plan

PPTs rolle i skolen. KUO plan PPTs rolle i skolen KUO plan Om PPT Ansatte pr 11.01.17: 3 ped. Psyk. Rådgivere Konsulent 40 % vikar frem til juni 2017. 1 konstituert fagleder 2 støttepedagoger som jobber ut i barnehagene. Lovverk Opplæringsloven

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Renate Grytnes Vår dato: Vår referanse: 07.09.2015 2015/3152 Deres dato: Deres referanse: Lisleherad Montessoriskole Sa ved styrets leder Bjarne Hansens Vei 22 3680 NOTODDEN TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Fagavdeling barnehage

Fagavdeling barnehage Fagavdeling barnehage Kleppestø, 14. 04. 2014 TILSKUDD TIL TILTAK FOR Å BEDRE SPRÅKFORSTÅELSEN BLANT MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I FØRSKOLEALDER 1. Innledning Vi viser til rundskriv F-01-14 kapittel 4 fra

Detaljer

Endelig rapport fra tilsyn. med Tønsberg kommune. Saksbehandlingstid i PPT

Endelig rapport fra tilsyn. med Tønsberg kommune. Saksbehandlingstid i PPT Endelig rapport fra tilsyn med Tønsberg kommune Saksbehandlingstid i PPT Innhold Innhold... 2 Bakgrunn... 3 Lovstridige forhold... 3 Gjennomgang av saken... 4 Fylkesmannens vurdering... 8 Lovgrunnlag...

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU I 2008 fikk 3,3 % av barn i barnehage ekstra ressurser 1,7% etter opplæringsloven 5-7 (ofte spesialpedagog) 1,6% via statstilskuddet (ofte assistentressurs)

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp

Spesialpedagogisk hjelp Spesialpedagogisk hjelp Sentrale elementer Utdrag fra veilederen for spesialpedagogisk hjelp, udir.no/tidlig innsats v/ Monja Myreng og Christina Nyeng Thon Spesialpedagogisk hjelp Alle barn under opplæringspliktig

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN DEN 16.11.2010

HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN DEN 16.11.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN innkalles til møte 16.11.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN DEN 16.11.2010 Saksnummer

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 Rutiner for overgang fra barnehage til skole 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at

Detaljer

Valdres. -PP-tjenesten

Valdres. -PP-tjenesten VEILEDER BARNEHAGE-GRUNNSKOLE-PPT PP-tjenesten for Valdres Om -PP-tjenesten -Henvisningsrutiner til PPT -Spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp -Systemarbeid -Saksgang og ansvar PPT for Valdres Revidert

Detaljer

Rapport fra tilskuddskontroll. Larvik kommune

Rapport fra tilskuddskontroll. Larvik kommune Rapport fra tilskuddskontroll Larvik kommune Tidsrom: 15. juli 2014 21.november 2014 Arkivnr. 2014/4443 Fylkesmannens representanter: seniorrådgiver Selma Hadžić (leder av kontrollen) rådgiver Lene Hove

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester ved NAV Halden Virksomhetens adresse: Storgata 8, 1771 Halden Tidsrom for tilsynet: 23.6.14 18.9.14 Kontaktperson i virksomheten: Ullriche

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018 KROPPANMARKA BARNEHAGER Okstad og Okstadvegen barnehager VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018 1 VÅR VIRKSOMHET BYGGER PÅ Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Enhetsavtalens mål, kjennetegn

Detaljer

Tilsynsrapport. Re kommune som barnehagemyndighet

Tilsynsrapport. Re kommune som barnehagemyndighet Tilsynsrapport Re kommune som barnehagemyndighet Tidsrom: 28. februar 2012 2. mars 2012 Arkivnr. 2012/320 Fylkesmannens tilsynsgruppe: Cathrine Leistad Selma Hadžić (tilsynsleder) Kontaktperson i kommunen:

Detaljer

Plan for samarbeid og sammenheng barnehage - skole

Plan for samarbeid og sammenheng barnehage - skole Plan for samarbeid og sammenheng barnehage - skole Mål: Barn og foreldre opplever en god overgang mellom barnehage og skole. Barnet gleder seg til. Ivareta barns og foreldres behov i forhold til Skape

Detaljer

RUTINER FOR SPESIALPEDAGOGISKE TILTAK I FØRSKOLEALDER. Opplæringsloven 5-7

RUTINER FOR SPESIALPEDAGOGISKE TILTAK I FØRSKOLEALDER. Opplæringsloven 5-7 RUTINER FOR SPESIALPEDAGOGISKE TILTAK I FØRSKOLEALDER Opplæringsloven 5-7 VADSØ KOMMUNE Gjelder fra september 2015 INNHOLD A.1 Retningslinjer for saksgang ved etablering av spesialpedagogiske tiltak for

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-15 MOSVOLD BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2014-15 MOSVOLD BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-15 MOSVOLD BARNEHAGE BARNEHAGENS VISJON Seksjon undervisning: Lære for livet Det vi ønsker at barna skal lære for livet er at de er betydningsfulle og at de er en del av et fellesskap. Vår

Detaljer

Høring - NOU 2012: 1 "Til barnas beste" - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth

Høring - NOU 2012: 1 Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2012/1486-6994/2012 Arkiv: A10 Høring - NOU 2012: 1 "Til barnas beste" - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth Utvalgssaksnr

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) FOKUSOMRÅDER 2014/2015 PPT leder TIDLIG INNSATS Bidra til at barn og unge med særskilte behov får rask, treffsikker og helhetlig hjelp Fleksibilitet i bruk av kompetanse

Detaljer

OPPFØLGING AV GJENNOMFØRT FORVALTNINGSREVISJON - SAMORDNING I BARN- OG UNGETJENESTEN

OPPFØLGING AV GJENNOMFØRT FORVALTNINGSREVISJON - SAMORDNING I BARN- OG UNGETJENESTEN OPPFØLGING AV GJENNOMFØRT FORVALTNINGSREVISJON - SAMORDNING I BARN- OG UNGETJENESTEN Saksbehandler: Tom Øyvind Heitmann (Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS) Vedlagt: - Svar fra kommunen v/ kommunalleder

Detaljer

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 26.02.2013 011/13 UBER Kommunestyret 07.03.2013 017/13 UBER Saksansv.: Anne Regi Ring Arkiv:K1-410 - Ansettelser, engasjementer

Detaljer

Evaluering av småbarnstilbudet (0-3 år) i de kommunale barnehagene

Evaluering av småbarnstilbudet (0-3 år) i de kommunale barnehagene Melding til utvalg for kultur og oppvekst 18.06.12 57/12 Arkivkode : E: A10 Saksnr. : 201203070 Evaluering av småbarnstilbudet (0-3 år) i de kommunale barnehagene 1. Bakgrunn for evalueringen Den store

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643. Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643. Forslag til vedtak/innstilling: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643 Saksframlegg Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om Medarbeiderundersøkelsen 2005 til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 05/30643

Detaljer

Saksframlegg. FORDELING AV STORBYMIDLER FRA BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET; UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN Arkivsaksnr.

Saksframlegg. FORDELING AV STORBYMIDLER FRA BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET; UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN Arkivsaksnr. Saksframlegg FORDELING AV STORBYMIDLER FRA BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET; UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN Arkivsaksnr.: 06/36862 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet vedtar følgende fordeling

Detaljer

Årsrapport 2011 fra PPT Levanger

Årsrapport 2011 fra PPT Levanger Årsrapport 211 fra PPT Levanger 1. Tjenester Ansvar 3117/ Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Budsjett og regnskap: Regnskapet er i tråd med budsjettet. Lønnsutgifter er i samsvar med budsjetterte lønnsmidler,

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

TRAS Tidlig registrering av språkutvikling

TRAS Tidlig registrering av språkutvikling TRAS Tidlig registrering av språkutvikling Satsing på TRAS i Fyllingsdalen 2003 forprosjekt på TRAS i Fyllingsdalen 2004 Kommunale styrere tok initiativ til satsing på TRAS i hele Fyllingsdalen 2006 Overføring

Detaljer

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som

Detaljer

En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013

En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013 En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013 Helen L. Bargel, Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fmsthlb@fylkesmannen.no Nasjonale føringer Meld. St. nr. 18

Detaljer

Ask barnehage. SYSTEM FOR DOKUMENTASJON OG OPPFØLGING AV ENKELT BARNS UTVIKLING - En veiledning for ansatte - Rev. Trine P. Del Sol.

Ask barnehage. SYSTEM FOR DOKUMENTASJON OG OPPFØLGING AV ENKELT BARNS UTVIKLING - En veiledning for ansatte - Rev. Trine P. Del Sol. Rev. Trine P. Del Sol Ask barnehage SYSTEM FOR DOKUMENTASJON OG OPPFØLGING AV ENKELT BARNS UTVIKLING - En veiledning for ansatte - Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt foreldresamarbeid i barnehagene i Ski. Et refleksjonsverktøy for barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt foreldresamarbeid i barnehagene i Ski. Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt foreldresamarbeid i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Innhold Kvalitetskjennetegn... 3 Foreldresamarbeid... 3 Hvordan jobbe med kvalitetskjennetegn i

Detaljer

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Oslo 18. november 2015 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 2 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune

Detaljer

Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling. Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune

Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling. Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune 2013-2014 Bakgrunn Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest -psykisk

Detaljer