Raif Badawi. i samarbeid med Constantin Schreiber FORDI JEG SA DET. Oversatt fra arabisk av Linda Kjosaas og Vibeke Koehler

Transkript

1

2 Raif Badawi i samarbeid med Constantin Schreiber 1000 PISKESLAG FORDI JEG SA DET JEG TENKTE Oversatt fra arabisk av Linda Kjosaas og Vibeke Koehler

3 Forord til den norske utgaven Velkommen til nåtiden Det fins ikke så mange land hvor en blogger kan bli dømt til ti år i fengsel og 1000 piskeslag for å ha opprettet en nettside for debatt. Saudi-arabiske Raif Badawi er dømt til en straff som ingen fortjener, for en handling som skulle vært lovlig. Norge støtter ikke pisking som straff for å fremme debatt om politiske og religiøse temaer. Det kan bare se sånn ut, siden våre øvrighetspersoner ikke alltid tar opp saken når de er på besøk. Og siden Norge selger militært materiell til Saudi-Arabia. I et møte i FNs menneskerettighetsråd i 2015 kritiserte Saudi-Arabia Norge for brudd på menneskerettighetene. Saudi-Arabia klandret Norge for å ikke gjøre nok for den muslimske delen av befolkningen. Saudi-Arabia uttrykte også bekymring for økning i tilfeller av volds- og voldtektsforbrytelser i Norge, samt økte forskjeller mellom fattige og rike. Landet bemerket videre at hatkriminaliteten mot muslimer i Norge fortsetter og at Norge, for å stanse den utviklingen, bør forby all kritikk av profeten Muhammed. Dette skjedde i august, og skal ikke tolkes som selvironi eller sarkasme. Det var velmente formaninger, og vi

4 nordmenn skal være glad for at andre land bidrar til å rette søkelyset mot uverdige forhold i Norge, slik at vi blir oppmerksom på dem og kan gjøre noe for å endre dem. På samme måte som saudi-arabiske myndigheter sikkert setter pris på at mennesker i andre land påpeker brudd på menneskerettighetene i SaudiArabia. Slik at myndighetene der kan gjøre alt i sin makt for å bekjempe volds- og voldtektsforbrytelser, økonomiske forskjeller og hatkriminalitet mot minoriteter. Hvis ikke Saudi-Arabia tok disse tingene på alvor, ville deres FN-ambassadør Faisal bin Hassan Trad neppe blitt utpekt til å lede en gruppe uavhengige eksperter i FNs menneskerettighetsråd. Saudi-Arabia legger vekt på å beskytte sine troende mot å lese eller høre eller se noe som kan kritisere deres religion. Norge legger mer vekt på retten til å si eller skrive det man mener uten å risikere å bli pisket. Vi er nok mer opptatt av å beskytte mennesker enn av å beskytte Gud, siden vi regner med at Han er i stand til å beskytte seg selv. Når det gjelder kritikk av profeten Muhammed, har mange land eksperimentert med ytringsfrihet og blitt gledelig overrasket. Retten til å tro er bevart til tross for at friheten til å tvile er innført. Der det fins tros- og ytringsfrihet, er levestandarden ofte høyere for folk flest. Et land hvor man kan si det man mener uten å risikere å bli pisket, er et land hvor flere kan unne seg en Tesla.

5 Det fins mye godt å si om middelalderen. Folk tok seg av hverandre, og det var ofte gjøgling på torvet. I all hovedsak har verden likevel blitt enig om at det er godt å ha lagt middelalderen bak seg. Det er greit å være ferdig med trellevesenet og byllepesten og å ha latt Nytt på nytt erstatte kjetterbrenningen som underholdning. Saudi-Arabia er langsomt på vei mot et samfunn med like rettigheter for alle. Selv kvinner får nå sykle, på avgrensede områder, under oppsyn av menn. Kvinner får stille til valg. Da er det også på tide å legge bak seg det middelalderske kjettersynet og de middelalderske straffemetodene. Når damer får sykle, må det også være lov å snakke om politikk og religion. Etter at Raif Badawi fikk de første femti piskeslagene, har piskingen blitt utsatt, angivelig av hensyn til hans helse. Trolig er den egentlige grunnen at kritikken biter, og at Saudi-Arabia er splittet mellom å stå på sitt og å ville være en del av en moderne verden. Hvis medisinske hensyn var avgjørende, hadde Badawi neppe blitt dømt til pisking i første omgang. Og fordi det fins noen som lytter, er det verdt å gjenta appellen: Stans piskingen. Opphev dommen. Slipp Raif Badawi og de andre samvittighetsfangene fri. Knut Nærum, desember 2015

6 Forfatterens forord I folkeopplysningens navn forsøker jeg igjen å analysere den saudiarabiske liberalismen, den som skal rive ned ignoransens murer så glorien til religionens menn vil falme. Jeg som ville fokusere på at det var helt ok å ha ulike meninger og at man måtte respektere andres synspunkter. Jeg som ville snakke om kvinners, minoriteters og fattiges rettigheter i Saudi-Arabia. Dette var før jeg ble fengslet i 2012 sammen med mennesker som satt inne for hva man ellers i verden anser som virkelige forbrytelser: mord, tyveri, narkotikalanging og pedofili. Å sitte i fengsel sammen med denne gjengen ga meg et nytt syn på kriminelle. Tenk deg at du lever hele ditt liv i et rom som ikke er større enn tjue kvadratmeter sammen med over tretti kriminelle, mistenkt for ulike forbrytelser. Før pleide jeg, som folk flest, alltid å sjekke at vinduene og dørene hjemme var lukket og låst før jeg gikk til sengs av frykt for innbruddstyver. Nå bor jeg sammen med dem. Jeg sover, spiser, dusjer og skifter klær sammen med dem. Smiler, gråter, blir sint, ler og skriker. Alt dette i deres selskap. Jeg ble rett og slett nødt til å se annerledes på forbryterne og gjøre mitt ytterste på å passe inn. Etter mange forsøk åpnet en ny verden seg, og det gikk ikke lang tid før jeg med sikkerhet kunne si at også forbrytere ler. Ja, de kan til og med elske, og

7 ha det vondt. Også forbrytere har en myk og menneskelig side. Noen ganger stikker det litt i meg når jeg sammenligner dem med folk som en gang har stått meg nær. Jeg gikk inn på toalettet og fant skittent toalettpapir og ekskrementer overalt. Fy, som det så ut: tilgriste vegger og ødelagte, rustne dører. På toalettet prøvde jeg å venne meg til dette nye kaotiske livet. Jeg lette blant hundrevis av setninger tagget på de klebrige veggene før blikket mitt falt på følgende setning: Sekularisme er løsningen. Jeg ble så fortumlet at jeg måtte gni meg i øynene for å være sikker på at jeg så riktig! Det føltes som om jeg sto midt i gettoen i en shabby nattklubb i med lugubert klientell. Ved midnatt gikk døren plutselig opp, og en utenomjordisk skjønnhet steg inn og fylte klubben med liv og glede. Jeg aner ikke hva som fikk meg til å tenke i disse baner. Kanskje det å bytte toalettsete hadde gjort sitt utslag. Jeg tenkte på så mangt mens jeg satt og gjorde mitt fornødne. Med et smil om munnen funderte jeg på hvem som kunne ha skrevet dette utsagnet i et fengsel med tusenvis av forbrytere. Denne forunderlig vakre og uventede setningen var både forvirrende og kjærkommen. Å lese et slikt utsagn blant de hundrevis av obskøne skribleriene som tilsmusset de allerede skitne veggene, betydde i det minste at det var

8 én person her som forsto hva jeg sto for og hvorfor jeg satt i fengsel. I dagene som fulgte, fikk jeg et nytt syn på livet, og de kriminelles verden ble nå mitt lille paradis. Den ble som et himmelrike å regne sammenlignet med hvordan jeg hadde sett på den før. Ja, toalettavlukke nummer 5 har hatt en dyp innvirkning på meg! Da min kjære kone Ensaf fortalte meg at et stort forlag i Tyskland var interessert i å oversette artiklene mine til tysk og gi dem ut i bokform, nølte jeg. Da jeg begynte å blogge, kunne jeg aldri forestilt meg at skribleriene mine noensinne skulle bli til en bok på morsmålet mitt, og slett ikke at de skulle oversettes til andre språk! Kjære leser, om du har lest så langt som dette, må det bety at du gjerne vil lese artiklene mine. Det finnes de som mener jeg har noe å bidra med, mens andre synes jeg er helt ordinær og at jeg ikke fortjener å få tekstene mine oversatt og utgitt. Den jeg ser i speilet, er en spinkel mann som på mirakuløst vis overlevde femti piskeslag mens han var omringet av en gruppe mennesker som gledet seg over å se smerten i ansiktet hans mens de ropte: Gud er størst! Allahu akbar! Jeg ser en mann som ble utsatt for alt dette på grunn av artiklene du nå skal lese.

9 Først ble jeg dømt til døden for frafall fra islam, så mildnet de straffen til ti års fengsel, tusen piskeslag og en klekkelig bot på en million riyal (ca. 2,5 millioner norske kroner). Det tok meg tre år å skrive disse artiklene. Jeg ble pisket, og kona og våre tre barn ble tvunget til å forlate hjemlandet. Familien og jeg ble utsatt for all denne lidelsen bare fordi jeg sa det jeg tenkte, på grunn av ordene skrevet i denne boka.

10 Religion et fengsel for den frie tanke Nettmagasinet Al-Hiwaru l-mutamaddin (Sivilisert dialog) nummer 3092, 12/08/2012 Postet under «Sekularisme: politisert religion og religionskritikk» Ytringsfriheten er den luften det tenkende mennesket puster, og gnisten som tenner intellektets flamme og gir næring til tankene. Det er filosofene som i løpet av de siste århundrene har skapt samfunnsutvikling og bygget nasjoner, og det er gjennom deres tankegods at folk har kunnet velge seg en sti å begi seg ut på for å nå vitenskapens, sivilisasjonens og framskrittets rikdom. Mange sivilisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner rundt om i verden appellerer til de arabiske regimene og ber dem iverksette reformer som styrker ytringsfriheten en av de grunnleggende menneskerettighetene. Nemlig at du som individ har rett til den frie tanke og rett til å uttrykke deg høyt. Du har rett til å tro og tenke, elske og hate og selv å velge om du vil være liberalist eller islamist. De tre himmelske religioner [1] nevner alle ytringsfriheten, og i Koranen står det: «Sannheten